Jeg viser til komiteens brev av 6.10.2011 vedrørende
ovennevnte representantforslag fra stortingsrepresentantene Per-Willy
Amundsen, Solveig Horne, Robert Eriksson, Gjermund Hagesæter og
Åge Starheim. Forslaget lyder: ”Stortinget
ber regjeringen fremme de nødvendige forslag for å forbeholde rett
til kontantstøtte til norske statsborgere og borgere fra land i
Det europeisk økonomiske samarbeidsområde”. Jeg har følgende
kommentarer til forslaget:
Kontantstøtten kan bidra til at barn holdes
utenfor barnehage og kvinner utenfor arbeidslivet. Dette gjelder
også for familier med innvandrerbakgrunn. At kvinner ikke kommer
i arbeid og barn ikke kommer i barnehage er uheldig av likestillings-
og integreringshensyn. Flere offentlige utvalg (blant annet NOU
2009: 10 Fordelingsutvalget, NOU 2011: 7 Velferd og migrasjon og
NOU 2011: 14 Bedre integrering) har anbefalt avvikling/utfasing
av kontantstøtten. Regjeringen har på denne bakgrunn foreslått avvikling
av kontantstøtten for toåringer fra august 2012, se Prop. 1 S (2011-2012)
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Norsk trygd er bostedsbasert. Det innebærer blant
annet at alle som er bosatt i Norge er pliktige medlemmer i folketrygden,
uavhengig av statsborgerskap. Også kontantstøtteloven bygger på
dette prinsippet: Det er et vilkår for rett til kontantstøtte at
barnet er bosatt i Norge. Et barn anses som bosatt i Norge når det
har oppholdt seg eller skal oppholde seg her i mer enn 12 måneder.
Det er også et vilkår at barnet har lovlig opphold, det vil si at
oppholdstillatelse må være innvilget. Jeg kan legge til at kontantstøtteloven
har en streng regel hva angår stans av stønaden under utenlandsopphold.
Kontantstøtten faller bort ved utenlandsopphold som varer mer enn
tre måneder. Jeg kan for ordens skyld legge til, som også forslagsstillerne
nevner, at kravet om bosetting i Norge ikke kan gjøres gjeldende
overfor barn av personer som etter EØS-avtalen er medlem av norsk
trygd.
Jeg finner ikke grunn til å fravike norsk trygds klare
hovedregel om at alle som er bosatt i Norge har rett til stønad.
Jeg er svært opptatt av at både kvinner og menn skal delta i yrkeslivet
og at barn skal gå i barnehage. Vi må imidlertid finne andre virkemidler
for å oppnå dette enn å forskjellsbehandle innbyggerne i Norge.
Jeg vil advare sterkt mot doble standarder i
velferdsordninger og minner i tillegg om at likestillingsargumentet
for å ta bort kontantstøtten for toåringer gjelder så vel etnisk
norske som innbyggere med innvandrerbakgrunn.