Jeg viser til brev fra Arbeids- og sosialkomiteen 13. april
d.å.
Forslaget i Prop. 72 L om endringer i folketrygdlovens
reguleringsbestemmelser innebærer at reguleringen av folketrygdens
grunnbeløp og pensjoner skal baseres på anslag for faktisk lønnsvekst
to år bakover i tid.
For trygdeoppgjøret i 2012 innebærer lovforslaget
at anslaget på forventet lønnsvekst i inneværende år vil bli justert
både for
1) eventuelt avvik mellom
forventet og faktisk lønnvekst siste år, det vil si 2011, og
2) eventuell endring i
det avviket mellom forventet og faktisk lønnsvekst som ved trygdeoppgjøret
i 2011 ble lagt til grunn for 2010 (det året som i 2012 ligger to
år tilbake i tid).
Ved de årlige trygdeoppgjørene tar man utgangspunkt
i regjeringens anslag for forventet lønnsvekst i reguleringsåret,
slik det framkommer i Revidert nasjonalbudsjett (RNB). Deretter
skal det justeres for eventuelt avvik mellom regjeringens anslag
for forventet lønnsvekst i RNB foregående år og Det tekniske beregningsutvalgets
(TBUs) anslag for faktisk lønnsvekst for dette året.
TBUs anslag for faktisk lønnvekst kan erfaringsvis
endres etter at trygde-oppgjøret er gjennomført. Det oppstår dermed
et avvik mellom TBUs foreløpige anslag som ble lagt til grunn ved trygdeoppgjøret
og det som faktisk ble lønnsveksten. Dette vil da være et avvik
som refererer seg to år tilbake i tid fra reguleringsåret. Det er dette
avviket som det i henhold til lovforslaget skal korrigeres for.
Ved reguleringen av folketrygdens grunnbeløp og
pensjoner skal man dermed legge følgende til grunn:
anslag for forventet
lønnsvekst i reguleringsåret
avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst
for ett år tilbake i tid
justert avvik mellom forventet og faktisk
lønnvekst for to år tilbake i tid (differansen mellom TBUs foreløpige
og endelige anslag for faktisk lønnsvekst to år tilbake i tid).
Det er ingen av høringsinstansene som hevder
at lovforslaget vil være til ugunst for grupper av pensjonister,
noe det etter min vurdering heller ikke vil bli.
Pensjonistpartiet framholdt at de vanskelig
kan se at forslaget er til gunst for pensjonistene generelt. Formålet
med lovforslaget er derimot å bidra til en mer presis fastsetting
av lønnsveksten som legges til grunn for reguleringen av folketrygdens
grunnbeløp. Når de endelige anslagene for lønnsveksten foreligger,
kan det vise seg at reguleringen av grunnbeløpet og pensjonene det
ene året har vært for høy og et annet år for lav. Dersom det etter
trygdeoppgjøret et år viser seg at anslaget for faktisk lønnsvekst
har vært satt for lavt, vil det ikke kunne korrigeres for dette
neste år uten den foreslåtte endringen. I en slik situasjon vil
lovforslaget utvilsomt være til gunst for pensjonistene. Forslaget
vil for øvrig slå likt ut for alle pensjonister. Det er etter dette vanskelig
å se at forslaget på generelt grunnlag skal være til ugunst for
pensjonistene.
Forslaget har fått bred tilslutning fra høringsinstansene.
Jeg viser særlig til at pensjonistenes, de funksjonshemmedes og
arbeidstakernes organisasjoner, som deltar i de årlige drøftingsmøtene om
trygdeoppgjøret, støtter forslaget.