Jeg viser til brev av 9. desember 2011 med spørsmål
i forbindelse med angrepet 22. juli 2011.
Jeg er kjent med at komiteen i et eget brev
til Justisministeren har stilt et likelydende spørsmål (spørsmål
nr 7). Jeg slutter meg til svaret som Justisministeren har gitt.
Britiske myndigheter har i en årrekke arbeidet målbevist
for å etablere nødvendig sikkerhet i forhold til terrorisme.
Tiltakene har gradvis blitt justert i forhold
til relevante trusler. Britiske myndigheter understreker imidlertid
at sikkerhetstiltak ikke må etableres med utgangspunkt i et konkret
terroranslag, men på grunnlag av en helhetlig sikkerhetsstrategi som
omfatter et vidt spekter av scenarier, og som endres i takt med
situasjonen i eget land og i verden for øvrig.
Britiske myndigheters erfaringer har ført til
at det generelle beredskapsnivået er høynet samtidig som det er
utført en rekke antiterrortiltak i og i tilknytning til departementskontorene.
Med utgangspunkt i de britiske erfaringer foretar vi nå en gjennomgang
av grunnsikringsnivået for departementenes lokaler.
Politidirektoratet leverte i 2004 en rapport ”Regjeringens
sikkerhet” . Rapporten er utarbeidet i samarbeid med forsvaret og
med bred deltakelse fra sikkerhets-myndigheter og fagmiljøer. Bla.
ble det innhentet ekspertise fra andre land Norge har sikkerhetsmessig samarbeidsavtaler
med.
I oppfølgingen av tiltakene som er foreslått
i rapporten har departementet i perioden 2005-2011 hatt et nært
samarbeid med politiet, PST og NSM, og i etableringen av de enkelte
tiltak er det hentet omfattende rådgivning fra bl.a. Forsvarsbygg
Futura og FFI.
Jeg legger til grunn at ovennevnte spørsmål
referer seg til Justisministerens redegjørelse til Stortinget 10.
november 2011. Spørsmålet er derfor oversendt Justis- og politidepartementet som
rette vedkommende for besvarelse direkte til komiteen.
Arbeidsgiver har plikt til å sørge for at arbeidsmiljøet
i virksomheten skal være fullt forsvarlig ut fra en enkeltvis og
samlet vurdering av faktorer som kan innvirke på arbeidstakernes
fysiske og psykiske helse og velvære, jf. arbeidsmiljølovens §§ 2-1
og 4-1. Sikkerhetslovens har regler om at enhver virksomhet har
plikt til å utøve forebyggende sikkerhetstjeneste i henhold til
bestemmelsene som er gitt i eller i medhold av sikkerhetsloven.
Ansvaret for overholdelse av så vel arbeidsmiljølovens
som sikkerhetslovens krav tilligger den enkelte virksomhet. Dette
betyr i praksis at det er det enkelte departement, eventuelt den
enkelte underliggende etat, som fortløpende må vurdere samt iverksette
nødvendige tiltak.
Gjennom løpende kommunikasjon med de øvrige
departementene kjenner FAD til at det er iverksatt en rekke tiltak
ut fra en individuell vurdering av behovene. Situasjonen i departementene
har vært svært forskjellig. Enkelte har vært svært hardt rammet,
mens andre bare er berørt i mindre grad. Tiltakene som er iverksatt
bærer naturlig nok preg av dette. Det foreligger imidlertid ikke
noen samlet oversikt over tiltak som er iverksatt i det enkelte
departement eller underliggende etat. Hvis slik fullstendig oversikt
ønskes, må den innhentes for hvert enkelt departement .
Fordi FAD har ansvaret for den statlige arbeidsgiverpolitikken,
har departementet arrangert en rekke fellesmøter med departementenes
personalsjefer og administrasjonssjefer, det første allerede krisehelgen.
Departementenes servicesenter (DSS) og departementenes bedriftshelsetjeneste
(BHT)har etter behov deltatt i møtene. BHT var operativ umiddelbart
etter at bomben gikk av. De har organisert og selv vært støtte-
og hjelpeapparat for alle ansatte i departementsfellesskapet som
har hatt behov for det. BHT har også bistått med råd og oppfølging
til pårørende og etterlatte. Det har vært gjennomført gruppesamlinger
for ansatte og ledere, og i tillegg opplæring i krisehåndtering
for lederne departementene. Det er satt i gang en prosess for å
bygge opp kollegastøtteordning i departementsfellesskapet. Videre
har BHT gjennomført helseundersøkelse av ca. 500 ansatte som var direkte
berørt med påfølgende oppfølging.
På grunn av at bortimot 2000 arbeidsplasser
gikk tapt, har det vært et omfattende arbeid med tilrettelegging
av nye kontorplasser. Arbeidet inkluderer tilrettelegging for ansatte
med redusert arbeidsevne pga terroranslaget. Inneklima har vært
en særlig utfordring som følge av glasstøv, byggestøv og asbestproblematikk.
BHT har bistått med rådgivning og tiltak i forbindelse med dette.
Når det gjelder sikkerheten for de utflyttede
departementene, er samtlige erstatningslokaler gjennomgått av sikkerhetseksperter
fra politiet og forsvaret, og de er godkjent for midlertidig bruk.
I tillegg har en ekspertgruppe med representanter fra Forsvarsbygg,
Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Politidirektoratet, Politiets sikkerhetstjeneste,
Statsbygg, Departementenes servicesenter og FAD vurdert erstatningslokalene
for bruk over et lengre tidsrom, dvs inntil nye permanente lokaler
vil være klare. Ekspertgruppens konklusjoner foreligger nå og omfatter
en rekke tiltak. Arbeidet med oppfølging er igangsatt og vil bli
fulgt opp fortløpende. Flere av departementene har etter råd fra
ekspertgruppen iverksatt kompenserende tiltak i påvente av at bl
a bygningsmessige endringer skal bære ferdigstilt.