2.1 Sammendrag

I Prop. 90 L (2010–2011) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) og Prop. 91 L (2010–2011) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) foreslo departementet å oppheve og erstatte lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene, lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. og lov om fylkeskommuners oppgaver i folkehelsearbeidet med to nye lover: lov om folkehelsearbeid og lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Samtidig ble det også foreslått endringer i 43 andre lover. Stortinget sluttet seg i all hovedsak til departementets lovforslag, jf. Stortingets lovvedtak 63 og 64 (2010–2011). Lovendringene ble i all hovedsak satt i kraft 1. januar 2012.

I etterkant av vedtagelsen av lovene har departementet blitt kjent med enkelte mindre feil av teknisk karakter, og det foreslås derfor enkelte lovendringer av teknisk og begrepsmessig art.

2.1.1 Helsetilsynsloven

I forbindelse med helse- og omsorgstjenesteloven ble det gjort flere endringer i helsetilsynsloven. I bestemmelsens sjette ledd vises det nå til spesialisthelsetjenesteloven § 3-3b, mens den korrekte henvisningen skulle vært til spesialisthelsetjenesteloven § 3-3a. Spesialisthelsetjenesteloven § 3-3b eksisterer ikke, og någjeldende henvisning blir derfor uten innhold. Departementet foreslår derfor å endre § 2 sjette ledd i helsetilsynsloven slik at bestemmelsen henviser til spesialisthelsetjenesteloven § 3-3a.

2.1.2 Smittevernloven

Det foreslås endringer i smittevernloven §§ 2-2, 5-9 og 6-1 som bringer begrepsbruk knyttet til «Fylkesmannen» og «Helsetilsynet i fylket» i samsvar med gjeldende rett.

Av smittevernloven § 7-1 sjette ledd følger det at kommunens myndighet kan delegeres etter reglene i kommuneloven, til et interkommunalt organ eller til en annen kommune (vertskommune). Der myndighet delegeres til en annen kommune skal vedtak fattet av denne stadfestes av kommunen der saken har sin opprinnelse. Ordlyden er utdatert etter at kommuneloven i 2006 ble endret slik at delegering til en vertskommune nå er konkret regulert i §§ 28a–28k. Kommunehelsetjenesteloven § 4a-3 hadde en bestemmelse lik smittevernloven § 7-1 sjette ledd, men denne ble ved vedtagelsen av folkehelseloven endret slik at den kun viser til delegasjon etter kommuneloven og delegasjon til interkommunalt selskap. Departementet foreslår at smittevernloven § 7-1 endres på samme måte.

2.1.3 Spesialisthelsetjenesteloven

Ved en inkurie er det i ny § 3-3 andre ledd i spesialisthelsetjenesteloven uttalt at melding til Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ikke skal inneholde personidentifiserende opplysninger. Det ble imidlertid presisert flere steder i Prop. 91 L (2010–2011) at mange variabler kan gjøre opplysningene indirekte identifiserbare. Som følge av dette skulle det derfor i § 3-3 andre ledd ha vært presisert at melding ikke skal inneholde «direkte» personidentifiserbare opplysninger. Departementet foreslår derfor at spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 andre ledd endres i tråd med dette.

Slik melding skal sendes uten hinder av taushetsplikt. For å unngå tvil omkring dette og for at bestemmelsen skal være samstemt med § 3-4, foreslår departementet at det også tas inn en presisering i så måte i spesialisthelsetjenesteloven § 3-3 andre ledd.

For å rette opp uklarhet skapt ved en inkurie foreslår departementet å oppheve den del av lov 21. desember 2007 nr. 123 som knytter seg til spesialisthelsetjenesteloven § 3-14 andre ledd, og at bestemmelsen endres i tråd med Stortingets lovvedtak på bakgrunn av forslag i Ot.prp. nr. 53 (2006–2007). Departementet foreslår, som i Ot.prp. nr. 53 (2006–2007), at iverksetting av endringen skjer på et senere tidspunkt fordi det er nødvendig å utarbeide forskrift til bestemmelsen. Opphevelse av dagens § 3-14 andre ledd og ikraftsetting av ny § 3-14 andre ledd kan da gjøres når ny forskrift er fastsatt. «Rusmiddelmisbruk» er foreslått endret til «rusmiddelavhengighet» i tråd med endret begrepsbruk i helse- og omsorgstjenesteloven.

2.1.4 Pasient- og brukerrettighetsloven

I pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 er det ved en inkurie henvist til lovens § 2-1 som nå er opphevet og erstattet av ny § 2-1b. Departementet foreslår at § 2-2 første ledd tredje punktum og § 2-2 andre ledd første punktum endres, slik at det begge steder henvises til lovens § 2-1b. Det foreslås også å endre § 2-2 andre ledd første punktum slik at bestemmelsen også henviser til tredje punktum i § 2-1b, ikke andre punktum slik det i dag henvises til.

I forbindelse med helse- og omsorgstjenesteloven ble det gjort flere endringer i pasient- og brukerrettighetsloven blant annet som følge av at Fylkesmannen skal være regionalt klage- og tilsynsorgan fra og med 1. januar 2012 og ikke Helsetilsynet i fylket slik det var tidligere. Det foreslås endring i pa-sient- og brukerrettighetsloven § 4A-7 tredje ledd som bringer bestemmelsen i samsvar med dette.

2.1.5 Helsepersonelloven

I forbindelse med helse- og omsorgstjenesteloven ble det gjort flere endringer i helsepersonelloven blant annet som følge av at Fylkesmannen skal være regionalt klage- og tilsynsorgan fra og med 1. januar 2012 og ikke Helsetilsynet i fylket slik det var tidligere. Det foreslås endringer i I helsepersonelloven § 43 tredje ledd, tredje punktum, § 61 første punktum og § 63 tredje ledd, første punktum som bringer bestemmelsene i samsvar med dette.

Helse- og omsorgstjenesteloven innebærer en felles regulering av helsetjenester og omsorgstjenester på kommunalt nivå. Disse tjenestene omtales i loven under ett som «helse- og omsorgstjenester». Ved en inkurie er det fortsatt enkelte bestemmelser i helsepersonelloven som benytter begrepet «helsetjenesten» eller «helsetjeneste» og ikke «helse- og omsorgstjeneste». Det er også enkelte bestemmelser i helsepersonelloven som fortsatt benytter begrepet «ytelse av helsehjelp» og ikke «ytelse av helse- og omsorgstjenester». Det foreslås endringer i helsepersonelloven §§ 10, 13, 16 og 58 som retter opp dette.

Departementet foreslår videre at overskriften til § 16 endres slik at siste del av overskriften, «og internkontroll» oppheves da nåværende overskrift er delvis misvisende etter endring gjort ved helse- og omsorgstjenestelovens ikraftsetting fra 1. januar 2012.

Helse- og omsorgstjenesteloven innebærer en felles regulering av helsetjenester og omsorgstjenester på kommunalt nivå, og i forbindelse med ny lov ble den enkeltes rettigheter samlet og undergitt felles regulering i pasient- og brukerrettighetsloven, blant annet ved at begrepet «pasient» en rekke steder ble erstattet med begrepet «pasient og bruker». Ved en inkurie ble ikke helsepersonelloven § 9 andre ledd endret til å gjelde mottak av gaver mv. fra både pasien-ter og brukere, og det foreslås at bestemmelsen endres slik at dette rettes opp.

2.1.6 Helseregisterloven

I tråd med endret begrepsbruk i helse- og omsorgstjenesteloven foreslås det at helseregisterloven § 1 og 3 endres slik at «helseforvaltningen» erstattes med «helse- og omsorgsforvaltningen».

Helseregisterloven § 5 gjelder behandling av helseopplysninger, konsesjonsplikt m.m. I bestemmelsens fjerde ledd er det tatt inn en henvisning til samtykkebestemmelsene i pasient- og brukerrettighetsloven §§ 4-3 til 4-8. Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-8 ble imidlertid opphevet ved lov 19. desember 2008 nr. 109. Departementet foreslår at helseregisterloven § 5 fjerde ledd endres slik at henvisning til § 4-8 oppheves.

Ved fastsettelse av lov om kommunale helse- og omsorgstjenester og lov om folkehelsearbeid ble kommunehelsetjenesteloven erstattet av begge disse lovene, men ved en inkurie ble kommunehelsetjenesteloven kun erstattet av helse- og omsorgstjenesteloven og ikke folkehelseloven i §§ 7 og 8 i helseregisterloven. Det foreslås at helseregisterloven § 7 andre og tredje ledd og § 8 andre ledd endres ved at «folkehelseloven» også legges til som en av de lover som disse bestemmelsene henviser til.

2.1.7 Helseforetaksloven

I forbindelse med helse- og omsorgstjenesteloven ble det blant annet gjort en endring i § 33 i helseforetaksloven. Endringen besto i at det som nytt tredje ledd ble tatt inn en bestemmelse om at regionalt helseforetak skal sørge for at den enkelte pa-sients utvidede rett til bruk av samisk språk i spesialisthelsetjenesten blir ivaretatt. Helseforetaks-loven § 33 omhandler foretakenes adgang til å ta opp lån og til å stille garanti for andres økonomiske forpliktelser. Ved en inkurie ble ovennevnte endring tatt inn som nytt tredje ledd til denne bestemmelsen og ikke som nytt tredje ledd til helseforetaksloven § 35 som omhandler pasienter og andre brukeres innflytelse innenfor spesialisthelsetjenesten. Departementet foreslår at helseforetaksloven § 33 tredje ledd oppheves og at en likelydende bestemmelse inntas som nytt tredje ledd til helseforetaksloven § 35.

2.1.8 Folkehelseloven

Da kommunehelsetjenesteloven § 4a-4 femte ledd ble erstattet av folkehelseloven § 10 tredje ledd falt ved en inkurie formuleringen om «akkrediterte inspeksjonsorganer» ut. Departementet foreslår at denne formuleringen tas inn igjen da det i ny folkehelselov kun har vært meningen å videreføre gjeldende rett på dette punkt uten noen realitetsendringer.

2.1.9 Helse- og omsorgstjenesteloven

Departementet foreslår at en skrivefeil i helse- og omsorgstjenesteloven § 6-2 rettes opp slik at det i bestemmelsen heter «øyeblikkelig hjelp» og ikke «øyeblikk hjelp» slik det nå står.

I lovens § 10-2 første ledd, § 10-3 første ledd og § 10-4 første ledd er det henvist til spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a andre ledd. Denne henvisningen er feil og riktig henvisning skal være til spesialisthelsetjenesteloven § 2-1a fjerde ledd. Departementet foreslår at bestemmelsene endres i tråd med dette.

2.2 Komiteens merknader

Komiteen viser til at det er foreslått enkelte lovendringer av teknisk og begrepsmessig art i etterkant av behandlingen av helse- og omsorgstjenesteloven og folkehelseloven, og slutter seg til de foreslåtte endringene.