Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak til lov
om endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og alderspensjon
til uføre)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endringer:
I innledningen til loven skal
«Kapittel 12 Uførepensjon» endres til «Kapittel 12 Uføretrygd».
Fjerde, femte og sjette strekpunkt i innholdsfortegnelsen
til kapittel 3 skal lyde:
særregler for alderspensjon til mottakere av uføretrygd
står i §§ 3-17 og 3-18godskriving av pensjonspoeng for mottakere av avtalefestet
pensjon står i § 3-19garantert tilleggspensjon til unge uføre født
før 1941 står i § 3-22Nåværende femte til sjuende strekpunkt blir sjuende til
niende strekpunkt.
Nåværende åttende strekpunkt i innholdsfortegnelsen
til kapittel 3 oppheves.
§ 3-2 fjerde ledd bokstav a skal lyde:
a) som får foreløpig uføretrygd, uføretrygd eller
alderspensjon
§ 3-5 overskriften skal lyde:
§ 3-5 Trygdetid ved beregning av ytelser
etter
kapitlene 16, 17, 18 og 19
§ 3-5 første ledd oppheves.
§ 3-5 andre ledd skal lyde:
Som trygdetid etter kapitlene 16, 17,
18 og 19 regnes tidsrom etter 1. januar 1967 da en person fra fylte
16 år til og med det året han eller hun fylte 66 år, har vært medlem
i trygden med rett til ytelser etter pensjonskapitlene. Også tidsrom
mellom 1. januar 1937 og 1. januar 1967 regnes som trygdetid dersom vedkommende
da ville ha fylt vilkårene for medlemskap som nevnt.
§ 3-5 femte ledd bokstav a oppheves. Nåværende bokstavene
b og c blir bokstavene a og b.
§ 3-5 nåværende åttende ledd blir sjuende ledd og skal
lyde:
For en alderspensjonist som ved fylte 67 år hadde rett
til uføretrygd etter kapittel 12, skal trygdetiden minst
svare til trygdetiden for uføretrygden.
§ 3-5 nåværende niende ledd blir åttende ledd og
første punktum skal lyde:
Trygdetid etter andre ledd regnes som botid, se §§
17-4, 18-3 og 19-3.
§ 3-6 oppheves.
§ 3-12 andre ledd og tredje ledd første punktum skal lyde:
Ved beregningen av tilleggspensjonen regnes det med
a) faktiske pensjonspoeng som er opptjent ved
pensjonsgivende inntekt, se §§ 3-13 og 3-14,
b) framtidige pensjonspoeng som benyttes ved beregning av
pensjon og overgangsstønad til gjenlevende ektefelle, og som gis
for hvert år fra og med året for dødsfallet til og med året da den
avdøde ville ha fylt 66 år,
c) godskrevne pensjonspoeng som gis for hvert år vedkommende
har mottatt uføretrygd, se § 3-17,
d) godskrevne pensjonspoeng som gis for enkelte år vedkommende
har utført omsorgsarbeid, se § 3-16.
En person får fastsatt et pensjonspoengtall for hvert år
han eller hun har opptjent pensjonspoeng i (§§ 3-13 og 3-14) og/eller
er godskrevet pensjonspoeng for (§§ 3-16 og 3-17).
I § 3-14 overskriften og i første, andre og tredje
ledd skal ordet «uførepensjon» erstattes med ordet «uføretrygd».
§ 3-14 fjerde ledd første punktum skal lyde:
For år da vedkommende har mottatt uføretrygd etter
en uføregrad lavere enn 100 prosent, kan summen av de
opptjente og de godskrevne pensjonspoengene (§§ 3-13 og
3-17) ikke overstige de fastsatte pensjonspoengene etter
§ 3-17.
§ 3-14 femte ledd skal lyde:
For det året da inntektsevnen/arbeidsevnen ble varig nedsatt,
opptjenes pensjonspoeng på grunnlag av pensjonsgivende inntekt (§§
3-13 og 3-15) bare dersom de opptjente pensjonspoengene er høyere enn pensjonspoengene
beregnet etter § 3-17.
§ 3-14 sjette ledd skal lyde:
Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder også for personer
som mottar avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng
for, se § 3-19.
§ 3-16 tredje ledd skal lyde:
Poengtallet etter første ledd reduseres med poengtall som
for det enkelte år er opptjent etter §§ 3-13 og 3-14 eller godskrevet
etter § 3-17.
Deloverskrift III til kapittel 3 skal lyde:
III. Særregler for alderspensjon til mottakere av
uføretrygd mv.
§ 3-17 skal lyde:
§ 3-17 Fastsetting og godskriving av pensjonspoeng for
mottakere av uføretrygd
Den som mottar uføretrygd, godskrives pensjonspoeng
for hvert kalenderår han eller hun har mottatt ytelsen. Dersom uføretrygden
er en omregnet uførepensjon, er det et vilkår at vedkommende mottok
tilleggspensjon som var beregnet med framtidige pensjonspoeng.
Pensjonspoeng fastsettes etter følgende alternativer:
a) Dersom beregningsgrunnlaget for uføretrygden er
fastsatt etter reglene i § 12-11, skal det fastsettes pensjonspoeng
på grunnlag av en antatt inntekt. Den antatte inntekten fastsettes
på samme måte som beregningsgrunnlaget for uføretrygden, men slik
at det medregnes pensjonsgivende inntekt opp til 12 ganger grunnbeløpet
for hvert kalenderår. Antatt inntekt omgjøres til pensjonspoeng
slik det framgår av § 3-13.
b) Dersom uføretrygden er en omregnet uførepensjon,
skal pensjonspoengene tilsvare de framtidige pensjonspoengene som
var fastsatt for den tidligere uførepensjonen.
Dersom vilkårene i § 12-13 tredje ledd er oppfylt, skal
pensjonspoengene for år da vedkommende var medlem i folketrygden
minst tilsvare 3,50.
Ved uføretrygd etter en uføregrad lavere enn 100 prosent
skal de godskrevne pensjonspoengene utgjøre en så stor del av de
fastsatte pensjonspoengene som svarer til uføregraden. For det året
da inntektsevnen ble varig nedsatt, skal de godskrevne pensjonspoengene
likevel svare til de fastsatte pensjonspoengene.
For tidsrommet fra uføretidspunktet, se § 12-7 tredje ledd,
til uføretrygd blir utbetalt, godskrives det pensjonspoeng dersom
opptjente pensjonspoeng på grunnlag av pensjonsgivende inntekt etter
§ 3-13 er lavere, se også § 3-14 femte ledd. Det skal likevel ikke
regnes med pensjonspoeng etter tredje ledd for år før medlemmet
fyller 20 år.
Dersom medregning av framtidig trygdetid for uførepensjonen
eller uføretrygden er begrenset på grunn av utenlandsopphold etter
fylte 16 år, godskrives det pensjonspoeng til og med det siste året
vedkommende har fått framtidig trygdetid for.
§ 3-18 skal lyde:
§ 3-18 Beregning av alderspensjon ved yrkesskade
Den som ved fylte 67 år mottok uføretrygd på grunn
av yrkesskade, får alderspensjonen etter kapittel 19 beregnet med
følgende særregler:
a) Grunnpensjonen reduseres ikke selv om vedkommende
har mindre enn 40 års trygdetid, se § 3-2.
b) Tilleggspensjonen reduseres ikke selv om vedkommende
har mindre enn 40 poengår, se § 3-8.
c) Antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet omregnes
til pensjonspoeng etter bestemmelsene i § 3-13. Dette poengtallet
legges til grunn ved beregningen av tilleggspensjonen (§ 3-8) dersom sluttpoengtallet
(§ 3-11) er mindre.
Når antatt inntekt etter første ledd bokstav c skal fastsettes,
regnes godtgjørelse av midlertidig eller tilfeldig art ikke med.
Naturalytelser og overskudd på utgiftsgodtgjørelser regnes med og
gis den verdien som legges til grunn ved utligning av inntektsskatt.
Dersom uføregraden på grunn av yrkesskaden var
lavere enn 100 prosent, beregnes bare en tilsvarende andel av alderspensjonen
etter bestemmelsene i første og andre ledd.
Departementet kan gi forskrifter om godskriving av
pensjonspoeng og beregning av alderspensjon når uførhet skyldes
yrkesskade.
§ 3-19 skal lyde:
§ 3-19 Godskriving av pensjonspoeng for
mottakere av avtalefestet pensjon
Departementet kan gi forskrifter om godskriving av
pensjonspoeng for den som mottar avtalefestet pensjon som omfattes
av AFP-tilskottsloven § 12 eller avtalefestet pensjon fra offentlig
pensjonsordning før fylte 65 år.
§§ 3-20 og 3-21 oppheves.
§ 3-24 første ledd oppheves. Nåværende andre til fjerde
ledd blir første til tredje ledd. I bokstavene b og c i andre ledd
erstattes ordet «uførepensjon» med «uføretrygd».
§ 3-25 første ledd oppheves.
§ 3-25 nåværende andre til sjuende ledd blir første
til sjette ledd.
§ 3-26 tredje ledd bokstav a skal lyde:
a) pensjonsytelser, overgangsstønad, uføretrygd
og foreløpig uføretrygd fra folketrygden
§ 3-26 nåværende femte ledd oppheves.
§ 3-26 nåværende sjette ledd blir femte ledd. Innledningen
skal lyde:
Fribeløpet som er nevnt i første ledd, fastsettes etter følgende
alternativer:
§ 3-26 nåværende sjuende og åttende ledd blir sjette og
sjuende ledd.
Deloverskrift VII til kapittel 3 oppheves.
§ 3-30 oppheves.
Overskriften til kapittel 12 skal lyde:
Kapittel 12 Uføretrygd
Innledningen til kapittel 12 skal lyde:
Bestemmelser om
formål står i § 12-1 vilkår for rett til uføretrygd står i §§ 12-2
til 12-7 fastsetting av inntekt før og etter uførhet står
i § 12-8 fastsetting og endring av uføregrad står i §
12-9 uføretrygd til hjemmearbeidende ektefelle står
i § 12-10 grunnlaget for beregning av uføretrygd står i § 12-11 trygdetid står i § 12-12 uføretrygdens størrelse står i § 12-13 reduksjon av uføretrygd på grunn av pensjonsgivende
inntekt mv. står i § 12-14 barnetillegg står i § 12-15 reduksjon av barnetillegg på grunn av inntekt står
i § 12-16 uføretrygd ved yrkesskade står i § 12-17 avkall på uføretrygd står i § 12-18 foreløpig uføretrygd står i § 12-19. I § 12-1 skal «ytelser etter dette kapitlet» endres
til «uføretrygd».
§ 12-2 første ledd første punktum skal lyde:
Det er et vilkår for rett til uføretrygd at
vedkommende har vært medlem i folketrygden i
de siste tre årene fram til uføretidspunktet, se § 12-7
tredje ledd og § 12-10 andre ledd.
I § 12-2 tredje ledd innledningen skal «ytelser»
endres til «uføretrygd».
§ 12-2 fjerde ledd skal lyde:
Vilkåret i første ledd gjelder ikke dersom vedkommende
var medlem i folketrygden på uføretidspunktet og uføretrygd
ved 100 prosent uføregrad, beregnet på grunnlag av trygdetiden fram
til uføretidspunktet, minst svarer til halvparten av full minsteytelse
for vedkommende etter § 12-13 andre ledd. Framtidig trygdetid
skal da ikke regnes med, se § 12-12 femte ledd.
§ 12-3 skal lyde:
§ 12-3 Fortsatt medlemskap
Det er et vilkår for rett til uføretrygd at
vedkommende fortsatt er medlem i folketrygden.
Den som ikke er medlem i folketrygden, får likevel uføretrygd dersom
vedkommende har minst 20 års trygdetid etter § 12-12 andre ledd
(botid). Til den som har mindre enn 20 års botid, ytes det uføretrygd
på grunnlag av beregningsgrunnlaget etter § 12-11, men slik at år før
uføretidspunktet da vedkommende ikke har hatt pensjonsgivende inntekt
over grunnbeløpet, ikke regnes som trygdetid ved beregningen av
ytelsen.
Uføretrygd etter § 12-2 tredje og fjerde ledd
om unntak fra medlemskap i folketrygden fram til uføretidspunktet
beholdes bare så lenge vedkommende er medlem i folketrygden.
Det samme gjelder uføretrygd på grunnlag av § 12-13 tredje
ledd og fjerde ledd andre punktum om uføretrygd til unge uføre og til
flyktninger.
§ 12-4 første og andre ledd skal lyde:
Det er et vilkår for rett til uføretrygd at personen er
mellom 18 og 67 år. Dersom krav om uføretrygd settes
fram etter at medlemmet har fylt 62 år, er det et vilkår for rett
til uføretrygd at medlemmet hadde en pensjonsgivende
inntekt på minst folketrygdens grunnbeløp i året før uføretidspunktet (se
§ 12-7 tredje ledd og § 12-10 andre ledd) eller minst
tre ganger folketrygdens grunnbeløp i løpet av de tre siste årene før
dette tidspunktet. Dette gjelder likevel ikke dersom uføretrygden er
gitt med virkning fra et tidspunkt før personen fylte 62 år.
I § 12-5 første og tredje ledd og § 12-6 første og
andre ledd skal «ytelser etter dette kapitlet» endres til «uføretrygd».
§ 12-7 skal lyde:
§ 12-7 Nedsatt inntektsevne. Uføretidspunkt
Det er et vilkår for rett til uføretrygd at evnen
til å utføre inntektsgivende arbeid (inntektsevnen) er varig nedsatt
med minst halvparten.
For personer som mottar arbeidsavklaringspenger
når krav om uføretrygd settes fram, er det tilstrekkelig at inntektsevnen
er varig nedsatt med 40 prosent.
Uføretidspunktet er tidspunktet da inntektsevnen ble
varig nedsatt med minst halvparten.
Ved vurderingen av hvor mye inntektsevnen er nedsatt,
legges det vekt på alder, evner, utdanning, yrkesbakgrunn, arbeidsmuligheter
på hjemstedet eller andre steder der det er rimelig at vedkommende tar
arbeid. Inntektsmulighetene i ethvert arbeid som vedkommende nå
kan utføre (inntekt etter uførhet) sammenlignes med inntektsmulighetene
som vedkommende hadde før uføretidspunktet (inntekt før uførhet).
Dersom sykdommen, skaden eller lytet har redusert inntektsevnen
gradvis over flere år, kan det tas utgangspunkt i inntektsevnen
før sykdommen, skaden eller lytet oppstod.
§ 12-8 skal lyde:
§ 12-8 Fastsetting av inntekt før og etter
uførhet
Inntekt før uførhet fastsettes til personens normale
årsinntekt i full stilling før uføretidspunktet. For selvstendig
næringsdrivende legges den gjennomsnittlige inntekten for de siste
tre kalenderårene før uføretidspunktet til grunn.
Inntekt før uførhet skal ikke settes lavere enn
a) 3,3 ganger grunnbeløpet for personer
som lever sammen med en ektefelle (se § 1-5 eller med en samboer
i et samboerforhold som har vart minst 12 av de siste 18 månedene,
b) 3,5 ganger grunnbeløpet for enslige,
c) 4,5 ganger grunnbeløpet for medlemmer som fyller
vilkårene for rett til minsteytelse som ung ufør.
Inntekt etter uførhet fastsettes til den inntekt
han eller hun forutsettes å kunne skaffe seg ved å utnytte sin restinntektsevne.
Inntekt før og etter uførhet oppjusteres i samsvar med
senere reguleringer av grunnbeløpet.
Som inntekt etter paragrafen her regnes all pensjonsgivende
inntekt, se § 3-15. Det kan gjøres unntak for inntekt som skriver
seg fra en avsluttet aktivitet. Inntekt som ikke er uttrykk for
reell inntektsevne, medregnes likevel ikke for arbeidstakere.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
fastsetting av inntekt før og etter uførhet, blant annet om stillingsandelens
betydning og om at visse inntekter ikke skal medregnes.
Ny § 12-9 skal lyde:
§ 12-9 Fastsetting og endring av uføregrad
Det skal fastsettes en uføregrad ved å sammenligne
inntektsevne før og etter uførhet, se § 12-7. Dersom personen har
tapt hele inntektsevnen, skal uføregraden settes til 100 prosent.
Dersom personen har tapt en del av inntektsevnen, skal uføregraden svare
til den delen av inntektsevnen som er tapt. Uførheten graderes i
trinn på fem prosentpoeng. Det skal alltid vurderes om uføregraden
skal settes lavere enn 100 prosent.
Den fastsatte uføregraden endres ikke selv om uføre-trygden
reduseres på grunn av inntekt, se § 12-14.
Dersom uføretrygden faller bort etter § 12-14 tredje
ledd, kan vedkommende beholde retten til uføre-trygd med opprinnelig
uføregrad i inntil fem år (hvilende rett) ved å melde fra til Arbeids-
og velferdsetaten. Retten til ytelsen kan etter søknad beholdes
i ytterligere fem år.
Uføregraden kan økes dersom inntektsevnen blir ytterligere
nedsatt og det settes fram krav om økt uføregrad. Det skal da fastsettes
et nytt uføretidspunkt dersom dette er til fordel for vedkommende.
Nåværende § 12-8 blir § 12-10 og skal lyde:
§ 12-10 Uføretrygd til hjemmearbeidende ektefelle
Det er et vilkår for at en hjemmearbeidende ektefelle skal
få rett til uføretrygd, at evnen til å utføre
arbeid i hjemmet (arbeidsevnen) er varig nedsatt med minst halvparten.
Uføretidspunktet er tidspunktet da arbeidsevnen ble
varig nedsatt med minst halvparten.
Ved vurderingen av hvor mye arbeidsevnen er nedsatt (hvor
høy uføregraden er), skal den evnen til å utføre arbeid i hjemmet
som vedkommende nå har, sammenlignes med den tilsvarende evnen som
vedkommende hadde før sykdommen, skaden eller lytet oppstod.
En hjemmearbeidende ektefelle skal vurderes etter bestemmelsene
i § 12-7 dersom det er sannsynlig at vedkommende ville ha begynt
i inntektsgivende arbeid hvis uførheten ikke hadde oppstått. Det
samme gjelder dersom den andre ektefellens inntekt er mindre enn
to ganger grunnbeløpet.
§ 12-11 skal lyde:
§ 12-11 Grunnlaget for beregning av uføretrygd
Uføretrygd beregnes på grunnlag av pensjonsgivende
inntekt, se § 3-15, i de fem siste kalenderårene før uføretidspunktet,
se § 12-7 tredje ledd. Gjennomsnittlig inntekt i de tre beste inntektsårene
legges til grunn.
For år da en person har mottatt uføretrygd, skal pensjonsgivende
inntekt, og en inntekt som svarer til beregningsgrunnlaget for uføretrygden,
justert for fastsatt uføregrad, inngå i grunnlaget. Samlet inntekt kan
likevel ikke overstige det som er høyest av beregningsgrunnlaget
og den pensjonsgivende inntekten. Departementet kan gi forskrifter
om hvilken inntekt som skal legges til grunn for år da en person
har mottatt uførepensjon.
For år da et medlem har avtjent militær eller
sivil førstegangstjeneste eller frivillig slik tjeneste, skal det
legges til grunn en inntekt på minst tre ganger gjennomsnittlig
grunnbeløp. Dersom medlemmet hadde en høyere inntekt i året før
tjenesten tok til, benyttes denne inntekten.
Det skal ses bort fra år da et medlem har fått
pensjonsopptjening på grunnlag av omsorgsarbeid etter § 3-16 eller
§ 20-8 dersom dette er til fordel for vedkommende. Året før og året
etter slike år anses da for å følge umiddelbart etter hverandre.
Pensjonsgivende inntekt over seks ganger gjennomsnittlig
grunnbeløp i et kalenderår regnes ikke med i grunnlaget for uføretrygd.
Den pensjonsgivende inntekten i det enkelte kalenderåret
skal reguleres i samsvar med endringer i grunnbeløpet fram til det
tidspunktet uføretrygden gis virkning fra.
Grunnlaget for uføretrygden reguleres i samsvar med
senere endringer i grunnbeløpet.
§ 12-12 skal lyde:
§ 12-12 Trygdetid
Trygdetid er en faktor som brukes ved beregning av
uføretrygd, se § 12-13 fjerde ledd.
Trygdetid er tidsrom fra 1. januar 1967 da en person
har vært medlem i folketrygden med rett til ytelser etter kapitlene
12, 16, 17, 19 og 20. Trygdetid regnes fra fylte 16 år til og med
det året han eller hun fylte 66 år. Tidsrom før 1. januar 1967 skal
også regnes som trygdetid dersom vedkommende da ville ha fylt vilkårene
for medlemskap som nevnt i første punktum.
Som trygdetid regnes også framtidig trygdetid fra
uføretidspunktet (se § 12-7 tredje ledd eller § 12-10 andre ledd)
til og med det året vedkommende fyller 66 år. Dersom mindre enn
4/5 av tiden mellom fylte 16 år og uføretidspunktet (opptjenings-tiden)
kan regnes som trygdetid, skal den framtidige trygdetiden utgjøre
40 år med fradrag av 4/5 av opptjeningstiden.
Når vilkåret om forutgående medlemskap oppfylles
etter § 12-2 tredje ledd, regnes framtidig trygdetid tidligst fra
det tidspunktet vedkommende sist ble medlem i folketrygden. Tidsrommet
fram til dette tidspunktet regnes som opptjeningstid.
Framtidig trygdetid medregnes ikke når uføretrygd
gis etter § 12-2 fjerde ledd.
Dersom trygdetiden er fastsatt etter tredje ledd andre
punktum, skal den fastsettes på nytt når uføregraden økes dersom
dette vil gi en lengre trygdetid. Opptjeningstiden regnes da fram
til det tidspunktet da inntektsevnen ble ytterligere nedsatt.
Når den samlede trygdetiden utgjør minst tre år, avrundes
den til nærmeste hele år.
§ 12-13 skal lyde:
§ 12-13 Uføretrygdens størrelse
Uføretrygd ytes med 66 prosent av grunnlaget etter
§ 12-11.
Minste årlige ytelse er 2,28 ganger grunnbeløpet (ordinær
sats) for personer som lever sammen med en ektefelle (se § 1-5)
eller med en samboer i et samboerforhold som har vart i minst 12
av de siste 18 månedene. For andre utgjør minste årlige ytelse 2,48 ganger
grunnbeløpet (høy sats).
For et medlem som har blitt ufør før fylte 26
år på grunn av klart dokumentert, alvorlig og varig sykdom, skade
eller lyte, og som har satt fram krav om uføretrygd før fylte 36
år, er minsteytelsene som nevnt i andre ledd henholdsvis 2,66 og
2,91 ganger grunnbeløpet. Dette gjelder også når uføretrygd gis på
nytt etter at ytelsen er falt bort på grunn av prøving mot inntekt
etter § 12-14. Minsteytelsene etter leddet her ytes tidligst fra
og med den måneden medlemmet fyller 20 år.
Når trygdetiden etter § 12-12 er kortere enn 40 år,
avkortes uføretrygden tilsvarende. Ytelsen til en flyktning (se
§ 1-7) som er medlem i folketrygden, skal likevel ikke settes lavere
enn minsteytelsen etter andre ledd uten avkorting for trygdetid.
Dersom uføregraden etter § 12-9 er lavere enn 100
prosent, fastsettes uføretrygden til en forholdsmessig andel av
beløpet etter første til fjerde ledd.
§ 12-14 skal lyde:
§ 12-14 Reduksjon av uføretrygd på grunn
av inntekt
Når uføregraden fastsettes etter § 12-9, skal
det fastsettes en inntektsgrense, som skal svare til inntekt etter
uførhet (se § 12-8 tredje ledd) tillagt 40 prosent av grunnbeløpet
per kalenderår. Dersom uføretrygden er en omregnet uførepensjon,
tillegges 60 000 kroner per kalenderår til og med år 2018.
Dersom mottakeren av uføretrygd har inntekt som
overstiger inntektsgrensen, skal uføretrygden reduseres. Reduksjonen
skal svare til den overskytende inntekten multiplisert med en brøk
der vedkommendes uføretrygd ved 100 prosent uføregrad er teller
og inntekten før uførheten (se § 12-8 første og andre ledd) er nevner.
Som inntekt regnes pensjonsgivende inntekt eller inntekt av samme
art fra utlandet.
Det utbetales ikke uføretrygd når den pensjonsgivende
inntekten utgjør mer enn 80 prosent av inntekt før uførhet.
Den uføretrygdede skal opplyse om forventet pensjonsgivende
inntekt og om endringer i inntekten. Dersom vedkommende har fått
utbetalt for lite eller for mye, skal det foretas et etteroppgjør.
Når en mottaker av uføretrygd får økonomiske ytelser
som ikke er pensjonsgivende inntekt, og ytelsene ble avtalt ved
fratredelse eller ved reduksjon av arbeidstiden, skal uføretrygden
for den samme perio-den reduseres med et beløp som svarer til disse
ytelsene. Vedkommende skal melde fra ved mottak av slike ytelser.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
reduksjon av uføretrygd på grunn av inntekt og om etteroppgjør.
§ 12-15 skal lyde:
§ 12-15 Barnetillegg
En person som mottar uføretrygd og som forsørger
barn (se § 1-6), har rett til barnetillegg. Det ytes ikke barnetillegg
hvis barnet har inntekt, inkludert kapitalinntekt, som er større
enn grunnbeløpet.
Barnetillegg utgjør 40 prosent av grunnbeløpet for
hvert forsørget barn, men avkortes tilsvarende dersom trygdetiden
som legges til grunn for uføretrygden er kortere enn 40 år. Barnetillegg
til en flyktning som er medlem i folketrygden, avkortes ikke på grunn
av manglende trygdetid.
Barnetillegg påvirkes ikke av at uføregraden er lavere
enn 100 prosent, men prøves mot forsørgernes inntekt, se § 12-16.
Når et barn blir forsørget av flere som mottar uføretrygd
eller alderspensjon, ytes tillegget til den som har rett til høyest
tillegg. Dersom forsørgerne ikke bor sammen, ytes tillegget til
den som har den daglige omsorgen for barnet.
Barnetillegg for fosterbarn (se barnevernloven § 4-22)
ytes dersom mottakeren har forsørget barnet i de siste to årene
før krav om tillegg blir satt fram. Dette vilkåret kan fravikes
når særlige grunner gjør det rimelig.
§ 12-16 skal lyde:
§ 12-16 Reduksjon av barnetillegg på grunn
av
inntekt
Når en person har rett til barnetillegg og samtidig
har inntekt som nevnt i andre ledd, skal barnetillegg reduseres
med 50 prosent av inntekten over et fribeløp. Fribeløpet fastsettes
etter bestemmelsene i fjerde ledd.
Personinntekt etter skatteloven § 12-2 og inntekter
fra utlandet av samme art kan føre til at barnetillegg blir redusert.
Det skal likevel ses bort fra ytelser eller deler av ytelser som
er underlagt inntektsprøving.
Når en person har rett til barnetillegg for barn som
bor sammen med begge foreldrene, skal begges inntekter medregnes.
For den av foreldrene som ikke mottar barnetillegg, skal summen
av inntektene som regnes med etter andre ledd, med unntak av pensjonsytelser,
uføretrygd og overgangsstønad fra folketrygden, reduseres med grunnbeløpet.
Fribeløpet etter første ledd utgjør 4,6 ganger grunnbeløpet
for ett barn som bor sammen med begge foreldrene og 3,1 ganger grunnbeløpet
for ett barn som bor sammen med én av foreldrene. Fribeløpet økes
med 40 prosent av grunnbeløpet for hvert ekstra barn.
Hvis uføretrygden til den som mottar barnetillegg
er redusert på grunn av manglende trygdetid, skal fribeløpet reduseres
tilsvarende.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser
om reduksjon av barnetillegg på grunn av inntekt. Det kan blant
annet gis bestemmelser om at visse offentlige ytelser ikke skal
tas med i inntektsgrunnlaget og om endring i fastsatte barnetillegg
når inntekten endres.
Nåværende § 12-18 blir § 12-17 og skal lyde:
§ 12-17 Uføretrygd ved yrkesskade
Til den som er arbeidsufør på grunn av en skade eller sykdom
som går inn under kapittel 13, ytes det uføretrygd etter
følgende særbestemmelser:
a) Vilkåret i § 12-2 om minst tre års forutgående medlemskap
gjelder ikke.
b) Vilkåret i § 12-3 om fortsatt medlemskap gjelder ikke.
c) Uføretrygd ytes ved uføregrader ned til 30 prosent.
Det skal fastsettes en særskilt uføregrad for den delen av
uførheten som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom. Det ses bort
fra uførhet som skyldes andre forhold enn yrkesskaden, når denne
delen utgjør under 30 prosent av den totale uførheten.Ved yrkesskade reduseres
ikke uføretrygd og barnetillegg selv om vedkommende har mindre enn
40 års trygdetid, og antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet legges
til grunn for beregningen av uføretrygden dersom beregningsgrunnlaget
etter § 12-11 er lavere.
Godtgjørelse av midlertidig eller tilfeldig art regnes
ikke med ved fastsettingen av antatt inntekt etter tredje ledd.
Naturalytelser og overskudd på utgiftsgodtgjørelser regnes med og
gis den verdien som legges til grunn ved utligning av inntektsskatt.
Departementet kan gi forskrifter om beregning av
uføretrygd når uførheten skyldes yrkesskade.
Nåværende § 12-14 blir § 12-18 og skal lyde:
§ 12-18 Avkall på uføretrygd
En mottaker av uføretrygd kan gi avkall
på retten til uføretrygd dersom
a) ektefellen mottar alderspensjon eller avtalefestet pensjon
som det godskrives pensjonspoeng for, og
b) vedkommende enten har kortere trygdetid enn ektefellen
eller får uføretrygd etter en uføregrad lavere enn 100
prosent.
Ektefellens ytelser fastsettes da etter reglene for pensjonister
som forsørger den andre ektefellen.
Nåværende § 12-16 blir ny § 12-19 og skal lyde:
§ 12-19 Foreløpig uføretrygd
Når en person har satt fram krav om uføretrygd og
det er sannsynlig at han eller hun vil bli innvilget uføretrygd,
kan Arbeids- og velferdsetaten yte en foreløpig uføretrygd i
ventetiden. Foreløpig uføretrygd ytes ikke dersom
vedkommende kan dekke utgiftene til livsopphold ved hjelp av andre
inntekter. Foreløpig uføretrygd beregnes på samme
måte som uføretrygd, se §§ 12-9 og 12-13.
§ 19-3 fjerde ledd skal lyde:
Tilleggspensjon som grunner seg på bestemmelsene
i § 12-13 tredje ledd, § 3-22 eller
tidligere § 3-21 om minsteytelser til unge uføre beholdes
bare så lenge pensjonisten er medlem i trygden. Det samme gjelder
alderspensjon til en flyktning så langt pensjonen
er beregnet etter bestemmelsene i § 3-2 sjette
ledd, § 3-9 tredje ledd, § 12- 13 fjerde ledd andre punktum
eller § 19-8 sjuende ledd.
§ 19-4 første ledd andre punktum skal lyde:
Det gis ikke alderspensjon til en person som mottar uføretrygd eller
foreløpig uføretrygd etter en uføregrad på 100 prosent.
Ny § 19-9 a skal lyde:
§ 19-9 a Overgang fra uførepensjon til
alders-pensjon for personer født i 1944–1951
Personer som er født i 1944–1951 og som mottok uførepensjon
ved fylte 67 år, får et tillegg til alderspensjonen. Tillegget skal
skjerme vedkommende for 0,25 prosentpoeng av virkningen av levealdersjusteringen
etter § 19-6.
Ved gradert uførepensjon reduseres tillegget forholdsmessig.
Departementet kan gi forskrifter om beregning av
tillegg etter denne paragrafen.
§ 19-10 tredje ledd fjerde punktum skal lyde:
Dersom vedkommende mottar uføretrygd etter en
uføregrad lavere enn 100 prosent, kan det gis gradert
alderspensjon.
§ 20-2 nytt tredje punktum skal lyde:
Det gis ikke alderspensjon til en person som mottar
uføretrygd eller foreløpig uføretrygd etter en uføregrad på 100
prosent.
§ 20-4 første ledd bokstav d skal lyde:
d) antatt inntekt ved mottak av uføretrygd (§
20-7 a)
§ 20-7 a skal lyde:
§ 20-7 a Pensjonsopptjening for mottakere
av
uføretrygd
Den som mottar uføretrygd får, for hvert kalenderår
han eller hun har mottatt slik ytelse, pensjonsopptjening på grunnlag
av en antatt inntekt. Pensjonsopptjening etter paragrafen her gis
til og med det kalenderåret vedkommende fyller 61 år. Dersom uføretrygden
er en omregnet uførepensjon, er det et vilkår at medlemmet mottok
tilleggspensjon som var beregnet med framtidige pensjonspoeng.
Antatt inntekt fastsettes slik:
a) Dersom beregningsgrunnlaget for uføretrygden er
fastsatt etter reglene i § 12-11, skal den antatte inntekten fastsettes
på samme måte som beregningsgrunnlaget for uføretrygden. Det regnes bare
med pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet for
hvert kalenderår.
b) Dersom uføretrygden er en omregnet uførepensjon,
skal den antatte inntekten tilsvare den pensjonsgivende inntekten
som etter § 3-13 ville gitt et opptjent pensjonspoeng lik det framtidige
pensjonspoenget som var fastsatt i den tidligere tilleggspensjonen.
Det regnes bare med pensjonsgivende inntekt opp til 7,1 ganger grunnbeløpet for
hvert kalenderår.
Dersom vilkårene i § 12-13 tredje ledd om minsteytelse
for unge uføre er oppfylt, skal antatt inntekt for år da vedkommende
var medlem i folketrygden minst tilsvare 4,5 ganger grunnbeløpet.
Årlig pensjonsopptjening tilsvarer 18,1 prosent av
antatt inntekt.
For år da vedkommende også har hatt opptjening etter
§§ 20-5 til 20-7, skal opptjening etter paragrafen her reduseres
med slik opptjening.
Dersom uføregraden er lavere enn 100 prosent, kan
opptjening etter paragrafen her ikke overstige 18,1 prosent av den
antatte inntekten justert for uføre-graden.
For tidsrommet fra uføretidspunktet (se § 12-7 tredje
ledd) til uføretrygd blir utbetalt, gis det pensjonsopptjening etter
paragrafen her dersom opptjening etter §§ 20-5, 20-6 og 20-7 er
lavere. Det skal likevel ikke regnes med antatt inntekt etter tredje
ledd for år før medlemmet fylte 20 år.
Alderspensjon på grunnlag av inntekt som nevnt i
tredje ledd utbetales bare til en pensjonist som er medlem i folketrygden.
Departementet kan gi forskrifter om fastsetting av
antatt inntekt når uførheten skyldes yrkesskade.
§ 20-10 fjerde ledd nytt andre punktum skal lyde:
Det samme gjelder for den som ved fylte 67 år mottok
uføretrygd på grunn av yrkesskade, for så vidt gjelder den del av
alderspensjonen som tilsvarer uføregraden på grunn av yrkesskaden.
§ 20-10 femte ledd andre punktum skal lyde:
Garantipensjon beregnet på grunnlag av fjerde ledd første
punktum beholdes bare så lenge vedkommende er medlem i
trygden.
§ 20-10 nytt sjette ledd skal lyde:
For den som ved fylte 67 år hadde rett til uføretrygd,
skal trygdetiden minst svare til trygdetiden for uføretrygden.
§ 20-14 tredje ledd nye fjerde og femte punktum skal lyde:
Dersom vedkommende mottar uføretrygd etter en uføregrad
lavere enn 100 prosent, kan det gis gradert alderspensjon. Summen
av uføregrad og graden av alderspensjon kan ikke overstige 100 prosent.
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Ny § 19-9 a gis virkning for personer som tar ut alderspensjon
tidligst fra 1. januar 2011.
Loven for øvrig gis virkning for
a) saker
der vedtak fattes tidligst på den dato loven trer i kraft, og
b) saker der vedtak fattes før lovens ikrafttredelse,
men der uføreytelsen først kommer til utbetaling for tidsrom etter
ikrafttredelsen.
Uførepensjon fra folketrygden omregnes til uføretrygd etter de
nye reglene med virkning fra lovens ikrafttredelse.
Departementet kan gi forskrifter om
a) anvendelsen
av bestemmelsene i tredje ledd, blant annet om unntak for tilfelle
der uføreytelsen kommer til utbetaling for et lengre tidsrom før lovens
ikrafttredelse,
b) nærmere regler om omregning av uførepensjon
til uføretrygd og om
c) fastsetting av pensjonspoeng og pensjonsopptjening
for inntektsåret før loven trer i kraft.