Regjeringen legger opp til realvekst i kommunesektorens
samlede inntekter i 2013 på mellom 5 1/4 og 6 mrd. kroner. Av veksten
i samlede inntekter legges det opp til at mellom 4 3/4 og 5 mrd.
kroner er frie inntekter. Regjeringens ambisjon er en vekst i frie
inntekter opp mot 5 mrd. kroner. Dette tilsvarer en realvekst i
frie inntekter på om lag 1,7 pst.
Beregninger utført av TBU indikerer at kommunesektoren
kan få merutgifter i 2013 på om lag 3 1/2 mrd. kroner knyttet til
den demografiske utviklingen. Departementet anslår at om lag 3,1 mrd.
kroner må finansieres innenfor veksten i frie inntekter. Det understrekes
i proposisjonen at anslagene er usikre.
Den foreslåtte inntektsveksten legger til rette
for styrking av det kommunale tjenestetilbudet ut over det som kreves
for å holde tritt med befolkningsutviklingen. Eventuelle effektiviseringsgevinster
vil kommunesektoren i sin helhet beholde, og vil kunne bidra til
en ytterligere styrking av tjenestetilbudet.
Regjeringen legger opp til at fylkeskommunene får
800 mill. kroner av den foreslåtte veksten i frie inntekter, resten
går til kommunene.
Dersom anslaget for nivået på kommunesektorens
inntekter i 2012 endres når statsbudsjettet legges fram i oktober,
vil inntektsveksten for 2013 som nå varsles kunne bli endret.
Det fremgår av proposisjonen at i statsbudsjettet til
høsten vil regjeringen komme tilbake med en ytterligere konkretisering
av inntektsrammene og oppgavene for kommunesektoren i 2013. På vanlig
måte legges det opp til at de kommunale og fylkeskommunale skattørene
for 2013 fastsettes ved behandlingen av statsbudsjettet 2013.
Det vises i proposisjonen til at i 2012 forventes det
en særskilt vekst i pensjonspremiene som kommuner og fylkeskommuner
skal betale inn til pensjonsordningene. Den forventede veksten har
flere årsaker.
Departementet vil trekke fram at Finanstilsynet med
virkning fra 2012 har satt ned beregningsrenten («garantert avkastning»)
for ny pensjonsopptjening i livsforsikring til maksimalt 2,5 pst.
Departementet vil også peke på at den finansielle uroen
i 2011 ga svakere resultater i pensjonsordningene, og dermed en
reduksjon i overskuddet som tilbakeføres til kommunene og fylkeskommunene.
Det nevnes også at nytt solvensregelverk (Solvens
II-direktivet), som ikke er klart ennå, ventelig vil tre i kraft
1. januar 2014. Det vil innebære et høyere kapitalkrav for pensjonsordningene.
De enkelte livselskapene og pensjonskassene har påbegynt arbeidet
med å tilpasse seg nye kapitalkrav.
Veksten i pensjonspremiene i 2012 vil bidra
til en vekst i de regnskapsmessige pensjonskostnadene for kommunesektoren
i 2013.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, viser til at anslaget på inntekts-
og formuesskatt til kommunesektoren i revidert nasjonalbudsjett
2012 er oppjustert med 2,3 mrd. kroner. Flertallet vil
understreke at den foreslåtte inntektsveksten i 2013 kommer i tillegg
til det oppjusterte inntektsnivået i 2012, og at dette sånn sett
er varige inntekter.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen legger opp til en realvekst i kommunesektorens samlede
inntekter i 2013 på mellom 5 1/4 og 6 mrd. kroner. Av veksten i
de samlede inntekter legges det opp til at mellom 4 3/4 og 5 mrd.
kroner kommer som frie inntekter. Dette flertallet støtter
regjeringens ambisjon om en vekst i de frie inntektene opp mot 5
mrd. kroner. Av samlet vekst i frie inntekter legges det opp til
at fylkeskommunene får 800 mill. kroner. Resterende del går til
kommunene.
Dette flertallet mener det samlede
økonomiske opplegget for kommunesektoren for 2013 legger til rette
for styrking av det kommunale tjenestetilbudet ut over det som kreves
for å holde tritt med befolkningsutviklingen. Dette flertallet viser
til at kommunenes interesseorganisasjon, KS, mener det økonomiske
opplegget for kommunesektoren er bra og at det betyr at kommunene
fortsatt blir i stand til å levere gode velferdstjenester til innbyggerne.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til at kommunene har
hatt en jevn inntektsvekst de siste tiårene. Samtidig mener disse medlemmer at
kommunene utnyttes av regjeringen i dagens system ved at antallet
lov- eller forskriftspålagte oppgaver økes, uten at det følger penger
med oppgavene. Regjeringens politikk overfor kommunene fører til
at det lokale selvstyret svekkes og kommunenes handlefrihet innskrenkes.
Regjeringen står for en nasjonalisering av politikken gjennom det
økonomiske opplegget for kommunene, hvor kommunene får mindre makt
mens staten får mer. Denne underfinansieringen av reformer reduserer
rommet for det kommunale demokratiet. Lokalpolitikerne må da finansiere
statlige ambisjoner ved å ta penger fra formål som har høyere prioritet
lokalt. Det innebærer ikke bare redusert rom for demokratiet, men
også redusert allokeringseffektivitet.
Disse medlemmer mener at inntektssystemet bør
endres, blant annet ved at kommunene burde beholde en større del
av egne skatteinntekter lokalt. Disse medlemmer vil
gi kommunene større frihet og la dem beholde en større del av verdiskapingen
lokalt.
Disse medlemmer viser til at
et enstemmig landsstyre i KS 28/5 2010 uttaler:
«Regjeringen foreslår at skatteinntektenes andel av
kommunesektorens inntekter reduseres fra 45 % til 40 %. Skattesvake
kommuner vil tjene på det, mens kommuner hvor innbyggerne bidrar med
mer skatt taper. Landsstyret i KS mener at lokal forankring av inntektene
er viktig for det lokale selvstyret.»
Disse medlemmer deler denne oppfatningen, og
mener at kommunene må få beholde minst halvparten av egne skatteinntekter.
Det er viktig at kommunene stimuleres til å drive aktivt nærings-
og utviklingsarbeid slik at man bidrar til økt verdiskapning og
vekst i skatteinntektene. Ved stadig å redusere skatteinntektenes
betydning for kommunene, motvirker regjeringen en slik utvikling.
Disse medlemmer viser til at
kommunene under regjeringen Bondevik II fikk beholde 50 pst. av
skatteinntektene. Nå har regjeringen redusert andelen til 40 pst.
Disse medlemmer ønsker å stimulere
arbeidslinjen og den lokale verdiskapningen, og vil derfor ha en
helhetlig endring av dagens inntektssystem, samtidig med at kommunen
får beholde deler av selskapsskatten lokalt. Det skaper et viktig
grunnlag for kommunene å føre en positiv og fremtidsrettet næringspolitikk.
Med regjeringens opplegg hvor man reduserer skatteandelen til kommunene
til 40 pst. og heller ikke lar kommunene beholde en del av selskapsskatten,
er insentivene for utvikling av en vekstkraftig næringspolitikk
i kommunene effektivt fjernet. Dette er svært uheldig og sender
signaler om at kommunenes innsats på dette området er av liten betydning.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre at 4,25 pst.
av selskapsskatten beholdes av de kommunene der verdiene blir skapt.»
Disse medlemmer mener kommunene
som følge av statlig styring og omlegging av inntektssystemet har
et mindre økonomisk handlingsrom, og viser tilat KS i sin høringsuttalelse
til Stortingets kommunal- og forvaltningskomité 21. mai 2012 påpekte
at veksten i de frie inntektene både skal dekke forventet befolkningsvekst og
endringer i befolkningssammensetningen og reell vekst i pensjonskostnadene
for kommunesektoren. Disse medlemmer viser også til at
KS i samme høringsuttalelse påpekte en reell underliggende utgiftsvekst
som følge av flere med behov for kommunale hjelpetiltak, utover det
som vil være en del av sektorens demografikostnader.
Disse medlemmer merker seg også
at kommunesektorens økonomiske handlingsrom utgjør en stor utfordring
når det gjelder vedlikeholdsetterslepet på fylkeskommunale og kommunale
veier, økte kostnader til drift av kollektivtrafikksektoren, vedlikeholdsutfordringer
for kommunal bygningsmasse og annen infrastruktur – spesielt når
det gjelder VAR-sektoren (Vann-Avløp-Renovasjon) og de kostnader
nasjonale klimapolitiske tiltak vil medbringe for kommunesektoren. Disse medlemmer finner
grunn til å påpeke det store omstillingsbehovet i det offentlige
helse- og omsorgsapparatet, som i stor grad ligger til kommunesektoren,
spesielt med tanke på at man befinner seg i samhandlingsreformens
førs-te virkeår.
Disse medlemmer er bekymret for
at kommunesektorens handlingsrom kan medføre et press mot produksjonen
av gode og grunnleggende velferdstjenester. Disse medlemmer vil
særlig betone pleie og omsorg, grunnskole, barnevern, og rus og
psykiatri som områder der kommunene får betydelige merkostnader
i årene som kommer.
Disse medlemmer registrerer at
det har vært en markant økning i antall barn med barnevernstiltak. Disse
medlemmer mener det er bra at mange kommunale barnevernstjenester
er blitt bedre drevet og organisert, og at økningen kan forklares
med dette, men realøkningen i kostnadene har da også vært markant
i de senere år. Disse medlemmer viser til høringsnotat
fra KS i forbindelse med Stortingets kommunal- og forvaltningskomités
høring om Kommuneproposisjonen for 2013, der følgende uttales:
«Barnevern er eksempel på en kommunal tjeneste hvor
utgiftene har økt langt sterkere enn befolkningsveksten skulle tilsi.
En større andel av barna har hatt behov for bistand. Dette har gitt
en sterk økning i antall årsverk og økte kostnader til tiltak, spesielt
tiltak utenfor opprinnelig familie. Andelen barn med barnevernstiltak
forventes fortsatt å øke, som en følge av økt satsing på tidlig
innsats og den generelle samfunnsutviklingen.
Basert
på trenden siste fire år, anslår KS at om lag 58 000 barn vil få
tiltak fra det kommunale barnevernet i 2013. Kommunene må i så fall bruke
rundt 200 mill kroner mer på barnevern i 2013 enn i 2012. Kostnadene
øker mest for tiltak utenfor familien.»
Disse medlemmer ser ingen tegn
til at aktivitetsveksten i det kommunale barnevernet vil avta eller
bli nevneverdig avdempet i løpet av 2013, og mener at denne utviklingen
må følges nøye.
Disse medlemmer registrerer at
opp til 3 500 rusmiddelavhengige står i kø for å få livsviktig behandling,
og at mange som sliter med rus ikke får et verdig tilbud. Disse
medlemmer viser til oppslag på TV2-nyhetene 22. mai 2011
som viser at det er ledig behandlingskapasitet, men at spesialisthelsetjenesten,
gjennom helseforetakene, ikke ønsker å kjøpe plasser. Disse
medlemmer mener det er foruroligende at dette omfatter hele
behandlingskjeden enten man snakker om avrusning, psykiatri, korttidsbehandling,
langtidsbehandling eller ettervern.
Disse medlemmer ser med bekymring
på økningen i gjeld i kommunesektoren. Disse medlemmer merker
seg at nettogjelden økte ytterligere i 2011 og at kommunesektoren
hadde opparbeidet seg en netto gjeld på 44 pst. av sektorens inntekter. Disse
medlemmer viser at nettogjelden, til sammenlikning, var
på 10 pst. i årene 1997–2000. Disse medlemmer er bekymret
over at det høye gjeldsnivået gjør kommunesektoren svært sårbar
for eventuelle renteøkninger.
Disse medlemmer mener det må
være samsvar mellom kommunenes pålagte oppgaver og kommunenes økonomi. Disse
medlemmer viser til spørreundersøkelsen blant landets ordførere
og rådmenn, gjennomført på oppdrag fra KS, som viste at gapet mellom
forventninger og hva kommuneøkonomien gir rom for, har økt de siste
årene (Perduco 2010). Disse medlemmer peker på at
kommunene er førstelinjetjeneste med tanke på tilrettelegging for
næringsliv og samfunnsutvikling. Disse medlemmer mener
også dette krever at inntektene må stå i forhold til det ansvaret
og plikter dette medfører.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre merker seg at regjeringen legger opp til en realvekst
i kommunesektorens samlede inntekter i 2013 på mellom 5 1/4 og 6 mrd.
kroner, av hvilke 4 3/4–5 mrd. kroner omtales som frie inntekter. Disse
medlemmer merker seg også regjeringens ambisjon om at veksten
i de frie inntektene skal opp mot 5 mrd. kroner. Disse medlemmer vil
likevel påpeke at beregningene til Teknisk beregningsutvalg (TBU)
indikerer merutgifter på om lag 3,5 mrd. kroner knyttet til den
demografiske utviklingen.
Disse medlemmer viser til at
denne påståtte økningen ikke tar høyde for nye oppgaver som overføres
til kommunene, samt økte pensjons- og rentekostnader, og kan ikke
se dette som noe økonomisk løft for kommunene.
Disse medlemmer vil påpeke at
den demografiske utviklingen kan ha påvirket kommunenes økonomiske
situasjon i langt større grad enn tidligere antatt. Disse
medlemmer er kritiske til at regjeringen har lagt SSBs mellomalternativ
for befolkningsutvikling til grunn, da befolkningsveksten har vært
langt høyere. Disse medlemmer frykter at befolkningsveksten
både i 2013 og i de kommende år vil føre til ytterligere kostnader
for kommunesektoren, som det ikke kompenseres nok for.
Disse medlemmer mener kommunenes selvstyre
er under sterkt press, og at kommunene i mindre grad enn tidligere
er i stand til å påvirke egen inntektssituasjon. Disse medlemmer finner
det urimelig at den eneste reelle påvirkningsmuligheten kommunene
har til å spe på sine inntekter er å ilegge den dypt urettferdige
og usosiale eiendomsskatten som rammer allerede beskattede og påkostede
verdier uten hensyn til de rammede innbyggernes inntektssituasjon.
Disse medlemmer mener kommunalt selvstyre
også innebærer en større grad av økonomisk selvstyre. Det er etter disse
medlemmers oppfatning mer enn rimelig at kommunene får beholde
minst halvparten av sine skatteinntekter og ikke 40 pst., slik regjeringen
legger opp til. Det er viktig at kommunene stimuleres til å drive
aktivt nærings- og utviklingsarbeid slik at man bidrar til økt verdiskapning
og vekst i skatteinntektene. Ved stadig å redusere skatteinntektenes
betydning for kommunene, motvirker regjeringen en slik utvikling.
Disse medlemmer mener det er
svært viktig at kommunene får beholde deler av selskapsskatten lokalt.
Det skaper et viktig grunnlag for kommunene å føre en positiv og fremtidsrettet
næringspolitikk. Med regjeringens opplegg hvor man beholder skatteandelen
til kommunene til 40 pst. og heller ikke lar kommunene beholde en
del av selskapsskatten, er insentivene for utvikling av en vekstkraftig næringspolitikk
i kommunene effektivt fjernet. Dette er svært uheldig og sender
signaler om at kommunenes innsats på dette området er av liten betydning.
Dette er stikk i strid med hva disse medlemmer mener.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen sikre nødvendig sammenheng
mellom finansieringsgrunnlaget, næringsutviklingen og tjenesteproduksjonen
i kommunesektoren. I statsbudsjettet for 2013 må derfor skatteinntektene
som andel av samlede inntekter ligge på om lag 50 pst., og Stortinget ber
regjeringen fremme forslag til kommunalt skattøre som ivaretar denne
målsettingen.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti merker seg at regjeringen legger
opp til en vekst i de samlede inntektene til kommunesektoren på
5 1/4–6 mrd. kroner. Disse medlemmer merker seg videre
at regjeringen foreslår en ramme for vekst i frie inntekter på 4 3/4–5
mrd. kroner. Disse medlemmer merker seg også at blant annet
UNIO og Utdanningsforbundet har uttalt at dette kun vil være tilstrekkelig
til å opprettholde drift og til å dekke de økte utgifter i forbindelse
med befolkningsutviklingen og de økte lønns- og pensjonskostnader
i kommunene. De hevder videre at det vil bli lite rom til fortsatt
utbygging og heving av kvaliteten i det kommunale tjenestetilbudet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet påpeker
at en forenkling fra dagens system til en tonivåmodell med kun stat
og kommune, vil bidra til effektivisering, særlig når dette kombineres
med brukerstyrt finansiering som legger til rette for konkurranse
og innovasjon.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at samhandlingsreformens faktiske kostnader for kommunesektoren,
gjennom medfinansiering, er for lavt beregnet. Disse medlemmer anser derfor
at regjeringen må følge opp med friske midler i statsbudsjettet
for 2013.
Disse medlemmer legger til grunn
Fremskrittspartiets alternative finansieringssystem for grunnleggende
velferdstjenester i kommunesektoren. Disse medlemmer ønsker
et finansieringssystem basert på behovsstyrt statlig finansiering
av grunnleggende velferdstjenester kombinert med at deler av selskapsskatten tilbakeføres
til kommunene og at kommunene får en reell mulighet til fritt å
utskrive skattøre, samt et mer objektivt differensiert rammetilskudd. Disse
medlemmer vil derfor igjen understreke at de merknader som
fremmes når det gjelder det økonomiske opplegget i Kommuneproposisjonen
for 2013, er å anse som sekundærpolitikk.
Disse medlemmer mener de rammene
som legges for kommunene i proposisjonen, ikke tar høyde for en
rekke konkrete problemstillinger som Kommune-Norge sliter med til
daglig. Disse medlemmer registrerer at eldreomsorgen fortsatt
er en av de største utfordringene kommunene sliter med og mener
at midler til en god og verdig eldreomsorg som det skinner av, må
øremerkes drift innenfor rammefinansieringssystemet.
Disse medlemmer registrerer at
det er bred enighet om at norsk økonomi går inn i en fremtid med
mindre inntekter fra olje- og gassektoren, og må få inntekter gjennom
annen kunnskap og kompetanse. Denne kunnskapen, og kompetansens
grunnmur er et skolesystem som gir morgendagens ledere et godt utgangspunkt
for å møte global konkurranse. Disse medlemmer mener
skolen skal være et sted å lære, ikke bare et sted å være, og slik
at den enkelte elevs evner og muligheter ivaretas på en best mulig
måte.
Disse medlemmer viser til at
Fremskrittspartiet ønsker et annet finansieringssystem for skolene,
og et annet fokus i utdanningspolitikken. Disse medlemmer ønsker
at finansieringsansvaret for skolen legges til staten gjennom en
differensiert brukerstyrt finansiering. Disse medlemmer mener
likevel at de må forholde seg til det rammefinansieringssystemet
som ligger til grunn i proposisjonen, og fremmer derfor merknader
og forslag som er å anse som sekundærpolitikk.
Disse medlemmer registrerer at
norsk skole etter mange år med reformforsøk scorer dårlig i internasjonale
komparative undersøkelser. Det hjelper lite å være sosialt integrert
hvis ikke kunnskap og basisferdigheter sitter. Selv om problemstillingen
er sammensatt, mener disse medlemmer at kommuneøkonomi
er en viktig forklaringsfaktor på den ujevne kvaliteten i både undervisning
og undervisningsmateriell. Disse medlemmer mener
at en ledende kunnskapsnasjon ikke kan avspise grunnskolen, og at
dårlig kommuneøkonomi ikke skal stå i veien.
Disse medlemmer kan ikke akseptere
at man overlater rusmiddelavhengige til seg selv i et av verdens
rikeste land, og at de opplever seg selv som rettsløse.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
forslag for en opptrappingsplan for rusmiddelavhengige og for psykiatrien
i kommunene.»
Disse medlemmer viser til at
flere grunnleggende velferdstjenester i kommunene er underfinansiert,
og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet
for 2013 foreslå en økning i inntektene til kommunene med 1,5 mrd.
kroner utover det regjeringen signaliserer i kommuneproposisjonen
2013, og at disse midlene hovedsakelig øremerkes som driftsmidler
til eldreomsorg, grunnskole, barnevern, og rus og psy-kiatri.»
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har forsøkt å gi fylkene som forvaltningsnivå økt legitimitet
ved å tilføre forvaltningsnivået nye oppgaver, herunder ansvaret
for over 17 000 kilometer med dårlig vedlikeholdte veier fra 1. januar
2010. Disse medlemmer påpeker at fylkene ikke har
ressurser til å ivareta disse veiene på en tilfredsstillende måte,
og at vedlikeholdsetterslepet er enormt. På denne bakgrunn fremmer disse
medlemmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreslå
en økning i inntektene til fylkeskommunene med 2,0 mrd. kroner utover
det regjeringen har signalisert i kommuneproposisjonen 2013, og
at disse øremerkes til vedlikehold og oppgradering av fylkesveinettet.»
Komiteens medlemmer fra Høyre støtter et
inntektssystem for kommunene som i størst mulig grad baserer seg
på rammefinansiering.