Ovennevnte grunnlovsforslag som er fremmet av
Odd Einar Dørum og Gunnar Kvassheim, gjelder endringer i Grunnloven
§ 100.
Forslagsstillerne viser til at balansen mellom ytringsfrihet
og krenkelser av personers integritet alltid vil være et tema for
debatt. Ulike personer og samfunnsinteresser kan ha forskjellige interesser
og vurderinger, alt etter den enkelte sak og situasjon.
Forslagsstillerne viser videre til at for et demokratisk
samfunn er det av avgjørende betydning at ytringsfriheten er reell,
og at maktpolitiske hensyn ikke kan brukes for å kvele fri debatt.
Lovgivningen må ha sterkest vekt på dette hensyn, mens det mer bør
være et spørsmål om samfunnets debattklima, takt og tone osv., hvordan
man balanserer ytringsfriheten mot respekt for integritet og tro
i det daglige og de enkelte tilfeller. Temaet er aktualisert i forbindelse med
karikaturstriden, men har relevans langt ut over den.
Det er viktig at tro og livssyn kan framtre
i det offentlige rom, og at samfunnet har stor grad av toleranse
både for fremme av religiøse ytringer og for kritikk av religion.
Alle har krav på respekt for sin overbevisning, men ingen personer eller
overbevisninger kan påberope seg rett til å være fritatt for kritikk.
Norsk rett må legge ytringsfriheten til grunn som en viktigere verdi enn
retten til ikke å bli krenket for sin tro.
I Venstres program for inneværende stortingsperiode
heter det blant annet:
«Venstre ønsker å avskaffe blasfemiparagrafen, og
endre Grunnloven slik at frimodige ytringer blir tillatt også når
de omhandler religion.»
Det kan hevdes at dagens § 100 også sikrer dette, ved
at religion kan defineres under «hvilkensomhelst anden Gjenstand».
Etter forslagsstillernes syn er det imidlertid slik at religion
er i en annen stilling enn mye annet – særpreget ved troens karakter,
dens store personlige betydning for mange mennesker og dens evne
til å bevege. Det er derfor viktig å tydeliggjøre at ytringsfriheten også
omfatter retten til religionskritikk.
Under henvisning til dette fremmes forslaget
om å legge til ordet «Religion» i Grunnloven § 100 tredje ledd første
punktum.
Følgende forslag fremmes i dokumentet:
«§ 100 tredje ledd første punktum skal lyde:
Frimodige Ytringer om Statsstyrelsen, Religion og
hvilkensomhelst anden Gjenstand ere Enhver tilladte.»
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jette F. Christensen, Martin Kolberg og Marit Nybakk, fra Fremskrittspartiet,
lederen Anders Anundsen, Ulf Erik Knudsen og Øyvind Vaksdal, fra
Høyre, Per-Kristian Foss, fra Sosialistisk Venstreparti, Hallgeir H.
Langeland, fra Senterpartiet, Per Olaf Lundteigen, fra Kristelig
Folkeparti, Geir Jørgen Bekkevold, og fra Venstre, Trine Skei Grande,
viser til Dokument 16 (2011–2012) – rapport fra Menneskerettighetsutvalget
om menneskerettigheter i Grunnloven som ble avgitt til Stortingets
presidentskap 19. desember 2011. Utvalget har utredet og fremmet
forslag til en begrenset revisjon av Grunnloven, med det formål
å styrke menneskerettighetenes stilling i nasjonal rett ved å gi
sentrale menneskerettigheter grunnlovs rang. Rapporten ligger for
tiden til behandling i kontroll- og konstitusjonskomiteen.
I forbindelse med oppfølgingen av Menneskerettighetsutvalgets
rapport, må det foretas en samlet vurdering av menneskerettighetenes
plass i Grunnloven.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, anser det derfor som lite hensiktsmessig
å realitetsbehandle det foreliggende forslaget i Dokument nr. 12:12
(2007–2008) om endringer i Grunnloven § 100 nå.
På denne bakgrunn vil flertallet anbefale
at forslaget ikke bifalles.
Komiteens medlem fra Venstre deler komiteens
syn på at det må foretas en samlet vurdering av menneskerettighetenes
plass i Grunnloven, i forbindelse med oppfølgingen av Menneskerettighetsutvalgets
rapport. Dette medlem mener likevel at det er viktig
at grunnlovsforslagene som ble fremmet i forrige periode, og som
omhandler menneskerettigheter, får en vanlig og grundig vurdering
av komiteen og av Stortinget.
Dette medlem har en sterk tro
på at debatt bringer samfunnet framover. Dette medlem mener
vestlig sivilisasjonshistorie handler nettopp om ideer som møtes,
ytres og som motsie.
Dette medlem mener religionskritikk
er en naturlig og vesentlig del av ethvert demokratisk samfunn.
Et samfunn som ikke har et kritisk blikk på sine religiøse organisasjoner
risikerer, etter dette medlems syn, å gi økt makt
til trangsynthet og dogmatisme. Dette medlem mener
religionsfriheten går hånd i hånd med retten til religionskritikk.
Religionsfrihet må også innebære retten til å kritisere religiøse
læresetninger, enten religionen er noen andres eller din egen. Religionsfrihet
må innebære retten til ikke å ha noen religion, eller til å konstruere
sitt eget, unike livssyn. Alt dette er umulig uten at religionskritikken
gis vidt spillerom.
Dette medlem vil vise til at
vi i det siste året har hatt en debatt om hvordan ytringsfriheten skal
og kan brukes. Dette medlem er enig i at alle ytringer
ikke er like verdifulle. Dette medlem mener imidlertid
ikke at løsningen er å forby holdninger, ytringer eller religiøs
praksis. Løsningen er, etter dette medlems syn, å
legge aktivt til rette for at religionskritikk blir en selvsagt
del av den offentlige debatten. Dette medlem er glad
for at blasfemiparagrafen er fjernet, og mener nå også retten til
religionskritikk eksplisitt bør grunnlovsfestes som en del av § 100.
På denne bakgrunn vil dette medlem anbefale at
forslaget i Dokument nr. 12:12 (2007–2008) bifalles.
Forslag fra Venstre:
Forslag 1
Dokument nr. 12:12 (2007–2008) – grunnlovsforslag
fra Odd Einar Dørum og Gunnar Kvassheim om endringer i Grunnloven
§ 100 (om ytringsfrihet og religion) – bifalles.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til dokumentet og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak:
Dokument nr. 12:12 (2007–2008) om grunnlovsforslag
fra Odd Einar Dørum og Gunnar Kvassheim om endringer i Grunnloven
§ 100 (om ytringsfrihet og religion) – bifalles ikke.
Oslo, i kontroll- og konstitusjonskomiteen, den 22. mai 2012
Anders Anundsen |
Per-Kristian Foss |
leder |
ordfører |