1. Sammendrag

1.1 Hovudinnhaldet i proposisjonen

Nærings- og handelsdepartementet fremjar med dette eit forslag til lov om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar (patentstyrelova). Lova skal erstatte lov 2. juli 1910 nr. 7 om Styret for det industrielle Retsvern. Bakgrunnen for forslaget er eit generelt behov for revisjon og modernisering av den gjeldande lova. I tillegg er det ønskjeleg å gjere nokre endringar i organiseringa av Patentstyret og regulere nokre tilhøve som ikkje er regulerte i gjeldande lov.

Forslaget til ny lov regulerer organiseringa av og saksbehandlinga i Patentstyret. Det blir foreslått at Patentstyrets direktør skal tilsetjast som tenestemann på åremål for inntil seks år, med høve til å fornye åremålsperioden éin gong. Etter gjeldande lov blir direktøren utnemnd som embetsmann utan tidsavgrensing. Det blir vidare foreslått å opprette ei eiga Klagenemnd for industrielle rettar som skal behandle klager over avgjerdene tekne av Patentstyret. Klagenemnda skal erstatte Patentstyrets andre avdeling som er klageinstans i dag. Klagenemnda skal vere eit eige uavhengig organ.

For å tydeleggjere at munnlege forhandlingar mellom partar og møte med ein part kan vere eit viktig verkemiddel for å sikre ei best mogleg opplysning av ei sak, blir det foreslått særskilte reglar om munnlege forhandlingar og møte.

For å sikre at ordninga med administrativ overprøving av registrerte industrielle rettar i Patentstyret skal vere eit godt alternativ til å reise rettssak for domstolane blir det foreslått reglar som gir høve til å tilkjenne sakskostnader i slike saker.

1.2 Bakgrunnen for forslaget

Styret for det industrielle rettsvern (kortnemning: Patentstyret) vart etablert i 1911. Patentstyret er eit statleg organ, administrativt underlagt Nærings- og handelsdepartementet. Patentstyret har i dag om lag 260 tilsette. Gjennom prosjektet SANT gjekk verksemda frå og med 2004 gradvis over til elektronisk saksbehandling.

Med verknad frå 1. januar 2008 blei Noreg medlem i Den europeiske patentorganisasjonen. Dette har medført vesentlege endringar i drifta til Patentstyret. I hovudsak er det blitt færre nasjonale patentsøknader, fordi søkjarane i dag også kan søkje om patent som gjeld for Noreg hos Det europeiske patentverket som kan validerast i Noreg og derigjennom gjerast om til norsk patent. Frå 1. januar 2008 tok Patentstyret også til å arbeide i lag med det danske og det islandske patentverket gjennom Nordisk patentinstitutt.

Patentstyrets organisering, virksomhet og noen grunnleggende saksbehandlingsregler er i dag regulert i lov 2. juli 1910 nr. 7 om Styret for det industrielle Retsvern.

Patentstyret er organisert i to avdelinger: Første avdeling som behandler og avgjør sakene i første instans, og Annen avdeling som er klageinstans for saker avgjort av Første avdeling. Patentstyret behandler og avgjør saker om patent, varemerke og design. Patentstyret behandler videre saker om administrativ overprøving av foretaksnavn begrunnet i at foretaksnavnet er registrert i strid med en eldre rett og søknader om registrering av ansvarsmerker.

Selv om dette ikke kommer direkte til uttrykk i loven, har det lenge vært antatt at Patentstyret er uavhengig ved behandlingen av enkeltsaker om industrielle rettigheter og ikke kan instrueres av Kongen eller departementene verken når det gjelder generell lovtolkning eller avgjørelsen av den enkelte sak, jf. St.meld. nr. 8 (1990–1991).

Ettersom Patentstyret har egen klageavdeling (Annen avdeling) og det er fastsatt særlige regler om klage, følger det av loven § 2 første ledd fjerde punktum at forvaltningslovens regler om klage og omgjøring ikke gjelder ved behandlingen av sakene i Patentstyret. Klagereglene fremgår av de enkelte lovene om det industrielle rettsvern.

Selv om Annen avdeling reelt sett allerede i dag er faglig uavhengig fra Patentstyrets søknadsbehandlingsvirksomhet i første instans, tilsier sterke prinsipielle grunner at klageinstansen både reelt og formelt bør sikres uavhengighet fra førsteinstansen og andre. Departementet foreslår derfor at det opprettes en egen klagenemnd for industrielle rettigheter til erstatning for Patentstyrets Annen avdeling. Denne klagenemnden bør organiseres som et eget organ med en egen leder, slik at Patentstyrets direktør ikke lenger har noen rolle i klagebehandlingen.

Når det gjelder organiseringen av klagenemnden, bør den ha en leder og en nestleder. Disse bør fylle kravene etter domstolloven § 54 første ledd. Nemnden bør for øvrig ha så mange medlemmer som anses tilstrekkelig for at den skal kunne utføre sine oppgaver. Det foreslås at nemndens medlemmer oppnevnes av departementet for en periode på inntil fem år. For å sikre uavhengigheten foreslås det at ansatte i Patentstyret ikke kan være medlemmer av Klagenemnden.

Det foreslås – i tråd med bestemmelsen i varemerkeforskriften – at det i alle saker om innsigelse og administrativ overprøving tas inn en generell bestemmelse i loven som pålegger Patentstyret og Klagenemnden å vurdere om det i stedet for ytterligere skriftlig behandling av uavklarte forhold er hensiktsmessig å innkalle partene til muntlige forhandlinger.

Muntlige forhandlinger kan i noen tilfeller bidra til en raskere og bedre opplysning av saken.

Som et annet tiltak for å sikre at ordningen med administrativ overprøving blir et effektivt alternativ til domstolsbehandling, foreslår departementet at det innføres en adgang for Patentstyret og Klagenemnden til å tilkjenne en part som har fått medhold i et krav om administrativ overprøving, saksomkostninger fra den annen part.

1.3 Høyringa og departementets vurderingar

Høyringsnotat av juni 2011 med forslag til ny lov om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar vart sendt på høyring 14. juli 2011 med svarfrist 1. september 2011.

Departementet konstaterer at høyringa gir god støtte for at det bør fremjast forslag om ein ny lov om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar. Departementet følgjer opp forslaget, men foreslår likevel nokre justeringar på grunnlag av det som har kome fram under høyringa.

Forslaget om at lova skal starte med ei føresegn som fastslår kva oppgåver og formål Patentstyret har, blir fulgt opp. Patentstyrets primære oppgåve er å behandle saker om registrering av rettar mv. etter lovgivinga om det industrielle rettsvern. Denne oppgåva bør difor nemnast først. Departementet følgjer vidare opp forslaget om at det skal gå fram av lova at Patentstyret er uavhengig ved behandlinga av saker etter lovgivinga om det industrielle rettsvern.

Departementet held fast ved forslaget om at Patentstyrets direktør skal tilsetjast som tenestemann av Kongen i statsråd, i samsvar med det som er ein av dei vanlege ordningane for leiarstillingar i samanliknbare statlege verksemder. Departementet har ikkje funne grunn til å vidareføre forslaget om at det skal gå fram av ei føresegn i lova kva for kompetanse dei tilsette i Patentstyret skal ha. Det vil vere opp til verksemda innanfor gjeldande budsjettrammer å sikre at ho har den nødvendige kompetanse innanfor dei ulike felt.

Forslaget om at det bør opprettast ei uavhengig klagenemnd til erstatning for Patentstyrets andre avdeling har fått brei oppslutning under høyringa, og blir følgt opp.

Departementet har kome til at leiaren og nestleia-ren i Klagenemnda bør tilsetjast i fast stilling på full tid. Dette vil leggje til rette for kontinuitet og effektiv og rask saksavvikling, samtidig som det vil vere viktig for å sikre uavhengigheita til nemnda. Departementet held fast ved at leiar og nestleiar bør oppfylle kravet til dommarar. Bortsett frå at juridisk kompetanse er viktig i mange saker, er det lagt opp til at leiar og nestleiar med den nye organiseringa skal ha ei aktiv rolle i saksførebuinga og at dei unntaksvis skal kunne avgjere ei klagesak aleine, samt avgjere klager over sakskostnadsavgjerder i Patentstyret.

Teknisk og anna kompetanse enn juridisk vil vere viktig i mange saker. Dette vil bli sikra ved at dei andre medlemmene i nemnda har slik kompetanse, og ved at det enkelte utval som skal behandle ei sak blir samansett ut frå kva kompetanse som trengst i saka.

Departementet ser for seg ei samlokalisering med Patentstyret. Samlokalisering og administrativt samarbeid vil ikkje rokke ved at Klagenemnda er uavhengig av Patentstyret.

Departementet har merka seg innspela frå høyringsinstansane når det gjeld forslaget om munnlege forhandlingar. Å gjennomføre munnlege forhandlingar med fleire partar vil vere ressurskrevjande. Ut frå dette vil det etter departementets syn vere lite føremålstenleg å innføre ei ordning der ein part har krav på at det skal haldast munnlege forhandlingar eller møte når parten krev det, uavhengig av i kva grad dette kan bidra til å opplyse saka og ressursane som vil gå med til det. Departementet foreslår allikevel at det skal takast inn ei føresegn som pålegg Patentstyret og Klagenemnda i alle saker å vurdere om det er formålstenleg å halde møte med ein part eller ha munnlege forhandlingar mellom partane.

Når det gjeld forslaget om at det skal kunne tilkjennast sakskostnader i saker om administrativ overprøving, har departementet justert forslaget ut frå innspela som har kome fram under høyringa. Det bør ikkje vere nokon hovudregel om at den vinnande part skal tilkjennast sakskostnader i slike saker. I staden bør Patentstyret og Klagenemnda ha høve til å tilkjenne sakskostnader etter ei brei rimelegheitsvurdering. Ved administrativ overprøving etter designlova og foretaksnamnelova bør høvet til å tilkjenne sakskostnader berre gjelde i klagesaker.

Departementet finn derimot ikkje at patentstyrelova bør innehalde føresegner om saksbehandlingstid hos Patentstyret og Klagenemnda. Sakene som Patentstyret og Klagenemnda skal behandle er svært ulike. Det sentrale for å sikre ei rimeleg saksbehandlingstid er tilstrekkelege ressursar og gode saksbehandlingssystem og rutinar. Med den nye organiseringa av Klagenemnda vil ho ha fleire ressursar enn det Andre avdeling har i dag. Departementet legg til grunn at dette vil føre til at saksbehandlingstida går ned.

1.4 Økonomiske og administrative konsekvensar

Opprettinga av ei uavhengig klagenemnd som skal erstatte Patentstyrets andre avdeling vil føre til meirkostnader på om lag tre millionar kroner kvart år samanlikna med dagens organisering. Dei årlege utgiftene til Klagenemnda vil vere om lag 5 mill. kroner, medan Patentstyrets årlige driftsutgifter vil bli redusert med om lag 2 mill. kroner når Andre avdeling blir lagt ned. Desse økte utgiftene, ut over innsparingar hjå Patentstyret, som kan hentast inn med kutt i utgiftsløyvet, skal dekkast over Nærings- og handelsdepartementets del av statsbudsjettet i form av eit eige budsjettkapittel for nemnda. Departementet vil innarbeide dei budsjettmessige konsekvensane i regjeringas framlegg for Stortinget i den ordinære budsjettprosessen.

Det vil og oppstå nokre etableringskostnader på anslagsvis mellom 1 og 2 mill. kroner som kjem til å bli dekte via Nærings- og handelsdepartementets budsjett for inneverande år.

Forslaget vil ikkje elles ha vesentlege økonomiske eller administrative konsekvensar.

2. Komiteens merknader

Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Else-May Botten, Lillian Hansen, Arne L. Haugen, Ingrid Heggø og lederen Terje Aasland, fra Fremskrittspartiet, Per Roar Bredvold, Harald T. Nesvik og Torgeir Trældal, fra Høyre, Frank Bakke-Jensen, Svein Flåtten og Elisabeth Røbekk Nørve, fra Sosialistisk Venstreparti, Alf Egil Holmelid, fra Senterpartiet, Irene Lange Nordahl, og fra Kristelig Folkeparti, Rigmor Andersen Eide, viser til Prop. 94 L (2011–2012) der regjeringen foreslår lov om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettigheter (patentstyreloven).

Komiteen viser til at bakgrunnen for loven er at det er behov for revisjon og modernisering av dagens lov.

Komiteen viser til at den nye loven også regulerer organiseringen av og saksbehandlingen i Patentstyret.

Komiteen støtter at det i den nye loven innføres en ny formålsparagraf for Patenstyret. Formålsparagrafen avklarer etatens hovedoppgaver, nemlig å være landets myndighet for registrering av indu-strielle rettigheter, og å være et kompetansesenter på området. Komiteen viser videre til at det blir opprettet en egen klagenemnd for industrielle rettigheter, som skal behandle klager over avgjørelsene som er tatt i Patentstyret.

Komiteen viser videre til at denne klagenemnda erstatter Patentstyrets andre avdeling som klageinstans. Komiteen støtter dette, og ser det som hensiktsmessig at man skiller ut klageorganet som et uavhengig forvaltningsorgan som skal hete Klagenemnda for industrielle rettar.

Komiteen merker seg videre at lovendringene har vært ute på høring, og at det var stor støtte for de foreslåtte endringene.

Komiteen stiller seg positiv til at direktøren for Patentstyret tilsettes på åremål.

Komiteen stiller seg positiv til at leder og nestleder av Klagenemnden bør oppfylle kravene etter domstolloven § 54 første ledd.

Komiteen er opptatt av at det stilles krav til kompetanse til både Patentstyrets ansatte og Klagenemndens medlemmer.

Komiteen er opptatt av rolleklarhet med hensyn til avgjørelsesmyndighet og klageinstans og stiller seg positiv til at Klagenemnden organiseres uavhengig av Patentstyret.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er av den formening at en på sikt bør får en enhetlig tidsfrist for å bringe inn avgjørelser fra Klagenemnden for domstolene på lik linje med andre klager relatert til de øvrige lover, nemlig to måneder.

Disse medlemmer har betenkeligheter knyttet til bestemmelser om Klagenemndens mulighet for ileggelse av saksomkostninger. Disse medlemmer er av den formening at dette vil være med på å fordyre saksprosessen for klagesaker i Klagenemnden samt at det kan innebære at enda flere søkere vil gå veien via European Patent Office (EPO) heller enn å søke nasjonalt i Norge, noe som i neste omgang vil kunne få negative konsekvenser for Patentstyret og den fremtidige bruk av dets tjenester.

3. Komiteens tilråding

Tilrådinga frå komiteen vert satt fram av ein samla komité.

Komiteen har for øvrig ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å gjøre følgende

vedtak til lov

om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar (patentstyrelova)

§ 1 Oppgåver og formål for Patentstyret

Patentstyret skal behandle saker om industrielle rettar som fastsett i patentloven, foretaksnavneloven, designloven, varemerkeloven og edelmetalloven. Patentstyret kan utføre informasjonstenester og skal elles leggje til rette for innovasjon og verdiskaping ved å vere eit kompetansesenter for industrielle rettar.

§ 2 Patentstyrets organisasjon

Patentstyret er eit forvaltningsorgan administrativt underlagt departementet. Patentstyret er uavhengig ved behandling av saker etter lovene nemnde i § 1 og kan ikkje instruerast når det gjeld generell lovtolking, avgjerder i enkeltsaker eller handtering av søksmål mot avgjerder i slike saker. Kongen eller departementet kan heller ikkje omgjere avgjerdene Patentstyret tek i slike saker.

Patentstyret blir leidd av ein direktør som blir tilsett av Kongen i statsråd.

Kongen kan i forskrift gi nærmare føresegner om organiseringa av og saksbehandlinga i Patentstyret, og om Patentstyret sine informasjonstenester, medrekna betaling for desse tenestene.

§ 3 Klagenemnda for industrielle rettar

Klagenemnda for industrielle rettar (Klagenemnda) er klageorgan for saker som fastsett i patentloven, foretaksnavneloven, designloven, varemerkeloven, edelmetalloven og planteforedlerloven.

Klagenemnda er eit uavhengig forvaltningsorgan administrativt underlagt departementet. § 2 første ledd andre og tredje punktum gjeld tilsvarande for Klagenemnda ved behandling av klager etter lovene nemnde i første ledd i paragrafen her og ved søksmål mot avgjerder frå nemnda i slike saker.

Klagenemnda skal ha ein leiar, ein nestleiar og så mange medlemmer som nødvendig for å utføre dei oppgåvene som er lagde til nemnda. Leiar og nest-leiar i nemnda må oppfylle krava til dommarar. Nemnda skal elles ha medlemmer med den kompetansen som er nødvendig for ei forsvarleg saksbehandling.

Leiaren og nestleiaren blir tilsette av Kongen i statsråd. Dei andre medlemmene i Klagenemnda blir oppnemnde av departementet for ein periode på inntil fem år med høve til å oppnemne dei på nytt. Tilsette i Patentstyret kan ikkje vere medlemmer i Klagenemnda.

§ 4 Saksbehandlinga i Klagenemnda

Avgjerdene i Klagenemnda skal takast av eit utval på tre medlemmer. Leiaren fastset samansetjinga av utvalet for kvar enkelt sak. Leiaren kan bestemme at ei sak skal avgjerast av eit utval på fem medlemmer. Leiaren kan avgjere ei klage aleine når saka ikkje reiser tvilsspørsmål og det er openbert kva avgjerda må gå ut på.

Klagenemnda kan ta omsyn til sakstilhøve som ikkje låg føre då Patentstyret fatta sitt vedtak.

Kongen kan i forskrift gi nærmare føresegner om organiseringa av og saksbehandlinga i Klagenemnda.

§ 5 Forholdet til forvaltningsloven

Forvaltningsloven kapittel VI om klage og omgjøring gjeld ikkje for Patentstyret og Klagenemnda i saker etter lovgivinga om industrielt rettsvern.

§ 6 Habilitet

Domstollova §§ 106 til 108 gjeld tilsvarande for dei tilsette i Patentstyret og dei tilsette og medlemmene i Klagenemnda ved behandling av saker etter lovgivinga om industrielt rettsvern.

Ein tilsett i Patentstyret eller ein tilsett i eller eit medlem av Klagenemnda kan ikkje delta i behandlinga av eit krav om administrativ overprøving når overprøvingssaka gjeld ein industriell rett som vedko-mande har vore med på å behandle i tidlegare sak. Dette gjeld likevel ikkje dersom overprøvingssaka berre gjeld spørsmål som ikkje var aktuelle i den tidlegare saka.

§ 7 Munnlege forhandlingar og møte

Patentstyret og Klagenemnda skal på alle trinn i saksbehandlinga av eige tiltak vurdere om det er formålstenleg å halde møte med ein part eller ha munnlege forhandlingar med partane. Dersom ein part som har sakleg grunn for det, krev at det skal haldast møte eller munnlege forhandlingar, skal Patentstyret eller Klagenemnda etterkome kravet i den grad ei forsvarleg utføring av tenesta tillèt det, jf. forvaltningslova § 11 d. I ei sak der det er tvist mellom partar, må alle partar som tvistepunkta som skal drøftast gjeld, kallast inn til munnlege forhandlingar.

§ 8 Sakkunnige

Patentstyret og Klagenemnda kan bruke sakkunnige. Ein som ville ha vore inhabil til å ta avgjerd i saka, kan ikkje brukast som sakkunnig. Ein som har vore sakkunnig under behandlinga av ein søknad i Patentstyret, kan likevel brukast som sakkunnig ved klagebehandling, administrativ patentavgrensing og administrativ overprøving. Sakkunnige kan innkallast til møte eller munnlege forhandlingar i saka. Dei kan også ta del i rådslagingar, men ikkje i stemmegiving.

§ 9 Sakskostnader i saker om administrativ overprøving

I sak om administrativ overprøving kan ein part som fullt ut eller i det vesentlege har fått medhald, tilkjennast nødvendige sakskostnader frå motparten. Det skal mellom anna leggjast vekt på om det var god grunn til å få saka prøvd fordi ho var tvilsam, og om det er rimeleg ut frå typen sak og tilhøva hos motparten å påleggje kostnadsansvar. Ved administrativ overprøving etter designloven og foretaksnavneloven kan det berre tilkjennast sakskostnader i klagesaker.

Krav om dekning av sakskostnader må fremjast før saka blir avgjord. Patentstyret eller Klagenemnda skal avgjere spørsmålet samtidig med realiteten i saka.

Dersom ei klage heilt eller delvis fører fram, kan Klagenemnda òg endre avgjerda i Patentstyret når det gjeld sakskostnader. Avgjerda om sakskostnader i Patentstyret kan påklagast særskilt til Klagenemnda. Slik klage avgjer leiaren i Klagenemnda aleine.

Tilkjende sakskostnader kan drivast inn med tvang etter reglane for dommar.

§ 10 Ikraftsetjings- og overgangsreglar

Lova gjeld frå den tid Kongen fastset. Frå same tid som lova trer i kraft, blir lov 2. juli 1910 nr. 7 om Styret for det industrielle Retsvern oppheva.

§§ 7 og 9 gjeld berre for saker der søknaden, motsegna eller kravet om administrativ overprøving eller administrativ patentavgrensing m.m. blei levert etter at denne lova tok til å gjelde. Kongen kan gi nærmare overgangsreglar.

§ 11 Endringar i andre lover

Frå same tid som lova trer i kraft, blir følgjande endringar gjorde i andre lover:

1. I lov 26. juni 1953 nr. 8 om oppfinnelser av betyd-ning for rikets forsvar skal § 3 første ledd lyde:

Vil noen utnytte en oppfinnelse som nevnt i § 2, må vedkommende inngi fullstendig skriftlig fremstilling av oppfinnelsen til departementet, eller på vanlig måte inngi patentsøknad til Patentstyret dersom vedkommende ønsker industrielt rettsvern for oppfinnelsen.

2. I lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter blir følg-jande endringar gjorde:

§ 7 skal lyde:

Patentmyndigheten her i riket er Patentstyret.

§ 26 skal lyde:

Den endelige avgjørelsen av en patentsøknad kan påklages til Klagenemnden for industrielle rettigheter (Klagenemnden) dersom avgjørelsen har gått søkeren imot.

Den endelige avgjørelsen av en innsigelse kan påklages til Klagenemnden av patenthaveren eller innsigeren dersom avgjørelsen har gått vedkommende imot.

Blir en begjæring om gjenopptakelse etter § 15 tredje ledd eller § 20 første ledd avslått, eller en begjæring om overføring etter § 18 imøtekommet, kan avgjørelsen påklages av søkeren til Klagenemnden. Blir en begjæring om overføring etter § 18 avslått, kan avgjørelsen påklages av den som har fremsatt begjæringen.

Blir en begjæring etter § 22 femte eller niende ledd avslått, kan avgjørelsen påklages til Klagenemnden av den som har fremsatt begjæringen.

§ 27 tredje og fjerde ledd skal lyde:

Avgjørelse der Klagenemnden avslår en søknad om patent, opphever et patent eller opprettholder en beslutning fra Patentstyret om å oppheve et patent, kan ikke bringes inn for domstolene senere enn to måneder etter at meddelelse om avgjørelse ble sendt søkeren eller patenthaveren. Underretning om søksmålsfristen skal inntas i meddelelsen. Søksmål rettes mot staten ved Klagenemnden.

§ 22 femte og sjette ledd gjelder tilsvarende for dokumenter som inngis til Klagenemnden.

§ 36 tredje ledd skal lyde:

Dersom Klagenemnden opprettholder Patentstyrets avgjørelse, regnes fristen for betaling av slik avgift som nevnt i første ledd annet punktum fra det tidspunkt Patentstyret sendte søkeren underretning om Klagenemndens avgjørelse.

§ 39 d første ledd skal lyde:

Dersom den endelige avgjørelsen fra Patentstyret ikke går ut på at patentet skal begrenses i samsvar med begjæringen, kan patenthaveren påklage avgjørelsen til Klagenemnden.

§ 39 d tredje ledd skal lyde:

Patenthaveren kan bringe avgjørelsen av en klage i Klagenemnden inn for domstolene, men ikke senere enn en måned etter at meddelelse om avgjørelsen ble sendt vedkommende. Underretning om søksmålsfristen skal inntas i meddelelsen. Søksmål rettes mot staten ved Klagenemnden.

§ 41 første ledd fjerde punktum skal lyde:

Dersom domstolene opphever en avgjørelse fra Klagenemnden om å avslå en søknad om patent, forfaller årsavgift for avgiftsår som har begynt etter at Klagenemnden traff sin avgjørelse og fram til den dag da dommen ble rettskraftig, likevel først to måneder etter sistnevnte dag.

§ 52 e skal lyde:

Avgjørelsen av en begjæring om administrativ overprøving fra Patentstyret kan påklages til Klagenemnden av den parten som avgjørelsen har gått imot. Klagen må være innkommet til Patentstyret innen to måneder fra den dag melding om avgjørelsen ble sendt vedkommende part. Det skal betales fastsatt avgift. I motsatt fall opptas ikke klagen til behandling.

Klagen skal oppgi

a) klagerens navn og adresse,

b) avgjørelsen som det klages over,

c) hvilken endring som ønskes i avgjørelsen, og

d) hvilke grunner klagen bygger på.

Klagen skal i tillegg oppfylle de vilkårene som er fastsatt av Kongen ved forskrift. § 52 b tredje ledd gjelder tilsvarende så langt den passer.

Avgjørelse i sak om administrativ overprøving hvor patentet erklæres ugyldig eller endres, kan ikke bringes inn for domstolene senere enn to måneder etter at melding om avgjørelse ble sendt den part som avgjørelsen går imot. Orientering om søksmålsfristen skal inntas i meldingen. Søksmål rettes mot staten ved Patentstyret eller mot staten ved Klagenemnden, avhengig av hvilket av organene som har truffet avgjørelsen søksmålet gjelder. Avgjørelse hvor en begjæring om administrativ overprøving avvises eller avslås, kan ikke bringes inn for domstolene.

§ 62 a andre ledd første punktum skal lyde:

Søknader om supplerende beskyttelsessertifikat inngis til Patentstyret.

§ 63 første ledd nr. 2 skal lyde:

2. søksmål angående prøvelse av avgjørelse der Klagenemnden avslår en søknad om patent, opphever et patent eller opprettholder en beslutning fra Patentstyret om å oppheve et patent, jf. § 27 tredje ledd,

§ 75 skal lyde:

Patentstyrets sjef bestemmer hvem som skal avgjøre begjæringer i henhold til §§ 72 og 73. Avslag på slik begjæring kan av patentsøkeren eller patenthaveren påklages til Klagenemnden. Om klagefrist m.m. og adgangen til å bringe avgjørelser truffet av Klagenemnden inn for domstolene gjelder § 27 tilsvarende.

3. I lov 21. juni 1985 nr. 79 om enerett til foretaksnavn og andre forretningskjennetegn mv. blir følg-jande endringar gjorde:

§ 3-7 skal lyde:

Vedtak etter § 3-6, herunder i sak om innsyn etter § 3-6 åttende ledd, kan påklages til Klagenemnden for industrielle rettigheter (Klagenemnden) av den som vedtaket har gått imot. En klage må være innlevert skriftlig til Patentstyret innen to måneder etter den dagen da melding om avgjørelsen ble sendt vedkommende part. Klagen skal inneholde

1. klagerens navn og adresse,

2. avgjørelsen som det klages over,

3. hvilken endring som ønskes i avgjørelsen,

4. hvilke grunner klager bygger på.

Fastsatt klageavgift skal betales.

Andre parter i saken skal snarest mulig gis melding om klagen med en rimelig frist for uttalelse.

Er vilkårene for å behandle klagen oppfylt, kan Patentstyret oppheve eller endre avgjørelsen hvis det finner det klart at klagen er begrunnet. Blir det ikke truffet slik avgjørelse, skal sakens dokumenter sendes til Klagenemnden. Gir Patentstyret en uttalelse til Klagenemnden, skal en kopi sendes til partene.

Hvis vilkårene for å behandle klagen ikke er oppfylt, skal klageren gis en rimelig frist for uttalelse og om mulig retting av manglene. Blir manglene ikke rettet innen utløpet av fristen, skal klagen avvises hvis ikke Klagenemnden finner at det bør gis en ny frist for retting.

Tas klagen under behandling, skal Klagenemnden foreta de undersøkelser som klagen gir grunn til. Den kan ta hensyn til forhold som ikke er berørt i klagen.

Bestemmelsene om innsyn i dokumentene i § 3-6 åttende ledd gjelder tilsvarende for dokumentene i klagesaken.

§ 3-8 fjerde ledd skal lyde:

Et vedtak fra Patentstyret om å oppheve registreringen av et foretaksnavn på grunnlag av § 3-6 kan bringes inn for domstolen av rettighetshaveren hvis klageretten etter § 3-7 har blitt brukt, og Klagenemnden har avgjort klagen. Søksmål må være reist innen to måneder etter den dagen da meldingen om avgjørelsen ble sendt til rettighetshaveren. Det kan ikke gis oppfriskning mot oversittelse av søksmålsfristen, som skal nevnes i meldingen om vedtaket. Søksmål rettes mot staten ved Klagenemnden.

4. I lov 12. mars 1993 nr. 32 om planteforedlerrett blir følgjande endringar gjorde:Lovas tittel skal lyde:Lov 12. mars 1993 nr. 32 om planteforedlerrett (planteforedlerloven)

§ 12 skal lyde:

§ 12 Klage og søksmål

Går Plantesortsnemndas endelige avgjørelse om søknaden imot søkeren, kan søkeren påklage avgjørelsen til Klagenemnden for industrielle rettigheter (Klagenemnden). Blir søknaden imøtekommet etter fornyet behandling, kan den som har reist innsigelse, påklage avgjørelsen til Klagenemnden. Plantesortsnemndas avgjørelse av en begjæring om overføring av en søknad kan også påklages til Klagenemnden. Klagen må inngis til Plantesortsnemnda innen to måneder fra den dag meddelelse om avgjørelsen ble sendt vedkommende. Klageren må betale en klageavgift fastsatt i forskrift.

Avslår Klagenemnden en søknad etter klage, kan søkeren bringe avslaget inn for domstolene innen to måneder fra meddelelse om avslaget ble sendt vedkommende. Søksmål rettes mot staten ved Klagenemnden.

5. I lov 14. mars 2003 nr. 15 om beskyttelse av design blir følgjande endringar gjorde:

§ 36 skal lyde:

§ 36 Klage over avgjørelse i Patentstyret

Avgjørelsen i Patentstyret av en designsøknad eller et krav om at en internasjonal designregistrering skal ha virkning i Norge, kan påklages av søkeren til Klagenemnden for industrielle rettigheter (Klagenemnden) hvis avgjørelsen har gått søkeren imot.

Avgjørelsen av en sak om administrativ oppheving etter § 25 kan påklages til Klagenemnden av den parten som avgjørelsen har gått imot. Blir et krav etter § 29 om overføring av en søknad eller registrering innvilget, kan avgjørelsen påklages til Klagenemnden av søkeren eller designhaveren.

Avgjørelsen om å oppheve en innføring etter § 33, kan påklages til Klagenemnden av innehaveren.

Avgjørelsen om å avvise eller avslå et krav om

1. gjenopptakelse etter § 19 fjerde ledd,

2. unntak fra offentlighet etter §§ 21 fjerde ledd, 27 sjette ledd og 38 femte ledd,

3. innsyn i dokumenter i saker etter loven her,

4. fornyelse av en designregistrering etter § 24, eller

5. at en sak skal tas under behandling etter § 50,

kan påklages til Klagenemnden av den som har fremsatt kravet.

Andre avgjørelser i Patentstyret kan ikke påklages.

§ 38 skal lyde:

§ 38 Behandling av klage

Andre parter i saken skal snarest mulig gis melding om klagen med en rimelig frist for uttalelse.

Er vilkårene for å behandle klagen oppfylt, kan Patentstyret oppheve eller endre avgjørelsen hvis det finner det klart at klagen er begrunnet. Blir det ikke truffet slik avgjørelse, skal sakens dokumenter sendes til Klagenemnden. Gir Patentstyret en uttalelse til Klagenemnden, skal en kopi sendes til partene.

Hvis vilkårene for å behandle klagen ikke er oppfylt, skal klageren gis en rimelig frist for uttalelse og om mulig retting av manglene. Blir manglene ikke rettet innen utløpet av fristen, skal klagen avvises hvis ikke Klagenemnden finner at det bør gis en ny frist for retting.

Tas klagen under behandling, skal Klagenemnden foreta de undersøkelser som klagen gir grunn til. Den kan ta hensyn til forhold som ikke er berørt i klagen. Er klagen trukket tilbake, kan Klagenemnden fortsette behandlingen av saken hvis det foreligger særlige grunner. Leddet her gjelder bare så langt det er forenlig med § 26 annet ledd.

Enhver kan kreve innsyn i dokumentene i klagesaken. Bestemmelsene i § 21 fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende.

§ 39 skal lyde:

§ 39 Domstolsprøving av avgjørelser fra Klagenemnden for industrielle rettigheter

En avgjørelse kan bare bringes inn for domstolene hvis klageretten etter § 36 har blitt brukt, og Klagenemnden har avgjort klagen. Forrige punktum berører ikke retten til å reise søksmål om ugyldighet eller overføring etter §§ 25 og 30.

Avgjørelsen i Klagenemnden av klagesak kan bringes inn for domstolene av den parten som avgjørelsen har gått imot, om ikke annet følger av tredje ledd. Søksmål må være reist innen to måneder etter den dagen da melding om avgjørelsen ble sendt vedkommende part. Opplysning om søksmålsfristen skal inntas i meldingen om avgjørelsen. Søksmål rettes mot staten ved Klagenemnden.

Avgjørelsen i Klagenemnden av sak om admini-strativ overføring av en søknad eller registrering kan ikke bringes inn for domstolene. Det samme gjelder avgjørelse der Klagenemnden avviser eller avslår et krav om administrativ oppheving, eller opprettholder en avgjørelse fra Patentstyret om avvisning eller avslag.

§ 46 første ledd nr. 2 skal lyde:

2. Søksmål om prøving av avgjørelse truffet av Klagenemnden som omtalt i § 39.

§ 57 tredje ledd skal lyde:

Ved avslag kan innehaveren av den internasjonale registreringen på de vilkårene som er fastsatt ved forskrift, kreve at Patentstyret foretar en fornyet vurdering av spørsmålet om den internasjonale registreringen skal ha virkning i Norge.

6. I lov 26. mars 2010 nr. 8 om beskyttelse av varemerker blir følgjande endringar gjorde:

§ 42 første ledd første punktum skal lyde:

Hvis merkehaveren og den som angriper registreringen av varemerket, er enige om det, kan spørsmålet om registreringens gyldighet eller om sletting kreves endelig avgjort av Klagenemnden for industrielle rettigheter.

§ 49 skal lyde:

§ 49 Klage over avgjørelse fra Patentstyret

Avgjørelsen fra Patentstyret av en søknad om varemerkeregistrering eller et krav om at en internasjonal varemerkeregistrering skal ha virkning i Norge, kan påklages av søkeren til Klagenemnden for indu-strielle rettigheter (Klagenemnden) hvis avgjørelsen har gått søkeren imot. Det samme gjelder avgjørelse fra Patentstyret om å avvise en søknad om internasjonal varemerkeregistrering etter § 68 tredje ledd.

Avgjørelsen av en innsigelsessak kan påklages til Klagenemnden av den parten som avgjørelsen har gått imot. Blir et krav om overføring av en søknad etter § 21 eller en registrering etter § 28 innvilget, kan avgjørelsen påklages til Klagenemnden av søkeren eller merkehaveren.

Avgjørelsen av en sak om administrativ overprøving etter §§ 35 til 37, jf. § 40, kan påklages til Klagenemnden av den parten som avgjørelsen har gått imot. Dette gjelder ikke avgjørelse om å avvise kravet etter § 40 annet ledd tredje punktum.

Avgjørelsen om å oppheve en registrering etter §§ 30 eller 45, eller om å slette en registrering etter § 43, kan påklages til Klagenemnden av merkehaveren.

Avgjørelsen om å avvise eller avslå krav om:

1. gjenopptagelse etter § 23 fjerde ledd

2. unntak fra offentlighet etter § 25 annet ledd, §§ 31, 48, § 51 femte ledd og § 76

3. innsyn i dokumenter i saker etter loven her

4. fornyelse av varemerkeregistrering etter § 33

5. endring av et varemerke etter § 34

6. at saken blir tatt under behandling etter § 80

kan påklages til Klagenemnden av den som har fremsatt kravet.

Andre avgjørelser fra Patentstyret kan ikke påklages.

§ 51 skal lyde:

§ 51 Behandling av klage

Andre parter i saken skal snarest mulig gis melding om klagen med en rimelig frist for uttalelse.

Er vilkårene for å behandle klagen oppfylt, kan Patentstyret oppheve eller endre avgjørelsen hvis det finner det klart at klagen vil føre frem. Blir det ikke truffet slik avgjørelse, skal saken forelegges for Klagenemnden. Gir Patentstyret en uttalelse til Klagenemnden, skal en kopi sendes til partene.

Hvis vilkårene for å behandle klagen ikke er oppfylt, skal klageren gis en rimelig frist for uttalelse og om mulig retting av manglene. Blir manglene ikke rettet innen utløpet av fristen, skal klagen avvises hvis ikke Klagenemnden finner at det bør gis en ny frist for retting.

Tas klagen under behandling, skal Klagenemnden foreta de undersøkelser som klagen gir grunn til. Den kan ta hensyn til forhold som ikke er berørt i klagen. Er klagen trukket tilbake, kan Klagenemnden fortsette behandlingen av saken hvis det foreligger særlige grunner for dette.

Enhver kan kreve innsyn i dokumentene i klagesaker. Bestemmelsene i § 25 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 52 skal lyde:

§ 52 Domstolsprøving av avgjørelser fra Klagenemnden for industrielle rettigheter

Avgjørelse fra Patentstyret kan bare bringes inn for domstolene hvis klageretten etter § 49 har blitt brukt, og Klagenemnden for industrielle rettigheter (Klagenemnden) har avgjort klagen. Første punktum berører ikke retten til å reise søksmål om ugyldighet eller sletting etter §§ 35 til 37 eller om retten til varemerket.

Klagenemndens avgjørelse i klagesak kan bringes inn for domstolene av den parten som avgjørelsen har gått imot, om ikke annet følger av tredje ledd. Søksmål må reises innen to måneder etter den dagen da melding om avgjørelsen ble sendt vedkommende part. Opplysning om søksmålsfristen skal inntas i meldingen om avgjørelsen. Søksmål rettes mot staten ved Klagenemnden.

Avgjørelsen i Klagenemnden av sak om overføring av en søknad eller registrering kan ikke bringes inn for domstolene. Det samme gjelder avgjørelse der Klagenemnden avviser eller forkaster en innsigelse, avviser eller avslår et krav om administrativ overprøving etter § 40, eller opprettholder en avgjørelse fattet av Patentstyret om slik avvisning, forkasting eller avslag.

§ 62 første ledd bokstav a skal lyde:

a) søksmål om prøving av avgjørelse truffet av Klagenemnden som omtalt i § 52

§ 70 fjerde ledd skal lyde:

Ved avslag kan innehaveren av den internasjonale registreringen på de vilkårene som er fastsatt i forskrift, kreve at Patentstyret foretar en fornyet vurdering av spørsmålet om den internasjonale registreringen skal ha virkning i Norge.