Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
lederen Gunn Karin Gjul, Bård Langsåvold, Kåre Simensen og Lene Vågslid,
fra Fremskrittspartiet, Solveig Horne, Øyvind Korsberg og Ib Thomsen,
fra Høyre, Linda C. Hofstad Helleland og Olemic Thommessen, fra Sosialistisk
Venstreparti, Rannveig Kvifte Andresen, fra Senterpartiet, Christina
Nilsson Ramsøy, og fra Kristelig Folkeparti, Øyvind Håbrekke,
viser til forslag om å endre lovverket til å bli tilpasset internasjonale
retningslinjer for amatør- og proffboksing. Norge har hatt forbud
mot profesjonell boksing i Norge siden 1981.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre registrerer at på tross av dette forbudet har flere
norske boksere som Cecilie Brækhus, Ole Klemetsen og Steffen Tangstad
hevdet seg internasjonalt innenfor proffboksing. Disse medlemmer viser
til at forbudet ikke har noen konsekvenser for norske utøveres mulighet
til å utøve idretten i utlandet.
Disse medlemmer viser til at
det i Europa kun er Norge som har et forbud mot profesjonell boksing.
Europa har et strengere lisensieringssystem enn resten av verden,
og det har i Europa ikke forekommet dødsfall i forbindelse med profesjonell
boksing siden 1985. Disse medlemmer registrerer at
den medisinske overvåkingen av utøverne innen profesjonell boksing
er streng. Disse medlemmer har merket seg den dokumenterte
helserisikoen som følger av profesjonell boksing. Disse medlemmer mener imidlertid
at denne dokumentasjonen i seg selv ikke er et tilstrekkelig tungtveiende
argument for å opprettholde forbudet mot proffboksing. Disse
medlemmer viser videre til de varslede regelendringene for
amatørboksing og forslaget om at menn over 18 år skal kunne bokse
uten hjelm. Disse medlemmer mener at en slik regelendring
for amatørboksing vil gjøre det norske forbudet mot proffboksing,
som er begrunnet ut ifra medisinske hensyn, kunstig å opprettholde.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at de
lover som regulerer boksing tilpasses internasjonale regler for
amatørboksing, og at det åpnes for profesjonell boksing i Norge.»
Komiteen viser til
at Idrettsstyret i Norges idrettsforbund i vedtak av 3. mai 2012
har foreslått å oppheve proffbokseloven av 1981, og i stedet la
knockoutloven gjelde for proffboksing. Vedtaket opphever skillet
mellom amatør og profesjonell, men gjør ingen endringer i det regelverk
som boksekamper underlegges i Norge.
Komiteen merker seg at Idrettsstyret
ikke har tatt stilling til en eventuell endring av forskriften til
knockoutloven, og viser til at Idrettsstyret i sin vurdering av
vedtaket skriver at Norges Bokseforbund selv må fremme endringsforslag
for Kulturdepartementet om de ønsker endringer i forskriften som
følge av internasjonale regelendringer i sin idrett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
merker seg at Idrettsstyret i sitt vedtak ikke har tatt stilling
til om de ønsker å åpne for profesjonell boksing. Idrettsstyret
mener profesjonell boksing gjennom en eventuell oppheving av loven
vil bli underlagt knockoutloven og dens sikkerhetsbestemmelser.
Dette vil innebære at alle kampaktiviteter som tillater knockout
vil bli vurdert likt, og etter samme lov.
Flertallet vil vise til svar
fra kulturminister Anniken Huitveldt, datert 15. mai 2012, hvor hun
underretter om at departementet vil nedsette et utvalg som vil se
på de juridiske sidene av en eventuell sammenslåing av lov om forbud
mot profesjonell boksing og knockoutloven, og hvilke regelendringer
det internasjonale bokseforbundet (AIBA) har vedtatt.
Flertallet er enig med regjeringen
i at even-tuelle endringer av lovverket må vurderes i forhold til
hvilke helsemessige konsekvenser endringene kan få for utøverne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til Dokument 8:7 S (2011–2012). Som det fremgår
av representantforslaget, ble forbudet mot profesjonell boksing i
Norge vedtatt våren 1981. Forbudet innebærer at den som forsettlig
deltar i konkurranse, oppvisning eller treningskamp i profesjonell
boksing, kan straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder.
I praksis har dette betydd at norske boksere som har hevdet seg
internasjonalt, har risikert fengselsstraff dersom de trente med
sparringpartner i sitt hjemland. En straff som i verste fall ville
kunne bli på linje med hva man i norsk rettsvesen ofte idømmer for
relativt grove volds- og vinningsforbrytelser.
Disse medlemmer viser til at
da forbudet ble innført i 1981, var hovedargumentet faren for medisinske
skadevirkninger på utøveren. Dette argumentet anføres også nå for
å opprettholde forbudet. Disse medlemmer ser ikke
bort fra at det er en del skader – og til dels alvorlige – i denne
sporten. De relevante spørsmål blir da om det ikke er alvorlige
og kroniske skader i andre idretter, og om det er helt greit at
en norsk idrettsut-øver skader seg, bare det ikke er innenfor landets
grenser. Disse medlemmer vil i den anledning vise
til at den medisinske overvåkingen er svært streng innen profesjonell
boksing, og i vesentlig grad strengere enn i mange andre idretter.
Disse medlemmer vil hevde at
når forbudet opprettholdes – samtidig som det de facto er helt greit
at man bokser, bare det skjer utenfor landets grenser – vil intensjonen
om å beskytte boksernes helse gjennom forbudet uansett være helt illusorisk. Disse
medlemmer mener den beste løsningen dersom man har boksernes
helse for øye, åpenbart må være å tillate norske proffboksere å
delta på norske stevner med norsk lisens, slik at de nødvendige
medisinske kontrollene kan utføres under oppsyn av norske myndigheter.
Disse medlemmer viser til brev
fra Norges idrettsforbund av 8. mai 2012 og brev fra statsråden
av 15. mai 2012, hvor det fremkommer at NIF støtter forslagsstillerne
i ønsket om å oppheve lov om profesjonell boksing og at statsråden
varsler at det vil nedsettes et utvalg som skal vurdere slike endringer. Disse
medlemmer mener det er positivt at det er støtte til forslaget,
og håper regjeringen tar denne saken på alvor i sitt videre arbeid
og nedsetter et kompetent utvalg for å vurdere spørsmålet om opphevelse
av lov om profesjonell boksing. Disse medlemmer mener
det er vesentlig at utvalget får et mandat og en sammensetning som
sikrer reelle vurderinger av problemstillingen, og ber om at dette
ivaretas. Derfor forutsetter disse medlemmer at utvalget
vil besitte en betydelig bokse- og idrettsfaglig kompetanse, for
å sikre en solid faglig bakgrunn når regjeringen til slutt skal
legge frem sitt forslag.
Disse medlemmer er selvfølgelig
enig i at boksing kan medføre skader – både på proff- og amatørnivå.
Samtidig er det også et ubestridelig faktum at idretter som har
kommet til Norge etter 1981 – og som ikke er forbudt – kan medføre
betydelig risiko for skade, slik som forskjellige kampsporter, landhockey,
amerikansk fotball, freestyle alpint, offshore båtrace etc. Disse medlemmer mener
dessuten at et sentralt element i all politikkutforming bør være
en grunnleggende respekt for menneskers egne valg. Dette innebærer
valg om å drive med kampsport, selv om slik aktivitet kan medføre
skader. Disse medlemmer stoler på folk, og på at
mennesker selv er i stand til å vurdere om de er villige til å risikere
de skader som måtte følge av de aktivitetene de holder på med –
det være seg boksing, fotball, motorsykkelkjøring, fjellklatring,
eller andre aktiviteter. Disse medlemmer er av den
oppfatning at Norge er en nasjon med en rik og mangfoldig idrettskultur,
og synes ikke politikerne skal legge ut hindre for at vi fortsatt
skal kunne utvikle oss som idrettsnasjon. Tvert imot vil disse
medlemmer stimulere til en fortsatt bredde i tilbudet til
alle. Samtidig ser vi at enkelte talenter har større potensial enn
andre, noe som muliggjør profesjonelle karrierer innenfor deres
idrett, og disse medlemmer mener det er viktig å
ikke ilegge voksne mennesker yrkesforbud på den måten som har vært praktisert
frem til nå.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser for øvrig til Stortingets behandling av
Dokument 8:29 L (2010–2011) og Innst. 251 L (2010–2011).