Komiteen viser til
proposisjonen og til sine merknader og rår Stortinget til å gjøre
slikt
vedtak til lov
om endringer i utlendingsloven m.m. (delegering av
avslagskompetanse i visumsaker til andre
Schengenland mv.)
I
I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til
riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:
§ 13 første ledd skal lyde:
Søknader om visum avgjøres av Utlendingsdirektoratet. Myndighet
til å avgjøre søknader om visum i henhold til §§ 10 og 12 kan også
legges til utenrikstjenesten og til Sysselmannen på Svalbard. Myndighet
til å avgjøre søknad om visum i henhold til § 10
kan dessuten legges til en utenrikstjeneneste tilhørende et annet
Schengenland. Kongen kan gi nærmere regler i forskrift.
§ 28 første ledd bokstav a skal lyde:
a) har en velbegrunnet frykt for forfølgelse
på grunn av etnisitet, avstamning, hudfarge,
religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller
på grunn av politisk oppfatning, og er ute av stand til, eller på
grunn av slik frykt er uvillig til, å påberope seg sitt hjemlands
beskyttelse, jf. flyktningkonvensjonen 28. juli 1951 artikkel 1
A og protokoll 31. januar 1967, eller
§ 102 e annet ledd skal lyde:
Søk i VIS skal i disse tilfellene begrenses til søk på en eller
flere av følgende opplysninger:
a) navn, kjønn, fødested og fødselsdato,
b) nasjonalitet,
c) reisedokument med dato for utstedelse og utløp og utstedende
myndighet,
d) hovedreisemål, reisens varighet og formål,
e) dato for ankomst og avreise,
f) planlagt ankomststed eller transittrute,
g) oppholdssted,
h) fingeravtrykk,
i) visumtype og nummer på visumblanketten, og
j) identitet på person som har utstedt invitasjon og/eller
som garanterer for visumsøkerens opphold.
§ 105 første ledd bokstav e skal lyde:
e) utlendingen er funnet å utgjøre en trussel
mot grunnleggende nasjonale interesser og av andre grunner enn nevnt
i bokstav d ikke har innrettet seg etter vedtak om at vedkommende
må forlate riket, eller dersom tvangsretur for øvrig ikke lar seg
gjennomføre.
§ 106 tredje ledd skal lyde:
Pågripelse besluttes av politimesteren eller den politimesteren
gir fullmakt. Når det er fare ved opphold, kan en polititjenestemann
foreta pågripelse. Vil politiet beholde den pågrepne, må vedkommende snarest
mulig, og så vidt mulig dagen etter pågripelsen, fremstilles for
tingretten med begjæring om fengsling. Straffeprosessloven §§ 174
til 191 gjelder så langt de passer. Fengsling etter første ledd
bokstav b til f kan besluttes for høyst fire
uker av gangen.
II
I lov 20. januar 2012 nr. 5 om endringer
i utlendingsloven m.m. oppheves i avsnitt I endringene i utlendingsloven
§ 28.
III
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.