Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Lise Christoffersen, Håkon Haugli, Hilde Magnusson, Ingalill Olsen
og Eirik Sivertsen, fra Fremskrittspartiet, Gjermund Hagesæter, Morten
Ørsal Johansen og Åge Starheim, fra Høyre, Trond Helleland og Michael
Tetzschner, fra Sosialistisk Venstreparti, lederen Aksel Hagen,
fra Senterpartiet, Heidi Greni, og fra Kristelig Folkeparti, Geir
Jørgen Bekkevold, støtter forslaget om at et boligbyggelag kan
likestilles med andre samvirkeforetak og gis hjemmel for å innfusjonere
aksjeselskaper der boligbyggelaget eier alle aksjene. En praktisk endring
av forslaget er at fast eiendom i det innfusjonerte aksjeselskapets
eie inngår i boligbyggelaget uten at det må svares tinglysings- eller
dokumentavgift. Boligbyggelaget oppnår samme fordel som når morselskap
og heleid datterselskap fusjonerer etter aksjeloven § 13-23 og allmennaksjeloven
§ 13-24. Likeledes vil bestemmelsen bli den samme som for øvrige samvirkeforetak,
jf. samvirkeloven § 118.
Komiteen ønsker å bidra til at
boligbyggelagene kan velge mer fleksible former for selskapsorganisering
med aksjelovgivningen for øvrig som forbilde, samtidig som forskjellene mellom
selskapsformene ikke bør være større enn det som er hensiktsmessig.
Komiteen viser til at en av høringsinstansene har
tatt opp spørsmål om den nye og mer fleksible regelen om innfusjonering
av heleide datterselskaper også kunne gjøres gjeldende for borettslag. Komiteen deler
departementets innvendinger mot dette, som går på om dette i enkelte
sammenhenger kan være med på å gjøre borettslagets skatteforhold
uoversiktlige, og vanskeliggjøre en senere beslutning om å oppløse
borettslaget og seksjonere eiendommen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på forenklingsmuligheten
som ligger i å samle lov om boligbyggelag som et kapittel under
samvirkeloven. Det ville ha fått frem likheten mellom de forskjellige
samvirkeforetak og åpnet for fellesbestemmelser som ville gjort senere
revisjonsarbeid lovteknisk enklere, da en ville sluppet å foreslå
forandringer i flere lover parallelt og unngått gjentagelser. Samtidig
ville sammenhengen i reglene og nærheten mellom de ulike samvirkeformene
kommet mer pedagogisk til uttrykk.