Kommunal- og regionaldepartementet fremmer i proposisjonen
forslag om å innføre en ny regel i boligbyggelagsloven som gjør
det enklere for boligbyggelag å innfusjonere heleide datteraksjeselskaper.
Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) og
OBOS har anmodet departementet om å vurdere en lovendring (tilføyelse)
i boligbyggelagsloven som åpner for en enklere prosess for fusjon
av boligbyggelag og dets heleide datteraksjeselskap. Samvirkeloven
§ 118 inneholder en slik bestemmelse. NBBL og OBOS viser til at det
ikke er vektige grunner for å forskjellsbehandle boligbyggelag og
andre samvirkeforetak når det gjelder fusjon av heleide datteraksjeselskaper.
En konsekvens av forskjellsbehandlingen er at samvirkelag som reguleres
av samvirkeloven slipper å betale dokumentavgift og tinglysingsgebyr
dersom samvirkelaget innfusjonerer heleide datteraksjeselskaper
som eier fast eiendom. Dersom boligbyggelag skal innfusjonere heleide
datteraksjeselskaper som eier fast eiendom, må det betales både
dokumentavgift og tinglysingsgebyr.
Det fremkommer av proposisjonen at det i den anledning
har vært særlig behov for å undersøke om innføring av en fusjonshjemmel
i boligbyggelagsloven etter mønster av samvirkeloven § 118 vil føre
til fritak for dokumentavgift og tinglysingsgebyr dersom fast eiendom
overføres som ledd i en slik fusjon. Finansdepartementet har konkludert
med at det ikke skal betales slike avgifter dersom fusjonen innebærer
full «selskapsmessig kontinuitet». Miljøverndepartementet, med ansvar
for tinglysingen, bekrefter at innføring av ny bestemmelse om fusjon
i boligbyggelagsloven etter mønster av samvirkeloven § 118 vil ha
«selskapsmessige kontinuitetsvirkninger». Det vil da ikke foreligge
noen hjemmelsoverføring som utløser plikt til å betale tinglysingsgebyr
eller dokumentavgift når hjemmelen til fast eiendom som det heleide
datterselskapet eier, overføres til boligbyggelaget som ledd i fusjonen.
Forslaget til lovendring har vært på alminnelig høring.
Et samvirkeforetak (samvirkelag) er ifølge samvirkelova
§ 1 «ei samanslutning som har til hovudformål å fremje dei økonomiske
interessene til medlemmane gjennom deira deltaking i verksemda …».
Et boligbyggelag er etter boligbyggelagsloven § 1-1 et samvirkeforetak
som har til hovedformål å bygge og forvalte boliger for medlemmene
(andelseierne). Boligbyggelaget er følgelig også en variant av et
samvirkeforetak. Samvirkelova gjelder likevel ikke for boligbyggelag
som er underlagt spesialregulering i boligbyggelagsloven.
Både boligbyggelag og samvirkeforetak kan eie andre
selskaper gjennom å opprette heleide datteraksjeselskaper. Samvirkelova
§ 118 har forenklede regler om fusjon mellom samvirkeforetak og
heleide datteraksjeselskap. Tilsvarende bestemmelser finnes ikke
i boligbyggelagsloven. Det fremgår av forarbeidene til samvirkelova
at det etter omstendighetene kan være rom for å anvende samvirkelova
analogisk, men dette er neppe praktisk. Konsekvensen er at samvirkelova § 118
ikke kan anvendes for boligbyggelag.
I mangel av en egen fusjonsregel i boligbyggelagsloven
må boligbyggelag som ønsker å innfusjonere datteraksjeselskap i
morselskapet gå veien om oppløsning og nedleggelse av datteraksjeselskapet,
for deretter å skjøte over til boligbyggelaget faste eiendommer
som datteraksjeselskapet eier. I tillegg til at avviklingen er administrativt
ressurskrevende, utløser dette kostnader til dokumentavgift og tinglysingsgebyr.
Ifølge NBBL og OBOS fører dette til at boligbyggelag ikke gjennomfører ellers
fornuftige forretningsmessige tilpasninger av selskapsstrukturen
i boligbyggelag.
Denne ulikheten mellom samvirkelova og boligbyggelagsloven
er ikke tilsiktet.
Departementet kan ikke se grunn til å opprettholde
den forskjellsbehandling av boligbyggelag og andre samvirkeforetak
som per i dag skjer på grunn av manglende fusjonsregel i boligbyggelagsloven.
Det fremkommer i proposisjonen at innføring
av en tilsvarende fusjonsregel i boligbyggelagsloven som man har
i samvirkelova § 118, vil kunne styrke boligbyggelaget som selskapsform
og legge til rette for en fleksibilitet som aktørene lenge har etterspurt.
Departementet mener derfor at det gjennom lovendring bør legges
til rette for at boligbyggelag ikke opplever at de støter på ugrunnede
og fordyrende hindre for å organisere seg slik de mener er mest
hensiktsmessig. Departementet fremmer derfor forslag om å innføre
en slik ny bestemmelse i boligbyggelagsloven.
Det fremkommer i proposisjonen at Advokat-foreningen
har bedt departementet vurdere å innføre en tilsvarende fusjonsregel
i borettslagsloven, slik at også borettslag kan innfusjonere et
heleid datteraksjeselskap på en enkel måte.
Etter departementets vurdering vil en slik regel være
lite praktisk, i og med at tradisjonelle borettslag sjelden etablerer
datteraksjeselskap. Et borettslag som sådan har ingen interesse
i at det åpnes for en slik løsning i borettslagsloven. For borettslaget
innebærer en slik ordning også visse ulemper, herunder risiko for
skattemessig gjennomskjæring i visse situa-sjoner dersom andelseierne
i borettslaget senere skulle bestemme seg for å oppløse borettslaget
og seksjonere eiendommen. Departementet frykter at virkningene av
en slik regel vil gjøre borettslagsformen mer uoversiktig, idet
en fusjonsregel vil åpne for å påhefte latente skatteforpliktelser
i borettslaget. Departementet følger derfor ikke opp dette forslaget
i proposisjonen, som heller ikke har vært på offentlig høring. Dersom
det senere skulle vise seg å være behov for en slik regel, vises
det i proposisjonen til at man heller kan ta opp spørsmålet til
ny vurdering.
Det vises i proposisjonen til at for boligbyggelagene
vil bestemmelsen legge til rette for både enklere og rimeligere
måter å innfusjonere heleide datteraksjeselskaper på.
For staten vil forslaget innebære bortfall av
en inntektskilde i form av dokumentavgift og tinglysingsgebyr når
boligbyggelag innfusjonerer heleide datteraksjeselskaper som eier
fast eiendom. På den annen side er det grunn til å tro at boligbyggelag
med dagens regler sjelden gjennomfører slike fusjoner, blant annet
på grunn av de avgiftsmessige konsekvensene. De økonomiske konsekvensene
for staten blir derfor trolig nokså beskjedne.
Det fremkommer i proposisjonen at utover nevnte
forhold antas ikke forslaget å ha nevneverdige økonomiske eller
administrative konsekvenser.