Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Roald Aga Haug, Håkon Haugli, Ingalill Olsen
og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter,
Morten Ørsal Johansen og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland
og Michael Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Heikki
Holmås, fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti,
Geir Jørgen Bekkevold, viser til Prop. 138 L (2010–2011)
om endringer i utlendingsloven (utvidet adgang til fengsling mv.).
Regjeringen fremmer der forslag som vil utvide politiets adgang
til å benytte tvangsmidler overfor utlendinger som skjuler sin identitet,
unndrar seg utsendelse eller begår kriminalitet. Formålet med forslagene
er todelt, bevare publikums tillit til asylinstituttet og bidra til
en mer effektiv utlendingskontroll, herunder enklere retur av personer
med avslag.
Komiteen viser samtidig til Stortingets
behandling av Prop. 11 L (2009–2010) og Ot.prp. nr. 105 (2008–2009),
jf. Innst. 46 L (2009–2010), der Stortinget utvidet muligheten for
bruk av tvangsmidler som beslag i reisedokumenter, meldeplikt og
pålagt oppholdssted til en større personkrets enn tidligere, blant
annet personer som blir ansett som en trussel mot nasjonale interesser,
men som likevel ikke kan returneres.
Med forslagene i Prop. 138 L (2010–2011) utvides
adgangen til bruk av tvangsmidler ytterligere. Blant de sentrale
virkemidlene som foreslås, er senkede beviskrav for å fengsle ved
tvil om identitet eller fare for unndragelse. Det skal ikke lenger
være krav til sannsynlighetsovervekt, men likevel krav til konkrete
holdepunkter i det enkelte tilfelle.
Videre utvides muligheten til pålegg om meldeplikt
eller bestemt oppholdssted til å gjelde utlendinger som er asylsøkere
eller uten lovlig opphold, og som begår straffbare handlinger som
kan medføre høyere straff enn seks måneders fengsel. Det foreslås
at fengsling kan vurderes under behandling av utlendingssaken, dersom
pålegget brytes.
En særskilt hjemmel foreslås for fengsling av personer
som er i en aktiv utsendelsesprosess, og som utgjør en trussel mot
grunnleggende nasjonale interesser, forutsatt at retur kan gjennomføres
innen et nærmere bestemt tidsrom.
I tillegg til de nevnte forslagene fremmes også noen
forslag om redusert terskel for beslag i reisedokumenter og verdier,
samt redusert terskel for uttransportering.
For øvrig viser komiteen spesielt
til at det er straffelovens prinsipper for fengsling av barn som
også skal gjelde etter utlendingsloven, og dessuten til prinsippet
om at det skal være forholdsmessighet i bruken av tvangsmidler,
slik at det ikke tas i bruk strengere tvangsmidler enn nødvendig.
Komiteen viser til at forslagene
også er vurdert i forhold til internasjonale menneskerettigheter og
anses å være innenfor rammen av våre forpliktelser. Komiteen har
også merket seg at endringene ventes å kunne gjennomføres innen eksisterende
økonomiske rammer, idet de antas å komme til å gjelde et begrenset
antall personer. Komiteen gir sin tilslutning til
de forslagene som fremmes i proposisjonen.
Komiteen viser til lovforslaget
§ 103 første og annet ledd. Etter forslaget til nytt annet ledd
i utlendingsloven § 103, skal det ikke være «(…) adgang til undersøkelse
av utlendingens bolig etter første ledd bokstav b og c, med mindre
utlendingen har ulovlig opphold som omfattes av straffebestemmelsen
i § 108 eller har unnlatt å etterkomme et pålegg etter § 21 eller
§ 83 om å legge frem reisedokumenter». Det alternative vilkåret
i andre leddsetning, «(…) har unnlatt å etterkomme et pålegg etter
§ 21 eller § 83 om å legge frem reisedokumenter (…)», knytter seg
til tilfeller som nevnt i § 103 første ledd bokstav c, som gjelder
nettopp reisedokumenter (og lignende).
Komiteen mener at dette bør fremgå
tydeligere av lovteksten og fremmer derfor følgende forslag:
Ǥ 103 nytt annet ledd skal lyde:
Det er ikke adgang til
undersøkelse av utlendingens bolig etter første ledd bokstav b og
c, med mindre utlendingen har ulovlig opphold som omfattes av straffebestemmelsen
i § 108 eller det gjelder undersøkelse etter bokstav c, og utlendingen
har unnlatt å etterkomme et pålegg etter § 21 eller § 83 om å legge
frem reisedokumenter.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil understreke
at det ikke er aktuelt med en generell hjemmel for å fengsle asylsøkere
på det grunnlaget at de er asylsøkere. Det er ikke ulovlig å øke
asyl. Det er en menneskerett å søke om beskyttelse. Mennesker som
søker om internasjonal beskyttelse må ikke behandles som kriminelle. Flertallet viser
i denne sammenhengen også til at EUs direktiv om minimumsstandarder for
innvilgelse og opphevelse av flyktningstatus artikkel 18, forbyr
medlemsstatene å ha regler om fengsling av asylsøkere, utelukkende
på det grunnlaget («for the sole reason») at vedkommende har søkt
asyl.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Justisdepartementet i punkt 7.3.4.4 i proposisjonen
har gjort grundig rede for at lovforslaget ikke er i strid med forbudet
mot gjentatt straffeforfølgning, som følger av menneskerettighetene.
Når det gjelder fengsling av barn, viser dette flertallet til
at Justisdepartementet har fremmet forslag til endringer i straffeprosessloven,
som vil innebære at det også på utlendingsrettens område vil bli
et vilkår for fengsling av barn, at det er «tvingende nødvendig».
Det vises for øvrig til at familier med barn nesten utelukkende
pågripes i tilfeller der det ligger til rette for rask uttransportering.
Dersom det viser seg at uttransportering ikke kan skje dagen etter
pågripelse, blir familien nesten alltid sluppet fra Trandum. Dette
flertallet har også merket seg at regjeringen vil etablere
et nytt modulbygg på Trandum i løpet av første halvår 2012, som
også vil omfatte en spesialtilpasset avdeling for blant annet familier,
skjermet fra de øvrige avdelingene ved internatet.
Et tredje flertall,
alle unntatt medlemmet fra Kristelig Folkeparti, viser til merknaden
fra et mindretall om at man «blant dem som i dag får avslag på sin
asylsøknad i Norge, (...) også finner en rekke personer som i følge
FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) har krav på internasjonal
beskyttelse». Dette flertallet viser i den forbindelse
til at UNHCR er en viktig samarbeidspartner for norske myndigheter
når det gjelder praksis i behandling av asylsaker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til komiteens generelle merknader og vil videre bemerke at forslagene
i proposisjonen er et skritt i retning av det som i mange år har
vært Fremskrittspartiets politikk. Disse medlemmer vil
imidlertid påpeke at situasjonen i Oslo høsten 2011 tilsier at forslagene
i proposisjonen ikke går langt nok i retning av å oppfylle innvandringspolitiske
og kriminalpolitiske siktemål. Disse medlemmer mener
at alle asylsøkere uten klarlagt identitet bør interneres i egne
mottak. Disse medlemmer mener at dette tiltaket vil
bidra til å styrke kontrollen over utlendingsfeltet, og vil kunne
avskrekke asylsøkere uten et reelt asylgrunnlag fra å søke om asyl
i Norge, samt virke forebyggende på kriminalitet. Disse
medlemmer vil også vise til at det i Danmark lenge har vært
lukkede mottak, uten at dette synes å ha kommet i konflikt med landets
humanistiske tradisjoner.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti oppfatter de foreslåtte endringene som en del
av en tendens vi har sett over flere år, hvor norske myndigheter
i stadig større grad ser ut til å ønske å kunne bruke frihetsberøvelse
som et ledd i sin utlendingspolitikk. Dette medlem mener
at det er behov for å få evaluert konsekvensene av den nye, strengere
utlendingspolitikken i løpet av noen år, for å få kartlagt hvorvidt
utlendingers rettsikkerhet er svekket. Dette medlem mener
det er usikkert hvorvidt de foreslåtte endringene kan føre til dobbeltstraff.
Dette medlem er svært kritisk
til at regjeringen legger opp til fengsling av barn. Dette medlem er
kritisk til at ikke regjeringen i større grad tar hensyn til barnets
beste, i henhold til FNs barnekonvensjon § 37 skal frihetsberøvelse benyttes
overfor barn bare som en siste utvei.
Dette medlem mener det er verdt
å minne om at det er en grunnleggende menneskerett å søke asyl og
ikke en kriminell handling. Blant dem som i dag får avslag på sin
asylsøknad i Norge, finner man også en rekke personer som ifølge FNs
høykommissær for flyktninger (UNHCR) har krav på internasjonal beskyttelse.