Det vises til brev av 31. januar då. fra Stortingets energi-
og miljøkomité vedrørende representantforslag 48 S fra stortingsrepresentantene
Nikolai Astrup, Siri A. Meling, Elisabeth Aspaker, Frank Bakke-Jensen
og Erna Solberg om etablering av kullkraftverk med fullskala fangst og
lagring av CO2 på Svalbard.
Ved behandling av St.meld. nr. 9 (2010–2011) Fullskala Co2-håndtering i fjor vår, sluttet
Stortinget seg til den gjeldende fremdriftsplanen for fullskalaprosjektet
på Mongstad, herunder regjeringens anbefaling knyttet til det videre planleggings-
og prosjekteringsarbeidet.
Utslipp av klimagasser er en vesentlig miljøtrussel
og regjeringen er svært opptatt av å finne gode tiltak som kan avhjelpe
problemet. Det er en hovedmålsetting for regjeringen å utvikle fremtidsrettede,
effektive teknologier for CO2-håndtering. Realiseringen av fullskala
CO2-håndtering ved Mongstad er et viktig ledd i dette arbeidet.
Andre viktige element i dette arbeidet er Teknologisenteret på Mongstad,
CLIMIT-programmet og arbeidet som er igangsatt for å kartlegge mulighetsområdet
for fullskala CO2-håndtering ut over prosjektet på Mongstad.
Regjeringen legger til grunn at det pågående planleggings-
og prosjekteringsarbeidet for fullskalaanlegget på Mongstad skal
følge normal industripraksis for store og kompliserte prosjekter. I
tråd med redegjørelsen i den nevnte stortingsmeldingen, er det i
2012 budsjettert med 742 mill. kroner til planlegging og forberedelse
av fullskala CO2-fangst på Mongstad i 2012, jf. Prop. 1 S (2011-2012).
Et omfattende teknologikvalifiseringsprogram er igangsatt hvor målet
er å få sikkerhet for at minst én teknologi virker etter hensikten
og kan tas i bruk uten uønskede helse- og miljøeffekter. Etter
en internasjonalt utlyst anbudsprosess, er nå fem ulike teknologileverandører
med i programmet. Når teknologikvalifiseringsprogrammet er avsluttet,
vil man starte prosjekteringen av selve anlegget. Samtidig pågår
planleggings- og forberedelsesarbeidet med å etablere løsninger for
transport og lagring av CO2 fra Mongstad. Dagens informasjon tilsier
at regjeringen vil kunne legge frem et samlet investeringsgrunnlag senest
i 2016.
Ambisjonen om å realisere fullskala CO2-fangst på
Mongstad er utfordrende. Dette gjelder, som representantene viser
til, både utfordringer ved de teknologiske løsningene, og tilknytningen
av et fullskala CO2-fangstanlegg til et stort oljeraffineri i drift.
Regjeringens målsetting er derfor at investeringsgrunnlaget, som
skal legges frem for Stortinget, er godt gjennomarbeidet og kvalitetssikret.
Ut over CO2-håndteringsprosjektene på Mongstad,
støtter staten gjennom CLIMIT-programmet flere prosjekter innen
CO2-håndtering. CLIMIT er et nasjonalt program for å akselerere kommersialiseringen
av CO2-håndtering gjennom økonomisk stimulering av forskning, utvikling
og demonstrasjon. Programmet administreres av Gassnova og Norges
forsk-ningsråd og har siden oppstarten i 2005 støttet nærmere 200
prosjekter. CLIMIT-programmet har blant annet tildelt støtte til
CO2-håndteringsprosjekter i Longyearbyen. Det er nylig foretatt en
ekstern evaluering av CLIMIT, basert på en grundig gjennomgang av
de prosjekter som har fått støtte fra programmet og de resultater
som er oppnådd. Evalueringsteamet konkluderer med at prosjektene
gir et betydelig bidrag til arbeidet med utvikling av ny teknologi
for CO2-håndtering.
Gitt klimautfordringene verden står overfor,
er det positivt med større oppmerksomhet om mulighetene knyttet
til CO2-håndtering og engasjement rundt konkrete prosjekter. Det
er i denne sammenheng prisverdig at det kommer lokale initiativ
knyttet til CO2-håndtering. Justis- og beredskapsdepartementet har
mottatt en søknad om prosjektmidler til en forstudie for rensing
av CO2 fra kullkraftverket i Longyearbyen. Initiativtakerne bak
søknaden er UNIS (Universitetssenteret på Svalbard) og Bydrift Longyearbyen. Søknaden
knytter seg til det internasjonalt viktige forskningsarbeidet innen
CO2-lagring på Svalbard. Jeg har merket meg dette arbeidet, og denne
søknaden er av en slik karakter at den bør kunne vurderes gjennom
CLIMIT-programmet.
Stortinget sluttet seg i for til regjeringens
forslag om å kartlegge mulighetsområdet for realisering av fullskala
CO2-håndtering utover prosjektet på Mongstad, jf. behandlingen av
St.meld. nr. 9 (2010 – 2011) Fullskala Co2-håndtering.
Arbeidet med utredningen er gitt Gassnova og er godt i gang. Arbeidet
skal etter planen ferdigstilles i 2014, og første delrapport er
forventet innen utgangen av 2012. Studien skal kartlegge, analysere
og vurdere ulike typer punktutslipp, inkludert utslipp fra eksisterende
og eventuelt nye anlegg innen både kraftproduksjon og industri.
Utredningen skal gi myndighetene et bedre kunnskapsgrunnlag knyttet
til mulige CO2-håndteringsprosjekter i Norge og vil være viktig i
regjeringens videre arbeid med å legge til rette for fangst og lagring
av CO2. Jeg mener den ryddigste oppfølgingen av beslutningen om
å utrede mulighetsrommet for realisering av fullskala CO2-håndteringsprosjekter
er å avvente Gassnovas utredning før det tas stilling til enkeltprosjekter
av denne karakter.
Når det gjelder prosjektet på Svalbard er det
flere spørsmål som må utredes, herunder teknologiutvik-lings- og
klimatiltakspotensialet. I tillegg vil et spørsmål om etablering
av nytt kullkraftverk måtte vurderes opp mot spørsmålet om fremtidig
energiforsyning i Longyearbyen. Disse spørsmålene berører ansvarsområdet
til flere departementer.
Etter mitt syn har vi nå et egnet apparat som
gir et godt beslutningsgrunnlag for å vurdere ulike prosjekter innen
CO2-håndtering. Jeg understreker at Stortinget på ordinær måte vil
bli orientert om regjeringens arbeid innenfor CO2-håndtering – både
det arbeidet som er gjennomført og det som planlegges fremover.