Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Jan Bøhler, Tore Hagebakken, Sigvald Oppebøen Hansen, Anna Ljunggren
og Tove-Lise Torve, fra Fremskrittspartiet, Hans Frode Kielland
Asmyhr, Ulf Leirstein, Åse Michael-sen og lederen Per Sandberg, fra
Høyre, André Oktay Dahl og Anders B. Werp, fra Sosialistisk Venstreparti,
Akhtar Chaudhry og fra Senterpartiet, Jenny Klinge, viser
til Prop. 97 LS (2011–2012).
Komiteen viser til at de foreslåtte
endringene i domstolloven, utleveringsloven, straffeprosessloven,
ekomloven og politiloven er nødvendige for å gjennomføre Avtale
19. desember 2003 mellom Den europeiske union og Republikken Island
og Kongeriket Norge om anvendelsen av visse bestemmelser i konvensjonen
av 29. mai 2000 om gjensidig hjelp i straffesaker mellom Den europeiske
unions medlemsstater og i protokollen av 2001 til denne konvensjon,
samt Annen tilleggsprotokoll 8. november 2001 til Den europeiske
konvensjon om gjensidig hjelp i straffesaker.
Komiteen viser videre til at
det også bes om Stortingets samtykke til å ratifisere nevnte avtaler.
Komiteen har merket seg at ingen
av høringsinstansene går imot norsk ratifikasjon av avtalene.
Riksadvokaten uttaler:
«I en situasjon hvor kriminaliteten i økende grad er
grenseoverskridende og organisert, er det åpenbart behov for at
Norge slutter seg til nye internasjonale avtaler om strafferettslig
samarbeid som kan bidra til mer effektiv kriminalitetsbekjempelse.»
ØKOKRIM utdyper fordelene slik:
«ØKOKRIM er generelt svært positiv til de internrettslige
endringene som foreslås i høringsnotatet. Flere av dem har klar
og praktisk betydning for vårt arbeid med straffesaker hvor det
etterforskes i andre europeiske land. Særlig gjelder dette kommunikasjonskanaler
og elektronisk fremsendelse (høringsnotatet pkt 4 og 5), avhør ved
video- og telefonkonferanse (pkt 10) og informasjon om bankkonti,
transaksjoner mv (pkt 12). Utenlandsetter-forsking og bevisopptak er
svært tid- og ressurskrevende, og det er viktig å forbedre det rettslige
rammeverket.»
Komiteen viser til at enkelte
av høringsinstansene er usikre på om personvernet vil kunne ivaretas
ved elektronisk fremsendelse av personsensitive opplysninger i rettsanmodninger. Komiteen forutsetter
at det i forskrift fastsettes bestemmelser som i tilstrekkelig grad
vil ivareta personvernhensyn ved mottak og oversendelse av anmodninger.