Stortingsrepresentanter som etter nyvalg ikke fortsetter
på Stortinget, får etter dagens regelverk automatisk rett til én
måneds fortsatt godtgjørelse. Dersom representanten ikke oppebærer
lønns- eller næringsinntekt, pensjon eller lignende, kan det søkes
om ytterligere to måneder godtgjørelse, som da skal avkortes mot
andre inntekter. Det er ikke hjemmel for å innvilge etterlønn ut
over disse tre månedene. Lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning
for stortingsrepresentanter § 7 åpner imidlertid for at tidligere
stortingsrepresentanter som ikke har rett til alderspensjon eller
uførepensjon, kan tilstås ventegodtgjørelse. Slik ventegodtgjørelse
beregnes på bakgrunn av representantens funksjonstid (på samme måte
som alderspensjon), og kan tilstås for maksimalt tre år av gangen.
I praksis har det vært stilt krav om at mottakeren må være aktivt
arbeidssøkende, med månedlig rapportering til presidentskapet. Ventegodtgjørelsen
har også vært avkortet mot andre inntekter. Ordningen er å anse
som en pensjonsytelse, og gir derfor ikke grunnlag for rettigheter
etter folketrygden, f.eks. dagpenger ved arbeidsledighet, når ventegodtgjørelsen
opphører. Ventegodtgjørelsen har heller ikke gitt opptjening i pensjonsordningen
for stortingsrepresentanter.
Pensjonsutvalgets forslag til ny etterlønnsordning
fremgår av Dokument nr. 19 (2008–2009) kap. 7 og 9. Utvalget anbefaler
å etablere en ordning som skal gi et økonomisk sikkerhetsnett ved
avslutning av stortingsvervet, i påvente av nytt arbeid. Utvalget
foreslår å gi fratrådte representanter ubetinget rett til en ytelse
tilsvarende den alminnelige stortingsgodtgjørelsen i en periode
på 3 måneder etter fratredelse (kalt fratredelsesytelse). Deretter
skal det på visse vilkår være mulighet for å få etterlønn i inntil
12 måneder, men med avkorting mot annen inntekt. Etter dette skal
den det gjelder ha rett til dagpenger ved arbeidsløshet på grunnlag
av den mottatte etterlønnen, på lik linje med øvrige arbeidstakere.
Dagens etterlønnsordninger, og stortingsrepresentantenes adgang
til å søke ventegodtgjørelse, foreslås opphevet.
Presidentskapet tilrår
at det innføres etterlønnsordninger som foreslått av pensjonsutvalget,
med mulighet for fratredelsesytelse i 3 måneder, og etterlønn i
12 måneder, men at ytelsene betinger søknad fra representanten. Representantene
skal ikke lenger kunne få utbetalt ytelser fra Stortinget etter
fratreden som stortingsrepresentant hvis de ikke selv mener de har
behov for det og tar initiativ til det. Videre ønsker presidentskapet at
ytelsene skal avkortes mot annen lønns- og næringsinntekt, og at det
knyttes krav om aktiv arbeidssøking eller relevant utdanning i perioden
for etterlønn. Det vises til lovforslaget §§ 8 og 9 om henholdsvis fratredelsesytelse
og etterlønn.
I begge de foreslåtte bestemmelsene er Stortinget
gitt hjemmel til å fastsette nærmere bestemmelser om avkorting mv.
Slike nærmere regler om avkorting og bortfall mv. er tatt inn i forslaget
til ny forskrift om godtgjørelse for stortingsrepresentantene § 9,
jf. Innst. 90 S (2011–2012).
Både fratredelsesytelse og etterlønn skal innberettes
som lønn, og vil således inngå i dagpengegrunnlaget etter folketrygdloven
kap. 4. Tidligere representanter som etter etterlønnsperiodene (3 +
12 måneder) fortsatt står uten arbeid, vil således ha grunnlag for
å søke om ordinære dagpenger under arbeidsløshet.
Presidentskapet er
i utgangspunktet enig i at det videreføres en ordning med tre måneder
fratredelsesytelse med full lønn. Men siden etterlønn er ment å
skulle kompensere for bortfalt inntekt, foreslår presidentskapet –
i motsetning til pensjonsutvalget – å innføre regler om bortfall
og avkorting av fratredelsesytelse dersom man oppebærer inntekt
av arbeid i samme periode. Presidentskapet går derfor
inn for at ny ordning med fratredelsesytelse skal være gjenstand
for avkorting, og at nærmere regler om avkorting fastsettes i forskrift.
Presidentskapet legger opp til
at alle må søke om fratredelsesytelse, også for første måned etter
fratredelse. Ytelsen skal, som i dag, tilsvare størrelsen på alminnelig
godtgjørelse for representantene. Eventuell tilleggsgodtgjørelse
etter § 4 skal ikke gi grunnlag for høyere fratredelsesytelse. Det
samme gjelder for stortingspresidentens forhøyete godtgjørelse etter
lovforslaget § 3 annet ledd. Fratredelsesytelsen vil gi grunnlag
for feriepenger på samme måte som etterlønnsordningen i dag.
Presidentskapet legger til grunn
at fratredelsesytelse ikke skal gi grunnlag for opptjening av pensjon
etter den nye loven om pensjonsordning for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer. Se nærmere begrunnelse for dette i Innst.
97 L (2011–2012) om pensjonsordning for stortingsrepresentanter
og regjeringsmedlemmer. Fratredelsesytelse vil imidlertid gi grunnlag for
opptjening av alminnelige pensjonsrettigheter i folketrygden, på
samme måte som personinntekt ellers.
Når det gjelder vararepresentanter, åpner regelverket
i dag for at vararepresentanter i visse tilfeller kan tilstås etterlønn
i inntil tre måneder, på lik linje med valgte representanter. Ordningen har
vært forbeholdt vararepresentanter som møter fast for regjeringsmedlemmer
eller for representanter som er avgått ved døden (fast møtende vararepresentanter).
I praksis har imidlertid også innkalte vararepresentanter som har møtt
over lengre perioder, f.eks. ved langvarig sykdom eller permisjon,
blitt innvilget etterlønn når særlige forhold har foreligget. Presidentskapet
har i vedtak av 20. november 1997 fastslått at vararepresentanter
som har møtt sammenhengende mindre enn 12 måneder i én valgperiode, som
hovedregel ikke kan tilstås etterlønn utover én måned, mens vararepresentanter
med sammenhengende funksjonstid på minst 12 måneder i én valgperiode,
vil kunne tilstås inntil tre måneder etterlønn. Denne praksisen
foreslås tatt inn i lovforslaget § 8 annet ledd.
Presidentskapet mener at begrepet
«fratredelsesytelse» bør benyttes også for regjeringens etterlønnsordning,
og fremmer dessuten forslag om at regjeringsmedlemmer som er stortingsrepresentanter
ikke skal kunne motta slik ytelse ved overgang fra regjeringen til
Stortinget. Det vises til forslag II i Innst. 90 S (2011–2012).
Etter lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning
for stortingsrepresentanter § 7, kan det – dersom aldersmessige
eller andre hensyn tilsier det – ytes ventegodtgjørelse til avgåtte
stortingsrepresentanter. Slik ventegodtgjørelse kan innvilges i
høyst tre år om gangen, og kan normalt ikke overstige den alderspensjon
vedkommende representant ville vært berettiget til ut fra sin funksjonstid.
Ventegodtgjørelse gir ikke pensjonsopptjening eller andre rettigheter
i trygdesystemet.
Pensjonsutvalget går inn for å erstatte ventegodtgjørelsen
med en etterlønnsordning som ytes i maksimalt 12 måneder, med krav
om aktiv arbeidssøking i perioden, og avkorting mot eventuelle øvrige
inntekter.
Presidentskapet foreslår
å innføre en etterlønnsperiode på maksimalt 12 måneder som tilsvarer
66 pst. av den til enhver tid gjeldende stortingsgodtgjørelse. Etterlønn
ytes bare etter at perioden med innvilget fratredelsesytelse har løpt
ut. Størrelsen på etterlønnen skal være lik for alle stortingsrepresentanter,
dvs. at eventuelle tilleggsgodtgjørelser eller den forhøyete godtgjørelsen
til stortingspresidenten, ikke skal tas med i grunnlaget for beregning
av etterlønn. Etter presidentskapets mening bør etterlønn bare
kunne tilstås valgte stortingsrepresentanter og fast møtende vararepresentanter,
og ikke innkalte vararepresentanter.
Det foreslås også at Stortinget kan fastsette nærmere
regler for bortfall og avkorting av etterlønn mot øvrig inntekt
som oppebæres i perioden, slik som for fratredelsesytelse. I motsetning
til pensjonsutvalget går presidentskapet også inn
for at det kan gis etterlønn i forbindelse med nødvendig relevant kompetanseheving,
herunder under ny utdanning, og at det kan stilles vilkår om dette. Nærmere
regler om bortfall og avkorting, og krav om aktiv arbeidssøking
eller utdanning, foreslås tatt inn i den nye forskriften, jf. Innst.
90 S (2011–2012).
Presidentskapet vil videre foreslå
at gjeldende krav om meldeplikt og innsending av nødvendig dokumentasjon
på aktiv arbeidssøking videreføres for mottakerne av etterlønn,
slik som etter ventegodtgjørelsesordningen i dag. Hjemmel for nærmere
retningslinjer om dette foreslås tatt inn i den nye forskriften.
Det vises til lovforslaget § 9.