Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, lederen Gunn Karin Gjul, Kåre Simensen, Arild Stokkan-Grande og Lene Vågslid, fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen, fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet, Christina Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke, viser til timeshare-direktivet av 1994 som åpner for at hvert enkelt medlemsland innfører regler som gir forbrukere bedre beskyttelse enn det som følger av direktivet. Komiteen viser videre til at etter vedtagelsen av timeshare-direktivet av 1994 utviklet bransjen seg, og nye ferieprodukter kom på markedet. Disse nye ferieproduktene, og visse transaksjoner knyttet til timeshare, for eksempel avtaler om videresalg og bytte, er ikke omfattet av direktivet fra 1994.

Komiteen registrerer at dette har medført problemer med omgåelser, som både har gitt opphav til konkurransevridning og forbrukerproblemer. I etterkant av dette ble timeshare-direktivet av 1994 erstattet med et nytt timeshare-direktiv som trådte i kraft i januar 2009 for å gi enda bedre forbrukerbeskyttelse ved avtaler om deltidsbruksrett, langtidsferieprodukter, videresalg og bytte.

Komiteen registrerer videre at for å verne de seriøse næringsdrivende mot useriøse konkurrenter, ble det nye direktivet gitt et vesentlig større virkeområde enn det gamle. Dette innebærer blant annet at næringsdrivende pålegges opplysningsplikt og at forbrukerne får angrerett i større grad enn til nå.

Komiteen viser videre til at i motsetning til timeshare-direktivet fra 1994 bygger det nye direktivet på prinsippet om totalharmonisering. Dette innebærer at man innenfor direktivets virkeområde ikke kan ha nasjonale regler som avviker fra direktivets, jf. fortalen punkt 3. Et av formålene med å gi et nytt direktiv var å fjerne ulikhetene i de ulike landenes lovgivning, slik at næringslivet og forbrukere får ett felles regelverk å forholde seg til, uavhengig av hvilket lands regler som gjelder for den enkelte avtalen.

Komiteen registrerer videre at gjennomføring av dette direktivet vil nødvendiggjøre endringer i det norske regelverket. For komiteen er det viktig å fastslå at de fleste endringene som gjøres, vil styrke forbrukernes rettigheter.

Komiteen vil for øvrig påpeke at direktivet er vedtatt i alle de nordiske landene.

Komiteen viser til at EU-direktiver skal gjennomføres i nasjonal rett på en slik måte at formålet med direktivet oppnås. Det er i utgangspunktet opp til medlemslandene hvordan dette gjøres. I motsetning til forordninger er det ikke noe krav om at rettsakten gjennomføres ord for ord. Ved gjennomføring av EØS-regelverk, som ved annet regelverk, er det viktig å tilstrebe klarhet for å skape forutberegnelighet for brukerne av loven. EFTAs overvåkningsorgan (ESA) vil også stille visse krav til at gjennomføringen av direktivet er synbar og kan etterprøves.

Komiteen merker seg at ettersom det nye timeshare-direktivet bygger på totalharmonisering, taler dette for at man ved den nasjonale gjennomføringen legger seg nært opp til ordlyden i direktivet. Dette gjelder spesielt begrepene som er viktige for å definere lovens virkeområde. Komiteen støtter dette.

Komiteen viser til at i siste instans er det EU-domstolen som avgjør tolkningen av EU-retten, herunder det nye timeshare-direktivet. Avgjørelsene i EU-domstolen er ikke bindende for Norge, men i praksis vil EFTA-domstolen legge stor vekt på avgjørelser i EU-domstolen i tilsvarende saker.

Komiteen viser videre til at forslag til gjennomføring av direktivet ble sendt ut på høring den 1. mars 2011 med høringsfrist 1. juni 2011. I høringsnotatet anførte departementet at det er mest hensiktsmessig å utforme en ny lov. Det nye direktivet har bestemmelser som kan innpasses i dagens lov, som er inndelt i kapitler som omhandler alminnelige bestemmelser, selgerens opplysningsplikt, innholdet i tidspartsavtalen, angrerett etc. Det nye direktivet har imidlertid et mye videre virkeområde enn det tidligere, og ved gjennomføringen er det viktigere enn før å holde seg nært opp til direktivets ordlyd. Det ville medføre relativt omfattende endringer i dagens lov å gjennomføre direktivet. Komiteen støtter derfor regjeringens forslag om å gjennomføre direktivet i en ny lov.