Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen og Thor Lillehovden, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson, Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Torbjørn Røe Isaksen og Bente Stein Mathisen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen, fra Senterpartiet, Geir Pollestad, og fra Kristelig Folkeparti, Kjell Ingolf Ropstad, viser til at de foreslåtte lovendringene i folketrygdloven vil føre til en riktigere fastsetting av lønnsveksten og grunnbeløpet. Komiteen viser til dagens system der man fastsetter lønnsveksten på grunnlag av forventet lønnsutvikling i regulerings-året justert for eventuelt avvik mellom forventet lønnsutvikling og anslag for faktisk lønnsutvikling siste år. Komiteen ser at dette over tid kan gi avvik mellom faktisk lønnsutvikling og lønnsveksten som legges til grunn for regulering av alderspensjon og fastsetting av grunnbeløp. Dette er ikke ønskelig. Komiteen slutter seg derfor til forslaget om å justere for eventuelt avvik mellom forventet lønnsutvikling og anslag for faktisk lønnsutvikling siste to år.

Komiteen viser til at det skal være drøftinger med organisasjonene om tallgrunnlaget for regulering av grunnbeløp og pensjoner. Komiteen er opptatt av at dette videreføres.

Komiteen viser til at UNIO i sitt høringssvar tok opp en mulig uklarhet i hvordan beregningen skal gjøres. Komiteen viser til statsrådens svarbrev til komiteen av 23. april 201, som understreker hvordan den faktiske beregningen skal gjøres, og slutter seg til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er usikker på om den foreslåtte endringen i folketrygdloven vil kunne føre til en ytterligere negativ utvikling av løpende pensjoner. Gjeldende regelverk tilsier at løpende pensjoner skal reguleres med forventet lønnsvekst i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste år. Disse medlemmer mener at en endring som legger avviket for de to siste år til grunn vil føre til en lavere regulering dersom avviket var lavere det første av de to årene enn det siste. En høyere regulering vil bli resultatet dersom det første året hadde et større avvik. Disse medlemmer ønsker ikke en utvikling som, i tillegg til den underregulering som allerede er innført med pensjonsreformen, vil gi muligheter for enda større gap mellom utviklingen av lønnsinntekter og løpende pensjonsinntekter. Dersom den foreslåtte endring kun er ment å skulle gi en bedre tilnærming til faktisk lønnsvekst, bør den vurderes innført for andre inntektsgrupper.