Det vises i proposisjonen til at rammetilskuddet fordeles
til kommunene gjennom inntektssystemet. Utgangspunktet for inntektssystemet
er at det er forskjeller mellom kommunene. Gjennom utgiftsutjevningen
i inntektssystemet skal kommunene i prinsippet kompenseres fullt
ut for forskjeller i utgifter ved tjenesteytingen som de selv ikke
kan påvirke.
I utgiftsutjevningen er det kostnadsnøkkelen som
i praksis sørger for dette, ved at midler omfordeles mellom kommunene
etter deres varierende behov.
Da store deler av de øremerkede tilskuddene
til barnehager ble innlemmet i rammetilskuddet for kommunene (jf.
Prop. 1 S (2010–2011) for Kommunal- og regionaldepartementet) ble
det laget en egen delkostnadsnøkkel for barnehage. Antall barn 1–2
år uten kontantstøtte er i dag et av kriteriene i delkostnadsnøkkelen.
Fra og med august 2012 endres kontantstøtteordningen, og det gis
ikke lenger kontantstøtte for 2-åringer. Dette vil påvirke kriteriet,
og det må derfor gjøres en teknisk justering av delkostnadsnøkkelen.
Endringen vil medføre at kriteriet «antall barn» får noe større
vekt enn i dag, mens vekten på kontantstøttekriteriet går noe ned.
Endelig vekting av de ulike kriteriene blir lagt fram i statsbudsjettet
for 2013.
Kommunal- og regionaldepartementet fordeler hvert
år en del av rammetilskuddet til kommunene og fylkeskommunene etter
skjønn, for å kompensere kommuner og fylkeskommuner for lokale forhold
som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet.
Kommunal- og regionaldepartementet foreslår at
den samlede skjønnsrammen for 2013 blir satt til 2 564 mill. kroner.
Innenfor denne rammen videreføres 100 mill. kroner til inntektssvake kommuner
i Sør-Norge, og 400 mill. kroner i kompensasjon til kommuner som
tapte på endringer i inntektssystemet i 2011.
I 2012 ble det fordelt 50 mill. kroner til psykososial
oppfølging i kommunene etter terrorangrepene 22. juli. Disse midlene
blir videreført i 2013.
Innenfor skjønnsrammen settes det av tilskudd til
utviklings- og utredningsprosjekter. Prosjektskjønnet utgjør 84
mill. kroner i 2012. Departementet foreslår at prosjektskjønnet
settes til 128 mill. kroner i 2013. Økningen i prosjektskjønnet fra
2012 til 2013 er i hovedsak begrunnet i økt bevilgningsbehov på
prosjektet «Saman om ein betre kommune» og utviklingen av nytt valgadministrasjonssystem.
Disse to prosjektene står samlet for drøyt 105 mill. kroner av bevilgningsbehovet.
Det er satt av 10 mill. kroner til videreutvikling av
IKT i kommunesektoren.
Kriteriene for prosjektskjønnet for 2013 er
noe justert i forhold til kriteriene i 2012. Det pekes i proposisjonen
på at den viktigste endringen er at det ikke lenger gis anledning
til å gi tilskudd til andre enn kommuner, fylkeskommuner, KS og andre
departementer. Prosjekter som får tilskudd fra prosjektskjønnet
i 2012, og som foregår i regi av andre enn kommuner, fylkeskommuner
og KS, vil også kunne få tilskudd i 2013.
En oversikt over kriterier for prosjektskjønnet
i 2013 finnes i proposisjonens kapittel 3.2.1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det er store variasjoner i skattegrunnlag mellom kommunene,
noe som skaper store forskjeller i inntektsnivå. Forskjeller i inntektsnivå
er den viktigste årsaken til ulikt tjenestetilbud. For å sikre en
jevnere fordeling av inntekter mellom landets kommuner og utjevne
uøns-kede forskjeller, viser flertallet til at Stortinget
har vedtatt å redusere skattens andel av kommunenes samlede inntekter
fra 45 til 40 pst. Flertallet viser til at redusert
skatteandel kompenseres med økt innbyggertilskudd og at skatt fortsatt
er den viktigste inntektskilden for kommunene. Stortinget har tidligere
sørget for større omfordeling gjennom å øke skatteutjevningsprosenten
i inntektssystemet.
Flertallet vil understreke at
redusert skatteandel og økt utjevningsprosent er viktige omfordelingsgrep.
Med dette overføres midler fra skattesterke til skattesvake kommuner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener at kommunene skal ha
frihet til å foreta selvstendige prioriteringer. Da er det viktig
å ha et inntektssystem som gir rom for lokale prioriteringer. Under
den rød-grønne regjeringen har dette handlingsrommet skrumpet inn.
Disse medlemmer mener dagens
inntektssystem gjør kommunene mindre selvstendige, og i mange tilfeller
tvunget til å innføre skatter og avgifter heller enn å stimulere
til vekst, ettersom vekst ikke belønnes gjennom inntektssystemet. Disse
medlemmer mener derfor det er behov for en helhetlig gjennomgang
av dagens inntektssystem, slik at modellen for fordeling mellom
kommunene i større grad gir kommunene frihet til å foreta lokale
prioriteringer, stimulere arbeidslinjen og øke lønnsomheten ved
å skape vekst lokalt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener dagens inntektssystem låser fast den nåværende kommunestrukturen.
Dagens kommunegrenser er primært produkter av topografi, kirkesogn
og gamle handels- og ferdselsveier. Kommunene står overfor store
utfordringer med å ivareta stadig flere og mer komplekse oppgaver.
Norge har, med sine 429 kommuner, flere kommuner enn Sverige og
Danmark til sammen.
Disse medlemmer mener dagens
organisering begrenser kommunenes evne til å løse oppgaver på best
mulig måte for innbyggerne. Kommuner som har mulighet til å etablere
større fagmiljøer og et bredere spekter av tjenester, vil kunne
gi sine innbyggere et bedre tilbud. Større kommuner vil også sikre
en helhetlig arealutnyttelse tuftet på lokale behov, og ha bedre
mulighet for å etablere felles bo- og arbeidsmarkeder. Færre og
større kommuner vil kunne overta flere oppgaver, og dermed styrke lokaldemokratiet
og følelsen av lokal tilhørighet og identitet.
Disse medlemmer ser derfor et
behov for en helhetlig gjennomgang av inntektssystemet, sammen med
en omfattende oppgave- og kommunereform som sikrer lokalsamfunnene
mer frihet og større ansvar, for å skape bedre tjenester og sterkere
lokalsamfunn.