Det vises til komiteens brev av 9. desember
2011 med spørsmål knyttet til den redegjørelse daværende justisminister
Knut Storberget ga i Stortinget 10. november 2011.
I tillegg besvares etter avtale med Helsedepartementet
deres spørsmål nummer 2, og etter avtale med Fornyings, administrasjons
og kirkedepartementet deres spørsmål nummer 4. Spørsmål nummer 1
i brev til Fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren besvares
også. Det er likelydende med spørsmål nummer 7 stilt til Justisministeren.
Spørsmål nummer 8,opprinnelig stilt til Justisministeren,
besvares av Forsvarsministeren. Spørsmålene nummer 13 - 15, stilt
til Justisministeren er likelydende med spørsmålene 1 – 3 til Finansministeren.
Det er avtalt med Finansdepartementet at finansministeren besvarer spørsmålene,
med unntak av siste del av spørsmål 15 som besvares av Justisministeren.
Det var enighet mellom regjeringen og alle de politiske
partiene på Stortinget om å opprette en kommisjon (22. juli- kommisjonen)
for å gjennomgå angrepene på regjeringskvartalet og Utøya. Kommisjonen
skal avgi sin rapport innen 10. august 2012. Politidirektoratet
og Politiets sikkerhetstjeneste gjennomfører interne evalueringer
av politiets håndtering av angrepene 22. juli. Disse vil etter planen
foreligge i uke 9, 2012og vil bli oversendt 22. juli-kommisjonen. Justisdepartementet
har understreket overfor våre relevante underliggende etater betydningen av
å medvirke til å gi informasjon til 22. juli-kommisjonen.
Regjeringen har løpende informert Stortinget
om de alvorlige angrepene Norge ble utsatt for mot regjeringskvartalet
og AUFs sommerleir på Utøya 22. juli, og oppfølgingen av disse.
Justisdepartementet har tidligere i Prop. 1 S (2011-2012) gitt en
foreløpig redegjørelse om angrepene, de tiltak som var gjennomført
før angrepene, og hva som er gjort i etterkant. Justisminister Storberget
redegjorde for angrepene i trontaledebatten 4. oktober 2011, og justisministeren
og forsvarsministeren redegjorde samme dag i den utvidede utenriks-
og forsvarskomité særskilt om terrorberedskapen i Norge.
Tiltak i etterkant av angrepene er også fulgt
opp i forbindelsemed forslag til tilleggsbevilgninger jf. Prop.
154 S (2010-2011) og
Prop. 18 S (2011-2012) og Stortingets budsjettbehandling
jf. Innst. 6 S (2011-2012), Innst. 13 S (2011-2012), Innst. 21 S
(2011-2012) og Innst. 18 S (2011-2012). Regjeringen vil følge opp
de tiltak som omtales, og vil informere Stortinget på egnet måte.
I etterkant av redegjørelsene i Stortinget 10. november
er det fremkommetytterligere informasjon knyttet til:
PSTs pressekonferanse
fredag 2. desember med redegjørelse om forhold knyttet til prosjektet "Global
Shield".
Politidirektoratets pressekonferanse 16.
desember om statusrapport fra politiets evalueringsutvalg etter
22. juli.
En oversikt med henvisning til dokumentene er vedlagt
dette svarbrevet.
Mange detaljer og spørsmål omkring angrepene kan
likevel vanskelig besvares fullt ut før undersøkelsene og evalueringene
av de involverte instanser er fullført. Det pågår også en omfattende etterforskning.
Mange spørsmål om hendelsesforløpet vil først være kartlagt når
rettskraftig dom foreligger.
Spørsmål 1: Det er varslet
at Justis- og politidepartementets ansvar for samfunnets sikkerhets- og
beredskapsfunksjoner i fredstid skal styrkes og tydeliggjøres, og
at departementets rolle som pådriver for at andre departementer
og offentlige virksomheter er bevisste på og følger opp sitt beredskapsansvar
vil bli styrket. Hvordan vil departementet ta sikte på å følge opp
dette arbeidet, og vil dette medføre en praktisk og ressursmessig
styrking av beredskapen?
Svar:
Justisministeren har satt ned en hurtigarbeidende gruppe
som skal gjennomgå departementets sikkerhets- og beredskapsoppgaver
og gi anbefalinger til statsråden om hvordan disse oppgavene bør
organiseres for at departementet på en mest mulig effektiv og tydelig
måte ivaretar sitt ansvar på dette området. Rapport med anbefalinger skal
leveres innen 31. januar 2012.
Spørsmål 2: Hvordan vil
Justisdepartementet følge opp arbeidet med å forebygge og begrense tilgang
til eksplosiver og materialer som kan brukes til produksjon av eksplosiver,
særlig i forbindelse med oppfølgingen av EUs handlingsplan mot terror?
Svar:
Som et ledd i arbeidet med å bekjempe terrorisme,
har EU-Kommisjonen de senere årene utarbeidet handlingsplaner innen
ulike sektorområder – blant annet på eksplosivområdet. EU vedtok
en handlingsplan for å styrke sikkerheten med eksplosiver i 2008.
Planen omfatter både såkalte ordinære eksplosiver og stoffer og stoffblandinger
som kan brukes til å lage eksplosiver.
Arbeidet med å forebygge og begrense tilgangen til
sivile eksplosiver har pågått her hjemme i flere år. I den forbindelse
er det blant annet gjennomført en rekke regelverksendringer, tilsyn
og veilednings- og informasjonsarbeid. Det har videre vært kontakt
mot andre myndigheter og relevante næringsaktører. Direktoratet
for samfunnssikkerhet og beredskap har også deltatt i nasjonale
og internasjonale fora på området. Blant annet har det siden 2004
blitt gjort en rekke innstramminger i forskrift 26. juni 2002 nr. 922
om håndtering av eksplosjonsfarlig stoff (eksplosivforskriften).
Nedenfor redegjøres det kort for endringer som er
gjort i
lov 14. juni 2002
nr. 20 om vern mot brann, eksplosjon og ulykker med farlig stoff
og om brannvesenets redningsoppgaver (brann- og eksplosjonsvernloven)
forskrift 26. juni 2002 nr. 922 om håndtering
av eksplosjonsfarlig stoff (eksplosivforskriften)
forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering,
godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften)
Det redegjøres også for EU-kommisjonens forslag
til forordning KOM (2010) 473) om begrensninger på tilgangen til
14 kjemikalier som kan anvendes til fremstilling av hjemmelagdeeksplosiver.
Brann- og eksplosjonsvernloven er det primære regelverk
når det gjelder vern mot brann og eksplosjon. Loven inneholder både
alminnelige plikter til å forebygge brann og eksplosjon og bestemmelser
om sentral og lokal organisering og gjennomføring av brann- og eksplosjonsvernarbeidet.
Loven regulerer også forebyggende og beredskapsmessige forhold ved
håndtering av en rekke farlige stoffer, herunder brann- og eksplosjonsfarlig
stoff, stoffer under trykk og transport av alle typer farlig gods
på veg og jernbane.
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap
(DSB) er den sentrale tilsynsmyndigheten etter loven. Gjennom en
lovendring i 2009 (lov 19. juni 2009 nr. 84) ble det tydeliggjort
i lovens formålsbestemmelse «at også sikring mot «uønskede tilsiktede
hendelser» (security) omfattes av lovens vernehensyn.», jf. Ot.prp.
nr. 65 (2008-2009) om lov om endringer i brann- og eksplosjonsvernloven
og el-tilsynsloven, jf. Innst. O. nr. 99 (2008-2009).
Gjennom en endring i definisjonen av farlig
stoff ble lovens virkeområde utvidet til også å omfatte reaksjonsfarlig
stoff. Dette skulle «sikre en mer logisk og helhetlig forvaltning
av loven slik at sikringstiltak også kan kreves i forhold til den risiko
denne type stoffer representerer. Det vil herunder kunne reguleres
og kreves sikringstiltak i forbindelse med stoffer som kan benyttes
til fremstilling av eksplosiver og andre farlige stoffer (prekursorer)
som kan benyttes til uønskede tilsiktede hendelser.». Det ble videre
innført «adgang og plikt for virksomheter som håndterer eksplosive
stoffer til å kreve politiattest av sine ansatte».
Det har de senere årene blitt foretatt en rekke
endringer i eksplosivforskriften:
Alle tillatelser
knyttet til oppbevaring, erverv og handel med eksplosiver er sentralisert
hos DSB
Etablert et nytt og strengere sertifiseringssystem for
brukere av eksplosiver
Innført krav som reduserer antall personer
som lovlig kan erverve eksplosiver
Innført krav om alarm på alle eksplosivlagre, uansett
oppbevart mengde
Forskriftsmessige endringer som følge av
implementeringen av direktiv 2008/43/EF om etableringen av et system
for ID-merking og sporing av eksplosiver til sivilt bruk.
Forordning (EF) nr. 522/2009 legger blant annet begrensninger
på hvem som kan få tilgang til stoff eller stoffblandinger som inneholder
16 vektprosent eller mer nitrogen fra ammoniumnitrat. Gjennom EØS-avtalen
og REACH-forskriften er denne begrensningen på omsetning av ammoniumnitrat
vedtatt som en del av norsk rett 17. november 2011.
De nye reglene innebærer forbud mot å omsette ammoniumnitrat
med 16 prosent eller mer nitrogen fra ammoniumnitrat til andre enn
profesjonelle brukere. Eksempler på profesjonelle brukere er sprengningsfirmaer
med sprengningstillatelse fra DSB, bønder og andre med reelt behov
i sin virksomhet slik som gartnere eller veksthusnæringen. Kjøpere
må dokumentere at de er profesjonelle brukere med et legitimt behov.
Intensjonen med regelverket er at ammoniumnitrat ikke skal komme
i urette hender og brukes i skadelig virksomhet.
DSB har gjort en foreløpig vurdering av behovet for
nødvendige kontrollordningene for ammoniumnitrat i Norge, og har
etter fastsettelsen av endringene i REACH-forskriften igangsatt
et arbeid med å gi informasjon til ulike aktører om begrensningene
som innføres på privatpersoners tilgang til ammoniumnitrat. DSB
oppfordrer også aktørene til å rapportere mistenkelige transaksjoner
av ammoniumnitrat til politiet.
For å sikre at ammoniumnitrat ikke kommer i urette
hender har regjeringen besluttet at det skal igangsettes et eget
arbeid for å utrede om og i hvilken utstrekning det skal og kan
etableres strengere ordninger i Norge knyttet til privatpersoners
tilgang til ammoniumnitrat. Justisdepartementet utarbeider nå et
mandat/oppdragsbrev for arbeidet, som skal ledes av DSB. Berørte
departementer og underliggende virksomheter vil bli involvert i
arbeidet.
EU-kommisjonen la 20. september 2010 frem forslag
til en forordning (KOM (2010) 473) om begrensninger på ytterligere
14 kjemikalier som kan anvendes til fremstilling av hjemmelagede bomber.
Formålet med forslaget til forordning er først og fremst å redusere
risikoen for angrep, som utføres ved hjelp av hjemmelagede sprengstoff,
og dermed forbedre EU/EØS-borgernes sikkerhet. Samtidig får produsenter
og detaljhandelen dra fordel av felles regler i hele EU/EØS-området.
Forslaget er ment å sikre lik kontroll med adgangen til visse kjemikalier
i hele EU/EØS-området og forhindre terrorister og kriminelle i å
utnytte forskjeller i EU/EØS-statenes sikkerhetsregler.
Forslaget legger opp til å forby salg av kjemikaliene
over bestemte konsentrasjoner og innføring av et kontrollregime
og lisensordning for salg til privatpersoner. Tilsynsmyndigheten
skal fastsette regler for tildeling av lisenser, herunder undersøkelser
av legitimiteten og integriteten til søkeren. Tillatelse skal nektes
dersom det er grunn til å betvile søkerens legitimitet eller integritet.
Tillatelsen kan videre tilbakekalles eller suspenderes av tilsynsmyndigheten
dersom det er rimelig grunn til å anta at forholdene som lå til grunn
for utstedelse av tillatelsen ikke lenger er oppfylt. En lisens
gitt i Norge skal kunne gjøres gjeldende i hele EØS-området. I tillegg
vil visse produkter kunne selges til privatpersoner uten begrensning,
men salget vil bli underlagt bedre kontroll, f.eks. gjennom en ordning
med rapportering av mistenkelige transaksjoner/salg. I den forbindelse
forutsettes det etablert ett nasjonalt kontaktpunkt for rapportering
av mistenkelige transaksjoner. Forslaget til forordning legger opp
til at det på kort varsel kan bli lagt begrensninger på flere kjemikalier.
Forordningen ligger til politisk behandling
i EUs organer. Det er fra EUs side lagt opp til at forordningen
skal tre i kraft 18 måneder etter vedtakelse i Rådet og Parlamentet.
Besittelse og bruk av de kjemiske stoffene og produkter som inneholder
disse, vil være tillatt inntil 36 måneder etter vedtakelsen.
Regjeringen har besluttet at det også skal igangsettes
et eget arbeid for å vurdere konsekvensene av forslaget til forordning
(KOM (2010) 473), EØS-rettslige skranker og behov for tiltak. JD arbeider
nå med å utarbeide et mandat/oppdragsbrev for arbeidet, som skal
ledes av DSB. Berørte departementer og underliggende virksomheter
vil bli involvert i arbeidet.
Den endelige forordningen vil, når den er vedtatt,
bli fulgt opp.
Avslutningsvis vil departementet understreke
at arbeidet knyttet til tilsyn, informasjon, kontakt med relevante
aktører og deltakelse i nasjonale og internasjonale fora vil også
i tiden fremover ha prioritet.
Spørsmål 3: I seks år har
Oslo-politiet planlagt felles base for politihelikopteret og beredskapstroppen,
for å sikre kortere reaksjonstid for begge. Men langvarig uenighet
mellom Jernbaneverket og politiet om aktuell tomt på Alnabru har
hindret byggingen av den nye politibasen.
Svar:
Politihelikoptertjenesten ble etablert på Gardermoen
etter vedtak i Stortinget 16. mai 2002. Det har senere vært vurdert
flere mulige steder for lokalisering av en helikopterbase nærmere
Oslo, slik det fremgår av de årlige budsjettproposisjoner fra Justisdepartementet.
Som det fremgår av Prop. 1 S (2009-2010):
«Det er lagt ned et betydelig
arbeid i å identifisere lokaliseringsalternativer for ny helikopterbase
i Oslo uten å lykkes så langt. Det er i denne prosessen også nødvendig
å se på samlokalisering med andre operative enheter i politiet som
vil kunne dra nytte av en slik base. Det har vist seg utfordrende
å finne tilstrekkelige store områder for en helikopterbase. Støyproblematikken
er også utfordrende. Aktuelt område må deretter omreguleres til
helikoptervirksomhet og nødvendige konsesjoner må foreligge».
I Prop. 1 S (2011-2012)fremgår: «Det
arbeides fortsatt med å identifisere et lokaliseringsalternativ
for ny helikopterbase i Oslo.»
Regjeringen planlegger nytt beredskapssenter for
politiet i Oslo. Målet er å samle politiets helikoptertjeneste,
Beredskapstroppen og hundetjenesten i Oslo politidistrikt.
Samferdselsdepartementet ba høsten 2010 Jernbaneverket
om å etablere en arbeidsgruppe med mandat å vurdere om Alna-tomtenkan
være en egnet tom for et beredskapssenter for politiet. Representanter
fra politiet deltari utredningsarbeidet.
Arbeidsgruppen startet sitt arbeid våren 2011,
og vil i løpet av 2012 fremlegge rapport for Samferdselsdepartementetog
Justisdepartementet.
Svar:
Dettilligger 22. juli - kommisjonen å vurdere politiets
reaksjonsevne i forbindelse med angrepene 22. juli.
Svar:
Et nytt beredskapssenter for politiet er høyt
prioritert.Før stedsvalget er avklart er det vanskelig å angi konkret
tidsperspektiv for utbyggingen. En slik utbygging er også avhengig
av nødvendige bevilgninger.
Spørsmål 4: Alle politidistriktene skal ha minimum
ett utrykningslag (UEH) som er tiltenkt oppgaver i forbindelse med
væpnede aksjoner. Til daglig utfører disse ordinær ordenstjeneste.
Svar:
Politireformen innebar atalle politidistriktene fikk
UEH-enheter (utrykningsenheter)med minimum et lag. For å sikre at
politipersonell som skal delta i slik operativ virksomhet,herunder skarpe
oppdrag med våpen, har nødvendigkompetanse, blir det gjennomført
årlig 103 timers opplæring med etterfølgende godkjenningsprosedyre.
Departementet har i brev av 19. desember 2011 mottatt
følgende informasjon fra Politidirektoratet: «Utrykningsenhetene
(UEH) ble etablert i 1986.
I samråd med politimestrene
evaluerte Politidirektoratet i 2003 og 2009 organiseringen og oppgaver
knyttet til UEH. Dagens struktur og antall på 808 tjenestepersoner
er i samsvar med de nevnte evalueringene. Samtlige politidistrikt skal
ha minimum 1 lag (8 personer) innsatspersonell i kategori 3 (IP
3), tidligere benevnt som utrykningsenhet.
Denne kategori innsatspersonell
trener 103 timer pr. år. Mesteparten av treningen går med til å øve
på håndtering av skarpe oppdrag. Politimesteren er ansvarlig for
at antall IP 3 er i henhold til fastsatt struktur for politidistriktet.
Politihøgskolen tilbyr grunnkurs for IP 3 hvert år. IP 3 er en viktig
ressurs for politidistriktene, fordi de har mer trening og kompetanse
i å håndtere væpnede aksjoner enn annet innsatspersonell.»
Svar:
I følge Politidirektoratets brev av 19. desember er «øvingsstrukturen ikke justert etter 22. juli
og at det hvert år utarbeides vedlikeholdsprogram for IP 3-5. I
programmet ligger det en øvingsstruktur som er utarbeidet av Politihøgskolen
og godkjent av Politidirektoratet. Vedlikeholdsprogrammet er på
103 timer, av disse er 79 timer sentralt fordelt på ulike emner, mens
24 timer er til disposisjon for politidistriktene.Det betyr at politidistriktene
selv avgjør hva som er relevant å trene mer på.»
Spørsmål 5: Sårbarhetsutvalget
(NOU 2000:24 Et sårbart samfunn) foreslo en bedre samordning av
samfunnets sikkerhets- og beredskapsfunksjoner. Under terrorangrepet
22. juli stod et ”Sea King” redningshelikopter i Oslo for å øke luftambulansekapasiteten.
Dette var ukjent for politiet.
Svar:
Justisdepartementet har et samordningsansvar for
samfunnssikkerhet. Etter framleggelsen av Sårbarhetsutvalgets utredning
NOU 2000:24 er det iverksatt en rekke tiltak for å styrke samfunnssikkerhetsarbeidet.
Stortinget har behandlet tre stortingsmeldinger om samfunnssikkerhet og
beredskap siden 2002. Det er i tillegg fremmet én stortingsmelding
om brannsikkerhet og én om sentral krisehåndtering i etterkant av
flodbølgekatastrofen i Sør-Asia.
Oslo politidistrikt opplyser i notat av 4. november
2011 at; «redningshelikopteret fra Rygge ble rekvirert
av AMK gjennom HRS Sør-Norge, og var tiltenkt en rolle ved eventuell
pasientforflytning av bårepasienter ut av Oslo. Helikopteret var
innredet deretter. Denne rekvisisjonen var ukjent for Oslo politidistrikt
da dette var håndtert i helsesporet som naturlig er, på det tidspunkt
man fikk melding om skyting på Utøya.»
Regjeringentar sikte på at det innføres felles nødnummer
og etablere felles nødsentraler for brannvesen, politi og helsetjeneste,
jf. St.meld. nr. 22 (2007-2008) og Innst. S. nr. 85 (2008-2009),
har en arbeidsgruppe utarbeidet en rapport der det anbefales etablert
ett felles nødnummer (112) og felles nødsentraler. Regjeringen arbeider
nå med videre oppfølging av saken. Stortinget vil bli orientert
på egnet måte når nødvendige avklaringer foreligger.
Det nye digitale radiosambandet til nød- og
beredskapsetatene, Nødnett, vil bli et svært viktig bidrag for å
samordne og ha oversikt over de samlede redningsressursene. Etter
forslag fra Regjeringen vedtok Stortinget 9. juni 2011 enstemmig
at Nødnett skal bygges i hele Norge. Investeringen i nytt digitalt
radiosamband over hele landet er en av de største satsingene på
samfunnssikkerhet noen gang. Det nye nødnettet gir bedre kommunikasjon
mellom politi, brannvesen og helsepersonell og dermed raskere hjelp
til publikum ved ulykker og kriser. Ved å skifte ut gammelt utstyr
og nyttiggjøre mulighetene i ny teknologi, styrkes samfunnets evne
til å bekjempe organisert kriminalitet og til å håndtere store ulykker,
naturkatastrofer og mulige terrortrusler.
Forsvaret har gjenopprettet militær beredskap med
2 helikoptre på Rygge. Politiet kan trekke på disse ved behov. Justisdepartementet
vil dessuten klargjøre retningslinjene for hovedredningssentralens
vurdering av politiets anmodning om bruk av redningshelikoptre i
akutte situasjoner for å sikre at politiets anmodning i slike situasjoner
gis høy prioritet.
Svar:
Et nasjonalt ressursregister for redning og
beredskap (NARRE) som inneholder en oversikt over de ressurser den
enkelte virksomhet disponerer har vært vurdert.Jf. St.meld. nr.
22 (2007–2008) om samfunnssikkerhet og Innst. S. nr. 85 (2008–2009).Systemet,
som er et elektronisk verktøy som kan gi brukerne en oppdatert oversikt
over tilgjengelige ressurser ved ulykker, redningsaksjoner, krisehåndtering
mv, har vært forsøkt i en pilotfase i Hordaland. Tilbakemelding
fra deltakerne i piloten har vært positive. Piloten er videreført
i Hordaland.Regjeringen vil vurdere å videreutvikle ordningen.
Spørsmål 6: Hvilke tiltak
har blitt iverksatt for at politiet/beredskaps-/nødetater lettere
skal få tilgang til informasjon om tilgjengelig utstyr i de ulike
politidistriktene?
Svar:
Politidirektoratet opplyser i brev av 19. desember
at «Politiet har gjennom Politiets data og materielltjeneste
(PDMT) tilgang til informasjon om tilgjengelig utstyr i de ulike
politidistriktene. Oppdatert nasjonal oversikt er ikke direkte tilgjengelig
for det enkelte politidistriktet. Politidistriktene må be PDMT om
bistand for å få materielloversikt til de ulike distriktene.Politiet
skal utarbeide redningsplaner, samvirke- og øve med andre etater,
herunder nødetatene.»
Justisdepartementet vil følge opp dette overfor Politidirektoratet.
Spørsmål 7: Nye forskrifter
om objektsikkerhet trådte i kraft 1.1. 2011. Hvilke tiltak ser statsråden
for seg for å tydeliggjøre beredskapsplaner for hvem som konkret
skal sikre utsatte objekter, og hvem vil ta et samordningsansvar
for at objektsikkerhetsforskriftene følges opp?
Svar:
Forskrift om objektsikkerhet trådte i kraft
1. januar 2011. I henhold til dette reglement pålegges virksomheter
overfor overordnet departement å foreslå hvilke objekter som er
skjermingsverdige etter sikkerhetsloven. Objekteiere som ligger utenfor
departementenes styringslinje må følges opp spesielt fra det enkelte
departement. I henhold til det samme regelverket pålegger det departementene
å utpeke objekter innen sitt myndighetsområde, basert på gitte kriterier.
Departementene er godt orientert om objektsikkerhetsforskriftens
ikrafttredelse og de plikter som følger av denne for virksomheter
og departementer. Første gangs fastsettelse av sikkerhetsklassifisering
og vurdering av tiltak mot etterretningstrussel i forbindelse med
klassifisering, skal skje senest 2 år etter ikrafttredelsen av regelverket,
dvs. i løpet av 2012.
Gjennomføringen av sikkerhetstiltak på bakgrunn
av fastsatt sikkerhetsklassifisering mv. skalskje så raskt som mulig,
og senest 3 år etter ikrafttredelsen, dvs. i løpet av 2013. Tilsvarende er
fristen for opprettelse av internkontrollsystem.
Det overordnede ansvaret for forebyggende sikkerhet
i henhold til sikkerhetsloven er delt mellom Forsvarsdepartementet
og Justisdepartementet, for henholdsvis militær og sivil sektor.
Justisdepartementet og Forsvarsdepartementet vil følge fremdriften
innenfor respektive ansvarsområder. Det vises for øvrig til omtalen
i Justisdepartementets og Forsvarsdepartementets fagproposisjoner
(Prop. 1 S (2011-2012), hvor det fremgår at disse departementene, på
bakgrunn av de erfaringer som er gjort siden etableringen, vil gjennomgå
valgt forvaltningsmodell for å vurdere rollen som nasjonal sikkerhetsmyndighet,
samt vurdere eventuelle endringer i styringsmodellen. Dette arbeidet skal
bl.a. være koordinert med det pågående evalueringsarbeidet av sikkerhetsloven.
Spørsmål 8: Sikkerhetsloven
ble vedtatt i 1998, mens forskriften for objektsikring kom først
i 2010. Hvorfor tok det 12 år?
Svar:
Jeg viser til Forsvarsdepartementets svar på dette
spørsmålet, som forvaltningsansvarlig departement for sikkerhetsloven.
Spørsmål 9:I dag vet vi
at Stortinget lå ubeskyttet i lengre tid til tross for at Stortinget eksplisitt
ba politiet om bistand. Politiet svarte i den forbindelse at de
ikke hadde kapasitet til å ta seg av dette og at Stortinget fikk
iverksette det som ble ansett nødvendig i kraft av nødfullmakter.
Kan statsråden forklare
hva som er riktig; at Stortinget må sørge for egen sikkerhet eller
at Stortinget ikke fikk bistand som de skulle fått 22. juli?
Svar:
Sikkerhetsloven § 17 b fastslår at objekteier
har et eget selvstendig ansvar for sikkerhet i eget bygg. Men i
tillegg har politiet et ansvar for å sørge for sikkerheten i de
situasjoner hvor det foreligger en særlig trussel.
I tillegg til hva som ble opplyst i Stortinget
under redegjørelsen 10. november og vedlagt bakgrunnsmateriale,
har Politidirektoratet i brev av 19. desember opplyst at: «Første henvendelse fra Stortinget kom ca. kl.
1620 og gjaldt en anmodning om å få fjernet biler parkert i Stortingets
nærområde. På dette tidspunktet hadde man ikke ressurser til å etterkomme
denne henvendelsen. I samme tidsrom hadde politidistriktet allerede
flere bilpatruljer i Stortingets nærområde som var i ferd med å
få verifisert/avklart meldinger om mistenkelige gjenstander.
Objektvakthold på Stortinget
ble fortløpende vurdert og iverksatt straks man hadde tilstrekkelige
ressurser tilgjengelig. Vaktholdet ble iverksatt fra kl. 1805.
I den første hektiske fasen
valgte man å prioritere liv og helse fremfor objekt vakthold.
Stortinget har også en
egen vaktstyrke og politiet forutsetter at denne styrken iverksetter
tiltak i henhold til eget planverk når hendelser inntreffer. Det
er naturlig at Stortinget har høy prioritet hva gjelder objektsikring
i normalsituasjonen, men at man må legge til grunn at det 22. juli
ikke var normaldrift i Stortinget og at det var et meget begrenset
antall personer til stede i bygningen. Av dette kan man ikke trekke
konklusjonen at Stortinget isolert sett må sørge for egen sikkerhet,
men at politiet vil gjøre det de kan for å ivareta sin funksjon
og sitt ansvarsområde.»
Spørsmål 10: Det tok lang tid fra angrepet på regjeringskvartalet
til flere sentrale og sikringsverdige objekter i Oslo ble faktisk
sikret.
Svar:
Fra Politidirektoratet har departementet i brev
av 19. desember mottatt følgende innspill: «Politiettilstreber til
enhver tid å utnytte de tilgjengelige ressursene på en mest mulig
effektiv måte. Ved en slik hendelse, vil liv og helse ha førsteprioritet
med hensyn til politiets innsats. Iverksettelsen av polititaktiske
tiltak, herunder objektvakthold, for sikringsverdige objekter må til
enhver tid vurderes ut fra trusselsituasjon, trusselbilde, ressurstilgang
og skadepotensialet. Viktig i denne sammenheng er også responstiden
fra andre aktuelle samarbeidspartnere og de tiltak som allerede
er gjort i denne forbindelse. Politiet vil søke å initiere bistandsbehov
på et så tidlig tidspunkt som mulig, samtidig som man må kunne forvente
initiale tiltak i andre ansvarlige etater og virksomheter. Det er
også en kjensgjerning at man er mindre sårbar utenfor ferieperioden.»
Svar:
Jeg vil innledningsvis vise til forsvarsministerens
redegjørelse i Stortinget 10. november om dette forholdet.
I tillegg har Politidirektoratet i brev av 19. desember
opplyst at «Statsministerboligen er utstyrt
med flere passive sikringstiltak. I tillegg har statsministeren
livvaktbeskyttelse 24/7. Livvakttjenesten fra PST var således til
stede i boligen 22. juli kl. 1525. De iverksatte umiddelbart nødvendige
tiltak for å sikre statsministeren og dette ble meddelt operasjonssentralen
i Oslo politidistrikt. Utvendig bevæpnet vakthold ble iverksatt
fra kl. 1615 med mannskaper fra Majorstua politistasjon og gradvis
forsterket utover ettermiddagen/kvelden.
Den Kongelige Politieskorte
(DKP) utfører livvaktstjeneste for HM Kongen og øvrige medlemmer
av Kongehuset, samt enkelte medlemmer av den øvrige kongefamilie
i henhold til den til enhver tid gjeldende trusselvurdering. Tjenesten utføres
på 24 timers basis - 365 dager i året.
Hans Majestet Kongens Garde
(HMKG) utfører i henhold til samarbeidsavtale mellom politimestrene
i Oslo, Asker og Bærum og Gardesjefen, utvendig vakthold /sikring
av både Det Kongelige Slott, Skaugum Hovedgård og Bygdøy kongsgård.
HMKGs vakthold ble 22.7. forsterket ytterligere i samråd med politiet.
Ved forhøyet trussel forsterker
DKP den innvendige sikringen på Det Kongelige Slott og andre kongelige
residenser.
Vakthold ved andre skjermingsverdige
objekter ble iverksatt fortløpende etter hvert som tilstrekkelige
politimannskaper var tilgjengelig. Oslo politidistrikt fikk også
god bistand fra Forsvaret til dette vaktholdet. Tid som medgår fra
en hendelse inntreffer og til tilstrekkelige polititaktiske tiltak
er iverksatt, vil til enhver tid være gjenstand for vurdering og
prioritering.
Situasjonsbildet og ressurstilgang
er vesentlig for de avgjørelser som tas. Forutsetningene for å tidfeste
dette nøyaktig vil aldri være til stede.
I tillegg til å vurdere
de forskjellige skjermingsverdige objekter som er i Oslo, ble det
iverksatt objektvakthold ved til sammen 24 objekter. I tillegg fikk
man også kjennskap til de åtte «hatobjektene» som fremgikk av gjerningsmannens manifest.
Politiet brukte store ressurser på å sjekke ut disse åtte objektene.»
Når det gjelder sikring av Stortinget, viser
jeg til svar på spørsmål 9.
Spørsmål 11: Mener regjeringen
at utsatte objekter, både bygninger og personer, ble beskyttet raskt
nok og på en tilfredsstillende måte i etterkant av terroranslaget?
Hvilke grep kan eventuelt iverksettes for å bedre beskyttelsen?
Svar:
I justisministerens redegjørelse av 10. november 2011
omtales vakthold og sikring av utsatte bygningsobjekter etter anslaget
i Oslo. Det fremgår av opplysninger fra Oslo politidistrikt, som
også ble gjengitt i redegjørelsen 10. november, at det ble satt
opp en liste med totalt 24 objekter som man prioriterte ut fra i
forhold til objektvakthold. Det må således legges til grunn at det
ble foretatt konkrete vurderinger og prioriteringer knyttet til
objektvakthold. Det må tilligge 22. juli-kommisjonen å vurdere disse forholdene
nærmere.
Spørsmål 12: ”Global Shield”
er et prosjekt initiert av Verdens tollorganisasjon som tok sikte på
å avdekke import og eksport av kjemikalier som kan brukes til produksjon
av eksplosiver. Toll- og avgiftsdirektoratet er deltakere i prosjektet.
Relevante politi- og etterretningsaktører var også invitert inn
i prosjektet.
På side 5 (av 7) i brev
fra PST til Justisdepartementet den 27. oktober 2011 under punkt
2.1 Global Shield – foreløpige vurderinger står det at ”PSTs prioriteringer
må i imidlertid sees i lys av rammeverk, styringssignaler og trusselvurderinger.
En oppfølging av den type opplysninger som forelå, falt på det tidspunktet ikke
inn under de prioriteringer PST arbeidet etter.”
I et annet brev fra PST
til Justisdepartementet av 29. oktober 2011 står det på s. 10 at
"PST har ikke prioritert arbeid knyttet til produksjon av eksplosiver
ved bruk av kjemikalier (CBRN-E). PSTs fokus på kjemikalier har
vært knyttet til CBRN (terroristers mulige bruk av kjemiske-, bakteriologiske-,
radiologiske- eller nukleære våpen eller substanser) og da ut fra
et ekspertfokus”.
EU-kommisjonen la i september
2010 fram forslag til en ny forordning som forbyr generell omsetning
av stoffer og stoffblandinger som kan anvendes til fremstilling
av eksplosiver. Forordningen er ett av flere forslag som skal følge
opp EUs handlingsplan for bekjempelse av terror.
Svar:
PST har selv beskrevet sin befatning med prosjektet
Global Shield. Departementet har ikke noe å legge til på dette punkt.
Svar:
Prioriteringen i forhold til Global Shield var
ikke kjent for Justisdepartementet. Det vises også til PSTs redegjørelse
av 29. november til Justisdepartementet hvor det fremgår at: «PST
har i tiden før 22.7.11 ikke på noe tidspunkt informert Justisdepartementet
om prosjektet Global Shield.»
c. Dersom Justisdepartementet ikke har godkjent denne
prioriteringen; er departementet enig i prioriteringen og hvis ikke;
hva vil i så fall departementet gjøre for å sikre seg at PST følger opp
produksjon av eksplosiver ved bruk av kjemikalier?
d. Hva slags styringssignaler
fra Justisdepartementet ble gitt som har betydning for disse prioriteringene?
e. Har Justisdepartementet
tatt initiativ overfor politiet om å følge opp EUs handlingsplan
mot terror generelt og forordningen som forbyr generell omsetning
av stoffer og stoffblandinger som kan anvendes til fremstilling
av eksplosiver spesielt?
Svar:
Jeg viser til de avklaringer som ble gjort i
forbindelse med sjef PSTs presskonferanse 2. desember og etterfølgende
offentliggjøring av dokumenter i denne forbindelse. For øvrig vil
jeg vedrørende spørsmålene 12 c-e, siste del av spørsmål 15 og spørsmålene
16-22 vise til at det ikke er tvilsomt at PSTs høyeste prioriterte
oppgave er å forebygge og bekjempe terror. Dette kommer fram i Justisdepartementets
etatsstyring med PST.
En sikkerhetstjeneste som PST mottar store mengder
informasjon og etterretningsopplysninger, jf. pressekonferanse fra
sjef PST 2. desember hvor hun uttalte at: «PST
deltar i et nært internasjonalt samarbeid med sikkerhets- og etterretningstjenester
over hele verden, og hittil i år har vi mottatt mer enn 15 000 rapporteringer.»
Behandling av opplysninger i PST må alltid angå PSTs
oppgaver som oppstilt i politiloven § 17. Instruks for PST omhandler
i kapittel IV tjenestens adgang til å behandle opplysninger (instruksen
er fastsatt med kongelig resolusjon 19.08.05 i medhold av politiloven
§ 29). I kapittel IV er det oppstilt krav til formålsbestemthet,
krav til nødvendighet og krav til kvalitet (relevans) før PST kan
behandle opplysninger.
I NOU 2003:21 Kriminalitetsbekjempelse og personvern,
et viktig forarbeid til politiregisterloven, ble det foreslått
et tidsbestemt unntak fra kravene til formålsbestemthet, nødvendighet
og kvalitet (relevans) på fire måneder.
Dette unntaket er nå oppstilt i politiregisterloven §
8 (Lov om behandling av opplysninger i politiet og påtalemyndigheten
av 28. mai 2010). Ikrafttredelse av loven beror på utarbeidelse
av forskrifter, som er under utarbeidelse.
Det tas sikte på at lov og forskrifter trer
i kraft 1. juli 2012.
PST forskutterte nevnte 4 måneders regel i et
internt rutineskriv. Nevnte forhold ble tatt opp av EOS-utvalget
i årsmeldingen for 2005, hvoretter utvalget ikke hadde merknader
til denne forskutteringen, jf. Dokument nr. 20 (2005-2006) ogInnst.
S. nr. 164 (2005-2006). Dette er også nedfelt i retningslinjer for
behandling av opplysninger i PST godkjent av Justisdepartementet
12. desember 2007, ved at det der uttales at alle opplysninger så
snart som mulig skal undergis vurdering og kontroll, underforstått
at dette skal gjøres innen 4 måneder.
Politiregisterlovens kapittel II omhandler behandling
av opplysninger, og oppstiller i all hovedsak de samme vilkår for
behandling av opplysninger som PST instruksens kapittel IV. Det
er etter Justisdepartementets vurdering ikke tvilsomt at PST hadde
hjemmelsgrunnlag for å registrere samtlige 41 navn på listen PST
mottok fra Tollvesenet, og derav 4 måneder til å vurdere om alle
eller noen var av en slik art at de kunne tilfredsstille kravet
til en foreløpig arbeidsregistrering. Jeg viser i denne forbindelse
også til at sjef PST i pressekonferanse 2. desember uttalte følgende
om dette: «Når det gjelder spørsmålet om PST
kunne registrert [gjerningsmannen], så er det riktig at PST etter
regelverket kunne ha gjort foreløpige registreringer av ham basert
på de opplysningene vi fikk».
Spørsmål 13: Kan komiteen
få ytterligere informasjon om det internasjonale samarbeidsprosjektet
«Global Shield» og hvem som deltar som norsk hovedsamarbeidspartner
i prosjektet?
Svar:
Spørsmålet besvares av finansministeren.
Spørsmål 14: Det er referert
i media at en hemmeligstemplet rapport om antiterrorsamarbeidet
Global Shield fastslår at terrorangrepet 22. juli kunne vært avverget
dersom norske toll- og politimyndigheter hadde samarbeidet bedre. Hvilke
tiltak kan iverksettes for å bedre dette samarbeidet, dersom man
legger til grunn et høyt ambisjonsnivå om i størst mulig grad å
avverge nye terroraksjoner i fremtiden?
Svar:
Spørsmålet besvares av finansministeren.
Spørsmål 15: Etter at Global
Shield-samarbeidet trådte i kraft, gjorde tollvesenet et søk i valutaregisteret
og fikk opp en liste over transaksjoner mellom et polsk firma som
solgte kjemikalier på Global Shield-listen og kunder i Norge. En
av kundene var terrorsiktede. 3. desember i fjor sendte Tollvesenet
listen med navnet hans til PST. Der fant man ikke grunn til å gjøre
nærmere undersøkelser, fordi privat kjemikalieimport ikke var et
prioritert område. Hvilke vurderinger ligger til grunn for denne prioriteringen?
Svar:
PST har tidligere opplyst i brev av9. september 2011at
det ved en forsendelse fra Toll- og avgiftsdirektoratet3. desember
2010 lå ved en liste fra valutaregisteret over 41 norske borgere som
har hattpengeoverføringer til et bankkontonummer i Polen, og at
gjerningsmannen sto pådenne listen. Det har ikke foreliggetnoen formelle
skranker som tilsierat PST ikke kunne ha registrert opplysninger
fra denne listen innenfor den såkaltefiremånedersregelen.Det vises også
til redegjørelse fra PST av 29. november hvor det uttales etter
at hjemmelsgrunnlaget er gjennomgått: «Det
synes etter dette ikke som om det foreligger formelle skranker for
at PST hadde kunnet registrere opplysninger som fremkom i listen
3.12.2010, i det minste innenfor rammen av den såkalte 4-måneders-regelen.»I tillegg
konkluderer PST i brev av 6. desember 2011 til Justisdepartementet
med at det; «før 22. juli ikke ble gjennomført
søk på listen med 41 navn, herunder [gjerningsmannen]».
Jeg avventer 22. juli PSTs pågående internevaluering
og 22. juli-kommisjonens rapport.
Jeg viser forøvrig til svaret fra finansministeren på
likelydende spørsmål nr. 3.
Spørsmål 16: I PST’s nedgraderte
redegjørelse til Justisdepartementet fremgår det at PST ikke gjorde
søk i arbeidsregisteret da terrorsiktede og 40 andre navn ble oversendt
fra Tollvesenet 3. desember 2010. På pressekonferansen 2. desember
2011 opplyste PST at terrorsiktede var sjekket opp mot arbeidsregisteret
men at det ikke foreligger tekniske bevis for dette. I VG Nett er saksbehandlingen
beskrevet slik ” PST-seksjonen for kontraekstremisme gjennomførte
et søk på kjemikaliekjøperen samme dag, men navnet var ikke registret
i PST fra før. Deretter ble e-posten sendt til to andre seksjoner
før den ble journalført i arkivet tre måneder senere - 10. mars
i år. Først 28. april i år kom e-posten fram til riktig saksbehandler,
som leste den - og gikk ut i permisjon tre dager senere, ifølge
redegjørelsen.” Har PST gode nok rutiner som kan sikre at denne
type opplysninger blir fulgt opp på en tilfredsstillende måte?
Svar:
PST har ved sin håndtering av «Global Shield» identifisert
svakhet i sine saksbehandlingsrutiner når personell har lengre fravær
fra sin arbeidsplass ifm med ferieavvikling, permisjon mv. PST vil
ta initiativ for å utbedre dette for å forhindre at saker ligger
ubehandlet i lengre tid. Jeg viser til PSTs brev av 6. desember
omtalt i svar 15. Jeg vil for øvrig avvente PSTs pågående internevaluering
om dette spørsmålet og22. juli-kommisjonens rapport.
Spørsmål 17: Hva mener
statsråden hindret PST å igangsette undersøkelser om de opplysningene PST
var kjent med om terrorsiktede?
Svar:
Jeg viser til mitt svar på spørsmålene 12 og
15.
Spørsmål 18: Mener statsråden
det forelå tilstrekkelige ”red flags” eller informasjon til at PST
burde ha satt i gang undersøkelser etter å ha mottatt opplysninger
fra Tolletaten om ”Global Shield” som inkluderte opplysninger om
terrorsiktede?
Svar:
Jeg vil avvente PSTs pågående internevaluering om
dette spørsmålet og 22. juli-kommisjonens rapport.
Spørsmål 19: Hva mener
statsråden hindret PST fra å registrere terrorsiktede i Smart- registeret med
en fullverdig registrering?
Spørsmål 20: Har det vært
kontakt mellom Justisdepartementet og PST om hjemmelen til å registrere
terrorsiktede?
Spørsmål 21: Var det noensinne
vært aktuelt med fullverdig registrering, siden dette er hva Kristiansen
hadde i tankene da hun uttalte seg tre dager etter terrorangrepet?
Svar:
Når det gjelder spørsmålene 19 til 21, viser
jeg til min besvarelse under spørsmål 12 og 15.
Spørsmål 22: DSB sendte bekymringsmelding til
Justisdepartementet om at nordmenn importerer kjemikalier som kan
brukes til å lage eksplosiver.
Svar:
DSB orienterte i møte med Justisdepartementet 20.
oktober 2010 om utfordringer knyttet til direktoratets oppfølging
av forslag til forordning (KOM (2010) 473)med vekt på de økonomiske og
administrative konsekvensene av forslaget og direktoratets ressurssituasjon.
DSB ble i møtet bedt om å gi en skriftlig redegjørelse for saken, konsekvenser
av forslaget og foreslå videre prosess. I forbindelse med arbeidet
med statsbudsjettet for 2012 oversendte DSB 7. og 9. desember 2010
på e-post med utkast til brev til Justisdepartementet. Utkastene
til brev ble benyttet i budsjettarbeidet. 11. mars 2011 ble DSBs endeligebrev
formelt sendt til Justisdepartementet med tittelen «Budsjett
og ressursmessige konsekvenser av EUs handlingsplan mot terror». Brevet
følger vedlagt til orientering. I brevet orienterte DSB blant annet
om forslaget til forordning, utfordringer ved implementering av forslaget
og budsjett- og ressursmessige konsekvenser av forslaget. Enkelte
medier har omtalt brevet som et «varslingsbrev».
Bakgrunnen for dette er at DSB på side to i
brevet under overskriften «Utfordringer ved implementering av forordningen»
blant annet skriver:
«Tillatelsene som blir
gitt i Norge skal værer gyldige i hele EØS-området. Det er derfor
viktig at det gjøres gode vurderinger i forkant, og at det etableres
et forvaltningsregime som møter intensjonen i forordningen. Norge
er ikke tjent med å bli sett på som et land hvor det er enkelt for
privatpersoner å få tillatelse til erverv av stoffer som kan benyttes
til å lage bomber. Fra Toll- og avgiftsdirektoratet, har DSB informasjon
om at det er mange importer av disse stoffene til privatpersoner,
hvorav noen betraktes som mistenkelige. DSB har også fått opplyst
at det via Posten går mange små forsendelser fra et firma i Polen
til privatpersoner i Norge. Disse forsendelsene kan være vanskelig
å fange opp da de deklareres som at verdien er lavere enn 200 kr.»
Tilsvarende tekst stod også under tilsvarende overskrift
i utkastene som ble oversendt departementet i desember 2010.
Justisdepartementet har behandlet DSBs utkast til
brev og brevet av 11. mars 2011 som budsjettinnspill. Departementet
har ikke informert PST om innholdet i disse.
Spørsmål 23: På åpne forum
på Internet er det diskusjoner om hvordan kjemikalier kan importeres
uten myndighetenes viten. PST-sjefen har på pressekonferanse 2.
desember 2011 gjort det klart at PST kjenner til konkrete ruter
for transport av slike kjemikalier.
Svar:
PST har i e-post av 13. desember 2011 opplyser at:
»En terrorhandling forutsetter at en eller flere
aktører har både intensjon og kapasitet. Terrorhandlingen kan gjennomføres
på mange ulike måter, og ingen fremgangsmåte vurderes å være mer
sannsynlig enn andre. Kjemikalier er ett av mange eksempler på kapasitet
som aktører kan benytte seg av.
I det terrorforebyggende
arbeidet søker PST først og fremst å identifisere mulige aktører
med intensjon om å forberede eller gjennomføre terrorhandlinger.
Dersom PST avdekker mulige aktører med intensjon, vil PST gjennom
videre innhenting av opplysninger kunne gjøre vurderinger og analyser
av aktørenes mulighet til å skaffe seg kapasitet til å gjennomføre
terrorhandlingen.
PSTs terrorforebyggende
arbeid er følgelig rettet mot å avdekke mulige aktørers intensjon om
å forberede eller gjennomføre terrorhandlinger, og ikke mot alle
personer som har tilgang på kapasitet som eventuelt kan benyttes til
å begå terrorhandlinger.»
Jeg vil avvente PSTs pågående internevaluering om
dette spørsmålet og 22. juli-kommisjonens rapport.
Svar:
PSTs terrorforebyggende arbeid er generelt sett rettet
mot å avdekke mulige aktørers intensjon om å gjennomføre terrorhandlinger,
jf. svar på spørsmål 23 a.
Svar:
Departementet har fått opplyst i brev av 27. oktober
fra PST at »PST har mottatt en rekke lister
over personer som er bosatt i Norge og som har kjøpt kjemikalier
fra de samme firmaer i Polen som[gjerningsmannen]. Etter terroraksjonen
har PST undersøkt listene og vært i kontakt med et betydelig antall
personer. PST og/eller ordinært politi vil ha en nærmere oppfølging
av enkelte av personene fra listene.»
Spørsmål 24: Lasse Roen
som er PST-tillitsvalgt i Oslo politiforening, sier at PST’s arbeid
med Global Shield må ses i sammenheng med tjenestens rammevilkår
og prioriteringer.
Svar:
Det er viktig at alle tilgjengelige fakta knyttet
til PSTs håndtering av Global Shield kommer frem. PSTs interne evaluering
skal blant annet se på tjenestens befatning med prosjektet Global Shield.
Det er naturlig å avvente denne evalueringen, samt 22. juli-kommisjonens
arbeid.
Det understrekes for øvrig, som tidligere nevnt, at
kontraterror er et høyt prioritert arbeidsområde for PST. Det er
en løpende og tett dialog mellom Justisdepartementet og PST om tjenestens
behov og prioriteringer. PST er siden 2005 styrket ressursmessig.
Det vises til omtale av ressursutviklingen i PST jf. Prop. 1 S (2011-2012) side
27.
Svar:
Jeg viser til svar på spørsmål 27.
Spørsmål 25: PST’s prioriteringer
er basert på de trusselvurderingene som til enhver tid gjelder.
a. Hvordan vurderer statsråden trusselvurderingene
i lys av historien og i lys av at trusselvurderingene ikke er endret
etter 22. juli i vesentlig grad?
b. Er dagens form
for trusselvurdering gode nok på den måten at de gir samfunnet tilstrekkelig relevante
opplysninger og grunnlag for sikkerhet?
c. PST’s trusselvurderinger
og prioriteringer er formidlet til Justisdepartementet gjennom styringsdialogen
mellom PST og Justisdepartementet. I hvilken grad har departementet
gitt styringssignaler til PST om håndteringen om mulige terrortrusler?
Svar:
PST har som hovedoppgave å forebygge og etterforske
terror og annen politisk motivert vold, ulovlig etterretningsvirksomhet
og spredning av masseødeleggelsesvåpen. I tillegg er PST blant annet
ansvarlig for å utarbeide trusselvurderinger og ivareta myndighetspersoners
sikkerhet.Fra 2010 har PST årlig utgitt en åpen og utvidet trusselvurdering.
Dette er en analyse av forventet utvikling innenfor PSTs hovedansvarsområder,
og retter fokus mot forhold som kan påvirke norsk sikkerhet og skade
nasjonale interesser. En slik åpentrusselvurdering vurderes å være
en god og relevant informasjonskilde som når mange brukere, og som
bidrar til å øke den alminnelige samfunnskunnskapen.
Vurderingens tidshorisont er ett år fram i tid.
I løpet av et år kan imidlertid uforutsette hendelser endre vurderingsgrunnlaget,
og slike hendelser kan få stor betydning for trusselbildet. Den 29. juli
2011 utga PST en trusselvurdering om ekstremisme i Norge etter terroraksjonene 22. juli
2011.
Justisdepartementet kan ved behov anmode PST om
å utarbeide blant annet temaspesifikke trusselvurderinger.
Spørsmål 26: Det bes om
statusrapportering for den varslede eksterne gjennomgangen av PSTs ressurssituasjon
og bemanning, vurdert opp mot trusselbildet, og en fremdriftsplan
for det videre arbeidet med dette.
Svar:
Justisdepartementet tar sikte på å avklare mandat og
rammer for en ekstern gjennomgang av ressurssituasjonen i PST innen
første kvartal 2012.Arbeidet planlegges gjennomført i 2012. Regjeringen
vil konsultere Stortingetpå egnet måte.
Spørsmål 27: Det vises
til brev fra PST av 1. november 2011 til Justisdepartementet hvor forslag
til lovendringer angående soloterrorister, blir fremsatt. Hvordan
vil departementet behandle forslagene og når vil det være aktuelt
å fremme forslag til endringer for Stortinget?
Svar:
I brev 1. november 2011 fremsetter PST ulike forslag
til lovendringer vedrørende terrorlovgivningen og PSTs metodebruk.
PST viser til at de «over tid [har] sett at
det er behov for å foreta justeringer i straffeloven og annen relevant
lovgivning og regelverk knyttet til de ansvarsområder som tilligger
PST». De fremholder videre at «[p]roblemstillingene er blitt mer
aktuelle etter terrorangrepene 22. juli.»
PSTs forslag «knytter seg i hovedsak til følgende områder:
Spørsmål om ytterligere
kriminalisering av forberedelseshandlinger
Spørsmål om å utvide adgangen til å anvende tvangsmidler
med grunnlag i
straffeloven § 147 b, § 147 c og eksportloven § 5 (…)
Spørsmål om å innføre nye tvangsmidler»
Justisdepartementet arbeider med et høringsnotat
om bl.a. kriminalisering av forberedelse til terrorhandlinger, særlig
med sikte på soloterrorisme. I den forbindelse er det naturlig å
se nærmere på de innspill PST kommer med. Vi tar sikte på å sende
ut høringsnotatet våren 2012.
Saken reiser vanskelige problemstillinger, blant annet
knyttet til avveiningen av individets frihet mot hva som skal anses
som en straffverdig handling. Det er derfor viktig å gi en romslig høringsfrist.
På denne bakgrunn antas det at et lovforslag som følger opp dette
notatet trolig ikke vil kunne legges frem for Stortinget før i 2013.
Spørsmål 28: Kan departementet
si noe om forslagene i forhold til endringer som har blitt foretatt
i andre lands lovgivning på dette området og hvilke erfaringer de
har gjort seg?
Svar:
I forbindelse med arbeidet med høringsnotatet som
nevnt under spørsmål 27, vil det bli innhentet informasjon om hvordan
reglene på dette området er i land vi normalt sammenligner oss med, fortrinnsvis
de nordiske landene. Foreløpig kan vi ikke si noe nærmere om andre
lands lovgivning eller erfaringer. I brev 1. november 2011 fra PST
er det gjort grundig rede for britisk rett på området.
Spørsmål 29: Planlegger
JD en ny vurdering av innspillene fra PST om utvidelse av straffebud mot
terror? Hvis ja, bes det om statusrapportering og fremdriftsplan.
Svar:
Det arbeides med et høringsnotat om kriminalisering
av forberedelse til terrorhandlinger mv., jf. svar på spørsmål 27.
Spørsmål 30: Mener statsråden
det mangler konkrete lovhjemler for PSTs mulighet til registrering
og observasjon av ekstremister i Norge som potensielt kan tenkes
å begå alvorlige kriminelle handlinger?
Svar:
Etter min vurdering gir dagens lovgivning PST mulighet
til registrering og observasjon av ekstremister i Norge som potensielt
kan tenkes å begå alvorlige kriminelle handlinger.
Spørsmål 31: Lagringstiden
for IP-adresser har vært begrenset til tre uker. Hvordan har dette påvirket
politiets og PSTs mulighet for å kartlegge terrorsiktedes aktivitet
på nettet i perioden forut for terrorhandlingene?
Svar:
Det tilligger påtalemyndigheter å vurdere om
begrensingen i lagringen av IP-adresser har påvirket politiets muligheter
til å avverge angrepet.
Spørsmålene 32: Hva er
vilkårene for at PST skal kunne foreta en fullverdig registrering
av opplysninger/personer? Hvilke verktøy har PST for å sjekke opplysninger/tips
fra samarbeidende tjenester mot foreløpige registreringer?
Svar:
Det fremgår av retningslinjer for behandling
av opplysninger i PST at for å foreta en arbeidsregistrering, må
det ved første gangs behandling formuleres en konkret arbeidshypotese
der den faglige vurderingen konkret skal knyttes til formålsbestemthet,
relevans og nødvendighet knyttet til politiloven § 17. Ved vurderingen
skal det særlig legges vekt på trusselsituasjonen.
PST er avhengig av et nært og tillitsfullt samarbeid
med andre aktører både nasjonalt og internasjonalt. Samarbeid og
informasjonsutveksling med aktører som Forsvaret, Nasjonal sikkerhetsmyndighet,
utlendingsmyndighetene og tollmyndighetene, er av avgjørende betydning for
å forebygge terror. Særlig viktig for PST er samarbeidet med Etterretningstjenesten,
som også omfatter en felles analyseenhet mellom tjenestene.
Hjemmelsgrunnlaget og policy for den aktuelle tjenesten
avgjør hvilken informasjon som kan utveksles.
Det fremgår av instruksen for PST § 11, gitt
ved kgl. res. 19. august 2005, at: Politiets
sikkerhetstjeneste skal samarbeide med andre lands etterretnings-
og sikkerhetsmyndigheter. Etablering av samarbeid og nye avtaler
skal godkjennes av departementet på forhånd.» Utlevering av
opplysninger fra PST kan bare skje i samsvar med taushetspliktbestemmelsene
i politiloven §§ 17f og 24, eller dersom utlevering er særskilt
hjemlet i lov eller forskrift. Overskuddsinformasjon kan utleveres
til det øvrige politi uten hinder av taushetsplikt, i den utstrekning
tjenestemessige behov tilsier det, jf politiloven § 24, 4. ledd.
Opplysninger kan utleveres til utenlandske samarbeidende politi-
og sikkerhetstjenester eller etterretningstjenester for å avverge
eller forebygge straffbare handlinger eller dersom det er nødvendig
for å verifisere opplysninger. Slik utlevering skal likevel kun
skje etter en vurdering av forholdsmessigheten mellom formålet med utleveringen
og konsekvensen for den enkelte.
Det vises for øvrig til svar på spørsmål 12.
Spørsmål 33: Vi vet at
nødnettet 22. juli var utbygget i store deler av området som ble
rammet. Nødnettet viste seg i følge evalueringsrapporten også å
fungere bra der det fantes. Like fullt vet vi også at Nordre Buskerud
politidistrikt ikke hadde et utbygget nødnett og at dette i sin
tid har skapt forvirring i blant annet tidspunkt for når politiet
ankom Utøya. Spørsmålet er hvorvidt det nå er gitt tilstrekkelige
bevilgninger (1,5 mrd i 2012 til investering og 526 millioner til
drift), til at utbygging av nødnett over hele landet kan iverksettes?
Hvor lang tid det vil ta før utbyggingen er komplett?
Svar:
Stortinget har vedtatt utbygging av et nytt
avlyttingssikkert nødsamband for beredskapsetatene. Første byggetrinn,områdene
rundt Oslofjorden, er ferdig. Stortinget vedtok før sommeren, jf.Prop.
100 S (2010–2011) jf. Innst. 371 S (2010–2011), å bygge ut Nødnett
i resten av landet.
Ved behandling av Innst. 13. S (2011-2012),
jf. Prop. 1. S (2011-2012) ble det bevilget 1,5 mrd. kroner til
investering og 526 mill. kroner til drift i 2012. Bevilgningen er
i tråd med foreliggende kontrakt med tillegg og utbygging av Nødnett over
hele landet (trinn 2) kan iverksettes.
Når det gjelder utbyggingen og framdriftsplanen opplyser
Justisdepartementet i Prop. 1. S (2011-2012):
«Planlegging, tilrettelegging
og forberedelser for utbygging pågår. Som opplyst i Prop. 100 S (2010-2011)
utgjør tidsplanen i trinn 2 en vesentlig risikofaktor, da det i
kontrakten er avsatt kun 30 måneder til utbygging. Erfaringer fra
trinn 1 tilsier at dette er svært stramt tidsmessig. Som del av
det pågående arbeidet med planlegging av trinn 2, og i tråd med
ekstern kvalitetssikrers anbefaling, vurderes tiltak som reduserer
denne risiko. Eventuelle tillegg til kontrakten i denne sammenheng
vil kunne påvirke fordelingen av bevilgningsbehovet i 2012 og mellom
utbyggingsårene. Justisdepartementet vil komme tilbake til Stortinget
på egnet måte ved eventuelle endringer.»
I Innst. 13 S (2011-2012) fra transport- og
kommunikasjonskomiteen framgår det:
«Komiteen legger til grunn
at planlegging, tilrettelegging og forberedelser for utbygging pågår.
Komiteen vil understreke at terroraksjonene 22. juli 2011 synliggjorde
behovet for å få etablert Nødnett i hele landet så raskt som mulig.
Samtidig ble det i Prop. 100 S (2010–2011) opplyst at tidsplanen
i trinn 2 utgjør en vesentlig risikofaktor, da det i kontrakten
er avsatt kun 30 måneder til utbygging. Erfaringer fra trinn 1 tilsier
at dette er svært stramt tidsmessig og ekstern kvalitetssikrer anslår
lengre utbyggingstid og ferdigstillelse i 2015. Med bakgrunn i risikoen
knyttet til tidsplanen understreket flertallet i Innst. S. nr. 371
(2010–2011) at Direktoratet for nødkommunikasjon sammen med Justis-og politidepartementet,
som en del av trinn 2-planleggingen, skulle vurdere om det er i
statens interesse å løse opp i avhengigheter mellom innføringsprosjektene,
øke leverandørens forutsigbarhet og/eller gi leverandøren mer tid utover
30 måneder i tråd med kvalitetssikrers anbefalinger. Komiteen forutsetter
at disse endringene vurderes og besluttes hvis det er i tråd med
statens samlede interesser i saken. Komiteen understreker videre
at utbyggingen av Nødnett må skje innenfor en ambisiøs, men realistisk tidsplan.
Komiteen legger til grunn at Justis- og politidepartementet kommer
tilbake med oppdatert informasjon om utbyggings- og innføringsplaner,
bevilgningsmessige konsekvenser, samt status for påbegynt utbygging
og utrulling av utstyr på egnet måte når forberedelser for trinn
2 er ferdige og eventuelle endringer i kontrakten er avtalt.»
Spørsmål 34: Redegjørelsen
viser også til at kapasiteten på nødnummer 112 kan være sårbar og at
Justisministeren har fått orientering om at Politidirektoratet er
i ferd med å vurdere behovet for å styrke mottakskapasiteten. Kan
departementet si noe mer om når operasjonssentralenes mottakskapasitet
kan forventes å være tilstrekkelig stor?
Svar:
I pressemelding fra politidirektoratet 16. desember
i forbindelse med pressekonferansen samme dag opplyses det at: «Det svært høye antall anrop til 112, som en
følge av hendelsene i Oslo og på Utøya, førte til en kø av ubesvarte
telefonanrop ved operasjonssentralene i Oslo, Søndre Buskerud og
spesielt ved Nordre Buskerud. Politiets data- og materielltjeneste
har på oppdrag fra Politidirektoratet satt i gang tiltak for å øke kapasiteten
på nødnummer 112. Den tekniske kapasiteten økes slik at det er mulig
å besvare minimum 7 anrop samtidig. Dette gjelder alle politidistrikter,
med unntak av Oslo, som allerede har god kapasitet. I tillegg vil
politiet oppgradere antall 112-linjer på enkelte operasjonssentraler.
Dette vil bli ferdigstilt tidlig i 2012».
Spørsmål 35: Under skytingen
på Utøya ble nødnummeret 112 overbelastet og svært mange av innringerne
fikk opptattsignal da de ringte nødnummeret.
Svar:
På pressekonferansen 16. desember opplyste fungerende
politidirektør at; «et tiltak som vil være
ferdig før jul er å viderekoble overskytende nødanrop. For publikum
betyr dette at de ikke får opptatt signal eller brytes i offentlig
nett når de ringer 112.
Et annet tiltak som vil
bli vurdert er å viderekoble overskyende nødanrop til et annet politidistrikt.
Dette tiltaket må nøye vurderes opp mot den kapasitetsøkning på
mottak av 112-anrop som nå iverksettes, hensynet til mulighet for
god betjening av de som er i nød, og mulighet for effektivt samarbeid
mellom politidistriktene.»
Videre vil det kunne være aktuelt å styrke operatørkapasiteten
på operasjonssentralene.
Svar:
Jeg viser til svarene på spørsmål 34 og 35a.
Spørsmål 36: Hvilke tiltak
er gjennomført, eller planlegges, for å bedre kommunikasjonsmulighetene
mellom nødetatene og tilgjengeligheten for publikum?
Svar:
Når det gjelder beslutningen om å bygge ut Nødnett
i hele landet fremgår det av Prop. 1. S (2011-2012) at: «Investeringen i nytt digitalt radiosamband over
hele landet er en av de største satsingene på samfunnssikkerhet
noen gang. Det nye nødnettet gir bedre kommunikasjon på tvers mellom
politi, brannvesen og helsepersonell og dermed raskere hjelp til
publikum ved ulykker og kriser…»
Videre fremgår det:
«Regjeringen fremmet i
april 2011 Prop. 100 S (2010–2011) Fullføring av utbygging og drift
av Nødnett i hele Fastlands-Norge. Stortinget vedtok 9. juni 2011,
jf. Innst. 371 S (2010–2011), å bygge ut Nødnett i resten av landet.
Kostnadsrammen for trinn 2 er satt til 4 700 mill. kroner (2010-kroner),
inkludert drift i utbyggingsfasen. Av dette utgjør styringsrammen
3 950 mill. kroner, mens 750 mill. kroner er usikkerhetsavsetningen
for prosjektet.»
I Prop. 100 S (2010-2011) opplyses bl.a. følgende
om Nødnett:
«Nødetatene trenger et
robust og moderne sambandssystem med nødvendig funksjonalitet for
å møte utfordringer både i sitt daglige arbeid og ved særskilte
hendelser. Innføring av Nødnett er et teknologiskifte og representerer
en vesentlig modernisering av kritisk sambandsinfrastruktur i Norge.
Etableringen innebærer en overgang fra gammel, analog radioteknologi
til en digital løsning med utvidet funksjonalitet, bedre talelyd og
avlytningssikret kommunikasjon. Nødnett bidrar til at etatenes radiosamband
tilfredsstiller operative og sikkerhetsmessige krav.
Når det gjelder tilgjengeligheten for publikum viser
vi til svar gitt under spm. 34 og 35, samt spm. 5.
Spørsmål 37: Mener justisministeren
retningslinjene for ”skyting pågår” slik de foreligger i dag er
klare nok? Hersker det en enhetlig forståelse av hvordan retningslinjene
skal operasjonaliseres ute i det enkelte politidistrikt?
Svar:
Slik det ble fremholdt i redegjørelsen 10. november
og i tilhørende grunnlagsmateriale, vil Politidirektoratet gjennom
sin evaluering se på retningslinjene for skyting pågår.Dersom det
etter dette skulle være tvil om forståelsen, vil Justisdepartementet
gjøre en særlig vurdering av dette.
Jeg viser for øvrig til Politidirektoratets
brev av 19. desember, og at politidirektøren vil delta under høringen
i Stortinget 18. januar 2012. Det vises videre til pressekonferansen
16. desember om statusrapporten for politiets evalueringsutvalg
etter 22. juli.
Spørsmål 38: Hva har vært
gjort fra POD/JD for å fjerne eventuell tvil om anvendelsen av ”Skyting
pågår”?
Svar:
Politidirektoratet har i brev av 19. desember
opplyst følgende: «Det er ikke rapportert om
tvil rundt taktikken ved øyeblikkelig aksjoner, som når skyting
pågår.»
Politiets plikt til inngripen er for øvrig nedfelt
i politiloven og politiinstruksen.
Etter flere skoleskytinger i andre land, ble Poikitihøyskolen
i 2008, gitt i oppdrag å styrke politiets kompetanse på øyeblikkelige
aksjoner, hvor skyting pågår. Konseptet er beskrevet i Håndbok for
innsatspersonell utgitt i 2008. Håndboka er en veileder som inngår
i politiets beredskapssystem. Dette taktiske konseptet inngår også
i grunnutdanningen for politiet.
Et felles beredskapssystem og utdanningskonsept
i politiet, med bruk av
PHS-utdannede instruktører, gir et godt grunnlag
for en enhetlig forståelse og praksis.»
Spørsmål 39: ”Skyting pågår”
er en form for operativ forsikring om at enhver skal være trygg
på at politiet gjør alt som står i deres makt for å gripe inn og
redde folk. Statsråden har tidligere bekreftet at ”skyting pågår”
gjaldt da skyting pågikk på Utøya.
Svar:
Politidirektoratet opplyser i brev av 19. desember
at: «Første polititjenestepersoner på stedet skal
snarest mulig gripe inn i situasjoner hvor skyting pågår. Taktiske
vurderinger for hvor raskt det kan gripes inn må tas av innsatsleder og
av personellet på stedet, basert på deres forståelse av situasjonen,
tilgjengelig informasjon og endringer i situasjonsbildet. Dersom
det er strengt nødvendig for å løse oppdraget, skal man håndtere
oppdraget raskt, med de mannskaper man har tilgjengelig, uten å
vente på bedre trente mannskaper.
Innsatsleder skal forsøke
å benytte mannskaper med best mulig kompetanse i aller fremste linje, under
konfrontasjonen med gjerningspersonen. Mannskapene som var i innsats
den 22.7 ventet ikke på enda flere mannskaper, men på båt som kunne
ta dem over til Utøya.
Tjenestepersoner fra Nordre
Buskerud var forberedt på å håndtere situasjonen med egne mannskaper
uten å vente på bistand. Beredskapstroppen kom imidlertid fram til
oppmøtestedet omtrent samtidig med mannskaper fra Nordre Buskerud.»
Svar:
I brev av 19. desember fra Politidirektoratet
opplyses følgende: «Under grunnutdanningen
fra PHS, gis studentene taktisk trening, våpenopplæring og skytetrening.
Før de uteksamineres testes og godkjennes deres skyteegenskaper. Politiets
innsatspersonell for øvrig gjennomgår årlig trening, fra 40 timer
og mer, avhengig av hvilken kategori innsatspersonell de er gruppert inn
i. Drøyt 4 000 politimannskaper trener 40 timer og 800 mannskaper
trener 103 timer. I tillegg til dette har vi spesialavdelinger som
beredskaps-troppen som trener mer.
I 2009 gjennomførte ca
5 000 politimannskaper trening i øyeblikkelig aksjon etter prinsippene
i veilederen om ”skyting pågår”. Disse prinsippene har blitt videreført
i den årlige treningen i årene etterpå.
Etter økt fokus på øyeblikkelige
aksjoner de senere årene, har organisasjonene og vernetjenesten
i politiet, bedt om mer operativ trening. I 2011 påbegynte Politidirektoratet
arbeidet med å gjennomføre en risikoanalyse av politiets innsatsevne.
I dette arbeidet inngår blant annet en gjennomgang av politiets
trening, både av innhold og mengde.
Analysearbeidet sluttføres
innen utgangen av 2012. Konklusjoner fra 22. julikommisjonens rapport
og politiets interne evaluering kan få betydning for analysearbeidet.»
Spørsmål 40: Hvordan har
statsråden forsikret seg om at det ved eventuelle fremtidige terrorhandlinger
eller andre situasjoner hvor skyting pågår, er sikkert at førstankommet
adekvat utrustet politi faktisk gjør alt som er mulig for å gripe
inn og hindre skytingen?
Svar:
I Politidirektoratets pressekonferanse fredag
16. desember 2011 i forbindelse med presentasjonen av statusrapport
for politiets evalueringsarbeid 22. juli ble det blant annet opplyst
følgende: «Evalueringsutvalget kan ikke se
at noen av de aktuelle tjenestepersonene har vegret seg for å gå
i aktiv innsats mot gjerningspersonen(e?) på Utøya, så snart de
hadde faktisk og praktisk anledning til det. Plan for utrykning
og gjennomføring for mannskapene på Utøya-kai landside og på Storøya,
ses å være i tråd med forutsetninger for øyeblikkelig aksjon, i
henhold til politiets hjelpeplikt, og de særlige veiledninger for ”skyting
pågår”.
Spørsmål 41: Hvor mange
polititjenestemenn var på vakt ved sentrum politistasjon i Oslo
da regjeringskvartalet ble rammet?
Svar:
Sentrum politistasjon er en av fem politistasjoner
i Oslo som har døgnbemanning. Bemanningen på Sentrum politistasjon
inngår som en del av de til enhver tid samlede disponible mannskaper
på tjeneste i Oslo politidistrikt.
Politidirektoratet har opplyst følgende i brev
av 19. desember: «Totalt 299 polititjenestepersoner og
jurister hadde tjeneste i Oslo på dagsettet 22.7.11, inkludert polititjenestepersoner
ved spesialseksjonene. Tilsvarende antall på kveldssettetvar 93.»
Vaktskiftet 22. juli foregikk i tidsrommet 1445-1515.
Svar:
Justisdepartementet utarbeider årlige tildelingsbrev
til Politidirektoratet med målformuleringer og resultatkrav for
virksomheten. Føringene skal følges opp av Politidirektoratet i
disponeringsskrivet til det enkelte politidistrikt og i styringsdialogen
med politimestrene.
Justisdepartementet legger i tildelingsbrevet ikke
detaljerte føringer om hvor mange som skal være på vakt i det enkelte
politidistrikt til ulike tider av døgnet. Med utgangspunkt i de
mål og krav som er satt for virksomheten må den enkelte politimester
disponere tildelte ressurser for best mulig å møte de utfordringer
politidistriktet står overfor.
Justisdepartementet har tillit til at Politidirektoratet
i styringsdialogen med politimesteren i Oslo følger opp de styringssignaler
som blir gitt av Justisdepartementet.
Svar:
Polititjenestemenn og kvinner har på lik linje med
øvrige arbeidstakere rettigheter i henhold til ferieloven. Justisdepartementet
har imidlertid tillit til at Politidirektoratet i samarbeid med Oslo
politidistrikt i den løpende styringsdialogen innretter den politioperative
tjenesten på en måte som ivaretar beredskapen, også under ferieavviklingen.
Spørsmål 42: Regjeringen
har foreslått bevilget penger til å leie inn et nytt helikopter
som reservehelikopter inntil et nytt er på plass i 2013. Det er
lagt opp til en responstid på 15 min på døgnkontinuerlig basis.
”Nedetiden” på politihelikopteret har i media vært anslått til 60
% av tiden hvorav halvparten skal skyldes personellmangel.
Svar:
Politidirektoratet har på spørsmål fra Justisdepartementet
opplyst at den faktiske nedetiden for politihelikopteret de siste
12 månedene har vært 57,3%.
Svar:
Stortinget sluttet seg til departementets forslag om
å øke bevilgningen neste år med 29,7 mill. kroner til politihelikopter.
Dette vil sikre at Oslo politidistrikt kan inngå en leasingavtale
foret nytt helikopter og øke antall mannskaper, slik at en døgnkontinuerlig
tjeneste kan etableres.
Spørsmål 43: I hvilken
grad foreligger instrukser eller hjelpemidler for politiet for å
sikre effektive muligheter til å rekvirere helikopter i en slik situasjon
forutsatt at det stilles frivillig mannskap til disposisjon? (Det
forutsettes altså i spørsmålet ikke rett til å kreve at mannskaper setter
eget liv i fare.)
Svar:
Det fremstår som noe krevende å svare på spørsmålet
da dette bygger på flere forutsetninger. Spørsmålet vil bli forsøkt
besvart generelt.
Det følger av den såkalte «generalfullmakten»
i politiloven § 7 at politiet har vide fullmakter for blant annet
å ivareta enkeltpersoners eller allmenhetens sikkerhet, og for å
avverge eller stanse lovbrudd. Politiet kan i denne forbindelse blant
annet påby virksomhet stanset eller endret, tas seg inn på privat
eiendom eller område eller påby områder evakuert. Rekvisisjon av
materiell og utstyr, herunder helikopter, omfattes av «generalfullmakten».
Spørsmål 44: Hva har statsråden
iverksatt av arbeid for å vurdere utvikling av mulighetene slik rekvirering
kan gi og hva mener statsråden er de viktigste motargumentene mot
en slik ordning?
Svar:
Jeg viser til svaret under spørsmål 43.
Spørsmål 45: Totalt ble
det i perioden 22.-24. juli formidlet ni nasjonale varslinger (Riksalarm)
fra Kripos. Den første varslingen gikk ut med beskrivelse av et
kjøretøy som var av interesse for politiet og som kunne settes i
sammenheng med eksplosjonen i Oslo sentrum. I redegjørelsen fra
Justisministeren i Stortinget ble det opplyst at det tok 25 minutter
å effektuere varslingen til alle politiets operasjonssentraler. Varselet
om at det var besluttet å gjeninnføre grensekontroll på Schengen
indre grense ble sendt ut ca 1810.
Svar:
Politidirektoratet opplyser i brev av 19. desember
2011 at de «i 2010 (utga) rundskriv til politidistriktene
og særorganene som bl.a. regulerer nasjonal varsling ved alarmmelding.
Rundskrivet inngår i Politiets beredskapssystem (PBS). Hurtig formidling
av viktige opplysninger innen norsk politi kan ha stor betydning
for politiets effektivitet. Når det enkelte tjenestested har informasjon
som bør sendes uten opphold til andre enheter skal det brukes ulike
typer alarmering. Riksalarm skal anvendes for å formidle melding
som vurderes å være av interesse for alle politidistrikter, og ved
iverksettelse av beredskapstiltak.
Riksalarm skal i følge
rundskrivet iverksettes av Kripos etter anmodning fra politidistriktene eller
særorganene. Kripos kontaktet operasjonssentralen ved Oslo politidistrikt
av eget initiativ for å etterspørre informasjon og tilby bistand
kl. 16.10 (tidspunkt loggført ved Kripos). Vaktleder på Kripos mottok
da en situasjonsbeskrivelse fra operasjonssentralen i Oslo om at
en bombe var gått av i Regjeringskvartalet. Informasjonen fra Oslo
politidistrikt innebar også at det var usikkerhet om det var flere
bomber og som kunne gå av.
Ved ferieavvikling er det
normalt én vaktleder på jobb som minimumsbemanning. Det var heller ikke
noe trusselbilde i forkant av hendelsen som indikerte at en økt
bemanning var nødvendig. Vaktleder på Kripos var på dette tidspunktet alene
om å inneha kunnskap om systemet for effektuering av riksalarm.
I dette tidsrommet var det svært mange innkomne telefoner til Kripos, også
fra Oslo politidistrikt. Samtalene dreide seg om behovet for kriminalteknisk
bistand, opprettelse av pårørendetelefon mv. Vaktlederen var også
opptatt med varsling av egne mannskaper. Siden vaktlederen var alene
på dette tidspunktet, ble de nevnte innkomne telefonsamtalene og
oppfølging med Oslo politidistrikt vektlagt fremfor effektuering
av nasjonal varsling. Vaktlederen fikk etter hvert bistand til å
effektuere denne varslingen.
Det tekniske systemet for
varsling ved riksalarm er bygget opp slik at det i operasjonssentralen
i hvert politidistrikt skal være en dedikert PC for å motta slike
meldinger. Denne PC’en skal alltid være slått på.
Allerede i evalueringsutvalgets
statusrapport for september ble det pekt på at varslingsrutinene internt
i politiet har et forbedringspotensial. Dette har også evalueringsutvalget
fremhevet i den statusrapport som ble fremlagt for politidirektøren
i desember.
Det pekes i rapporten på
at det var utfordringer knyttet til de tekniske løsningene og den
operative gjennomføringen av varslinger 22. juli. Utfordringene
relateres til flere nivåer. Politidirektoratet har ikke før 22. juli
kontrollert at systemet ble testet. Det viser seg også at testing
heller ikke har blitt utført og flere politidistrikt hadde ikke
slått på maskinene som benyttes ved nasjonale varslinger. Dette
var ikke slik vi hadde forutsatt, men vi må tåle kritikk og være kritiske
til oss selv.
Med utgangspunkt i dette
har direktoratet iverksatt tiltak for å forsikre seg om at systemet
for riksalarm testes jevnlig. Varslingssystemet ble testet i desember
og ga et betydelig bedre resultat. Testrutinene og systemet vil
bli fulgt opp slik at systemet fungerer etter sin hensikt.»
Svar:
Politidirektoratet opplyser i brev av 19. desember
følgende: «POD vil følge opp systemet for riksalarm
for å forsikre seg at systemet fungerer i henhold til hensikten
og at optimal varsling kan gjennomføres uten unødvendig tidstap.
Systemet vil jevnlig bli testet og personalet øvet i bruken av det.
14.10.2011 ga POD Kripos i oppdrag å etablere testrutiner for nasjonal
varsling.»
Svar:
I situasjoner hvor det er behov for å sende
ut riksalarm, vil man gjennomgående stå overfor en alvorlig situasjon
med krav til rask reaksjonstid. Jeg legger til grunn at utsendelse
av riksalarmer behandles og prioriteres i samsvar med dette.
Svar:
Jeg viser til svaret under bokstav b og c.
Svar:
Jeg viser til mitt svar under spørsmål b.
Spørsmål 46: Det er fortsatt
knyttet en viss usikkerhet til tidsangivelsene i statsrådens redegjørelse
for Stortinget. Er det grunnlag for å være mer presise basert på
aktuell kunnskap i dag og i tilfelle hvor lang tid er det konkret
mellom førstankommende politipatrulje og beredskapstroppen?
Svar:
I redegjørelsen til Stortinget 10. november
ble det blant annet opplyst følgende: «Første
politipatrulje fra Nordre Buskerud politidistrikt ankom Utøykaia
ca. kl. 1750. Beredskapstroppen oppmøtestedet var ved Storøya og
de var der ca. kl. 1809.
Politiet har videre opplyst
at Beredskapstroppen gikk i land på Utøya kl. 1825. Da politiet
ankom øya, ble gjerningsmannen raskt lokalisert. Beredskapstroppen
opplyser at gjerningsmannen ble pågrepet kl. 1827. Materialet fra
Nordre Buskerud politidistrikt angir et noe senere tidspunkt, mellom
kl. 1832 og 1834».
Tidspunktene er kommentert i statusredegjørelsene
for Politidirektoratets evalueringsutvalg 16. desember. Jeg viser
for øvrig til at dette er forhold som vil bli grundig gjennomgått
både i politiets egen evaluering og av 22. juli-kommisjonen, og
at vi bør avvente disse gjennomgangene.
Spørsmål 47: Hvordan er
den generelle båtkapasiteten i politidistriktene og hvor tilgjengelig
er en båtressurs for politiet dersom behovet skulle oppstå raskt?
Svar:
Politidirektoratet opplyser i brev av 19. desember
at: «Av landets 27 politidistrikt er det 16 politidistrikter
som har en eller flere båter. I tillegg er det politidistrikter
som har mindre båter stående på henger i beredskap.»
Departementet presiserer at det ikke tilligger
alle politidistrikter å ha en båttjeneste. Dette forbeholdes distrikter
med kystlinje. For øvrig er politiets båtkapasitet i det alt vesentlige
rettet mot å kontrollere fritidsbåtaktiviteten i sommersesongen.
Båtene er patruljebåter, enten leid eller eid av staten. Politiets
båtkapasitet varierer fra politidistrikt til politidistrikt. Politidistriktene
som ikke har egne båter for å kontrollere fritidsbåtaktiviteten
har ofte et samarbeid om båtkapasitet med havnevesenet, Redningsselskapet,
brannvesenet eller Kystvakten. I akutte tilfelle vil politiet være
på sjøen på relativt kort tid med eget eller annet materiell.
For øvrig viser jeg til mitt svar på spørsmål
43 om adgangen etter politiloven § 7 til å rekvirere materiell og
utstyr.
Spørsmål 48: Hvis terroranslaget
hadde skjedd langt unna hovedstaden, hadde det skapt andre utfordringer
og politiets responstid kunne blitt lengre. Hva er regjeringens
vurdering av hvorvidt Norge er godt nok forberedt på terroranslag langt
utenfor hovedstaden?
Svar:
Det framgår av budsjettproposisjonen for 2012 at
Justisdepartementet har startet et arbeid som blant annet skal gjennomgå
politiets oppgaver og organisering - Resultatreformen - videreutvikling
av politi og lensmannsetaten. En sentral del av arbeidet vil være
spørsmål om beredskap, bemanning,responstid, organisering og utstyr.
Angrepene 22. juli har vist at det også er behov for å vurdere kapasitet,
organisering og andre spørsmål knyttet til driften av operasjonssentralene.
Dette vil bli vurdert i det videre arbeidetmed Resultatreformen
med sikte på å få enda mer målrettet og effektiv bruk av politiets ressurser.
Jeg viser også til at det som tidligere nevnt
er gjenopprettet militær helikopterberedskap med Bell 420 helikoptre
på Rygge flystasjon, som etter anmodning kan yte administrativ transportbistand
til politiet i akutte situasjoner. Videre pågår det et arbeid for
å klargjøre retningslinjene for Hovedredningssentralenes vurdering
og prioritering av politiets anmodning om bruk av Sea King redningshelikoptre
i akutte situasjoner. Dette vil bli avklart så raskt som mulig.
Etter min vurdering er det viktig å sikre at
politiets bistandsbehov gis høy prioritet.
Spørsmål 49: Samarbeidet
mellom Forsvaret og politiet er regulert gjennom bistandsinstruksen fastsatt
i kongelig resolusjon i 2003. Håndhevelsesbistand ved terroranslag
krever politisk klarering. I alt ble det fremsatt 5 bistandsanmodninger,
den første ble mottatt i FD kl. 1909.
Svar:
Det vises til forsvarsministerens redegjørelse
10. november for systemet for bistandsanmodninger. Den første anmodningen
om håndhevelsesbistand er opplyst loggført skriftlig mottatt i Situasjonssenteret
kl. 1909. Den omhandlet håndhevelsesbistand fra Forsvarets Spesialkommando
(FSK) og ble etter det som er opplyst, skriftlig innvilget kl. 1933.
Anmodningen er loggført mottatt muntlig kl. 1844 og Forsvaret var på
forhånd kjent med at den ville komme.
Første kontakt som er registrert på tjenestenivå fra
Beredskapstroppens side gjaldt helikopterbistand og er oppgitt til
å ha skjedd kl. 1650. Formell skriftlig anmodning om dette er loggført kl.
1926.
Ytterligere vurdering av skjønnet som er anvendt
må avvente 22. juli- kommisjonens vurdering.
Justisministeren var som det fremgår av redegjørelsen
til Stortinget utenbys da angrepet fant sted i Oslo, og ga derfor
assisterende departementsråd i Justisdepartementet fullmakt til
å akseptere og videresende alle politiets bistandsanmodninger om
håndhevelsesbistand og operativ bistand til Forsvarsdepartementet,
jf. omtale i Prop. 1 S (2011-2012) s. 23 første spalte.
Det er viktig å understreke at de formelle krav
til politisk godkjenning av håndhevelsesbistand ikke skal være til
hinder for raske og løpende avklaringer og godkjenninger underveis
når situasjonen krever det, jf. bistandsinstruksens § 11 (4). En
slik tilnærming ble altså lagt til grunn 22. juli.
Svar:
Jeg viser her til Forsvarsministerens svar på spørsmål
om gjennomgang av gjeldende bistandsinstruks.Militær helikopterberedskap
på Rygge er gjenopprettet (se svar på bla spørsmål 48 ovenfor)
I tillegg viser jeg til at det som kjent er
opprettet en egen liaison-ordning mellom politiet og Forsvaret som
både i normalsituasjoner og ved kriser bistår faglig i arbeidet
med tverrsektorielt samvirke, mellom politi og Forsvaret på operativt nivå.
Spørsmål 50: Har det før
22. juli vært vurdert å opprette en overordnet operasjonssentral
for å ivareta koordineringen på operativt nivå på linje med Hovedredningssentralen
for redningstjenesten?
Bistandsinstruksen gir
politiet under spesielle omstendigheter mulighet til å anmode Forsvaret om
håndhevelsesbistand. I lys av terroranslagene 22. juli, mener regjeringen
at terskelen for håndhevelsesbistand fra Forsvaret viste seg å være
for høy?
Svar:
Ved politireform 2000 ble antallet politidistrikter
redusert fra 54 til 27 med virkning fra 1. januar 2002. Ett av målene
ved politireformen var å få mer robuste politidistrikter som skulle gjøres
i stand til å håndtere større saker og hendelser. Videre ble det
som en del av politireformen etablert operasjonssentraler i alle politidistriktene.
Dette innebærer at alle politidistriktene har en døgnoperativ tjenesteenhet som
kan motta henvendelser fra publikum og styre den operative tjenesten
i politidistriktet.
I tillegg viser jeg til at da det ble kjent
at man den 22. juli stod ovenfor to hendelser som hadde sammenheng,
besluttet politidirektøren tidlig på kvelden å gi politimesteren
i Oslo ansvaret for å koordinere den praktiske innsatsen mellom berørte
politidistrikt.
Til det andre delspørsmålet viser jeg til svaret
på spørsmål 49. Vi bør for øvrig avvente 22. juli-kommisjonens vurderinger
og tilrådinger før vi endelig konkluderer på dette spørsmålet.
Spørsmål 51: Det varsles
at Forsvarsdepartementet og Justisdepartementet vil foreta en gjennomgang
av bistandsinstruksen med vekt på anvendelsesområde, prosedyrer
og kommandoforhold. Hvilke konkrete erfaringer fra 22. juli er det
særlig som nødvendiggjør en slik gjennomgang?
Svar:
Jeg viser til mine svar på spørsmål 49 og 50.
Spørsmål 52: Den 1. juli
2011, altså tre uker før den 22. juli, kom en revidert utgave av
Politiets beredskapssystem (PBS), Del 1 - Håndbok i krisehåndtering
https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/politidirektoratet/Vedlegg_1385.pdf.
Dette er retningslinjer for hva politiet skal gjøre i ulike sammenhenger
i forbindelse med krisehåndtering. I den står det følgende om bruk
av Heimevernet;
”HV kan i gitte situasjoner
bistå politiet med objektsikring ved terrorberedskap. Slik bistand
vil primært være av forebyggende karakter, og vil først og fremst
vare aktuelt i situasjoner der det iverksettes omfattende objektsikring
og/eller hvor beskyttelsesbehovet vil kunne strekke seg over en
lengre tidsperiode.”
Men i gjeldende langtidsproposisjon
for Forsvaret (St.prp. nr 48 (2007-2008) står det på side 83 øverst
til venstre at Heimevernets bistand til politiet følgende:
”Alvorlig kriminalitet
og håndtering av trusler om terror eller terroranslag er i utgangspunktet politiets
oppgave, men vil etter anmodning fra politiet kunne bli håndtert
med støtte fra HV. Dette gjelder særlig vakthold og sikring av viktige
objekter og infrastruktur.
HV skal ha en hurtig og
utholdende evne til å beskytte viktig infrastruktur, støtte nasjonal krisehåndtering,
…”.
a. Hvorfor har ikke Politidirektoratet i revisjonen
av sitt eget beredskapssystem tatt hensyn til Stortingets bestilling
om at Heimevernet også skal settes inn hurtig til støtte ved nasjonal
krisehåndtering?
b. Hva er terskelen
for politiet til å anmode om bistand fra andre etater? Kan kompetanse-/profesjonsstrid
være med på å hindre nødvendig samarbeid?
c. Kan politiet i
større grad trekke på landets samlede ressurser?
d. Hva vil statsråden
gjøre for å styrke samarbeidet mellom Forsvaret og politiet?
Svar:
Jeg viser til svar på spørsmål 49, 50 og 53.
Når det gjelder ytterligere vurderinger vil jeg avvente politiets
internevalueringer og 22. juli-kommisjonens rapport.
Spørsmål 53: VG viser i
sin utgave 31. oktober til at det er 20 såkalte nøkkelpunkter i
hovedstadsområdet som trenger sikring i tilfelle krise og/eller
krig. Og at HV i løpet av alt fra seks-åtte timer inntil én uke
ikke kan beskytte mer enn noen få av disse objektene. Telemark bataljon
og Garden vil normalt ha begrenset kapasitet til sikringsoppdrag.
Svar:
Jeg velger å svare samlet på spørsmål 52 og
53 a.
På spørsmål fra Justisdepartementet har Politidirektoratet
opplyst i breva av 19. desember at: «POD og
Forsvarets operative hovedkvarter (FOH)har inngått en samarbeidsavtale
om bistand til politiet. Denne avtalen er grunnlaget for lokale
samarbeidsavtaler mellom politimester og lokalt HV-distrikt om bistand
til objektsikring. Samarbeidsavtalen inneholder en egen bestemmelse
om forhåndsplanlegging av bistand til politiet. Bistand omfatter
primært sikring i fredstid av trusselutsatteforhåndsdefinerte sivile
objekter. Den enkelte politimester skal informere vedkommende distriktssjef
i HV, eventuelt andre berørte militære sjefer om behovet for forhåndsplanlagt
bistand fra Forsvaret. På dette grunnlag skal det utarbeides omforente
objektplaner mellom politiet og Forsvaret.»
Videre opplyser direktoratet i samme brev at Oslo
politidistrikt og Forsvaret har omforente planverk for objektvakthold
ved flere objekter i Oslo. Disse planene er gradert i henhold til
sikkerhetsloven.
Når det gjelder HVs struktur og kapasitet viser jeg
til forsvarsministerens redegjørelse i Stortinget 10. november.
Tilsvarende vil Oslo politidistrikt også kunne
få bistand fra andre politidistrikter samt Politireserven ved behov
for økte mannskapsressurser.
Så langt direktoratet er kjent med er det ikke gjennomført
noen samlet studie for mannskapsbehovet ved objektvakthold verken
i Oslo eller på landsbasis.
Svar:
På spørsmål fra Justisdepartementet har Politidirektoratet
opplyst i brev av 19. desember at: «Politiets
egne mannskaper, med få unntak, inngår ikke i en beredskapsordning.
Ved behov for ekstra mannskapsressurser,er man derfor avhengig av
telefonvarsling oghvilke mannskaper som vil være tilgjengelige for
respons. Imidlertid har flere av politiets nasjonale bistandsressurser
og andre spesialavsnitt egne beredskapsavtaler med krav til responstid.
Generelt for politiets del har et godt bilde over egne ressurser
og den bistand vi normalt kan forvente fra andre politidistrikter
og særorganer.»
Svar:
Slike studier er ikke gjennomført. Politidirektoratet
har på spørsmål fra Justisdepartementet opplyst at man i forbindelse
med utarbeidelsen av omforente objektplanerogså har vurdert mannskapsbehovet
på hvert enkelt objekt. Disse er satt ut fra en idealsituasjon hvor
man har tilstrekkelig med ressurser å sette på det enkelte objekt
Svar:
Politidirektoratet har i notat til Justisdepartementet
av 1. november 2011 blant annet opplyst at bruk av politireserven
ble vurdert av direktoratets stab. Styrken var tiltenkt oppgaver
i forbindelse med objektvakthold. Etter en totalvurdering av situasjonen
valgte man imidlertid å benytte Forsvarets mannskapet til dette vaktholdet.
Spørsmål 54: Det er godt
dokumentert at anabole steroider og andre dopingmidler kan gi aggressiv
adferd og andre alvorlige bivirkninger. Hvordan vurderer regjeringen
lovverket på dette området og politiets oppfølging?
Svar:
Ulovlig innførsel, tilvirkning, oppbevaring
mv. av dopingmidler er straffbart, jf. straffeloven 1902 § 162 b.
Straffebudet er videreført i straffeloven 2005 §§ 234 og 235. Bruk,
erverv og besittelse av dopingmidler er imidlertid ikke kriminalisert.
Dette ble drøftet slik i forarbeidene til straffeloven 2005 (Ot.prp.
nr. 22 (2008-2009) Om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005
nr. 28 (siste delproposisjon - sluttføring av spesiell del og tilpasning
av annen lovgivning) punkt 4.4.2.7).
«I lys av den politiske
målsettingen som er nedfelt i Soria Moria-erklæringen om å bekjempe bruk
av dopingmidler mer effektivt enn i dag, blant annet ved å påvirke
folks holdninger, vil ikke departementet utelukke at det kan være
aktuelt å foreslå å oppstille straff også for bruk, erverv og besittelse
av enkelte dopingmidler. Et eventuelt forbud hører hjemme i legemiddelloven.
Per i dag foreligger det imidlertid ikke et tilstrekkelig godt grunnlag
til å slå fast at det foreligger en så klar årsakssammenheng mellom bruk
av testosteron og anabole steroider og vold og aggressiv atferd
at det kan begrunne en kriminalisering. Regjeringen går derfor inn
for å vurdere å innta et forbud i legemiddelloven, og vil komme
tilbake til spørsmålet ved en passende anledning.»
Spørsmålet om kriminalisering av bruk, erverv og
besittelse av dopingmidler vurderes i Helse- og omsorgsdepartementet
som ansvarlig departement for legemiddelloven. Departementet tar sikte
på å komme tilbake til Stortinget med saken i løpet av våren 2012,
jf. bl.a. følgende omtale av problemstillingen i Prop. S (2011-2012)
Programkategori 10.60 side 195:
«En stortingsmelding om
helhetlig rusmiddelpolitikk skal legges fram i 2012. Stortingsmeldingen
skal oppsummere erfaringer med dagens opptrappingsplan for rusfeltet,
følge opp Stoltenbergutvalgets rapport og peke på hovedutfordringer
og strategier for framtidig rusmiddelpolitikk. Forebygging, helhetlige
og sammenhengende tjenester og samhandlingsreformens vektlegging
av kommunenes rolle vil være førende for innholdet i meldingen.
Stortingsmeldingen skal omhandle alkohol, narkotika, legemidler
og doping utenfor den organiserte idretten. Videre vil tjenestetilbudet til
eldre personer med rusmiddelproblemer vurderes, herunder lindrende
behandling og omsorg ved livets slutt. Brukermedvirkning og pårørendes
situasjon vil bli vektlagt.»
Spørsmål 55: I hvilken
grad vurderer statsråden at dagens lov- og regelverk stimulerer
til holdningsskapende tiltak, med formål å hindre hatbasert vold?
Svar:
Straffeloven 1902 § 135 a inneholder et forbud mot
hatefulle ytringer. Bestemmelsen bygger på en avveining av ytringsfriheten
opp mot behovet for beskyttelse for dem som rammes av ytringen. Bestemmelsen
er videreført i straffeloven 2005 § 185.
I straffeloven 2005 er dessuten hatefulle ytringer gjort
til en straffeskjerpende omstendighet, jf. § 77 bokstav i. Dette
ble omtalt slik i Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) Om lov om endringer
i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 mv. (skjerpende og formildende
omstendigheter, folkemord, rikets selvstendighet, terrorhandlinger,
ro, orden og sikkerhet, og offentlig myndighet) punkt 1 side 12:
«Departementet løfter særlig
frem som en skjerpende omstendighet at en straffbar handling er motivert
av fordommer og hat (‘hatmotiverte lovbrudd’ eller ‘hatkriminalitet’).
Slike handlinger angriper menneskers rett til en trygg livsutfoldelse
uavhengig av overbevisning, utseende, opprinnelse eller seksuelle
preferanser. Hatmotivert kriminalitet skaper frykt og begrensninger
i livsutfoldelsen ikke bare hos dem som er direkte rammet, men også
hos andre som er i en liknende situasjon. Slike straffbare handlinger
mener departementet det må reageres strengere mot enn i dag, og
foreslår en bestemmelse om at det skal tas i betraktning som straffskjerpende
at lovbruddet har bakgrunn i andres religion eller livssyn, hudfarge,
nasjonale eller etniske opprinnelse, homofile orientering, funksjonsevne
eller andre forhold som støter an mot grupper med et særskilt behov
for vern. En målsetting om et bedre vern mot hatkriminalitet ligger
også bak forslagene om å inkludere personer med nedsatt funksjonsevne
i kretsen av grupper som er gitt et særskilt vern i bestemmelsene
om straff for tortur (§ 174), hatefulle ytringer (§ 185) og diskriminering
(§ 186). Ønsket om en mer effektiv bekjempelse av hatkriminalitet
vil bli fulgt opp også i den neste proposisjonen om den spesielle
delen i straffeloven 2005.»
Justisdepartementets arbeid i dag for å bekjempe hatkriminalitet
ble omtalt slik i Prop. 1 S (2011-2012) punkt 3.1.1 side 103:
«Hatkriminalitet er et
samlebegrep for kriminalitet som har rasistiske, fremmedfiendtlige eller
homofobe motiver, eller som på en eller annen måte er begrunnet
i fordommer mot en person eller en gruppe. I juni 2008 lanserte regjeringen
en handlingsplan for å bedre livskvaliteten for lesbiske, homofile,
bifile og transpersoner.
Det er vedtatt en ny lovbestemmelse
i den nye straffeloven (§ 77 i), hvor kriminelle handlinger som
har sin bakgrunn i andres trosbekjennelse, hudfarge, seksuelle legning,
nasjonale eller etniske opprinnelse mv. skal vektlegges i skjerpende retning.
Justisdepartementet har gitt støtte til Landsforeningen for lesbiske,
homofile, bifile og transpersoner (LLH) gjennom prosjektet «Rosa kompetanse
justis», som gjennomføres i samarbeid med Oslo politidistrikt. Prosjektet
har som mål både å øke politiets kompetanse om hatkriminalitet rettet
mot lesbiske, homofile, bifile og transpersoner og å oppfordre disse
til å anmelde hatkriminalitet.
Politidirektoratet har
gjennomgått samtlige registrerte saker med hatmotiv fra 2007 til
2009 for å få bedre oversikt over sakene som registreres, kvaliteten
på registreringen og oppfølgingen av sakene. Det arbeides med å
sikre at rutinene for registrering er så gode som mulig.
‘Bevissthet gir trygghet’
er et bevisstgjøringsprogram for ansatte i politi- og lensmannsetaten
med formål å videreutvikle de ansattes evne til å møte publikum,
og bidra til at publikums møte med politiet oppleves trygt, rettferdig
og tillitsvekkende.»
Svar på spørsmål 2 stilt
til Helse- og omsorgsministeren.
Hvordan vil helseministeren
sikre at politiets bistandsbehov i akutte situasjoner gis høy prioritet i
forhold til å kunne bruke Sea King redningshelikoptre? Herunder
hvordan klare retningslinjer sikres slik at gode og raske beslutninger
blir tatt?
Svar:
Det vises til mitt svar på spørsmål nr. 5.
Svar på spørsmål 4 stilt
til Fornyings-, administrasjons- og kirkeministeren.
Det bes om en status for
sikringsarbeidet rundt åtte «hatobjekter» i det såkalte manifestet.
Svar:
Det vises her hva som ble uttalt av justisminister Storberget
i Stortinget 10. november: «Det har også blitt
reist spørsmål om tidsbruken i forbindelse med vakthold og sikring
av utsatte bygningsobjekter etter anslaget i Oslo, herunder sikring
av Stortinget. Oslo politidistrikt uttaler i brev av 28. oktober
2011 at det ble satt opp en liste med totalt 24 objekter som man
prioriterte ut fra i forhold til objektvakthold. Videre uttales blant
annet følgende om disse forholdene, og jeg siterer:
«Ut over ettermiddagen
fikk man også kjennskap til gjerningsmannens identitet samt det
manifest som var lagt ut på internett. I manifestet var det oppgitt
åtte ”hatobjekter” som også ble sjekket ut. Politiet så ikke bort
fra et mulig angrep nr. to, jf. modus internasjonalt og eget oppdatert
planverk, og disponerte ressursene ut fra et slikt scenario.»
Det tilligger objekteier å sikre eget bygg,
hhv. offentlig eller privat eier, jf. sikkerhetsloven § 17 b,men
det er politiets oppgave så fremt det foreligger trusler mot disse
å ivareta sikkerheten for bygning og personell.
Jeg er ydmyk overfor utfordringen med å styrke kriseberedskapen.
Evaluering i etatene, kommisjonens arbeid og kritisk arbeid i pressen
rundt alle spørsmål om vår beredskap er riktig og nødvendig. Hensynet
til ofrene, deres etterlatte og pårørende, venner og bekjente, avtvinger
oss alle respekt og motiverer oss til ekstra innsats.
Mitt hovedmål med gjennomgangen som gjøres er
læring. Læring for å gjøre Norge best mulig rustet for å forebygge,
avdekke og avverge framtidige angrep, redusere konsekvensene av
eventuelle angrep og for å få frem forslag til forbedringer. Målet
må være en styrket beredskap som setter oss i stand til å forebygge
og håndtere nye kriser på best mulig måte.
Avslutningsvis viser jeg til at svarene på de
ulike spørsmålene ved behov kan utdypes og suppleres under høringen
den 18. januar 2012.
For øvrig vises det til:
Redegjørelse til Justisdepartementet vedrørende Global
Shield - brev av 29. november 2011.http://www.pst.politiet.no/System/PST_BrevJD_GS_Desember_2011.pdf
Sjef PSTs redegjørelse til pressen 2. desember 2011
http://www.pst.politiet.no/PST/Templates/Article____955.aspx.
PSTs forslag tillovendringer vedrørende terrorlovgivningenog
PSTs metodebruk - brev av1. november 2011.
http://www.pst.politiet.no/System/PST_forslag_Lovendringer_metodebruk_2011.pdf
Ad PSTs pressekonferanse 2. desember- brev til Justisdepartementet
av 6. desember
http://www.regjeringen.no/upload/JD/Vedlegg/BrevPST061211.pdf
PSTs håndtering av Global Shield - Pressemelding
fra Justisdepartementets 6. desember 2011.
http://www.regjeringen.no/nb/dep/jd/pressesenter/pressemeldinger/2011/psts-handtering-av-global-shield.html?id=665716
Pressemeldinger fra Politidirektoratet 16.desember
i forbindelse medstatusrapport fra politiets evalueringsutvalg etter
22. juli
https://www.politi.no/Nyhet_10758.xhtml
https://www.politi.no/aktuelt/Nyhet_10776.xhtml
Politidirektoratets evalueringsutvalg foreløpige statusrapport
– manus
https://www.politi.no/vedlegg/lokale_vedlegg/politidirektoratet/Vedlegg_1505.pdf