Stortinget behandlet 14. desember 2011 Innst. 138
S (2011–2012), jf. Prop. 34 S (2011–2012) Eksportfinansiering og
Prop. 42 S (2011–2012) Endringer i Prop. 34 S (2011–2012) Eksportfinansiering.
I proposisjonene foreslo regjeringen at forvaltningen av offentlig
støttede eksportkreditter skulle videreføres i statlig regi først gjennom
en overgangsordning og deretter gjennom en ny, statlig enhet for
eksportfinansiering som skulle opprettes innen 1. juli 2012. Stortinget
ga Nærings- og handelsdepartementet fullmakt til å inngå en avtale
med Eksportfinans ASA om forvaltning av overgangsordningen frem
til den statlige enheten blir operativ.
Den statlige enheten opprettes for å sikre videreføring
av et konkurransedyktig eksportfinansieringstilbud for norsk næringsliv.
Ordningen med subsi-dierte CIRR-lån videreføres. I tillegg vil enheten
videreføre tilbudet av CIRR-kvalifiserte lån til markedsrente. Det
opprettes således ikke en ny ordning for eksportfinansiering, men en
ny statlig enhet til å videreføre den gjeldende ordningen.
Nærings- og handelsdepartementet har oppnevnt et
interimsstyre som har ansvar for å lede arbeidet med etableringen
av den nye enheten. Interimsstyret har foreslått at den nye enheten opprettes
som et selvstendig selskap og at virksomheten til selskapet hjemles
i lov. Departementet deler denne vurderingen og foreslår at den
nye enheten etableres som et statsaksjeselskap. Det foreslås at
selskapet gis navnet Eksportkreditt Norge AS.
Det nye selskapet skal på vegne av staten forvalte
den statlige eksportfinansieringsordningen ved å yte lån til eksportfinansiering
i form av statssubsidierte CIRR-lån og CIRR-kvalifiserte markedslån
på forretningsmessige vilkår. CIRR-lån er lån som gis til låntakere
for finansiering av eksportprosjekter med vilkår iht. OECDs avtale «Arrangement
on Officially Supported Export Credits». Rentesatsen fastsettes
ved tidspunktet for kontraktinngåelse, mens lånekontrakten gjerne
signeres noe senere. Låntaker kan, før det trekkes på lånet, velge
å benytte seg av den allerede fastsatte CIRR-renten eller gjeldende markedsrente.
Lån til markedsrente betegnes som CIRR-kvalifiserte markedslån.
Ved å etablere den nye statlige enheten som
et aksjeselskap vil det følge av selskapsformen at det juridiske
ansvaret for selskapets virksomhet i utgangspunktet skal ligge hos
selskapet og ikke hos staten som eier. Departementet foreslår imidlertid
at staten skal være ansvarlig for de forpliktelser selskapet pådrar
seg i forbindelse med selve utlånsvirksomheten og som ikke knytter seg
til driften av selskapet. For øvrig vil staten ikke være ansvarlig
for selskapets forpliktelser ut over innskutt egenkapital.
Ved organisering i et eget aksjeselskap vil statsråden
som forvalter av eierskapet kun ha instruksjonsmyndighet gjennom
generalforsamlingen. Instruksjonsmyndigheten vil ikke benyttes til
å instruere selskapet i saker knyttet til konkrete utlån.
Etter departementets mening bør formålet med etableringen
av selskapet, samt nærmere regler om selskapets virksomhet, gis
ved lov, eventuelt supplert med forskrift gitt i medhold av lov.
Det fremmes derfor forslag til en egen lov om Eksportkreditt Norge
AS. En lovfesting av selskapets virksomhet vil også være nødvendig
av hensyn til reglene om offentlige anskaffelser, se nærmere lovforslaget
§ 3 og merknadene til denne paragrafen. Med dette som utgangspunkt er
det departementets syn at det vil være mest hensiktsmessig at loven
også, med ett unntak, inneholder de unntak fra annen lovgivning
som skal gjelde for selskapet.
Aksjeloven får fullt ut anvendelse på selskapet, noe
som er presisert i lovforslaget § 6. Det kan reises spørsmål om
selskapet må anses som offentlig virksomhet, og dermed omfattes
av lover som regulerer slik virksomhet. For å unngå tvil om dette,
foreslår departementet at det i loven fastslås at en rekke offentligrettslige
lover som regulerer offentlig virksomhet, ikke skal gjelde for selskapets
virksomhet. Dette gjelder forvaltningsloven, tjenestemannsloven,
tjenestetvistloven og arkivloven, jf. lovforslaget § 8 og merknadene
til denne paragrafen. Departementet foreslår videre at heller ikke
offentleglova skal gjelde for selskapet, fordi selskapets virksomhet i
stor grad vil knytte seg til forretningsvirksomhet. Regjeringen
vil fremme en endringsforskrift til forskrift om offentleglova som
fastsetter at offentleglova ikke gjelder for selskapet, og dette
unntaket reguleres således ikke i lov om Eksportkreditt Norge AS.
Ettersom det er staten som skal finansiere utlånene
og ha lånene på sin balanse, er departementet videre av den oppfatning
at finansieringsvirksomhetsloven ikke bør gjelde for selskapets
virksomhet. Lånevirksomheten organiseres slik at staten tar all
risiko knyttet til utlånsvirksomheten, og selskapets egenkapital skal
således ikke reflektere størrelsen på utlånsvirksomheten som selskapet
forvalter. Selskapet vil imidlertid inngå forpliktende avtaler knyttet til
driften og derigjennom være eksponert for en viss risiko. Eksportkreditt
Norge AS skal forvalte det statlige eksportfinansieringstilbudet
på en måte som sikrer at det ikke utdeles statlig støtte i strid
med EØS-avtalens forbud mot ulovlig statsstøtte. For å etablere
rettslig sikkerhet for dette vil selskapets tilbud om markedslån
bli notifisert til EFTAs overvåkningsorgan ESA.
Det har av tidsmessige årsaker ikke vært praktisk gjennomførbart
å sende lovforslaget på alminnelig høring, men synspunkter har blitt
innhentet fra berørte på annen måte. Interimsstyret har bl.a. hatt
løpende dialog med berørte parter i næringslivet, og departementet
har gjennomført flere høringsmøter med organisasjoner fra næringslivet.
Opprettelsen og driften av selskapet vil kreve bevilgninger
fra Stortinget, både midler til aksjekapital og til drift av selskapet.
I tillegg kommer behov for bevilgninger til utlånsvirksomheten.
Departementet vil komme tilbake til Stortinget vedrørende
selskapets driftskostnader, størrelsen på egenkapitalinnskuddet
og bevilgninger knyttet til utlånsvirksomheten i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett 2012 og deretter i årlige budsjettproposisjoner.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen
Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald
T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein
Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti,
Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra
Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Prop.
102 L (2011–2012) Lov om Eksportkreditt Norge AS (eksportkredittloven),
hvor det foreslås å opprette en ny statlig enhet for eksportfinansiering,
som har til oppgave, på vegne av staten, å forvalte den statlige
eksportfinansieringsordningen ved å yte lån til eksportfinansiering
i form av statssubsidierte CIRR-lån og CIRR-kvalifiserte markedslån
på forretningsmessige vilkår.
Komiteen viser i den forbindelse
til Stortingets behandling av Prop. 42 S (2011–2012) og Innst. 138
S (2011–2012) hvor komiteen uttrykte følgende:
«Komiteen ser det som viktig at den nye statlige eksportfinansieringsordningen
skal være robust, pålitelig og kostnadseffektiv, og sikre norsk
eksportindustri gode, forutsigbare og konkurransedyktige vilkår».
Komiteen er på denne bakgrunn
opptatt av at en ny statlig eksportfinansieringsordning skal utvikle
og tilby konkurransedyktige finanstjenester til norsk eksportindustri.
Komiteen viser til at Nærings-
og handelsdepartementet oppnevnte et interimsstyre som leder arbeidet
med å opprette selskapet og at dette interimsstyret på oppdrag fra
regjeringen har kommet med en anbefaling om en innretning og organisasjonsform
for den nye enheten. Komiteen merker seg at interimsstyrets
anbefaling er at den nye enheten etableres som et selvstendig selskap
og at rammebetingelsene for selskapet hjemles i særskilt lov. Komiteen har
videre merket seg at regjeringen på denne bakgrunn fremmer forslag
om at det etableres et nytt statlig aksjeselskap med navn Eksportkreditt
Norge AS hvor selskapets ansvar er å forvalte en statlig ordning
for finanstjenester til norsk eksport av kapitalvarer og tjenester.
Komiteen slutter seg til at det
etableres et eget statlig aksjeselskap i tråd med de forslag som fremkommer
i proposisjonen og mener at dette vil være et godt rammeverk for
det formål selskapet blir tillagt. Komiteen har videre
merket seg at forvaltningen av den statlige eksportfinansieringsordningen
skjer ved at selskapet normalt inngår avtaler for statens regning
i henhold til de regler som gjelder for offentlig støttede eksportkreditter,
eller yter lån på markedsmessige vilkår som et alternativ til disse. Komiteen viser
videre til at det er selskapet som skal ivareta hele prosessen knyttet
til salg/promotering, søknadsbehandling, tilsagn, utbetaling og
oppfølging av lån. Komiteen vil i den forbindelse
vektlegge betydningen av at selskapet opptrer slik at det er en
attraktiv partner for norsk eksportindustri og at selskapets tjenester
fremstår som konkurransedyktige, fleksible og attraktive. Komiteen legger
til grunn at regjeringen sikrer at selskapet opptrer i samsvar med
dette.
Komiteen er tilfreds med at staten
har inngått avtale med Eksportfinans ASA om å tilby de av Eksportfinans
ASAs ansatte som arbeider med CIRR-kvalifiserte lån og virksomhet
med naturlig tilknytning til dette, ansettelse i den nye, statlige
enheten etter overgangsordningens opphør. Komiteen ser
dette som viktig for å sikre at den nye enheten vil få nødvendig
kompetanse for å kunne videreføre eksportfinansieringstilbudet uten
opphold.
Komiteen har merket seg at selskapet
vil utbetale lån til kundene direkte fra statskassen, og at alle
lånesøkere som oppfyller kravene skal få tilbud om lån. Komiteen mener
at dette underbygger en robust ordning som på en god måte vil kunne
håndtere og innfri de lånevolum som norsk eksportindustri vil etterspørre
i tiden framover.
Komiteen har videre merket seg
at staten er finansieringskilde for driften av selskapet gjennom
årlige bevilgninger over statsbudsjettet. Komiteen vil
i den forbindelse legge til grunn at bevilgningene er av en slik
karakter at man gjennom driften av selskapet ikke forringer mulighetene
til å være en konkurransedyktig, fleksibel og attraktiv partner
for norsk eksportindustri.
Komiteen viser til proposisjonen
hvor det slås fast at størrelsen på selskapets egenkapital må fastsettes
ut ifra en vurdering av den risiko selskapet er ment å skulle ta,
og videre at lånevirksomheten innrettes slik at staten tar all risiko knyttet
til utlånsvirksomheten. Komiteen mener en slik organisering
er svært positivt da selskapets egenkapital ikke bør gjenspeiles
i utlånsvirksomheten.
Komiteen mener den foreslåtte
ordningen for en permanent organisering av eksportfinansieringsordningen
på en god måte følger opp de føringer som ble lagt i forbindelse
med Stortingets behandling av Prop. 42 S (2011–2012) og gjennom
Innst. 138 S (2011–2012). Komiteen mener ordningen
slik den er presentert i proposisjonen samt de føringer som fremkommer gjennom
denne innstillingen, legger et godt grunnlag for en robust, pålitelig
og kostnadseffektiv ordning som vil sikre norsk eksportindustri
gode, forutsigbare og konkurransedyktige vilkår. Komiteen vil
videre anføre at det er særskilt behov for å sikre at saksbehandlingstid og
fleksibilitet samsvarer med eksportindustriens behov.
Komiteen viser til brev fra statsråden
datert 24. mai 2012 hvor følgende fremkommer:
«Rammene for hvilke lån staten kan overta fra Eksportfinans
ASAs utlånsportefølje ble fastsatt under Stortingets behandling
av Innst. 138 S (2011-2012) jf. Prop. 34 S og Prop. 42 S (2011-2012)
om eksportfinansiering.
Stortinget ga under behandlingen
regjeringen bl.a. 'fullmakt til å overta i sin helhet CIRR-kvalifiserte
lån som kommer til refinansiering ved endt marginbindingsperiode'.
For
overtakelse av lån fra når Eksportkreditt Norge er operativt er
det lagt inn en verbal omtale i Prop. 111 S (2011-2012) under kap 2429,
post 90 Utlån, hvor det står at 'I 2012 vil utbetalingsbehovet følge
av nye eksportlån som kommer til utbetaling i andre halvår 2012,
og videreføring av hele eller deler av Eksportfinans ASAs lån som
er i tråd med låneordningens formål og hvor marginbinding utløper
i 2012 eller 2013. Slik videreføring kan skje ved at Eksportkreditt
Norge refinansierer Eksportfinans’ lån eller på annen måte overtar
nevnte lån fra Eksportfinans'.
Næringskomiteen spør
om hvorvidt enkelte lån i Eksportfinans ASAs utlånsportefølje dekkes
av beskrivelsen ovenfor. Lånene det gjelder er markedslån, som i
utgangspunktet ville vært CIRR-kvalifiserte, men hvor låntaker ikke
har sendt søknad før den kommersielle kontrakten ble signert.
Eksportfinans
ASA opplyser at de har 13 lån i sin utlånsportefølje som i utgangspunktet
var CIRR-kvalifiserte dersom søknad var blitt sendt. Volumet på
disse 13 lånene er på 2 578 mill. kroner. Marginbindingsperioden
for disse lånene utløper i perioden desember 2012 til november 2014.
For
å sikre en sømløs overføring av forvaltningen av eksportfinansieringsordningen
anser NHD at fullmakten omfatter eksisterende lån som i utgangspunktet
ville vært CIRR-kvalifiserende om søknad hadde foreligget før kontraktinngåelse.
For at nye lån skal være CIRR-kvalifiserte må det søkes om CIRR-lån
før kontraktsinngåelse»
Komiteen viser til brevet og
er tilfreds med at det der slås fast at NHD tolker fullmakten slik
at den omfatter eksisterende lån som i utgangspunktet ville vært
CIRR-kvalifiserende om søknad hadde foreligget før kontraktinngåelse. En
slik tolkning er i overensstemmelse med komiteens syn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti støtter løsningen med et statlig
selskap, da Eksportfinans ASA ikke lenger kunne møte de endrede
kapitaldekningskravene til denne type institusjoner. Disse
medlemmer vil imidlertid nok en gang påpeke at det var manglende initiativ
og muligens også manglende vilje fra regjeringens side til å prøve
ut muligheten for et varig unntak fra kapitaldekningsdirektivet
som etter hvert brakte Eksportfinans ASA i en uholdbar stilling
i markedet i løpet av 2011. Disse medlemmer viser
til at regjeringen var kjent med situasjonen for Eksportfinans ASA
allerede fra senhøsten 2010 og at både Finanstilsynet i et brev
av 20. april 2011 til Finansdepartementet og 2 uavhengige juridiske
rapporter i november 2011 fastslo at det kunne vært mulig med et
slik unntak, men at et slikt alternativ aldri ble forsøkt benyttet
av regjeringen.
Disse medlemmer viser til at
følgen av dette var at Eksportfinans ASA høsten 2011 ble nedgradert
av internasjonale ratingbyråer, mistet sine konkurransefortrinn
og etter hvert kom i en situasjon hvor de ikke lenger kunne yte konkurransedyktige
eksportfinansieringstilbud til norske eksporterende bedrifter. Ansvaret
for at deler av norsk eksportindustri i lang tid svevde i uvisshet
om hva de kunne tilby sine kunder ved kontraktsinngåelser og på
den måten mistet konkurransekraft og mulige kontrakter, hviler på regjeringen. Disse
medlemmer mener derfor det også i denne innstillingen er
grunn til å understreke og vise til den berettigede kritikk som en
samlet opposisjon fremmet i Innst. 138 S (2011–2012).
Disse medlemmer viser til at
Eksportfinans ASA tilbød både markedslån og CIRR-lån og at mange
kunder valgte markedslån i et fallende marked for å bli mer konkurransedyktige
ved lavere renter. Det var også etablert praksis at Eksportfinans
ASA kunne reforhandle disse og tilby ny rente. Disse medlemmer viser
til at det er en betydelig portefølje av slike lån hos eksportbedrifter
som ikke lenger kan få reforhandlet disse hos Eksportfinans ASA
og hvor heller ikke det nye statsselskapet etter proposisjonen vil
ta over lånene fordi de ikke lenger regnes som CIRR-lån, fordi kundene
i utgangspunktet valgte det bort. Disse medlemmer viser
til at bedriftene da må refinansiere i et svært dyrt lånemarked
hvis det i det hele tatt er mulig å få det til, noe som opplagt
må være en utilsiktet virkning av endringen fra Eksportfinans ASA
til Eksportkreditt Norge AS. Disse medlemmer vil understreke
at disse låntakere selv har valgt markedslån, men i tillit til et
system som siden 1978 hadde gitt en valgfrihet til den gunstigste løsningen. Disse
medlemmer mener derfor det vil være riktig at Eksportkreditt
Norge AS refinansierer slike lån som nå har falt mellom to stoler
i systemet, særlig tatt i betraktning av at lånene ikke er annerledes
enn de «CIRR-kvalifiserende» og således garantert av andre banker og
GIEK.
Disse medlemmer viser til at
komiteen under sitt arbeid har tatt opp denne problematikken og at
statsråden i sitt svarbrev til Stortinget av 24. mai 2012 har bekreftet
at det vil bli sikret en sømløs overføring av denne type eksisterende lån.
Disse medlemmer viser imidlertid
til at det følger av det samme brev fra statsråden at det i fremtiden
ikke vil være mulig for Eksportkreditt Norge A/S å gi lån
på markedsmessige vilkår til prosjekter hvor det søkes etter at
kontrakt er inngått selv om garantister er på plass. Dette betyr
at bedrifter alltid må legge inn søknad om finansiering til Eksportkreditt
Norge A/S før de inngår kontrakt, også når de i utgangspunktet ikke
trenger det, men at det på grunn av prosjektenes størrelse og kompleksitet
kan bli aktuelt senere med eksportfinansiering på markedsmessige
vilkår. Disse medlemmer viser til at dette betyr
en unødig byråkratisering av prosessene knyttet til eksportfinansieringen og
vil medføre at den nye ordningen er mindre fleksibel når det gjelder
eksportfinansiering på markedsmessige vilkår, enn slik det var gjennom Eksportfinans
ASA.
Disse medlemmer viser videre
til at Eksportkreditt Norge A/S som et statlig selskap er underlagt
statstøtteregelverket i EU/EØS når det gjelder renteprisingen på
de CIRR-kvalifiserende markedslån, men at dialogen mellom regjeringen
og ESA ikke er avsluttet rundt et prissystem som kan sikre godkjenning
i ESA samtidig som det gir konkurransedyktige betingelser for låntakerne. Disse
medlemmer viser til Prop. 34 S (2011–2012) som understreket
nettopp disse forutsetningene og vil uttrykke sin bekymring for
at man fortsatt ikke er kommet i mål med ESA-godkjenningen for et system
som skal være operativt for norsk eksportindustri fra 1. juli 2012.
Disse medlemmer viser til at
alle utlån ifølge proposisjonen skal være garantert enten av statlige
eksportgarantiinstitusjoner eller finansinstitusjoner etter regler
som skal fastsettes nærmere. Disse medlemmer forutsetter
at både uten-landske og norske banker i utgangspunktet vil være
aktuelle som godkjente garantister og at i hvert fall alle norske
banker vil bli akseptert som garantister hensett til den enkelte
banks størrelse.
Disse medlemmer viser til at
det vil kunne påløpe en god del meromkostninger i forbindelse med
at lån som opprinnelig er gitt av Eksportfinans ASA, blir overtatt
av Eksportkreditt Norge AS og at låneavtaler mv. dermed vil måtte omarbeides. Disse
medlemmer mener man i disse tilfelle bør vurdere å fravike
de ordinære regler om at låntaker skal betale slike meromkostninger,
siden låntaker i disse tilfellene ufrivillig pålegges et skifte
av kreditor.
Komiteens tilråding fremmes av en samlet komité.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre følgende
vedtak til lov
om Eksportkreditt Norge AS (eksportkredittloven)
§ 1. Formål
Loven fastsetter rammer for etableringen og driften av
et statlig norsk aksjeselskap som skal ha til formål å forvalte
en statlig ordning for finanstjenester til norsk eksport av kapitalvarer
og tjenester. Selskapets navn skal være Eksportkreditt Norge AS.
§ 2. Selskapets eier
Staten skal eie alle aksjene i selskapet.
§ 3. Selskapets virksomhet
For å fremme formål som nevnt i § 1, kan selskapet i eget
navn
1. yte offentlig støttede eksportkreditter i henhold til
internasjonale avtaler, og
2. yte lån på markedsmessige vilkår som et alternativ til
lån som nevnt i nr. 1.
Nærmere regler om eksportkreditter og lån som kan ytes
i medhold av første ledd, kan gis av departementet ved forskrift.
§ 4. Finansiering av selskapets
virksomhet
Utlånsvirksomheten skal i sin helhet finansieres ved bevilgning
over statsbudsjettet.
Midler til driften av selskapet bevilges av staten.
Selskapet kan ikke oppta lån eller stille sikkerhet uten
Stortingets samtykke.
Riksrevisjonen skal forestå revisjon av låneregnskapet.
§ 5. Statens ansvar
Staten er ansvarlig for de forpliktelser som selskapet
pådrar seg i forbindelse med utlånsvirksomheten og som ikke knytter
seg til driften av selskapet. Krav mot staten som nevnt i første
punktum, skal rettes til selskapet.
§ 6. Aksjeloven
Lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper gjelder for
selskapet i den utstrekning ikke annet følger av loven her.
§ 7. Styrets myndighet
Forvaltningen av selskapet hører under styret, som også
påser at selskapet drives i samsvar med bestemmelser fastsatt i
eller i medhold av lov, selskapets vedtekter samt generelle retningslinjer
fastsatt av generalforsamlingen.
Saker som antas å være av vesentlig betydning for selskapets
formål, som i vesentlig grad kan endre virksomhetens karakter, eller
som kan få vesentlige samfunnsøkonomiske eller samfunnsmessige virkninger,
skal forelegges for generalforsamlingen før styret treffer vedtak.
I vedtektene kan det fastsettes nærmere regler om hvilke saker som
skal forelegges generalforsamlingen etter første punktum.
§ 8. Forholdet til annen lovgivning
Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker
gjelder ikke for selskapets virksomhet.
Lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. og
lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister gjelder ikke
for selskapet.
Lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og
finansinstitusjoner gjelder ikke for selskapet, jf. finansieringsvirksomhetsloven
§ 1–3 første ledd nr 1.
Lov 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv gjelder ikke for
selskapet.
§ 9. Utfyllende bestemmelser
Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere bestemmelser
om utlånsvirksomheten og selskapets virksomhet, herunder saksbehandlingen
i lånesaker, forvaltningen av selskapets midler, driften av selskapet
inkludert dekning av selskapets driftskostnader, samt for øvrig
til utfylling av lovens bestemmelser.
§ 10. Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Oslo, i næringskomiteen, den 31. mai 2012
Terje Aasland |
leder og ordfører |