Stortingets justiskomité har forutsatt at politi- og lensmannsetaten bør oppklare flere vinningsforbrytelser. Undersøkelsen viser at oppklaringsprosenten for vinningsforbrytelser i perioden 2006–2010 har ligget mellom 17,2 prosent i 2006 og 16,6 prosent i 2010.

Riksrevisjonen er av den oppfatning at denne oppklaringsprosenten er for lav, og ikke i tråd med det Stortingets justiskomité har forutsatt. Det er særlig bekymringsfullt at oppklaringsprosenten for grove tyverier fra bolig, som må ses som en alvorlig integritetskrenkelse, har ligget stabilt på 13 prosent i perioden 2006–2010.

Riksrevisjonen kan ikke se at forholdene anført av Justis- og politidepartementet, som blant annet at oppklarte helerisaker også viser politiets innsats mot boliginnbrudd, i vesentlig grad endrer dette.

Oppklaringsprosenten for vinningsforbrytelser vurderes også som lav i lys av at politiet de senere årene har fått nye verktøy, som for eksempel DNA-analyser, til disposisjon. Justis- og politidepartementet peker i sitt svarbrev på at arbeidet med å bygge opp DNA-registrene vil ta noe tid. Politidirektoratets planlagte evaluering av DNA-reformen i slutten av 2012 vil være viktig for å måle effekten av reformen. Riksrevisjonen vil komme tilbake til dette i oppfølgingen av denne undersøkelsen.

Lav oppklaring av vinningssaker kan være et resultat av at bekjempelsen av vinningskriminalitet i noen politidistrikter ikke er tilstrekkelig prioritert av ledelsen. Det pekes i undersøkelsen også på at lav måloppnåelse kan være et resultat av at det ikke er dedikerte ressurser til vinningskriminalitet i politidistriktene, eller at det er lite samarbeid på tvers av politidistriktene. Riksrevisjonen er av den oppfatning at det er mulig å forbedre arbeidet med disse forholdene, og dermed øke oppklaringen av vinningskriminalitet.

Det vurderes som positivt at antall anmeldte vinningsforbrytelser er redusert fra 2006 til 2010. Nedgangen kan delvis forklares med at politiet har iverksatt tiltak mot vinningskriminelle. Departementet skriver i sitt svarbrev at rapportering om nedgang i vinningsforbrytelser fra politidistrikter med aktiv oppfølging av gjengangere og politidistrikter hvor det satses på mobile vinningskriminelle, er tilnærmet entydig. Dette tilsier etter departementets vurdering at man med større sikkerhet enn det rapporten legger opp til, kan konkludere med at det er en sammenheng mellom politiets innsats og nedgangen i antall anmeldte saker. Riksrevisjonen er imidlertid av den oppfatning at også andre forhold som publikums tilbøyelighet til å anmelde lovbrudd kan påvirke denne utviklingen og at departementet derfor bør tolke nedgangen med en viss forsiktighet.

Riksrevisjonen er derimot enig med Justis- og politidepartementet i at bestemte måter å organisere arbeidet ved politidistriktene på ser ut til å påvirke arbeidet med å forebygge og bekjempe vinningskriminalitet. Politidistrikter med gjennomgående høy oppklaringsprosent over tid har dedikerte grupper til arbeidet, samt klar prioritering og oppfølging av vinningskriminalitet fra ledelsens side.

Riksrevisjonen anser det som viktig at politidistriktene med høy oppklaringsprosent blir benyttet som gode eksempler når det gjelder bekjempelse av vinningsforbrytelser og at det i enda større grad legges til rette for en systematisk kompetanse- og erfaringsoverføring mellom politidistriktene slik at god praksis blir synlig og utnyttet i enda større grad.

Riksrevisjonen forventer derfor at Justis- og politidepartementet legger til rette for en styrking av ovennevnte arbeidsformer og tiltak som ser ut til å gi resultater på området. Innføring av målkrav til oppklaringsprosent på vinningsforbrytelser fastsatt sentralt eller lokalt kan også vurderes i denne sammenheng.