Kontroll- og konstitusjonskomiteen vedtok i møte
17. april 2012 å igangsette forberedelser i en egen sak til Stortinget,
jf. Stortingets forretningsorden § 12 nr. 9 sjette ledd, om utenriksministerens
behandling av tilskudd til Senter for nordområdelogistikk. Utenriksminister
Jonas Gahr Støre ble samme dag tilskrevet og gjort kjent med komiteens
vedtak.
Saken startet opprinnelig i forbindelse med
at kontroll- og konstitusjonskomiteen ved vedtak av 28. februar
2012 hadde startet forberedelser i egen sak til Stortinget om departementenes
tilskuddsforvaltning. Som ledd i behandlingen av denne saken sendte
komiteen 13. mars 2012 brev til samtlige departementer med spørsmål om
håndteringen av tilskuddsforvaltningen. Departementene ble bedt
om å foreta en gjennomgang og kvalitetssikring av interne rutiner,
og redegjøre for hvordan økonomiregelverket, bevilgningsreglementet
og forvaltningsloven blir praktisert ved håndtering av tilskuddssaker.
Det ble også bedt om at departementene gjennomgikk alle tilskudd
som var gitt i 2011. Dersom gjennomgangen avdekket feil, ba komiteen om
å få opplyst hvilke tiltak som ville bli iverksatt.
20. mars 2012 hadde Dagbladet et oppslag om
at Utenriksdepartementet hadde gitt i alt 6 mill kroner i støtte
til stiftelsen Senter for nordområdelogistikk. Det kom frem at Felix
Tschudi var sentral i prosjektet, og at utenriksminister Jonas Gahr
Støre og Felix Tschudi hadde kjent hverandre og hatt sosial omgang
i en årrekke. Videre opplyste artikkelen at Støre ikke hadde fått
sin habilitet vurdert som ledd i departementets behandling av saken.
Utenriksministeren sendte samme dag brev til komiteen
der han viste til oppslaget i Dagbladet. I brevet informerte han
komiteen om at han som ledd i departementets gjennomgang av tilskuddsforvaltningen
ville inkludere relevant dokumentasjon om saken Dagbladet skrev
om.
Komiteen mottok utenriksministerens redegjørelse
13. april 2012. Redegjørelsen følger som vedlegg til denne innstillingen.
På komitémøte 17. april 2012 besluttet komiteen å
behandle spørsmålet om utenriksministerens behandling av tilskudd
til Senter for nordområdelogistikk som en egen sak.
I utenriksministerens redegjørelse av 13. april 2012
sies det at støtten til Senter for nordområdelogistikk må forstås
på bakgrunn av Utenriksdepartementets tiltak for å fremme kunnskapsutvikling,
næringsvirksomhet og internasjonalt samarbeid i nord. Nordområdepolitikken
omtales som regjeringens viktigste strategiske satsingsområde i
utenrikspolitikken siden 2005. Utvikling av ny logistikk knyttet
til handel og transport omtales som sentralt i denne satsingen.
Utenriksdepartementet opprettet i 2006 et eget nordområdeprosjekt.
Videre ble tilskuddsordningen Barents 2020 etablert. Dette er en
såkornsordning for støtte til igangsetting av tiltak, og det er
opplyst at det totalt er bevilget 313 mill kroner fra ordningen.
Redegjørelsen beskriver at Utenriksdepartementet
valgte å innta en aktiv rolle for å sikre at norske nærings- og
kunnskapsmiljøer sammen kunne utvik-le kunnskap om skipsfart og
logistikk i Arktis, og forsommeren 2008 fikk nordområdeprosjektet
i oppdrag å kartlegge mulighetene for en slik satsing. Det ble tatt
kontakt med relevante miljøer for å gjøre tilskuddsmidlene under Barents
2020 kjent. I utenriksministerens redegjørelse av 13. april 2012
beskrives prosessen med utviklingen av et senter for nordområdelogistikk,
og det fremgår hvem som var aktørene i prosessen og hvordan Utenriksdepartementet behandlet
søknaden om tilskudd.
Forvaltningsloven § 6 har bestemmelser om habilitetskrav.
Første ledd i bestemmelsen lister opp situasjoner hvor en offentlig
tjenestemann uten videre er inhabil til å tilrettelegge grunnlaget
for en avgjørelse eller til å treffe en avgjørelse i en forvaltningssak.
Annet ledd inneholder en mer generelt utformet regel hvor vedkommende tjenestemann
kan være inhabil etter en konkret skjønnsmessig vurdering. Bestemmelsen
lyder:
«Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger
som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet
skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel,
tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig
tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er
reist av en part.»
Statsministerens kontor utgir enkelte håndbøker og
veiledningsmateriell til statsråder og øvrig politisk ledelse. Frem
til april 2012 inneholdt «Håndbok for politisk ledelse» en omtale
av reglene for habilitet. I håndboken som ble publisert i april
2012 er denne omtalen tatt ut, og det vises til at habilitet er
omtalt i et eget kapittel i publikasjonen «Om statsråd – Forberedelse
av saker til statsråd», også denne utgitt av Statsministerens kontor.
Ifølge denne gjelder forvaltningslovens regler om inhabilitet kun
for statsråder i egenskap av departementssjef, og ikke i deres egenskap
av regjeringsmedlemmer. Publikasjonen sier følgende om statsrådenes
behandling av habilitetsspørmål:
«Samtlige politikere må selv være oppmerksomme på
om de kan være inhabile i ulike saker. Hvis man anser seg selv som
inhabil eller er i tvil om dette, bør vedkommende i første omgang
ta saken opp med eget embetsverk.
Vanskelige tvilsspørsmål
forelegges Justisdepartementets lovavdeling.
Hvis
en statsråd anser seg inhabil i en sak, bør statsråden snarest mulig
varsle Statsministerens kontor om dette. Dette gjelder også der
vedkommende statsråd er i tvil om sin egen habilitet.»
Utenriksministeren har i sin redegjørelse til komiteen
av 13. april 2012 omtalt sitt forhold til Felix Tschudi. Omfanget
og hvilken type kontakt de to har hatt, er beskrevet. Utenriksministeren
opplyser at han betrakter Felix Tschudi som en venn, men ikke en
nær venn. Han presiserer at han mener at nærheten i et vennskap avgjøres
av graden av fortrolighet. I redegjørelsen omtaler utenriksministeren
sin vurdering på følgende måte:
«Det har altså vært min vurdering at vårt vennskap
ikke er så nært at det på generelt grunnlag utløser inhabilitet.
Jeg har oppfattet praktiseringen av forvaltningslovens inhabilitetsregler
slik at det i utgangspunktet skal mye til før vennskap i seg selv
medfører inhabilitet.
Det tilligger den enkelte
statsråd å vurdere sin egen habilitet. Ved tvil kan saken drøftes
med den administrative ledelsen i UD eller forelegges Lovavdelingen
i Justisdepartementet. Jeg har ved tidligere anledninger der jeg
har vært i tvil om min egen habilitet bedt Lovavdelingen om råd.
Jeg opplevde ikke denne saken som et tvilsspørsmål, og følgelig
ble den heller ikke lagt frem for Lovavdelingen.»
Som et ledd i behandlingen av saken besluttet komiteen
å holde en åpen kontrollhøring. Høringen ble avholdt 7. mai 2012.
Følgende ble invitert og møtte til høring:
Norges Rederiforbund v/administrerende direktør
Sturla Henriksen, og tidligere ansatt Tine Viveka Westerberg
Ansgar Gabrielsen, tidligere leder av sekretariatet
til Global Maritime Knowledge Hub
Styreleder Felix Tschudi, Tschudi Shipping Company
AS
Utenriksminister Jonas Gahr Støre og tidligere statssekretær
Elisabeth Walaas
Formålet med kontrollhøringen var å få frem
ny informasjon for å belyse følgende forhold:
1. Vurderte utenriksministeren
sin habilitet i forhold til Felix Tschudi før behandlingen av søknad
fra Rederiforbundet om støtte til oppstart av Senter for nordområdelogistikk?
2. Er kjennskapet/vennskapet mellom utenriksministeren
og Felix Tschudi av en slik karakter at det ville vært naturlig
at utenriksministeren vurderte sin habilitet i forhold til Felix
Tschudi?
3. Var Tschudi Shipping Company en så sentral aktør
i prosjektet om opprettelsen av Senter for nordområdelogistikk at
utenriksministeren burde vurdert sin habilitet?
4. Hvem var den reelle initiativtaker til
prosjektet for å utvikle kunnskap om logistikk, industriell utvikling
og næringslivsmuligheter i nordområdene?
5. Var saksbehandlingen i Utenriksdepartementet
i tråd med regelverk og vanlig praksis?
6. Har Tschudi Shipping Company en næringsfordel
av tilskuddet ut over det andre tilsvarende næringsaktører har?
7. Hvordan er de faktiske relasjoner mellom prosjektet
Senter for nordområdelogistikk, Tschudi Shipping Company og senere
CHNL og CHNL AS i prosjektets ulike faser?
Det ble tatt stenografisk referat fra høringen.
Referatet fra høringen følger som vedlegg til denne innstillingen.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig
Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande,
viser til at komiteen har til behandling egen sak om departementenes
tilskuddsforvaltning. 20. mars skrev Dagbladet om Utenriksdepartementets
behandling av søknad om støtte til opprettelse av Senter for nordområdelogistikk
i 2008. Samme dag tilskrev utenriksminister Jonas Gahr Støre kontroll-
og konstitusjonskomiteen hvor han varslet at han ville oversende
en redegjørelse til komiteen om saken sett i lys av komiteens behandling av
sak om departementenes tilskuddsforvaltning.
Komiteen vedtok i møte 17. april
å åpne egen sak om utenriksministerens behandling av tilskudd til
Senter for nordområdelogistikk. Komiteen vedtok i
samme møte å avholde åpen kontrollhøring i saken. Kontrollhøring
ble avholdt 7. mai og stenografisk referat fra høringen er vedlagt
innstillingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til at Utenriksdepartementet i november 2008 vedtok å gi 6 mill.
kroner i støtte til opprettelsen av Senter for nordområdelogistikk.
I søknaden fra Rederiforbundet står det bl.a.:
«Gjennom sitt engasjement i «Global Maritime Knowledge
Hub» har Tschudi Shipping Company tatt initiativet til å utvikle
et prosjekt for å utvikle kunnskap om logistikk, industriell utvikling
og næringslivsmuligheter i nordområdene. Nordområdesenteret ved
Høgskolen i Bodø og BI Shipping er i prosjektets innledende fase
de akademiske partnerne til Tschudi Shipping Company.»
I forkant av at Rederiforbundet sendte søknaden om
såkornmidler til opprettelse av Senter for nordområdelogistikk,
hadde Tschudi Shipping Company på bakgrunn av henvendelse fra Rederiforbundet,
forpliktet seg til å bidra med 6 mill. kroner til satsing på forskning
og kunnskapsinnhenting i nordområdene. Utgangspunktet for bidraget
var blant annet finansiering av et professorat. Imidlertid tok Tschudi
Shipping Company og Felix Tschudi underveis i prosessen med de ulike
aktørene, initiativ til å endre bidraget slik at det isteden ble
opprettet et eget Senter for nordområdelogistikk. Dette ble det oppnådd
enighet om.
Flertallet viser til at Tschudi
Shipping Company stiftet Senter for nordområdelogistikk (CHNL),
hvor flere aktører deltok i styret og valgte Felix Tschudi som styreleder.
Flertallet viser videre til at
utbetalingen av tilskuddsmidlene fra Utenriksdepartementet var todelt.
Først ble det utbetalt 4,5 mill. kroner til Høgskolen i Bodø 18. november
2008. Høgskolen i Bodø fungerte på dette tidspunktet som sekretariat
for opprettelsen av Senter for nordområdelogistikk. Det resterende
beløpet på 1,5 mill. kroner ble utbetalt 1. april 2011. Ved en feil
ble beløpet betalt til Høgskolen i Bodø, men pengene ble overført
direkte fra høgskolen til stiftelsen straks. Årsaken til feilen
var forhåndsprogrammert kontonummer i Utenriksdepartementets system.
Flertallet viser til at Felix
Tschudi, som ifølge søknaden fra Rederiforbundet var initiativtaker til
Senter for nordområdelogistikk, og utenriksminister Jonas Gahr Støre
er venner. Det er derfor reist spørsmål om hvorvidt utenriksminister
Støre var habil da han besluttet å bevilge 6 mill. kroner til opprettelse
av Senter for nordområdelogistikk.
Flertallet viser videre til at
det ble avholdt to møter i departementet i forkant av at søknaden fra
Rederiforbundet ble innsendt. På disse møtene har også Felix Tschudi
deltatt. Rederiforbundet deltok på det siste møte. De var forhindret
fra å delta på det første. Utenriksministeren omtalte initiativet
14. oktober 2008, mens vedtaket om tildeling av støtte ble fattet 7. november
s.å. Det er blitt stilt spørsmål ved om saksbehandlingen i Utenriksdepartementet har
fulgt normal prosedyre.
Flertallet viser til
at Senter for nordområdelogistikk er ett av flere prosjekter som
er kommet i stand under paraplyen «Global Maritime Knowledge Hub»
som i hovedsak har arbeidet for å sikre delvis privat finansiering
av forskning gjennom professorater. Dialogen mellom Rederiforbundet,
«Global Maritime Knowledge Hub» og Tschudi Shipping Company startet
som et slikt prosjekt om finansiering av et professorat i fem år.
Flertallet understreker at det
kun er åpnet kontrollsak om Utenriksdepartementets behandling av
tilskudd til opprettelsen av Senter for nordområdelogistikk. Således
vil den øvrige rammen rundt prosjektet falle utenfor det komiteens kontrollsak
dreier seg om. Flertallet har heller ikke til behandling
oppfølgingen eller bruken av midlene, gjennomføring av prosjektet
eller de ulike aktørenes rolle i saken, ut over det som er knyttet
til søknad om tilskudd.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
viser til redegjørelsen fra utenriksministeren om saksbehandlingen av
søknad om såkornmidler til opprettelse av Senter for nordområdelogistikk.
I redegjørelsen fremkommer det at det er avholdt to møter i Utenriksdepartementet
i forkant av at søknad om tilskudd til opprettelse av Senter for
nordområdelogistikk ble sendt inn av Rederiforbundet. Utenriksministeren
viser til at dette ikke er en uvanlig måte å behandle slike saker
på.
Flertallet viser til at søknad
om tilskudd ble sendt 10. oktober 2008. Utenriksdepartementet fattet
vedtak i saken 7. november. Utenriksministeren kunngjorde imidlertid
at Utenriksdepartementet ville støtte søknaden allerede ved et besøk
på nordområdesenteret ved Høgskolen i Bodø 14. oktober 2008. Det
var altså kun fire dager mellom søknad sendt Utenriksdepartementet
og offentliggjøring av at departementet vil støtte dette krone for
krone.
Ifølge Dagbladet 20. mars 2012 sa Støre følgende
under besøket:
«Dette er et spennende prosjekt, som vi i Utenriksdepartementet
går inn og støtter krone for krone. De kommer opp med, Tschudi Shipping, seks
millioner kroner over fem år, vi legger inn seks millioner over
fem år.»
Flertallet viser til at utenriksministeren
i sin redegjørelse skriver om uttalelsene som falt ved dette besøket
at:
«Jeg presiserte at UD måtte gå grundig inn i søknaden
i tråd med vanlig saksbehandling.»
Flertallet understreker viktigheten
av at søknader om tilskudd behandles i tråd med gjeldende regelverk,
herunder er det viktig at ansvarlig minister ikke konstaterer at
det gis tilskudd før beslutningen rent faktisk er tatt. Flertallet registrerer
at utenriksministeren – ved offentliggjøringen av at tilskudd skulle
gis i samsvar med søknad – ifølge redegjørelsen tok et visst forbehold
om ordinær saksbehandling.
Flertallet viser også til at
et dokument som var utkast til søknad om prosjektstøtte ikke ble arkivert.
E-posten som henviste til vedlegget var arkivert, men innholdet,
som var i vedlegget, var ikke funnet arkivverdig. Flertallet finner
derfor grunn til å understreke viktigheten av at regelverket for
journalføring og arkivering av dokumenter følges nøye. Særlig viktig
er det i saker hvor deler av saksbehandlingen skjer i forkant av
at søknader om tilskudd sendes. Det er avgjørende at det sikres
tilstrekkelig notoritet i departementets behandling av slike saker.
Flertallet viser til at det er
avgjørende for borgernes tillit til forvaltningen at en kan være sikker
på at det er fakta og politiske vurderinger som ligger til grunn
for beslutninger om tildeling av offentlig tilskudd og ikke vennskap, kjennskap
eller andre bindinger mellom den som beslutter og den som søker
om tilskudd.
Flertallet viser til at det er
forvaltningsloven § 6 som er det lovbestemte utgangspunkt for vurdering
av habilitet i forvaltningen.
I saken komiteen har til behandling er det forvaltningsloven
§ 6, annet ledd som i dette tilfellet kan komme til anvendelse,
idet en ikke kan se at noen av de spesielle inhabilitetsgrunnene
i § 6, første ledd kommer til anvendelse.
Forvaltningsloven § 6 annet ledd har følgende ordlyd:
«Likeså er han ugild når andre særegne forhold foreligger
som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet; blant annet
skal legges vekt på om avgjørelsen i saken kan innebære særlig fordel,
tap eller ulempe for ham selv eller noen som han har nær personlig
tilknytning til. Det skal også legges vekt på om ugildhetsinnsigelse er
reist av en part.»
Flertallet viser til at problemstillingen
i den saken som er til behandling, er om andre «særegne forhold
foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet».
Flertallet viser videre til at
det først og fremst er tjenestemannens, i dette tilfellet utenriksministeren
som departementssjefs personlige interesser i eller tilknytning
til saken, eller tilknytning til et annet rettssubjekt med interesser
i saken, som kan utgjøre et slikt «særegent
forhold». Flertallet understreker at det er
viktig å holde fast ved at dette er vurderingstemaet. De forhold
loven nevner i forlengelsen; om avgjørelsen kan medføre særlig tap,
fordel eller ulempe for tjenestemannen eller noen han har en nær
personlig tilknytning til, er bare momenter.
Flertallet mener også det er
grunn til å understreke at det i lovens uttrykk «egnet
til å svekke tilliten» ligger at det ved vurderingen av habilitet må
legges vekt på hvordan forholdet fremstår utad. Bestemmelsen åpner
for en bred, skjønnsmessig vurdering av om tjenestemannen har en slik
tilknytning til saken at den kan svekke tilliten til at vedkommende
vil behandle saken på en nøytral måte.
Flertallet understreker videre
at det ikke er tilstrekkelig med en generell vurdering av habilitet.
Det må gjøres en konkret vurdering ut fra omstendighetene i den
enkelte sak. Vurderingen må skje i lys av de sentrale hensyn bak
habilitetsreglene, som er å sikre korrekte avgjørelser og bidra
til å opprettholde tilliten og troverdigheten til forvaltningen.
Flertallet vil videre peke på
at lovens ordlyd «nær personlig tilknytning» indikerer
at det bare er nære personlige forhold som vil føre til inhabilitet.
Det er videre lagt til grunn i praksis at det må kreves nokså direkte
og sterkt vennskap eller motsetningsforhold.
Flertallet viser til at det har
vært et viktig vurderingstema med hensyn til habilitet, hvem som var
initiativtaker til opprettelsen av Senter for nordområdelogistikk.
Om dette skriver utenriksministeren i sin redegjørelse til Stortinget:
«Men gjennomgangen bekrefter at dette konkrete initiativet
kom fra Norges Rederiforbund og akademiske institusjoner som Høgskolen
i Bodø og BI, og at Tschudi Shipping Company på oppfordring fra
Norges Rederiforbund tok del i oppfølgingen av initiativet.»
Flertallet viser til at saken
kontroll- og konstitusjonskomiteen har til behandling dreier seg
om utenriksministerens behandling av tilskudd til Senter for nordområdelogistikk,
hvilket utenriksministeren også gjør klart i overskriften i sitt brev
til komiteen. Prosjektet som omtales er altså Senter for nordområdelogistikk.
Flertallet viser til at det under
høringen kom frem at det var Felix Tschudi som tok initiativ til opprettelsen
av et Senter for nordområdelogistikk, fordi han mente det opprinnelige
opplegget fra Rederiforbundet ble for snevert. Rederiforbundet sa
om dette blant annet følgende:
«Det var Tschudi Shipping som tok initiativ til at man
endret det prosjektet. Da hadde de allerede kommittert 6 mill. kr.
til forskning og kunnskapsinnhenting.»
Under høringen sa Felix Tschudi blant annet dette
om samme forhold:
«Derfor var vi pådrivere og initierte tanken bak dette
med senter, men som også Rederiforbundet etter interne diskusjoner
fant at dette var en god modell.»
Han bekreftet videre at initiativet ikke ble
mottatt med umiddelbar støtte av Rederiforbundet:
«Nei, det er klart, Maritime Knowledge er jo i utgangspunktet
lagt opp for å skape gaveprofessorater…»
Flertallet viser også til at
utenriksministeren under høringen aksepterte at det var Felix Tschudi
som tok initiativet til opprettelsen av Senter for nordområdelogistikk.
Representanten Anundsen stilte følgende spørsmål til utenriksministeren:
«Og da er vi enige om at det var Tschudi Shipping
Company som tok initiativet til det du bevilger penger til?»
Utenriksministeren svarte:
«Ja, på den måten som både Tschudi og Rederiforbundet
har redegjort for her tidligere her i dag, er det en korrekt fremstilling.»
Flertallet mener på denne bakgrunn
å kunne konstatere at det var Felix Tschudi som tok initiativ til
opprettelsen av Senter for nordområdelogistikk. Det er videre klart
at det var opprettelsen av et slikt senter som gjorde det mulig
å søke Utenriksdepartementet om tilskudd. Flertallet konstaterer
at det er et avvik mellom det som fremkommer av utenriksministerens
redegjørelse til komiteen og det som ble avklart under kontrollhøringen.
Flertallet viser til at et vesentlig
vurderingstema for komiteens behandling av saken er forholdet mellom
utenriksminister Jonas Gahr Støre og Felix Tschudi. Da Dagbladet
omtalte saken 20. mars, sa Støre følgende om sitt forhold til Tschudi:
«Felix Tschudi og jeg er gamle bekjente, han gikk
i min parallellklasse opp gjennom grunnskolen og vi var ett år på
befalskolen sammen på sjøkrigskolen. Som bekjente har vi hatt omgang
opp gjennom årene og treffes fra tid til annen i en bredere vennekrets.»
Flertallet viser til at det i
utenriksministerens redegjørelse til komiteen gjøres nærmere rede for
bekjentskapet mellom Støre og Tschudi. Der fremkommer det at utenriksministeren
nå «betrakter Felix Tschudi som en venn, men
ikke en nær venn.» Det fremkommer videre i redegjørelsen at
de har deltatt i hverandres bryllup og hverandres 40- og 50-årsfeiringer.
De inngår i en vennekrets på mellom 30 og 40 personer som møtes
ved ulike sosiale anledninger og forsøker å samles én helg i året.
Flertallet legger etter dette
til grunn at Støre og Tschudi er venner, men kan naturligvis ikke vurdere
nærheten av vennskapet ut over det som er fremkommet i utenriksministerens
redegjørelse supplert med Tschudis uttalelser i kontrollhøringen.
Flertallet viser til at det har
vært et viktig moment i saken om utenriksministeren vurderte sin habilitet
da søknaden om tilskudd til opprettelse av Senter for nordområdelogistikk
ble tatt til behandling. 20. mars 2012 sa utenriksministeren følgende
om dette spørsmålet i Dagsnytt Atten på NrK P2:
«Mitt poeng er at det ikke har gått penger til noen jeg
har kjent. Når jeg har vurdert habilitet så er det i forhold til
en sak hvor det skal bevilges penger. Hvem er det i forhold til?
Jo det er Norges Rederiforbund. Det er en bransjeorganisasjon som
vi kan forholde oss til over tid og en samarbeidspartner Utenriksdepartementet
har på linje med mange andre.»
Flertallet viser til at det i
utenriksministerens redegjørelse til komiteen står at:
«Det har altså vært min vurdering at vårt vennskap
ikke er så nært at det på generelt grunnlag utløser innhabilitet.»
Videre skriver utenriksministeren:
«Jeg opplevde ikke denne saken som et tvilsspørsmål,
og følgelig ble den heller ikke lagt frem for Lovavdelingen.»
I dette er det en indikasjon på at Støre konkret vurderte
sin habilitet på behandlingstidspunktet, men det fremstår ikke som
åpenbart.
Flertallet viser til at dette
ble tatt opp under kontrollhøringen, og det ble stilt spørsmål ved om
Støre hadde vurderte sin habilitet i forhold til Tschudi generelt
siden 2005, eller om han vurderte habiliteten konkret i forhold
til søknaden. Utenriksminister Støre svarte blant annet:
«Når det gjelder det siste spørsmålet – om jeg vurderer
dette løpende eller konkret – vil jeg si at det er en del av begge
deler.»
Saksordføreren fulgte opp svaret slik:
«Så svaret var nei, du vurderte det ikke konkret
i 2008, når det gjelder denne saken?»
Støre oppklarer slik:
«Ikke så konkret at jeg sa at her er det Tschudi som
kommer, fordi her er det Rederiforbundet som kommer. Men jeg ble
klar over at når Tschudi Shipping Company AS er med her, er en bidragsyter,
må jeg tenke gjennom det. Jeg fant at den formen ikke var så direkte
– han fikk ikke penger, han gav penger – og at vennskapet ikke var
så nært at det utløste inhabilitet.»
Flertallet finner det utfordrende
å konkludere med om utenriksministeren kun vurderte habilitet i
forhold til Rederiforbundet, slik utenriksministeren sa 20. mars
2012, eller om det også ble foretatt en konkret vurdering av habilitet
i forhold til Tschudi. Det er imidlertid klart at i den grad det
ble foretatt en habilitetsvurdering av forholdet mellom utenriksminister
Støre og skipsreder Tschudi, ble den foretatt av Støre selv uten
at han ba om noe uavhengig råd.
Flertallet viser til at det i
søknaden fra Rederiforbundet klart fremgår at det er Tschudi Shipping
Company som er initiativtaker til det prosjektet det søkes om såkornmidler
til. I prosjektbeskrivelsen fremgår det samme tydelig. Der fremkommer
det også at formålet med senteret er å utvikle ny kunnskap om logistikk
og næringsmuligheter i nordområdene. Det fremgår også av prosjektbeskrivelsen,
som var vedlagt søknaden, at Tschudi Shipping Company har store
næringsinteresser i nordområdene. Flertallet legger
til grunn at det fremstår som klart at Tschudi Shipping Company
kunne få mye god og relevant forskning som de kunne utnytte kommersielt
i sin næringsaktivitet. Dette inntrykket svekkes ikke av at også
andre potensielle næringsaktører kunne få utbytte av forskningen.
Flertallet viser i denne sammenhengen
til notat fra Ernst & Young knyttet til organiseringen av Senter
for nordområdelogistikk (stiftelsen CHNL). Der fremkommer blant
annet følgende:
«Det er vår oppfatning at blant annet overnevnte kan
gi utrykk for at virksomheten CHNL vil kunne bli ansett for å ha
et formål om økonomisk fordel for andre, herunder de gruppene som
står bak stiftelsen (Tschudi Shipping).»
Flertallet finner videre grunn
til å understreke at opplysningene utenriksministeren gav media 20. mars
om hvem som hadde mottatt tilskuddet, var feil. Det var aldri Rederiforbundet
som mottok tilskudd til opprettelse av Senter for nordområdelogistikk.
Det var dels Høgskolen i Bodø som fikk penger som administrativ
resurs før opprettelsen av stiftelsen som eget rettssubjekt, og dels
Senteret for nordområdelogistikk (stiftelsen CHNL). Flertallet bemerker
at det ikke er riktig at det ikke gikk penger direkte til stiftelsen som
Tschudi er styreleder for. Den siste delen av tilskuddet, på 1,5
mill. kroner utbetalt i 2011, gikk direkte til stiftelsen. Ved en
feil ble riktignok kontonummeret til Høgskolen i Bodø benyttet,
men de videresendte pengene uten videre opphold direkte til stiftelsen.
Intensjonen til UD var at pengene skulle overføres direkte til stiftelsen. Flertallet mener
dette må ha vært kjent for utenriksministeren 20. mars da han kommenterte
saken i media.
Flertallet viser til at det i
norsk juridisk sammenheng skal mye til for å bli ansett som inhabil på
grunnlag av vennskap, men mener det er avgjørende for tilliten til
forvaltningen at dens øverste ledere er særlig oppmerksomme på forhold
som kan påvirke borgernes tillit til beslutninger som tas. Det innebærer
at terskelen for når en bør be om uavhengig råd knyttet til habilitet,
skal være lav.
Det er den enkelte statsråd som selv må trekke den
endelige konklusjonen når det gjelder habilitet, men flertallet mener
denne saken understreker hvor vanskelig det kan være å vurdere egne
vennskap i forhold til habilitet. Det er et veletablert system for
å innhente råd fra kyndig juridisk hold når det er grunn til å tro
at det kan være forhold som kan påvirke borgernes tillit til beslutninger
som tas.
Flertallet viser i den sammenheng
til at utenriksminister Støre har bedt Justisdepartementets lovavdeling
om et råd med hensyn til hans habilitet hva gjelder deltakelse i
beslutningen om å foreslå apanasjen til Kronprinsparet. Utenriksministeren
har beskrevet sitt vennskapsforhold til kronprinsparet overfor Justisdepartementets
lovavdeling. I kontrollhøringen kom det frem at Støre ikke anser
kronprinsparet for å være nærere venner enn Felix Tschudi. Lovavdelingens
konklusjon i saken var:
«Vi antar at utenriksministerens vennskap med kronprinsparet
ligger i grenseland for det som i utgangspunktet kan medføre inhabilitet.
Under henvisning til de konstitusjonelle sidene ved apanasjen, mener
vi det samlet sett ikke er grunnlag for å konstaterer inhabilitet. Utenriksministerens
relativt perifere rolle ved fastsettelse av apanasjen trekker i
noen grad i samme retning.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at Advokatfirmaet Kvale på oppdrag
fra Dagbladet har skrevet en juridisk betenkning om utenriksminister
Støres habilitet i denne konkrete saken. Betenkningen er basert
på det faktum i saken som var offentlig kjent 10. april 2012. Advokatfirmaet
Kvales konklusjon gjengis i det følgende:
«Slik vi kjenner saken i dag ser det ut til at de
enkelte vilkårene forvaltningsloven oppstiller for å konstatere
inhabilitet er oppfylt. Våre hovedargumenter er at vi anser Støres
og Tschudis vennskap for å være inhabiliserende nært og Tschudis
interesser i den reelle mottaker av midlene fra UD er både særegne
og av tilstrekkelig styrke. De samlede omstendigheter er egnet til
å svekke tilliten.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser
til at det system forvaltningsloven har når det gjelder saker hvor
det fremkommer anklager om inhabilitet, gir som resultat at det
kun er domstolene som kan overprøve den vurderingen som er foretatt av
den enkelte tjenestemann, dersom vedkommende selv – eventuelt vedkommendes
overordnede – ikke foretar en ny vurdering av egen habilitet. For
statsråder som departementssjefer er problemstillingen med overordnedes
vurdering ikke aktuell.
Flertallet viser til at utenriksministeren
ikke har ønsket å be om uavhengig råd om egen habilitet ved dette
tilfellet. Ved tidligere anledninger er Justisdepartementets lovavdeling
forespurt om å foreta en etterfølgende habilitetsvurdering av statsråder
hvis handlemåte er utsatt for kritikk knyttet til mulig habilitetskonflikt.
Dette er blant annet skjedd for statsrådene Lars Peder Brekk og Lisbeth
Berg-Hansen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener etter dette at det kun ville være ansvarskommisjonen
og en eventuell påfølgende riksrettssak som vil kunne avgjøre endelig
om utenriksminister Støre var habil da han besluttet å gi tilskudd
til prosjektet for opprettelsen av Senter for Nordområdelogistikk, som
var initiert av Felix Tschudi. Disse medlemmer finner
at det ikke er aktuelt å foreslå å igangsette en slik prosess i
denne saken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener det er grunn til å understreke at
den tvil og omtale saken har fått, klart viser at utenriksminister
Jonas Gahr Støre burde bedt om et uavhengig råd i forkant av behandlingen
av søknad om støtte til opprettelse av Senter for nordområdelogistikk.
Et råd fra embetsverk eller Justisdepartementets lovavdeling ville
bidratt til å gi saksbehandlingen den nødvendige tillit og sikret
notoritet med hensyn til om habilitet var vurdert, samtidig som det
ville gitt et kvalifisert råd. Å vurdere nærhetsgrad i vennskap
ut ifra forhold som er egnet til å svekke borgernes tillit, er en
vanskelig oppgave. Det avgjørende er ikke hvordan utenriksministeren
selv vurderer forholdet, men hvordan allmennheten vil vurdere det.
Disse medlemmer mener videre
at den tilknytningen Felix Tschudi og Tschudi Shipping Company har
som initiativtaker til Senter for nordområdelogistikk og det potensialet
som ligger for økonomisk gevinst av prosjektets resultater, burde
ført til at utenriksministeren forsto at en konkret habilitetsvurdering
var nødvendig og at han burde søkt råd om dette i embetsverket eller
Justisdepartementets lovavdeling.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil understreke at den oppmerksomhet denne saken
har fått og den tvil som er skapt rundt utenriksminister Jonas Gahr
Støres habilitet, viser at det ville vært en stor fordel om utenriksministeren
hadde fått vurdert sin habilitet av Justisdepartementet i forkant.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det under kontrollhøringen ble klart
at det i forkant av høringen hadde vært kontakt mellom partene som
møtte til høringen. Rederiforbundets administrerende direktør ble
utfordret på spørsmål om han eller noen av hans medarbeidere har
vært i kontakt med utenriksministeren eller noen av hans medarbeidere.
Henriksen svarte slik på spørsmålet:
«Ja, det har vi. Jeg har hatt kontakt med utenriksministeren
– siste kontakt i april. Så har det vært kontakt mellom Rederiforbundet
og Utenriksdepartementet for å avklare fakta i saken.»
Tilsvarende spørsmål ble tatt opp med Felix Tschudi.
Han svarte slik:
«Ja, vi har vært i kontakt med Utenriksdepartementet
– ikke med utenriksministeren – når det gjelder fakta.»
Saksordfører fulgte opp svaret slik:
«Og avklart hva som er fakta?»
Tshudi oppklarer:
«Ja, for det er jo mailer, fakta … Det har jo vært en
masse korrespondanse fra tidligere, og som vi har blitt spurt om.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
merker seg at det har vært kontakt mellom de som var invitert til
kontrollhøringen i forkant av høringen, der saken som kontroll-
og konstitusjonskomiteen har til behandling, har vært tema.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener det fremstår som underlig at utenriksministeren
ikke kan avklare hvorvidt han foretok en konkret habilitetsvurdering
i forhold til Felix Tschudi i forkant av behandlingen av søknad
om tilskudd til opprettelse av Senter for nordområdelogistikk. Disse
medlemmer mener det er klart at utenriksministeren burde
foretatt en slik konkret habilitetsvurdering av sin relasjon til
Felix Tschudi i forkant av behandlingen av søknaden.
Disse medlemmer viser til at
det har blitt presentert flere unøyaktigheter om fakta fra utenriksministerens
side til offentligheten som kan ha bidratt til å svekke tilliten
til forvaltningens upartiskhet.
Disse medlemmer konstaterer at
redegjørelsen fra utenriksministeren til komiteen på enkelte områder
er unøyaktig og når det gjelder hvem som tok initiativ til å etablere
Senter for nordområdelogistikk, er direkte feil.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget uttaler at det er kritikkverdig
at utenriksminister Jonas Gahr Støre ikke søkte råd for å få vurdert
sin habilitet i forhold til Felix Tschudi på en grundig måte i forkant
av at utenriksministeren behandlet og vedtok å gi seks millioner
kroner i tilskudd til opprettelsen av Senter for nordområdelogistikk,
hvor Felix Tschudi ble styreleder.»
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti vil peke på at det faktagrunnlag som kom fram
under komiteens høring i denne saken, viser at det på noen områder
ikke fullt ut er samsvar mellom dette og det som framkom på utenriksministerens
pressekonferanse og i redegjørelsen til komiteen. Dette medlem vil understreke
viktigheten av å gi nøyaktig og fyllestgjørende informasjon.
Dette medlem har merket seg at
utenriksministeren i noen andre tilfeller der venner var i fokus,
har fått sin habilitet vurdert av Justisdepartementets lovavdeling. Dette
medlem mener dette også burde vært gjort i den foreliggende
saken.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
komiteen har til behandling egen sak om departementenes tilskuddsforvaltning
etter at kontroll- og konstitusjonskomiteen valgte å be alle departementer
om å redegjøre for tilskuddene for 2011. Dagbladet har gjennom en
rekke artikler skrevet om flere statsråders og departementers håndtering
av tilskudd. 20. mars 2012 ble Utenriksdepartementets behandling
av søknad om støtte til opprettelsen av Senter for nordområdelogistikk
i 2008 første gang omtalt i samme avis. Samme dag tilskrev utenriksminister
Jonas Gahr Støre kontroll- og konstitusjonskomiteen og varslet at han
som et ledd i departementets gjennomgang av tilskuddsforvaltningen
ville inkludere relevant informasjon om saken Dagbladet skrev om. 13. april
2012 mottok komiteen utenriksministerens redegjørelse.
Disse medlemmer registrerte imidlertid
at flere av komiteens medlemmer startet komiteens behandling av
utenriksministerens redegjørelse og saken i sin alminnelighet i
media. På dagbladet.no 17. april kunne for eksempel kontrollkomiteens
øvrige medlemmer lese:
«Kontrollkomitelederen mener det må være hevet over
all tvil at initiativtageren og pådriveren for prosjektet var Felix
Tschudi.»
Videre er lederen sitert på:
«Støre burde helt klart ha gått til Justisdepartementets
lovavdeling og bedt om en habilitetsvurdering i forkant.»
Disse medlemmer er selvfølgelig
av den oppfatning at enhver har rett til å hevde sine synspunkter,
men mener at lederen av komiteen og sakens ordfører bør utvise respekt
for at saken må behandles i komiteen før det trekkes konklusjoner.
På denne bakgrunn, og fordi disse medlemmer var
av den oppfatning at saken skulle behandles av Stortingets kontrollkomité
og at en behandling i media ville svekke Stortingets kontrollfunksjon,
besluttet disse medlemmer å foreslå overfor komiteen
at spørsmålet skulle behandles som egen sak. Resten av komiteen sluttet
seg til dette, og 17. april 2012 ble det besluttet at det skulle
holdes egen kontrollhøring.
Disse medlemmer viser til at
opprettelsen av Senter for nordområdelogistikk er ett av mange ledd
i utviklingen av privat/offentlig partnerskap i nordområdene. Det
var derfor viktig å få belyst i hvilken sammenheng senteret ble
opprettet. I invitasjonen til kontrollhøringen ble det derfor på disse
medlemmers initiativ besluttet tatt inn:
«En viktig del av problemstillingen for den åpne kontrollhøringen
bør være å opplyse eventuelle uklarheter i forhold til hvem som
initierte Senter for Nordområdelogistikk. Herunder prosessen forut
for opprettelsen for å belyse sider som ikke er kommet frem i media.»
Disse medlemmer ser at dette
var en nødvendig tilføyelse, da det har vist seg at flertallet gjennom
hele sakens forløp har forsøkt å snevre saken inn for på den måten
å etablere et grunnlag for å belegge at utenriksministeren burde
ha fått sin habilitet vurdert.
Disse medlemmer uttrykker nødvendigheten og
viktigheten av å sette saken inn i en større sammenheng, da opprettelsen
av senteret var et resultat av et samarbeid mellom Rederiforbundet,
Tschudi Shipping Company og Utenriksdepartementet.
Disse medlemmer viser til at
UDs deltakelse i opprettelsen av senteret må ses og vurderes på et
slikt grunnlag. Å vurdere UDs og utenriksministerens handlemåte
bare på grunnlag av den konkrete opprettelsen av senteret isolert,
gir et galt bilde og kan lett lede til at konklusjonen trekkes på
et uriktig grunnlag.
Likeledes vil disse medlemmer vise
til at man ikke nødvendigvis kan basere seg på oppslag i media.
I den forbindelse viser disse medlemmer til at medieoppslag
om at Utenriksdepartementet i 2008 hadde gitt i alt 6 mill. kroner
i støtte til stiftelsen Senter for nordområdelogistikk, ikke medfører
riktighet, da stiftelsen først ble etablert i 2009.
Disse medlemmer mener invitasjonen
til høringen fremsto for de inviterte som en oppfordring til å sette
saken inn i en større sammenheng. Dette kom klart til uttrykk i
høringen. I sin innledning i høringen sa Sturla Henriksen, administrerende
direktør i Rederiforbundet, dette:
«I invitasjonen til høringen viser komiteen til at det
vil være viktig å opplyse eventuelle uklarheter når det gjelder
hvem som initierte Senter for nordområdelogistikk. Herunder prosessen
forut for opprettelsen, for å belyse sider som ikke er kommet frem
i media. Det vil jeg søke å bidra til ved å beskrive Rederiforbundets
rolle i dette prosjektet.»
Videre sa han i sin innledning:
«Senter for nordområdelogistikk er et viktig prosjekt
for den maritime næringen. Derfor har Rederiforbundet, i alle faser
av dette prosjektet, hatt en viktig rolle.
Det var
Rederiforbundet som inviterte Tschudi Shipping Company, og deretter
tok initiativ overfor Utenriksdepartementet i den prosessen som
ledet frem til prosjektet.»
Og videre:
«La meg belyse de sentrale elementene i tidslinjen
for dette prosjektet. Vinteren og våren 2008 kontaktet Rederiforbundet
en rekke av sine medlemmer – vi har 160 medlemsbedrifter – for å
få på plass bidragsytere til finansiering av professorater i regi
av kunnskapshub-en. Som del av dette kontaktet vi også Tschudi Shipping
Company. Det var naturlig, både på grunn av deres velkjente engasjement
i nord og fordi Felix Tschudi selv hadde deltatt i Oslo Maritime
Nettverks arbeid for etablering av kunnskapshub-en. Rederiforbundet
inviterte Tschudi Shipping til et første møte, som fant sted 18.
april 2008. Formålet med dette møtet var å få Tschudi Shipping til å
bidra til et professorat, og nordområdene ble lansert som et eksempel
på et aktuelt tema.
Kortversjonen er altså at det
var Rederiforbundet som initierte og inviterte Tschudi Shipping
inn i prosjektet. Etter at Tschudi Shipping hadde forpliktet seg
til å bidra med 6 mill. kr, var det de som initierte og argumenterte
for en endring av prosjektet til et senter fremfor et professorat. Rederiforbundet
var enig i denne endringen og så at man her kunne etablere et samarbeid
og en samfinansiering mellom næringen og myndighetene på en måte
som kunne gi ytterligere kraft til en kunnskapsutvikling som er
viktig for begge parter. På denne bakgrunn sendte Rederiforbundet
en søknad til UD om såkornmidler til oppstart av senteret. Dette
er i korte trekk bakteppet og innholdet i Rederiforbundets rolle
og engasjement i dette prosjektet.»
Disse medlemmer vil vise til
at følgende ordskifte mellom saksordfører Anundsen og Sturla Henriksen
fulgte etter innledningen:
«Anundsen: Takk for en god
og grundig redegjørelse, som for så vidt handler om veldig mye mer
enn det vi har åpnet sak om. Det kontroll- og konstitusjonskomiteen
har åpnet sak om, er initiativet og behandlingen av søknaden knyttet
til Senteret for nordområdelogistikk - altså de foregående initiativene
er ikke det som har vært utgangspunktet for saken. Så jeg forstår
redegjørelsen dit hen at det var Tschudi Shipping Company som tok
initiativet til at dette senteret skulle opprettes. Er det riktig
forstått?
Henriksen: Det
var Tschudi Shipping som tok initiativ til at man endret det prosjektet.
Da hadde de allerede kommittert 6 mill. kr til forskning og kunnskapsinnhenting.
Anundsen: Det er også årsaken til at dere
er så tydelige i søknaden på at det er Tschudi Shipping Company
som har tatt dette initiativet. Kan du si litt om bakgrunnen for
at dere så tydelig peker på det i søknaden?
Henriksen: Ja, det kan jeg gjøre.
Rederiforbundet
er en medlemsorganisasjon, og det er naturlig for oss å fremheve
våre medlemmer når de tar denne type initiativ. Spesielt i denne
saken var det også at Tschudi Shipping bidro med 6 mill. kr som
del av sitt l25-årsjubileum.
At de da ønsket seg
noe oppmerksomhet og støtte om dette både i egen organisasjon og
utenfor egen organisasjon, synes vi var naturlig.
I
tillegg kommer den realitet at det var Tschudi Shipping som tok
initiativet til en diskusjon om en endring av prosjektet fra et
professorat til et senter. Bakgrunnen for det er, slik jeg forstår
det, at et professorat på et så stort tema….....( blir avbrutt)
Anundsen: Men det er jo to veldig forskjellige prosjekter.
Det å finansiere et professorat er en relativt passiv måte å finansiere
noe på, mens det å opprette et senter er en mye mer aktiv måte å håndtere
en problemstilling på. Det er naturlig at også Tschudi Shipping
Company ser verdien av det innenfor egen næring, naturligvis. Så
mitt poeng er: La oss bare prøve å holde oss til den delen av saken
som saken dreier seg om, nemlig opprettelsen og søknaden knyttet
til opprettelsen av Senter for nordområdelogistikk. Så skjønner jeg
også at det er et bakteppe og en historie, men poenget er at det
er dette senteret som er det mest relevante. I denne prosessen har
Rederiforbundets engasjement, slik jeg leser det, litt i motsetning
til det du sier, dabbet litt av for så å ta seg opp igjen. Blant
annet var det Tschudi Shipping Company som dannet denne stiftelsen.
Hvorfor var det Tschudi Shipping Company som gjorde det og ikke
Rederiforbundet?
Henriksen:
Kan jeg få svare mer presist eller ufyllende på det første spørsmålet?
Anundsen: Så lenge du gjør det fort så.
Henriksen: Ja, det skal jeg gjøre.
Jeg
synes ikke det er spesielt at dette prosjektet, som opprinnelig
var tenkt som et professorat og hvor Tschudi Shipping gikk inn med
6 mill. kr til et professorat, så ble omdannet til et senter. Det var
en vurdering som vi delte, fordi man ønsket å binde sammen ulike
akademiske miljøer og kunnskapsmiljøer på en annen måte enn man ville
fått til med et professorat.
Anundsen: Det
er veldig bra. Da må jeg nesten stille et oppfølgingsspørsmål, for
det står i søknaden deres at initiativet er tatt av Tschudi Shipping
Company, men at disse akademiske kreftene som du nå snakker om,
BI og Høgskolen i Bodø, er hans partnere i dette prosjektet i en innledende
fase?
Henriksen: Nei, det
er de akademiske partnerne i prosjektene.
Anundsen: Det er ikke det som står her. Her
står det at Nordområdesenteret ved Høgskolen i Bodø og BI shipping
er i prosjektets innledende fase de akademiske partnerne til Tschudi
Shipping Company. Det står det i søknaden.
Henriksen: Ja, sammen med Tschudi Shipping Company
i prosjektet og Rederiforbundet som en del av dette prosjektet.
Anundsen: Poenget mitt er at det var han
som tok initiativet og han hadde med seg de akademiske partnerne.
Henriksen: Han tok initiativet
til diskusjonen og utviklingen av prosjektet fra et professorat
til et senter. Det var en vurdering vi delte.»
Disse medlemmer vil videre vise
til at Henriksen på et senere tidspunkt i høringen sa følgende:
«Men jeg har lyst til å si i denne sammenheng at for
Rederiforbundet, som en medlemsorganisasjon, kan altså ikke vi gå
inn i et prosjekt som dette hvis det ikke har en næringsmessig betydning.
Vi kan ikke gå inn og favorisere et av våre medlemmer gjennom deltakelse.
Når vi deltar i prosjekter, er det på vegne av et fellesskap. Det er
på vegne av 160 medlemsbedrifter.»
Disse medlemmer vil understreke
at ovenstående meningsutveksling mellom saksordfører og Rederiforbundets
administrerende direktør fra høringen underbygger at komiteens leder ikke
ønsket å få frem hele sakskomplekset. Disse medlemmer mener
selvfølgelig at enhver partirepresentant står fritt til å stille
de spørsmål han eller hun finner relevante. Poenget ved å vise til
saksordførers spørsmål er å synliggjøre at saksordfører legger andre
premisser til grunn enn disse medlemmer og det som
kommer frem i invitasjonen til kontrollhøringen.
Disse medlemmer mener at uttalelsene
fra administrerende direktør i Rederiforbundet og Felix Tschudi
bekrefter utenriksministerens redegjørelse til komiteen i brev av
13. april 2012 og den forklaring han ga i høringen. Det vises her
til det stenografiske referatet som er vedlagt. Disse medlemmer uttrykker
at det er riktig at Tschudi Shipping Company og Felix Tschudi personlig
tok initiativet til en diskusjon og utvikling av prosjektet fra
et professorat til et senter, men at dette var i et samarbeid mellom
UD, Rederiforbundet og Tschudi.
Disse medlemmer viser
til, slik det fremkommer, at søknaden til UD om økonomisk støtte
var et resultat av en prosess mellom UD og de involverte i næringen.
Det ble avholdt flere møter om dette. Søknaden ble sendt UD den 10. oktober
2008 og innvilget 7. november 2008. Videre har disse medlemmer merket seg
at utenriksministeren på besøk i Nordområdesenteret ved Høgskolen
i Bodø 14. oktober 2008 sa han ville støtte søknaden med 6 mill. kroner.
Utenriksministeren presiserte imidlertid at UD behandlet søknaden
grundig og i tråd med vanlig saksbehandling. Disse medlemmer mener
det er svært viktig at søknader om tilskudd behandles i tråd med
gjeldende regelverk og at tilskudd ikke må gis før beslutning faktisk er
tatt. Disse medlemmer oppfatter imidlertid at ingenting
ureglementert er gjort i denne saken og vil i den forbindelse vise
til et videoklipp fra DB.no fra foredraget i Bodø 14. oktober hvor utenriksministeren
sa: «Dette prosjektet vil vi jobbe videre med og det vil bli presentert
i all sin detalj i slutten av november.»
Disse medlemmer forstår og støtter
at UD og utenriksministeren i denne saken handlet politisk, ikke
for å støtte Tschudi Shipping Company, men for å utvikle et senter
for å frembringe mer kunnskap om logistikk i nordområdene. Disse
medlemmer merker seg videre at UD har forholdt seg til det
etab-lerte senteret på en ryddig måte, og fulgt opp virksomheten
slik at den skjer i samsvar med forutsetningen i tilskuddsbrevet.
Også dette kom klart frem i høringen. Tidligere statssekretær
Elisabeth Walaas bekreftet i høringen ryddigheten i saksbehandlingen.
Der sa hun, på spørsmål fra representanten Kolberg om hun hadde
fått beskjed fra utenriksministeren om å få prosjektet igjennom
og om hun hadde fått inntrykk av at dette hadde noen relasjon til
hans vennskap med Tschudi, følgende:
«Til representantens siste spørsmål kan jeg svare et
klart nei på det. Til det første spørsmålet kan jeg redegjøre for
at jeg ledet to møter i Utenriksdepartementet 19. og 25. september,
med dem som var de relevante aktørene i prosjektet. Formålet i de
møtene var å avklare nærmere hvordan dette prosjektet eventuelt
kunne realiseres og igangsettes.»
Videre svarte Walaas på representanten Kolbergs
spørsmål om det var noe unormalt i søknadsprosessen, slik:
«På representantens spørsmål må jeg svare at det opplevde
jeg ikke. Jeg opplevde at det var både viktig og nødvendig for dette
prosjektet å ha en grundig dialog. Her var det et initiativ på privat side
og med næringen, og det handlet om hvordan dette kunne føyes sammen,
eventuelt konkretiseres, for å få det opp og stå. I den sammenheng
fant jeg det naturlig å ha en dialog og drøfte dette nærmere. Det
skjedde i to møter i løpet av september måned.»
Disse medlemmer viser videre
til at representanten Kolberg stilte følgende spørsmål til Westerberg:
«Fikk du på noe tidspunkt beskjed fra din daværende
ledelse – altså den daværende ledelsen i Rederiforbundet – eller
fikk du fra annet hold, at dette var en konstruksjon for at Gahr Støre
skulle ”hjelpe sin venn Tschudi”, som det heter?»
På dette spørsmålet svarte Westerberg følgende:
«Nei, det kan jeg i hvert fall kategorisk avvise.»
På dette grunnlag vil disse medlemmer uttrykke
full tillit til at søknaden om støtte til Senter for nordområdelogistikk
er behandlet i tråd med gjeldende regelverk.
Disse medlemmer merker
seg at bevilgningen til Senter for nordområdelogistikk ikke var omstridt
da den ble gitt, videre at ingen spesielle selskaper har hatt noen
økonomisk fordel av bevilgningen. Videre vil disse medlemmer slå
fast at det under den åpne høringen ikke ble identifisert noe forhold
som gjorde utenriksministeren inhabil i forbindelse med sakens behandling.
Disse medlemmer merker seg at
det er samsvar mellom Tschudis og Støres beskrivelse av karakteren
på deres vennskap. Tschudi og Støre ble venner i 1979 og har inngått
som en del av en større vennekrets som møtes noen ganger i året.
Disse medlemmer merker seg at
praktiseringen av forvaltningslovens inhabilitetsregler er slik
at det i utgangspunktet skal mye til før vennskap i seg selv medfører
inhabilitet. Videre at det er den enkelte statsråd som skal vurdere sin
egen habilitet i den enkelte sak. Disse medlemmer peker
på forvaltningslovens krav i § 6 annet ledd om at det ikke skal
foreligge «særegne forhold som er egnet til å svekke tilliten til hans
upartiskhet». Disse medlemmer merker seg videre at
utenriksministeren selv skriver at han ikke opplevde UDs støtte
til Senter for nordområdelogistikk som et tvilsspørsmål, og at han på
dette grunnlag ikke la saken frem for Lovavdelingen, og at han selv
vurderte at han ikke var inhabil.
Disse medlemmer understreker
at regjeringsmedlemmer normalt skal spørre Lovavdelingen i «vanskelige
tvilsspørsmål», som det heter i heftet fra Statsministerens kontor
«Om statsråd».
Disse medlemmer viser til Justisdepartementets
lovavdeling som har uttalt seg slik i en generell sak:
«Det er antatt i både teori og ved praktiseringen av
forvaltningslovens inhabilitetsregler at det som utgangspunkt skal
mye til før vennskap i seg selv fører til inhabilitet. Noe upresist
kan en si at det bare er nært vennskap» – og på den andre siden
– «og skarpt og direkte motsetningsforhold som i seg selv fører
til inhabilitet etter § 6 annet ledd».
Disse medlemmer understreker
også at denne saken ikke handlet om en bevilgning som synes å ha
gitt Tschudi en særlig fordel framfor andre næringsaktører. Det
er verdt å understreke at det aldri er utbetalt penger til Tschudi
eller hans selskap. Tschudi Shipping Company og UD har hver for
seg bidratt med like store beløp til opprettelse av et kunnskapssenter
for nordområdelogistikk.
Disse medlemmer understreker
at offentlig oppmerksomhet om habilitet kan påvirke holdninger og
oppfatninger om en persons upartiskhet. Disse medlemmer merker
seg at på grunn av oppmerksomheten i denne saken har utenriksministeren
understreket at det vil være naturlig for ham å vurdere sin habilitet
hvis det kommer en beslutning på hans bord som berører Felix Tschudi,
også gjennom en forespørsel til Lovavdelingen. Disse medlemmer støtter denne
vurderingen og mener det vil være en klok tilnærming.
Disse medlemmer vil videre sitere
Ansgar Gabrielsen, som i kraft av å være leder for Global Maritime
Knowledge Hub også var invitert til høringen. På spørsmål om han
på noe tidspunkt ble mistenksom med hensyn til hva som var hensikten
med opprettelsen av senteret, svarte som følger:
«Nei, og det føles helt uvirkelig å sitte og høre
på disse spørsmålene – den forsøksvise antydningen mellom linjene
– det er helt uvirkelig.»
Videre avsluttet Ansgar Gabrielsen med følgende
utsagn:
«Jeg oppfattet aldri at det var noen som helst irregularitet
i noe som helst hva angikk denne saken, ei heller de andre professoratene.»
Disse medlemmer vil gi sin tilslutning
til utenriksministerens vurdering av at det ikke var grunnlag for
å mene at han var inhabil i saken.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre viser til at medias interesse i saken har
vært stor og at flere av komiteens medlemmer, både fra opposisjon
og posisjon, har uttalt seg om saken. Disse medlemmer mener
det er viktig at komiteens medlemmer fritt får uttale seg om saker
de er engasjerte i,og understreker at det ikke foreligger noen begrensninger
i komitémedlemmers ytringsfrihet ut over bestemmelsene i Stortingets forretningsorden
som begrenser muligheten til å omtale andre partiers posisjoner
i saker som er til behandling i komiteen, samt bestemmelsene om taushetsplikt.
Disse medlemmer har registrert
at regjeringspartiene benytter to konkrete uttalelser fra komitélederen
som grunnlag for at det ble åpnet særskilt sak om utenriksministerens
behandling av tilskudd til Senter for nordområdelogistikk. Disse
medlemmer viser til at kontrollhøringen viste at det var
grunnlag for begge uttalelsene. Disse medlemmer viser
videre til at arbeidet i komiteene ikke skjer i et vakuum, men at
en må forholde seg til omverdenen på en skikkelig måte. Disse
medlemmer registrerte en rekke uttalelser fra komiteens
andre nestleder Martin Kolberg som klart avviste at utenriksministeren
hadde gjort noe kritikkverdig, til tross for at de juridiske fagmiljøene
som uttalte seg om saken, mente det var klart at utenriksministeren
burde fått sin habilitet vurdert i forkant av saksbehandlingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre,
mener det var riktig å åpne egen kontrollsak om utenriksministerens behandling
av sak om tildeling av seks millioner kroner til opprettelse av
Senter for nordområdelogistikk og mener det var andre forhold enn ulike
komitémedlemmers offentlige uttalelser i saken som var avgjørende
for at slik sak ble åpnet. Flertallet viser til at
det fremstår som åpenbart at grunnene for slik åpning av sak vil være
ulik fra parti til parti.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener det er grunn til å understreke at
enhver partirepresentant under den åpne kontrollhøringen står fritt
til å stille de spørsmål vedkommende mener er mest relevant for
saken. I den sammenheng er det viktig å ta i betraktning det faktum
at saken kontroll- og konstitusjonskomiteen åpnet etter forslag
fra Arbeiderpartiet, kun omfatter sak om tildeling av tilskudd til
opprettelse av Senter for nordområdelogistikk, slik det ble foreslått
av komiteens andre nestleder Martin Kolberg i komiteens møte 17. april.
Disse medlemmer understreker
at uttalelsene regjeringspartiene viser til fra Ansgar Gabrielsen,
falt etter at komiteens andre nestleder Martin Kolberg hadde stilt
bl.a. følgende spørsmål til Norges Rederiforbund:
«Det som ligger under alle disse spørsmålene, er følgende
problemstilling: Var det slik at Rederiforbundet rett og slett var
et redskap for Tschudi etter avtale med Utenriksdepartementet for
å få dette i gang, slik at Tschudi kunne ha næringsinteresser og
økonomiske interesser knyttet til dette, og så setter habiliteten
til utenriksministeren under press? Er Rederiforbundet rett og slett
bare et substitutt for dette, eller er det Rederiforbundet som har
vært initiativtaker og drevet det fram.»
Representanten Kolberg stilte også spørsmål
til Westerberg:
«Fikk du på noe tidspunkt beskjed fra din daværende
ledelse – altså den daværende ledelsen i Rederiforbundet – eller
fikk du vite fra annet hold, at dette var en konstruksjon for at
Gahr Støre skulle «hjelpe sin venn Tschudi», som det heter?»
Disse medlemmer viser til at
det er etter denne spørsmålsrunden fra komiteens andre nestleder
at Ansgar Gabrielsen uttaler:
«Nei, og det føles nesten uvirkelig å sitte og høre på
disse spørsmålene – den forsøksvise antydningen mellom linjene –
det er helt uvirkelig.»
Det er et syn disse medlemmer deler
med Gabrielsen etter spørsmålene fra komiteens andre nestleder Martin
Kolberg og disse medlemmer vil avvise at det er grunnlag
for de mistankene Kolberg skisserer i sin spørsmålsstilling.
Disse medlemmer understreker
videre at det kun er utenriksministeren som er ansvarlig for forsvarlig
å vurdere sin habilitet under behandlingen av konkrete saker. Det
kan ikke stilles som verken krav eller forventning at Ansgar Gabrielsen
som tidligere leder for sekretariatet til Global Maritime Knowledge
Hub eller andre involverte i prosessen skulle ha noe ansvar eller innsikt
i eventuelle inhabiliserende relasjoner hos utenriksministeren.
Forslag fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre:
Forslag 1
Stortinget uttaler at det er kritikkverdig at
utenriksminister Jonas Gahr Støre ikke søkte råd for å få vurdert
sin habilitet i forhold til Felix Tschudi på en grundig måte i forkant
av at utenriksministeren behandlet og vedtok å gi seks millioner
kroner i tilskudd til opprettelsen av Senter for nordområdelogistikk,
hvor Felix Tschudi ble styreleder.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Innst. 302 S (2011–2012) – fra kontroll-
og konstitusjonskomiteens om sak om utenriksministerens behandling
av tilskudd til Senter for nordområdelogistikk – vedlegges protokollen.
Tirsdag 20. mars 2012 ble det i Dagbladet reist spørsmål
ved Utenriksdepartementets (UD) tilskudd til oppstart av et senter
for nordområdelogistikk. Tilskuddet på 6 millioner kroner ble gitt høsten
2008 basert på en søknad fra Norges Rederiforbund. Et hovedspørsmål
gjaldt min habilitet ved UDs behandling av et slikt tilskudd.
I lys av den betydelige oppmerksomheten saken fikk,
varslet jeg samme dag lederen av Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité
om at jeg ville redegjøre for saken og oversende relevant dokumentasjon
knyttet til behandlingen av tilskuddet. I medier er det senere fremsatt
påstander og stilt spørsmål ved ulike sider av UDs håndtering av
saken.
Jeg ønsker på denne bakgrunn å gi en utførlig fremstilling
av UDs behandling av søknaden om tildeling av tilskudd til opprettelse
av et senter for nordområdelogistikk, og viser til vedlegg med relevante
dokumenter knyttet til saken.
Avgjørelsen om UDs støtte til prosjektet ble
truffet i 2008. De siste ukene er det reist spørsmål om forhold
som tilhører tiden etter at avgjørelsen ble truffet. Jeg ønsker
i dette brevet å omtale spørsmål knyttet til min habilitet, herunder
en beskrivelse av min relasjon til Felix Tschudi og bakgrunnen,
konteksten og forutsetningene for at det i 2008 ble gitt tilskudd
til oppstart av et senter for nordområdelogistikk, og håndteringen av
selve søknaden fra Norges Rederiforbund. Jeg vil videre gjøre rede
for UDs oppfølging av tilskuddet etter 2008. Prosjektet skal evalueres ved
prosjektperiodens utløp i 2013. Jeg vil likevel omtale noen erfaringer
UD har hatt i denne saken.
Spørsmålet om min habilitet ved behandlingen av
og innvilgelsen av søknaden fra Norges Rederiforbund må ta utgangspunkt
i den situasjonen som forelå i forkant av og på beslutningstidspunktet
høsten 2008.
Mye av oppmerksomheten har dreid seg om min habilitet
sett i forhold til mitt vennskap med Felix Tschudi. Det er i mediene
gitt ulike fremstillinger av hvorvidt vennskapet er av en slik karakter
at det skulle gjøre meg inhabil i saker som direkte eller indirekte
berører Tschudi og hans næringsvirksomhet.
Felix Tschudi og jeg gikk i parallellklasse
gjennom barne- og ungdomsskolen (1967–1976). I mediene er det fremstilt
som om vi var nære barndomsvenner. Det er feil. Vi hadde ingen omgang
gjennom disse årene. Vi gikk heller ikke på samme videregående skole.
Felix Tschudi og jeg ble venner da vi i 1979–80 gikk
på samme kull på Marinens Befalskole, Sjøkrigsskolen. Etter endt
militærtjeneste opprettholdt vi en viss kontakt gjennom studietiden da
Tschudi studerte i London og jeg studerte i Paris.
Fra midten av 80-tallet har vi inngått i en
vennekrets på 30–40 personer som møtes ved ulike sosiale anledninger
og forsøker å samles en helg i året. Vi var gjester i hverandres
bryllup og har deltatt ved feiringer av hverandres 40- og 50-årsdager.
Også ved disse anledninger var et stort antall personer invitert.
Våre ektefeller har tilsvarende relasjon som Felix Tschudi og undertegnede.
Våre barn er ikke omgangsvenner.
Vi har ved fire anledninger vært til stede ved samme
nyttårsfeiring på et høyfjellshotell i en utvidet krets av venner
og bekjente på omlag 80 personer. I 2004 deltok vi med omlag 30
venner på en helgetur til St. Petersburg. I den utvidede vennekretsen
arrangeres det fra tid til annen reiser til utlandet. Med unntak
av den nevnte helgeturen til St. Petersburg har ikke min kone og
jeg deltatt på disse reisene.
Vår omgangsform er med andre ord som del av en
større krets. Vi har ikke sosial omgang alene eller kun med våre
nære familier. Vi har heller ikke feriert sammen, verken alene eller
med våre nære familier. Vi har ingen forretningsforbindelser og
har aldri drevet næringsvirksomhet sammen.
I forbindelse med Felix Tschudis voksende næringsengasjement
i nordområdene har vi ved et par anledninger deltatt på samme konferanser og
faglige møter, og har møttes i den sammenheng.
I vår tid er vennebegrepet vidt definert og
dekker i dagligtale alt fra løse til nære relasjoner. Jeg betrakter
Felix Tschudi som en venn, men ikke en nær venn. Nærhet i vennskapet
avgjøres etter min mening av graden av fortrolighet, og ikke av antall
år vi har kjent hverandre. Vi har kjent hverandre siden rundt 1980,
men jeg anser oss ikke for å være fortrolige venner i den forstand
at vi har en særlig og spesielt tillitsfull relasjon.
Det har altså vært min vurdering at vårt vennskap
ikke er så nært at det på generelt grunnlag utløser inhabilitet.
Jeg har oppfattet praktiseringen av forvaltningslovens inhabilitetsregler
slik at det i utgangspunktet skal mye til før vennskap i seg selv
medfører inhabilitet.
Det tilligger den enkelte statsråd å vurdere
sin egen habilitet. Ved tvil kan saken drøftes med den administrative
ledelsen i UD eller forelegges Lovavdelingen i Justisdepartementet.
Jeg har ved tidligere anledninger der jeg har vært i tvil om min
egen habilitet bedt Lovavdelingen om råd. Jeg opplevde ikke denne
saken som et tvilsspørsmål, og følgelig ble den heller ikke lagt frem
for Lovavdelingen.
Reglene om inhabilitet i forvaltningslovens kapittel
II gjelder for en statsråd i egenskap av departementssjef. Bestemmelsene
i forvaltningslovens § 6 første ledd omfatter absolutte inhabilitetsgrunner.
Ingen slike foreligger her.
Eventuelle habilitetsspørsmål må derfor vurderes
ut fra bestemmelsen i lovens § 6 annet ledd. I henhold til denne
blir en offentlig tjenestemann inhabil ”når andre særegne forhold
foreligger som er egnet til å svekke tilliten til hans upartiskhet”.
I denne vurderingen skal det blant annet legges vekt på om avgjørelse
i en konkret sak som vedkommende forvaltningsorgan får til behandling,
kan innebære ”særlig fordel, tap eller ulempe for ham selv eller
noen som han har nær personlig tilknytning til”. Det siste er heller ikke
det eneste vurderingstemaet, og kravene til aktsomhet skjerpes dess
nærmere den personlige tilknytningen er.
Utover det forhold at jeg på generelt grunnlag mener
at mitt vennskap med Felix Tschudi ikke utløser inhabilitet, kommer
i tillegg denne konkrete sakens karakter. Tilskuddsordningen Barents
2020 er ikke ment å være en økonomisk støtteordning for næringslivet.
Tilskudd vil ikke være myntet på noen enkelt næringsaktør. Formålet
og forutsetningen for dette tilskuddet var igangsettingen av en
generell ordning med bidrag fra UD og næringslivet med sikte på
å fremme et nasjonalt kunnskapsløft og internasjonale kontakter.
Dette skulle skje basert på åpenhet og med støtte og forankring
i akademiske institusjoner og næringsliv. Ordningen skulle få positive
ringvirkninger for brede norske interesser og miljøer, og derved
en stor personkrets.
Det fremgår av beskrivelsen av sakens bakgrunn og
kontekst, at jeg ikke anså initiativet om å opprette et senter for
nordområdelogistikk som en ordning som direkte eller indirekte ville
favorisere noen enkelt næringslivsaktør. Det var heller ikke slik
at UD valgte én aktør i næringslivet fremfor en annen. At en næringslivsaktør på
oppfordring fra Norges Rederiforbund, og innenfor rammen av en bred
diskusjon som UD hadde medvirket til, var villig til å gi et finansielt bidrag
til dette formålet, endret ikke avgjørelsens generelle karakter.
I de innledende samtalene om initiativet for
opprettelse av et senter for nordområdelogistikk hadde UD kontakt
med Norges Rederiforbund. I lys av at Tschudi Shipping Company var
det selskapet i næringen som svarte på Rederiforbundets initiativ
om et kunnskapsløft for logistikk i nordområdene, var det av de
tidligere nevnte grunner naturlig for UDs spesialrådgiver for nordområdene
å ha kontakt også med selskapet.
Noen steder er det fremholdt at Tschudi var
ini-tiativtaker til prosjektet. Jeg registrerer at flere kjenner
eierskap til ideen om en bred kunnskapssatsing på maritim logistikk
i nord, og deltok i idémyldring i ulike sammenhenger. Det er ikke
i seg selv unaturlig, gitt at disse spørsmålene har stått sentralt
i debatten om nordområdene gjennom flere år. Men gjennomgangen bekrefter
at dette konkrete initiativet kom fra Norges Rederiforbund og akademiske
institusjoner som Høgskolen i Bodø og BI, og at Tschudi Shipping
Company på oppfordring fra Norges Rederiforbund tok del i oppfølgingen
av initiativet. Når Tschudi høsten 2008 gikk inn i arbeidet med
prosjektskissen, gjorde han det med engasjement og flere innspill.
Jeg var orientert om samtalene der Tschudi i møter med UD bidro til
å videreutvikle den opprinnelige prosjektskissen fra Norges Rederiforbund.
Selv om Tschudi Shipping Company påtok seg å bidra
til medfinansiering av oppstarten av senteret, var det på ingen
måte den eneste aktøren. Tilskuddsbrevet foreskrev at andre næringsaktører,
norske og utenlandske, ville bli invitert med - og disse ble med
i de etterfølgende år. Videre skulle kunnskapsinstitusjoner som
Høgskolen i Bodø og BI utgjøre viktige komponenter av senteret fra
oppstarten. Endelig bidro Norges Rederiforbunds deltakelse ikke
alene med en sentral rolle for kvalitetssikringen av bidragsyterne
og prosjektideen, men Rederiforbundet utgjorde også en reell og
helt sentral aktør for UD.
Min beslutning høsten 2008 dreide seg altså
om å behandle en søknad fremmet av Norges Rederiforbund, der forbundet
gjennom sin posisjon som bransjeorganisasjon garanterte for søknadens
innhold, oppbygging og utvelgelse av deltakere. At Tschudi Shipping
Company var en sentral bidragsyter, endret ikke på dette forholdet.
Det er ikke på noe tidspunkt bevilget penger til dette selskapet
eller dets eier. Forholdet er snarere at selskapet selv stilte opp
med midler. Berøringspunktet mellom UD og Tschudi Shipping Company
var at begge bidro med midler til samme formål, et formål som ble
fremmet gjennom tilskuddet, utenfor både UD og Tschudis eget selskap.
Jeg kunne heller ikke se at avgjørelsen fikk større
konsekvenser for vedkommende aktør enn for en rekke andre som direkte
eller indirekte skulle bli berørt av avgjørelsen. I bredeste forstand
kan man si at hele nordområdesatsingen er ment å komme norsk næringsliv
til gode. At en viktig norsk næringslivsaktør også aktivt ville delta
med finansiell støtte og dele sin kompetanse med andre aktører innenfor
prosjektets rammer, anså jeg verken som en ulempe for prosjektet
eller som en mulighet for vedkommende til å skaffe til veie strategisk
informasjon som ville bli forbeholdt vedkommende.
En helt sentral funksjon i prosjektet er å bidra
til kunnskapsdeling. Deltakelse i og bidrag til prosjektet fører
til ytterligere tilgjengeliggjøring og deling av informasjon. I
nord møter vi raske endringer i internasjonale rammevilkår. Nettopp i
en slik situasjon vil samarbeid og kunnskapsdeling mellom ulike
miljøer, private og offentlige, være viktige bidrag til nytenkning
og omstilling. Dette er ikke av mindre betydning i en norsk kontekst,
der antallet aktører i et internasjonalt perspektiv kan fremstå
som begrenset og den samlede størrelse beskjeden.
Til dette bildet hører også UDs generelle fremme av
Norges interesser i utlandet, noe som i henhold til utenrikstjenesteloven
også inkluderer råd og hjelp til norske statsborgere og institusjoner overfor
utenlandske myndigheter, personer og institusjoner. Norske næringslivsaktører
mottar i denne forbindelse råd og hjelp i forhold til utenlandsvirksomhet,
uten at dette oppfattes som en favorisering eller særlige fordeler.
Jeg kunne ikke se at støtte til igangsetting av den beskrevne kunnskapsdeling,
i samsvar med kunngjorte strategiske prioriteringer og i full åpenhet,
gikk ut over denne form for virksomhet.
Ulike medieoppslag har skapt inntrykk av at
tilskuddet gikk til Felix Tschudi eller hans selskap. Dette medfører
ikke riktighet. Tilskuddsbrevet ble undertegnet og vilkårene akseptert
av lederen for Høgskolen i Bodø i 2008. Brorparten av midlene ble
utbetalt umiddelbart deretter. Det skjedde til prosjektkoordinator,
som var Høgskolen i Bodø. Det eksisterte for øvrig ingen stiftelse
på dette tidspunktet. Fra 2009 fant det sted organisatoriske endringer,
noe som vil bli berørt under et eget punkt nedenfor.
Det er de siste ukene blitt foreslått fra enkelte hold
at jeg i lys av de spørsmålene som er reist om min habilitet burde
få dette spørsmålet vurdert av Lovavdelingen i dag, nær fire år
etter at beslutningen var tatt.
Jeg har respekt for at det kan herske ulike
oppfatninger om hva som utløser habilitet. Jeg forstår også at det
kan fremstå som ønskelig å få en sak som i ettertid er blitt gjenstand
for debatt til å bli forelagt for Lovavdelingen til uttalelse. Lovavdelingen
er en tilgjengelig og viktig ressurs for statsråder. Denne ressursen
kan normalt anvendes i vurderinger som gjøres i forkant av en beslutning.
Jeg har selv benyttet meg av denne ressursen, men jeg finner det
ikke naturlig å bruke lovavdelingen som en instans som fire år i
ettertid påkalles for å avsi vurdering over en statsråds skjønn.
En statsråd tar en lang rekke beslutninger.
Noen av dem vil være omstridt. Men det følger av en statsråds virke
at han eller hun må stå ansvarlig for sine beslutninger. Med andre
ord; vurderingen av habilitet i forbindelse med søknaden og behandlingen
av den i 2008 var min, og jeg står for den. Og jeg redegjør i denne
fremstillingen etter beste evne for min begrunnelse.
Etter at det ble fokus på saken om tildeling
av tilskudd til etablering av et senter for nordområdelogistikk
der også Tschudi Shipping Company bidro finansielt, har jeg tatt
initiativ til å gjennomgå hvorvidt UD har saksbehandlet andre saker
som involverer Felix Tschudi eller hans selskap. Det har det ikke.
Det har heller ikke vært saker oppe i regjeringen, innenfor de fagområder
som jeg har ansvaret for, som har involvert Tschudi eller Tschudi
Shipping Company.
Så vidt jeg har brakt på det rene, har regjeringen behandlet
to spørsmål av relevans for Tschudis næringsinteresser. I tråd med
fremstillingen om habilitet over, har jeg ikke vurdert mitt forhold til
Tschudi av en slik karakter at det skulle tilsi at jeg trakk meg
fra behandling av disse sakene i regjeringen.
Det ene spørsmålet, som også har vært omtalt
i media, gjaldt vilkår og lokalisering for omlasting av gasskondensat
i Bøkfjorden/Korsfjorden i Finnmark. Næringsutvikling i området
berørte generelt det norsk-russiske forholdet, og hadde et sterkt
engasjement fra lokalpolitisk hold.
Det andre spørsmålet gjaldt sletting av heftelse på
eiendom i Sør-Varanger i forbindelse med oppstart av ny gruvedrift.
Dette er Stortinget kjent med gjennom nysaldering i henhold til St.prp.
nr. 28 (2007-2008), Innst. S. nr. 105 (2007-2008), enstemmig vedtak
339.
Siktemålet med habilitetsreglene er i størst
mulig grad å forebygge at det treffes uriktige avgjørelser og forhindre
en svekkelse av tilliten til at avgjørelser i forvaltningen treffes
på en nøytral måte. Som det fremgår av dette brevet, har jeg på
generelt grunnlag ikke ansett at mitt vennskap med Felix Tschudi
er av en slik karakter at det gjør meg inhabil i forhold til behandling
av saker som knytter seg til hans interesser. Likevel skal en statsråd
være seg bevisst betydningen av den generelle tilliten til hans
og hans departements avgjørelser.
I lys av medienes fremstilling av Senter for
nordområdelogistikk og mitt forhold til Felix Tschudi, har jeg gitt
uttrykk for at jeg vil vurdere min habilitet dersom det skulle komme
saker til behandling i UD, eller der jeg uavhengig av dette skulle
delta i behandlingen av saker i min stilling som regjeringsmedlem,
der avgjørelsen skulle kunne innebære en særlig fordel for Tschudi.
De mange meningene som er ytret om opprettelsen
av Senter for nordområdelogistikk og ulike sider ved min habilitet
gjør det nødvendig å sette hele denne saken inn i sin sammenheng. Det
er viktig både for å forstå den situasjonen som ledet til søknaden
og de politiske initiativene som motiverte min beslutning.
Min beslutning høsten 2008 må sees som en naturlig
oppfølging av UDs tiltak for å fremme kunnskapsutvikling, næringsvirksomhet
og internasjonalt samarbeid i nord, innenfor rammen av Stortingets
bevilgningsvedtak og regjeringens nordområdepolitikk. Behandlingen
av spørsmålet om et senter for nordområdelogistikk føyer seg inn
i rekken av slike tiltak.
Nordområdene er siden 2005 regjeringens viktigste
strategiske satsingsområde i utenrikspolitikken. Dette har nær sammenheng
med de utfordringer Norge blir stilt overfor i forbindelse med nye
globale trender som vil avgjøre fremtidens handels- og næringsmønstre.
I dette bildet står utvikling av ny logistikk knyttet til handel
og transport sentralt, og her fremstår Norge samlet sett som en
relativt liten internasjonal aktør, men med en både viktig og utsatt
strategisk posisjon.
Jeg har som utenriksminister et samordningsansvar
for dette politikkområdet i regjeringen. Dette innebærer samordning
med fagdepartementene sentralt og utstrakt kontakt og dialog med
regionale myndigheter, Sametinget, kunnskapsmiljøer, næringsliv
og andre aktører, inklusive nordområdedialoger med andre land.
I UD ble det i 2006 opprettet et eget nordområdeprosjekt
for å følge opp dette prioriterte arbeidsfeltet. Prosjektet engasjerte
ulike målgrupper og stimulerte til idédugnad om nordområdekunnskap.
Et vesentlig siktemål var og er å bidra til samarbeid mellom norske
og utenlandske kompetansemiljøer på relevante fagfelt.
Tilskuddsordningen Barents 2020 er et av regjeringens
virkemidler for å styrke kunnskapsgrunnlaget for å møte utfordringer
og muligheter i takt med en rivende utvikling i nordområdene. I
denne forbindelse har UD valgt ikke å forholde seg passivt eller
avventende til nyskapende forslag fra norske aktører. UD har aktivt
engasjert seg i dialog og kunnskapsformidling om nordområdene. Dette
fagområdet har viktige internasjonale dimensjoner og kunnskapsformidling
over landegrensene står derfor sentralt.
Åpenhet, gjennomsiktighet og behovet for å unngå
favorisering eller forfordeling av enkelte næringslivsaktører har
vært blant forutsetningene for UDs aktive rolle i forvaltningen
av tilskuddsordningen Barents 2020. Felles for Barents 2020-initierte
prosjekter er at de er generelle, kunnskapshevende tiltak som skal
komme flere norske miljøer, og derved en bred krets, til gode.
Tilskuddsordningen Barents 2020 må ses som en såkalt
såkornsordning for støtte til igangsetting av tiltak. Dette innebærer
at UD ikke tar på seg ansvaret for gjennomføring av tiltakene, men
at det på vanlig måte foretas en etterfølgende kontroll i samsvar
med gjeldende regler for tilskuddsforvaltning med at tilskuddsmidlene anvendes
i samsvar med forutsetningene i tilskuddsbrevet.
Siden oppstarten har Stortinget bevilget 313
millioner til Barents 2020, noe som har bidratt til nærmere 70 prosjekter.
Hovedtyngden faller innenfor kategoriene forskning på ulike fagområder,
høyere utdanning og andre tiltak identifisert i Barents 2020-rapporten
fra 2006
Arve Johnsen: Barents 2020 – Et virkemiddel for
en fremtidsrettet nordområdepolitikk, september 2006..
Barents 2020 skal bidra til gjennomføring av Regjeringens nordområdestrategi (2006)
og det senere strategidokumentet Nye byggesteiner
i nord (2009) og Meld. St. nr. 7 (2011-2012) om Nordområdene – Visjon og virkemidler.
Prioritering er gitt til større strategiske flerårige prosjekter,
der offentlige, private og internasjonale aktører deltar og bidrar
økonomisk.
Stortinget vedtar hvert år gjeldende prioriteringer
for Barents 2020 i prop. 1 S, og ordningen er omtalt i alle UDs
publikasjoner om nordområdesatsingen.
Gjennom bred omtale siden 2005 er det UDs vurdering
at tilskuddsordningen Barents 2020 har vært godt kjent i relevante
miljøer. Siden 2009 ligger informasjon om Barents 2020 ute på UDs
hjemmesider som en del av oversikten over UDs tilskuddsmidler. UD
har gjennom årene mottatt en lang rekke søknader om tilskudd fra ordningen.
I tillegg har UD selv forsøkt å engasjere ulike miljøer til aktivitet
ved å stille i utsikt mulighet for støtte fra Barents 2020 på de innsatsområder
som har vært nedfelt i nordområdesatsingen.
Det har med årene også her utviklet seg privat-offentlige
partnerskap der midler fra Barents 2020 utløser midler og engasjement
fra private aktører. Gjennom dette partnerskapet utløses prosjekter
som UD mener er i tråd med formålet for tilskuddsordningen og som
departementet og private aktører går sammen om å finansiere. For ordens
skyld presiseres at dette er noe annet enn ordninger som vanligvis
er omtalt som offentlig privat samarbeid (gjerne forkortet OPS)
for eksempel i forbindelse med utvikling av store infrastrukturprosjekter
i regi av offentlig sektor. I sistnevnte tilfeller er siktemålet
at staten eller kommuner definerer tjenester de ønsker, og private
aktører får ansvaret for å levere disse tjenestene innenfor definerte
standarder.
For å støtte UD i de strategiske prioriteringer
i nordområdesatsingen ble det oppnevnt et bredt sammensatt og uavhengig
ekspertutvalg for nordområdene i januar 2006. Det inngikk i utvalgets mandat
å formulere konkrete forslag til prioriterte tiltak innenfor Barents
2020. Utvalget leverte sin sluttrapport i juni 2008. I denne rapporten
løftes blant annet frem utfordringer og muligheter knyttet til Den
nordlige maritime korridor. Utvalget mente det trengtes bevilgninger for
å binde sammen havnene i korridoren og utvikle dem til logistikk-knutepunkter,
og pekte på betydningen av samarbeid med både EU og Russland.
I min tale 15. mars 2007 ved Høgkolen i Bodø
i forbindelse med åpningen av nordområdesenteret for næringslivet,
omtalte jeg de muligheter som temperaturendringene og issmeltingen kunne
få for næringslivet i nord. Gjennom issmelting åpner nye trafikkårer
slik at Nordøstpassasjen kan bli den korteste vei mellom Europa
og Asia i fremtiden. Nordområdesenteret ved Høgskolen i Bodø engasjerte
seg i disse spørsmålene helt fra opprettelsen i 2007.
Parallelt med dette er det registrert økende
internasjonal oppmerksomhet om nye sjøruter over eller rundt Polhavet
grunnet issmelting og åpning av nye farleder. Dette reiste behovet
for å avklare de rettslige rammene rundt både forvaltning av ressurser
og aktiviteter som skipsfart og annen næringsvirksomhet i Arktis.
Et første ekspertmøte ble holdt på norsk initiativ i Oslo i oktober
2007, og samlet lederne for utenriksdepartementenes rettsavdelinger
i kyststatene rundt Polhavet. Møtet la grunnlaget for et ministermøte
av de fem kyststatene til Polhavet, USA, Canada, Russland, Norge
og Danmark i Ilulissat, Grønland 28. mai 2008. Ministrene avga her
en erklæring der de uttrykte enighet om at havretten angir et samlet
rammeverk for aktivitet i Polhavet, blant annet med hensyn til miljøvern,
forskning, fastsettelse av kontinentalsokkelens yttergrense og internasjonal
skipsfart.
På ministermøtet i Ilulissat var det satt av
tid til å drøfte utfordringer og nye muligheter knyttet til skipsfarten
og tilknyttede aktører i Arktis. Russland redegjorde på møtet blant
annet for planer om økt skipsfart langs Nordøstpassasjen og presenterte
sin betydelige skipsfartskompetanse i arktiske farvann. Presentasjonen
viste at det knytter seg særlig store oppgaver til fagområdet maritim
logistikk.
Vi er nå kommet frem til forsommeren 2008. I oppfølgingen
av møtet i Illulisat og på bakgrunn av de tydelige behov for økt
kunnskap om skipsfart og logistikk i nord, var jeg på dette tidspunktet
opptatt av å bidra til økt forståelse for konsekvens eller virkninger
ikke bare på det utenrikspolitiske området, men også for norske havner
og logistikk i nordområdene. For UD var det naturlig å bidra aktivt
til at relevante norske nærings- og kunnskapsmiljøer sammen utviklet kunnskap
om skipsfart og logistikk i Arktis, med særlig vekt på et utvidet
samarbeid med Russland. Det hører med i denne sammenheng at myndighetene
både i Russland så vel som andre arktiske land aktivt vurderer rammevilkårene
for fremtidens skipsfart.
Jeg så det derfor som riktig at UD som koordinator
for nordområdepolitikken og forvalter av Barents 2020-ordningen
tok på seg oppgaven med å fremme en mer helhetlig norsk satsing
på dette området.
På forsommeren 2008 fikk nordområdeprosjektet
i UD i oppdrag å kartlegge mulighetene for en slik satsing. Jeg
var opptatt av at vi i tråd med nordområdepolitikkens arbeidsform
burde være åpne for å stimulere til et offentlig-privat partnerskap
med sikte på kunnskapsdeling på grunnlag av såkornmidler fra Barents
2020 og med økonomiske bidrag også fra private aktører. Det ble
i den forbindelse tatt en rekke kontakter med ulike aktører innenfor
akademiske institusjoner og næringsliv. For et nyskapende tiltak
som dette, valgte UD å gå aktivt ut i de relevante miljøer for å
gjøre såkornsmidlene kjent.
I arbeidet med denne redegjørelsen er det foretatt en
omfattende gjennomgang av dokumenter i saken fra UDs arkiv, samt
samtaler med sentrale personer i og utenfor UD som på den tiden
var i befatning med saken.
Når det gjelder håndtering av dokumenter, journalfører
UD alle inngående og utgående dokumenter som er gjenstand for saksbehandling
og har verdi som dokumentasjon. Det er opp til den enkelte medarbeider
å foreta denne vurderingen, som alltid vil ha et element av skjønn.
Tilskuddssaken er godt dokumentert i UDs arkiver. Samtlige dokumenter
som utgjorde premissgrunnlaget for saksbehandlingen av søknaden,
ble journalført og arkivert.
Jeg har merket meg synspunkter i medier om hvorvidt
et utkast til prosjektbeskrivelse fra Norges Rederiforbund skulle
ha vært arkivert eller ikke. I 2008 ble det foretatt en vurdering
av om dette dokumentet ble ansett å ha verdi som dokumentasjon.
Vurderingen bygget i stor grad på et skjønn, og ligger fire år tilbake
i tid. UDs vurdering var at et slikt tidlig utkast ikke var arkivverdig.
Realiteten er at dokumentet ikke finnes i UDs arkiv. Da dette dokumentet
ble omtalt i medier 30. mars ble UD gjort oppmerksom på at utkastet
til prosjektbeskrivelse fantes hos Norges Rederiforbund og forbundet
gjorde umiddelbart dokumentet offentlig.
Jeg vil nå gå over til å beskrive saksgangen
for UDs tilskudd til etableringen av et senter for nordområdelogistikk.
Som beskrevet ovenfor var UDs nordområdearbeid godt kjent i ulike
miljøer blant annet gjennom utstrakt dialog med næringsliv, regionale
politiske myndigheter, bransjeorganisasjoner og kunnskapsinstitusjoner.
Nordområdene har gjennom flere år vært et satsingsområde
for Norges Rederiforbund.
Norges Rederiforbund sonderte sommeren og høsten
2008 interessen for å bidra til å identifisere relevante kunnskapsbehov
og bidra med finansiering. Dette skjedde gjennom Global Maritime
Knowledge Hub som er et samarbeidsprosjekt mellom Norges Rederiforbund
og Oslo Maritime Nettverk og som siden opprettelsen juni 2008 har
finansiert over 20 professorater på universiteter og høyskoler i
Norge.
UD forsto at denne sonderingen resulterte i
villighet hos selskapet Tschudi Shipping Company til å bidra finansielt
til utvikling og formidling av ny kunnskap om logistikk i nordområdene,
og hos Høgskolen i Bodø og BI Shipping til å delta som sentrale
deltakende institusjoner.
For UD var det naturlig å forholde seg til Norges Rederiforbund
i utviklingen av dette initiativet. Forbundet er representativt
for det norske maritime miljø, og er på vegne av en bred medlemskrets
med over 160 bedrifter, engasjert i maritim nyskaping innenfor en
bransje med hard internasjonal konkurranse.
For UD har det vært en forutsetning at støtte
til kunnskapsdeling med midler fra Barents 2020 måtte komme brede
kretser til gode. Den var videre basert på prinsipper om åpenhet
og bredt innsyn, og kunne ikke forbeholdes eller innebære særlige
fordeler for noen enkelt næringsaktør. For å sikre dette ble det
lagt vesentlig vekt på vurderinger foretatt i Norges Rederiforbund
og av relevante akademiske aktører, herunder Nordområdesenteret
i Bodø.
Ut fra tilsvarende hensyn ble det også ansett
som vesentlig at Norges Rederiforbund sto for koordineringen av
aktørene innenfor næringen og de ulike bidrag. Dialogen mellom
nordområdeprosjektet og Norges Rederiforbund må forstås i lys av
dette, også når det gjelder hvilke krav som måtte gjelde for at
et prosjekt eventuelt kunne vurderes for støtte fra Barents 2020.
I dialogen tydeliggjorde UD sine forutsetninger for å kunne vurdere
en slik støtte, og anga realistiske rammer for et eventuelt økonomisk
bidrag.
Etter at Tschudi Shipping Company hadde vist sin
interesse overfor Norges Rederiforbund hadde også UD kontakt med
selskapet med sikte på informasjonsinnhenting. 1. september 2008 fant
det sted et møte mellom UDs spesialrådgiver for nordområdene, Jostein
Mykletun, og Felix Tschudi samt Tschudi Shipping Companys administrerende
direktør, Jon Edvard Sundnes. Temaet for møtet var mulighetene for
finansiering av et professorat (såkalt ”chair”) for maritim logistikk
i nord.
Kontakten ble fulgt opp med nytt møte i UD 25. september
2008, med Norges Rederiforbund, der også Felix Tschudi deltok. UDs
vert for dette møtet var daværende statssekretær Elisabeth Walaas
med ansvar for blant annet forholdet til Russland, nordområdene
og Arktis. På dette tidspunkt var det på grunnlag av samtalene felles
forståelse for hvordan et offentlig-privat initiativ kunne igangsettes.
I denne perioden hadde Norges Rederiforbund, Høgskolen
i Bodø, BI Shipping og Tschudi Shipping Company utviklet prosjektidéen
fra å begrense seg til å omfatte et professorat til å bli et nettverksbasert
prosjekt med opprettelsen – på sikt – av et senter for nordområdelogistikk
i Kirkenes. UD fant denne nettverkstilnærmingen relevant og interessant.
10. oktober 2008 sendte Norges Rederiforbund en
søknad om tilskudd til oppstart og etablering av et framtidig senter
for nordområdelogistikk over Barents 2020-ordningen. I søknaden
ble det lagt opp til at Nordområdesenteret ved Høgskolen i Bodø
skulle bidra med administrative ressurser. Videre skulle Nordområdesenteret
være prosjektkoordinator, og derved mottaker av midlene.
I lys av ovenstående dialog med Norges Rederiforbund,
Felix Tschudi og andre aktører, var UD følgelig forhåndsorientert
om hovedelementer i forslaget som lå i søknaden fra Norges Rederiforbund
og dialogen hadde medvirket til at søknaden var målrettet i forhold
til UDs krav og realistisk i forhold til økonomiske rammer. Dette er
for øvrig ikke en uvanlig arbeidsform i tilskuddssaker. I mitt foredrag
ved Nordområdesenteret ved Høyskolen i Bodø 14. oktober omtalte
jeg dette initiativet. Jeg viste blant annet til at det her ble
lagt opp til en 50/50 deling mellom UD og næringen, representert
ved Tschudi Shipping Company. Jeg presiserte at UD måtte gå grundig
inn i søknaden i tråd med vanlig saksbehandling.
Søknaden ble så behandlet i UD på vanlig måte. Beslutningen
om støtte ble fattet 7. november 2008 på basis av at tiltaket skulle
bidra til å utvikle kunnskap om logistikk, industriell utvikling
og næringslivsmuligheter i nordområdene. Det fremgikk av beslutningen
at prosjektet skulle bidra til samhandling mellom norske og russiske
kunnskapsmiljøer, både innenfor akademia og næringslivet, for å
utvikle ny kunnskap innen prosjektets tematiske hovedfokus. Tilskuddsbrevet
presiserte at det i første omgang skulle opprettes et professorat
og ansettes en prosjektleder, og at aktiviteten skulle koordineres
og administreres fra Nordområdesenteret ved Høgskolen i Bodø. Det
ble presisert at målsettingen på sikt var å etablere et senter i Kirkenes
som kunne koordinere virksomheten. Det ble også satt som en forutsetning
at minst 50 prosent av finansieringen måtte komme fra det private
næringslivet.
Tilskuddsbrevet om støtte til initiativet ble
sendt til Norges Rederiforbund 7. november 2008. I tilskuddsbrevet
presiserte UD at prosjektet skulle utføres som beskrevet i søknaden
og i samsvar med forutsetningene i brevet.
Lederen for Nordområdesenteret ved Høgskolen i
Bodø, Frode Mellemvik, undertegnet og aksepterte vilkårene i tilskuddsbrevet
12. november 2008. Fra UD ble 4,5 millioner kroner (75 prosent av
det totale støttebeløpet på 6 millioner kroner) utbetalt til Høgskolen
i Bodøs konto 18. november 2008.
Initiativet til et samarbeid om opprettelsen
av et senter for nordområdelogistikk ble formelt lansert 26. november
2008 under et arrangement i Barentssekretariatets lokaler i Kirkenes.
Presentasjonen ble ledet av Ansgar Gabrielsen som leder av sekretariatet
for ovennevnte ”Global maritime knowledge hub.” Felix Tschudi redegjorde
som finansiell bidragsyter om næringens engasjement og undertegnede
redegjorde for bakgrunnen for støtten fra Barents 2020.
UDs avgjørelse var knyttet til søknad om tilskudd
i 2008. UD var ikke forutsatt å inngå som en deltaker i utviklingen
av senteret. Forutsetningene for bruk av tilskuddsmidlene var at
dette skulle være såkornmidler som sammen med bidrag fra privat
sektor ville legge grunnlag for aktiviteter og kunnskapsutvikling
i prosjektperioden frem til 2013.
27. mai 2009 ble den allmennyttige stiftelsen Senter
for nordområdelogistikk (CHNL) opprettet. Stiftelsen var formelt
eier av aksjeselskapet Centre for High North Logistics AS, for å kunne
inngå de nødvendige avtaler med senterets eksterne kontrahenter.
Styret i stiftelsen ble ledet av Felix H. Tschudi (Tschudi Shipping Company)
med Tom Tjomsland (Norges Rederiforbund), Frode Mellemvik (HiB)
og Jon Rysst (DNV) som styremedlemmer. Formålet med å organisere
seg som en allmenngyldig stiftelse som eier et aksjeselskap var
å synliggjøre uavhengighet, i tillegg til å få fritak for merverdiavgift.
I mediene har stiftelsen blitt omtalt som ”Tschudis
stiftelse”, andre steder er det påstått at UDs midler ”gikk rett
til Tschudis stiftelse”. Slike påstander er feilaktige og det kan
være på sin plass kort å omtale hva en slik stiftelse er. En stiftelse
er et uavhengig rettssubjekt, som er regulert av egen lovgivning.
Stiftelser har verken eiere eller medlemmer. Stiftelser inngår derfor ikke
i virksomheten til selskap eller andre rettssubjekter. Oppretteren
mister også rådigheten over innskutte eiendeler. Poenget er at dette
blir en selveiende formuesmasse, som skal forvaltes i samsvar med
det uavhengige formålet som er definert i vedtektene. Hvorvidt en
stiftelse er alminnelig eller næringsdrivende har ingen betydning
i forhold til disse kravene, som til sammen skal sikre uavhengighet.
I tillegg til å være revisjonspliktige, er stiftelser derfor også
underlagt særlige krav til forvaltning, kontroll og tilsyn av Stiftelsestilsynet.
Da det i prosjektet var en komplisert organisasjonsstruktur,
med senteret CHNL som egen enhet, Norges Rederiforbund som mottaker
av tilskuddsbrevet og Høyskolen i Bodø som mottaker av tilskuddsmidlene,
vurderte UD det som viktig å følge utviklingen av prosjektet nøye
for å påse at aktivitet og virksomhet fant sted i tråd med forutsetningene.
I tillegg kom at samarbeidsstrukturene i prosjektet var lite utprøvd
og representerte et viktig nybrottsarbeid, som var blitt muliggjort
av et offentlig-privat partnerskap når det gjaldt den innledende
finansiering. På et møte 17. juni 2009 med deltakelse fra UD, Norges
Rederiforbund, Tschudi Shipping Company og CHNL ble UD gitt tilgang
til styret som observatør, uten stemmerett, i tillegg til kontakten med
daglig leder i CHNL.
Som ledd i kontroll med etterlevelse av tilskuddets
forutsetninger, ba UD 3. august 2009 om korte statusrapporter fra
prosjektpartnerne. Den 18. august 2009 sendte Høgskolen i Bodø en
statusrapport med prosjektregnskap til UD. Høgskolen rapporterte
om gjennomført forskningsarbeid, opprettelse av stipendiatstilling
innen nordområdelogistikk og kurs for russiske studenter. Det ble
også redegjort for samarbeid med andre kunnskapsmiljøer, næringsliv
og russiske institusjoner.
18. oktober 2009 sendte stiftelsen en statusrapport
til UD der det ble meddelt at stiftelsen ved daglig leder overtok
koordineringsansvaret overfor UD. Resterende midler ble ønsket overført
fra Høgskolen i Bodø til stiftelsen.
På dette tidspunktet opplyste stiftelsen at
den hadde fått med flere andre bidragsytere. Det norske Veritas
bidro med minst 500 000 kroner i form av kunnskap og ekspertise,
StatoilHydro skulle bidra med 1 million kroner. Det ble også gitt
beskjed om at Innovasjon Norge bidro med midler til prosjektet ”Shipping
in Arctic Waters” som var et samarbeid mellom CHNL og forskningsinstituttet
Ocean Futures. Senteret meldte også at Norges Rederiforbund stilte
Tom Tjomsland til disposisjon for senteret i ett år.
22. oktober 2009 informerte stiftelsen UD om
at det foreløpig ikke var ønskelig å opprette et professorat tilknyttet
én bestemt institusjon. Isteden ønsket CHNL å innlede et samarbeid
med sikte på kunnskapsutvikling på tvers av fagdisipliner med flere
universiteter og høyskoler (en virtuell lærestol). Denne endringen
ble drøftet som forutsatt i tilskuddsbrevet, og ble funnet å ligge
innenfor de rammer som fulgte av tilskuddsbrevet.
Etter anmodning fra Riksrevisjonen som reviderer
regnskapet til Høgskolen, bad Høgskolen i Bodø 8. januar 2010 om
en skriftlig bekreftelse fra UD på at resterende midler kunne overføres fra
høyskolen til stiftelsen. UD bekreftet sin godkjennelse av dette
i brev av 15. januar 2010, da det ikke kunne ses at dette berørte
forutsetningene i tilskuddsbrevet.
Den 12. februar ble det avholdt et informasjons- og
koordineringsmøte i UD mellom CHNL, andre relevante departementer
og Barentssekretariatet. Siktemålet var å informere og sikre mest mulig
synergi og samordning mellom ulike initiativer som berørte logistikkutvikling
i nordområdene. Et oppfølgingsmøte fant sted 1. mars 2011, hvor
også andre aktører engasjert i skipsfart i nordområdene deltok DnV,
Ocean Futures, Rederiforundet, Maritim Forum Nord og Barentssekretariatet.
16. februar 2010 sendte stiftelsen en statusrapport
for arbeidet til UD, i tråd med krav til framdriftsrapportering
i tilskuddsbrevet. Senteret informerte videre om at styret var blitt
utvidet med ett medlem, Mikko Niini fra selskapet Aker Arctic. I
rapporten bad stiftelsen også om at resterende prosjektmidler i
samsvar med tilskuddsbrevet ble overført til stiftelsens konto.
Under henvisning til ovennevnte statusrapport skrev
UD 12. mai 2010 at det fra UDs side var planlagt å overføre restmidlene
i 2013, etter at prosjektet var avsluttet. Det ble imidlertid pekt på
at det fra UDs side var viktig at tilskuddsmidlene skulle bidra
til gjennomføring av prosjekter i regi av senteret, og at dette
igjen kunne utløse midler fra privat sektor. På denne bakgrunn ble det
besluttet at restmidlene kunne overføres etter mottak av neste statusrapport
den 15. februar 2011.
Etter anmodning fra stiftelsens revisor bad CHNL
6. juni 2010 om en skriftlig bekreftelse på at UD hadde godkjent
at CHNL ble en stiftelse. Det ble også bedt om en oversikt over
restmidler fra Høgskolen i Bodø. UD bekreftet i brev 22. juni 2010
sin godkjennelse av at CHNL var organisert som en stiftelse og at
restmidlene var overført fra Høgskolen i Bodø til CHNL. Slik godkjenning
ble gitt revisor som anmodet, da det ikke forelå grunnlag for å
ha noen merknader til prosjektets organiseringsform, så lenge tilskuddets
forutsetninger ble ivaretatt gjennom den uavhengighet og åpenhet
for innsyn som en stiftelse gir.
Utviklingen av senter for nordområdelogistikk var
nybrottsarbeid. UD registrerte at det pågikk en løpende diskusjon
blant de deltakende parter om den mest hensiktsmessige organisasjonsformen.
UD inntok i utgangspunktet en tilbakeholden posisjon men fokuserte
på at virksomheten i hovedsak samsvarte med de mål som var nedfelt i
tildelingsbrevet.
I e-post av 14. oktober 2010 bad daglig leder
i CHNL om UDs syn på en mulig omorganisering av senteret. En mulighet
som ble nevnt, var å avvikle CHNL og gå over til en form for prosjektorganisering
hvor stiftelsen kunne omgjøres til en forskningsdel av Tschudi Shipping
Company. Selv om UD som nevnt ikke deltok aktivt i diskusjonene
om organisasjonsform var dette et forslag det var naturlig å avvise.
UD fant avvikling av senteret som uforenelig med konseptet og premissene
i tildelingsbrevet. Dette ble tatt til etterretning.
I løpet av november 2010 drøftet styret muligheten
for å optimalisere organiseringen av stiftelsen. På oppdrag fra
styret utarbeidet rådgivningsselskapet Ernst & Young AS et notat om
organisering av virksomheten for Senter for nordområdelogistikk.
Ernst & Young skrev blant annet at ”[...] det både skatte- og
avgiftsmessig kunne være hensiktsmessig å samle virksomheten CHNL
i én enhet”. Notatet reiste imidlertid enkelte spørsmål ved eventuelle
framtidige aktiviteter i senterets regi innenfor stiftelsens formål,
og mulige skatterettslige konsekvenser av slike aktiviteter.
Innenfor rammen av tilskuddets forutsetninger og
for øvrig i samsvar med stiftelseslovens krav til selvstendighet
for stiftelsen, ble det ikke ansett at det tillå UD å ta stilling
til slike spørsmål. Det kunne heller ikke ses at slike drøftelser
i regi av styret om eventuelle framtidige aktiviteter endret forutsetningene
for tilskuddet. Dette gjaldt blant annet så lenge stiftelsens selvstendige
formål og virksomhet lå innenfor tilskuddets forutsetninger og gjaldt
utvikling og deling av ny kunnskap for de relevante kunnskapsmiljøer
innenfor akademia og næringsliv, og det ble sikret en fortsatt transparent
organisering som åpnet for innsyn.
På et styremøte i CHNL 9. desember 2010 vedtok
styret å omorganisere stiftelsen til en næringsstiftelse. Dette
ble godkjent av Lotteri- og stiftelsestilsynet i vedtak av 5. januar
2011.
9. mars 2011 sendte stiftelsen en statusrapport for
2010, der senteret redegjorde for aktiviteter i perioden. Senteret
bad i rapporten om at de resterende 1,5 millioner ble overført fra
UD til stiftelsen. Midlene skulle gå med til utvikling av en web-basert
kunnskapsportal om logistikk i nordområdene. 15. mars 2011 forelå
årsberetning for 2010 og årsregnskap for 2010.
På grunnlag av statusrapport og regnskap for 2010
utbetalte UD 1. april 2011 restbeløpet på 1,5 mill. kr. av tilskuddet
på 6 mill. kr. UD anså dette som en gjennomføring av prosjektstøtten
i tilskuddsbrevet fra november 2008. I henhold til UDs elektroniske
prosjektforvaltningssystem var kontonummeret til Høgskolen i Bodø
blitt programmert inn alt fra første utbetaling inne. Dette forklarer
hvorfor midlene ble overført til Høgskolen den 1. april 2011. Høgskolen
overførte imidlertid straks beløpet videre til stiftelsen.
På styremøte den 15. april 2011 ble den islandske
forskeren Bjørn Gunnarson introdusert som ny daglig leder i CHNL.
Utover høsten 2011 mottok styret, inkludert
UD som observatør, flere statusrapporter fra daglig leder om aktiviteten
i CHNL i forhold til en rekke pågående prosjekter.
15. mars 2012 etterspurte UD statusrapport og regnskap
for 2011 i tråd med krav om rapportering i tilskuddsbrevet. Dette
forventes mottatt kort tid etter påske.
2012 er ellers siste prosjektår i prosjektets
første fase. Etter denne tid forventes prosjektet å drive videre
på selvstendig basis, i tråd med forutsetningene i Barents 2020-ordningen
om at UDs tilskudd skal være såkornmidler med sikte på iverksetting
av tiltak som senere kan videreføres uten midler fra UD.
I henhold til tilskuddsbrevet skal sluttrapport
og revisorbekreftet regnskap sendes til UD så snart som mulig og
senest tre måneder etter prosjektets avslutning. På basis av disse
dokumentene vil UD foreta en evaluering av prosjektet. Dersom evalueringen
viser at tilskuddsmottakeren ikke har opptrådt i samsvar med forutseningene for
tilskuddet, kan UD på det tidspunkt kreve hel eller delvis tilbakebetaling
av utbetalte midler.
UD har forholdt seg til mottatte skriftlige
statusrapporter og regnskap for prosjektet. Regnskapene til Høgskolen
i Bodø revideres av Riksrevisjonen og UD har gjennomgått regnskapet
knyttet til tilskuddet. UD har i samsvar med forutsetningene i tilskuddsbrevet
mottatt revisorbekreftede regnskaper fra perioden stiftelsen ble
opprettet, dvs. revisorbekreftelser for regnskapet for 2009 og 2010.
UD venter på rapporten for 2011 og har etterlyst denne. Det er stiftelsens styre
som er ansvarlig for stiftelsens regnskaper. UD begrenser seg til
å gjennomgå revisorbekreftelser og økonomirapportering knyttet til
tilskuddet.
Senter for nordområdelogistikk skal evalueres ved
prosjektets slutt (2013). Basert på aktiviteter og initiativ til
nå mener jeg at virksomheten allerede har bidratt til å tette kunnskapshull
i nord, noe som er i tråd med intensjonene i tilskuddsordningen
Barents 2020 (se vedlegg for oversikt over de viktigste resultatene
til nå).
Det har blitt lagt vekt på å gjøre kunnskapsutviklingen
bredt tilgjengelig. Det har blant annet funnet sted en videreutvikling
av kontaktnettet med russiske studenter på høgskole- og universitetsnivå
og med aktører innenfor russisk skipsfart. De foreløpige vurderinger
peker i retning av at det samlet sett er ytt et betydelig bidrag
til kunnskap om logistikk i nordområdene, som vil komme samfunnet
til gode. Modellen med offentlig-privat finansiering for å etablere
et senter for nordområdelogistikk har i så fall vært utløsende for
å oppnå disse resultatene. En nærmere analyse bør avvente en samlet
evaluering.
I dette prosjektet har vi erfart at kompliserte
samarbeidsstrukturer med flere aktører kan skape utfordringer knyttet
til oppfølging av tilskuddet. Erfaringene fra etableringen og organiseringen av
Senteret for nordområdelogistikk vil UD ta med når nye prosjekter
med støtte fra offentlige og private aktører skal behandles.
Det er et mål i nordområdesatsingen å videreut-vikle
flere prosjekter der offentlige og private aktører går sammen for
å gjennomføre konkrete tiltak på områder som har strategisk betydning for
Norge. UD legger derfor til grunn et fortsatt behov for å kunne
stimulere til slike samarbeidsløsninger også i fremtiden i samsvar
med forutsetningene i Meld. St. 7 (2011-2012) Nordområdene.
Visjon og virkemidler.
Som redegjort for i Prop. 1 S (2011-2012) har UD
satt av midler for gjennomføring av eksterne evalueringer av tiltak
under Nordområdemidlene. Støtten til senteret for nordområdelogistikk
vil være et av flere prosjekter under tilskuddsordningen Barents
2020 som vil inngå i evalueringen når prosjektet er avsluttet i
2013.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 22. mai 2012
Anders Anundsen |
leder og ordfører |