Jeg viser til brev fra Den særskilte komité
med spørsmål knyttet til den redegjørelse daværende forsvarsminister
Grete Faremo ga i Stortinget 10. november 2011.
I tillegg til å besvare disse spørsmål, besvares
etter avtale med Justisdepartementet også spørsmål nr. 8 som opprinnelige
ble stilt til justisministeren. Sikkerhetsloven faller inn under forsvarsministerens
konstitusjonelle ansvarsområde.
1. Justisministeren sa
i sin redegjørelse at man burde se nærmere på muligheten for ytterligere samhandling
mellom politi og Forsvar. Kan forsvarsministeren utdype hvordan
dette kan skje?
Svar:
Relevante ordninger for samarbeid mellom sivil sektor
og Forsvaret er i ferd med å bli gjennomgått. Politiets og Forsvarets
ansvarsforhold ligger fast. Med dette som grunnlag er det en målsetting
å sikre at relevante kapasiteter fra Forsvaret settes inn hurtig
og effektivt hvis det anmodes om militær bistand. Samhandling mellom
Forsvaret og politiet krever avklart ansvarsfordeling, effektive
prosedyrer og en aktiv søken etter samarbeid når kriser oppstår,
både fra Forsvarets og sivile myndigheters side.Det er viktig at
sivile og militære myndigheter har kjennskap til hverandres behov
og kapasiteter. Målrettet og regelmessig øving og trening er viktig
for å oppnå dette. Som det fremgår av redegjørelsen, ble det i 2007
opprettet liaisonordning fra For-svaret tilpolitiet, noe som bidrar
til bedre informasjonsutveksling og koordinering i krisesituasjoner. Det
er særlig viktig at relevante avdelinger i Forsvaret og politietgjennomfører
felles trening og øvelser knyttet til bistand iforbindelse med terror.
Dette er viktig for at Forsvarets kapasiteter hurtig og effektivt
kan yte bistand i slike kritiske situasjoner. Arbeidet rettes mot
å styrke den samlede krisehåndteringsevne, uten at dette dermed
trekker justissektorens overordnede ansvar for samfunnssikkerheten
i tvil.
2. Det varsles at Forsvarsdepartementet
og Justisdepartementet vil foreta en gjennomgang av bistandsinstruksen
med vekt på anvendelsesområde, prosedyrer og kommandoforhold. Hvilke konkrete
erfaringer fra 22. juli er det særlig som nødvendiggjør en slik
gjennomgang?
Svar:
Gjeldende instruks om Forsvarets bistand til
politiet (bistandsinstruksen) er fastsatt ved kgl. res. av 28. februar
2003. Instruksen beskriver legale rammer ogprosedyrerfor samarbeidet
mellom politiet og Forsvaret. Prosedyrene er imidlertid ikke til
hinder for raske beslutninger om bistand i tidskritiske situasjoner.
Instruksen inneholder bestemmelser for slike hastetilfeller, hvor
det er behov for rask kommunikasjon mellom Forsvaret og politiet
(§ 11). I slike situasjoner gjennomføres det forhåndsvarsling mellom
berørte ledd i politiet og i Forsvaret. Slik ble prosedyrene også praktisert
22. juli 2011. Vurderingen av erfaringer fra denne dagen bør avvente
politiets egen evaluering og 22.juli-kommisjonens anbefalinger.
På generelt grunnlag og med tanke på fremtidige situasjoner
av ulik karakter, vilbistandsinstruksenbli gjennomgått. Formålet
er å sikre et mer effektivt bi-standsregime, blant annet gjennom fokus
på nødvendig og gjensidig bevissthet om tilgjengelige kapasiteter
og proaktiv tilnærming i en tidlig krisehåndteringsfase, både hos
politiet og i Forsvaret.
3. I sin redegjørelse peker
Forsvarsministeren på at Stortingets tidligere vedtak om å gjøre inndragning
av tennstempel til en permanent ordning (Budsjett-innst.nr.7 2006-2007)
forsinket HV i deres arbeid med å sikre bygninger i Oslo sentrum.
Forsvarsministeren forsikret at hun i fremtiden ville finne ordninger
som ikke unødig ville forsinke HVs evne til å stille klar. Hvilke
ordninger ser Forsvarsministeren for seg at kan tas i bruk?
Svar:
HVs struktur, utrustning og pålagte klartider
er i utgangspunktet etablert for å løse HVs militære oppgaver,slik
disse er beskrevet i St.prp. nr. 48 (2007-2008). En klartid eller
beredskapstid er et tidskrav om når en avdeling senest skal
kunne stille klare til operativ innsats. Tiden inkluderer oppmøte,
oppsetning og eventuelt oppøving. Alle avdelinger vil gjøre sitt
ytterste for å være klarså raskt som mulig innenfor den gjeldende beredskapstiden.
Alvorlig kriminalitet og håndtering av trusler
om terror eller terroranslag er i ut-gangspunktet politiets oppgave,
men vil, etter anmodning fra politiet, kunne bli håndtert med støtte
fra HV. Dette gjelder særlig vakthold og sikring av viktige objekter
og infrastruktur. Ved anmodning om bistand fra politiet, vil styrkene
klargjøres og settes inn så raskt som mulig, men de er ikke pålagt spesifikke
klartider for dette. HVs krav til klartider er betydelig lengre
enn den faktiske reaksjonstiden 22. juli.
Ordninger for oppbevaring og tilgjengelighet
når det gjelderammunisjon, våpen og tennstempler er utarbeidet og
iverksatt for å sikre at HV skal være i stand til å løse de pålagte
militære oppgavene i tråd med gjeldene klartider. Der hvor oppsetningssted
for det enkelte heimevernsområdet sammenfaller med heimevernsdistriktets standkvarter,
er våpnene i stor grad lagret på oppsetningsstedet. Dette er en
god og sikker forvaltningsmessig løsning som også tilfredsstiller de
beredskapsmessige krav, siden mannskapene uansett må møte på oppsetningsstedet
før de er i stand til å løse pålagte oppdrag. Der hvor avstandene
er store, eller infrastrukturen ikke er til stede, er regelen at
mannskapene har våpnene hjemme.
Om ordningen med inndragning av tennstempler sa
statsråd Faremo følgende i sin redegjørelse 10. november: «Jeg vil
forsikre meg om at det i fremtiden finnes ordninger som ikke unødig
forsinker HVs evne til å stille klar.» I lys av dette er forsvarssjefen
bedt om å vurdere de etablerte rutinene vedrørende oppbevaring og
utlevering av tennstempler for å unngå unødige forsinkelser under
klargjøring i frem-tiden. Når denne vurderingen foreligger, vil
departementet se nærmere på et eventuelt behov for å endre rutinene.
Noen av HVs personell ble 22. juli innledningsvis
oppsatt med skarp ammunisjon opprinnelig beregnet for øvingsformål.
Forsvarets bruk av denne skarpe ammunisjonstypen er tillatt i operasjoner
i fredstid.Denne ammunisjonstypen brukes til øving på kortere hold,
da den medfører mindre fare for rikosjetter. Den er like effektiv som
annen type ammunisjon av samme kaliber og var godt egnet for det
aktuelle oppdraget. Ammunisjonstypen er imidlertid ikke tillatt brukt
i væpnede konflikter, jf. Haag-deklarasjonen av 1899. Hadde imidlertid
angrepene 22. juli vært en slik konflikt, ville oppsetting med øvingsammunisjon
vært bruk av feil type ammunisjon. Dette er erfaringer som må tas
med i de videre vurderinger.
Ammunisjon er i stor grad lagret på sentrale lagre
utenfor det enkelte oppsetningssted. HV og Forsvarets logistikkorganisasjon
(FLO) vil vurdere ordninger for å sikre raskere tilgang til ammunisjon
og andre kritiske forsyninger. Et mulig tiltak kan være å etablere
lokale lagre i de områder hvor det sentrale lageret ligger langt
unna oppsetningsstedet.
4. Forsvarsministeren forsvarte
nedleggelsen av HV-016 desember 2010. HV-016 opererte med en responstid
på mellom 1,5 og 2,5 timer, selv om de formelle krav til responstid
var 24 timer. I hvilken grad mener statsråden nedleggelsen av HV-016
bidro til å forlenge tiden det gikk for å sikre sentrale bygg og
personer under terrorangrepet?
Svar:
Fire av HVs elleve distrikter hadde 016-tropper
i sine innsatsstyrker. HV-016-troppene i hhv. HV-02 i Oslo, HV-08
i Stavanger, HV-09 i Bergen og HV-12 i Trondheim, var ikke separate
enheter i HV, men en del av HVs innsatsstyrker. Innsatsstyrkenes
beredskapstid gjaldt også for HV-016 som en integrert del av denne
styrken. Ved en bistandsanmodning vil alle styrkene klargjøres og
settes inn så fort som mulig innen den gitte klartiden.
Tidsaspektet for Forsvarets sikring av sentrale bygg
og personer 22. juli 2011 må vurderes i lys av når politiet anmodet
om støtte iht. bistandsinstruksen. Forsvaret iverksatte på eget
initiativ forberedelser i mange avdelinger like etter at bomben
smalt i regjeringskvartalet, i påvente av mulige bistandsanmodninger
fra politiet. Da anmod-ningen fra politiet i Oslo kom, var Forsvaret
derfor raskt i stand til å stille enheter, blant annet HV-02s innsatsstyrke
og personell fra Hans Majestet Kongens Garde (HMKG). Innsatsstyrkene
responderte på bistandsanmodningen som forutsatt, godt innenfor
de beredskapstider som gjelder og med adekvate styrker. Nedleggelsen
av HV-016 bidro derfor ikke til å forlenge Forsvaretsresponstid.
Sjef HV-02 har opplyst at styrkene kunne ha stilt tidligere dersom
politiet hadde anmodet om dette.
5. Statsråden hevdet i
brev til Fremskrittspartiets stortingsgruppe 26. november 2010 at
det var andre avdelinger i Heimevernet som hadde overtatt oppgavene
til HV-016, slik at det ikke skulle være tvil om at de oppgavene
HV-016 hadde hatt, fortsatt var ivaretatt. Hvordan mener statsråden
dette fungerte i forbindelse med angrepene den 22. juli 2011?
Svar:
I utgangspunktet kan alle Forsvarets tilgjengelige
ressurser ved behov bistå sivile myndigheter. I sammenheng med terrorisme
kan Forsvaret bistå med både anti-terror- kapasiteter og kontra-terrorkapasiteter.
Anti-terror innebærer forebyggende tiltak for å avdekke mulige terrorplaner
og for å redusere sårbarhet overfor en gitt trussel, herunder vakthold
og sikring. Kontra-terror innebærer tiltak for aktivt å bekjempe terrorvirksomhet.Det
er Forsvarets Spesialkommando (FSK) som er forutsatt å kunne støtte
politiet med kontra-terrorkapasitet. På lik linje med alle andre
militære avdelinger kan HV, etter anmodning, også yte bistand til
sivile myndigheter med anti-terrorkapasiteter ved terroranslag. Dette
gjelder særlig vakthold og sikring av viktige objekter og infrastruktur.
Dette ivaretas i første rekke av innsatsstyrkene som er HVs høyest
prioriterte avdelinger. Oppfølgings- og forsterkningsstyrkene har
lavere beredskap og skal kunne overta/forsterke oppdrag som allerede
er etablert, eller etablere nye oppdrag hvis nødvendig.
Innsatsstyrkene responderte 22. juli 2011 på
politiets bistandsanmodning som forutsatt, og ivaretok oppgavene
i henhold til gitt oppdrag.
6. Vil statsråden vurdere
gjenoppretting av HV-016-avdelinger eller tilsvarende avdelinger
i lys av angrepet den 22. juli?
Svar:
Etter terrorangrepet 22. juli er det naturlig
at alle sider ved forsvarssektorens støtte til sivile etater ved
alvorlige hendelser, ulykker og katastrofer gjennomgås, med den
målsetting å sette Forsvaret enda bedre i stand til å yte støtte
til det sivile samfunn.
Regjeringen tar sikte på å legge frem en ny langtidsplan
for Stortinget våren 2012.Jeg vil legge stor vekt på å vurdere hvordan
Forsvarets ressurser kan inn-rettes og disponeres mer hensiktsmessig
med tanke på å kunne yte effektiv bistand til sivile myndigheter
innenfor gjeldende oppgaver og ansvarslinjer. Det legges opp til
å styrke HVs evne til å utføre sine militære oppdrag, noe som også
gir bedre evne til å bistå sivile myndigheter ved behov.
7. HV-016 har etter det
vi kjenner til gjennom mange års beredskapsøvelser i Oslo kunnet
stille til operativ innsats i løpet av én time med 25-30 operatører
hvor som helst i Oslo. I løpet av fire timer har de inkludert støtteelementer
og med 75% av styrken vært klare til å flyttes til innsats hvor
som helst i landet. For Bergen, Stavanger og Trondheim kunne man
stille med 15-20 operatører i løpet av én time.
a) Hvilke avdelinger i Forsvaret innehar nå
den operative kapasiteten HV-016 hadde kombinert med den samme meget
korte responstid i de store byene etter at HV-016 ble lagt ned?
b) Ble det gjennomført
en konsekvensutredning i forbindelse med nedleggelsen av HV-016?
Svar:
a) Den operative
kapasiteten for å løse oppdragene,herunder bistand knyttet til samfunnssikkerhet,ivaretas
blant annet ielleveinnsatsstyrkeri Landheimevernet. I Oslo kommer
i tillegg HMKG med ansvar for kongevakt og sikring av kongehuset.For
Oslo-områdets vedkommende må man kunne se innsatsstyrkene både i
HV-01, HV-02, HV-03 og HV-05 –totalt961 personell (tall pr. 26.
oktober 2011) som en samlet ressurs. Alle disse enhetene har samme
beredskapskrav som innsatsstyrkene for øvrig, men vil stille så
raskt som mulig.Dette gjaldt også for HV-016, som var en integrert
del av innsatsstyrkene.
Da anmodningen fra politiet i Oslo kom 22. juli 2011, var Forsvaret
raskt klare med enheter, blant annet HV-02s innsatsstyrke og personell fra
HMKG. Nedleggelsen av HV-016 hadde ingen betydning for verken responstiden
eller for innsatsen.
HV-016 hadde et prioritert militært livvakt- og eskorteoppdrag,
i tillegg til å være en integrert del av HVs innsatsstyrkermed de
oppdragene disse for øvrig hadde og fortsatt har. Kompetansen i
de tid-ligere HV-016-troppene søkes videreført gjennom egne innsatstropper
i innsatsstyrken, eller ved at personellet er overført til områdestrukturen,
bestående av forsterknings- og oppfølgingsstyrkene.
b) HVs 016-tropper ble opprettet for å
løse oppdrag basert på den trusselvurdering som eksisterte under
den kalde krigen. En oppgave var å sikre militært nøkkelpersonell
i krise og krig. Forsvarssjefen har innenfor de rammer som er gitt
ham vurdert at det ikke lenger er behov for å opprettholde denne
kapasiteten i HV. Som en konsekvens av denne vurdering ble HV-016
som egne tropper i innsatsstyrkene lagt ned.
8. I stortingsmøte 26.
november 2010 ble statsråden utfordret av representanten Ine Marie
Eriksen Søreide om følgende:
«Jeg registrerer at statsråden
heller ikke i et åpent storting har evnen til å forklare hva som blant
alle disse grunnene er den egentlige grunnen til at HV-016 legges
ned».
Den samme statssekretær
Ingebrigtsen sa på det samme møtet i Landsrådet for Heimevernet
«Antiterroroppgaver er Politiet ansvarlig for, og ved anmodning
vil relevante militære kapasiteter som FSK kunne anvendes».
Når HV-016 er lagt ned,
og FSK for kortere eller lengre perioder er deployert i utlandet,
f. eks. i Afghanistan, hvem er det da som ivaretar bistand til politiet
ved behov? Og hvordan får dette konsekvenser for beredskapen i våre
største byer?»
Statsråden svarte da: «Det
er innsatsstyrkene. Og det er nettopp omstillingen av Heimevernet, kvalitetsreformen,
som gjør Heimevernet bedre i stand til å møte et endret trusselbilde
og endrede utfordringer».
Politiet har i sine formelle
dokumenter, Politiets beredskapssystem (PBS) avskjært muligheten for
å bruke Heimevernet til nettopp dette.
Deler statsråden Faremos
syn om at innsatsstyrken kan dekke opp for FSK? Og hvis så, hvorfor
er ikke sentrale formelle styringsdokumenter både i politiet og
Forsvaret endret slik at innsatsstyrkene kan brukes til det samme
som FSK?
Svar:
I utgangspunktet kan alle Forsvarets tilgjengelige
ressurser ved behov bistå sivile myndigheter. I sammenheng med terrorisme,
kan Forsvaret bistå med både anti-terror- kapasiteter og kontra-terrorkapasiteter.
HVs innsatsstyrker kan som HVs høyeste prioriterte avdeling etter anmodning
bistå politiet og andre sivile myndigheter med anti-terrorkapasiteter.
Dette gjelder særlig vakthold og sikring av viktige objekter og
infrastruktur. Det er FSK som er forutsatt å kunne bistå politiet
med kontra-terrorkapasitet.
Kontra-terroroppgaver er tiltak for aktivt å bekjempe
terrorvirksomhet. Ved terrorhandlinger mot innretninger på kontinentalsokkelen har
FSK en særlig rolle. Det har vært kapasitet tilgjengelig her hjemme
for å ivareta denne beredskapsoppgaven, selv om deler av FSK har vært
disponert i internasjonale operasjoner.
9. I redegjørelsen peker
forsvarsministeren på de problemene som oppsto for Heimevernets personell
med hensyn til tilgang på våpen og ammunisjon 22. juli. Blant annet
måtte deler av personeller bruke øvingsammunisjon, og flere av personellet
fikk ikke tennstempler til våpnene. Hvilke endringer er nå gjennomført
for å hindre at tilsvarende problemer ikke kan oppstå dersom det
nå blir anmodet om håndhevelsesbistand?
Svar:
Det vises til svar på spørsmål 3.
10. Heimevernets innsatsstyrke
i HV 02 består av ca. 200 soldater, og har en responstid på ca. 24
timer. Forsterknings- og oppfølgingstyrken i områdestrukturen som
skal støtte innsatsstyrken ved behov har syv til ti dagers responstid.
Svar:
a) Ved behandlingen
av Innst. S. nr. 318 (2007-2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007-2008),
sluttet Stortinget seg til en HV-struktur bestående av elleve distrikter.
Strukturen ble videreført med en styrke på totalt 45 000 personell,
fordelt på inntil 5000 i innsatsstyrken, ca. 25 000 i forsterkningsstyrken
og ca. 15 000 i oppfølgingsstyrken.
Det er variasjon av oppfyllingsgraden fra distrikt til distrikt,
blant annet avhengig av befolkningsgrunnlaget og interesse i befolkningen
for å tegne kontrakt. Oppfyllings-graden varierer fra ca. 60 % til
ca. 90 % av fullt oppsatt styrke. Landsdekkende opp-fyllingsgrad
pr. 26. oktober 2011 var ca. 70 %.
Pr. 26. oktober 2011 var innsatsstyrken i HV-02 på 273 personell,
og forsterknings- og oppfølgingsstyrken på 4459 personell. Det vises
også til Innst. S. nr. 318 (2007-2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007-2008).
Forsvarets bidrag til ivaretakelse av samfunnssikkerheten skal gjennomføres
med utgangspunkt i den struktur, kompetanse og de kapasiteter som
er etablert for å løse Forsvarets primæroppgaver knyttet til militært
forsvar. HV-02s operative styrker er satt opp innenfor den vedtatte
heimevernsstruktur og etter en total operativ militær vurdering.
b) Håndhevelsesbistand til politiet reguleres
av bistandsinstruksen. Ved en bistandsanmodning fra politiet vil
styrkene klargjøres og settes inn så fort som mulig, men de er ikke
pålagt spesifikke klartider for dette. HVs beredskapstider er pålagt for
å løse de militære oppgavene. Som nevnt i svaret på spørsmål 4,
responderte innsatsstyrkene på politiets bistandsanmodninger som
forutsatt,og var klare godt innenfor de beredskapstider som gjelder.
11. I et notat fra FOH
datert 4. januar 2010 beskrives oppgaveporteføljen til den nå nedlagte HV-016-styrken
blant annet slik:
«livvakt og eskortetjeneste…
klarering av bygninger, herunder pågripelse ….. støtte til politiet…
bekjempning av mindre styrker… ressurs for overvåkning , informasjonsinnhenting og
rekognosering … sekundært løse andre oppdrag gitt av sjef HV-distrikt».
HV-016 var en gripbar ressurs med rask responstid og tilstedeværelse
i de større byene, som kunne bistå politiet med håndhevelsesbistand.
a) Hvilke kapasiteter av denne typen hadde Forsvaret
til å bistå politiet i andre deler av landet enn det sentrale østlandsområdet
22. juli?
b) På hvilken måte
vil behovet for håndhevelsesbistand fra Forsvaret bli ivaretatt
i fremtiden?
a) Det siteres her fra et gradert dokument
sendt fra Forsvarets operative hovedkvarter til Oslo og Akershus
HV-distrikt 02. Innholdet i brevet kan derfor ikke kommenteres i
et ugradert dokument.
22. juli 2011 hadde Forsvaret elleve innsatsstyrker, fordelt på
elleveheimeverns-distrikter som, på anmodning, kunne yte bistand til
politiet. I tillegg var FSK tilgjengelig innenfor sine beredskapskrav.
b) Når det gjelder ivaretakelse av fremtidig
behov for håndhevelsesbistand, vises det til bistandsinstruksen.
Bistand fra Forsvaret skjer innenfor rammene av denne. Styrkene
stilles til rådighet så raskt som mulig.
12. Det er blitt avdekket
at heimevernssoldater måtte ha øvingsammunisjon i våpnene da de skulle
vokte Oslos gater etter terrorangrepet. Dette fordi ammunisjonen
HV-soldatene egentlig skulle ha fått, er lagret på Løten. Hva gjøres for
å sikre at HV-soldaten får raskere tilgang til nødvendig utstyr
ved en krisesituasjon?
Svar:
Det vises til svar på spørsmål 3.
13. Den såkalte «plakaten på veggen» som kom i
1949 var et svar på erfaringene fra9. april 1940. Direktivet gjelder den dag i dag. Direktivet fastslår at
militære sjefer og befalingsmenn skal mobilisere uten ugrunnet opphold
ved mistanke om væpnet angrep.
a. Hvilke vurderinger
ble gjort av angrepets omfang og dimensjon i startfasen?
b. Hvordan kunne man den
første kritiske tiden etter bombeangrepet regjeringskvartalet vite
at dette ikke var starten på et angrep som i løpet av kort tid kunne
følges opp av å slå ut kritisk infrastruktur og derigjennom ville
kunne vanskeliggjøre varsling av Forsvarets ressurser?
c. Om Norge ble ansett
å være under angrep av ukjent omfang og fra ukjent hold – var de
tiltak/mottiltak som ble iverksatt adekvate?
d. Hvorfor satte ikke
enten statsråden, Forsvarets operative hovedkvarter eller den territorielle
sjefen i Oslo-området umiddelbart alle Forsvarets tilgjengelige
ressurser i beredskap som et føre-var grep?
Svar:
a) Ettereksplosjonen
i regjeringskvartalet kunne man ikke utelukke at det ville komme
flere rettede angrep. Forsvarets innledende forberedelser og innsats
ble vurdert i forhold til en slik mulighet.
b) Det var usikkert om det også ville komme
nye angrep rettet mot deler av kritisk infrastruktur. Varsling av
Forsvarets avdelingerkan foregå på ulike kanaler, men manville ikke
hatt noen garanti motat varsling kunne blitt vanskeliggjort hvis
ytterligere anslag hadde funnet sted.
c) Ganske umiddelbart etter eksplosjonen
i regjeringskvartalet foretok E-tjenesten undersøkelser av eventuelle
spor fra utlandet, og det bleigangsatt analyse-arbeid innenfor E-tjenestens ansvarsområde.
Det ble tidlig klarlagt at det var tale om et terrorangrep, og at
eksplosjonen i regjeringskvartalet ikke var en ulykke. Dernest ble
det avklart at terrorhandlingen hadde innenlands opphav. Før disse
vurderingene ble endelig trukket, var det iverksatt egne terrorberedskapstiltak
ved militære avdelinger over hele landet, herunder vakthold og sikring
av Forsvarets ledelsesbygg på Akershus, i tillegg til ved de kongelige
residenser. De innledende tiltak var med andre ord tilpasset håndtering
av en/flere terror-hendelser.
d) Det ble relativt raskt klart at man
22. juli stod en overfor en terrorsituasjon med politiet som primæransvarlig
for krisehåndteringen. Det forelå med andre ord ikke en situasjon
som kunne defineres som «væpnet angrep» i henhold til FN-paktens
artikkel 51. Utover Forsvarets egne sikringsoppgaver og beskyttelsestiltak,
ble Forvarets innsats derfor et spørsmål om bistand til politiet.
På denne bakgrunn ga forsvarsministeren 22. juli kl. 16.21 beskjed
til Forsvarsdepartementet om at alle bistandsanmodninger fra politiet
skulle etterkommes raskt og effektivt. Alle anmodninger fra politiet
ble etterkommet og effektuert med god margin innenfor gjeldende
beredskapstider. Samtidig hadde mange av Forsvarets avdelinger på
nevnte tidspunkt allerede iverksatt egne interne forberedelser i påvente
av mulig anmodning fra politiet. Mange avbrøt på eget initiativ
ferie og meldte seg til tjeneste ved sin avdeling. Det ble svært
raskt opprettet kontakt på taktisk nivå mellom politiet og enkelte
avdelinger i Forsvaret som er spesielt forberedt på å bistå politiet
i slike situasjoner. Situasjonssenteret ved den øverste ledelsen
i Oslo tok raskt kontakt med Forsvarets operative hovedkvarter i
Bodø. Eksplosivrydderessurser ble klargjort og tidlig satt i aksjon.
Bell-helikoptrene på Rygge ble klargjort før den formelle bistandsanmodningen
kom. Både FSK og HV igangsatte tidlig egne forberedelser for å kunne bistå
dersom politiet skulle be om det.
«Plakaten på veggen» fra 1949 referer til en situasjon hvor væpnet
angrep på Norge finner sted. Hendelsene 22. juli dreide seg om terror,
og ikke om «væpnet angrep» i folkerettslig forstand. Intensjonen
i «Plakaten på veggen» gjorde seg likefullt gjeldene 22. juli, gjennom
de egeninitiativ og de interne forberedelser som ble gjort av militært
personell og avdelinger i Forsvaret umiddelbart etter eksplosjonen
i regjeringskvartalet.
14. I redegjørelsen sier
forsvarsministeren at sivilt-militært samarbeid vil være en viktig
del av den kommende langtidsplanen for Forsvaret. Hvilke konkrete
samarbeidsområder ser statsråden for seg at kan være aktuelle og
gjennomførbare?
Svar:
Det legges i langtidsplanen opp til å videreføre det
godt etablerte sivil-militære samarbeidet. Heimevernet har særlige
oppgaver knyttet til sivilt-militært samarbeid.Videre vil dette
gjelde de avForsvarets enheter som har rutinemessige sivilt rettede
oppgaver som en vesentlig del av sin portefølje. Eksempler på dette
er Kystvakten, Grensevakten, HMKG og E-tjenesten. Det gjelder også
den mer ad hoc-pregede bistanden som, etter anmodning, ytes til
politiet og andre sivile myndigheter ved ulykker, naturkatastrofer og
alvorlig kriminalitet. Alle Forsvarets tilgjengelige ressurser kan
i utgangspunktet stilles til rådighet for å ivareta samfunnssikkerheten, avhengig
av den faktiske situasjonen og sivile myndigheters behov. Videre
vil langtidsplanen også omtale den sivile støtte til Forsvaret i
krise og krig.
Støtten til samfunnssikkerhet skal i prinsippet ikke
være dimensjonerende for Forsvarets struktur. Jeg vil imidlertid
legge stor vekt på hvordan Forsvarets ressurser kan innrettes og
disponeres mer hensiktsmessig med tanke på å kunne yte effektiv
bistand til sivile myndigheter innenfor gjeldende oppgaver og ansvarslinjer.
For eksempel harsamhandling, øving og trening mellom FSK, med nødvendige
støtte-elementer, og politiet vært utviklet over flere år og vil
fortsette. Jeg vil vurdere hvordan Forsvarets samlede spesialstyrkekapasitet
kan settes i best mulig stand til å yte bistand til politiet. Videreføring
av helikopterberedskapen på Rygge vil bli vurdert, og jegvil vurdere
hvordan Forsvarets samlede helikopterressurser kan utnyttes på en
best mulig måte for også å kunne bistå sivile myndigheter ved behov.
Jeg vil også vurdere HVs evne til å utføre sine militære oppdrag
med særlig vekt på objektsikring, noe som også vil gi bedre evne
til å bistå sivile myndigheter.Det vil også vurderes om prosedyrene
knyttet til bistand kan gjøres enda mer effektive, og om andre regelverk
for sivilt-militært samarbeid kan videreutvikles.
I sin redegjørelse for Stortinget 10. november 2011
erkjente statsråd Faremo at 22.juli-kommisjonen i sin rapport vil
kunne komme med anbefalinger som også har konsekvenser for Forsvarets
rolle i krisehåndteringssammenheng. Det ble samtidigunderstreket
at Forsvaret kan bli pålagt flere eksplisitte, men begrensede oppgaver
knyttet til ivaretakelse av samfunnssikkerheten. 22.juli-kommisjonen
vil fremlegge sin rapport etter at den nye langtidsplanen for Forsvaret
er behandlet i Stortinget.Eventuelle konsekvenser for Forsvaret
av 22.juli-komiteens anbefalinger vil bli fulgt opp av Forsvarsdepartementet
i den videre kontinuerlige langtidsplanleggingen.
Sikkerhetsloven ble vedtatt
i 1998, mens forskriften for objektsikring kom først i 2010. Hvorfor
tok det 12 år?
Svar:
En arbeidsgruppe ble nedsatt sommeren 2000 for
å utarbeide et forslag til forskrifter om objektsikkerhet. Arbeidsgruppen
foreslo i sin anbefaling i mai 2002 en rekke lov- og forskriftsendringer,
herunder at sikkerhetslovens virkeområde burde utvides til også
å omfatte private rettssubjekter. Arbeidsgruppens rapport ble sendt
på bred høring. De fleste høringsinstanser uttalte seg positivt
til høringsforslaget. Det ble imidlertid reist en rekke innvendinger
mot å utvide sikkerhetsloven til å gjelde for private virksomheter,
særlig sammen med innføring av et krav til sikkerhetsklarering.
Med bakgrunn i høringsrunden, ble det igangsatt et lovarbeid. Mens
dette arbeidet pågikk opprettet Justisdepartementet i 2004 Infrastrukturutvalget for å se nærmere
på sikring av landets kritiske infrastruktur. Lovarbeidet ble stilt
i bero i påvente av dette utvalgets rapport. Rapporten som ble avgitt
i april 2006 (NOU 2006:6 Når sikkerheten er
viktigst) anbefalte en videreføring av arbeidet med endring
i sikkerhetsloven mht. objektsikkerhet, men at virkeområdet til
loven ikke burde utvides til å omfatte private rettssubjekter. Forsvarsdepartementet
sluttet seg i høringsrunden til Infrastrukturutvalgets anbefaling,
og gjenopptok lovarbeidet med dette som grunnlag.
Lovproposisjon om endring i sikkerhetslovens bestemmelser
om objektsikkerhet ble fremmet i desember 2007 (Ot. prp. nr. 21
for 2007-2008) og vedtatt av Stortinget i mars 2008 (Innst. O. nr. 33
for 2007-2008). Endringen innebar en lovfesting av prinsippene for
utvelgelse og klassifisering av skjermingsverdige objekter etter
en skadevurdering ut fra felles kriterier, og anvendelsen av sikkerhetstiltak
bygd på et felles sett av regler.
Det ble deretter igangsatt et arbeid for å utarbeide
forskrift om objektsikkerhet, med nærmere bestemmelser for operasjonalisering
av de nye lovbestemmelsene. Forskriften ble ferdigstilt høsten 2010,
med virkning fra 1. januar 2011, samtidig som lovendringen fra 2008
trådte i kraft.
Når det gjelder tidsbruken vil jeg påpeke at
siden sikkerhetsloven er sektorover-gripende, et prinsipp som i
dagens trusselbilde er av stor betydning, innebærer dette en bredere
tilnærming og medvirkning enn det som er normalt for mer sektororientert
regelverk.
Jeg vil dessuten understreke at manogså før
2011 har hatt regler om objektsikring. Ved siden av sikkerhetslovens
egne lovbestemmelser reguleres forebyggende objektsikkerhet gjennom
særlover, forskrifter og instrukser innenfor ulike samfunnssektorer,
som Forsvaret, olje- og gassektoren, telesektoren og kraftforsyningen. Med
endringene i sikkerhetsloven og objektsikkerhetsforskriften har
vi imidlertid fått et mer samordnet regelverk som ivaretar alle
relevante samfunnsområder.