Frihandelsavtalen mellom EFTA-statene og Hongkong
spesielle administrative region av Folkerepublikken Kina (heretter
«Hongkong SAR») ble undertegnet under EFTAs ministermøte i Schaan,
Liechtenstein 21. juni 2011.
Forhandlingene startet i januar 2010 og ble
avsluttet 4. mars 2011. Sveits ledet forhandlingene på vegne av
EFTA. EFTAs felles forhandlingsposisjoner ble utviklet gjennom konsultasjoner mellom
EFTA-statene. Nærings- og handelsdepartementet ledet den norske
forhandlingsdelegasjonen. Forhandlingsdelegasjonen har hatt medlemmer
fra flere departementer og direktorater.
Hovedmålsettingen med frihandelsavtalen er å stimulere
til økt samhandel og økonomisk samarbeid mellom partene. Frihandelsavtalen
omfatter handel med varer og tjenester, investeringer, offentlige
anskaffelser, immaterielle rettigheter, tvisteløsning og konkurranse, handelsfasilitering,
tekniske handelshindre (TBT), plante- og veterinærregler (SPS),
handelstiltak (anti-dumping mv.) og handel og miljø. EFTA og Hongkong
SAR har også inngått en særskilt avtale med bestemmelser knyttet
til handel og arbeidstakerrettigheter. Det er videre inngått egne
avtaler mellom hver av EFTA-statene og Hongkong SAR om handel med ubearbeidede
landbruksprodukter, slik at denne handelen omfattes av frihandelsområdet.
Frihandelsavtalen sikrer norske eksportører
og investorer økt forutsigbarhet og bedre rammebetingelser. Hongkong
SAR tilbyr allerede tollfri markedsadgang for alle typer varer ,og
frihandelsavtalen sikrer at denne praksisen videreføres. Norge og
Hongkong SAR har forpliktet seg til ikke å benytte anti-dumping-, utjevnings-
eller globale beskyttelsestiltak seg imellom, noe som er prinsipielt
viktig for Norge. For handel med tjenester har norsk side oppnådd bedre
vilkår for markedsadgang enn i WTO for alle norske prioriterte tjenestesektorer
(skipsfart, energirelaterte tjenester, telekommunikasjonstjenester
og sjøforsikringstjenester).
I 2010 hadde den samlede varehandelen mellom EFTA-statene
og Hongkong SAR en verdi av 8,3 mrd. USD. Handelen har vokst de
siste årene, med en gjennomsnittlig årlig økning siden 2000 på 11
pst.
I 2011 beløp den samlede varehandelen mellom Norge
og Hongkong SAR seg til 2,4 mrd. kroner. Norge eksporterte varer
for 1,4 mrd. kroner. Fisk og andre marine produkter er i dag det
viktigste norske eksportproduktet til Hongkong SAR og utgjorde 41
pst. av total vareeksport i 2011. Landet er det tredje største markedet
i Asia etter Kina og Japan, og før Sør-Korea. Det er i all hovedsak
laks og ørret som eksporteres fra Norge til Hongkong SAR. Sjømateksporten
til Hongkong SAR hadde i 2010 en verdi på 782 mill. kroner, en vekst
på 63 pst. fra året før. Avtalen innebærer nulltoll på import til
Hongkong SAR av alle sjømatprodukter fra Norge. Hongkong SAR anvender
i dag ikke importtoll på sjømat fra Norge, men at landet gjennom avtalen
forplikter seg til fortsatt nulltoll gir sikkerhet for vilkårene
for norske sjømateksportører.
Det konstitusjonelle forholdet mellom Folkerepublikken
Kina og dens selvstyrte region Hong Kong Special Administrative
Region (SAR) reguleres av The Hong Kong Basic Law. Loven, som trådte
i kraft ved suverenitetsovergangen 1. juli 1997, ble vedtatt av
Kinas nasjonale partikongress og bygger på doktrinen om «ett land, to
systemer». Dette innebærer at Hongkong SAR er å anse som en del
av Folkerepublikken Kina, men har et betydelig indre selvstyre med
egen valgt lovgivende forsamling, egen regjering og et eget domstolssystem.
Regionen gis rett til å beholde sitt kapitalistiske økonomiske system uforandret
i 50 år fremover. Selv om forsvar og utenrikspolitikk i utgangspunktet
holdes utenfor selvstyret, er Hongkong SAR gitt rett til på egen hånd
å opprettholde internasjonale relasjoner med stater og organisasjoner,
samt inngå folkerettslige avtaler på en rekke områder som lovteksten
angir som egnede («the appropriate fields»).
Økonomien i Hongkong SAR regnes som en av verdens
minst regulerte med lave skatter og frihandel som kjennemerker.
Kinas økonomiske reformer siden syttitallet har bidratt til at mye
av Hongkong SARs industri har flyttet dit. I dag er tjenesteytende
sektor den viktigste komponenten i Hongkong SARs økonomi. De største
næringene er handel, turisme, finans, forsikring og eiendomshandel.
Økonomien er meget avhengig av internasjonal handel.
Hongkong SARs økonomi er videre sterkt knyttet
sammen med utviklingen i Kina. Hongkong SAR er største utenlandske
investor i Kina, og er også fremste destinasjon for kinesiske direkte utenlandsinvesteringer.
Kina er Hongkong SARs viktigste handelspartner. Hongkong SAR var
fastland-Kinas tredje største handelspartner i 2010, etter USA og
Japan. Totalt var handelen mellom Kina og Hongkong SAR på 230 mrd. USD.
Hongkong SAR spiller også en viktig rolle i Kinas langsiktige plan
om å gjøre CNY til en internasjonal valuta.
Hongkong SAR har en helt annen grad av presse-,
organisasjons- og ytringsfrihet enn det man har i fastlands-Kina,
og mange menneskerettighetsorganisasjoner som er forbudte i Kina for
øvrig, holder til i Hongkong SAR. Et aktivt sivilt samfunn, deler
av media og liberale politikere arbeider kontinuerlig for å opprettholde
og videreutvikle denne spesielle statusen.
Avtalen med Hongkong SAR er første avtale EFTA
har fremforhandlet med utgangspunkt i modellkapitlet om handel og
bærekraftig utvikling, som det ble enighet om å legge til grunn i
EFTAs forhandlinger om frihandelsavtaler på EFTAs ministermøte i
juni 2010. Ettersom Hongkong SAR ikke har selvstendig kompetanse
i ILO-saker, kunne de i forhandlingene ikke akseptere bestemmelser
om arbeidstakerrettigheter i selve avtalen. Resultatet ble et kapittel
om handel og miljø i hovedavtalen og en sideavtale om arbeidstakerrettigheter
som formelt sett er separat fra frihandelsavtalen, men hvor det
er direkte koblinger mellom frihandelsavtalen og sideavtalen. Resultatet
bidrar til bevisstgjøring og aksept av at handel skal foregå på en
måte som bidrar til bærekraftig utvikling. I frihandelsavtalens
fortalebestemmelser bekrefter partene blant annet sitt engasjement
og respekt for menneskerettigheter, bærekraftig utvikling (herunder
miljø og arbeidstakerrettigheter), demokrati, bedrifters samfunnsansvar, åpenhet,
god offentlig styring og arbeid mot korrupsjon.
Ettersom frihandelsavtalen krever bevilgningsvedtak
og anses å være av særlig viktighet, er Stortingets samtykke til
ratifikasjon nødvendig i medhold av Grl. § 26 annet ledd.
Frihandelsavtalens hoveddel, avtalen om arbeidstakerrettigheter
og den bilaterale landbruksavtalen i engelsk originalversjon med oversettelse
til norsk følger som trykte vedlegg til proposisjonen. Vedlegg til
avtalene overleveres Stortinget som utrykte vedlegg. Vedleggene er
også tilgjengelig elektronisk på http://www.regjeringen.no.