Merverdiavgiften oppkreves både ved innenlands
omsetning og ved innførsel. Etter dagens regelverk er det generell
merverdiavgiftsplikt ved innførsel av varer til Norge. Dette gjelder både
for inn- og utlendinger, og også om importøren er registrert næringsdrivende
med fradragsrett for denne innførselsmerverdiavgiften i sitt innenlandske
avgiftsoppgjør.
For varer som skal gjenutføres, gir tolloven kapittel
6 enkelte tollfritak, som etter merverdi-avgifts-loven § 7-2 annet
ledd også leder til fritak for merverdiavgift ved innførselen. Dette
gjelder bl.a. ved utlendingers midlertidige innførsel av visse typer
utstyr for yrkesutøvelse på oppdrag her. For yrkesutstyr av større
verdi, likevel ikke utstyr til anleggsarbeid mv., gis den utenlandske importøren
fritak mot depositum eller annen sikkerhetsstillelse (for tilfelle
av at vilkårene om gjenutførsel mv. ikke overholdes).
En innenlandsk, registrert næringsdrivende som midlertidig
innfører anleggsmaskiner til bruk i Norge, omfattes ikke av fritakene
i tolloven kapittel 6 og derigjennom i merverdiavgiftsloven § 7-2
annet ledd. Den næringsdrivende blir dermed belastet med innførselsmerverdiavgift ved
grensepassering. Den nærings-drivende kan deretter trekke fra innførselsmerverdiavgiften
i sin alminnelige, normalt tomånedlige, omsetningsoppgave for merverdiavgift
som sendes skattekontoret. I tiden mellom innførselen og oppgjør
av omsetningsoppgaven medfører denne avgiftsordningen et midlertidig
utlegg (likviditetsulempe) for den innenlandske næringsdrivende.
Ofte vil verdien av varen være så høy at 25 pst. inngående merverdiavgift
på innførselen av denne overstiger utgående avgift av den næringsdrivendes
omsetning i den aktuelle avgiftstermin. Da skal skattekontoret utbetale den
overskytende, inngående avgiften, men slik utbetaling vil kunne
ta noen uker ekstra. Dette forlenger da likviditetsulempen.
Problemstillingen for denne gruppen næringsdrivende
har vært tatt opp i ulike sammenhenger, bl.a. i drøftelsen av grensehindre.
Likviditetsulempen er imidlertid ikke prinsipielt annerledes ved
midlertidig enn ved varig innførsel. Også ved varig innførsel påløper
avgiftsplikten med en gang, mens avlastningen i form av fradrag
for inngående avgift i det innenlandske avgiftsoppgjøret får effekt
på et senere tidspunkt.
Tollmyndighetene kan etter søknad innvilge rentefri
tollkreditt for toll og avgifter til foretak som innfører varer.
Det gis som hovedregel bare tollkreditt for et bestemt beløp, og
kredittgrensen fastsettes ut fra kredittbehovet. Næringsdrivende med
god kredittverdighet kan få innvilget en høy tollkredittgrense.
Dette vil kunne dekke kredittbehovet som oppstår når den næringsdrivende skal
midlertidig innføre anleggsmaskiner. Tollkreditt forfaller imidlertid
til betaling den 18. i hver påfølgende måned, og dette vil oftest være
før avgiftsoppgjøret for den aktuelle, innenlandske avgiftstermin
finner sted. Tollkreditt begrenser dermed likviditetsulempen noe.
Ettersom avgiftsplikten i disse tilfellene er
en tilsiktet følge av regelverket vil det heller ikke være adgang
til å dispensere. Dispensasjon fra merverdiavgiftsplikt kan dessuten
bare gis for enkelttilfeller. Dersom det skulle bli gitt dispensasjon
for ett tilfelle, vil dette kunne medføre press om dispensasjon
for andre likeartede tilfeller.
Stortinget ba i anmodningsvedtak nr. 358 av 26. mai
2005 regjeringen Bondevik II vurdere om et system med utsatt avregning
ved innførsel kan forenkle merverdiavgiftssystemet for næringslivet
og myndighetene. Et slikt system vil innebære at merverdiavgift
som er påløpt ved innførselen, ikke skal betales når varen fortolles. I
stedet tas avgiften med i omsetningsoppgaven som importørens utgående
avgift. Dersom importøren er merverdiavgiftspliktig, er denne avgiften
fradragsberettiget i importørens innenlandske merverdiavgiftsoppgjør.
Dermed inntrer fradragsretten samtidig med avgiftsplikten, slik at
de to poster går opp i opp. Systemet vil innebære at merverdiavgift
ikke faktisk innbetales til toll- og avgiftsetaten ved innførsel
av merverdiavgiftspliktige næringsdrivende.
En intern arbeidsgruppe ble satt ned av Finansdepartementet
for å vurdere spørsmålet. Arbeidsgruppen konkluderte med å tilrå
at det ikke bør legges om til et system med utsatt avregning ved
import. Hovedbegrunnelsen for dette var at en slik ordning vil medføre
et likviditetstap for staten og stor fare for svindel. Departementet støttet
denne vurderingen, se omtale i St.prp. nr. 1 (2007–2008) Skatte-,
avgifts- og tollvedtak avsnitt 3.5.2. Finanskomiteens flertall,
unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, sluttet seg også til
dette, se Budsjett-innst. S. nr. 1 (2007–2008) kapittel 4.8.3.6.2.
Departementet anser at de motforestillinger
mot innføring av en generell ordning med utsatt avregning som er
omtalt i St.prp. nr. 1 (2007–2008) Skatte-, avgifts- og tollvedtak,
er relevante også i dag. Departementet vurderer imidlertid hva som
eventuelt kan avhjelpe problemstillingen for innenlandske næringsdrivende
ved midlertidig innførsel av anleggsmaskiner. Departementet er innstilt
på å prøve å finne en ordning som både kan ta hensyn til næringsdrivendes
behov og skatte- og avgiftstekniske hensyn.
Et annet system for midlertidig innførsel av
varer enn hva vi har i Norge i dag, følger av Istanbul-konvensjonen
vedlegg E. Etter dette systemet oppkreves ikke avgift på innførselstidspunktet,
men avgift betales isteden på utførselstidspunktet. Norge har per
i dag ikke tiltrådt denne konvensjonen. En eventuell implementering
av Istanbul-konvensjonen vedlegg E krever nøye vurderinger. Dette
gjelder særlig med hensyn til hvilke krav til sikkerhet for avgiftskravet som
må stilles ved innførselen. Systemet etter Istanbul-konvensjonen
vedlegg E bygger på et helt annet oppkrevingssystem enn i Norge,
hvor innfordringshensyn er hovedbegrunnelsen for at innbetaling
skal skje ved grensepassering. Disse hensynene må grundig vurderes.
Departementet vil komme tilbake til saken når dette arbeidet er avsluttet.
Komiteen tar redegjørelsen
til orientering.