I proposisjonens legges det frem forslag til
endringer i folketrygdloven. Forslaget gjelder fremgangsmåten for
fastsetting av lønnsveksten i forbindelse med den årlige reguleringen
av løpende pensjoner og folketrygdens grunnbeløp.
Fastsetting av lønnsvekst skjer i dag på grunnlag av
forventet lønnsutvikling i reguleringsåret, justert for eventuelt
avvik mellom forventet lønnsutvikling og anslag for faktisk lønnsutvikling
siste år. I forbindelse med regulering av folketrygdens grunnbeløp
og pensjoner (trygdeoppgjøret) fra 1. mai 2011 ble det varslet en
vurdering av reglene for fastsetting av lønnsveksten i reguleringen.
Forslaget innebærer at det skal tas hensyn til eventuelle
avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst de to siste kalenderårene.
Man vil oppnå en bedre tilnærming til faktisk lønnsvekst dersom
det justeres for eventuelle avvik for flere år tilbake enn bare
det foregående, og dermed bidra til at den indekseringen som er
forutsatt og vedtatt i forbindelse med pensjonsreformen følges bedre
opp.
Det vises til proposisjonen kapittel 2 hvor
det er nærmere redegjort om fastsetting av lønnsveksten og grunnbeløpet
og kapittel 3 hvor det redegjøres for bakgrunnen for lovforslaget.
Forslaget til endringer i folketrygdloven og tilhørende
forskrifter ble sendt på høring med frist 8. februar 2012.
De av høringsinstansene som har uttalt seg,
støtter i all hovedsak forslaget og viser til at den foreslåtte
endringen vil innebære mer korrekt fastsetting av lønnsveksten enn
etter gjeldende regler. Det vises til proposisjonens kapittel 4 hvor
det er redegjort nærmere for høringsnotatet og noen av høringsinstansenes
syn.
Det legges til grunn at trygdeoppgjøret fortsatt skal
gjennomføres i mai hvert år. Likeledes at økningen av pensjonene
kommer til utbetaling i juli med etterbetaling for mai og juni.
I trygdeoppgjøret anvender man forventet lønnsvekst
for inneværende år, justert for eventuelt avvik mellom forventet
lønnsutvikling og anslag for faktisk lønnsutvikling året før. Som
det fremgår i proposisjonen, kan anslagene for lønnsvekst for året
før bli revidert etter at trygdeoppgjøret er gjennomført. Det betyr
at reguleringen av grunnbeløpet kan være basert på tall for lønnsvekst
i foregående år som senere er blitt revidert. Ved neste trygdeoppgjør
får man med dagens regler ikke tatt hensyn til slike revideringer.
For å bedre følge opp intensjonen om at grunnbeløp
og pensjoner skal reguleres på bakgrunn av faktisk lønnsvekst, bør
reguleringen baseres på anslag for faktisk lønnsvekst flere år bakover i
tid enn siste år.
Det foreslås at man i reguleringen tar hensyn
til eventuelle endringer i anslagene for lønnsveksten to år bakover
i tid.
For trygdeoppgjøret i 2012 betyr dette at man ved
reguleringen på vanlig måte legger til grunn forventet lønnsvekst
slik den anslås i revidert nasjonalbudsjett 2012. Videre skal det
justeres for avvik mellom anslått lønnsvekst i 2011 i revidert nasjonalbudsjett
2011 (3,9 pst.), og Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørenes (TBU)
anslag for faktisk lønnsvekst i 2011 (4,3 pst.). I tillegg skal
det i henhold til forslaget i proposisjonen korrigeres for avviket
mellom TBUs anslag for faktisk lønnsvekst i 2010 som ble lagt til
grunn i trygdereguleringen 2011 på 3¾ pst., og TBUs oppdaterte anslag
for lønnsveksten i 2010 på 3,7 pst.
Forslaget innebærer at det også må gjøres tilsvarende
endringer i forskrift 6. mai 2011 nr. 465 om beregning av lønnsveksten
som skal benyttes ved reguleringen av grunnbeløpet og alderspensjon
i folketrygden.
Det foreslås at endringene trer i kraft straks.
Det er en forutsetning dersom endringene skal gjelde i årets trygdeoppgjør
at endringene har trådt i kraft før den årlige reguleringen av grunnbeløpet og
løpende pensjoner finner sted i løpet av mai måned.
Forslaget bidrar til at man får en indeksering
som er forutsatt og vedtatt i forbindelse med pensjonsreformen.
Forslaget vil ikke ha økonomiske konsekvenser sammenlignet med de
beregningene som ble gjort i forbindelse med Ot.prp. nr. 37 (2008–2009)
om ny alderspensjon i folketrygden og Prop. 107 L (2009–2010) om
tilpasning av tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor til ny alderspensjon
i folketrygden.
I forbindelse med komiteens behandling av lovproposisjonen
ble det 13. april 2012 sendt brev til statsråden hvor komiteen ba
om nærmere klargjøring på to ulike områder. Komiteens brev samt
statsrådens svar av 23. april 2012 følger vedlagt.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Tove Linnea Brandvik, Thor Erik Forsberg, Steinar Gullvåg, Kari Henriksen
og Thor Lillehovden, fra Fremskrittspartiet, lederen Robert Eriksson,
Vigdis Giltun og Laila Marie Reiertsen, fra Høyre, Torbjørn Røe Isaksen
og Bente Stein Mathisen, fra Sosialistisk Venstreparti, Karin Andersen,
fra Senterpartiet, Geir Pollestad, og fra Kristelig Folkeparti,
Kjell Ingolf Ropstad, viser til at de foreslåtte lovendringene
i folketrygdloven vil føre til en riktigere fastsetting av lønnsveksten
og grunnbeløpet. Komiteen viser til dagens system
der man fastsetter lønnsveksten på grunnlag av forventet lønnsutvikling
i regulerings-året justert for eventuelt avvik mellom forventet
lønnsutvikling og anslag for faktisk lønnsutvikling siste år. Komiteen ser
at dette over tid kan gi avvik mellom faktisk lønnsutvikling og
lønnsveksten som legges til grunn for regulering av alderspensjon
og fastsetting av grunnbeløp. Dette er ikke ønskelig. Komiteen slutter
seg derfor til forslaget om å justere for eventuelt avvik mellom
forventet lønnsutvikling og anslag for faktisk lønnsutvikling siste
to år.
Komiteen viser til at det skal
være drøftinger med organisasjonene om tallgrunnlaget for regulering
av grunnbeløp og pensjoner. Komiteen er opptatt av
at dette videreføres.
Komiteen viser til at UNIO i
sitt høringssvar tok opp en mulig uklarhet i hvordan beregningen skal
gjøres. Komiteen viser til statsrådens svarbrev til
komiteen av 23. april 201, som understreker hvordan den faktiske
beregningen skal gjøres, og slutter seg til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
usikker på om den foreslåtte endringen i folketrygdloven vil kunne
føre til en ytterligere negativ utvikling av løpende pensjoner.
Gjeldende regelverk tilsier at løpende pensjoner skal reguleres
med forventet lønnsvekst i reguleringsåret, justert for eventuelt
avvik mellom forventet og faktisk lønnsutvikling siste år. Disse
medlemmer mener at en endring som legger avviket for de
to siste år til grunn vil føre til en lavere regulering dersom avviket
var lavere det første av de to årene enn det siste. En høyere regulering
vil bli resultatet dersom det første året hadde et større avvik. Disse
medlemmer ønsker ikke en utvikling som, i tillegg til den
underregulering som allerede er innført med pensjonsreformen, vil
gi muligheter for enda større gap mellom utviklingen av lønnsinntekter og
løpende pensjonsinntekter. Dersom den foreslåtte endring kun er
ment å skulle gi en bedre tilnærming til faktisk lønnsvekst, bør
den vurderes innført for andre inntektsgrupper.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak til lov
om endringer i folketrygdloven
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende
endringer:
§ 1-4 tredje ledd skal lyde:
Til grunn for reguleringen legges forventet lønnsutvikling
i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet
og faktisk lønnsutvikling siste to år.
§ 19-14 sjette ledd skal lyde:
Til grunn for reguleringen legges forventet lønnsutvikling
i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet
og faktisk lønnsutvikling siste to år.
§ 20-18 sjette ledd skal lyde:
Til grunn for reguleringen legges forventet lønnsutvikling
i reguleringsåret, justert for eventuelt avvik mellom forventet
og faktisk lønnsutvikling siste to år.
II
Loven her trer i kraft straks.
Arbeids- og sosialkomiteen viser til ovennevnte proposisjon
der regjeringen foreslår en endring fra ett til to år når det gjelder
beregningsgrunnlaget for avvik i forhold til lønnsutviklingen og regulering
av løpende pensjoner.
I høringsuttalelsen fra Unio fremkommer det
et spørsmål om hvordan avviket beregnes. Komiteen ber om en klargjøring
av dette spørsmålet.
Andre høringsinstanser har gitt uttrykk for
en viss skepsis i forhold til at den foreslåtte beregningsmåten
muligens kan vise seg å bli til ugunst for pensjonister generelt
eller for grupper av pensjonister. Komiteen ber også om en klargjøring
i dette spørsmålet.
Grunnet komiteens fremdrift bes det om snarlig svar.
Jeg viser til brev fra Arbeids- og sosialkomiteen 13. april
d.å.
Forslaget i Prop. 72 L om endringer i folketrygdlovens
reguleringsbestemmelser innebærer at reguleringen av folketrygdens
grunnbeløp og pensjoner skal baseres på anslag for faktisk lønnsvekst
to år bakover i tid.
For trygdeoppgjøret i 2012 innebærer lovforslaget
at anslaget på forventet lønnsvekst i inneværende år vil bli justert
både for
1) eventuelt avvik mellom
forventet og faktisk lønnvekst siste år, det vil si 2011, og
2) eventuell endring i
det avviket mellom forventet og faktisk lønnsvekst som ved trygdeoppgjøret
i 2011 ble lagt til grunn for 2010 (det året som i 2012 ligger to
år tilbake i tid).
Ved de årlige trygdeoppgjørene tar man utgangspunkt
i regjeringens anslag for forventet lønnsvekst i reguleringsåret,
slik det framkommer i Revidert nasjonalbudsjett (RNB). Deretter
skal det justeres for eventuelt avvik mellom regjeringens anslag
for forventet lønnsvekst i RNB foregående år og Det tekniske beregningsutvalgets
(TBUs) anslag for faktisk lønnsvekst for dette året.
TBUs anslag for faktisk lønnvekst kan erfaringsvis
endres etter at trygde-oppgjøret er gjennomført. Det oppstår dermed
et avvik mellom TBUs foreløpige anslag som ble lagt til grunn ved trygdeoppgjøret
og det som faktisk ble lønnsveksten. Dette vil da være et avvik
som refererer seg to år tilbake i tid fra reguleringsåret. Det er dette
avviket som det i henhold til lovforslaget skal korrigeres for.
Ved reguleringen av folketrygdens grunnbeløp og
pensjoner skal man dermed legge følgende til grunn:
anslag for forventet
lønnsvekst i reguleringsåret
avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst
for ett år tilbake i tid
justert avvik mellom forventet og faktisk
lønnvekst for to år tilbake i tid (differansen mellom TBUs foreløpige
og endelige anslag for faktisk lønnsvekst to år tilbake i tid).
Det er ingen av høringsinstansene som hevder
at lovforslaget vil være til ugunst for grupper av pensjonister,
noe det etter min vurdering heller ikke vil bli.
Pensjonistpartiet framholdt at de vanskelig
kan se at forslaget er til gunst for pensjonistene generelt. Formålet
med lovforslaget er derimot å bidra til en mer presis fastsetting
av lønnsveksten som legges til grunn for reguleringen av folketrygdens
grunnbeløp. Når de endelige anslagene for lønnsveksten foreligger,
kan det vise seg at reguleringen av grunnbeløpet og pensjonene det
ene året har vært for høy og et annet år for lav. Dersom det etter
trygdeoppgjøret et år viser seg at anslaget for faktisk lønnsvekst
har vært satt for lavt, vil det ikke kunne korrigeres for dette
neste år uten den foreslåtte endringen. I en slik situasjon vil
lovforslaget utvilsomt være til gunst for pensjonistene. Forslaget
vil for øvrig slå likt ut for alle pensjonister. Det er etter dette vanskelig
å se at forslaget på generelt grunnlag skal være til ugunst for
pensjonistene.
Forslaget har fått bred tilslutning fra høringsinstansene.
Jeg viser særlig til at pensjonistenes, de funksjonshemmedes og
arbeidstakernes organisasjoner, som deltar i de årlige drøftingsmøtene om
trygdeoppgjøret, støtter forslaget.
Oslo, i arbeids- og sosialkomiteen, den 24. april 2012
Robert Eriksson |
Geir Pollestad |
leder |
ordfører |