Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«I
Stortinget ber regjeringen i løpet av vårsesjonen 2012
legge frem for Stortinget evaluering av forsøksprosjektet om motorferdsel
i utmark med utvidet kommunalt selvstyre i åtte utvalgte kommuner
i perio-den 2000–2005.
II
Stortinget ber regjeringen fremme forslag om endringer
i lov om motorferdsel i utmark og vassdrag og eventuelle andre lover
slik at kommunene får økt myndighet – innenfor nasjonale retningslinjer
– og der erfaringene fra forsøksprosjektet med økt lokalt selvstyre
legges til grunn.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Bendiks H. Arnesen, Ma-rianne Marthinsen, Torstein Rudihagen, Tor-Arne
Strøm og Eirin Sund, fra Fremskrittspartiet, Per-Willy Amundsen, Oskar
J. Grimstad og Henning Skumsvoll, fra Høyre, Nikolai Astrup, Bjørn
Lødemel og Siri A. Meling, fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre
Serigstad Valen, fra Senterpartiet, lederen Erling Sande, og fra
Kristelig Folkeparti, Line Henriette Hjemdal, viser til
Representantforslag 40 S (2011–2012) fra stortingsrepresentantene
Linda C. Hofstad Helleland, Gunnar Gundersen, Øyvind Halleraker, Torbjørn
Røe Isaksen, Anders B. Werp og Svein Harberg om motorferdsel i utmark.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at lokale myndigheter –
i medhold av nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark
og på islagte vassdrag § 5, etter skriftlig søknad – kan gi tillatelse
til bruk av snøscooter til nærmere angitte formål. Dersom slik løyve
blir gitt og det klages på vedtaket, er fylkesmannen klageinstans
og kan overprøve det lokale skjønnet.
Flertallet viser til forsøksprosjektet
med ny forvaltningsordning for motorferdsel i utmark, som ble evaluert
av Norsk institutt for naturforskning (NINA) i 2005. Evalueringen
av forsøket var med på å legge grunnlaget for forslag til nytt motorferdselsregelverk
fra Direktoratet for naturforvaltning i 2008. Flertallet viser
videre til at regjeringen i 2009 gjennomførte flere forskriftsendringer
som blant annet utvidet adgangen til bruk av motorkjøretøy til næringsformål
i utmark.
Komiteen har merket
seg formuleringen i Soria Moria II-erklæringen, hvor det heter at:
«Regjeringen vil fullføre gjennomgangen av lov om
motorferdsel i utmark.»
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, viser i denne forbindelse til
brev fra miljø- og utviklingsminister Erik Solheim av 6. februar
2012, som er vedlagt, hvor han skriver at:
«Regjeringen skal vurdere om det er behov for justeringer
eller endringer utover det som ble gjennomført sommeren 2009. Det
gjenstår blant annet å avklare om det skal åpnes for rekreasjonskjøring
sør for Nord-Troms.»
Komiteen vil understreke
at saken har tatt tid, og imøteser at gjennomgangen av lov om motorferdsel
i utmark fullføres.
Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti peikar på at motorferdsle
i utmark inneber ei avveging mellom ulike omsyn. På den eine sida
folk sine ønskje om fred og ro når ein ferdast i naturen, å beskytte
dyreliv mot skadeleg støy og førebygging av skadar i sårbar natur.
På den andre sida behovet for nyttetransport til område i utmark,
turisme, moglegheiter for rekreasjon og tilgjengelegheit til naturområde
for personar med funksjonshemning. Det inneber også ei avveging
mellom kommunalt sjølvstyre og retningslinjer for nasjonalt miljøvern.
Medlemene i komiteen frå Fram-stegs-partiet
og Høgre meiner det er behov for endringar av dagens regelverk
slik at det blir større fridom for den einskilde kommune når det
gjeld motorisert ferdsle i utmark. På same tid må omsyn til natur
og miljø sikrast gjennom nasjonale retningslinjer. Med meir kommunalt
sjølvstyre vil det kunne bli meir ulik praksis frå kommune til kommune.
Medlemene i komiteen frå Fram-stegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti viser til at det i perioden
2000–2005 vart gjennomført eit forsøksprosjekt med utvida lokalt
sjølvstyre i åtte utvalde kommunar (Sirdal, Vinje, Stor-Elvdal,
Lom, Røros, Hattfjelldal, Fauske og Kautokeino). Dei kommunane som har
vore med i prosjektet har hatt løyve til å etablere både turistløyper
og rekreasjonsløyper. Alle kommunane har det til felles at det berre
er marginale delar av kommunane sitt areal som har blitt regulert
med moglegheit for snøscootertrafikk i medhald av regelverket for
prøveprosjektet og det lokale planverket.
Desse medlemene peikar på at
forsøket etter planen skulle gå fram til 2005, og at Norsk institutt
for naturforskning (NINA), på oppdrag frå Miljøverndepartementet,
har lagt fram sine evalueringsrapportar frå prosjektet. Evalueringsrapportane
har aldri vore lagt fram for Stortinget.
Desse medlemene viser til at
rapportane konkluderer med at forsøket med lokal forvalting av snøscooterløyper
var ein suksess. Norsk institutt for naturforskning skriv i si evaluering at
alle seks delmål for betre motorferdsle vart heilt eller delvis
innfridd i forsøkskommunane. Befolkninga i kommunar utan snøscooterløyper var
faktisk meir plaga av støy enn innbyggarane i kommunar som deltok
i prøveordninga.
Desse medlemene meiner at evalueringa
av denne forsøksordninga må leggjast til grunn for endringar i regelverket
for motorferdsle i utmark. Desse medlemene meiner
også at dagens sær-reglar i Nord-Troms og Finnmark med meir liberale
regler for motorferdsle må vidareførast.
Desse medlemene peikar på at
regjeringa fleire gonger har lova Stortinget å fremje forslag til
endringar i lovreguleringa av motorferdsle i utmark. Desse
medlemene viser blant anna til at dåverande miljøvernminister
Helen Bjørnøy i brev, datert 30. mars 2007, til energi- og miljøkomiteen,
lova at eventuelle lovendringar ville bli lagt fram for Stortinget
våren 2008.
Desse medlemene meiner det er
svært uheldig at det framleis, snart 7 år etter at dagens regjering
overtok og meir enn 6 år etter at forsøksprosjektet formelt vart
avslutta, ennå ikkje er lagt fram noka sak for Stortinget om motorferdsle
i utmark. Dette til tross for at fleirtalet i energi- og miljøkomiteen
i Innst. S. nr. 207 (2006–2007) bad regjeringa om at eventuelle lovendringar
måtte komme til Stortinget så tidlig som mulig i 2008.
Desse medlemene har merka seg
at i påvente av eventuelle endringar i regelverket for motorferdsle
i utmark har dei utvalde kommunane frå forsøksprosjektet vidareført
forsøket med utvida lokalt sjølvstyre i motorferdslesaker, medan
dei andre kommunane, utanom i Nord-Troms og Finnmark, ikkje har
slikt utvida lokalt sjølvstyre. Desse medlemene meiner
det er uheldig at det ikkje har kome noka avklaring frå regjeringa om
kva som skal skje med forsøkskommunane i høve til ei vidareføring
av utvida lokalt sjølvstyre. Det er uheldig for dei utvalde kommunane,
som ikkje veit kva slags reglar dei må følgje i framtida, og det
er uheldig for dei andre kommunane, som blir forskjellsbehandla
ved at dei ikkje har høve til slikt utvida lokalt sjølvstyre.
Desse medlemene fremjer følgjande
forslag:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av vårsesjonen
2012 legge frem for Stortinget evaluering av forsøksprosjektet om
motorferdsel i utmark med utvidet kommunalt selvstyre i åtte utvalgte kommuner
i perio-den 2000–2005.»
Desse medlemene har merka seg
at Direktoratet for naturforvaltning, på oppdrag frå Miljøverndepartementet,
våren 2008 la fram eit lovforslag til ei ny lov om motorferdsle
i utmark for departementet. Dette lovforslaget har heller ikkje
blitt lagt fram for Stortinget. Dette lovforslaget gjekk dessutan
på mange sentrale punkt i motsatt retning enn kva resultata frå
evalueringa av forsøksprosjektet burde tilseie ved at det vart foreslått
mindre, og ikkje meir lokalt sjølvstyre. Dette lovforslaget kan
derfor ikkje seiast å vere ei oppfølging av forsøksprosjektet.
Desse medlemene har merka seg
at Bale-strand kommune i Sogn og Fjordane har planar om å legge
til rette for ei satsing på vinterturisme. Kommunen har presentert
eit planlagt prosjekt i Planforum for å drøfte i kva grad det er opning
i lovverket for bruk av motorisert transport med beltekøyretøy i
ein fastlagd trasé. Ettersom dette vil vere ein strengt regulert
transport på snø i ein definert trasé, meiner kommunen at tiltaket
ikkje vil få negative konsekvensar for anna friluftsliv. Desse
medlemene har merka seg at Balestrand kommune er samd i
lova sitt føremål om streng regulering av motorisert ferdsle i utmark.
Men kommunen meiner at ein aktivitet og arealbruk som dette bør
handsamast etter reglane i plan- og bygningslova. Ei brei høyring
av saka vil då sikre at det blir teke omsyn til miljø, natur og
friluftsliv.
Desse medlemene har vidare merka
seg at Sogn og Fjordane fylkeskommune i samband med dette prosjektet
meiner at forbodet mot motorisert ferdsle i utmark skal praktiserast
forutseieleg og i tråd med intensjonane i lova. Fylkeskommunen seier
i eit samrøystes vedtak i fylkesutvalet at lova om motorisert ferdsel
i utmark med forskrift legg urimelege restriksjonar på ein lokalt
ønska vinteraktivitet. Dersom konsekvensane for anna arealbruk,
natur eller friluftsliv er avklart i ein ordinær planprosess etter plan-
og bygningslova, meiner fylkeskommunen at kommunane bør ha mynde
til å gjere vedtak i slike saker. Desse medlemene deler
oppfatninga til Sogn og Fjordane fylkeskommune i denne saka.
Desse medlemene har merka seg
at Sogn og Fjordane fylkeskommune derfor ber Miljøverndepartementet
om å ta initiativ til å endre føreskriftene til lova slik at kommunane
får vedtaksmynde etter ordinære planprosessar gjennom plan- og bygningslova.
Fylkeskommunen ber om at det, i tida fram til forskriftene er endra,
vert opna for ei prøveordning med motorisert ferdsel i samsvar med
dei presenterte synspunkta.
Medlemene i komiteen frå Fram-stegs-partiet
og Høgre fremjer følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringa opne for at Balestrand kommune
kan setje i verk eit forsøksprosjekt der kommunen i sin arealplan
kan regulere areal for mo-torisert transport med beltekøyretøy i
ein fastlagd trasé etter plan- og bygningslova.»
Desse medlemene peikar på at
det er mogeleg å overføre meir lokal forvaltning av motorferdsle
i utmark med relativt enkle lovmessige grep gjennom å endre § 3
i dagens motorferdslelov med eit lite tillegg, slik at den blir
lydande: «I utmark eller vassdrag er motorferdsel ikkje tillatt
med mindre annet følger av denne lov eller med hjemmel i loven eller
annen lov».
Desse medlemene viser vidare
til at den nye plandelen i plan- og bygningslova trådde i kraft 1. juli
2009. Desse medlemene har merka seg at Miljøverndepartementet
i sine lovkommentarar til plan- og bygningslova gjer klart at også snøscooterløyper
er samferdsleanlegg, jf. lovkommentaren sitt kapittel 11, kommentarane til
§ 11-7 arealformål 2:
«Områder for samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
kan underdeles nærmere og spesifiseres avhengig av hvilken type
anlegg og funksjon det er tale om. Samferdsel dekker former for
areal til transport, inkludert kjøreveg, gang- og sykkelveg, snøscootertraseer,
barmarkstraseer, bane og anlegg for lufttrafikk».
Desse medlemene peikar på at
det på denne bakgrunnen ikkje er naudsynt med endringar i plan-
og bygningslova for å gje kommunen høve til å regulere for snøscootertrasear
innafor sine areal. Desse medlemene vil likevel presisere dette
for å fjerne all tvil, og viser til følgjande lovendringsframlegg
som ein vil kunne innta i plan- og bygningslova:
Ǥ 11-7 i plan- og bygningslova skal lyde:
§ 11-7. Arealformål i kommuneplanens arealdel
Kommuneplanens arealdel skal i nødvendig utstrekning
vise arealformål som er angitt i nr. 1 til 6. Hovedformålene kan
etter behov inndeles i angitte underformål.
Arealformål:
1. Bebyggelse og anlegg.
Underformål:
boligbebyggelse, fritidsbebyggelse, sentrumsformål,
kjøpesenter, forretninger, bebyggelse for offentlig eller privat
tjenesteyting, fritids- og turistformål, råstoffutvinning, næringsbebyggelse, idrettsanlegg,
andre typer anlegg, uteoppholdsarealer, grav- og urnelunder.
2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur
Underformål:
veg, bane, lufthavn, havn, hovednett for sykkel, kollektivnett,
kollektivknutepunkt, parkeringsplasser, traseer for teknisk infrastruktur
og områder eller traseer for motorferdsel på bar eller snødekt mark.
3. Grønnstruktur.
Underformål:
naturområder, turdrag, friområder og parker.
4. Forsvaret.
Underformål:
ulike typer militære formål.
5. Landbruks-, natur- og friluftsformål samt
reindrift.
Underformål:
areal for nødvendige tiltak for landbruk og
reindrift og gårdstilknyttet næringsvirksomhet basert på gårdens
ressursgrunnlag,
areal for spredt bolig-, fritids- eller næringsbebyggelse
mv., jf. § 11-11 nr. 2.
6. Bruk og vern av sjø og vassdrag, med tilhørende
strandsone
Underformål:
ferdsel, farleder, fiske, akvakultur, drikkevann, natur-
og friluftsområder hver for seg eller i kombinasjon.
I områder hvor arealplanen bare angir hovedformål
for arealbruk, skal det i nødvendig utstrekning gis bestemmelser
som klargjør vilkårene for bruk og vern av arealene, jf. §§ 11-9
til 11-11.»
Desse medlemene fremjer følgjande
forslag:
«Stortinget ber regjeringa fremje forslag om
endringar i lov om motorferdsle i utmark og vassdrag og eventuelle
andre lover, slik at kommunane får auka mynde når det gjeld motorferdsle
i utmark – innafor nasjonale retningslinjer – og der erfaringane
frå forsøksprosjektet med auka lokalt sjølvstyre blir lagt til grunn.»
Disse medlemmer peker på at Sirdal
kommune i Vest-Agder var som en av åtte kommuner med i «Prøveordning
med lokalt vedtatte snøscooterløyper etter plan- og bygningsloven». Kommunen
utarbeidet en kommunedelplan for motorferdsel i utmark og vassdrag
allerede i 2002. Kommunenes administrative og politiske ledelse
peker på behovet for at departementet fremmer et endelig lovforslag.
Det er nå nesten 7 år siden prøveperioden skulle vært avsluttet. Prøveperioden
er utvidet hele tiden, med det resultatet at bare kommunene som
er med i prøveordningen kan vurdere og selv gi tillatelse til mo-torferdsel
i utmark.
Disse medlemmer mener at alle
kommuner gjennom plan- og bygningsloven bør få ansvaret for å forvalte
motorisert ferdsel i utmark. Denne retten vil styrke det lokale
selvstyret over kommunens arealer. Dette vil medføre økt interesse
i kommunene til å gjennomføre god planlegging med nødvendig kartlegging
av de mest sårbare naturområdene.
Disse medlemmer peker på at det
å gi kommunene ansvar for motorferdsel i utmark vil også bety en
større interesse fra forvaltningen og lokalpolitikerne for en grundig
og god saksbehandling.
Disse medlemmer mener at med
kommunalt ansvar for motorferdsel i utmark vil oppståtte konflikter
lettere kunne løses enn de som oppstår ved at overordnet myndighet
gir tillatelse til bl.a. snøscooterkjøring.
Disse medlemmer viser til at
i svarbrevet datert 6. februar 2012 fra miljø- og utviklingsminister
Erik Solheim står det bl.a.: «Regjeringen skal vurdere om det er
behov for justeringer eller endringer, ut over det som ble gjennomført
sommeren 2009. Det gjenstår blant annet å avklare om det skal åpnes
for rekreasjonskjøring sør for Nord-Troms».
Disse medlemmer mener at alle
kommuner som ønsker å åpne for rekreasjonskjøring, skal kunne vurdere
dette. Det er urimelig at det nå bare er tillatt med rekreasjonskjøring
i Finnmark og Nord-Troms, samt de åtte prøvekommunene. Disse
medlemmer peker imidlertid på nødvendigheten av strenge
regler, slik at rekreasjonskjøring ikke blir gjenstand for irritasjon
og plager i de kommunene som åpner for denne type kjøring på fastsatte
områder.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti:
Forslag 1
Stortinget ber regjeringen i løpet av vårsesjonen 2012
legge frem for Stortinget evaluering av forsøksprosjektet om motorferdsel
i utmark med utvidet kommunalt selvstyre i åtte utvalgte kommuner
i perio-den 2000–2005.
Forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
Forslag 2
Stortinget ber regjeringa opne for at Balestrand kommune
kan setje i verk eit forsøksprosjekt der kommunen i sin arealplan
kan regulere areal for mo-torisert transport med beltekøyretøy i
ein fastlagd trase etter plan- og bygningslova.
Forslag 3
Stortinget ber regjeringa fremje forslag om
endringar i lov om motorferdsle i utmark og vassdrag og eventuelle
andre lover, slik at kommunane får auka mynde når det gjeld motorferdsle
i utmark – innafor nasjonale retningslinjer – og der erfaringane
frå forsøksprosjektet med auka lokalt sjølvstyre blir lagt til grunn.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til representantforslaget og rår Stortinget
til å gjøre slikt
vedtak:
Dokument 8:40 S (2011–2012) – representantforslag
fra stortingsrepresentantene Linda C. Hofstad Helleland, Gunnar
Gundersen, Øyvind Halleraker, Torbjørn Røe Isaksen, Anders B. Werp
og Svein Harberg om motorferdsel i utmark – vedlegges protokollen.
Jeg viser til brev av 10. januar 2012 fra Energi- og
miljøkomiteen vedlagt representantforslag 40 S (2011-2012). Representantforslaget
gjelder forslag om å legge frem for Stortinget evalueringen fra
2005 av forsøksprosjektet med ny forvaltningsordning for motorferdsel
i utmark i åtte kommuner, samt forslag om at regjeringen fremmer
forslag om endringer i lov om motorferdsel i utmark slik at kommunene
får økt myndighet, med grunnlag i erfaringene fra forsøksprosjektet.
På bakgrunn av forslag fra Direktoratet for naturforvaltning
til nytt motorferdselregelverk i 2008, gjennomførte Regjeringen
i juni 2009 flere endringer i forskrift 15. mai 1988 nr 356 for bruk
av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag. Av endringene
kan nevnes utvidelse av adgangen til bruk av motorkjøretøy ved transport
av materiell og utstyr til utmarksnæring, til gruppeturer med snøscooter
for beboere på helse- og omsorgsinstitusjoner m.v. og for kommunalt
organiserte akuttiltak for å redusere påkjørselsrisiko for elg og
annet hjortevilt ved vei eller jernbane.
Regjeringen besluttet også at det ikke skulle gjøres
endringer i reglene for bruk av motorkjøretøy på snødekt mark i
Finnmark og Nord-Troms eller i regelverket for bruk av snøscooter
mellom bilvei og hytte som ligger mer enn 2,5 kilometer fra brøytet
bilvei. Når det gjaldt bruk av kjøretøy på barmark i Finnmark, mente
regjeringen at det var behov for innstramming. Miljøverndepartementet
satte derfor i gang barmarksprosjektet i Finnmark i januar 2010.
Rapport med forslag til tiltak ble avgitt 15. februar 2011.
I år 2000 startet et forsøksprosjekt med ny
forvaltningsordning for motorferdsel i utmark i åtte kommuner. Prosjektet
ble evaluert av Norsk institutt for naturforskning (NINA) i 2005
(NINA rapport 90). Rapporten er offentlig tilgjengelig. Da Direktoratet
for naturforvaltning i 2008 fremmet forslag til nytt motorferdselregelverk for
Miljøverndepartementet, utgjorde erfaringene fra forsøksprosjektet
en del av underlagsmaterialet.
Regjeringen skal vurdere om det er behov for justeringer
eller endringer, ut over det som ble gjennomført sommeren 2009.
Det gjenstår blant annet å avklare om det skal åpnes for rekreasjonskjøring
sør for Nord-Troms. Når dette er avklart, vil regjeringen ha grunnlag
for å vurdere om det skal foreslås flere justeringer eller endringer
i regelverket knyttet til motorferdsel i utmark.
Oslo, i energi- og miljøkomiteen, den 8. mars 2012
Erling Sande |
Marianne Marthinsen |
leder |
ordfører |