Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

Støtte til folkehøyskoler

Komiteen mener folkehøyskolene kan spille en viktig rolle for mange unge som ønsker seg et skoleår som skiller seg fra det en finner i videregående opplæring, på høyskole og universitet.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til dagens ordning med 2 tilleggspoeng for enten fullførte 60 studiepoeng ved universitet eller høyskole eller, ett bestått år på norsk folkehøgskole med godkjent dokumentasjon eller fullført militær eller sivil førstegangstjeneste. I tillegg har man mulighet til å opptjene alderspoeng med 2 poeng for hvert år, maks 8 poeng for 4 år.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at elevtallet på langkurs har økt med 5,1 pst. fra 2009 til 2010. Tallet på deltakere på kortkurs viser en moderat økning på 0,2 pst. fra 2009 til 2010. Fra 2008 til 2009 økte elevtall ved kortkurs med 12,8 pst. Disse medlemmer har merket seg at skolene tilbyr kurs som skiller seg lite fra det turoperatører og idretts- og friluftsorganisasjoner tilbyr. Disse medlemmer mener at ressursene som staten bevilger, hovedsakelig skal gå til å dekke kostnadene forbundet med elever som benytter seg av langkurstilbudet. Dette innebærer at de elever som benytter seg av kortkurs, vil måtte påregne en større egenandel for å gjennomføre disse.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett foreslår å redusere statsstøtten til folkehøyskolene fra høsten 2012, men forutsetter at tilskudd til de fire folkehøyskolene med en stor del funksjonshemmede elever og de to seniorskolene som blir betegnet som folkehøyskoleliknende tiltak, fremdeles blir ivaretatt. Disse medlemmer er også positive til at folkehøgskolekonseptet som spesielt retter seg mot frafallselever fra videregående opplæring, blir ivaretatt.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at folkehøyskolene legger særlig vekt på nytenkning, personlighetsutvikling og dannelse. Folkehøyskolene har sine røtter i humanisme, kristendom og folkelig kultur. Et år på folkehøyskole kan være et viktig dannelsesår for mange, som kan skape større forutsetninger og ønske om frivillighet og engasjement i det sivile samfunn. Disse medlemmer mener disse private utdanningstilbudene må sikres gode vilkår, slik at de kan utvikle seg til også i fremtiden å sikre enkeltmennesker og samfunn verdifull kompetanse.