Norge må til enhver tid råde over relevante
maktmidler for å motvirke press, aggresjon eller anslag. Forsvaret
skal alene og sammen med allierte ivareta norsk suverenitet, norske
rettigheter, interesser og verdier. Gjennom evne til tilpasset og
relevant respons i hele konfliktspekteret skal Forsvaret bidra til
å sikre Norges sikkerhet og handlefrihet mot politisk, militært
og andre former for press.
NATO er fortsatt hjørnesteinen i norsk sikkerhetspolitikk.
Alvorlige trusler eller anslag mot norsk eller alliert sikkerhet
skal håndteres innen rammen av NATOs kollektive forsvar.
Det er i Norges interesse å bidra til internasjonal fred
og stabilitet ved å delta i innsats for å opprettholde en FN-ledet
internasjonal rettsorden, forsvare menneskerettigheter og styrke
mellomstatlig samarbeid. I Norges internasjonale innsats på disse
områdene utgjør Forsvaret et vesentlig element.
Forsvaret er primært innrettet for å håndtere
ekstern aggresjon eller press mot Norge, først og fremst i forhold
til andre stater. Samtidig råder Forsvaret over mange kapasiteter
som kan utgjøre viktige bidrag i andre krisesituasjoner. Alle samfunnets
ressurser må kunne settes inn i samlet innsats hvis vårt samfunn
stilles på alvorlig prøve. Et smidig og rasjonelt tverrsektorielt
samarbeid forutsetter avklart ansvarsfordeling og veletablerte ordninger
og prosedyrer for samvirket.
Forsvaret har gjennomgått en lang og intensiv omstillingsperiode.
I Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008) understrekes det
at omstillingen hadde gått over i en ny fase med vekt på kontinuerlig
utvikling og tilpasning til endringer i behov og rammebetingelser.
Dette perspektivet er fortsatt gjeldende.
Moderniseringen av Forsvaret er imidlertid en prosess
som aldri vil være fullendt. Dagens utfordringer krever et kontinuerlig
oppdatert, fleksibelt og mobilt innsatsforsvar som hurtig kan møte
ulike utfordringer hjemme og ute. På områder der en forsvarsorganisasjon
ikke lykkes i å henge med i utviklingen, er det svært krevende å ta
igjen forspranget. Kravet til innsats på kort varsel krever derfor
kontinuerlig og langsiktig planlegging.
Samtidig understrekes det at gjennomførte og planlagte
tiltak og investeringer har til formål å øke Forsvarets evne til
å løse sine oppgaver. Anskaffelsen av nye kampfly og tilpasningen
av hærstrukturen, sammen med de senere års betydelige fornying av
Sjøforsvarets fartøyer, vil samlet gi en vesentlig forbedret operativ
evne. Effektiviseringstiltak og bedret styring av forsvarssektoren
skal bidra til ytterligere å frigjøre ressurser som styrker Forsvarets
slagkraft.
Hovedtemaer i denne langtidsplanen er:
Kompetanse og personell:
Forsvarssektorens evne til å tiltrekke, utvikle og styre kompetanse vil
være en sentral utfordring i årene som kommer.
Forbedringstiltak, ledelse og styring:
Styrket evne til styring og gjennomføring av forbedringstiltak bidrar
til en bærekraftig og balansert utvikling av strukturen. Ledelse
på alle nivåer skal være basert på en klar mål- og resultatorientering og
bygge på et solid verdibasert og etisk grunnlag.
Reform av Luftforsvaret: Fornyelse av
kampflyflåten gjør det naturlig å se på hele Luftforsvarets struktur
med målsetting om å skape bedre synergi, større effektivitet og
styrket operativ evne. Kampflyanskaffelsen med tilhørende beslutninger
og omlegging av Luftforsvaret er derfor et viktig tema i denne langtidsplanen.
Tilpasning av landforsvaret: Hæren og
Heimevernet skal videreutvikles som komplementære organisasjoner
med god reaksjonsevne og tilgjengelighet for et bredt spekter av
oppgaver.
Utvikling av cyberforsvaret: Angrep i
det digitale rom, også benevnt «cyberspace», er en av de raskest
voksende truslene i vår tid. Forsvarssektoren skal utvikle sin evne
til å møte trusler i det digitale rom. Arbeidet med forebyggende
informasjonssikkerhet skal styrkes.
I gjennomføringen av denne langtidsplanen vil regjeringen
særlig prioritere å:
Styrke Forsvarets
evne til å utgjøre en krigsforebyggende terskel gjennom å videreutvikle
Forsvarets samlede kapabiliteter og betrakte militære evner i et
helhetlig perspektiv, både nasjonalt og i en alliert kontekst.
Bidra i internasjonale operasjoner for
å sikre internasjonal fred og stabilitet, fremme en FN-ledet verdensorden
og bidra til NATOs samlede stabiliserende og krigsforebyggende evne
og slagkraft.
Videreutvikle forsvarssektorens evne til
å bistå det sivile samfunnet i krisesituasjoner på en smidig og
effektiv måte, ved å legge til rette for regelmessig øving med andre
sektorer og etater, herunder tydeliggjøre rolle og ansvar.
Styrke arbeidet med forebyggende sikkerhet
og IKT-sikkerhet på tvers av samfunnssektorene.
Videreutvikle sektorens evne til å tiltrekke,
rekruttere, utvikle og anvende rett personell med rett kompetanse,
og samtidig ivareta medarbeiderne.
Norge har følgende sikkerhetspolitiske hovedmålsettinger:
Å forebygge krig
og fremveksten av ulike trusler mot norsk og kollektiv sikkerhet.
Å bidra til fred, stabilitet og videreutvikling
av en FN-ledet internasjonal rettsorden.
Å ivareta norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser
og verdier og beskytte norsk handlefrihet overfor politisk, militært
og annet press.
Sammen med våre allierte forsvare Norge
og NATO mot anslag og angrep.
Å sikre samfunnet mot anslag og angrep
fra statlige og ikke-statlige aktører.
Et sterkt og velfungerende FN er en forutsetning for
utviklingen av en multilateral verdensorden basert på folkeretten
og menneskerettighetene. I norsk sikkerhetspolitikk er NATO hjørnesteinen innenfor
den overordnede rammen av FN. Alliansen retter nå mer oppmerksomhet
mot eget område, og vil frem mot 2014 avvikle ISAF-operasjonen i
Af-ghani-stan.
Generelt medfører Norges ambisjoner om engasjement
ute at Forsvaret må være beredt til å stille styrkebidrag til operasjoner,
primært i regi av FN og NATO, men i en viss utstrekning også i EU-regi.
Forsvaret skal fortsatt kunne stille bidrag til hele spekteret av
internasjonale operasjoner. Det omfatter preventive stabiliseringsoperasjoner,
fredsbevarende operasjoner og fredsopprettende operasjoner. Nye
operasjonstyper som anti-piratoperasjoner må også vektlegges. Norge
vil fortsette arbeidet med å styrke FNs fredsoperative innsats og
prioritere FN-initierte operasjoner.
For Norge er det viktig å ivareta egne interesser i
nærområdene, spesielt i nordområdene. Det innebærer å ivareta NATOs
nærvær og fortsette samarbeidet med Russland og de andre naboene i
nordområdene og Arktis. For Norge er det av særlig interesse å bidra
til godt samarbeid mellom Russland og det vestlige sikkerhetsfellesskap.
For å bidra til forutsigbarhet og stabilitet vil Norge videreføre
et høyt nivå for militær tilstedeværelse i nord.
Angrep i det digitale rom er en av de truslene som
har vokst sterkest de senere år. Avanserte statlige og ikke-statlige
aktører gjennomfører omfattende digitale operasjoner, blant annet
for å få tilgang til sensitiv informasjon i andre land. Slike operasjoner
innebærer at større vekt må legges på defensive tiltak.
Norge prioriterer spesielt fire områder innen
sikkerhets- og forsvarspolitikken:
Bidra til NATOs
relevans og troverdighet gjennom styrkebidrag og bidrag til utviklingen
av NATOs forsvar mot nye trusler. Sentrale prioriteringer vil også
være sterkere tilknytning mellom alliert og norsk kommandostruktur,
og tilrettelegging for allierte forstekninger.
Prioritere nasjonale tiltak, spesielt
ved å opprettholde et høyt ambisjonsnivå for ivaretakelse av Forsvarets
nasjonale oppgaver og tilstedeværelse i egne nærområder.
Legge til rette for utvidet flernasjonalt
forsvarssamarbeid for å redusere kostnader og opprettholde alliansens
samlede militære kapasitet for kollektivt forsvar.
Prioritere bidrag til internasjonal krisehåndtering
i hele spekteret av fredsoperasjoner. Norge legger stor vekt på
at bruk av militærmakt skal ha forankring i FN-pakten og at alle
relevante deler av forsvarsstrukturen skal kunne bidra, slik at
både byrder og ervervet kompetanse blir fordelt i organisasjonen.
Forsvaret er en integrert del av samfunnet og
står i et gjensidig samspill med sine omgivelser. Planleggingen
av Forsvarets fremtidige utvikling må derfor ta hensyn til et bredt
spekter av utviklingstrekk også utenfor det sikkerhetspolitiske
området.
Samfunnet er blitt mer sårbart, blant annet
som en følge av økt sentralisering, spesialisering og teknologiavhengighet.
Evnen til å bidra til samfunnssikkerheten er derfor blitt viktigere.
Samtidig er Forsvaret blitt mer avhengig av det sivile samfunn når
det gjelder tilførsel av kompetanse og leveranser av varer, tjenester
og teknologi. Evnen til smidig samarbeid med det sivile samfunn
er følgelig blitt stadig mer sentralt for Forsvaret.
Samfunnet blir preget av et stadig større mangfold
– etnisk, kulturelt, språklig, kunnskaps- og erfaringsmessig. Forsvaret
har som målsetting å gjenspeile samfunnets mangfold i sterkere grad. Dette
er viktig både fordi det vil bedre Forsvarets forutsetninger for
å håndtere komplekse utfordringer og fordi det vil styrke Forsvarets
legitimitet og forankring i befolkningen.
Sammenliknet med mange av våre allierte og partnere,
har Norge de beste forutsetninger for å videreutvikle et forsvar
med moderne og fremtidsrettede kapasiteter. Samtidig skaper den
vanskelige økonomiske verdenssituasjonen også utfordringer for Norge
og for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Hvis våre partnere
blir tvunget til å redusere sine forsvar, vil det på sikt kunne
påvirke NATOs evne til å løse sine oppgaver.
Flernasjonalt samarbeid og integrasjon på forsvarsområdet
har fått stadig større oppmerksomhet i de senere år. Det skyldes
ikke bare at mange land opplever et press på forsvarsbudsjettene
på grunn av den økonomiske situasjonen, men har også sammenheng
med kostnadsutviklingen innen militærteknologi. Mange land søker
derfor økt samarbeid innen utvikling, anskaffelse, drift og vedlikehold
av forsvarsmateriell, så vel som tettere samvirke innen rammen av internasjonale
operasjoner. Det er i Norges interesse å øke sin deltakelse i slikt
samarbeid.
Regjeringen har som mål at Norge skal være et foregangsland
innen bærekraftig utvikling på det miljømessige området. Forsvarssektoren
tar ansvar for sin del av den nasjonale miljøpolitikken og skal
legge et miljøbevisst perspektiv på all virksomhet.
De forsvarspolitiske målsettinger springer ut
av de sikkerhetspolitiske. De forsvarspolitiske målsettingene operasjonaliseres
deretter i Forsvarets oppgaver med tilhørende ambisjonsnivå, samt
i et antall grunnleggende prinsipper for Forsvarets innretning.
Innenfor sitt ansvarsområde og i samarbeid med andre
nasjonale myndigheter der dette er naturlig, skal Forsvaret:
Alene og sammen
med allierte sikre norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser
og verdier, samt bevare norsk handlefrihet mot militært og annet
press.
Gjennom deltakelse i flernasjonale fredsoperasjoner
med utvetydig forankring i FN-pakten og internasjonalt forsvarssamarbeid,
bidra til fred, stabilitet, håndhevelse av internasjonal rett og respekt
for menneskerettighetene, samt forebygge bruk av makt fra stater
og ikke-statlige aktører mot norsk og internasjonal sikkerhet.
Sammen med allierte bidra til kollektivt
forsvar av Norge og andre allierte i henhold til våre allianseforpliktelser,
og til å møte ulike typer anslag og angrep for å sikre norsk og
kollektiv sikkerhet.
Bidra til å ivareta norsk samfunnssikkerhet, redde
liv og begrense konsekvenser av ulykker, katastrofer, anslag og
angrep fra statlige og ikke-statlige aktører.
Forsvarets oppgaver kan sammenfattes i følgende
overskrifter:
1. Utgjøre en krigsforebyggende
terskel med basis i NATO-medlemskapet
2. Forsvare Norge og allierte mot alvorlige
trusler, anslag og angrep, innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar
3. Avverge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske
kriser med nasjonale ressurser, herunder å legge til rette for alliert
engasjement om nødvendig
4. Sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag
gjennom tidsmessig overvåkning og etterretning
5. Hevde norsk suverenitet og suverene
rettigheter
6. Ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede områder
7. Delta i flernasjonal krisehåndtering,
herunder fredsstøttende operasjoner
8. Bidra til internasjonalt samarbeid på
det forsvars- og sikkerhetspolitiske området
9. Bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet
og andre sentrale samfunnsoppgaver
Basert på de rammer som er angitt ovenfor, skal følgende
grunnleggende prinsipper ligge til grunn for Forsvarets innretning:
Et moderne, balansert
innsatsforsvar: Norge trenger et moderne, alliansetilpasset innsatsforsvar
som kan møte ulike utfordringer hjemme og ute. Et slikt forsvar
må holde høy kvalitet og inneha høy kompetanse, fleksibilitet, reaksjonsevne,
mobilitet og evne til styrkeoppbygging.
Alliansetilpasning: Forsvaret må ha evne
til å samvirke effektivt med allierte styrker, både for å møte utfordringer
i våre nærområder og for å levere tellende bidrag til internasjonale
operasjoner. Forsvaret skal derfor så langt det er mulig være tilpasset
NATOs standarder, konsepter, prosedyrer og styrkestruktur på alle
nivå.
Evne til flernasjonalt samarbeid: Forsvaret
skal fortsette arbeidet for å søke kosteffektive løsninger gjennom
flernasjonalt forsvarssamarbeid.
Verneplikt og kompetanse: Forsvaret av
Norge er basert på verneplikt. Førstegangstjenesten skal videreutvikles
og tilpasses innsatsforsvarets krav til reaksjonsevne, operative
avdelingers behov for fleksibilitet og handlefrihet, samt økte krav
til kompetanse og kostnadseffektivitet. I St.prp. nr. 48 (2007–2008)
ble det innført sesjonsplikt for kvinner. Basert blant annet på
erfaringer fra denne ordningen vil det vurderes om verneplikten
skal gjøres kjønnsnøytral.
Veteraner: Forsvaret skal vektlegge ivaretakelse av
personell som deltar i internasjonale operasjoner og deres nærmeste,
både før under og i tiden etter en operasjon.
Tilpasningsevne: Norge trenger et forsvar
som er fleksibelt, robust og i stand til å håndtere ulike utfordringer.
Kontinuerlig fornying: Forsvaret må være
i kontinuerlig utvikling og tilpasning.
Samarbeid med sivile myndigheter: Forsvarets samarbeid
med sivile aktører skal videreutvikles for å sikre effektivitet
med grunnlag i god planlegging og funksjonelle prosedyrer. Det skal
legges til rette for et godt koordinert og gjensidig samarbeid i
hele krisespekteret innen rammen av totalforsvaret. Der det er relevant
skal bistand til det sivile samfunn tas i betraktning ved innretningen
av Forsvarets kapasiteter.
Bærekraft: Forsvaret skal utvikles med
et langsiktig perspektiv som sikrer at økonomiske ressurser, oppgaver
og ambisjonsnivå er i samsvar med hverandre.
Som en organisasjon i kontinuerlig tilpasning
og modernisering, må Forsvaret videreutvikle sin struktur og organisasjon
til dagens og fremtidens utford-ringer. Dette inkluderer en strategi
for å ivareta sektorens kompetanseutfordringer, foreta nødvendige
nyanskaffelser, herunder nye kampfly, videreføre arbeidet for å
hente full operativ effekt ut av mate-riell-systemer som er under
innføring, samt organisatoriske tilpasninger for å sikre operativ
evne og tilgjengelighet.
En av forsvarssektorens viktigste strategiske
utfordringer er evnen til å tiltrekke, rekruttere, utvikle, anvende
og beholde rett personell med rett kompetanse.
Regjeringen har iverksatt et strategisk arbeid
for å adressere sektorens kompetanseutfordringer, der utfordringer
og løsninger skal ses i en helhetlig sammenheng. Regjeringen tar
sikte på å fremlegge resultater av dette arbeidet for Stortinget
i form av en stortingsmelding innen årsskiftet 2012–2013.
Forsvarssektoren skal være en moderne kompetanseorganisasjon
og fortsette utviklingen fra mer tradisjonell personalforvaltning
til strategisk styring av personellutviklingen. Sektoren skal i
størst mulig grad reflektere samfunnsutviklingen og bidra til denne,
eksempelvis gjennom familie- og livsfasepolitikk, inkluderende arbeidsliv
og mangfold.
For å tilføre Forsvaret spesialisert kompetanse, erfaring
og kontinuitet, skal yrkestilsetting av avdelingsbefal etter Forsvarets
behov videreføres med mindre justeringer av seleksjonssystemet og
tidspunktet for yrkestilsetting enn i dag.
Forsvarssektoren skal rekruttere et mangfold som
møter innsatsforsvarets behov for en større bredde i bakgrunn, ferdigheter,
egenskaper og erfaringer blant de ansatte. Ikke minst er det viktig
å sikre at sektoren er en attraktiv arbeidsplass for kvinner.
Regjeringen vil videreutvikle arbeidet med å styrke
anerkjennelse og ivaretakelse av veteraner i tråd med regjeringens
handlingsplan «I tjeneste for Norge».
Luftforsvarets relevans sikres gjennom anskaffelse
av nytt materiell og ny basestruktur.
I denne proposisjonen beskrives prosessene knyttet
til anskaffelse av nye kampfly av typen F-35. Regjeringen legger
den forsvarsambisjonen som er trukket opp i St.prp. nr. 48 (2007–2008)
til grunn for langtidsplanen. Regjeringen har derfor ambisjon om
å anskaffe 48 kampfly i tillegg til den allerede vedtatte anskaffelsen
av fire treningsfly, det vil si til sammen 52 kampfly. Regjeringen
legger opp til å gjennomføre anskaffelsen over noen flere år enn
tidligere lagt til grunn. Regjeringen vurderer å fremskynde anskaffelsen
til 2015 av to av de fire flyene Stortinget allerede har gitt fullmakt
til å kjøpe. Tilsvarende vurderes det å fremskynde oppstarten av
hovedanskaffelsen med ett år fra 2018 til 2017. De to siste treningsflyene
anskaffes i 2016, som tidligere planlagt.
Kostnadsanalysen fra januar 2012 er teknisk
justert for kostnader som ikke treffer investeringsbudsjettet, samt
allerede påløpte kostnader. Dette gir en forventet kostnadsramme
for programmet på 60 mrd. reelle 2012-kroner, som med en beregnet
usikkerhetsavsetning på 11 mrd. kroner gir en kostnadsramme på 71
mrd. reelle 2012-kroner. Dette inkluderer den tidligere godkjente
anskaffelsen av fire fly til treningsformål og ikke påløpte kostnader
knyttet til våpenutvikling.
Regjeringen legger stor vekt på etableringen
av et industrisamarbeid mellom norsk og amerikansk industri i tilknytning
til anskaffelsen av nye kampfly. Målsettingen for industrisamarbeidet
er å sikre en nasjonal verdiskapning over tid i samme størrelsesorden
som anskaffelseskostnaden for flyene. Totalt foreligger det et potensial
for norsk industri på 60–70 mrd. kroner over produksjonstiden til
F-35.
Forsvarets tre DA-20, seks P-3C/N Orion maritime
overvåkingsfly, 12 Sea King-helikoptre, fire C-130J Hercules og
18 Bell 412 anbefales videreført.
Det planlegges en kampflyorganisasjon bestående
av to skvadroner lokalisert til hovedbasen på Ørland, med en fremskutt
operasjonsbase på Evenes. Anbefalt løsning innebærer at Bodø hovedflystasjon
legges ned.
Luftforsvarets ledelse og inspektorater flyttes
til Reitan. Evnen til luftoperativ ledelse styrkes gjennom etableringen
av et nasjonalt luftoperativt senter på Reitan, i tilknytning til
Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Dette skal ha funksjonalitet
for å ivareta oppdrag i hele spekteret av nasjonale luft-operasjoner,
og vil på vegne av sjef for Forsvarets operative hovedkvarter utøve
kommando og kontroll over nasjonale luftstyrker.
Regjeringen legger opp til at gjenværende del
av luftvernet på Bodø flyttes til ny kampflybase på Ørland. Baseforsvarskapasiteten
(basesett) ved Ørland og Rygge anbefales samlet ved ny kampflybase
på Ørland, som en fleksibel ressurs som kan benyttes både nasjonalt
og i utlandet. Regjeringen anbefaler videre at styrkeproduksjonen
innen luftvern og baseforsvar, inkludert tilknyttet skolevirksomhet,
flyttes til Ørland for å skape større, mer fleksible og robuste
fagmiljøer.
Luftforsvarets kontroll- og varslingsstasjon (ARS)
videreføres på Sørreisa, mens Mågerø nedlegges. Luftforsvarets programmeringssenter
anbefales flyttet fra Mågerø til Reitan. Det anbefales at Luftforsvarets
kontroll- og varslingsskole ved Mågerø flyttes til Sørreisa.
Bardufoss flystasjon videreføres som hovedbase for
Forsvarets helikoptre med felles ledelse for 339 skvadron med Bell
412 taktiske transporthelikoptre, 337 skvadron med NH 90 kystvaktshelikoptre
og 334 skvadron med NH 90 fregatthelikoptre. Dagens lokaliseringer
med redningshelikoptre ved Banak, Bodø, Ørland, Florø, Sola og Rygge,
videreføres. Luftforsvarets flygeskole videreføres ved Bardufoss.
Rygge flystasjon anbefales nedlagt, og det tas sikte
på en hensiktsmessig overføring av flyplassdriften til en annen
aktør. 720 skvadron med Bell 412 anbefales nedlagt. Det foreslås
opprettet et detasjement på Rygge hvor dagens Bell 412 taktiske
transporthelikoptre videreføres underlagt 339 skvadron på Bardufoss.
Helikoptrene vil i hovedsak støtte Forsvarets spesialstyrker og
vil kunne gi god bistand til det sivile samfunn. Sea King redningshelikopter
og Oslofjord heimevernsdistrikt (HV-01) med distriktsstab videreføres
på Rygge, jf. 6.5.1 og 7.3.
Forsvarets EK-støttesenter (FEKS) flyttes fra Rygge
til Ørland. Regjeringen anbefaler at 717 skvadron ved Rygge med
DA-20 fly til elektronisk krigføring, VIP og kalibreringsflyging, flyttes
til Gardermoen flystasjon. Aktiviteten ved skvadronen samordnes
med aktiviteten med C-130J transportfly ved 335 skvadron. Gardermoen
flystasjon videreføres i løsningen.
Andøya flystasjon med 333 skvadron og P-3C/N maritime
overvåkingsfly, Luftforsvarets skolesenter Kjevik, Luftkrigsskolen
i Trondheim og Luftforsvarets rekruttutdanning på Madla videreføres.
Overgangen fra dagens F-16 lokalisert på Bodø og
Ørland til F-35 på Ørland med en fremskutt operasjonsbase på Evenes,
innebærer med utgangspunkt i den samlede ambisjonen en beregnet
totalinvestering i basestrukturen på om lag 5,1 mrd. kroner for
Forsvaret. Ny kampflybasestruktur anslås å gi en positiv driftseffekt
på om lag 70 mill. kroner per år i forhold til dagens løsning med
F-16 lokalisert til Ørland og Bodø. Drift av nytt kampfly fra Ørland
som kampflybase, er beregnet å gi en økt årlig driftskostnad på
om lag 300 mill. kroner, når de nye kampflyene er ferdig innfaset.
Inkludert den fremskutte QRA-basen på Evenes blir den totalt økte
årlige driftskostnaden på om lag 375 mill. kroner i forhold til
dagens drift av F-16.
Flytting av DA-20-flyene er beregnet å medføre et
investeringsbehov på om lag 50 mill. kroner i investeringer ved
Gardermoen. Tiltaket er beregnet å gi en positiv driftseffekt på
om lag 20 mill. kroner årlig, og har en beregnet positiv nåverdi
på om lag 233 mill. kroner i et 20-årsperspektiv.
En flytting av GIL med staber er beregnet å
medføre et investeringsbehov på om lag 350 mill. kroner og er beregnet
å gi en nøytral driftseffekt. Det anbefales at GIL med en tilpasset
stab flyttes til Reitan innen utgangen av 2014, for blant annet
å styrke etableringen av luftoperasjonssenteret. Resterende flytting
vil gjennomføres tilpasset frigjøring av boliger og kvarter som
resultat av nedleggelse av Bodø hovedflystasjon.
Fremtidig innretning på luftkommando og -kontroll
er beregnet å medføre et investeringsbehov på om lag 271 mill. kroner.
Tiltaket er beregnet å gi en positiv driftseffekt på om lag 35 mill.
kroner årlig, og har en beregnet positiv nåverdi på ca. 177 mill.
kroner i et 20-årsperspektiv.
Tabell 1.1 Luftforsvarets operative kapasiteter
Operativ evne | Strukturelement |
Evne til å lede egne og flernasjonale styrker i Norge | Luftoperasjonssenter |
Evne til effektiv luftromsovervåking og kontroll av luftstridsmidler | 1 K&V-enhet og K&V-funksjonalitet ved luft-operasjonssenteret |
Evne til suverenitetshevdelse og krisehåndtering i luften | 57 F-16 deretter inntil 52 F-35 kampfly |
Evne til elektronisk krigføring, kalibrering, kontroll-flyging
og transport | 3 DA-20 EK/VIP fly |
Evne til å beskytte utvalgte militære og sivile installasjon-er | NASAMS II luftvern |
| |
Evne til taktisk transportstøtte til andre forsvarsgrener
med transportfly og transporthelikoptre for nasjonale operasjon-er
og operasjoner i utlandet | 4 C-130 J transportfly 18 Bell 412 helikoptre |
| |
Evne til å løse oppdrag knyttet til suverenitetshevdelse
og maritim overvåking, i tillegg til miljø- og ressursforvaltning,
samt søk- og redningstjeneste | 6 P3-C/N maritime overvåkingsfly 14 NH 90 helikoptre 12
Sea King redningshelikoptre |
Evne til understøttelse av styrkebidrag | Baseforsvarskapasitet (basesett) Logistikkbase, Luft |
For å øke den operative evnen og tilgjengeligheten
i Hæren ytterligere, foreslår regjeringen en justering av hvordan
Hæren er konseptuelt innrettet, organisert og trent. Brigade Nord
er Hærens hovedelementet i det mobile landforsvaret. Brigaden skal
kunne gjennomføre opp til høyintensive mekaniserte landoperasjoner
med støtte fra andre forsvarsgrener og allierte.
Innenfor rammen av Brigade Nord videreføres Hærens
tyngdepunkter i Troms og Østerdalen med to tilnærmet like mekaniserte
manøverbataljoner og en lett infanteribataljon, med tilhørende logistikk-
og støttefunksjoner.
For å effektivisere ledelse og styring i Hæren,
vil Hærstaben og staben i Brigade Nord samordne en rekke funksjoner.
Hærstaben og Brigade Nord videreføres likevel som selvstendige organisatoriske
enheter.
Regjeringen ønsker å øke Hærens fleksibilitet
og reaksjonsevne gjennom en større forutsigbarhet i tilgang på stridsklare
avdelinger. Dette skal gjøres ved å bygge opp Panserbataljonen som
en innsatsklar og raskt tilgjengelig bataljonstridsgruppe i Troms.
Både Panserbataljonen og Telemark bataljon vil i hovedsak bestå
av vervet personell, men vil også ha et tydelig innslag av personell
inne til førstegangstjeneste, i en rekke operative funksjoner. 2. bataljon
på Skjold med støtteelementer videreføres som en lett infanteribataljon.
Brigaden vil på sikt tilføres kampluftvern for egenbeskyttelse
mot luftangrep.
HM Kongens Garde videreføres som en førstegangstjenestebasert,
stående, lett infanteribataljon og skal ivareta kontinuerlig vakthold
og sikring av kongehuset, og i gitte tilfeller kunne løse et bredere
spekter av oppgaver. Garden skal hurtig kunne bistå politiet med
sikringsoppdrag innenfor bistandsinstruksens rammer. Det legges opp
til at Garden vil trene sammen med politiet og relevante avdelinger
i Forsvaret i dette nye oppdraget. Oppgavene knyttet til musikk,
seremonier og drill videreføres.
Grensevakten ivaretar myndighetsutøvelse, støtte
til grensekommissæren og suverenitetshevdelse langs den norsk-russiske
grensen, og videreutvikles som en modernisert og effektiv organisasjon
for grenseovervåking.
Brigade Nord må kunne lede landoperasjoner på flere
nivåer. Brigadens ledelseselement, brigadekommandoen, består av
brigadeledelse og -stab, Sambandsbataljonen, Etterretningsbataljonen
og Militærpolitikompaniet. Evne til å planlegge med og koordinere
innsats fra tildelte ressurser, særlig luftkapasiteter, videreføres.
Hærens basestruktur videreføres.
Tabell 1.2 Hærens operative kapasiteter
Operativ evne | Strukturelement |
Evne til å lede egne og flernasjonale styrker i Norge | Brigadekommando Brigade Nord |
Evne til å gjennomføre landoperasjoner i Norge | Brigade Nord |
Evne til ledelse av flernasjonale styrker utenfor
Norge | Brigadekommandoen, tilpassede manøver-, ledelses-, taktisk
støtte- og logistikkenheter |
Evne til å deployere stridsgrupper på bataljons- og kompani-nivå
med utgangspunkt i alle Hærens troppe-arter, nasjonalt og i utlandet | - 2 mekaniserte manøverbataljoner |
| - 1 lett infanteribataljon |
| - Ledelse (Sambandsbataljon/Militærpolitikompani/Etterretningsbataljon) |
| - Taktisk støtte (Ingeniørbataljon/Artilleribataljon) |
| - Taktisk logistikkstøtte (Logistikkbataljon) |
| - Sanitetsstøtte (Sanitetsbataljon) |
Suverenitetshevdelse gjennom evne til kontinuerlig grensevakt | Grensevakten |
Vakthold og sikring for Kongehuset, samt et hovedstadsoppdrag
til støtte for samfunnssikkerheten | Hans Majestet Kongens Garde |
Evne til å gjennomføre spesialoperasjoner | Forsvarets spesialkommando/Hærens Jegerkommando |
Regjeringen har ikke lagt opp til vesentlige
endringer i Sjøforsvaret i langtidsplanen. Det vil være nødvendig
å ta stilling til videreføring av ubåtkapasiteten og helikopterbærende
fartøyer til Kystvakten, da disse etter hvert når slutten av sin
levealder. Ambisjonsnivået beskrevet i langtidsplanen vil bli benyttet
til vurdering av ulike løsninger for fremtidig undervannsbåtkapasitet.
Fartøyene i Skjold-klassen vil heretter betegnes korvetter.
Korvettene er utviklet primært for kystnære operasjoner, men kan
også gjennomføre enkelte operasjoner til havs med nødvendig logistikkstøtte.
Fartøyene vil i løpet av få år utrustes med nye sjømålsmissiler,
i tillegg til at de blir utbedret slik at de kan etterforsynes til havs
fra for eksempel en fregatt eller det nye logistikkfartøyet.
Marinens logistikkvåpen bidrar til at Marinens innsatsevne
opprettholdes i operasjoner over større avstander og lengre tid.
Nytt logistikk- og støttefartøy planlegges innført fra 2016.
Tabell 1.3 Sjøforsvarets operative kapasiteter
Operativ evne | Strukturelement |
Evne til å lede flernasjonale maritime operasjoner i og
utenfor Norge | Commander Norwegian Task Group
(COMNORTG) |
Evne til kontinuerlig tilstedeværelse, overvåkning, suverenitets-hevdelse
og i tillegg myndighetsutøvelse i norske farvann. Evne til raskt
å kunne forsterke tilstedeværels-e ifm episode- og krisehåndtering.
Evne til å etablere og holde sjønektelse og sjøkontroll. Evne til
deltakelse i flernasjonale operasjoner | - 5 Fridtjof Nansen-klasse fregatter m/NH-90 - 6
Skjold-klasse korvetter - 6 Ula-klasse undervannsbåter -
6 Alta-/Oksøy-klasse mineryddingsfartøy - Kystjegerkommmandoen -
Logistikk- og støttefartøy - Minedykkerkommandoen |
Evne til å gjennomføre spesialoperasjoner | - Marinejegerkommandoen |
| |
Evne til kontinuerlig tilstedeværelse, overvåkning, suverenitets-hevdelse
og myndighetsutøvelse | - 1 Svalbard-klasse ytre kystvakt m/NH-90 - 3 Nordkapp-klasse
ytre kystvakt m/NH-90 - 5 Ålesund/Harstad/ Barentshav-klasse
ytre kystvakt - 5 Nornen-klasse indre kystvakt m/hurtiggående
patruljebåter |
Heimevernet skal ytterligere styrke sine landsdekkende
funksjoner gjennom å tydeliggjøre oppdragene knyttet til vakthold
og sikring, både av situasjonsbestemte og forhåndsdefinerte objekter
og infrastruktur.
Heimevernet videreføres med samme distriktsstruktur
som i dag og om lag samme personellrammer. Heimevernet vil utvikles
med et sterkere fokus på oppdragsløsning innen vakthold og sikring.
Dette krever evne til samvirke med sivile instanser og øvrige samfunnsressurser
for å kunne støtte og beskytte. Regjeringen legger derfor opp til
en fortsatt gradvis økning av årlig treningsnivå i perioden.
Heimevernet anbefales organisert innenfor en ramme
på totalt 45 000 mannskaper i Land-, Sjø- og Luftheimevernet, hvorav
3 000 mannskaper i innsatsstyrkene og 42 000 i områdestrukturen. Reduksjonen
i innsatsstyrken er tilpasset et nivå som samsvarer med det Heimevernet
oppgir er realistisk å rekruttere. Videre styrkes områdestrukturen
i tråd med den endrede vektleggingen som er beskrevet i det ovenstående.
Styring, ledelse, styrkeproduksjon og sivilt-militært
samarbeid skal fortsatt gjennomføres innenfor dagens 11 distrikter
og en tilpasset områdestruktur.
Sjøheimevernets (SHV) kommandostruktur foreslås
avviklet. Taktisk ledelse av SHV-styrker skal ivaretas av de territorielle
distriktsstabene, slik de gjør for Land- og Luftheimevernets styrker.
Reine-klassen avvikles i SHV, og regjeringen
vil på egnet måte komme tilbake til hvordan fartøyene konkret vil
anvendes. Det vil blant annet bli vurdert å disponere ett fartøy
til Kystvakten, som det 15. KV-fartøyet. Et justert konsept for
SHV med en tydeliggjøring av innsatsstyrkenes og områdenes ambisjon,
oppdrag, organisasjon og struktur vil utarbeides. Avviklingen av
SHV kommandostruktur vil inngå som del i dette arbeidet.
Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS)
på Dombås, utdannings- og kompetansesenteret for Sjøheimevernet
på Haakonsvern og Heimevernets befalsutdanning på Porsangmoen videreføres.
Tabell 1.4 Heimevernets operative kapasiteter
Operativ evne | Strukturelement |
Evne til å lede innsatsenheter, territorielt ansvar, samarbeid
og koordinering med sivile og militære ressurser | Distriktsstaber |
| Områdestrukturen |
Evne til å stille hurtige reaksjonsstyrker samt evne til
lokal oppdragsløsning nasjonalt | Innsatsstyrker land og sjø med om lag 3 000 persone-ll |
| Områdestruktur land, luft og sjø med om lag
42 000 personell |
Forsvarets strategiske ledelse anses hensiktsmessig
innrettet og videreføres. Avdelingene underlagt sjefen for Forsvarsstaben
videreføres. Disse er: Forsvarets mediesenter, Forsvarets forum,
Forsvarets sikkerhetsavdeling, Vernepliktsverket, Forsvarets lønnsadministrasjon, Forsvarets
regnskapsavdeling, Feltprestkorpset og Forsvarets personelltjeneste.
Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) videreføres
og styrkes ved samlokaliseringen med et nasjonalt luftoperativt
senter. Hovedkvarteret skal videreføre en utstrakt kontakt med relevante etater
og aktører utenfor Forsvaret. Det legges også opp til at hovedkvarteret
videreutvikles for å understøtte NATOs fremtidige kommandostruktur.
Evnen til å lede nasjonale fellesoperasjoner og utøve operativ kommando
og kontroll skal videreutvikles. Det legges, gjennom intern omorganisering,
opp til å etab-lere en permanent kadre for et nasjonalt logistisk
ledelseselement (Joint Logistics Support Group – JLSG) som skal
utøve taktisk kommando over logistikkressurser under sjefen for
Forsvarets operative hovedkvarter.
Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) videreføres
med tilpasninger for å ivareta strukturendringer i andre deler av
Forsvaret. FLO vil styrke sin evne til å støtte Heimevernets øvelser og
operasjoner.
Etterretningstjenestens evner styrkes for å
kunne ivareta leveranser på sitt ansvarsområde i en situasjon med
stadig mer utfordrende omgivelser, spesielt knyttet til den teknologiske
utviklingen. Nytt forsk-ningsfartøy er under anskaffelse.
Spesialstyrkene videreføres som i dag med en
videreutvikling av evnen til strategisk ledelse. Spe-sial-styrkenes
evne til land- og sjøbasert kontraterror styrkes. Dette skal omfatte
både bistand til politiet og Forsvarets selvstendige ansvar ved anslag
som konstateres å være et væpnet angrep på Norge.
Forsvarets sanitet (FSAN) videreføres med vekt på
å styrke tilgjengelighet og utholdenhet samt et godt utviklet samarbeid
med sivilt helsevesen. FD, HOD, regionale og kommunale myndigheter
skal avklare hvordan helsetilbudet som i dag ytes ved Troms militære
sykehus skal ivaretas i tråd med intensjonen i samhandlingsreformen
etter nedleggelsen av Troms militære sykehus. Det legges til grunn
at Forsvaret vil benytte og dekke sine kostnader knyttet til helsetilbudet
som etableres etter at Troms militære sykehus er nedlagt. Den allerede
igangsatte prosess med å samlokalisere Forsvarets ulike helsetjenester
i indre Troms, og samlokalisere disse i det nye senteret som skal
etableres etter at Troms militære sykehus er nedlagt, videreføres.
Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) videreføres
med stab på Jørstadmoen og endrer navn til Cyberforsvaret. Utviklingen
innenfor cyberområdet tilsier en styrket oppmerksomhet på Forsvarets
evner på feltet. Kjernen i Cyberforsvaret er militært tilpasset
og anvendt IKT. Hovedoppgaven til Cyberforsvaret er å drifte og utvikle
Forsvarets samband og understøtte Forsvarets operasjoner både hjemme
og ute.
Regjeringen legger opp til en videreføring av Forsvarets
musikk i tråd med St.prp. nr. 48 (2007–2008) og St.meld. nr. 33
(2008–2009).
Tabell 1.5 Fellesavdelingenes operative kapasiteter
Operativ evne | Strukturelement |
Felles ledelsesstøtte og operativ støtte |
Evne til å innhente, analysere og distribuere
informasjon – etterretning og overvåkning Evne til ledelse
av fellesoperasjoner Evne til sikker bruk av sambands- og
informasjons-systemer for å understøtte operativ ledelse i Norge
og i utlandet | Etterretningstjenesten Forsvarets operative hovedkvarter Nasjonalt
strategisk sambandssystem KKIS-enheter; CIS TG, TDL |
| |
Evne til luftbåren bakkeovervåkning i Norge og i utlande-t | Alliance Ground Surveillance (AGS) |
Evne til luftbåren luftovervåkning i Norge og i
utlandet | NATO Airborne Early Warning and Control Force (NAEW &
CF) Avdeling for sensorer |
Evne til å levere militære polititjenester | Militærpolitienhet |
Evne til eksplosivrydding i Norge og i utlandet samt støtte
til politiet | Eksplosivryddeenhet |
Evne til å analysere kjemiske stridsmidler og utslipp
av industrikjemikalier | Stasjonært laboratorium ved Forsvarets forsknings-institutt |
Felles logistikk og sanitet |
Evne til å understøtte nasjonale styrker med alle
klasser forsyninger og tjenester ved operasjoner
i Norge og i utlandet | Deployerbare logistikkelementer |
| Logistikkbaser med tilpasset behov innenfor
felles/land/sjø/luft |
| Landtransportkompanier Nasjonalt ledelseselement
for logistikk (JLSG) |
Evne til å støtte allierte avdelinger i Norge | Vertslandsstøttebataljon |
Evne til å deployere og redeployere norske enheter
til og fra operasjonsområder i Norge og i utlandet | Strategisk sjø- og lufttransport |
| Transportkontrollenhet |
| Luftterminalenhet |
| Havn- og jernbaneterminalenhet |
Evne til å støtte operasjoner med medisinsk
behandling og evakuering | Forsvarets felles sanitetsstyrker |
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) videreføres
som et sivilt direktorat for forebyggende sikkerhetstjeneste. NSM
vil videreutvikles for å håndtere utfordringene knyttet til den
dynamiske utviklingen innenfor cyber- og informasjonsteknologi og
behov for å beskytte objekter bl.a. mot sabotasje og terror. Det
legges opp til en styrking av Norwegian Computer Emergency Response
Team (NorCERT) for å sette norske virksomheter i stand til å møte
økte trusler og sårbarheter og til å oppdage og håndtere alvorlige
dataangrep, samt øke NorCERTs evne til å få varslet stadig flere
norske virksomheter som har blitt rammet eller står i fare for å
bli rammet av dataangrep.
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) videreføres som
et kompetansemiljø for forskning og utvikling i henhold til forsvarssektorens
behov. Virksomhetsmodellen videreutvikles for å møte nye rammebetingelser
og sikre effektiv og rasjonell innretning ut fra forsvarssektorens
behov for forskningsstøtte. Forsvarets forskningspolitiske råd (FFR)
avvikles. Løsninger for å ivareta samordning med Norges forsk-ningsråd
vil bli vurdert. Institutt for forsvarsstudier (IFS) skal videreutvikle
sitt akademiske bidrag til stabs- og masterstudiet ved Forsvarets
høgskole, og videreføre generell kunnskapsformidling.
Forsvarsbygg videreføres som forvaltningsorgan for
forvaltning og utøvelse av eierrollen for forsvarssektorens eiendommer,
bygg og anlegg.
Regjeringen legger til grunn at forsvarssektorens økonomiske
rammer skal bestå av den ordinære forsvarsrammen med utgangspunkt
i det totale bevilgningsnivået i saldert budsjett 2012, og en midlertidig
økning i forsvarsrammen for finansiering av kampflykjøpet og etablering
av tilhørende baseløsning. Et videreført 2012-budsjett frem til
2016 innebærer reelt en ytterligere satsing på 634 mill. kroner,
på grunn av den planlagte reduksjonen i merutgifter til bidrag til militære
operasjoner i utlandet.
For den ordinære forsvarsrammen legger regjeringen
til grunn en videreføring av utgiftsrammen på saldert 2012-nivå.
Rammen forutsetter en reduksjon av merutgifter til norske styrker
i utlandet (kapittel 1792) med 634 mill. kroner, ned til 740 mill.
kroner i 2015 og 600 mill. kroner i 2016. Etter hvert som disse midlene
frigjøres, skal de, sammen med frigjorte ressurser fra reformtiltak
og effektiviseringsarbeid, benyttes til reelt å styrke driften innenfor prioriterte
områder i forsvarssektoren.
For å håndtere Forsvarets finansiering av nye kampfly
og ny kampflybase, legger regjeringen til grunn en midlertidig økning
av forsvarsrammen i intervallet 22–28 mrd. kroner over anskaffelsesperio-den.
Den midlertidige økningen skal ikke overstige intervallet 22–28
mrd. kroner. Utover den allerede vedtatte anskaffelsen av fire treningsfly
planlegges den endelige anskaffelsen av kampfly innenfor et intervall
på 42–48 kampfly. En beslutning om de siste seks kampflyene vil
tas etter at de første 42 er bestilt. For perioden frem til 2016
tar regjeringen sikte på en bevilgningsøkning til Forsvaret på 1,5 mrd.
kroner i 2015 og ytterligere 1,5 mrd. kroner i 2016.
Hovedtyngden av kostnadsøkningene knyttet til drift
av nye kampfly vil først inntreffe etter 2016. Oppdaterte kostnadsberegninger,
forutsatt den organisering og lokaliseringsløsning som regjeringen
tilrår, tilsier at et nytt kampflyvåpen med totalt 52 F-35-kampfly
medfører en varig økning av årlige driftskostnader på inntil 375 mill.
kroner, sammenliknet med dagens drift av F-16-flåten. Grunnlaget
for å finansiere denne driftskostnadsøkningen ligger blant annet
i de base- og strukturtiltak som er presentert i denne planen. Videre
legges det til grunn at man gjennom kontinuerlig innsats skal kunne
håndtere også denne kostnadsutviklingen ved å utnytte nye løsninger
som sikrer en mest mulig effektiv bruk av sektorens ressurser, herunder
en nødvendig tilpasning av kampflyvåpenets leveranseevne i overgangsfasen
fra F-16 til F-35. Tilpasset tidsplanen for innfasing av F-35, skal driftsutgiftene
for kampflyvåpenet samlet sett i hele overgangsfasen mellom F-16
og F-35 ha en gradvis utvikling mot det nye driftskostnadsnivået.
Driftskostnadene ved innføring av F-35 vil således ha sin motsvarighet
i en reduksjon av de samlede driftskostnadene tilknyttet F-16.
I tråd med ovenstående ser regjeringen for seg følgende
økonomiske hovedstørrelser for forsvarssektorens videre utvikling:
Tabell 1.6 Økonomiske hovedstørrelser.
Mrd. 2012-kroner | 2012 | 2015 | 2016 |
Materiellinvesteringer | 8,09 | 8,45 | 8,45 |
Infrastrukturinvesteringer | 1,78 | 1,60 | 1,60 |
Fellesfinansiert infrastruktur | 0,22 | 0,22 | 0,20 |
Merutgifter operasjoner i utlandet | 1,23 | 0,74 | 0,60 |
Øvrig drift | 29,21 | 29,52 | 29,68 |
Midlertidig økning av forsvarsramme for kampflyinvesteringer
| | 1,50 | 3,00 |
Samlet forsvarsramme | 40,53 | 42,03 | 43,53 |
En grunnleggende forutsetning for omstillingsarbeidet
vil fortsatt være å omdisponere ressurser fra lavere prioritert
virksomhet til høyere prioritert virksomhet. Dette skal gjøres gjennom betydelig
ressursfrigjøring:
Regjeringens struktur-
og reformtiltak, herunder flytting av DA-20 fra Rygge til Gardermoen, flytting
av GIL til Reitan og samordning av Hærstaben og stab for Brigade
Nord skal frigjøre årlige driftsutgifter på inntil 60 mill. kroner.
Regjeringens struktur- og reformtiltak,
herunder nedleggelse av Bodø hovedflystasjon, opprettelse av ny
kampflybase på Ørland og en permanent fremskutt operasjonsbase ved
Evenes, nedleggelse av Luftforsvarets stasjon på Mågerø, etablering
av luftoperasjonssenter og programmeringssenter på Reitan, samt
Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole på Sørreisa, flytting
av Luftforsvarets øvrige ledelse til Reitan og Forsvarets EK-støttesenter
til Ørland hovedflystasjon, skal netto frigjøre årlige driftsutgifter
på inntil 100 mill. kroner.
Utover regjeringens anbefalte struktur-
og reformtiltak skal Forsvaret gjennom varige effektiviseringstiltak
frigjøre i gjennomsnitt 160 mill. kroner per år, med en samlet årlig
effekt på 640 mill. kroner innen utgangen av 2016, og en samlet
årlig effekt på 1280 mill. kroner ved utgangen av 2020.
En bærekraftig forsvarsstruktur krever målrettet arbeid
for å videreføre en balanse mellom ressurser, oppgaver, ambisjonsnivå
og operativ evne. Norge har i dag et moderne innsatsforsvar i god
balanse, med evne til å ivareta dagens oppgaver og samtidig investere
i moderne og fremtidsrettede kapasiteter. Regjeringen legger stor vekt
på at forsvarssektoren også i fremtiden skal utvikles basert på
et helhetlig og langsiktig perspektiv.
I takt med aktuelle sikkerhetspolitiske utfordringer,
og for å kunne møte en verden i endring, må forsvarssektoren kontinuerlig
fornyes og forbedres. Dette er vesentlig for at forsvarssektoren
fortsatt skal være et relevant sikkerhetspolitisk virkemiddel for
Norge.
Dette innebærer et løpende behov for å overvåke endringer
i omgivelsene så vel som innad i sektoren som kan ha betydning på
lengre sikt. Slike analyser må omsettes i en forsvarspolitikk som rettleder
Forsvarets utvikling og som kan konkretiseres i planer og tiltak
for å skape nødvendig omstilling og endring.
Fremsynthet, fleksibilitet og robusthet er nødvendig
for å sikre et forsvar tilpasset tidens behov. Forsvarets evner
må stadig fornyes, slik at Forsvaret forblir et relevant instrument
for å ivareta norsk sikkerhet.
Komiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Eva Kristin Hansen, Svein Roald Hansen, Nina Mjøberg, Sverre Myrli,
Tore Nordtun og Helga Pedersen, fra Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen,
Siv Jensen, Tone Liljeroth, Sylvi Listhaug og Torkil Åmland, fra Høyre,
Peter Skovholt Gitmark, Ivar Kristiansen og lederen Ine M. Eriksen Søreide,
fra Sosialistisk Venstreparti, Snorre Serigstad Valen, fra Senterpartiet,
Olov Grøtting, og fra Kristelig Folkeparti, Dagfinn Høybråten,
legger til grunn for sin behandling av denne proposisjonen at Forsvarets
grunnleggende oppgave er å forsvare Norge og norske interesser og
verdier mot eksterne trusler og angrep. Komiteen mener
at det å opprettholde et militært forsvar er et avgjørende element
i det grunnleggende og tidløse ansvaret det er å sikre borgernes,
samfunnets og statens frihet og sikkerhet.
Komiteen anser NATO som hjørnesteinen
i Norges sikkerhetspolitikk. Det transatlantiske forholdet har historisk
vært, og vil fortsatt være, av avgjørende betydning for Norge.
Komiteen merker seg regjeringens
prioriteringer slik de fremkommer i proposisjonen, og de hovedtemaer
som tas opp til behandling. Komiteen viser til at
proposisjonen er det første helhetlige resultatet av en prosessendring
i retning av løpende langtidsplanlegging og ‑utvikling og derfor
hovedsakelig er ment å adressere de mest aktuelle problemstillinger
i årene fremover, ikke altomfattende endringer i forsvarssektoren
i sin fulle bredde. Komiteen finner det derfor naturlig
at regjeringen i denne proposisjonen prioriterer videreutvikling
av Luftforsvaret, særlig i form av anskaffelse av nye kampfly og
endringer i base- og støttestruktur i den kommende langtidsplanperioden. Komiteen vil
likevel understreke den avgjørende betydningen av å vurdere Forsvarets
oppgaver, struktur og ressursgrunnlag i sammenheng, ikke minst i
lys av omfanget av kampflyanskaffelsen, som vil være en dimensjonerende
faktor i utviklingen av fremtidens forsvar. I et slikt overordnet
perspektiv ser komiteen også særlig positivt på de
signaler regjeringen sender vedrørende viktigheten av en helhetlig
personell- og kompetansereform i forsvarssektoren. Komiteen anser
dette arbeidet som meget viktig for Forsvarets videre utvikling.
Komiteen gir sin tilslutning
til regjeringens perspektiv på den videre moderniseringen av forsvarssektoren
som en prosess som aldri kan sies å være helt fullendt, men vil
understreke behovet for samtidig å balansere en slik tilnærming med
organisasjonens og de ansattes behov for forutsigbarhet og langsiktighet. Komiteen legger
til grunn at det er behov for et kontinuerlig oppdatert, fleksibelt
og mobilt forsvar som hurtig kan møte ulike utfordringer hjemme
og ute. Komiteen mener at et slikt forsvar ikke kan bygges opp,
eller gjenoppbygges raskt, men at man i dagens beslutninger må legge
an et langsiktig, helhetlig og fremsynt perspektiv på Forsvarets utvikling.
Beslutninger i dag skaper morgendagens forsvar.
Komiteen viser til at regjeringen
legger til grunn at Forsvaret ved utgangen av inneværende planperiode
i 2012 er fullfinansiert og i balanse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har
likevel merket seg signaler om at så ikke er tilfelle. Flertallet deler
en bekymring som en rekke høringsinstanser har for at dagens forsvarsstruktur
ikke er tilstrekkelig finansiert, og at en ubalanse mellom struktur
og økonomi derfor vil fortsette inn i en ny planperiode. Dette vil
gi store nye utfordringer for den operative evnen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til
at regjeringen gjennom flere år har jobbet målrettet for å oppnå
en bærekraftig balanse mellom ressurser, oppgaver, ambisjonsnivå
og operativ evne i Forsvaret. Disse medlemmer mener
vi i dag har et forsvar i god balanse, med evne til å ivareta dagens oppgaver
og samtidig investere i moderne og fremtidsrettede kapasiteter.
Disse medlemmer vil vise til
at den videre utviklingen av forsvarssektoren skal foregå på en helhetlig
måte basert på et langsiktig perspektiv hvor den bærekraftige balansen
ivaretas. Disse medlemmer vil videre vise til at
for å kunne møte en verden i endring og i takt med aktuelle sikkerhetspolitiske
utfordringer, må forsvarssektoren kontinuerlig fornyes og forbedres.
Dette er etter disse medlemmers syn vesentlig for
at forsvarssektoren fortsatt skal være et relevant sikkerhetspolitisk
virkemiddel for Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til sine merknader knyttet til de økonomiske planforutsetningene
i innstillingens kapittel 1.6. Flertallet mener at
det fortsatt er en ubalanse mellom Forsvarets pålagte oppgaver,
struktur og økonomiske ressurser. Tilbakemeldinger fra sektoren,
uavhengige observatører og sentrale forsk-ningsmiljøer, som Forsvarets
forskningsinstitutt, tyder på dette. Riksrevisjonens undersøkelser
av sektoren gjennom årlige Dokument nr. 1 og forvaltningsrevisjoner
i inneværende langidsperiode, konkluderer i samme retning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at sentrale forhold knyttet til ubalansen
verken adresseres eller avhjelpes i regjeringens forslag til ny
langtidsplan.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til sammensetningen
av utenriks- og forsvarskomiteen denne stortingsperioden, der de
tre opposisjonspartiene Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
har flertall i komiteen, men ikke flertall i Stortinget. Disse
medlemmer vil vise til at der disse tre partiene har flertall
i denne innstillingen, mens Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti
utgjør mindretallet, kan det gi et misvisende bilde av hva som er
stortingsflertallets syn. Disse medlemmer vil understreke
at komitémerknader der Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti utgjør mindretall i denne innstillingen, må forstås
som om at de gir uttrykk for stortingsflertallets syn.
Komiteen vil særlig
peke på behovet for økonomisk bærekraft og langsiktig forutsigbarhet
i langtidsplanleggingen, og legger til grunn som avgjørende at oppgaver,
økonomiske ressurser og ambisjonsnivå er i samsvar med hverandre.
Komiteen viser til at regjeringen
i gjennomføringen av langtidsplanen vil prioritere å:
styrke Forsvarets
evne til å utgjøre en krigsforebyggende terskel gjennom å videreutvikle
Forsvarets samlede kapabiliteter og betrakte militære evner i et
helhetlig perspektiv, både nasjonalt og i en alliert kontekst
bidra i internasjonale operasjoner for
å sikre internasjonal fred og stabilitet, fremme en FN-ledet verdensorden
og bidra til NATOs samlede stabiliserende og krigsforebyggende evne
og slagkraft
videreutvikle forsvarssektorens evne til
å bistå det sivile samfunnet i krisesituasjoner på en smidig og
effektiv måte, ved å legge til rette for regelmessig øving med andre
sektorer og etater, herunder tydeliggjøre rolle og ansvar
styrke arbeidet med forebyggende sikkerhet
og IKT-sikkerhet på tvers av samfunnssektorene
adressere forsvarssektorens kompetanseutford-ringer
gjennom en kompetansereform som skal videreutvikle sektorens evne
til å tiltrekke, rekruttere, utvikle og anvende rett personell med rett
kompetanse, og samtidig ivareta medarbeiderne
Forsvarets klart viktigste rolle er å forsvare Norge
mot eksterne trusler og angrep, og militære oppgaver skal være dimensjonerende
for Forsvarets kapasiteter og struktur. Komiteen vil
videre vise til at gjennom evne til tilpasset og relevant respons
i hele konfliktspekteret skal Forsvaret utgjøre en krigsforebyggende
terskel som sikrer Norges sikkerhet og handlefrihet mot politisk,
militært og andre former for press. Komiteen vil
samtidig understreke at Forsvaret også yter verdifulle bidrag i
andre krisesituasjoner, og besitter unike ressurser og kompetanse som
kan supplere sivile myndigheters krisehåndtering ved behov. Komiteen anser
at samhandling mellom sivile beredskapsetater, politi og Forsvaret
skal gjøres så effektiv og sømløs som mulig. Komiteen imøteser
i så henseende særlig resultatet av det pågående arbeidet med en
revisjon av bistandsinstruksen.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti viser til at det er en statlig kjerneoppgave å
verne landets og borgernes frihet og sikkerhet mot ytre trusler
og risiko. Et moderne forsvar må ha egnede kapasiteter til å forebygge
og takle ulike former for angrep mot vårt territorium, inklusive
infrastruktur som er vital for at samfunnet skal fungere. Vårt forsvar
må kunne håndtere både kriser og krigssituasjoner. I tillegg til primæroppgavene
knyttet til forsvar av vårt eget land må Norge også ha kapasitet
til bidra til internasjonale fredsoperasjoner som er hjemlet i folkeretten.
Dette medlem mener Norge skal
forankre sin sikkerhet i den internasjonale folkeretten og FN. Som
et lite land er vi best tjent med å tufte vårt forsvar på samarbeidet
i den nordatlantiske forsvarsalliansen. NATO skal fortsatt være
hjørnesteinen i norsk sikkerhetspolitikk.
Sikkerhetssituasjonen og militær teknologi er
i stadig utvikling. Dette medlem mener Forsvarets
kapasiteter i takt med dette må videreutvikles for å kunne møte
skiftende utfordringer på en best mulig måte. Dette medlem vil
også understreke at det langsiktige arbeidet for å utvikle og beholde
høyt spesialisert kompetanse i Forsvaret er en stor utford-ring
og vil vektlegge dette ved behandlingen av langtidsplanen for perioden
2013–2017.
Dette medlem vil påpeke at behandlingen
av proposisjonen – og ikke minst svarene på de spørsmål som er stilt
fra komiteens side – viser at det foreligger vesentlige usikkerheter
knyttet til beslutningsgrunnlaget, herunder de økonomiske beregningene,
for flere av de strukturelle endringene som regjeringen foreslår
i langtidsplanen.
I den planperioden som ligger foran mener dette
medlem at det er fornyelsen av Luftforsvaret, spesielt den
kommende innfasingen av nye kampfly, som vil være den sentrale utfordringen.
Siden kampflyanskaffelsen vil bli et ekstraordinært krevende investeringsprosjekt, støtter dette
medlem prinsippet om midlertidige ekstrabevilgninger – ut
over en videreføring av dagens forsvarsramme – slik at anskaffelsen av
de nye kampflyene kan gjøres uten at det øvrige forsvaret blir skadelidende. Dette
medlem støtter på denne bakgrunn regjeringens forslag til
økonomiske rammer for den kommende planperioden.
Dette medlem støtter videre regjeringens
ambisjon om å anskaffe 52 nye kampfly av typen F-35, det vil si
48 kampfly i tillegg til den allerede vedtatte anskaffelsen av fire
treningsfly. Dette medlem erkjenner de usikkerheter
som foreligger på kostnadssiden og legger til grunn de prinsipper
regjeringen foreslår om beslutningsstrategi for kampflyanskaffelsen. Dette
medlem vil i denne sammenheng understreke betydningen av
at denne historisk store forsvarsinvesteringen ledsages av et omfattende industrisamarbeid
mellom norsk og amerikansk industri.
Dette medlem vil støtte regjeringens
forslag om at hovedbasen for de nye kampflyene legges til Ørland.
Det bør i tillegg etableres en framskutt base for avkjæringsoppdrag
(QRA) og tilpasset øving og trening i Nord-Norge. Dette medlem vil
søke å finne en løsning hvor slik aktivitet i nord kan videreføres
fra Bodø og viser til utdypende merknader andre steder i innstillingen
om forutsetningene for dette.
Dette medlem finner ikke proposisjonens beslutningsgrunnlag
tilstrekkelig til å støtte regjeringens forslag om nedleggelser
av en rekke luftforsvarsfunksjoner på Rygge i Østfold. Dette
medlem vil beholde Generalinspektøren i Luftforsvaret med
stab, Luftoperativt inspektorat (LOI) og Luftforsvarets utdanningsinspektorat
(LUI) på Rygge inntil en endelig avgjørelse om kampflybasestruktur
og luftromskontroll er fattet, og vil understreke betydningen av
å beholde den kompetanse som Luftforsvaret har ved forsvarsinstitusjonene
på Rygge.
Dette medlem mener at forslaget
om å nedlegge CRC Mågerø ikke er gitt en tilfredsstillende operativ
begrunnelse og kan medføre økt sårbarhet knyttet til luftfartskontroll og
fare for betydelig kompetansetap. Dette medlem går
inn for å opprettholde dagens aktiviteter ved Luftforsvarets stasjon
Mågerø, Luftkontrollskolen og Programmeringssenteret.
Dette medlem vil innen Heimevernets
budsjettrammer gå inn for å styrke Heimevernets innsatsstyrker og
foreta en klarere fordeling av oppgaver mellom dem og HVs øvrige
styrker. Dette medlem viser til utfyllende merknader om
dette og sider ved Sjø-Heimevernets kommandostruktur andre steder
i innstillingen.
Dette medlem viser for øvrig
til sine utdypende merknader om de forskjellige deler av Forsvarets
nye langtidsplan der disse drøftes i innstillingens ulike kapitler.
Komiteen deler regjeringens
syn på at sikkerhetspolitikkens hovedmål er å ivareta Norges suverenitet,
territorielle integritet og politiske handlefrihet. I analyser og
konklusjoner må det legges til grunn et sikkerhetsbegrep som omfatter
statssikkerhet, samfunnssikkerhet og individuell sikkerhet, men
sikkerhetspolitikkens hovedmål er å ivareta statssikkerheten og
sikkerhetsbehov knyttet til statens eksistens, suverenitet og integritet
i møtet med et bredt spekter av utfordringer og trusler – fra statlige
og ikke-statlige aktører. Maktbruk eller trussel om maktbruk mot
Norge skal ikke kunne gi avgjørende innflytelse på noen del av norsk
politikk.
Komiteen viser til proposisjonens
analyse av hvordan de overordnede sikkerhetspolitiske trender i
det internasjonale systemet – der økonomisk, politisk og militær
makt forskyves i retning Asia – kan få konsekvenser for Norge, norske
nærområder, Europa og våre nærmeste allierte. De transatlantiske
bånd er essensielle i NATO-samarbeidet. Norge må bidra til å opprettholde
disse båndene og medvirke til alliansens troverdighet, relevans
og effektivitet. NATOs nye strategiske konsept tilsier at alliansen
skal rette mer oppmerksomhet mot sine nærområder enn på store «out-of-area»
operasjoner fremover. Likevel må Norge være forberedt på flere forespørsler
om å delta i internasjonale operasjoner med militære kapasiteter.
Dette fordi Norge i dag står i en sterk økonomisk stilling sammenlignet
med våre allierte, vi har utvist politisk vilje til å bidra, og
fordi norsk militært personell løser sine oppdrag meget godt.
Komiteen viser til behandlingen
av inneværende langtidsplan for Forsvaret (St.prp. nr. 48 (2007–2008),
jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008)), der komiteens flertall, alle
unntatt Fremskrittspartiet, satte som en forutsetning for norsk deltakelse
i flernasjonale fredsstøttende operasjoner at «de er forankret i
et klart og utvetydig FN-mandat eller annet anerkjent folkerettslig grunnlag,
slik som selvforsvar eller invitasjon fra et lands lovlige myndigheter».
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener disse forutsetningene
fortsatt må ligge til grunn. Flertallet vil understreke
at Norge også må være forberedt på å løse flere oppgaver i vårt eget
interesseområde uten alliert involvering. Dette vil typisk være
mindre krise- og episodehåndtering.
Komiteen vil i denne
sammenheng understreke viktigheten av NATOs tilstedeværelse i Norge,
gjennom kapasiteter som AWACS og permanent struktur som Joint Warfare
Centre i Stavanger. Komiteen merker seg at endringer
i norsk ledelsesstruktur skal gi større samsvar og tettere samarbeid
med NATOs fremtidige hovedkvarterstruktur, og støtter denne ambisjonen. Komiteen mener
det også må prioriteres å få flere nordmenn inn i sentrale funksjoner
i NATO. Felles erfaringer fra operasjoner, trening og øvelser innen
en allianseramme er viktig for å bygge interoperabilitet og tillit. Komiteen vil peke
på viktigheten av alliert øvelse og trening i Norge – også i et
sikkerhetspolitisk perspektiv.
Naboskapet med Russland er en permanent og avgjørende
faktor i norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Komiteen vil
understreke dagens konstruktive og gode samarbeid med Russland, men
anser samtidig at et asymmetrisk naboskap i sin natur også inneholder
utfordringer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke at naboskapet med Russland både er en mulighet og en
utfordring. Det er en mulighet ut fra flere forhold men ikke minst
fordi Norge og Russland har samarbeidet og hatt handel seg imellom
i lang tid. Pomorhandel var i sin tid svært viktig og knyttet Norge
og Russland sammen. For mange nordmenn ble det en nærmere binding
mellom Norge og Russland under 2. verdenskrig, ikke minst i Nord-Norge. Dette
er en historisk forbindelse som mange av den eldre generasjon både
i Norge og i Russland husker og verdsetter.
Disse medlemmer ønsker heller
ikke å underslå det faktum at vi samarbeider godt på mange områder:
Barentssamarbeid, rednings- og beredskapssamarbeid og militært samarbeid
for å nevne noen.
På motsatt side mener disse medlemmer at dagens
Russland har klare utfordringer. Det russiske demokratiet har et
vesentlig forbedringspotensial. Russland har en demografisk utfordring som
vil påvirke nasjonen i lang tid fremover. Også russisk næringsliv
kan være utfordrende da russiske selskaper kan oppfattes å ha en
noe variabel næringslivs-etikk. Det finnes nok tilsvarende også
i Norge, men disse medlemmer vil påpeke at norske
selskaper i Russland har svært forskjellige erfaringer.
Disse medlemmer vil ellers vise
til følgende merknad fra Innst. 236 S (2011–2012) Nordområdemeldingen:
«Samtidig erkjenner komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, at uforutsigbare
rammevilkår for næringslivet, korrupsjon, manglende rettssikkerhet
og manglende ivaretakelse av grunnleggende menneskerettigheter som ytringsfrihet
og organisasjonsfrihet er fundamentale utfordringer som det russiske
samfunnet står overfor. Flertallet er av den oppfatning at Norges
forhold til Russland både bilateralt og multilateralt må preges
av forutsigbarhet og prinsippfasthet når det gjelder disse og andre
utfordringer.»
Disse medlemmer vil derfor understreke
at Russland er en viktig nasjon vi må forholde oss til, samtidig
som vi må søke å ha et godt og forutsigbart forhold til landet.
Det disse medlemmer vil advare mot er å være naive
ovenfor vår store nabo i øst.
Disse medlemmer deler komitéflertallets bekymring
når det gjelder dagens forsvarsstruktur.
Disse medlemmer vil i den anledning
vise til Innst. 236 S (2011–2012), «Nordområdemeldingen», hvor Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti uttalte:
«Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti mener imidlertid at det er en stor
ubalanse mellom materiell, personell, infrastruktur og øving i Forsvaret.
For hæren innebærer dette som et minimum å besitte en komplett og
troverdig brigadekapasitet, med evne til å løse oppdrag i hele konfliktspekteret.
Flertallet viser til komiteens merknader om dette i Innst. S nr.
318 (2007–2008) Et forsvar til vern om Norges sikkerhet, interesser
og verdier.»
Komiteen viser til
den nylig behandlede nordområdemeldingen, Meld. St. 7 (2011–2012),
jf. Innst. 236 S (2011–2012).
Komiteen vil peke på at nordområdene
er i rask utvikling. I løpet av et par tiår har Arktis, Polhavet
og tilstøtende kystområder gått fra å være et sikkerhetspolitisk
spenningsområde til å bli et reelt og potensielt energi- og ressurspolitisk
kraftsentrum med mulige leder for betydelig sjøtransport. Nordområdepolitikken
har, fra etableringen av Barentssamarbeidet i 1992, gjennom den
første nordområdemeldingen fra regjeringen Bondevik II til regjeringen
Stoltenberg IIs nordområdestrategi og nordområdemeldinger, utviklet
seg til å bli Norges viktigste strategiske satsingsområde.
Både dagens og fremtidens utfordringer i nordområdene
har betydning for hvordan Forsvaret bør utvikles og organiseres.
De sikkerhets- og forsvarspolitiske utfordringer i området vil kunne
øke med økt oppmerksomhet og aktivitet, og oppgavene knyttet til
Norges nærområder må tillegges stor vekt, også i lys av endringene
i NATOs strategiske konsept fra 2010.
Komiteen viser til at Forsvaret
utfører en lang rekke løpende oppdrag i nordområdene, knyttet til
suverenitetshevdelse, overvåkning og etterretning, jurisdiksjonshåndhevelse,
tilsyn, øvelser, trening og løpende operasjoner. Forsvaret løser, i
tillegg til egne militære oppgaver, oppdrag på vegne av flere offentlige
myndigheter. Sjøforsvarets og Kystvaktens fartøy og Luftforsvarets maritime
patruljefly (MPA) er særlig viktige kapasiteter i norske interesseområder
til havs.
Samtidig som Norges direkte sikkerhetspolitiske interesser
forsvares gjennom NATO, mener komiteen at fred og
stabilitet i vår del av verden best sikres gjennom et bredest mulig
sikkerhetspolitisk samarbeid. FN som globalt samarbeidsforum, samt
det europeiske forsvars- og sikkerhetssamarbeidet, er avgjørende
for å sikre en fredelig utvikling i verden. Komiteen legger
til grunn at Norge vil støtte opp om disse sikkerhetsinstitusjonene,
og bidra til at beslutninger og initiativ fra institusjonene om
nødvendig kan understøttes med militære ressurser.
I forbindelse med behandlingen av inneværende langtidsplan
for Forsvaret (St.prp. nr. 48 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 318
(2007–2008)), stilte også Stortinget seg enstemmig bak regjeringens forutsetninger
for norsk deltakelse i militære operasjoner. Forutsetningene er
listet opp som mandat, regler for maktbruk, kommando og kontroll,
styrkebeskyttelse og sanitet. Komiteen mener at disse
forutsetningene fortsatt har gyldighet, og bør ligge til grunn for
fremtidig norsk deltakelse i internasjonale militære operasjoner.
Ved behandlingen av St.meld. nr. 15 (2008–2009),
jf. Innst. S. nr. 306 (2008–2009), understreket videre Stortinget
enstemmig at det er «en sentral norsk sikkerhetspolitisk interesse
å opprettholde det transatlantiske fellesskapet gjennom NATO. I
tillegg til det tradisjonelle kollektive forsvar av medlemsstatenes
territorium ser komiteen også at norsk sikkerhet ivaretas ved å
bidra til stabilitet utenfor det euroatlantiske området sammen med
våre allierte».
Komiteen understreker viktigheten
av å dimensjonere og trene Forsvaret til å kunne delta i utenlandsoperasjoner
på kort varsel. Det nåværende bidraget i Afghanistan blir etter planen
redusert fra høsten 2012. Operasjonen i Libya viser at en forespørsel
om deltakelse i militæroperasjoner kan komme svært raskt.
Komiteen viser videre til omtalen
av prioriteringer av deltakelse i operasjoner i Innst. S. nr. 316
(2007–2008). Stortinget stilte seg enstemmig bak følgende:
«Komiteen anser, som Regjeringen, at en rekke hensyn
tilsier at norsk nærvær med militære avdelinger bør fokuseres mot
et mindre antall operasjonsområder. Dette gir størst operativ effekt
av knappe ressurser. Planlagte og pågående operasjoner forplikter
etter komiteens oppfatning en stor del av Forsvaret. Når det skal
tas hensyn til forsvarlig forvaltning av personell, må det derfor
også legges opp til en forsvarlig hensiktsmessig rotasjonssyklus,
som også tar hensyn til presset på Forsvarets personell.»
Komiteen slutter seg til dette
også for kommende langtidsplanperiode.
Komiteen vil vise til at Forsvaret
siden 2001 er utviklet til et innsatsforsvar, som med høy reaksjonsevne
skal være i stand til å løse oppgaver både hjemme og ute.
Forsvaret utgjør en av statens bærende
institusjoner og fungerer i tett gjensidig samspill med samfunnet
for øvrig. Utviklingstrekk og trender som treffer det sivile samfunn
vil også påvirke forsvarssektoren og omvendt. Komiteen ser
at hvordan Forsvaret klarer å forholde seg til økonomiske, teknologiske
og andre samfunnsmessige utviklingstrekk er avgjørende både for
å skape en reell og effektiv forsvarsevne og for Forsvarets relevans
og rolle i samfunnet og i møtet med den enkelte borger.
Komiteen bemerker det som meget
positivt at Forsvaret nå i sterkere grad vektlegger åpenhet, og
er flinkere til å fortelle om virksomheten. Det er et viktig bidrag
til å binde Forsvaret og det sivile samfunnet sammen. I et samfunn
i dyp fred som det norske, kan det være vanskelig å skape forståelse
for behovet for et sterkt forsvar.
Behovet for økt samhandling mellom sivil og militær
sektor om alt fra utdanning til informasjon er stort, og proposisjonen
omtaler flere utviklingstrekk som underbygger dette.
Komiteen viser til proposisjonens
omtale av at Norge «målt i forsvarsutgifter pr. innbygger ligger
blant de høyeste i Europa». Likevel vil komiteen understreke
at det avgjørende er om vi finansierer den forsvarsstrukturen vi
har, og at den operative evnen samsvarer med de mål vi setter for
Forsvaret.
Når det gjelder de teknologiske utviklingstrekkene,
vil komiteen særlig trekke frem følgende forhold
i proposisjonen:
Nettverksbasert
forsvar (NbF) blir stadig viktigere for den operative evnen. Samtidig
øker det også sårbarheten å knytte enheter og avdelinger sammen
i nettverk ved å bruke informasjonsteknologi. Særlig er den stadig
voksende problematikken rundt cyberangrep en utfordring.
Proposisjonen omtaler at det går en «grense
for hvor lavt antall enheter kan settes før kapasiteten mister sin
relevans».
Komiteen deler denne vurderingen.
Samtidig er det viktig å utvide perspektivet til å ikke bare omhandle
telling av enheter, men i like sterk grad vurdere hvilken operativ
evne hver enhet har, alene og i samvirke med mindre enheter og avdelinger.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
videre bemerke at prisveksten for militært materiell skiller seg
fra den ordinære prisveksten. Flertallet vil peke
på at det både gjennom høringer og møter er fremholdt for komiteen
at det er omstridt hvorvidt denne sektorspesifikke prisveksten faktisk
kompenseres.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil også vise
til at prisveksten for militært materiell skiller seg fra den ordinære prisveksten,
og er derfor tilfreds med at forsvarssektoren i mange år har fått
en sektorspesifikk kompensasjon som har ligget over det en ren KPI-basert
kompensasjon ville gitt.
Komiteen viser til
proposisjonens redegjørelse for hvilke implikasjoner regjeringen
anser at summen av samfunnsmessige utviklingstrekk vil ha for den
fremtidige anvendelsen og utformingen av Forsvaret, og anser at
redegjørelsen på en god måte oppsummerer viktige premisser og føringer
for Forsvarets utvikling og innretning.
Komiteen er enig med
regjeringens omtale av Forsvarets oppgaver, som er å:
1. Utgjøre en krigsforebyggende
terskel med basis i NATO-medlemskapet
2. Forsvare Norge og allierte mot alvorlige
trusler, anslag og angrep, innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar
3. Avverge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske
kriser med nasjonale ressurser, herunder legge til rette for alliert
engasjement om nødvendig
4. Sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag
gjennom tidsmessig overvåkning og etterretning
5. Hevde norsk suverenitet og suverene
rettigheter
6. Ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede områder
7. Delta i flernasjonal krisehåndtering,
herunder fredsstøttende operasjoner
8. Bidra til internasjonalt samarbeid på
det forsvars- og sikkerhetspolitiske området
9. Bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet
og andre sentrale samfunnsoppgaver
Proposisjonen omtaler i kapitlet områdene totalforsvar,
beredskap, øving, trening. Komiteen vil understreke
viktigheten av å trekke på samfunnets samlede ressurser. Norge er
et lite land med utford-rende geografi og begrensede ressurser.
Det er lite hensiktsmessig å bygge opp parallelle, ressurskonkurrerende
strukturer for å ivareta oppgaver som bedre kan løses i fellesskap
og med sambruk av kapasiteter.
Komiteen imøteser resultatet
av det pågående arbeidet fra utvalget som skal gjennomgå oppgavefordeling,
samordning og samarbeidsformer mellom Heimevernet, Sivilforsvaret
og politireserven. Utvalgsarbeidet er et viktig signal om tettere
samarbeid mellom etatene. Det samme gjelder for den varslede stortingsmeldingen
om samfunnssikkerhet og Forsvarets kapasiteter til støtte for sivilt
samfunn.
Komiteen er opptatt av at alle
etater og myndighetsorganisasjoner skal bidra på en best mulig måte
for å sikre innbyggere og eiendom dersom en katastrofe eller andre
situasjoner skulle kreve det. Komiteen er opptatt
av at skillet mellom militære og sivile oppgaver ikke blir visket
ut i prinsipiell forstand. Komiteen mener det er
naturlig at Forsvaret avgir ressurser til det sivile samfunn der
det er nødvendig. Komiteen vil understreke at de
sivile kapasitetene i de ulike etater innenfor forebygging og innsats må
være dimensjonert slik at de fyller de behov man anser nødvendige. Komiteen vil
understreke at Forsvarets kapasiteter og kapabiliteter først og
fremst er tiltenkt militære operasjoner, dette gjelder også HV,
og at sivile behov ikke må være premissgivende for Forsvarets innretning.
Komiteen støtter også sterkere
prioritering av forsvarssektoren i det digitale rom, og viser til sine
merknader om dette nedenfor.
De senere årene har flernasjonalt kapabilitetssamarbeid
fått mer oppmerksomhet. Dette skyldes både ønsket om bedre operative
løsninger og behovet for større økonomisk bærekraft. Komiteen støtter
både NATOs «Smart Defence»-konsept og EUs fokus på «Pooling and sharing».
Det nordiske forsvarssamarbeid videreutvikles, og er et supplement
til de nordiske landenes primære alliansetilknytninger.
Komiteen viser til at det nordiske
forsvarssamarbeidet i dag primært organiseres gjennom NORDEFCO-strukturen,
hvor en gradvis og praktisk rettet utvidelse og styrking av samarbeidet,
forankret i nasjonale strukturer, ligger til grunn. Komiteen støtter
en slik tilnærming, og vil understreke viktigheten av koordinerte
materiellanskaffelser, systemlikhet og interoperabilitet for å kunne
hente ut større operative og økonomiske effekter av samarbeidet
på sikt. Dette perspektivet må tillegges betydelig vekt også ved
nasjonale materiellanskaffelser.
Komiteen har også merket seg
verdien av flernasjonalt samarbeid knyttet til kampfly. Det europeiske
samarbeidet mellom stater som flyr F-16 (EPAF) er ansett som meget
vellykket, og komiteen legger til grunn at Norge
bidrar til at et tilsvarende samarbeid utvikles mellom stater som
vil fly F-35. Gitt F-35 programmets innretning, ikke minst knyttet
til vedlikehold og oppgraderinger, er flernasjonalt samarbeid en forutsetning
for suksess.
I en nordisk kontekst er den omfattende samtreningen
mellom Finland, Sverige og Norge, gjennom utviklingen av Cross Border Training-konseptet,
et verdifullt operativt tilskudd til landenes luftforsvar gjennom
nordisk samarbeid.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at dette i stor grad i dag gjennomføres fra Bodø.
Komiteen deler vurderingen
av at evnen til å tiltrekke, rekruttere, utvikle, anvende og beholde rett
personell med rett kompetanse utgjør en av forsvarssektorens viktigste
utfordringer. Komiteen er tilfreds med at regjeringen
nå signaliserer at problemstillinger knyttet til personell og kompetanse
skal prioriteres høyt i kommende langtidsperiode. Komiteen anser
det som avgjørende for Forsvarets og sektorens videre utvikling
at man lykkes med å tiltrekke seg og beholde kompetent personell.
Ettersom både Forsvaret og samfunnet for øvrig har gjennomgått omfattende
endringer, er det samtidig svært viktig at sektorens helhetlige
personell- og kompetansestruktur utvikles i tråd med og tilpasses
endrede forutsetninger og behov.
Komiteen ser at omstillingen
av Forsvaret gjennom de siste tiår har medført en serie omfattende
endringer for de ansatte, uten at personell- og kompetanseområdet
som helhet har vært en integrert del av omstillingen til et innsatsforsvar, og
bare i begrenset grad vært gjenstand for helhetlig og systematisk
analyse og reform.
Komiteen ser hvordan endrede
demografiske og samfunnsmessige utviklingstrekk påvirker og vil
påvirke Forsvarets mulighet til å rekruttere og beholde høykompetent
og motivert personell. Nye tider stiller nye krav til Forsvaret
og sektoren som arbeidsgiver. Dette er en utvikling komiteen forutsetter
at man er bevisst. Arbeidsmarkedet er i stadig større grad mobilt, og
til dels internasjonalisert. Kvinners arbeidsdeltagelse i samfunnet
er vesentlig høyere, og karrierevalg må fattes med hensyn til et
samlet behov i familien. Komiteen ser hvordan enkelte
særtrekk ved Forsvaret, som deltagelse i internasjonale operasjoner,
innebærer et betydelig press på familien for mange forsvarsansatte
og har med bekymring merket seg en viss overhyppighet av samlivsbrudd
i denne gruppen sammenlignet med befolkningen utenfor sektoren. Komiteen forutsetter
at dette er en problemstilling som adresseres med stort alvor i
det videre arbeidet med Forsvarets personellpolitikk.
Komiteen merker seg at det i
dagens arbeidsmarked er stor konkurranse om arbeidskraft, og at
en rekke kategorier av kompetanse i Forsvaret er svært ettertraktet
i det sivile arbeidsmarkedet. Forsvaret må derfor ta nødvendige
grep for å tiltrekke seg personell som ønsker å utvikle militær kompetanse. Komiteen merker
seg videre at dette spesielt gjelder teknisk kompetanse, noe som
utgjør en særlig utfordring i Sjøforsvaret, Luftforsvaret og Forsvarets
logistikkorganisasjon. Komiteen har mottatt en rekke
signaler som tyder på at manglende evne til å beholde personell
med spesifikk teknisk kompetanse går ut over operativ evne og aktivitet,
eller medfører uakseptabelt arbeidspress på allerede pressede fagmiljøer. Komiteen er
videre bevisst ufordringene knyttet til å rekruttere og beholde personell
med merkantil kompetanse til å forvalte Forsvarets omfattende investeringsportefølje.
Komiteen viser til at hovedmålsettingen
for forsvarssektorens personellpolitikk er å styrke arbeidet med
å rekruttere, beholde og videreutvikle både militære og sivile medarbeidere med
høy motivasjon og riktig kompetanse, tilpasset Forsvarets behov
og oppgaver, og at målsettingene som ble formulert i St.prp. nr.
48 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008), i hovedsak ligger
fast, men skal videreutvikles på sentrale områder. Komiteen viser
videre til at regjeringen skisserer seks hovedprioriteringer for
personell- og kompetanseområdet i langtidsplanen, og komiteen sier
seg enig i retning og intensjon i disse prioriteringene. Komiteen ser at
sektoren må sikre et kompetansemangfold som ivaretar behov for kontinuitet,
kvalitet og fleksibilitet, bredde- og spisskompetanse, og at dette
krever bredere rekruttering og muligheten for mer fleksible karriereløp
enn i dag. Det må legges til rette for større mulighet for samhandling
med samfunnet for øvrig i arbeidet med personell- og kompetansespørsmål
i sektoren. Økt mulighet for karriereveksling, med sivilt meritterende
utdanning og kurs, er et bidrag til dette.
Komiteen anser prinsipielt at
arbeidet med personell- og kompetansespørsmål burde vært behandlet
som en del av langtidsplanarbeidet, og imøteser med betydelig forventning
en operasjonalisering og konkretisering av de overordnede prioriteringene
på feltet som er skissert i proposisjonen i forbindelse med den
stortingsmeldingen om personell og kompetanse som regjeringen har
meldt at den vil legge frem ved årsskiftet 2012/2013. Stortingsmeldingen
vil utgjøre en viktig første milepæl for dette arbeidet. Komiteen merker
seg at arbeidet med personell- og kompetansespørsmål nå er organisert
som en programfunksjon under departementet, og forutsetter at dette
bidrar til at arbeidet gjennomføres effektivt og med vekt på helhetlige
og fremtidsrettede løsninger. Komiteen anser at reformen
av personell- og kompetansefeltet vil kreve et omfattende sett med
konkrete tiltak av ulik art med varierende tidsperspektiv på både iverksettelse
og effekt, og det er derfor viktig med en strategisk tilnærming
til arbeidet. En tidsplan for konkrete beslutninger og gjennomføring
av tiltak må presenteres så snart det er mulig. Komiteen forventer
å bli holdt løpende oppdatert om tidsplan og fremdrift på egnet
vis.
I det omfattende reformarbeidet som nå er påbegynt,
vil komiteen særlig peke på viktigheten av dialog
og samarbeid med arbeidstakerorganisasjonene, for å sikre nødvendig
forankring for beslutninger og gjennomføring.
Komiteen finner det påkrevet
at arbeidet med personell- og kompetansereformen inneholder en helhetlig
gjennomgang av dagens befalsordning – inkludert forhold knyttet
til utdanning, ansettelse, gradssystem, disponering og lønn – for
å sikre at befalsordningen er tilpasset Forsvarets og medarbeidernes
behov og samfunnet for øvrig. Komiteen ber om at
dette arbeidet prioriteres.
Komiteen anser det også som nødvendig
å revurdere dagens ordning for grenaderer. Erfaring tilsier at Forsvarets
grenaderkorps i dag har for kort ståtid og høy turnover. Formelle
og strukturelle årsaker til dette, med opphav i dagens ordning,
må identifiseres og avhjelpes.
Komiteen viser til redegjørelsen
for bakgrunnen for og erfaringene med avdelingsbefalsordningen. Komiteen merker
seg særlig de utfordringene dagens ordning og praktiseringen av
den medfører. Komiteen ser at avgang, kort ståtid
og lav gjennomsnittsalder kan bety at man i dag ikke møter Forsvarets
behov for spesialisert kompetanse. Aldersgrensen i dagens ordning
på 35 år kan føre til at Forsvaret i utgangspunktet mister høykompetent
og spesialiserte ansatte tidlig og har i tillegg bidratt til at mange
i realiteten slutter langt tidligere, for å gjennomføre et karrierebytte
på et tidligere og mer egnet tidspunkt. Forsvaret mister altså svært mye
kompetent personell. Komiteen forutsetter derfor
at aldersgrensen tas opp til vurdering ved gjennomgangen av befalsordningen. Komiteen vil
understreke behovet for et helhetlig opplegg for utdanning, annen
kompetanseheving, lønnsforhold og bonusanvendelse som samlet sikrer
at avdelingsbefalet er kvalifisert for annen karriere etter endt
tilsettingsforhold. Komiteen viser til at regjeringen
ønsker å videreføre yrkestilsetting av avdelingsbefal etter Forsvarets
behov med mindre justeringer av seleksjonssystemet og tidspunktet
for yrkestilsetting, og at Forsvaret skal legge til rette for en mer
fleksibel bruk av tidsbegrensninger i stilling for å redusere unødvendig
rotasjon i funksjoner der det er stort behov for kontinuitet.
Komiteen legger til grunn at
lønnsdannelse i sektoren skjer i dialog med arbeidstakerorganisasjonene
og gjennom Hovedtariffavtalen i Staten, men merker seg at regjeringen
mener at systemet for avlønning i for stor grad har belønnet vertikal
kar-riere og utvikling av breddekompetanse, mens horisontale karriereløp
og økt ståtid ikke har tilstrekkelige incentiver. Komiteen forutsetter
at lønnssystemene skal bygge oppunder de personalpolitiske målsettinger
knyttet til ståtid, kontinuitet og muligheter for reell horisontal
karriere.
Komiteen er videre kjent med
den pågående diskusjonen knyttet til en mulig omlegging av dagens
ordning i retning av et spesialistsystem i tråd med det som er standard
i NATO, hvor grader fordeles langs en skala fra 1 til 9 innenfor
kategoriene OF og OR, og registrerer med interesse de pågående prøveprosjektene
knyttet til en slik spesialistordning som pågår i deler av Forsvaret. Komiteen merker
seg også med interesse mulige norske løsninger som er skissert av
befalsorganisasjonene. Komiteen forutsetter at det
i det kommende arbeidet med personell- og kompetansereform og helhetlig
gjennomgang av befalsordningen blir grundig vurdert hvorvidt et slikt
system også bør innføres i Norge.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ber
om en snarlig prinsippbeslutning knyttet til spørsmålet om innføring
av en befalsstruktur for henholdsvis generalister og spesialister
i tråd med NATO-standarder. Flertallet ser klare
fordeler ved at befalsordningen er NATO-tilpasset, ikke minst for
å sikre best mulig grunnlag for internasjonalt samvirke og kosteffektiv
drift, et hovedmoment i konseptet «Smart Defense». Forsvarets behov
for både generalist- og spesialistkompetanse bør reflekteres i befalsordningen. Flertallet ber
om at dette arbeidet prioriteres tidlig i perioden, og viser i den
forbindelse særlig til det brev av 18. mai 2012, som komiteens medlemmer
mottok fra offiserer og spe-sialister i Hæren og Sjøforsvaret om
behovet for å få rask avklaring i dette spørsmålet.
Komiteens medlemmer fra Høyre imøteser
en helhetlig gjennomgang av befalsordningen og viser i den forbindelse
til at disse medlemmer foreslo dette allerede i 2010
gjennom Dokument 8:162 S (2009–2010), jf. Innst. 80 S (2010–2011),
uten da å få regjeringens tilslutning.
Komiteen anser at
reservebefal og ‑mannskaper innehar verdifull militær og sivil kompetanse
og utgjør en viktig ressurs for beredskap, styrking av de stående
avdelingene ved krisehåndtering over tid, og for utholdenhet i bidrag
til operasjoner. Komiteen anerkjenner at Forsvaret
har behov for større utholdenhet og en dypere styrkebrønn enn i
dag, og støtter derfor innføringen av en løsning med en systematisert
reserve av nylig utdannet personell som er dedikert til avdelinger
og fartøy. Komiteen ber om å bli nærmere informert
om utviklingen og innføringen av denne ordningen på egnet vis.
Komiteen anser verneplikten som
et fundament i Forsvaret, og er enig i at praktiseringen av verneplikten
gjennom førstegangstjenesten må bidra til å sikre Forsvarets legitimitet
og forankring i samfunnet gjennom en bred rekruttering til Forsvaret
som gjenspeiler befolkningen. Komiteen er kjent med
at verneplikten har bred oppslutning i befolkningen og ser at soldater inne
til førstegangstjeneste utfører viktige fredstidsoppgaver for Forsvaret. Komiteen ser
også at førstegangstjenesten løpende må videreutvikles og tilpasses
Forsvarets behov, og at vernepliktsmodellen må ta høyde for økt
krav til kvalitet, større kompleksitet, gjenbruk av mannskaper og
kostnadseffektivitet. Komiteen støtter derfor at
det åpnes for en større grad av differensiering av førstegangstjenesten
i Hæren.
Komiteen er opptatt av at vernepliktige mannskaper
som gjennomfører førstegangstjeneste sikres en tilstrekkelig meningsfylt
tjeneste og en reell militær grunnutdannelse med øvelse og trening. Komiteen forventer
at arbeidet med statusheving, kompetansebygging og en sivilt meritterende
førstegangstjeneste styrkes og gjennomføres systematisk i tråd med
anbefalingene fra arbeidsgruppen for statusheving som ble levert
i 2009.
Komiteen vil anmode om at det
i arbeidet med den nevnte stortingsmeldingen foretas en gjennomgang
av dagens befalsordning, der man også ser på ulike modeller for
en helhetlig befalsordning tilpasset dagens innsatsforsvar. I meldingen må
også Forsvarets behov for vervet og sivilt personell og deres karriere-
og ansettelsesvilkår vurderes inn i dette.
Komiteen er videre enig i at
Forsvaret skal legge til rette for å øke antallet sivile og militære lærlinger,
og at det skal vurderes ordninger og tiltak som gjør Forsvaret bedre
i stand til å ivareta og utvikle den kompetansen som lærlingene representerer.
Videre engasjement av lærlinger er etter komiteens oppfatning en
nyttig kilde til rekruttering av teknisk kompetanse der Forsvaret
har behov for dette.
Komiteen merker seg redegjørelsen
for hvordan dagens vernepliktsordning bare delvis oppfyller sin
funksjon med å forankre og legitimere Forsvaret i folket og sikre
Forsvarets muligheter til å rekruttere blant de best egnede i samfunnet, så
lenge plikten kun omfatter den mannlige delen av befolkningen, og
at den kjønnsbaserte verneplikten ikke reflekterer det faktiske
behovet for arbeidskraft og kompetanse i dagens forsvar. Komiteen støtter
at en kjønns-nøyt-ral verneplikt vurderes, basert blant annet på
erfaringene som nå høstes i forbindelse med sesjonsplikt for kvinner,
men viser samtidig til at oppfølgingen av en slik evaluering, som
ifølge departementets svar på komiteens skriftlige spørsmål skal
ferdigstilles våren 2014, ikke må trekke for langt ut i tid. Tillitsmannsordningen (TMO)
understreket dette sterkt i åpen høring med komiteen.
Komiteen understreker at innføring
av kjønnsnøytral verneplikt først og fremst er et politisk spørsmål,
og at regjeringen må komme tilbake med en vurdering av å innføre kjønnsnøytral
verneplikt i forbindelse med den bebudede kompetansemeldingen.
Komiteen vil gi sin anerkjennelse
til veteraner som har gitt store bidrag i tjeneste for Norge i ulike
utenlandsoperasjoner i flere tiår. Over 100 000 nors-ke soldater
har tjenestegjort utenlands siden 1947. Komiteen deler
synet på Forsvarets veteraner som en viktig ressurs for det norske
samfunnet og som viktige bidragsytere i arbeidsliv og lokalsamfunn.
Samfunnet har et klart ansvar for å ivareta
personellet og deres nærmeste når Forsvaret deltar i internasjonale
operasjoner. Komiteen understreker at dette ansvaret
forutsetter felles forpliktelser og samarbeid på tvers av departementer
og sektorer – før, under og etter tjeneste. Et samlet storting har
gjennom flere år økt oppmerksomheten rundt veteranspørsmål, og det
er iverksatt et bredt spekter av tiltak, ikke minst med bakgrunn
i St.meld. nr. 34 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 298 (2008–2009,)
og den påfølgende handlingsplanen «I tjeneste for Norge», regjeringens
handlingsplan for ivaretakelse av personell før, under og etter
utenlandstjeneste, som ble lansert i mai 2011. Komiteen har
merket seg gjennomføringsplanen for tiltakene i handlingsplanen
og merker seg at 27 av de 126 tiltakene har status som «implementert». Komiteen forutsetter
at de resterende tiltakene gjennomføres så raskt som mulig, og forventer
å bli holdt orientert om fremdriften i gjennomføringen i de årlige
budsjettproposisjonene fremover.
Komiteen merker seg at Forsvaret
har opprettet en prosjektorganisasjon, Forsvarets veterantjeneste,
som skal legge grunnlaget for et effektivt apparat som ivaretar
veteraner i tjeneste og veteraner som har avsluttet sitt arbeidstakerforhold
i Forsvaret gjennom å bidra til at veteraner som søker hjelp skal
kunne henvende seg til ett punkt som så veileder videre etter behov.
Komiteen støtter det overordnede
prinsippet at veteraner som har behov for oppfølging skal følges
opp av samfunnets ordinære helse- og omsorgstjenester og sosialfunksjoner,
men understreker at dette stiller svært høye krav til disse tjenestenes
fleksibilitet, rådgivning og veiledning og ikke minst kompetanseoppbygging.
Erfaring tilsier at dette i for stor grad mangler i dag. Komiteen er
kjent med at det i veterankretser er særlig stor frustrasjon med
mang-lende kompetanse, tungrodd byråkrati og lange saksbehandlingstider
hos Nav og Statens Pensjonskasse. Komiteen forventer
at dette avhjelpes. Komiteen understreker også behovet
for ny forskning på veteraners levekår og systematisk kartlegging av
fysiske og psykiske skader som kan bidra til å planlegge og møte
veteranens behov for samfunnets hjelpetjenester.
Komiteen støtter proposisjonens
forslag om å vurdere at kompetanse fra utenlandsoperasjoner skal
kunne gi formelle kvalifikasjoner. Komiteen viser
til «Pilotprosjekt Østerdalen» som viktig i arbeidet for veteraner.
Samtidig er det svært viktig å etablere gode tilbud for veteraner også
i de store byene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
gi regjeringen ros for gjennom flere år å ha arbeidet for å styrke
anerkjennelsen og oppfølgingen av Forsvarets veteraner. Regjeringen
har, med Stortingets fulle støtte, lagt ned en betydelig innsats,
som samlet har hatt stor politisk, symbolsk og praktisk effekt.
Flertallet ser likevel et klart
behov for ytterligere forbedringer på området. Ikke minst gjelder dette
regelverket for, og praktiseringen av, de økonomiske kompensasjonsordningene
for skadde veteraner.
Flertallet viser i den forbindelse
til sine tidligere respektive forslag og merknader når disse spørsmålene
har vært til behandling i Stortinget. Flertallet vil
påpeke at arbeidet for å styrke veteranenes stilling fortsatt svekkes
av at dagens mengde av grunnlag og ordninger for erstatning til
skadde veteraner oppleves som uoversiktlig og uryddig, og fortsatt
ikke legger et prinsipp om lik erstatning for lik skade til grunn. Flertallet ser
videre at det er et sterkt behov for å samle og forenkle dagens
erstatningsordninger, og vil også be om at det utredes å innføre
en enhetlig og tjenestebasert kompensasjonsordning, i form av en
modernisert «krigspensjon» eller tilsvarende, som et tillegg eller
helhetlig alternativ til dagens ordninger.
Flertallet fremmer på denne bakgrunn
følgende forslag:
«Det nedsettes et bredt sammensatt offentlig
utvalg som skal vurdere et helhetlig tjenestebasert tillegg eller
alternativ til dagens erstatningsbaserte kompensasjonsordninger
for skadede veteraner, i form av en modernisert krigspensjon eller
tilsvarende.»
Det er ytterligere behov for å konkretisere
og tidfeste implementeringen av en rekke av de tiltakene som er
skissert i regjeringens handlingsplan. Flertallet ber
om en rask ferdigstillelse av levekårsundersøkelsen for veteraner,
som er en forutsetning for en effektiv og empirisk basert implementering
av nødvendige tiltak og endringer.
Selv om intensjonene i «Pilotprosjekt Østerdalen»
er meget gode, bør det, etter flertallets oppfatning,
vurderes å samle og sentralisere kompetansen knyttet til veteraners
økonomiske og juridiske rettigheter i forvaltningen, f.eks. gjennom
en modell i tråd med det tidligere Krigsinvalidekontoret i Rikstrygdeverket.
Dette ville kunne sikre implementering av «en dør inn»-prinsippet
også innen sivil forvaltning, og bidra til samling og styrking av
kompetanse og enhetlig praksis på området.
Komiteen viser til
sine innledende merknader i denne innstillingen og merker seg at
Luftforsvarets videre utvikling, ikke minst i lys av anskaffelsen
av F-35 kampfly, utgjør hoveddelen av den foreliggende proposisjonen.
Komiteen vet at kontroll i luftrommet
er en forutsetning for at land-, luft- og sjøstyrker kan løse sine
oppdrag, og at Luftforsvaret, i tillegg til å utgjøre en sentral
komponent i et krigsforebyggende terskelforsvar, kontinuerlig bidrar
i overvåkning, suverenitetsutøvelse og myndighetsutøvelse, blant
annet gjennom luftovervåkning og kontroll, kampflyberedskap, maritime
overvåkningsfly og helikoptre til støtte for Kystvakten og Marinen.
Komiteen anser at Luftforsvarets
fleksibilitet, reaksjonsevne og mobilitet knyttet til rask innsetting
av ressurser der hvor behov måtte oppstå, både nasjonalt og internasjonalt,
er en av Luftforsvarets særskilte styrker. Forsvarsgrenens operative
struktur inkluderer mobil logistikk og beskyttelse, som raskt kan
flytte til baser nær innsatsområdet. Luftforsvaret har evne til
overvåkning, informasjonsinnhenting, luftkontroll, suverenitetshevdelse,
engasjering av mål i luften, på land, på og under sjøoverflaten,
og transport av personell og materiell, og utgjør en forutsetning
for og tilleggsverdi til fellesoperasjoner og god utnyttelse av
kapasiteter fra de andre forsvarsgrenene.
Komiteen vil anerkjenne den betydelige innsats
Luftforsvaret har lagt ned i bidrag til utenlandsoperasjoner og
det høye nivå som er utvist ved gjennomføringen av operasjonene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter en videreføring
av Luftforsvarets driftsansvar for redningshelikopt-rene på vegne
av Justis- og beredskapsdepartementet, og støtter også operasjoner
innen ressurs- og miljøoppsyn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forholder
seg til at Luftforsvaret pr. i dag har ansvaret for redningshelikoptrene
på Fastlands-Norge. På Svalbard utføres tjenesten av et sivilt selskap,
Airlift AS. Dette selskapet har også i perioder hatt beredskap på
fastlandet, etter avtale med JD, slik at 330-skvadronen har hatt
anledning til å trene og utføre andre typer viktige oppdrag.
Disse medlemmer ønsker å understreke
at Fremskrittspartiet i fremtiden ønsker å se på muligheten for
å la sivile selskaper utføre deler av den tjenesten luftforsvaret
ved 330-skvadronen utfører. Forutsetningen er i så fall at dette
skjer etter gitte redningsfaglige kriterier og innenfor gjeldende
luftfartsregelverk. Det foregår jevnlig debatter om hvem som bør
utføre slike tjenester, og disse medlemmer er åpne
for at det også kan komme endringer her i landet på sikt.
Komiteen deler vurderingen
av at kampflyanskaffelsen utgjør kommende langtidsperiodes største
og viktigste enkeltsak. Gjennomføringen og virkningene av kampflyanskaffelsen
vil avgjøre Forsvarets retning og utvikling også langt utover kommende
periode. Det er derfor av avgjørende betydning at anskaffelsen vedtas
og gjennomføres på en forutsigbar, gjennomsiktig og kostnadseffektiv
måte. Komiteen er enig i at kampflybeslutningen i
høy grad vil definere Norges forsvarsambisjon, og at lokaliseringsbeslutningen
setter retningen for hele Luftforsvarets lokalisering og organisering.
Komiteen ser positivt på at regjeringen
signaliserer at den ønsker bred og tverrpolitisk forankring av det
neste tiårets største forsvarsanskaffelse.
Komiteen anser kampfly som en
grunnleggende kapasitet i Norges forsvarsstruktur, en forutsetning
for å opprettholde Forsvarets evne til å reagere hurtig over store
avstander og for å håndheve norsk suverenitet i luftrommet, i fred, krise
og krig. Et moderne kampflyvåpen er en helt nødvendig del av en
krigsforebyggende terskel. Komiteen merker seg redegjørelsen
for F-35s operative kapabiliteter og fellesoperative evner, med
allværskapasitet, unike sensorer og avanserte våpen, kombinert med
avansert kommunikasjonsteknologi, som skal utgjøre et nav i fremtidige
nettverksbaserte fellesoperasjoner. Komiteen vil
understreke at nettopp oppfyllelsen av nåværende og fremtidige operative
og tekniske krav var hovedårsaken til at Stortinget gav sin tilslutning
til å starte prosessen med å anskaffe F-35. Komiteen anser
realisering av flyets betydelige operative kapabiliteter, som ligger til
grunn for det norske valget, som en klar forutsetning for endelig
anskaffelse.
Komiteen viser til Stortingets
tidligere behandling av ambisjon for kampflyvåpenet og de tidligere
fasene av anskaffelsen gjennom Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf.
St.prp. nr. 48 (2007–2008), Innst. S. nr. 299 (2008–2009), jf. St.prp. nr.
36 (2008–2009) og Innst. S. nr. 441 (2010–2011), jf. St.prp. nr.
100 S (2010–2011). Stortinget har gjennom vedtak som er fattet ved
behandlingen av disse sakene gitt sin tilslutning til at F-35 erstatter
F-16 som Luftforsvarets primære kampsystem og at det anskaffes fire treningsfly.
Disse beslutningene, og forutsetningene for dem, ligger til grunn
for den videre prosessen.
Komiteen merker seg at regjeringen
legger til grunn den forsvarsambisjonen som er trukket opp i St.prp.
nr. 48 (2007–2008) også for den kommende langtidsplanen. Komiteen er
kjent med at dette inkluderer et ambisjonsnivå hvor det forutsettes
at Norge skal ha evne til å kunne stille en kontinuerlig kampflyberedskap.
Denne beredskapen skal kunne økes for å ivareta kontinuerlig luftpatruljering
over et gitt område. Ut fra dette ambisjonsnivået er det utledet
et antall kampfly og mannskaper som gir evne til beredskap med forskjellig
omfang, reaksjonstid og varighet, og med et krav om samtidighet
mellom aktivitetene. Disse er:
NATO Quick Reaction
Alert (QRA)
Høy luftmilitær beredskap (HLB)
Kontinuerlig luftpatrulje (CAP)
Multirolle kampfly av skvadronstørrelse
i henhold til NATOs styrkemål
Dette utgjør i sum grunnlaget for den totale
dimensjoneringen av kampflyvåpenet.
Komiteen viser til at totalbehovet
for antall F-35 i St.prp. nr. 36 (2008–2009) ble vurdert til å være
inntil 56 fly, men at et justert operasjonsmønster, økt bruk av
simulatortrening og en nasjonal logistikkløsning som, sammen med
en utstrakt bruk av flernasjonalt samarbeid, kosteffektivt skal
ivareta Norges behov, har resultert i en oppdatert antallsvurdering
som viser et behov for 48 operative fly pluss fire fly for treningsformål. Komiteen merker
seg at regjeringen derfor har en ambisjon om å anskaffe 48 kampfly i
tillegg til den allerede vedtatte anskaffelsen av fire treningsfly,
det vil si til sammen 52 kampfly. Komiteen gir sin
tilslutning til en ambisjon for anskaffelse av til sammen 52 kampfly.
Komiteen viser til Forsvarssjefens
uttalelse om ambisjonsnivået i Vedlegg 1 til proposisjonen:
«Gjeldende ambisjonsnivå fordrer totalt 52 nye kampfly.
Ved et færre antall kampfly enn dette vil ikke ambisjonsnivået nås.»
Komiteen viser til at Stortinget
la dette prinsippet som en grunnforutsetning for anskaffelsen allerede
ved sin behandling av St.prp. nr. 36 (2008–2009).
Komiteen merker seg at regjeringen
legger opp til at en løpende vurderer anskaffelsens endelige omfang
og realiseringstempo, og at det derfor planlegges for at den endelige
kampflyanskaffelsen kan ligge i et intervall på 42 til 48 kampfly,
i tillegg til treningsflyene, hvor en endelig beslutning om anskaffelse
av de siste seks kampflyene skal tas etter at de første 42 kampflyene
er bestilt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil i den forbindelse vise til Forsvarsjefens prinsipielle
syn på utviklingen av Forsvaret hvor Forsvarssjefen påpeker viktigheten
av å opprettholde ambisjonsnivået for antallet fly ettersom den
fellesoperative evnen til å håndtere de mest krevende nasjonale
utfordringene vil reduseres ved et lavere antall.
Disse medlemmene anser at kampfly
er en grunnleggende kapasitet i Forsvaret og har stor innvirkning
på den totale forsvarsevnen. En videreføring av oppgavene og ambisjonsnivået
forutsetter en kampflykapasitet i tråd med det ambisjonsnivået som
er lagt. Gitt kostnadene ved anskaffelsen vil en videreføring av
en forsvarsstruktur som er i stand til å ivareta oppgaveinnretting
og ambisjonsnivå kreve en midlertidig økning av forsvarsrammen.
Komiteen viser til
at regjeringen legger opp til å gjennomføre anskaffelsen over flere
år enn tidligere lagt til grunn, og videre å fremskynde anskaffelsen
av to av de fire treningsflyene Stortinget allerede har gitt fullmakt
til å anskaffe til 2015. Komiteen slutter seg til
dette.
Komiteen ser videre at det tilsvarende
vurderes å fremskynde oppstarten av hovedanskaffelsen med ett år
fra 2018 til 2017, mens de to siste treningsflyene anskaffes i 2016
som tidligere planlagt. Komiteen viser til Forsvarsdepartementets
svar på skriftlige spørsmål av 19. april 2012 og forutsetter å bli
informert om resultatet av disse vurderingene i budsjettproposisjonen
for 2013.
Komiteen viser i den forbindelse
til regjeringens forslag om å gjennomføre kampflyanskaffelsen som
fortløpende anskaffelsesbeslutninger i det enkelte bestillingssår.
Dette innbærer at regjeringen legger opp til å fremme beslutningsgrunnlag
for Stortinget i forkant av hver bestilling av fly, noe som avviker fra
normal praksis knyttet til anskaffelsesprosjekter som går over tid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg begrunnelsen for hvorfor regjeringen
foreslår å forelegge hver enkelt anskaffelsesbeslutning for Stortinget,
men mener likevel at dette avviket fra etablert praksis er egnet
til å skape unødvendig uforutsigbarhet rundt et prosjekt som vil
definere forsvarsutviklingen i tiårene fremover. Disse medlemmer mener
at kampflyanskaffelsen er tjent med størst mulig grad av forutsigbarhet
når beslutningen først er fattet. Disse medlemmer viser
til at Stortinget også ved gjennomføringen av anskaffelsesprosjekter etter
normal praksis skal holdes løpende og rettidig informert om endringer
i forutsetninger, kostnadsbilde eller leveranser, og legger til
grunn som selvfølgelig det sammen prinsipp her.
Komiteen er kjent
med at det identifiserte økonomiske merbehovet ved kampflyanskaffelsen
er 37,49 mrd. kroner utover Forsvarets ordinære investeringsrammer,
et beløp Forsvarssjefen også har lagt til grunn i sitt fagmilitære
råd. Komiteen merker seg imidlertid at regjeringen
foreslår at den andel av finansieringen av anskaffelsen som foretas
utenfor Forsvarets ordinære rammer, legges i et intervall på 22–28
mrd. kroner, noe som vil medføre at Forsvaret innenfor en anskaffelsesperiode
på ti år må hente 9,5–15,5 mrd. kroner ekstra fra ordinært investeringsbudsjett
for å gjennomføre anskaffelsen. Komiteen ser at dette
vil bli svært krevende, og vil måtte få konsekvenser for gjennomføringen
av andre viktige materiellinvesteringsprosjekter.
Komiteen viser til at valget
av F-35 ble fremlagt for Stortinget høsten 2008 i St.prp. nr. 36 (2008–2009),
med en beregnet kostnad for anskaffelse av inntil 56 F-35 anslått
til en økonomisk ramme på om lag 42 mrd. nåverdi 2008-kroner for
selve anskaffelsen av fly, inkludert våpen og logistikkstøtte og
totale levetidskostnader gjennom en 30-års driftsperiode på 145 mrd.
nåverdi 2008-kroner. Gjennom behandlingen av Prop. 110 S (2010–2012)
skaffet Stortinget seg et oppdatert kostnadsbilde for hele anskaffelsen
som omfattet oppdaterte vurderinger med tilhørende usikkerhetsvurderinger.
Gjennomgangen viste at forventede kostnader for hele anskaffelsen
hadde økt med om lag 1 mrd. kroner, sammenlignet med 2008. Teknisk
omregnet til reelle 2011-kroner og tillagt kostnadsøkningen ble
anskaffelseskostnaden våren 2011 for hele kampflyanskaffelsen beregnet
til 61 mrd. 2011-kroner (P-50). Inkludert usikkerhetsavsetning ble
kostnadsrammen for totalanskaffelsen den gangen beregnet til 72
mrd. 2011-kroner (P-85).
Komiteen viser til at regjeringen
har gjennomført justeringer i programmet som har gitt en reduksjon
i flytimer, piloter og fly, sammenlignet med hva som tidligere er
lagt til grunn, og at den sammenlignbare anskaffelseskostnaden forblir
på 61 mrd. reelle 2012-kroner, som med teknisk justering og usikkerhetsavsetning
(P-85) gir en kostnadsramme på 71 mrd. reelle 2012 kroner, inkludert
den tidligere godkjente anskaffelsen av fire fly til treningsformål
og ikke påløpte kostnader knyttet til våpenutvikling.
Komiteen viser til at Stortinget
våren 2011 ikke fikk seg forelagt oppdaterte levetidskostnader,
men at den siste oppdateringen av beslutningsgrunnlaget omfatter
oppdatering av levetidskostnadene. Komiteen viser
til at levetidskostnadene i 2008 utgjorde 145 mrd. nåverdi 2008-kroner,
som teknisk omregnet til reelle 2012-kroner utgjør 254 mrd. kroner. Komiteen merker
seg at den oppdaterte levetidskostnadsberegningen gir nå en forventet kostnad
i 30-årsperspektivet på 230 mrd. kroner. Det vil si en estimert
reduksjon på 24 mrd. kroner over perioden, noe som primært skyldes færre
fly, færre flytimer, reduksjon til en kampflybase, samt nye løsninger
innenfor logistikk og utdanning.
Komiteen legger til grunn at
de endringer som regjeringen foreslår knyttet til gjennomføringen av
anskaffelsen, herunder gjennomføring av anskaffelsen over et lengre
tidsrom enn tidligere lagt til grunn, ikke vesentlig vil påvirke
dette kostnadsbildet.
Komiteen legger for øvrig de
kostnadsberegninger, kostnadsberegningsmodell, samt sentrale forutsetninger
for beregninger og omregninger som er beskrevet i proposisjonens
vedlegg 2 til grunn for sin vurdering av anskaffelsen.
Komiteen vil understreke den
avgjørende viktigheten av at anskaffelsen, med tilhørende utfasing
av dagens F-16-flåte, gjennomføres på en måte som sørger for at
Norge ikke på noe tidspunkt er uten en nasjonal kampflyevne.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, merker seg at regjeringen legger opp
til at en løpende vurderer anskaffelsens endelige omfang og realiseringstempo,
og at det planlegges for at den endelige kampflyanskaffelsen kan
ligge i et intervall på 42–48 kampfly, i tillegg til treningsflyene. Flertallet registrerer
at endelig beslutning om anskaffelse av de siste seks kampflyene
tas etter at de første 42 kampflyene er bestilt.
Flertallet merker seg at regjeringen
legger til grunn en midlertidig økning av forsvarsrammen i intervallet
22–28 mrd. kroner over anskaffelsesperio-den, og at økningen ikke
skal overstige dette intervallet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at en samlet komité er opptatt av at Norge ikke på noe tidspunkt
må stå uten nasjonal kampflyevne. Disse medlemmer deler
denne bekymringen fullt ut, men mener at dette ikke er godt nok.
Dersom man skal opprettholde kampflyevnen, bør denne evnen være på
tilsvarende nivå som i dag. Etter disse medlemmers vurdering
finnes det allerede eksempler på at man har forutsatt en «sømløs» overgang
fra en kapasitet til en annen, uten at dette har slått til.
Disse medlemmer mener at anskaffelsen
av NH-90 helikopter er et slikt eksempel, der helikoptrene var lovet
levert på et gitt tidspunkt med gitte kapasiteter. Faktum har vist
seg å være noe helt annet, og i dette tilfellet ble/blir helikoptrene
levert mellom 5 og 10 år etter det som var avtalt. Et slikt avvik
påvirker vår forsvars- og sikkerhetsevne. Disse medlemmer er
bekymret for at slike avvik også kan komme til å oppstå under innfasingen
av F-35 og ønsker derfor å være tydelige på at Forsvaret må sørge
for nødvendig kampflyevne.
Disse medlemmer ønsker at regjeringen
skal fremforhandle en avtale for leveranse av hele hovedanskaffelsen
av 48 stk. F-35 under ett.
Disse medlemmer ser store utfordringer
knyttet til en tidligere anskaffelse av treningsfly og hovedleveranse
enn hva det tidligere har vært lagt opp til. Disse medlemmer tenker
særlig på de tekniske utfordringer det er å motta fly som må oppdateres
på et senere tidspunkt og den kostnaden det medfører.
Disse medlemmer har bekymringer
knyttet til JSF-programmets utvikling både teknisk og økonomisk. Disse
medlemmer har i flere år fulgt programmet nøye og har således
gjennomgått de rapporter som kommer fra U.S. Government Accountability
Office (GAO), senest i mars i år, som omhandler F-35-prosjektet. Disse
medlemmer ser store utfordringer i de påstander som fremkommer
i GAOs rapporter. Disse medlemmer registrerer at
det er snakk om store økonomiske usikkerhetsmomenter og en kraftig
prisvekst som skisseres. Videre registrerer disse medlemmer at
de tekniske spesifikasjoner for flyet endres i negativ retning med hensyn
til operativ evne. Disse medlemmer forutsetter at
regjeringen følger prosjektets utvikling nøye og at eventuelle avvik
med hensyn til kapasiteter og kapabiliteter meddeles Stortinget. Disse
medlemmer vil i denne sammenheng vise til at det ble lagt
inn et bredt spekter av tekniske krav til nettopp kapasiteter og
kapabiliteter for valg av kampflytype. Det er derfor viktig å opplyse
Stortinget om endrede egenskaper ved F-35 som vil kunne ha innvirkning
på evnen til å løse de oppdrag som ble gjennomført simuleringsmessig
i utvelgelsesprosessen. Disse medlemmer ser behovet
for nær oppfølging av programmet under hele programmets levetid. Disse
medlemmer har merket seg at US Navy i april i år sendte
en RFI til Boeing om et 6. generasjons kampfly til erstatning av
Super Hornet og F-22. Dette finner disse medlemmer interessant
da F-35 også er tenkt å erstatte Super Hornet. Disse medlemmer forventer
at regjeringen holder seg orientert om utviklingen i denne henvendelsen,
og ser det i sammenheng med den norske F-35-anskaffelsen. Disse medlemmer oppfatter
at regjeringen gjennom sine usikkerhetsanalyser mener å ha en god økonomisk
oversikt og kontroll vedrørende kostnadsbildet for F-35-anskaffelsen. Disse
medlemmer forventer at regjeringen holder Stortinget orientert
om den økonomiske utviklingen knyttet til prosjektet. Disse
medlemmer mener de økonomiske forhold knyttet til anskaffelsen
og driften av kampflyene må være avklart før anskaffelseskontrakten
inngås.
Komiteen legger, som
regjeringen, stor vekt på etableringen av et industrisamarbeid mellom norsk
og amerikansk industri i tilknytning til anskaffelsen av nye kampfly. Komiteen viser
til at regjeringens målsetting for industrisamarbeidet er å sikre
en nasjonal verdiskapning over tid i samme størrelsesorden som anskaffelseskostnaden
for flyene, i tråd med Stortingets ambisjon slik denne kom til uttrykk
gjennom behandlingen av St.prp. nr. 36 (2008–2009), jf. Innst. S.
299 (2008–2009). Komiteen legger fortsatt denne ambisjonen
til grunn.
Komiteen er kjent med at industrisamarbeidet blant
partnernasjonene er basert på prinsippet om «best value» der industrien
og forsknings- og utvik-lingsmiljøene i nasjonene må konkurrere om
oppdrag i prosjektet – ikke tradisjonelt gjenkjøp – og at «best
value»-prinsippet er ment å skulle sikre lavest mulige levetidskostnader
for F-35.
Komiteen viser til at Norges
deltagelse i utvik-lingsfasen av F-35 har gitt norsk industri anledning
til å konkurrere om enkelte leveranser til F-35, og at norsk industri
hittil har vunnet kontrakter om deleproduksjon til en verdi av om
lag to mrd. kroner (346 mill. US dollar) før Norge har signert kontrakt
om kjøp av fly.
Komiteen merker seg at regjeringen
og indu-strien arbeider aktivt langs flere spor for å øke bredden
i den norske industrideltakelsen: Industriplanen til Lockheed Martin
(fly); Industriplanen til Pratt & Whitney (motor); nasjonale satsinger
knyttet til kompositt, Joint Strike Missile (JSM), 25 mm kanon-am-mu-nisjon
(APEX) og levetidsstøtte (Product Life Cycle Support – PLCS); og
industrisamarbeid utenfor selve F-35-programmet. Komiteen viser
til at det totalt anses å foreligge et potensial for norsk industri på
60–70 mrd. kroner over produksjonstiden til F-35, men at langsiktigheten,
kostnadsfokuset og konkurransen med industrien i andre partnernasjoner
gjør at det er usikkerhet knyttet til dette potensialet.
Komiteen merker seg videre at
regjeringen vurderer at status så langt i industrisamarbeidet tilsier
at den politiske målsettingen for industriell retur kan nås, men
at flere usikre faktorer påvirker fremdriften og utviklingen i dette samarbeidet,
herunder fly- og motorleverandørenes oppfølging av sine industriplaner. Komiteen forventer
derfor at regjeringen vektlegger leverandørenes oppfølging og realisering av
sine industriplaner, i tillegg til status for flyets modenhet og
kostnadsutvikling, før inngåelse av juridisk forpliktende avtaler
om kjøp av fly.
Komiteen viser til proposisjonens
redegjørelse for den særlige betydningen av JSM og APEX, både operativt
og industrielt, og sier seg enig i at JSM og APEX vil utgjøre sentrale
kapasiteter for Norge, som gitt en vellykket utvikling og integrering
vil bli anskaffet for norske F-35. Komiteen viser
videre til at slik fremtidig anskaffelse ligger inne i kostnadsrammen
for F-35-prosjektet.
Komiteen er opptatt av at norsk
industri trekkes inn i den videre utvikling og produksjon av F-35. Komiteen ser
store muligheter for norsk industri knyttet til programmet. Komiteen har merket
seg høringsuttalelser og innspill fra ulike aktører tilknyttet arbeidstakere
og industrien, som understreker viktigheten av konkrete kontrakter
før en avtale om kjøp av hovedleveransen av F-35 underskrives. Komiteen har
oppfattet at regjeringen gjennom hele prosessen knyttet til anskaffelsen
av nye kampfly har lagt til grunn at anskaffelseskravene som var
knyttet til industrielle forhold innebar at verdiskapningen, gjennom
norsk industri, skulle være av samme størrelsesorden som det anskaffelsen
av kampfly utgjør i kostnad. Komiteen ser det som
hensiktsmessig både for norsk industri og kontraktspartnerne at
disse avtaler er på plass før endelig undertegnelse av kjøp av hovedleveransen
av F-35. Komiteen oppfatter at det er slik at dersom JSM
skal bli integrert på F-35, er det viktig at amerikanske myndigheter
gir sin tilslutning til dette. Komiteen vil derfor
understreke viktigheten av at Norge får på plass en slik beslutning
i forkant av endelig bestilling av flyene.
Komiteen viser til
at Luftforsvarets operative struktur omfatter kontroll- og varslingssystem, kampfly,
bakkebasert luftvern, fly til elektronisk krigføring, VIP og kalibreringsflyging,
maritime overvåkingsfly, maritime helikoptre, taktiske transporthelikoptre,
taktiske transportfly, baseforsvar og redningshelikoptre. Komiteen merker
seg at Luftforsvaret er etablert med strukturelementer i henhold
til St.prp. nr. 48 (2007–2008), men med fortsatt betydelige forsinkelser
på innfasingen av NH 90 mens Lynx-helikoptrene fases ut. Pågående
oppgradering av P-3 maritime overvåkingsfly, og forberedelsen av
innfasing av F-35 kampfly i Luftforsvaret, fortsetter. Komiteen støtter
videreføring av bredden av dagens kapasiteter i Luftforsvaret.
Komiteen er kjent med at operativ
ledelse av luftstridskrefter dag ivaretas sentralisert gjennom Forsvarets
operative hovedkvarter (FOH) i nasjonale operasjoner, og gjennom
NATOs kommandokjede for kontroll- og varslingsstasjonene og kampfly
på QRA-beredskap, samt når luftstyrker bidrar i utlandet eller ved
flernasjonale operasjoner i Norge.
Komiteen viser til at kampflyvåpenet
utgjør Luftforsvarets hovedkampsystem, og at det i lys av anskaffelsen
av F-35 planlegges med en kampflyorganisasjon bestående av to skvadroner lokalisert
til hovedbasen på Ørland, samt en tilpasset operativ støtteorganisasjon
for å understøtte kampflyvirksomheten. Komiteen viser videre
til at det ut over skvadronsflygerne legges opp til et mindre antall
flygere for å fylle funksjoner i sentrale organisasjoner, staber
på flystasjoner, hovedkvarter og inspektorater for direkte understøttelse
av kampflyfunksjoner.
Komiteen viser til at man fra
norsk side vil benytte et utdanningskonsept for F-35 med et utdanningsløp
for F-35 kampflygere hvor det gjennomføres grunnleggende kampflytrening før
start av opplæringen på F-35 ved et flernasjonalt treningssenter
for flygere i USA etterfulgt av et tilpasset norsk kvalifiseringsprogram
før tjeneste ved skvadron. Komiteen merker seg at mest
mulig av den årlige treningen skal gjennomføres i simulatorer, og
at trening i simulator vil gjennomføres i et betydelig større omfang enn
i dag.
Komiteen ser at det i overgangen
fra F-16 til F-35 i en periode vil være behov for å konvertere norske
F-16 flygere til F-35 gjennom tilpasset kursing. Komiteen understreker
betydningen av at piloter raskt returnerer for å bidra til oppbyggingen
av den operative kapasiteten i Norge.
Komiteen legger til grunn at
det samme behovet for å konvertere kompetanse også gjelder vedlikeholdspersonell
og at slik konvertering vil tilpasses norsk vedlikeholdskonsept
og norske teknikeres grunnleggende kompetansenivå gjennom én konverteringsutdanning
for allerede tjenestegjørende og sertifisert personell, og et utdanningsløp
for nyutdannede teknikere. Komiteen merker seg at
konverteringsutdanningen av norsk personell planlegges startet opp
ved et flernasjonalt treningssenter i USA i løpet av 2015.
Komiteen viser til at regjeringen
anbefaler at det opprettes et luftoperasjonssenter, med funksjonalitet
for å ivareta oppdrag i hele spekteret av nasjonale luftoperasjoner
og utøve kommando og kontroll over nasjonale luftstyrker, lokalisert til
Reitan. Løsningen skal gi en nasjonal ledelsesmodell som er godt
tilpasset de endringer som nå gjøres i NATOs luftkommandostruktur.
Den skal bedre evnen til å omsette informasjon i et nettverksbasert
forsvar, styrke nasjonal selvstendig evne til å planlegge, lede
og gjennomføre integrerte luftoperasjoner med egne luftstyrker i tett
koordinering med land- og sjøstyrkene.
Komiteen ser hvordan den operative
kontroll- og varslingsstrukturen både bidrar til NATOs strategiske
luftovervåking og utgjør en vital del av den nasjonale kommandokjeden,
ved kontinuerlig overvåking av norsk og tilstøtende luftrom og for
å lede og kontrollere den utøvende innsatsen til luftstyrker i luftoperasjoner. Komiteen anser
derfor kontroll og varsling som en forutsetning for å kunne gjennomføre
suverenitetshevdelse og andre typer luftoperasjoner i det nasjonale
interesseområdet.
Komiteen vil prioritere overvåking
av luft- og sjøområdet høyt, og støtter at dagens seks P-3C/N Orion
maritime overvåkingsfly (MPA) videreføres.
Komiteen vurderer Forsvarets
MPA-kapasitet og personellets særskilte kompetanse innen området
som strategiske kapasiteter for Norge. I tillegg til oppdragsløsning
for Luftforsvaret dekker de maritime patruljeflyene viktige behov for
FOH, Etterretningstjenesten, Sjøforsvaret, Hæren og for justissektoren
i forbindelse med søk og redning (SAR). Med sine oppgraderte sensorer
og store rekkevidde er også MPA-kapasiteten en sentral komponent
i utviklingen av et nettverksbasert forsvar, og utgjør en kostnadseffektiv
ressurs med stor nytteverdi i et bredt spekter av nasjonale oppgaver.
Særlig i nordområdene er P-3 Orion, med stor rekkevidde og evne
til tilstedeværelse over tid, en avgjørende kapasitet, både for
gjennomføring av normale fredstidsoppgaver og i skarpere situasjoner. Komiteen anser
at beredskapsutfordringene i norske interesseområder i nord vil
øke i takt med aktiviteten i disse områdene. Robust MPA-kapasitet
vil være en betydelig faktor for å oppnå god nok beredskap. En rekke
hendelser de siste årene har vist viktigheten av at den kapasiteten
MPA utgjør er raskt tilgjengelig i søk og redningsoperasjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener derfor at MPA bør gis en dedikert rolle innen
SAR-beredskapen så snart som mulig, og tilføres ressurser til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ser
at Forsvarets MPA-kapasitet og kompetanse er en strategisk kapasitet
som i tillegg til luftforsvarets behov dekker strategiske behov
for FOH, E-tjenesten, Sjøforsvaret, Hæren, NATO og justissektoren
i forbindelse med søk og redningsoppdrag. Disse medlemmer merker
seg at med sine oppgraderte sensorer og store rekkevidde er også
MPA-kapasiteten en sentral komponent i utviklingen av et helhetlig
nettverksbasert forsvar.
Komiteen viser videre
til at norsk MPA-kapasitet og -kompetanse også er relevant og etterspurt
i internasjonale operasjoner, senest utenfor Afrikas Horn.
Komiteen er kjent med at allierte
nasjoner har redusert egen kapasitet innen maritim overvåkning i
Nord-Atlanteren, og mener at dette ytterligere forsterker behovet
for norske kapasiteter på området.
Komiteen vil påpeke at årsaken
til redusert aktivitet for P-3 Orion er at flåten er under oppgradering. Komiteen vil
vise til at denne oppgraderingen er som følge av et oppgraderingsprogram
som Stortinget enstemmig har sluttet seg til gjennom Innst. S. nr.
226 (2005–2006), jf. St.prp. nr. 72 (2005–2006). Komiteen vil
videre fremheve at hvis ikke dette oppgraderingsprogrammet hadde
blitt iverksatt, ville Norge stått uten MPA-kapasitet fra 2016. Komiteen forutsetter
at antallet flytimer for P-3 Orion vil øke når oppgraderingen er
fullført.
Komiteen mener at kontinuerlig
og relevant militær tilstedeværelse og oppdragsløsning i Norges
interesse- og ansvarsområder i nord krever at Norge prioriterer
å opprettholde og videreutvikle Forsvarets kapasiteter gjennom egnede
plattformer for tilstedeværelse, overvåking og etterretning. Dagens
flåte med P-3 Orion er nylig oppgradert og vil være en relevant
kapasitet i mange år fremover. I lys av behovet for en MPA-kapasitet
også utover dette tidsperspektivet bør det likevel snarlig iverksettes
vurderinger av behovet for fremtidig kapasitet og hvilken plattform
som eventuelt bør erstatte dagens Orionfly.
Komiteen er kjent med at NH-90
maritime helikoptre nå fases inn og skal gi en forsterket kapasitet
for havovervåking og evne til å bekjempe ubåter. NH-90-helikopterne
vil også bidra til å øke Kystvaktens evne til myndighetsutøvelse, Forsvarets
samlede evne til informasjonsinnhenting og evnen til søk og redning
i kyst- og havområder. Komiteen viser til at innfasingen av
NH-90 har vært belemret med betydelige forsinkelser, med påfølgende
konsekvenser for Forsvarets operative evne, og forventer at levering
og innfasing nå skjer raskt i tråd med foreliggende planer. Komiteen viser
i den forbindelse til Forsvarsdepartementets svar på komiteens skriftlige
spørsmål av 12. april, hvor full operativ evne for alle 14 helikoptre
forventes i 2017.
Komiteen viser til at dagens
tre DA-20 videreføres med oppgaver innen elektronisk krigføring,
VIP- og kalibreringsflyving og som et viktig støtteelement for luftoperasjoner
og for trening av en rekke av Forsvarets operative kapasiteter.
Komiteen viser til at C-130J-transportflyene representerer
en selvstendig nasjonal evne til taktisk lufttransport, og vil gi
nødvendig understøttelse av operasjoner nasjonalt og i utlandet, mens
tilgangen på strategisk lufttransport opprettholdes gjennom det
flernasjonale samarbeidet om felles bruk av C-17 transportfly, og flernasjonalt
samarbeid om strategisk lufttransport (Strategic Airlift Interim
Solution – SALIS). Komiteen ser det som svært positivt
at regjeringen i forslaget til revidert nasjonalbudsjett for 2012
foreslår raskt å erstatte den C-130J-maskinen som tragisk havarerte
i mars 2012.
Komiteen støtter videreføringen
av Forsvarets 18 Bell 412 taktiske transporthelikoptre. Komiteen merker
seg at Luftforsvarets Bell 412 gir Hæren og spesialstyrkene nødvendig
luftmobilitet og fleksibilitet, evne til hurtig medisinsk evakuering
i forbindelse med operasjoner og støtte til politiet i forbindelse
med trening, øving og operativ innsats.
Komiteen viser videre til at
Forsvaret har driftsansvaret for redningshelikoptertjenesten med dagens
tolv Sea King-helikoptre, som, i tillegg til redningstjeneste og
ambulanseflyging, samt andre oppdrag til støtte for sivile myndigheter, også
utfører oppdrag for Forsvaret. Komiteen ser positivt
på at det nå, etter betydelige forsinkelser, er igangsatt et anskaffelsesprosjekt
for nye redningshelikoptre, og anser en snarlig og effektiv gjennomføring
av anskaffelsen som påkrevet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til Forsvarsdepartementets svar på komiteens skriftlige spørsmål
av 15. mai 2012 vedrørende planer for fremtidig tilgang til kapasitet
innen luft-til-lufttanking, og registrerer at det ikke foreligger
planer for nasjonale kapasiteter på feltet, men at Norge deltar
i et arbeid i regi av EDA for å effektivisere og styrke europeisk
lufttankingskapasitet, herunder flernasjonalt samarbeid. Flertallet vurderer
tilgang til luft-til-lufttanking som viktig, ikke minst for operasjoner
over store avstander i nordområdene, og ber regjeringen om å vurdere
og utrede flere mulige løsninger, inkludert nasjonale løsninger bygget
på samarbeid og partnering med industrien, for å fremskaffe en slik
kapasitet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
det ikke er behov for egen nasjonal kapasitet for luft-til-lufttanking, og
støtter derfor at Norge deltar i arbeidet i regi av EDA (European
Defence Agency) som ser på ulike alternativ for å effektivisere
og styrke europeisk lufttankingskapasitet, herunder et flernasjonalt
samarbeid om anskaffelse og drift av en felles lufttankingskapasitet.
Disse medlemmer mener for øvrig
at slikt samarbeid er naturlig innen NATO og rammen av Smart Defence.
Komiteen merker seg
at Forsvaret drifter en betydelig samlet helikopterkapasitet som
har flere oppgaver og roller, med en tilpasset beredskap og tilgjengelighet,
og er opptatt av at statsmaktens samlede ressurser på dette området utnyttes
på en mest mulig effektiv og strømlinjeformet måte.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
opptatt av at Forsvaret må ha ulike verktøy for å løse ulike utfordringer,
så også når det gjelder helikopter. At disse må benyttes på en måte
som gir effektiv drift og derigjennom god økonomi, bør være en selvfølge.
Disse medlemmer vil understreke
at en løsning med færre typer helikopter, og med et større fokus
på en enhetshelikoptertype, i ytterste konsekvens kan påvirke evnen
til å løse oppgavene Forsvaret er tildelt.
For disse medlemmer er det derfor avgjørende
at Forsvaret har tilgang til egnet materiell.
Komiteen vil påpeke
viktigheten av at bakkebasert luftvern og baseforsvar er som integrerte deler
av et helhetlig luftforsvarssystem og styrkebeskyttelse av andre
kapasiteter, som kampfly. Operasjonskonseptet for kampflyvåpenet
krever fleksible og mobile luftverns- og baseforsvarskapasiteter,
i tillegg til deployerbar logistikkstøtte. Komiteen anser
dessuten bakkebasert luftvern som en viktig kapasitet for forsvar
av andre prioriterte objekter mot trusler fra luften.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at det bakkebaserte luftvernet NASAMS II foreslås videreført
i tråd med tidligere planer, og viser til Forsvarsdepartementets
svar på komiteens spørsmål av 2. mai 2012, hvor det redegjøres for
at den operative leveransen tilsvarer et mobilt forsterket luftvernbatteri. Flertallet anser
dette som en tilnærmet minimumskapasitet, og ber om at det vurderes
grep for å styrke det bakkebaserte luftvernet. Flertallet er
videre kjent med bekymringer knyttet til avdelingens reaksjonstid
og gripbarhet, blant annet basert på den høye andelen vernepliktige mannskaper.
Komiteen anser baseforsvaret
som en forutsetning for Luftforsvarets øvrige styrkebidrag i en krisesituasjon.
og ser at luftvern, baseforsvar og den logistiske understøttelsen
må tilpasses operasjonskonseptet for nytt kampfly og behovet for
raskt å kunne deployere til aktuelle innsatsområder, herunder til
baser som Luftforsvaret ikke selv drifter til daglig.
Komiteen støtter at logistikkstøtten
for Luftforsvaret videreutvikles i tråd med forbedrings- og fornyingsarbeidet
i Forsvaret og tilpasses i takt med at gamle materiellsystemer utfases
og nytt materiell med nye logistikkløsninger innføres. Komiteen er
kjent med at nytt kampfly, taktisk transportfly og maritime helikoptre
har ytelsesbaserte logistikkløsninger, som innebærer at en større
del av forsyningskjeden og deler av vedlikeholdet gjennomføres i
regi av leverandør eller partnerskap inngått i forbindelse med anskaffelsen
av systemet. Komiteen støtter at de mulighetene som
ligger i å samarbeide med eksterne aktører, herunder industrien
og forsvarssektoren i andre land, utnyttes i størst mulig grad for
å gi tilstrekkelig operativ evne og kostnadseffektiv drift.
Komiteen støtter videre at det
etableres en nasjonal logistikkløsning for kampflyvåpenet som ivaretar
Norges behov og bidrar til kostnadseffektiv og forsvarlig forvaltning
av F-35, samt gir en operativ leveranse som beskrevet gjennom ambisjonsnivået
for kampflyvåpenet. Komiteen merker seg at den planlagte
logistikkløsningen for F-35 er basert på et nasjonalt logistikkonsept
som implementerer det flernasjonale logistikkonseptet for F-35,
samtidig som driftsløsningen tilpasses nasjonale trenings-, operasjons-
og operative driftskonsepter. Komiteen er kjent med
at logistikkunderstøttelse av F-35 vil bli basert på et ytelsesbasert
konsept med flernasjonalt og langsiktig samarbeid mellom brukernasjoner
og industrien og utstrakt grad av partnering med leverandøren, som
gjøres ansvarlig for å sikre en avtalt ytelse for brukerne, i hovedsak
i form av et bestemt antall flytimer og operativ tilgjengelighet
på flyene. Komiteen ser at dette konseptet vil medføre
at flere oppgaver som i dag ivaretas av eller for Forsvarets logistikkorganisasjon
(FLO) overføres til et flernasjonalt rammeverk, med unntak av kjerneaktiviteter
og spesielt kompetansekritiske oppgaver, eller oppgaver som vurderes
påkrevd gjennomført nasjonalt for å sikre nasjonale strategiske
krav og behov. Komiteen støtter en slik tilnærming.
Komiteen viser til
at kampflyvåpenet med F-35 skal utgjøre kjernen i et system av systemer som
den resterende luftforsvarsstrukturen skal bygges rundt, og at beslutningen
om anskaffelse av F-35 er den viktigste driveren for innrettingen av
fremtidens luftforsvar. Komiteen ser viktigheten
av å sikre god sammenheng mellom innføring og lokalisering av nye
kampfly og lokalisering av Luftforsvarets øvrige struktur.
Komiteen mener, som regjeringen,
at en rendyrket enebaseløsning for kampfly ville være å foretrekke
ut fra et økonomisk perspektiv, men at dette må veies opp mot behovet
for tilstedeværelse av kampfly i både nord og sør og andre viktige
hensyn. Evne til overvåking av luftrommet over Norge og tilstøtende
områder er viktige fredsoperative oppgaver som gjennomføres kontinuerlig
hver dag året rundt. I fredstid er det mest ressurseffektivt å gjennomføre
daglig styrkeproduksjon på færrest mulig steder, samtidig som det
er viktig å kunne deployere og operere fra andre baser ved behov. Komiteen merker
seg at norske luftstridskrefter settes sammen i modulære styrkepakker
som kan operere fra de fleste nors-ke eller internasjonale flyplasser,
og at flyaktivitet fra andre baser enn hjemmebasen ikke er avgrenset
til situasjoner med krise eller forhøyet spenning, men inngår som
en naturlig og integrert del av trenings- og øvingsvirksomheten.
Komiteen viser til at regjeringen
vil etablere hovedbasen for kampfly på Ørland, med en permanent
fremskutt operasjonsbase på Evenes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en videreføring av dagens virksomhet med basene Ørland og Bodø. Disse medlemmer ser
denne løsningen som den beste for å sikre en kampflybaseløsning
med kapasitet som ikke begrenser kampflyvåpenets styrkeproduksjon. Disse
medlemmer mener dette gir en kampflybaseløsning som gir
fleksibilitet for fremtidig utvikling for både kampflyvåpenet og
Forsvaret. Disse medlemmer ser at dette vil gi en
kampflybaseløsning som ivaretar behovet for sikring og beskyttelse
mot terror, sabotasje og annen kriminalitet. Denne kampflybaseløsningen
vil ha en driftsmodell som etter disse medlemmers forståelse
kan løse QRA-oppdraget på en fleksibel måte. Disse medlemmer mener
at det er en kampflybaseløsning som gir tilstrekkelig tilgang til personell
og kompetanse til å opprettholde et kampflyvåpen på kort og lang
sikt. Disse medlemmer er opptatt av at dette vil
bli en kampflybaseløsning som tilfredsstiller behovet for trening
med egne og andre styrker, herunder allierte kampflystyrker. Disse
medlemmer mener disse kampflybasene utfyller hverandre på
en god måte og derved gir Forsvaret den beste løsningen for lokalisering
av de nye kampflyene. Disse medlemmer har merket
seg at det i tilbakemeldingene fra befalsorganisasjonene og andre
har fremkommet at en løsning med to baser er best egnet til å ivareta
styrkeproduksjon og operative forhold. Disse medlemmer merker seg
videre at motargumentene mot to baser i stor grad er økonomisk begrunnet. Disse
medlemmer velger å legge rene militærfaglige og sikkerhetsmessige
forhold til grunn for å beholde to baser som i dag. Disse
medlemmer mener de økonomiske konsekvensene står i forhold
til de fordeler en slik løsning gir. Disse medlemmer ser
klare fordeler ved denne løsningen med hensyn til å beholde kompetanse
og begrensning av pendling med de kostnader det vil medføre. Disse
medlemmer er opptatt av at ansatte og andre tjenestegjørende
i Forsvaret skal ha forutsigbare arbeidsforhold. Disse medlemmer vurderer
det dit hen at å beholde en tobaseløsning som i dag vil gi stabilitet
for de familier som er etablert i tilknytning til basene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti støtter etableringen av en hovedbase
for nye kampfly på Ørland i tråd med regjeringens forslag. Ut fra
en samlet vurdering synes Ørland best egnet for en samling av hoveddelen
av Luftforsvarets styrkeproduksjon. Disse medlemmer har
merket seg regjeringens begrunnelse for valget av Evenes som en permanent
fremskutt operasjonsbase, men finner ikke å kunne støtte regjeringens
forslag på dette punkt.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil vise til at valget
av Ørland som kampflybase innebærer valg av en base med store arealer
og fravær av andre aktører som kan legge begrensninger på aktiviteten,
gir tiltrengt fleksibilitet og handlefrihet med hensyn til en langsiktig
utvikling av basen og kampflyvåpenet.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter videre
anbefalingen om at styrkeproduksjonen innen luftvern og baseforsvar,
inkludert tilknyttet skolevirksomhet, og Forsvarets EK-støttesenter,
flyttes til kampflybasen for å skape større, mer fleksible og robuste fagmiljøer. Disse
medlemmer understreker at denne flyttingen bør skje raskest
mulig, og i tråd med Prop. 73 S (2011–2012).
Disse medlemmer vil også vise
til at suverenitetshevdelse gjennom QRA er et tydelig uttrykk for
norsk sikkerhetspolitikk og alliert samhold i fredstid, og at en
fremskutt operasjonsbase med QRA i nord gir noe av tobaseløsningens
operative fortrinn samtidig som løsningen vil gi tilnærmet de samme
stordriftsfordelene som ved en ren enbaseløsning. Disse medlemmer vil peke
på at Evenes er vurdert som den beste lokalisering for en fremskutt
operasjonsbase, og at Evenes har en betydelig og oppdatert militær
infrastruktur som gjør basen til en god operasjonsbase i fredstid,
krise og krig, både for kampfly og andre militære enheter.
Disse medlemmer er overbevist
om at ved å legge hovedbasen for kampflyene til Ørland og en fremskutt
operasjonsbase på Evenes, får vi den beste løsningen både sikkerhetspolitisk,
operativt og økonomisk.
Disse medlemmer har for øvrig
forståelse for at nedleggelsen av Bodø som kampflybase innebærer
negative konsekvenser for Bodø kommune, og ser det som naturlig
at regjeringen i samråd med lokale myndigheter bidrar til en smidig
måte å avvik-le flystasjonen på, når den tid kommer.
Disse medlemmer viser til at
Bodø hovedflystasjon er en av landets mest trafikkerte flyplasser.
I dag eier og driver Forsvaret flyplassen, og Avinor betaler for
sin bruk. Disse medlemmer understreker at staten
må finne gode og praktiske fremtidsrettede løsninger for overføring
av flyplassen fra Forsvaret til sivile luftfartsmyndigheter når
Bodø hovedflystasjon skal nedlegges. Disse medlemmer viser
til at Forsvaret i 60 år har hatt base for kampfly i Bodø. Ved nedleggelse
av Bodø hovedflystasjon er det nødvendig at Forsvaret bidrar til
å tilbakeføre de arealene som de har disponert til sivilsamfunnet
på en god måte. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen
i samråd med lokale myndigheter sørger for en hensiktsmessig tilbakeføring
av arealene. Disse medlemmer vil videre understreke
at i denne prosessen må Bodø kommune kunne disponere tilgjengelig
areal raskest mulig, slik at avviklingen av flystasjonen ikke legger
unødvendige begrensninger. Disse medlemmer er også
opptatt av at en i forbindelse med flyttingen i størst mulig grad finner
gode løsninger for personellet som i dag er stasjonert i Bodø, slik
at en kan bevare verdifull kompetanse.
Disse medlemmer mener det er
grunn til å anta at Forsvarets virksomhet kan ha medført miljømessige
konsekvenser, og understreker at Forsvaret må kartlegge omfanget
av utslipp, forurensning, mv. Ved nedleggelsen av Bodø hovedflystasjon
vil det frigjøres betydelige arealer som i dag disponeres av Forsvaret. Disse medlemmer understreker
at storsamfunnet må medvirke til at disse arealene blir tilgjengelige, slik
at de kan utnyttes av sivilsamfunnet.
Disse medlemmer er videre opptatt
av at de som blir berørt av støy og ulemper i forbindelse med både
etablering og avvikling av basene får en god og rettferdig behandling.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti er enig i at det, gitt etablering
av en hovedbase for kampfly på Ørland, må etab-leres en permanent
fremskutt base for avskjæringsoppdrag (QRA) og tilpasset øving og
trening lenger nord.
Disse medlemmer mener at det
må søkes å finne en løsning hvor en slik fremskutt operasjonsbase
kan videreføres i Bodø. Hensynet til å beholde personell og viktige
kompetansemiljøer i Luftforsvaret veier tungt i denne vurderingen. Dette
er viktig med tanke på krevende parallelle prosesser med innfasing
av nye kampfly og flytting av aktivitet i samme periode. Gjennom
en videreføring av aktivitet i Bodø økes forutsigbarheten for Luftforsvarets
ansatte, og disse medlemmer anser det som sannsynlig at faren for
både kompetansetap og betydelige utgifter knyttet til flytting og
pendling reduseres. Synergieffekter kan oppnås med miljøet på Reitan med
Fellesoperativt hovedkvarter og nasjonalt luft-operasjonssenter.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utrede en løsning
der en fremskutt operasjonsbase for kampfly i Nord-Norge etableres
i Bodø.»
Disse medlemmer viser til at
Luftforsvaret har drevet kampflyoperasjoner fra Bodø i 60 år og
legger til grunn at basen operativt er godt egnet å operere kampfly
fra.
Disse medlemmer mener at en framskutt base
i Bodø forutsetter bygging av en ny rullebane i dagens kystlinje
sydvest på Bodø-halvøya, men anser for øvrig at infrastruktur for en
fremskutt base vil kreve mindre areal enn en hovedbase, og i hovedsak
kan etableres basert på eksisterende EBA.
Disse medlemmer har merket seg
regjeringens utredning av kostnadene ved etablering av en ny rullebane
i Bodø, og legger anslagene av den samlede kostnaden ved etablering
av ny rullebane til grunn. Denne anslås å være i overkant av 3 mrd.
kroner. Disse medlemmer anser likevel at regjeringens
anslag synes å briste på et avgjørende punkt: at Forsvaret, etter
at Bodø og byens befolkning har vært deres vertskap i 60 år, skal
kunne avvikle all aktivitet og selge EBA under forutsetninger som
vil hindre nødvendig videre byutvikling og etterlate omfattende
areal og infrastruktur som både er uegnet og poten-sielt ikke ryddet
eller miljøsanert.
Disse medlemmer mener at samfunnet
ikke vil akseptere at Forsvaret forlater Bodø etter 60 år uten å
rydde opp etter seg og ta et medansvar for byens videre utvikling,
og at regjeringens forslag derfor bygger på bristende forutsetninger.
Dersom Bodø skal kunne videreutvikles som by, må rullebanen før
eller siden flyttes, også om Forsvaret avvikler sin virksomhet.
I et samfunnsøkonomisk perspektiv vil det derfor være ønskelig med
et bredere spleiselag fra alle relevante sivile aktører – sammen
med Forsvaret. Ny rullebane vil også løse sivile behov, noe som
gjør det høyst relevant å legge deler av investeringskostnaden over
på samferdselssektoren.
Disse medlemmer viser videre
til at andre faktorer i det helhetlige kostnadsbildet også er usikre.
Regjeringen bruker høye investeringskostnader ved etablering av
ny rullebane som hovedargument mot Bodø, men synes ikke å ha lagt alle
faktorer inn i kostnadsbildet. Særlig gjelder dette omfanget av
lokale og regionale bidrag og usikkerhet knyttet til avhendig av
areal. Investeringsbehov ved Evenes vil videre falle bort dersom
Bodø velges som framskutt base.
Lokale og regionale aktører har kommet med løfter
om betydelige tilskudd. Disse forutsettes snarlig formalisert og
garantert for. Samtidig må Samferdselsdepartementet gå aktivt inn
i saken på vegne av sivil luftfart og tilføre midler til flytting
minst tilsvarende alternativkostnader for investeringer ved dagens
lufthavn.
Ut fra et helhetsbilde mener disse medlemmer at
det bør kunne finnes en løsning basert på bidrag fra alle relevante
aktører, inkludert Forsvaret, som etter disse medlemmers oppfatning
uansett ikke kan forvente å forlate Bodø kostnadsfritt eller med
økonomisk gevinst slik regjeringens alternativ legger opp til.
Disse faktorene vil avgjøre om Bodø-alternativet er
mulig å realisere. Det er en klar forutsetning for disse
medlemmer at Forsvaret ikke blir sittende med regningen
alene.
Komiteen registrerer
at et resultat av endringene som gjøres i Luftforsvaret medfører
at inndeling av Luftforsvarets flystasjoner med hovedflystasjon
og flystasjon endres, og begrepet hovedflystasjon bortfaller.
Komiteen merker seg videre at
Bardufoss flystasjon videreføres som hovedbase for Forsvarets helikoptre
med felles ledelse for 339 skvadron med Bell 412 taktiske transporthelikoptre,
337 skvadron med NH 90 kystvaktshelikoptre og 334 skvadron med NH
90 fregatthelikoptre, og at også 330 skvad-ron med redningshelikoptre
foreslås lagt organisatorisk under Bardufoss flystasjon som en konsekvens av
at Rygge flystasjon foreslås nedlagt. Dagens lokaliseringer med
redningshelikoptre ved Banak, Bodø, Ørland, Florø, Sola og Rygge,
videreføres. Luftforsvarets flygeskole videreføres ved Bardufoss.
Komiteen viser til Forsvarssjefens
anbefaling om at Forsvaret ikke skal ha ansvaret for flyplassdrift
i fremtiden, med unntak av ny kampflybase, og merker seg at forslaget
ikke er realitetsbehandlet som en del av langtidsplanen, men at
Forsvarsdepartementet og Samferdselsdepartementet skal igangsette
et arbeid for å vurdere Forsvarssjefens forslag og hvordan det eventuelt
skal kunne realiseres.
Komiteen viser til at regjeringen
likevel foreslår at videre drift av Bardufoss som flyplass skal
sikres, men at militær flyplassdrift ved Rygge flystasjon avvikles.
Komiteen støtter at Andøya flystasjon
med 333 skvadron og P-3C/N maritime overvåkingsfly videreføres,
og forutsetter at eventuelle tiltak for mer rasjonell drift og organisering
av flystasjonen for å redusere driftsutgiftene ikke går ut over
operative kapasiteter og evne.
Komiteen gir sin tilslutning
til at det vurderes en ny innretning på utdanning og kompetanseutvikling
i Luftforsvaret, og at fremtidig utvikling av Luftforsvarets skolesenter
på Kjevik må ses i lys av de nye behovene strukturen vil ha og tilpasses
denne utviklingen.
Komiteen merker seg at regjeringen
i proposisjonen anbefaler at Luftforsvarets rekruttutdanning videreføres
på Madla fremfor flytting til Kjevik, og støtter at flytting til
Kjevik ikke gjennomføres.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
i den forbindelse til den daværende forsvarskomiteens flertall,
som allerede i Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48
(2007–2008), så at det økonomiske beregningsgrunnlaget for beslutningen
om å legge ned Madla og spre Sjøforsvarets og Luftforsvarets rekruttutdanning
var mangelfullt konsekvensutredet, belastet med stor grad av økonomisk
usikkerhet og ville utløse betydelige omstillingskostnader. Flertallet ser
positivt på at regjeringen fire år senere har kommet til samme konklusjon.
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår endringer i den nasjonale luftkommando-
og kontrollstrukturen og anbefaler etablering av et Luftoperasjonssenter
på Reitan og videreføring av en kontroll- og varslingsstasjon ved
Sørreisa. I regjeringens foreslåtte løsning nedlegges Luftforsvarets
kontroll- og varslingsstasjon ved Mågerø mens Luftforsvarets programmeringssenter
og kontroll- og varslingsskole flyttes til henholdsvis Reitan og
Sørreisa.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ser det som positivt
at Luftforsvarets kontroll- og varslingsstasjon i Sørreisa videreføres
og tilføres Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole. Disse
medlemmer viser til de omfattende investeringene som er
blitt gjort ved anlegget i Sørreisa og mener det er positivt at disse
investeringene utnyttes også i fremtiden. Disse medlemmer understreker
at det er viktig at flyttingen av Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole
fra Mågerø til Sørreisa kan skje raskt. Disse medlemmer påpeker
at all kontroll- og varslingsvirksomhet skal foregå i Sørreisa.
Disse medlemmer har for øvrig
forståelse for at nedleggelsen av Luftforsvarets kontroll- og varslingsstasjon
ved Mågerø innebærer negative konsekvenser for Tjøme kommune, og
ser det som naturlig at regjeringen i samråd med lokale myndigheter
bidrar til en smidig avvikling av stasjonen. Disse medlemmer er
også opptatt av at en i forbindelse med flyttingen i størst mulig
grad finner gode løsninger for personellet som i dag er stasjonert
på Mågerø, slik at en kan bevare verdifull kompetanse.
Ved nedleggelsen av Luftforsvarets kontroll-
og varslingsstasjon ved Mågerø vil det frigjøres betydelige arealer
som i dag disponeres av Forsvaret. Disse medlemmer understreker
at storsamfunnet må medvirke til at disse arealene blir tilgjengelige,
slik at de kan utnyttes av sivilsamfunnet.
Komiteen viser til
at regjeringen anbefaler at Rygge flystasjon nedlegges, og det tas
sikte på en overføring av flyplassdriften til en annen aktør. 720
skvadron med Bell 412 anbefales nedlagt og det foreslås opprettet
et detasjement hvor dagens Bell 412 taktiske transporthelikoptre
videreføres underlagt 339 skvadron på Bardufoss. Regjeringen anbefaler
at 717 skvadron ved Rygge med DA-20 fly til elektronisk krigføring,
VIP og kalibreringsflyging, flyttes til Gardermoen innenfor dagens
flystasjonsstruktur. Sea King redningshelikopter og Oslofjord heimevernsdistrikt
(HV-01) med distriktsstab foreslås videreført på Rygge.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet har for øvrig
forståelse for at nedleggelsen av Rygge flystasjon som militær flystasjon
kan innebære negative konsekvenser for Rygge og Råde kommune, og
ser det som naturlig at regjeringen i samråd med lokale myndigheter
bidrar til en smidig avvikling av stasjonen. Disse medlemmer vil
understreke at før Rygge avvikles som militær flystasjon, må usikkerhet
tilknyttet operative og beredskapsmessige forhold være avklart gjennom
avtaler med sivil operatør av flyplassen. Disse medlemmer er
også opptatt av at en i forbindelse med flyttingen i størst mulig
grad finner gode løsninger for personellet som i dag er stasjonert på
Rygge, slik at en kan bevare verdifull kompetanse.
Ved nedleggelse av Rygge som militær flystasjon
er det nødvendig at Forsvaret bidrar til å tilbakeføre de arealene
som de har disponert til sivilsamfunnet på en god måte. Disse
medlemmer forutsetter at regjeringen i samråd med lokale
myndigheter sørger for en hensiktsmessig tilbakeføring av aktuelle
arealer. Disse medlemmer vil videre understreke at
i denne prosessen må eventuell overtaker disponere tilgjengelig
areal raskest mulig, slik at avviklingen av den militære flystasjonen
ikke legger unødvendige begrensninger.
Disse medlemmer mener det er
grunn til å anta at Forsvarets virksomhet kan ha medført miljømessige
konsekvenser, og understreker at omfanget av utslipp, forurensning,
mv. må kartlegges. Ved nedleggelsen av Rygge flystasjon vil det
frigjøres betydelige arealer som i dag disponeres av Forsvaret. Disse
medlemmer understreker at storsamfunnet må medvirke til
at disse arealene blir tilgjengelige, slik at de kan utnyttes av
sivilsamfunnet.
Komiteen viser videre
til at regjeringen anbefaler at Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL)
og Luftforsvarsstaben, Luftoperativt inspektorat og Luftforsvarets
utdanningsinspektorat flyttes fra Rygge til Reitan. Komiteen viser
til at GIL med stab i 2009 ble flyttet midlertidig fra Forsvarsstaben
i Oslo til Rygge og at det i Prop. 1 S (2009–2010) ble angitt at
endelig lokalisering vil bli vurdert og sett i sammenheng med Luftforsvarets
fremtidige basestruktur som vurdert i lys av innføringen av nye
kampfly.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er tilfreds med
at regjeringen nå følger opp flytting av Generalinspektøren for Luftforsvaret
til Bodø, og ivaretar de hensyn og mål som ble trukket opp knyttet
til lokalisering og organisering av ledelsesfunksjoner i St.prp. nr.
48 (2007–2008). Disse medlemmer slutter seg til vurderingen
om at etablering av et robust luftmilitært fagmiljø ved Reitan med Luftforsvarets
staber gir fremtidsrettede utviklingsmuligheter i en fellesoperativ
ramme. Disse medlemmer understreker at for å ta ut de
positive effektene må flyttingen gjennomføres som foreslått.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, støtter
ikke regjeringens forslag til avvikling av militær flyplassdrift
på Rygge eller de omfattende forslag til avviklinger og flyttinger
som i realiteten vil medføre en nedleggelse av tilnærmet all militær
aktivitet ved Rygge flystasjon. Flertallet mener
at summen av forslagene hva gjelder Rygge er meget svakt begrunnet
og underbygget. Så lenge man velger å opprettholde HV-01 og helikopterdrift
på beredskap, vil dette medføre betydelig behov for støttefunksjoner med
tilhørende infrastruktur og areal.
Flertallet er kjent med at Sør-Norges
største ammunisjonslager, eneste ilandførings- og distribusjonspunkt
for militært drivstoff, samt omfattende sambands- og IKT-infrastruktur,
ligger på Rygge. Dette er funksjoner som må videreføres, mens kostnad
og opplegg for dette ikke er utredet. Flertallet mener
videre at muligheten for «betydelig avhending» av areal og EBA synes
svært usikker, gitt områdets beskaffenhet, Rygge sivile lufthavns
vilje og evne til å kjøpe eller leie store områder fra Forsvaret
og behovet for å opprettholde betydelig militær infrastruktur og
EBA. Det synes heller ikke å være tilstrekkelig utredete alternativer som
ikke har nedleggelse av Rygge som både forutsetning og konklusjon,
som at basen kunne tilføres aktivitet og fungere som et samlet kraftsenter
for Luftforsvaret i Sør-Norge. Flertallet mener at
Forsvarsdepartementet ikke har kunnet gi tilstrekkelig gode svar
på de spørsmål komiteen har stilt knyttet til viktige forhold rundt Rygge.
Flertallet ber derfor om at det
gjennomføres en langt grundigere mulighets-, konsekvens- og kostnadsanalyse
av helheten i forslagene knyttet til Rygge, inkludert mulig tilførsel
av annen aktivitet til flystasjonen.
Flertallet støtter ikke forslaget
om å avvikle militær flyplassdrift ved Rygge. Flertallet ser at
regjeringen mener at alle operative og beredskapsmessige ulemper
kan avhjelpes gjennom avtaler med sivile operatører/eiere og gjennom beredskapslovgivning
– tilnærmet uten ekstra kostnader. Flertallet mener
at det fortsatt foreligger flere motforestillinger mot slik avvikling. Blant
annet i det at Forsvaret i dag har full råderett over rullebane
og infrastruktur i alle situasjoner og ikke må iverksette eventuelle ekstraordinære
tiltak gjennom beredskapslovgivning. Det skaper forutsigbarhet og
fleksibilitet ved gjennomføringen av operasjoner som likevel forutsettes
gjennomført fra Rygge; EBA for beredskap må videreføres uavhengig
av operatør, og de økonomiske gevinstene ved en avvikling av militær
drift synes små og svært usikre. Flertallet er kjent
med at det i dag foreligger en fordelaktig driftsavtale og kostnadsfordeling
med Rygge sivile lufthavn (RSL), og det må forventes at denne vil
kunne bli langt mindre fordelaktig dersom Forsvaret avvikler sin
drift.
Flertallet anser det videre som
en reell problemstilling hvorvidt Rygge sivile lufthavn vil ønske
eller ha evne til å drive videre dersom Forsvaret trekker seg ut
av driften, langt mindre ha evne til å kjøpe fasiliteter og areal.
Det må ikke skapes risiko for en situasjon hvor det faktisk ikke
er noen aktør som kan videreføre flyplassdrift ved Rygge.
I lys av behovet for langt grundigere utredning av
operative konsekvenser og kostnadsbilde ved even-tuelle endringer
i aktivitet på Rygge, finner flertallet heller ikke
å kunne støtte en flytting av Generalinspektøren for Luftforsvaret
med stab eller luftinspektoratene på det nåværende tidspunkt.
Flertallet viser til at flyttingen
av GIL med stab og luftinspektoratene ikke ble anbefalt av Forsvarssjefen
i FMR på grunn av den beregnede kostnaden på 350 mill. kroner, med påfølgende
nøytral driftskostnad sammenlignet med dagens lokalisering. For
å godtgjøre denne kostnaden må det derfor foreligge en klar operativ
begrunnelse for å gjennomføre flytting. Flertallet ser
at det kan skapes synergieffekter ved å samlokalisere GIL, Luftforsvarsstaben
og inspektoratene med styrkeproduksjon og operativ virksomhet, for
eksempel slik regjeringen foreslår ved Reitan, men anser likevel
at det å forsere denne flyttingen nå både vil medføre store kostnader
og kunne svekke Luftforsvarets øverste ledelse i planleggingen og
gjennomføringen av omfattende og svært krevende omstillinger knyttet
til kampflyanskaffelse og endringer i basestruktur. Flertallet finner
dette uheldig og mener derfor ut fra en helhetsvurdering at Luftforsvarets
ledelse og inspektoratene inntil videre bør forbli på Rygge for
å sikre ro, forutsigbarhet og effektiv ledelse i en allerede krevende
omstillingsfase.
Flertallet mener for øvrig at
en beslutning om å gi Generalinspektøren for Luftforsvaret operativt
kommandoansvar, som regjeringen foreslår, er en prinsippbeslutning
som burde vært utredet som en del av en helhetlig gjennomgang av
Forsvarets ledelse og forelagt Stortinget.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til kritikken
om manglende beslutningsgrunnlag for endringer i Luftforsvarets
basestruktur. Disse medlemmer viser til Forsvarsdepartementets
utredning av kampflybaseløsning og den tilhørende eksterne kvalitetssikringsrapporten,
samt proposisjonens punkt 6.5.1. Disse medlemmer vil
fremheve at nettopp ekstern kvalitetssikreres konklusjon er at det
totalt sett foreligger et godt beslutningsgrunnlag i saken.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, anser
luftromskontroll og evnen til å lede luftoperasjoner som særlig
viktige kapasiteter, ikke minst etter anskaffelsen av nye kampfly,
og støtter at Forsvarets evne på dette området forbedres. Flertallet viser
til at regjeringen vil gjøre dette gjennom å opprette et nasjonalt
luftoperasjonssenter (NAOC) samlokalisert med Forsvarets operative
hovedkvarter på Reitan, og at dette vil medføre betydelige endringer
og videre reduksjon av den nasjonale luftkommando- og kontrollstrukturen. Flertallet vil
i denne forbindelse minne om at nettopp Luftforsvarets luftkommando-
og kontrollstruktur har vært igjennom en betydelig rasjonalisering
gjennom flere runder tidligere. Dette har vært nødvendig for å sikre
tilstrekkelig og oppdatert kapasitet på dette området.
Flertallet vil derimot ikke støtte
forslaget om nedleggelse av Luftforsvarets kontroll- og varslingsstasjon
ved Mågerø og den foreslåtte flyttingen av Luftforsvarets programmeringssenter
til Reitan, og Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole til Sørreisa. Flertallet mener
at dagens aktivitet ved LSTN Mågerø utgjør et høykompetent og fremtidsrettet
fagmiljø, og har merket seg at CRC Mågerø i 2004 ble kåret til NATOs
beste stasjon av sitt slag etter en større NATO-evaluering. CRC
Mågerø ble i 2011 testet og fikk som eneste enhet i NATOs kommando-
og kontrollkjede karakteren «EXCELLENT». Regjeringens forslag vil
i realiteten avvikle og splitte dette helhetlige miljøet, for så
å reetablere enkeltelementer til en betydelige økonomisk og kompetansemessig
kostnad, spredd til andre lokasjoner.
Flertallet frykter at Luftforsvares
samlede og regionale kapasitet for luftromskontroll og overvåking
vil svekkes dersom CRC Mågerø nedlegges. Flertallet mener
det i dagens situasjon er for stor risiko knyttet til kun å opprettholde
én luftovervåkingsstasjon. Flertallet vil i denne sammenheng
vise til at Sverige har tre CRC-er, Danmark har to CRC-er og Storbritannia
har to CRC-er. Flertallet mener Norges geografi utløser
et behov for mer enn én stasjon for å sikre god luftovervåking uansett
situa-sjon og forhold. Flertallet er opptatt av at
det må tas høyde for usikkerhetsmomenter og at det må bygges inn tilstrekkelig
robusthet i alle beredskapsområder. Luftromsovervåkning, kontroll
og bildebygging er en forutsetning for å drive fullverdige moderne
luftoperasjoner og ha tilstrekkelig oversikt og kontroll over eget
territorium. Driftssikkerhet knyttet til uforutsette hendelser,
og et behov for seighet og redundans knyttet til mulige systemfeil,
vedlikehold, linjebrudd eller forstyrrelser, i tillegg til målrettede
anslag som sabotasje eller militære aksjoner, nødvendiggjør etter flertallets oppfatning
å opprettholde to fullverdige stasjoner.
Flertallet har oppfattet at det
vil være store utfordringer knyttet til kompetansetap dersom man velger
å nedlegge CRC Mågerø, og ser at dette kan gi uønskede konsekvenser
forbundet med overvåkingskapasitet og utdanning av nye mannskaper. Flertallet er
opptatt av at Forsvarets organisasjon skal innrettes på en måte
som sikrer best mulig kapasitet på en økonomisk forsvarlig måte.
Flertallet mener den foreslåtte
omorganiseringen av luftovervåkningen vil medføre betydelige kostnader,
samt stort personell- og kompetansetap, uten at dette tilfører ny
operativitet i Forsvaret. Flertallet ser ikke noen
kapasitetsmessig gevinst ved nedleggelse av CRC Mågerø og reetablering
av tilsvarende kapasiteter på annen lokasjon.
Den eventuelle økonomiske gevinsten av en nedleggelse
synes i beste fall usikker. Flertallet har merket
seg at det ikke er store behov for investeringer ved CRC Mågerø
i et 20-årsperspektiv, og at CRC Mågerø vurderes uavhengig av en
nedleggelse som lokasjon for en ny radarsensor. Flertallet ser
at det å opprettholde CRC Mågerø vil kreve noe mer personell til
opprettelsen av et nasjonalt operasjonssenter (NAOC) på Reitan og
at det er en merkostnad ved dette. Samtidig spares betydelige investeringskostnader
ved å ikke reetablere programmeringssenteret og luftkontrollskolen
på henholdsvis Reitan og Sørreisa.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er
særlig bekymret for risikoen for et betydelig og potensielt kostbart
kompetansetap knyttet til nedleggelsen av Luftforsvarets programmeringssenter
for så å reetablere et senter på Reitan. Flertallet frykter
at dette vil medføre et kritisk kompetansetap, som så må søkes kompensert
med langt dyrere innkjøp av tilsvarende kompetanse i markedet.
Komiteen viser til
at Hæren skal bidra til Forsvarets krigsforebyggende rolle og krisehåndtering
gjennom evne til å avgrense et militært angrep, sikre mottak av
og samvirke med allierte styrker og gjenopprette territoriell integritet, samt
at Hæren skal løse et bredt spekter av oppgaver, fra løpende fredstidsoppgaver
til komplekse landoperasjoner alene eller i samspill med allierte
og partnere. Komiteen merker seg at Hæren primært
er organisert, utrustet og trent for å løse oppgaver i Norge, men
også kan yte viktige bidrag til internasjonale operasjoner, som
det er gjort gjennom mange år med tung landmilitær utenlandsinnsats,
særlig i Afghanistan, hvor Hæren har vært den våpengren som har
hatt de tyngste bidragene. Komiteen ser hvordan både
omfanget av Hærens innsats og måten man har valgt å organisere bidraget
på, har medført betydelig slitasje hos Hærens personell og struktur,
sammen med verdifulle erfaringer og mulighet til å utvikle ferdigheter. Gjentatt
deployering til utenlandsoppdrag har i for stor grad brutt opp avdelingsstrukturen
når avdelinger settes sammen fra ulike deler av strukturen for å
sendes i utenlandsoperasjoner. Dette har konsekvenser både for avdelingenes operativitet
ute, for trening og øving av den hjemlige strukturen og for ivaretakelse
av militært personell etter endt oppdrag.
Komiteen er meget opptatt av
at erfaringer og kompetanse på alle nivåer som er opparbeidet gjennom
engasjementet i Afghanistan videreføres på en systematisk måte i
organisasjonen, og forutsetter at dette blir gjort.
Komiteen støtter at Hæren i årene
som kommer skal fokusere på å trene på kjerneoppgavene og å øve
brigadenivået med tanke på forsvar av Norge og bidrag til operasjoner
innen en allianseramme.
Komiteen merker seg regjeringens
foreslåtte justering av hvordan Hæren er konseptuelt innrettet,
organisert og trent, og at det i den valgte innretningen av Hæren
er lagt økt vekt på vervet personell i innsatsstrukturen, samtidig
med at vernepliktige inne til førstegangstjeneste utgjør en betydelig
og viktig del av hele den operative strukturen. Komiteen ser
viktigheten av å finne en egnet balanse mellom vervede mannskaper og
soldater som er inne til førstegangstjeneste, samtidig som man tar
høyde for behovet for lengre oppøvings- og ståtid i stadig flere
stillinger. En variert sammensetting av befal, vervede soldater
og soldater inne til førstegangstjeneste fra avdeling til avdeling
og til dels internt i den enkelte avdeling, med en slik balanse
at man kan spille på de ulike kategorienes styrker, fremstår derfor
som rasjonelt.
Komiteen merker seg at Brigade
Nord, med to tilnærmet like mekaniserte manøverbataljoner og en
lett infanteribataljon, med tilhørende logistikk- og støttefunksjoner,
utgjør Hærens hovedelement i det mobile landforsvaret og skal kunne
gjennomføre opp til høyintensive mekaniserte landoperasjoner med
støtte fra andre forsvarsgrener og allierte. Innsatsstrukturer skal kunne
settes sammen innenfor brigadestrukturen avhengig av behov. Komiteen støtter
videreføringen av en brigadestruktur med tre manøverbataljoner. Komiteen legger
til grunn proposisjonens utsagn om at endringene i bataljonene skal
gi flere innsatsklare avdelinger med økt tilgjengelighet og lavere
reaksjonstid for operasjoner nasjonalt så vel som i utlandet.
Komiteen støtter en økning av
Hærens fleksibilitet og reaksjonsevne gjennom å bygge opp Panserbataljonen
som en innsatsklar og raskt tilgjengelig bataljonstridsgruppe i
Troms, med høyt innslag av vervet personell, noe som skal gi større
forutsigbarhet i tilgang på stridsklare avdelinger. Telemark bataljon
er i dag den tyngste og mest slagkraftige delen av Hærens hurtige
reaksjonsstyrke (HRS). Komiteen forutsetter at innslag
av vernepliktige i bataljonen ikke får konsekvenser for bataljonens
evne til å operere som HRS.
Komiteen merker seg at 2. infanteribataljon
videreføres som en lett infanteribataljon med hovedvekt på vernepliktig
personell inne til førstegangstjeneste, men at også denne avdelingen
vil ha innslag av vervede i funksjoner som krever lengre opplæringstid. Komiteen viser
til at bataljonen settes opp med lette terrengkjøretøyer, beltevogner
og lastevogner som er ment å gi avdelingen en grunnmobilitet som
muliggjør manøver i norsk terreng under alle forhold, og at bataljonen
skal, når den er fullt opptrent og oppsatt, ha evne til høyintensitetsoperasjoner
gjennom offensive og defensive kapasiteter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til og legger til grunn de svar man har mottatt fra Forsvarsdepartementet
på skriftlige spørsmål av 12. april og 2. mai 2012, hva gjelder
bataljonens oppsetning, materiell og oppdrag, men har samtidig merket
seg bekymringer fra både FFI og fagmilitært hold knyttet til en
lett infanteribataljons strids- og overlevelsesevne i moderne høyintensitets
krigføring, og forutsetter at det utelukkende ligger grundige fagmilitære
vurderinger til grunn for utviklingen av konseptet for 2. bataljon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre ser det som positivt at regjeringen vil beholde
en brigadestruktur med tre manøverbataljoner. Disse medlemmer har likevel
merket seg de faglige motforestillinger som er reist mot konseptet
«lett infanteribataljon» som er valgt for videreføringen av 2. bataljon.
Dersom alle brigadens manøveravdelinger skal kunne løse oppdrag
i hele konfliktspekteret, opp til høyintensitets krigføring, anser disse
medlemmer at alle tre bataljoner bør mekaniseres og organiseres
på tilsvarende måte som Telemark bataljon og Panserbataljonen. Dette
vil kreve betydelige materiellinvesteringer, men en slik omstilling
bør prioriteres og gjennomføres så snart det er praktisk og økonomisk
mulig.
Komiteen merker seg
at en økning i antall ansatte på lavere nivå skal sikre nødvendig
spesialistkompetanse og erfaring i hærstrukturen. Komiteen viser
i den forbindelse til sine merknader i kapittelet om personell og
kompetanse.
Komiteen støtter at det utvikles
et konsept for en hærreserve med den hensikt å ivareta den kompetanse
og det treningsnivået personellet har opparbeidet gjennom sin tjeneste
også etter at de ikke lenger tjenestegjør i operativ struktur, hvor mannskapet
disponeres i en systematisert, dedikert reserve av nylig utdannede
mannskaper, personell på beredskapskontrakter for eventuelle internasjonale
operasjoner og tidligere vervede.
Komiteen viser til Forsvarsdepartementets skriftlige
svar av 2. mai 2012 vedrørende anskaffelsen av kampluftvern til
brigaden. Komiteen ser det som positivt at brigaden
tilføres luftvern for egenbeskyttelse, noe som har vært en mangel
over tid, og merker seg at Forsvarsstaben er gitt i oppdrag å utarbeide
en fremskaffelsesløsning. Komiteen vurderer luftvern
som en viktig kapasitet, og ber om at prosjektet gjennomføres så
snart som mulig.
Komiteen merker seg at samordningen
av en rekke styringsfunksjoner mellom Hærstaben og staben i Brigade
Nord skal frigi årsverk fra stabs- og støttefunksjoner til operative
funksjoner i brigadens underavdelinger, fortrinnsvis vervede og befal
på lavere gradsnivå.
Komiteen ser at Hæren, ikke minst
gjennom de siste års endringer i FLO, er tilført betydelige logistikk-
og støttefunksjoner, inkludert verksteder. Komiteen registrerer
at det kreves en helhetlig gjennomgang av logistikk- og støttestrukturen
for å samordne og sikre en best mulig støtte både til Hæren og Forsvaret
for øvrig, samt at det vurderes en forenkling av styringslinjene
og etablering av mer kostnadseffektive driftsmodeller, herunder
én felles ledelse for alle logistikkenhetene samt endrede styringslinjer for
de regionale støttefunksjonene. Komiteen viser i
den forbindelse til Forsvarsdepartementets svar på skriftlig spørsmål
av 12. april 2012, og merker seg at styrkeproduksjonen og driften av
logistikkavdelinger i Hæren fremstår som et område med potensial
for en mer effektiv organisering og mulighet for å slå sammen avdelinger
eller samordne parallelle deler av virksomhetene. Dette vil kunne
redusere behovet for ledelse og stabspersonell, samt gi stordriftsfordeler
internt i Hæren.
Komiteen merker seg at Hærens
basestruktur og lokaliseringen av Hærens avdelinger videreføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil påpeke at komiteens flertall, og flertallet
i den tidligere forsvarskomiteen, over flere år har uttrykt bekymring
over tilstanden i Hæren, og viser i den forbindelse til flertallsmerknader
i Innst. S. 318 (2007–2008) og i budsjettproposisjonene. Det har
gjennom mange år ikke vært aktivitet og øvelser på ønsket nivå,
eller i tilstrekkelig grad lagt til rette for den nødvendige økningen
i Hærens bemanning innenfor mindre og sårbare fagmiljø som har opplevd
betydelig slitasje gjennom løpende utenlandsoppdrag.
Et annet utslag av samme tendens, som disse medlemmer har
påpekt gjennom flere år, er mang-lende oppfylling av manøveravdelingene, hvor
det har manglet lag, tropper og kompanier i Telemark bataljon og
Panserbataljonen. Konsekvensen av dette er at struktur og operativ
evne i realiteten ikke synes å ha vært i tråd med hva som er vedtatt
av Stortinget. Disse medlemmer mener fortsatt at
det er uheldig at manøveravdelingene har en redusert oppsetning
i forhold til tilsvarende avdelinger hos våre allierte, og forutsetter
at dette adresseres i arbeidet med reorganiseringen av Hæren. I
tillegg til økte personellrammer er det sentralt i denne sammenhengen
å rekruttere og beholde vervede soldater og befal over tid, samt
å finne en bedre balanse på befalsstrukturen, knyttet til en omfattende
reform av dagens avdelingsbefalsordning, eller en ny spesialistordning.
Disse medlemmer viser til at
budsjettene over flere år ikke har muliggjort den nødvendige og
i inneværende langtidsplan forutsatte årsverksvekst. Dette, kombinert
med et lavt øvelses- og aktivitetsnivå, mangler i materiell og utstyr
og forsinkede anskaffelser, har skapt en utfordrende situasjon på
flere områder. I Riksrevisjonens Dokument 1 (2011–2012) fremkommer
det at Hærens utvikling ikke har vært i henhold til planene, og
at Hæren fortsatt har betydelige personell- og materiellmangler,
både for kamptroppene og støtteavdelingene. Disse medlemmer er
særlig bekymret over Riksrevisjonens uttalelser om manglende øving,
at man etter Hærens egne faglige vurderinger ikke har kampkraft
på ønsket nivå, og at brigadens evne til nasjonal krisehåndtering
og håndtering av væpnet konflikt rapporteres å være mindre tilfredsstillende.
I lys av dette ser disse medlemmer positivt på signalene
om at brigaden og dens avdelinger skal prioriteres fremover.
Disse medlemmer viser videre
til at Fremskrittspartiet og Høyre i sine alternative budsjetter
gjennom flere år har foreslått en økning av driftsmidler til Hæren.
Komiteen mener at
Sjøforsvaret spiller en helt sentral rolle i å håndtere utfordringer
knyttet til Norges betydelige havområder og maritime interesser.
Et sterkt og moderne sjøforsvar, med et bredt spekter av kapasiteter
og høy operativ evne, er avgjørende for forsvaret av Norge og våre
nærområder. Anvendelsen av maritimt diplomati og myndighetsutøvelse
til havs gjennom tilstedeværelse er viktige roller for Sjøforsvaret.
Komiteen merker seg at Sjøforsvaret
skal bidra til Forsvarets krigsforebyggende rolle og krisehåndtering
gjennom evne til å avgrense et militært angrep, sikre mottak av
og samvirke med allierte styrker og gjenopprette territoriell integritet. Komiteen ser
at Sjøforsvaret også er en viktig bidragsyter til operasjoner i
utlandet, og vil understreke viktigheten av å fordele bidrag til utenlandsoperasjoner
mellom forsvarsgrenene. Komiteen støtter fast deltakelse
i NATOs stående maritime styrker.
Komiteen viser til at Sjøforsvaret
består av Kysteskadren, Marinejegerkommandoen og Kystvakten, i tillegg
til skole- og basestruktur, og at Sjøforsvaret omtales fremtidsrettet
og moderne, med fartøyer og avdelinger som utfyller hverandre godt. Komiteen legger
til grunn at det ikke er planlagt vesentlige endringer i Sjøforsvaret
i langtidsplanen.
Komiteen er kjent med at Sjøforsvaret
i dag har en moderne og høyteknologisk fartøystruktur med potensielt
meget høy operativ evne. Komiteen vil likevel understreke
at det er den reelle operative evnen, i summen av tilgjengelighet,
reaksjonsevne og utholdenhet, våpensystemer og sensorer og riktig
antall personell, med tilstrekkelig seilingstid, øving og trening
den foreliggende strukturen har, snarere enn antallet enheter i
hver fartøyklasse, som er avgjørende.
Komiteen viser videre til Riksrevisjonens
Dokument nr. 1 (2011–2012) som viser at Sjøforsvaret ikke nådde
målene for seilingsaktivitet i hverken Kysteskadren eller Kystvakten,
og at prosjektforsinkelser svekket Sjøforsvarets operative evne.
Komiteen merker seg signaler
på at Sjøforsvaret har problemer med å rekruttere og særlig beholde
personell i kritiske funksjoner, med konsekvenser for strukturens
operative evne. Komiteen forutsetter at det gjennomføres
nødvendige tiltak for å sikre at Sjøforsvaret rekrutterer og beholder
kompetent personell, også i møte med konkurranse fra sivil maritim
sektor.
Komiteen merker seg at et nytt
logistikk- og støttefartøy planlegges innført fra 2016.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er
opptatt av at dette fartøyet skal kunne utføre et bredt spekter
av oppgaver for Forsvaret, og forutsetter at prosjektet ender i
anskaffelse av et reelt multi-rolle logistikkfartøy som kan støtte
en rekke av Forsvarets kapasiteter.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
nytt logistikk- og støttefartøy anskaffes og legger til grunn at
prioriterte ytelsesmål ivaretas innenfor den godkjente rammen av
prosjektet.
Komiteen tar for øvrig
redegjørelsen for Sjøforsvarets styrkestruktur og operative kapasiteter
til etterretning.
Komiteen merker seg at det, ifølge
Forsvarsdepartementets svar på komiteens skriftlige spørsmål av
2. mai 2012, er forutsatt at driftsrammen til Sjøforsvaret for 2012
på om lag 3,4 mrd. kroner videreføres i kommende langtidsperiode,
samtidig som Sjøforsvaret planlegger og budsjetterer med innfasing
av nye kapasiteter og modernisering av eksisterende fartøysstruktur, som
vil være fullført innen 2017. Full operativ kapasitet er planlagt
nådd suksessivt for henholdsvis fregatter og korvetter frem mot
dette tidspunktet, etter hvert som Skjold-klassen, nye systemer
som NSM, NH-90 og kapasiteter leveres, integ-reres, evalueres og
settes i drift. Komiteen anser at dette potensielt
vil øke Sjøforsvarets operative evne betydelig, men ser det som
særdeles utford-rende for Sjøforsvaret å skulle drifte denne strukturen
med et antall nye kapasiteter innenfor et flatt driftsbudsjett gjennom
perioden. Komiteen forutsetter at modernisering og
innføring av nye kapasiteter ikke medfører reduksjoner i seiling,
aktivitet og øvelse, og at det tas grep for å sikre nødvendig rekruttering
og ståtid for personellet.
Komiteen merker seg den viktige
innsatsen Kystvakten gjør innen et bredt spekter av oppgaver, primært
innenfor rammene i kystvaktloven. Loven gir Kystvakten myndighet
til å utøve kontroll for en rekke statlige etater samt at tjenestemennene
blant annet har begrenset politimyndighet. Loven pålegger dessuten
øving av krigsoppgavene i fredstid. Komiteen imøteser en
oppdatering og konkretisering av Kystvaktens krigsoppgaver.
Kystvakten har særlige oppgaver knyttet til
suverenitetshevdelse og kontroll i nordområdene, men komiteen vil
samtidig understreke viktigheten av tilstedeværelse fra Kystvakten
langs hele kysten. Indre Kystvakt (IKV) spiller en viktig rolle
i den forbindelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at Indre Kystvakt (IKV) utgjør en svært
rimelig og fleksibel kapasitet som må settes i stand til å kunne
operere med kontinuerlig tilstedeværelse langs hele kysten, også
i sør. Disse medlemmer viser til at regjeringen i
2011 valgte å kjøpe tidligere leasede fartøyer, og forutsetter at
driftsmidler som er frigjort gjennom dette kjøpet bør tilsi at seilingstid
og aktivitet i IKV øker betraktelig. Disse medlemmer forutsetter
at kjøpet av fartøyene ikke påvirker antallet seilingsdøgn eller driftskostnadene
ved seiling negativt.
Disse medlemmer viser til at
Reine-klassen fartøy foreslås avviklet i Sjøheimevernets struktur,
og anser at en overføring av disse fartøyene til IKV ville medføre
en fornuftig bruk av ressurser og betydelig kapasitetsøkning. I
lys av eventuelle endringer i Sjøheimevernets operative struktur
må det også utarbeides effektive og strømlinjeformede rutiner og
mekanismer for samarbeid mellom Heimevernet/Sjøheimevernet og andre
deler av Forsvarets organisasjon. I kystnære oppdrag vil Kystvakten,
og særlig IKV, spille en viktig rolle i dette.
Disse medlemmer viser videre
til at Fremskrittspartiet og Høyre i sine alternative budsjetter
gjennom flere år har foreslått en økning av driftsmidler til Kystvakten
som ville gjort det mulig å seile alle fem fartøyer i (IKV) i langt større
grad enn det har blitt gjort i samme periode.
Komiteen anser undervannsbåter
som en sentral strategisk kapasitet for Norge, og ser det som viktig
at det nå er et utredningsarbeid i gang med sikte på et valg mellom
levetidsforlengelse av Ula-klassen ut over 2020 eller anskaffelse
av nye ubåter. Tidsperspektivet fra beslutning om anskaffelse til
levering er langt, og det er derfor viktig at utredningsarbeidet
er i gang. Komiteen forutsetter å bli holdt løpende
orientert om det videre arbeidet med denne saken.
Komiteen viser til
at Heimevernet har et landsdekkende ansvar med hovedoppgaver innenfor vakthold
og sikring av viktige militær og sivile objekter, og skal være tilgjengelig
på kort varsel, med enheter med god lokalkjennskap. Komiteen legger
til grunn at det er de militære oppdragene som skal være dimensjonerende
for Heimevernet. Likevel har Heimevernet også en rolle i å støtte
det sivile samfunn og den generelle beredskapen i samfunnet. Heimevernet
må i den forbindelse ha evne til samvirke med sivile instanser og
øvrige samfunnsressurser for å kunne støtte og beskytte. Det er
behov for et styrket samarbeid, og bedre koordinering mellom politi,
sivile beredskapsetater og Forsvaret. Dette er særlig viktig for
Heimevernet.
Komiteen viser til at Heimevernet
over flere år har hatt et for lavt øvings- og treningsnivå, som har
bidratt til å redusere Heimevernets operative evne, og at regjeringen
nå legger opp til en gradvis økning av årlig treningsnivå i perioden. Komiteen anser
at en betydelig økning i Heimevernets øvelses- og treningsaktivitet
er helt nødvendig. Komiteen er videre bekymret for
det betydelige materielletterslepet i organisasjonen, samt manglende
oppkledning og personlig utrustning, og forutsetter at dette avhjelpes
snarest.
Heimevernets personell får sin grunnleggende utdanning
og trening i forsvarsgrenene. Komiteen legger til
grunn Forsvarsdepartementets svar på skriftlig spørsmål av 2. mai
2012 om at dagens styrkeproduksjon i forsvarsgrenene er tilfredsstillende
for å dekke behovet i HV.
Komiteen noterer seg at regjeringen
ønsker at Heimevernet skal videreutvikle sine funksjoner gjennom
å tydeliggjøre oppdragene knyttet til vakthold og sikring, både
av situasjonsbestemte og forhåndsdefinerte viktige objekter og infrastruktur
i samfunnet, og at dette, sammen med en styrking av Heimevernets
utdanning og trening, skal fremheve Heimevernets rolle i et bredt samfunnsperspektiv.
Komiteen viser til Forsvarsdepartementets svar
på skriftlig spørsmål av 2. mai 2012 og legger til grunn at Heimevernets
områdestruktur også i fremtiden vil kunne løse et bredt spekter av
oppgaver, og at ingen av disse oppgaver fjernes fra HVs portefølje.
Komiteen viser videre til at
regjeringen vil organisere Heimevernets styrker innenfor en ramme
på 45 000 mannskaper, fordelt på 42 000 i områdestrukturen og 3 000
i innsatsstyrkene, en reduksjon på 2 000 fra dagens vedtatte nivå på
5 000 soldater i innsatsstyrken.
Komiteen gir sin tilslutning
til at styring, ledelse, styrkeproduksjon og sivilt-militært samarbeid
fortsatt skal gjennomføres innenfor dagens 11 distrikter og en tilpasset
områdestruktur. Komiteen anser at en avvikling av
flere distrikter ville ha medført betydelige utfordringer knyttet til
geografiske avstander, mens den økonomiske gevinsten ville blitt
forholdsvis liten. Komiteen er opptatt av at Heimevernets
lokalkunnskap og -forankring videreføres over hele landet. Opprettholdelsen
av 11 HV-distrikter bidrar til dette. Komiteen merker
seg at dagens lokalisering av distriktsstrukturen videreføres, og
at GIHV med stab er etablert på Terningmoen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til regjeringens forslag om å organisere Heimevernets styrker innenfor
en ramme på 45 000 mannskaper, fordelt på 42 000 i områdestrukturen
og 3 000 i innsatsstyrkene. Det er en reduksjon på 2 000 fra dagens
vedtatte nivå på 5 000 soldater i innsatsstyrken. Flertallet anser
dette som en dårlig løsning. En innretning av styrkene utelukkende
rettet mot statisk vakthold og sikring, sammen med en reduksjon
i ambisjonen for Heimevernets skarpeste avdelinger – innsatsstyrkene
– vil reversere den målrettede kvalitetsforbedringen som har ligget til
grunn for reformene i Heimevernet siden 2004.
Flertallet viser til sine bekymringsmeldinger knyttet
til Heimevernets utvikling og operative evne gjennom flere år. Manglende
øvelser og trening, med et absolutt bunnivå i 2009, har redusert
den reelle operative evnen i store deler av Heimevernets struktur
i altfor stor grad. Med en videreføring av dagens antall og innretning tilnærmet
uforandret, tilsier all erfaring at denne regjeringen ikke vil prioritere
ressurser til øvelser og trening i tilstrekkelig grad, samtidig
som det er store mangler og etterslep i materiellstrukturen og i
grunnleggende utrustning på enkeltmannsnivå.
Flertallet er kjent med studier
gjennomført ved Forsvarets forskningsinstitutt som har vurdert en
alternativ innretning på Heimevernet, som etter flertallets vurdering
ville medføre en betydelig styrking av Heimevernets og Forsvarets
samlede militære innsatsevne. En betydelig omlegging av Heimevernets
struktur og innretning vil kreve flere grundige analyser, men flertallet vil
likevel signalisere sin støtte til intensjon og retning i en slik
mulig omlegging:
Flertallet ønsker en styrking
av Heimevernets reelle kapasitet gjennom en klarere definering av oppgaver
og langt sterkere differensiering av HV-strukturen enn i dag. Dette
vil medføre et klarere skille mellom de styrkene som skal kunne
håndtere alle typer trusler og oppdrag – inkludert å avvise militære
angrep eller bistå Hæren med oppgaveløsning knyttet til skarpe operasjoner
på norsk territorium – og hoveddelen av HVs styrker, som vil rendyrkes
i en vakt- og sikringsrolle.
Flertallet anser at Heimevernets
militære kapasitet må ta utgangspunkt i den styrken som i dag er
utdannet, trent og utrustet for å kunne håndtere militære trusler
– HVs innsatsstyrker. Flertallet vil styrke denne
kapasiteten gjennom større antall, langt bedre kvalitet og større
fleksibilitet i en mobiliserbar styrke av høy kvalitet beregnet
på å løse oppgaver i krise og krig, samt ved ekstraordinære behov
i fredstid. Styrken vil være Heimevernets mest fleksible og tilgjengelige
ressurs, og vil også være det viktigste middelet til å støtte samfunnet
med sikringstiltak, også ved lokale kriser av ikke-militær karakter. Styrken
kan organiseres som moderne lett infanteri, med tyngre våpen enn
i dag, og bør kunne løse et bredt spekter av militære oppdrag i
Norge ved krise og krig, samt løse lokale sikringsoppdrag med høy
beredskap. Det er anslått at dette vil kunne gi en reell militær
styrke omtrent tilsvarende en lett infanteribataljon i hvert av
dagens HV-distrikter. Dette vil medføre en betydelig styrking av
Forsvarets samlede landmilitære evne.
Flertallet viser til regjeringens
nedleggelse av HV-016-avdelingene og mener fortsatt at disse avdelingene
utgjorde særskilt kapable avdelinger i Heimevernet før de ble lagt
ned i 2010. Avdelingene var i stor grad bemannet av personell med
bakgrunn fra spesialstyrkene. Dette ga Heimevernet en meget fleksibel
kapasitet på høy beredskap og med lav kostnad. Flertallet vil
gjenopprette lignende jegeravdelinger, med kort klartid, som del
av den militære kapasiteten til HV i tilknytning til større befolkningssentra.
Den delen av HV som ikke selv skal kunne avvise
militære angrep, gis en utdanning, trening og utrustning som gjenspeiler
dette. Styrken kan bidra til å løse viktige vakt-, overvåknings-
og sikringsfunksjoner i krigstid, og kan være en fleksibel ressurs
for samfunnet ved et ekstraordinært behov i fredstid. For å sikre
best mulig gjenbrukbarhet mot resten av samfunnet må utdanning,
trening, struktur og oppgaver samordnes med samfunnets øvrige vakt-
og beredskapsvirksomhet, som politireserve og Sivilforsvar, noe flertallet har
merket seg at regjeringen nå utreder. Denne delen av strukturen
kan beholdes i stort antall, med lokal profil, rekrutteringsbase
og tilstedeværelse over hele landet, med kostnadseffektiv trening
og utrustning som tilpasses oppgavene.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet støtter regjeringens
forslag om at Heimevernet organiseres innenfor en ramme på totalt
45 000 mannskaper i Land-, Sjø- og Luftheimevernet, hvorav 3 000
mannskaper i innsatsstyrkene og 42 000 i områdestrukturen. Disse
medlemmer vil også gi sin tilslutning til at styring, ledelse,
styrkeproduksjon og sivilt-militært samarbeid fortsatt skal gjennomføres
innenfor dagens 11 distrikter og en tilpasset områdestruktur.
Etter disse medlemmers mening
vil dette sikre et robust og landsdekkende HV, med bedre rammevilkår
for tilfredsstillende trening og øving av styrkene.
Disse medlemmer har for øvrig
registrert at det forrige og nylig framlagte fagmilitære råd på ny
foreslo betydelige reduksjoner i Heimevernet, noe det ikke er eller
har vært politisk støtte for.
Disse medlemmer merker seg videre
at Heimevernet skal utvikles med et sterkere fokus på oppdragsløsning
innen vakthold og sikring. Disse medlemmer støtter
at regjeringen legger opp til en fortsatt gradvis økning av årlig trening,
slik at Heimevernet i større grad kan fokusere på sine primæroppdrag. Disse
medlemmer vil også understreke at Heimevernets fokus på
vakthold og sikring er i utvidet forstand, der overvåking og kontroll
og territorielt ansvar også er en viktig del av oppdraget.
Komiteen støtter at
Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS) videreføres på Dombås. Komiteen vil
understreke at HVSKS – med sin kompetanse, fasiliteter, beliggenhet
og gode trenings- og øvingsområder både for sommer og spe-sielt
vintertrening – må videreutvikles som nasjonalt kompetansesenter
for Heimevernet (og med tilgjengelighet for andre forsvarsgrener). Komiteen registrerer
også at HVSKS som kompetansesenter vil ha en viktig rolle i trening,
samvirke og interaksjon med øvrige instanser med ansvar for samfunnssikkerhet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, oppfatter
at regjeringens forslag for organisering av Heimevernet, inkludert Sjøheimevernet,
medfører en sterkere konsentrasjon enn tidligere om oppgavene vakt
og sikring. Dette innebærer etter flertallets oppfatning
at det helhetlige territorielle aspektet ved Heimevernets aktivitet
dempes. Flertallet mener det er hensiktsmessig å
se på Heimevernet, særlig innsatsstyrkene, som en territoriell ressurs
også i fremtiden. Flertallet er opptatt av at hele
Heimevernet må utrustes slik at det har adekvat utstyr og riktige
kapasiteter for å løse sine oppdrag. Flertallet mener
det må legges opp til mer øving og trening i Heimevernet. Flertallet mener
det skal være årlig trening på de enkelte objekter for å sikre at
mannskaper og planverk er oppdatert og forberedt på oppdraget. Flertallet vil
understreke at samarbeidet med Sivilforsvaret og politiet må styrkes,
og det må legges opp til felles øvelser og beredskapsplaner der
det er naturlig.
Flertallet viser for øvrig til
sine forslag til alternative budsjetter for Heimevernet i inneværende
langtidsperiode, som ville medført en betydelig styrking av HV utover
den utvikling man har sett.
Komiteen viser til
at regjeringen foreslår å avvikle Sjøheimevernets (SHV) kommandostruktur
og at taktisk ledelse av SHVs styrker skal ivaretas av de territorielle
distriktsstabene, noe som skal for-enkle kommandolinjene og styrke Heimevernets
operative fleksibilitet. Komiteen viser videre til
at regjeringen foreslår å avvikle Reine-klassen fartøyer som en
del av SHVs kapasiteter. Komiteen er kjent med at
Forsvaret har betydelige utgifter knyttet til fartøyene uavhengig
av drift og aktivitetsnivå, og forutsetter at de benyttes på en
egnet og effektiv måte i Forsvarets struktur dersom de tas ut av
SHV.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet merker seg endringene
som foreslås gjort i Sjøheimevernets kommandostruktur og påpeker
at ingen av de overordnede oppdrag skal fjernes fra Sjøheimevernet som
følge av dette.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vurderer
Sjøheimevernet som en betydelig ressurs med viktige militære oppgaver knyttet
til kysten og kystnære farvann som bør styrkeproduseres i tett samarbeid
med både Landheimevernet og Sjøforsvarets enheter. Flertallet ser
at regjeringen ønsker en annen innretning på Heimevernet og derigjennom
en sterk nedbygging av Sjøheimevernet slik det er i dag. Flertallet ønsker
å videreføre Sjøheimevernet med nåværende oppgaver knyttet til maritim
overvåking, kontroll med skipsfart og med styrket innretning mot
sikring av objekter. Flertallet mener den faglige
ledelse, koordinering og utvikling av SHV må sikres gjennom Sjøheimevernets
utdannings- og kompetansesenter (SHVUKS) på Haakonsvern.
Flertallet frykter at Sjøheimevernet
vil miste sin egenart og særskilte kompetanse dersom kommandoansvaret
for styrkeproduksjon og taktisk ledelse flyttes over til distriktssjefene. Flertallet merker
seg at Sjøheimevernets eget personell ser store utfordringer knyttet
til å beholde den sjømilitære kunnskap og operative egenskaper i
organisasjonen dersom man flytter kommandoansvaret slik det er foreslått. Flertallet merker
seg at regjeringen ønsker å avvikle Reine-klassen som del av Sjøheimevernets struktur. Flertallet er
i den forbindelse opptatt av at Heimevernet tilføres nødvendige
midler til etablering av EBA for å sikre styrkeproduksjon og annen
nødvendig aktivitet når Reine-klassen fases ut. Flertallet forutsetter
at de driftsmidler som følger med når Reine-klassen tas ut av SHVs
struktur, kompenseres i HV for å styrke nødvendig trening og øving.
Komiteen viser til
at Forsvarets strategiske ledelse utgjøres av Forsvarsdepartementet,
Forsvarssjefen og Forsvarsstaben innenfor en integrert ledelsesmodell,
og registrerer at modellen foreslås videreført av regjeringen.
Komiteen viser videre til at
Forsvarssjefen fører alminnelig kommando over hele Forsvaret, og Forsvarsstaben
støtter i utøvelsen av denne funksjonen. Videre utgjør Forsvarsstaben,
sammen med Forsvarsdepartementet, Forsvarssjefens stabsapparat –
som etatssjef, og som øverste fagmilitære rådgiver i departementet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at modellen for Integrert strategisk ledelse (ISL) av forsvarssektoren
ble vedtatt i 2002 og innført i 2003. Flertallet viser
videre til Forsvarsdepartementets svar på komiteens skriftlige spørsmål
av 2. mai 2012 og 15. mai 2012 knyttet til ISL. Flertallet merker seg
at det til tross for løpende justeringer av ordningen siden 2004
ikke er gjennomført noen systematisk eller ekstern evaluering av
modellen, selv om betydelige endringer i modellen sammenlignet med
forutsetningene for det opprinnelige vedtaket, som utflyttingen
av generalinspektørene, også er gjennomført.
Flertallet anser at modellen
i dag ikke fungerer på en tilstrekkelig god måte. Dette gjelder både
utformingen og praktiseringen av modellen, og handler om viktige
spørsmål som styringskultur, Forsvarssjefens faglige uavhengighet, ansvar,
fullmakter og handlingsrom som etatssjef, samt en ugjennomsiktig
og lite etterprøvbar ansvars- og rollefordeling. Flertallet mener
at det er påkrevet med tiltak som i større grad enn i dag kan bidra
til å sikre klare prinsipper for helhetlig ledelse i sektoren og
en praktisk utforming som gir nødvendige dybde i politiske beslutningsunderlag,
klare ansvarslinjer og dokumentert sporbarhet i beslutningsprosesser
og gjennomføring.
Flertallet fremmer derfor følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en grundig
og systematisk ekstern evaluering av ordningen med integrert strategisk
ledelse i forsvarssektoren.»
Flertallet ser også at sektorens
øverste ledelse, fordelt på Forsvarsdepartement, Forsvarsstaben, grenstabene,
HV-staben og FOH, ifølge Forsvarsdepartementets svar på komiteens
skriftlige spørsmål av 16. mai 2012, har 1 185 ansatte. Sett i lys
av at Forsvaret i dag har en samlet ramme på ca. 17 000 årsverk,
som er foreslått redusert til 16 550 i kommende langtidsperiode,
er flertallet opptatt av at balansen mellom personell
i administrasjon, stabs- og ledelsesstrukturer og personell som
er direkte involvert i operativ virksomhet, i størst mulig grad
optimaliseres. Flertallet legger til grunn at det
i det omfang det er mulig, prioriteres å effektivisere administrasjon,
stabs- og ledelsesledd og at disse til enhver tid tilpasses oppgaver
og Forsvarets omfang, og forutsetter at dette adresseres i det løpende
arbeidet med fornying og forbedring og i den kommende personell-
og kompetansereformen i sektoren.
Komiteen merker seg
at Forsvarets mediesenter, Forsvarets forum, Forsvarets sikkerhetsavdeling,
Vernepliktsverket, Forsvarets lønnsadministrasjon, Forsvarets regnskapsavdeling,
Feltprestkorpset, Forsvarets personelltjeneste og Forsvarets avdeling
for kultur og tradisjon videreføres underlagt Sjef Forsvarsstaben.
Komiteen viser til at Forsvarets
operative virksomhet ledes av sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter
(FOH), og at virksomheten ved hovedkvarteret innebærer døgnkontinuerlig
oppbygging og vedlikehold av situasjonsbildet i interesseområdet,
planlegging og ledelse av operasjoner, samt evaluering. Hovedkvarteret skal
ha en utstrakt kontakt med relevante etater og aktører utenfor Forsvaret. Komiteen støtter at
hovedkvarteret videreutvikles for å understøtte NATOs fremtidige
kommandostruktur.
Komiteen mener at god utøvelse
av kommando og kontroll er en forutsetning for best mulig utnyttelse
av tilgjengelig operativ evne, og forutsetter at denne videreutvikles
gjennom øvelser av de involverte kommandonivåene, både med og uten
underlagte styrker, samt løpende evaluering av oppnådde resultater
for å sikre at nivået er tilfredsstillende etter nasjonale og NATO-standarder.
Komiteen støtter etableringen
av en permanent kadre for et nasjonalt logistisk ledelseselement (Joint
Logistics Support Group – JLSG) som skal utøve taktisk kommando
over logistikkressurser under sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter,
noe som skal styrke hovedkvarterets evne til å lede operativ logistikk
ved omfattende nasjonale beredskapssituasjoner og operasjoner i
Norge.
Komiteen viser til
at Etterretningstjenesten innhenter, analyserer og distribuerer
informasjon som angår norske interesser, forholdet til fremmede
stater, organisasjoner og individer, med det formål å bidra til
å gi norske myndigheter et solid beslutningsgrunnlag i saker som
gjelder viktige nasjonale interesser. Komiteen understreker
at Etterretningstjenestens arbeid er av stor betydning for landets
sikkerhet og interesser.
Komiteen er kjent med at Norges
sivile og militære utenlands etterretningstjeneste er underlagt forsvarssjefen,
og støtter både militære og sivile myndigheter med informasjon og
vurderinger, innenfor rammene av Lov om etterretningstjenesten og
med ettersyn fra Stortingets EOS-utvalg.
Komiteen ser at etterretning
er en helt grunnleggende forutsetning for planlegging og ledelse av
styrker i militære operasjoner, og merker seg at gjeldende ambisjonsnivå
for Forsvaret, blant annet knyttet til ivaretakelsen av en tilfredsstillende
overvåking og etterretning i egne nærområder, samt å bidra substansielt
i inntil tre samtidige operasjonsområder, krever høy teknisk, operativ
og personellmessig kompetanse i Etterretningstjenesten. Globale
og regio-nale utviklingstrekk nødvendiggjør en etterretningstjeneste
med tilpasningsevne og fleksibilitet, som til enhver tid må disponere
egnet teknologi og utvikle en organisasjon som kan levere relevante
og etterspurte vurderinger. Komiteen forutsetter
at tjenesten har et ressurstilfang som sikrer dette ambisjonsnivået.
Komiteen er enig i at etterretningsstøtte
til norske militære avdelinger som deltar i operasjoner i utlandet
prioriteres og at Etterretningstjenesten styrkes for å kunne møte
særlige utfordringer knyttet til ny teknologi.
Komiteen vil fremheve
den unike kapasiteten Forsvarets spesialstyrker utgjør. Spesialstyrkene består
av Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando (FSK/HJK) og
Marinejegerkommandoen (MJK). Spesialstyrkene har over tid ytt substansielle
bidrag i flere operasjonsområder i utlandet, og fra 1. april 2012
er FSK/HJK igjen til stede i Kabul som mentorer i Crisis Response
Unit (CRU).
Komiteen viser til at spesialstyrkene
består av selektert personell som har spesiell utrustning og grundig
utdanning i taktikker og teknikker, og at styrkene innehar fleksible,
anvendelige og unike kapasiteter som kan benyttes selvstendig, som supplement
til andre styrker eller til støtte for andre etater. FSK/HJK har
også nasjonale oppgaver innenfor land- og sjøbasert kontraterror. Komiteen viser
til at en av de største utfordringene med dette oppdraget er mang-lende
innsettingskapasitet i tilknytning til spesialstyrkene. Komiteen har
i den forbindelse merket seg departementets svar på komiteens skriftlige spørsmål
av 2. mai 2012 om kostnadene ved å etab-lere et detasjement for
taktiske transporthelikoptre på Rena, og legger til grunn at dette
er spørsmål som tas til løpende vurdering.
I dag er det kun FSK/HJK som har et dedikert kontraterroroppdrag. Komiteen mener
det bør vurderes å gi også MJK nasjonale oppgaver knyttet til sjøbasert
kontraterror, samt en formalisert beredskapsrolle.
Komiteen har merket seg at Forsvarssjefen
arbeider med en mulighetsstudie for videreutvikling av spesialstyrkenes
beredskap for kontraterroroperasjoner, som skal belyse flere alternativer
og konsekvenser, samt at spesialstyrkenes øvelsesaktivitet knyttet
til kontraterror skal økes. Komiteen imøteser resultatet
av dette arbeidet, og forutsetter at det administrativt og ressursmessig
legges til rette for en mest mulig effektiv og operativ innretning
og utnyttelse av Forsvarets samlede spesialstyrkekapasitet.
Komiteen understreker betydningen
av Forsvarets fellesavdelinger og -kapasiteter og den viktige rollen
disse spiller for fellesoperativ oppgaveløsning. Komiteen forutsetter
at kapasitetene skal være tilpasset og i balanse med øvrig struktur
og utvik-les med tanke på å ivareta sektorens fleksible behov.
Komiteen viser til
at hovedoppgavene til Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) er
å fremskaffe materiellkapasiteter gjennom investeringsprosjekter,
ivareta eierskapsforvaltning av materiell, utføre vedlikehold og
yte forsyningstjenester for Forsvaret. Komiteen vil
understreke at FLOs oppgaver er av avgjørende betydning for hele
forsvarsstrukturen og Forsvarets operative evne.
Komiteen viser til at FLO har
vært gjenstand for en lang rekke omfattende endringer siden etableringen
i 2002, og anser at disse omstillingene i det store og hele har
vært nødvendige, men samtidig har medført betydelig slitasje og usikkerhet
i organisasjonen og for FLOs personell. Komiteen mener
at Forsvaret som helhet er avhengig av at FLOs kvalitet og leveringsevne
er i samsvar med egne oppgaver og de strukturendringene som gjøres
i andre deler av Forsvaret.
I en periode hvor Forsvaret prioriterer materiell-investeringer
høyt, i kommende langtidsperiode med et forholdstall tilnærmet 2:1
mellom drift og investering, er komiteen svært opptatt av at FLO settes
i stand til å omsette bevilgede investeringsmidler på en effektiv,
forsvarlig og etterprøvbar måte. Komiteen anser at
denne investeringstakten vil bli svært krevende å opprettholde på
forsvarlig måte over tid. Komiteen merker seg samtidig
at gjennomføringstiden i materiellprosjekter skal reduseres og evnen
til å gjennomføre investeringer styrkes. Komiteen imøteser
en slik prioritering og forutsetter å bli holdt løpende orientert
om utviklingen på dette viktige området. Komiteen deler
det synspunkt at en slik produktivitetsvekst vil være blant de viktigste
bidragene til å innfri målsettingene i fornyings- og forbed-ringsarbeidet.
Samtidig har komiteen merket
seg signaler om at FLOs evne til å omsette investeringsmidler allerede
er presset, og peker i den forbindelse på behovet for å utøve fleksibilitet
i årsverksstyringen i særlig viktige funksjoner. Komiteen vil
i den forbindelse peke på Forsvarsdepartementets svar av 17. april
2012 og 12. mai 2012 på komiteens skriftlige spørsmål knyttet til
årsverksutvikling og omsetningsevne i FLO.
Komiteen viser til at FLO er
en sentral pre-miss-leverandør i logistikkprosessene og har en viktig
rolle i det videre fornyings- og forbedringsarbeidet. Komiteen noterer
at et felles integrert forvaltningssystem (FIF) er under innføring og
skal bli et effektivt verktøy for å forvalte materiell og understøtte
driften av Forsvarets virksomhet. Komiteen har gjennom
flere år merket seg betydelige utfordringer knyttet til implementering
og store kostnadsoverskridelser ved innføringen av ulike forvaltningssystem
i Forsvaret, og forutsetter at FIF nå implementeres på en effektiv
og god måte innenfor vedtatte økonomiske rammer.
Komiteen viser videre til at
FLO skal understøtte styrkeproduksjon, styrkeoppbygging og gjennomføring
av operasjoner med basis i sin stasjonære struktur, blant annet
gjennom eierskapsforvaltning av Forsvarets materiellsystemer, vedlikehold
og oppgraderinger, i tillegg til å ivareta et gjennomgående forsyningsansvar
i Forsvaret og produsere og stille til disposisjon forsyningsfunksjoner
som del av forsvarsgrenenes oppsetning av deployerbare logistikk-enheter.
Komiteen merker seg at Vertslandsstøttebataljonen
settes opp av FLO som et operativt strukturelement innenfor det
bilaterale samarbeidet med USA, og vil understreke viktigheten av
at denne bataljonen har en sammensetning og materielloppsetning
som sikrer god evne til å løse dette oppdraget.
Komiteen viser til
at Forsvarets sanitet (FSAN) er Forsvarets fagmyndighet innenfor sanitet
og veterinærtjenester og skal legge til rette for og støtte operasjoner
gjennom å styrke tilgjengeligheten og utholdenheten til sanitetskapasitetene,
samt bidra med selvstendige kapasiteter.
Komiteen tar til etterretning
oversikten over FSANs styrkestruktur og operative kapasiteter, inkludert
Forsvarets feltsykehus (ROLE 2), som en sentral og prioritert ressurs
for Forsvaret. Komiteen merker seg også at Sjøforsvarets planlagte
logistikkfartøy, når det kommer i drift, skal kunne tilføres tilpasset
kapasitet til medisinsk behandling fra FSAN. Komiteen forutsetter
at FSAN løpende tilpasser egen organisasjon og oppgaver i samsvar
med de strukturendringer som gjøres i andre deler av Forsvaret. Komiteen vil
understreke den særlige viktigheten av at norske soldater som tjenestegjør
i skarpe operasjoner har tilgang til gode sanitetskapasiteter med
rask reaksjonsevne. Erfaringer fra Afghanistan viser med all tydelighet nødvendigheten
av dette.
Komiteen er enig i at det som
et resultat av at Forsvaret har utviklet seg fra et mobiliseringsforsvar
til et mindre og moderne forsvar, ikke lenger er behov for et eget
stasjonært militært sykehus, og at Troms Militære Sykehus (TMS) derfor
legges ned. Komiteen forventer at involverte parter
i samarbeid raskest mulig avklarer hvordan helsetilbudet som i dag
ytes ved TMS skal ivaretas i tråd med intensjonen i samhandlingsreformen
etter nedleggelsen. Det legges til grunn at Forsvaret vil benytte,
og dekke sine kostnader knyttet til, helsetilbudet som etableres
etter at Troms Militære sykehus er nedlagt.
Komiteen viser til at den allerede
igangsatte prosess med å samlokalisere Forsvarets ulike helsetjenester
i indre Troms, og samlokalisere disse i det nye senteret som skal
etableres etter at Troms Militære sykehus er nedlagt, videreføres.
Komiteen vil påpeke FSANs helt
sentrale rolle for å kunne gi Forsvarets soldater og veteraner et medisinsk
tilbud ved skader, alvorlige hendelser og i det forebyggende arbeidet.
FSAN har viktige oppgaver knyttet til forberedelsene før utreise,
oppfølging i operasjonsområdet, og i perioden etter hjemkomst. Det
skal gjennomføres en aktiv, personlig og tilpasset oppfølging av
den enkelte veteran og deres nærmeste. Gjennom Forsvarets ettårsprogram
skal Forsvaret i det første året etter hjemkomst fortsette den individuelle
oppfølgingen, slik at også oppdukkende behov blir fanget opp. Komiteen ber
om at disse oppgavene prioriteres høyt, og at FSAN, sammen med Forsvarets
Veterantjeneste, tar et særlig ansvar for kompetanseoverføring til
sivilt helsevesen av særskilte problemstillinger knyttet til skadede
veteraner.
Komiteen legger videre til grunn
at samarbeidet mellom FSAN, andre sektorer og relevante utdannings-
og forskningsinstitusjoner skal videreutvikles for å sikre økt samordning
og kompetansebygging/-overføring. Komiteen anser
at en god sanitets- og veterinærtjeneste for Forsvarets personell
krever et godt samarbeid med det sivile helsevesenet på alle nivåer.
Komiteen er kjent med at det
over tid har vært uttrykt usikkerhet og til dels misnøye knyttet
til arbeidsforhold og faglig utvikling blant leger som tjenestegjør
i Forsvaret gjennom ordningen for vernepliktig akademisk befal (VAB-ordningen). Komiteen forutsetter
at VAB-ordningen for både leger og andre faggrupper tas opp til
en helhetlig gjennomgang i forbindelse med det kommende personell-
og kompetansearbeidet i sektoren.
Komiteen ser at utviklingen
i digitale rom, cyberområdet, i stadig større grad påvirker Forsvarets
oppgaveløsning og virksomhet, og at denne utviklingen må forventes
å akselerere ytterligere i fremtiden. Det digitale rom har blitt
en tilleggsdimensjon ved militære operasjoner og et nytt krigføringsområde
hvor både evnen til defensive og offensive operasjoner vil kunne
være avgjørende i fremtidige konflikter. Militære operasjoner i
det digitale rom har både beskyttende, etterretningsmessige og offensive
siktemål.
Komiteen viser til at Forsvaret
må være særlig forberedt på å håndtere IKT-angrep som rammer egne
systemer, og registrerer at Forsvarets evne til å ivareta dette
området må styrkes. Komiteen forutsetter at slik
styrking gjennomføres for å kunne møte raskt økende trusler.
Komiteen tar til etterretning
at Forsvarets Informasjonsinfrastruktur (INI) vil skifte navn til Cyberforsvaret
for å reflektere denne utviklingen.
Komiteen merker seg redegjørelsen
for Cyberforsvarets styrkestruktur og operative kapasiteter og at
hovedoppgaven til denne strukturen er å drifte og utvikle Forsvarets
samband og understøtte operasjoner både hjemme og ute, samt understøtte
nettverksbaserte operasjonsformer og bidra til vesentlige forbedringer
innenfor interoperabilitet, fleksibilitet, reaksjonsevne, mobilitet
og deployerbarhet. Komiteen støtter at Forsvaret
skal ha materiell som tilfredsstiller nasjonale og NATOs krav til
interoperabilitet og funksjonalitet, og som gjør det mulig å møte
digitale trusler samtidig som Forsvaret utvikler ytterligere kapasiteter
og modenhet innen nettverksbasert forsvar.
Komiteen anser det som positivt
at etableringen av daværende sjef INI med stab på Jørstadmoen har
gitt grunnlag for bedre samvirke innen fagmiljøet, at Forsvarets
evne til helhetlig styring og ledelse innen IKT-området er styrket,
og at det er lagt til rette for en bedre kontroll med og en mer
effektiv utnyttelse av Forsvarets samlede IKT-ressurser gjennom
samlokaliseringen.
Komiteen viser til at Stortinget
gjennom Innst. S. nr. 234 (2003–2004) tok initiativ til å samle deler
av Forsvarets IKT-virksomhet på Jørstadmoen, og i Innst. S. nr.
318 (2007–2008) vedtok å samle IKT-virksomheten i Forsvaret på Jørstadmoen
i størst mulig grad. Komiteen har merket seg at regjeringen
senere har presisert i sin tiltredelseserklæring og i Prop. 1 S
(2010–2011) at denne samlingen vil bli gjennomført, og mener at
flyttingen av Sjef INI til Jørstadmoen i 2011 var viktig for å kunne
gjennomføre en slik samling. Komiteen er fortsatt
opptatt av at de delene av IKT-virksomheten i Forsvaret som på en
naturlig måte kan lokaliseres i et sentralt senter, samles geografisk
på Jørstadmoen. Komiteen er opptatt av at det skapes
forutsigbarhet rundt lokalisering av Forsvarets virksomhet, og mener
det er viktig at en slik samling konkretiseres og gjennomføres uten
unødig forsinkelse.
Erfaring fra moderne krigs- og konfliktsituasjoner
viser at cyberoperasjoner rettet mot sivil IKT-infrastruktur må
kunne forventes å være en del av et militært anslag fra en statspart.
I andre tilfeller er det uhyre vanskelig å identifisere hvorvidt
angriper er en sivil eller militær aktør. I begge typer situasjoner
er tradisjonelle grenser mellom sivil og militær sektor å anse som tilnærmet
irrelevante, og tilgjengelige responsmuligheter må være tilpasset
dette. Komiteen viser i den forbindelse til sine
merknader under avsnittet om NSM om behovet for effektive beskyttelsestiltak
og kapasiteter på tvers av sektorer.
Komiteen deler vurderingen
av at Forsvarets musikk er en viktig tradisjonsbærer som representerer
en historisk kulturarv. Komiteen viser for øvrig
til Stortingets behandling av St.meld. nr. 33 (2008–2009), jf. Innst.
S. nr. 295 (2008–2009), og legger til grunn at Forsvarets musikk videreføres
i tråd med denne.
Komiteen merker seg at Forsvarets
musikk i dag består av fem profesjonelle korps som er viktige kulturbyggere
gjennom sine opptredener i inn- og utland, og at korpsenes hovedoppgaver er
å profilere Forsvaret, bidra til rekruttering og bidra til å skape
identitet både for Forsvaret og i Forsvaret. Komiteen støtter
at interne seremonielle oppgaver fortsatt prioriteres.
Komiteen viser til at Forsvarets
avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) ble etablert av Forsvarssjefen
i 2008 med den hensikt å styrke kulturvirksomheten i Forsvaret og
få på plass en ny plattform for dialog, både internt og i Forsvaret og
mellom Forsvaret og det sivile samfunnet. Komiteen har
over flere år mottatt gjentatte bekymringsmeldinger knyttet til
ressursfordelingen mellom administrasjon og aktivitet i FAKT, og
forventer at avdelingen i størst mulig grad benytter tildelte ressurser
til aktivitet i og rundt Forsvaret, samt de prioriteringer Stortinget
for øvrig har lagt til grunn for kulturarbeidet i Forsvaret.
Komiteen imøteser resultatet
av den varslede evalueringen av Forsvarets avdeling for kultur og
tradisjon, som skal fokusere på organisasjonsform samt faglig og
effektiv styring av kultursektoren.
Komiteen viser til
at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) er et sivilt direktorat for
forebyggende sikkerhetstjeneste underlagt Forsvarsdepartementet,
og at NSM skal legge til rette for, støtte og rapportere om gjennomføringen
av defensive forebyggende tiltak mot spionasje, sabotasje og terrorhandlinger
i alle sektorer. Komiteen merker seg at NSM utfører sine
oppgaver gjennom å føre tilsyn og utøve myndighet, varsle og håndtere
alvorlige dataangrep, utvik-le sikkerhetstiltak og gi råd og veiledning
innenfor forebyggende sikkerhet. En av hovedoppgavene til NSM er
å utøve funksjonen som nasjonal sikkerhetsmyndighet i henhold til lov
om forebyggende sikkerhetstjeneste (sikkerhetsloven) gjennom koordinering,
kontroll og myndighetsutøvelse.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har
merket seg at det i arbeidet med Innst. 207 S (2011–2012) ble slått
fast at det gikk tolv år fra sikkerhetsloven ble vedtatt til det ble
fremlagt en ny forskrift om objektsikkerhet. Selv om det er konkrete
grunner til at arbeidet med forskriften tok lang tid, så viser også
den lange tidsbruken at det ikke har vært tilstrekkelig fokus på
objektsikkerhet. Derfor ønsker flertallet nye initiativer
innenfor objektsikkerhet velkommen. Flertallet ser
videre positivt på de initiativ som er tatt for å lære av også internasjonale
erfaringer innen objektsikkerhet i etterkant av angrepet på Regjeringskvartalet
22. juli 2011, og støtter en videreføring av slikt internasjonalt
samarbeid.
Komiteen vil særlig
understreke betydningen av de oppgaver NSM utfører innenfor IKT-
og informasjonssikkerhet. Dette omfatter blant annet oppgaven som
nasjonal varslings- og håndteringsinstans ved alvorlige angrep mot samfunnskritisk
IKT-infrastruktur (NorCERT), rollen som sertifiseringsmyndighet
for IT-sikkerhet i produkter og systemer (SERTIT), visse kontrolloppgaver
iht. lov om forsvarshemmeligheter og lov om forsvarsviktige oppfinnelser samt
sekretariatsfunksjonen for Koordineringsutvalget for forebyggende
informasjonssikkerhet (KIS).
Et stadig mer teknologitilpasset, og teknologiavhengig,
samfunn er også stadig mer sårbart. Komiteen merker
seg med bekymring det stadig økende antall meldinger som kommer
vedrørende cyberangrep og trusler fra aktører som benytter IKT som
virkemiddel og våpen for å angripe samfunnskritiske funksjoner på
flere områder, sivilt og militært. Komiteen deler vurderingen
av denne trusselen som høy og økende. Samfunnet må på alle nivåer
settes i stand til å håndtere at et høyt trusselnivå er å anse som normaltilstand
på dette området. Komiteen forutsetter at trusselbildets omfang
og alvorlighetsgrad medfører at arbeidet med cybersikkerhet prioriteres
med tilstrekkelige ressurser i takt med utviklingen.
Komiteen forventer at samfunnets
samlede ressurser i størst mulig grad koordineres for å sikre effektive
og tverrsektorielle tiltak mot en økende trussel. NSM har et særlig
ansvar for at dette skjer. Komiteen viser i den forbindelse
til at NSM har et overordnet sektorovergripende ansvar for forebyggende
informasjonssikkerhet og nasjonal koordinering av håndtering av
alvorlige IKT-hendelser, mens Cyberforsvaret ivaretar beskyttelse
av Forsvarets egen infrastruktur og håndtering i Forsvaret. I henhold
til Forsvarsdepartementets instruks om sikkerhetstjenesten i Forsvaret
samarbeider NSM tett med Cyberforsvaret, og det er et daglig løpende
samarbeid mellom NorCERT som er en avdeling i NSM og Avdeling for
beskyttelse av kritisk infrastruktur (BKI) som er en avdeling i
Cyberforsvaret.
Komiteen merker seg at innholdet
i og rammene for samarbeidet vil bli ytterligere konkretisert gjennom
forsvarssektorens retningslinjer for informasjonssikkerhet og cyberoperasjoner,
og legger til grunn at dette vil sikre nødvendig koordinering, strømlinjeforming
og samarbeid.
Komiteen støtter fokuset på mer
forebyggende arbeid for å beskytte informasjon, informasjonssystemer
og andre objekter mot spionasje, sabotasje og terror. Samtidig vil komiteen understreke
alvoret i det proposisjonen påpeker om at «en rekke konkrete mangler
i det forebyggende sikkerhetsarbeidet» er avdekket og at «gapet
mellom sikkerhetstiltakene og truslene øker», noe som gjør at «sikkerhetstilstanden
forverres».
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
understreke behovet for en helhetlig nasjonal tilnærming til forebyggende
sikkerhet. I dette forutsetter flertallet at NSM styrker
sitt arbeid rettet mot privat sektor, og at dette også inkluderer
objektsikkerhet hvor dette er relevant. Flertallet har
merket seg at det i andre land er etablert forskjellig grad av formaliserte
nettverk mellom offentlige og private aktører innen forebyggende
sikkerhet, og imøteser flere initiativ for dette i Norge.
Komiteen imøteser
evalueringen av sikkerhetsloven med tanke på mulig revisjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre konstaterer at gjeldende nasjonal strategi for
informasjonssikkerhet er ni år gammel. Ansvaret for vår nasjonale
informasjonssikkerhet er i denne strategien fordelt på elleve departementer. Disse
medlemmer etterlyser en tydeligere ansvars- og oppgaveplassering
på departementsnivå for å bedre og styrke cybersikkerheten.
Komiteen viser til
at Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) har til formål å drive forskning
og utvikling for forsvarssektorens behov, og har merket seg at FFI
skal gi den politiske og militære ledelse rettidige råd i faglige
spørsmål innenfor instituttets arbeidsområde, særlig forhold som
kan påvirke forutsetningene for forsvarspolitikken, forsvarsplanleggingen
og forvaltningen av sektoren.
Komiteen vil i den forbindelse
understreke verdien av å ha et forskningsbasert og høykompetent
fagmiljø som FFI som bidragsyter og rådgiver, også knyttet til forsvarsplanleggingen
og forvaltningen av sektoren.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkepart, ser
i tillegg verdien av at FFI, om nødvendig, kan være et faglig korrektiv
innen forsvarsplanleggingen og forvaltningen av sektoren.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at det synes å være en langvarig og betydelig
uenighet mellom Forsvarets forskningsinstitutts og Forsvarsdepartementets
vurderinger og analyser av grunnleggende forutsetninger for Forsvarets
operative og økonomiske utvikling. Dette er knyttet til forhold
som graden av reell kompensasjon for kostnadsutviklingen i sektoren,
særlig knyttet til teknologisk fordyrelse, samt faglige vurderinger
av operativ evne og strukturens og enkeltelementers økonomiske bærekraft
på sikt. Disse medlemmer har merket seg Forsvarsdepartementets
svar på komiteens skriftlige spørsmål om FFIs rolle, og vil uttrykke
stor tillit til det arbeidet med forsvarsplanlegging- og forvaltning
som skjer ved FFI, samt understreke betydningen av at instituttets
analyser og råd vektlegges i videreutviklingen av sektoren.
Komiteen viser til
at FFI utfører en stor andel av sektorens forskning. Instituttet
skal, i samarbeid med nasjonale og internasjonale forskningsmiljøer,
holde seg à jour med den vitenskapelige, teknologiske og militærtekniske utviklingen
og vurdere dens konsekvenser for forsvarssektoren, gi råd og medvirke
til den løpende bearbeiding og gjennomføring av planer knyttet til
materiellanskaffelser og struktur, samt bistå den øverste ledelsen
i forsvarssektoren med å fremskaffe et best mulig beslutningsgrunnlag for
Forsvarets videre utvikling.
Komiteen viser videre til at
FFI er et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter, ledet av et styre,
en styringsmodell som ifølge regjeringen legger godt til rette for
en overordnet og strategisk fokusert gjennomføring av eierstyringen, samtidig
som den gir stor handlefrihet til instituttet for organisering og
gjennomføring av virksomheten. Komiteen anser denne selvstendigheten
og handlefriheten som meget viktig, sett i lys av instituttets oppgaver
og egenart.
Komiteen noterer at forskningsfinansieringen er
et viktig virkemiddel for styringen av FFI, og at finansieringsstrukturen
er gjennomgått og justert for å rendyrke bevilgningenes formål. Komiteen viser
i den forbindelse til Forsvarsdepartementets svar av 17. april 2012 på
komiteens skriftlige spørsmål med presiseringer på dette punkt.
Komiteen understreker viktigheten
av nær kontakt med oppdragsgivere og brukere i forsvarssektoren,
og den tilgang til operativ og fagmilitær kunnskap dette gir, for
kvaliteten på FFIs forskning og rådgivning.
Komiteen er videre opptatt av
at FFI skal videreføre samarbeidet med Forsvarets skoler og støtte
undervisningen. FFI skal søke å samordne sine fagområder med sivil
sektor med tanke på å bygge sterke nasjonale fagmiljøer og unngå
duplisering. Tett og integrert samarbeid med andre FoU-aktører er
avgjørende for å opprettholde en faglig robusthet. Det er viktig
at FFI utgjør en ressurs for Forsvarets skoler, men det faglige nettverket
bør utvides også utover dette.
Komiteen mener at FFI gjennom
sin forskning spiller en viktig rolle for norsk forsvarsindustri, og
legger til grunn at instituttet fortsetter å samarbeide med industrien
der dette er mulig og naturlig, som i tidlige faser av en forsvarsanskaffelse. Komiteen anser
slikt samarbeid som verdifullt og støtter at det etableres strategiske relasjoner
med utvalgte partnere.
Komiteen ser at forsvarssektoren
samlet bruker betydelige midler på forskning og utvikling (FoU),
om lag 940 mill. kroner i 2010, og at FoU-andelen i forsvarsbudsjettene
har vært stabil i perioden 2001–2011. Komiteen anser langsiktig
FoU-arbeid av høy kvalitet som en forutsetning for en positiv og
fremtidsrettet videreutvikling av sektoren. Komiteen merker
seg de usikkerhetsfaktorer som er knyttet til forskning og utvikling
i sektoren, særlig knyttet til tidsperspektiv og behov for hurtige
omstillinger. Komiteen støtter at Forskningen i sektoren
skal bidra til å løse sentrale utfordringer for forsvarspolitikken
og forsvarssektoren, understøtte langsiktig planlegging og kapabilitetsutvikling, gi
kunnskap om teknologianvendelse, og bidra til industriell og teknologisk
utvikling og flernasjonalt kapabilitetssamarbeid. Komiteen er
opptatt av at forskningsenhetene i det omfang det er mulig også
driver utadrettet virksomhet og kunnskapsformidling på områder knyttet
til forsvarssektoren.
Komiteen viser til omtalen av
Institutt for Forsvarsstudier (IFS), som er en integrert del av Forsvarets
høgskole, og har merket seg hvordan instituttet er etablert som
et ledende nasjonalt fagmiljø innen utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk
med forsk-ning, formidling og undervisning som sin kjernevirksomhet. Komiteen har
videre merket seg at IFS driver kunnskapsformidling knyttet til
aktuelle og viktige problemstillinger innenfor sine fagområder og
ser positivt på instituttets høye synlighet i offentlig ordskifte.
Komiteen merker seg avviklingen
av Forsvarets forskningspolitiske råd (FFR) og begrunnelsen for
den. Samtidig vil komiteen peke på viktigheten av
at den militære brukerinnflytelsen sikres gjennom oppdragsstyringen.
Forvaltningsorganet Forsvarsbygg
utøver eierrollen for forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg
(EBA) på vegne av Forsvarsdepartementet. Komiteen merker
seg at Forsvarsbygg utfører sine forvaltningsoppgaver som en kombinasjon
av egenproduserte tjenester og kjøp av varer og tjenester på det
sivile marked etter forutgående konkurranse.
Komiteen deler oppfatingen av
at Forsvarsbygg siden opprettelsen i 2002 har vært en vesentlig
bidragsyter ved omleggingen av eiendomsforvaltningen, hvor forsvarssektoren har
redusert sin EBA-bruk betydelig fra ca. 6 millioner m² til i underkant
av 4 millioner m².
Komiteen ser at forsvarssektoren
har utford-ringer knyttet til negativ utvikling i tilstandsgraden
i bygningsmassen, og vil understreke Forsvarsbyggs særlige ansvar
for å sørge for at denne utviklingen stanses. Komiteen viser
i den forbindelse til Riksrevisjonens meget kritiske merknader til
Forsvarsbyggs ivaretakelse av vedlikehold som fremkom i Dokument
1 (2010–2011) og som er fulgt opp i Dokument 1 (2011–2012). Komiteen er
særlig bekymret for standarden ved en del av Forsvarets boliger,
og har merket seg klare bekymringsmeldinger fra ansatte og tillitsvalgte. Komiteen vil
understreke det ansvar Forsvarsbygg, i henhold til Forsvarets boligdirektiv,
har for at «Forsvarets boliger og kvarter skal være tidsmessige,
av alminnelig god boligkvalitet og i samsvar med gjeldende lover
og regler».
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, har
videre merket seg at Forsvarsbygg gjennom flere år har fått sterkt
kritiske merknader fra Riksrevisjonen knyttet til internkontroll
og anskaffelser. Dette er ikke holdbart, og flertallet forutsetter
at regjeringen tar de nødvendige grep i etatsstyringen av Forsvarsbygg.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet er tilfreds med
Forsvarsdepartementets tiltak for å forbedre forvaltningen av Forsvarsbygg,
og konstaterer at tiltakene virker.
Komiteen viser videre
til redegjørelsen for videre utvikling av Forsvarsbyggs forvaltningsmodell,
og deler regjeringens oppfatning av at en forvaltningsmodell basert
på kostnadsdekkende leie legger til rette for å synliggjøre sektorens faktiske
EBA-kostnader og har bidratt til målbar effektivisering, rasjonalisering,
kostnadsreduksjoner knyttet til bruk og forvaltning av EBA og økte
inntekter fra avhending av utrangert EBA. Komiteen støtter
at det skal anspores ytterligere til mer kostnadseffektiv bruk av
forsvarssektorens EBA, og verdibevaring av denne, gjennom forbedringer
i forvaltningsmodellen.
Komiteen har videre merket seg
tydelige signaler fra brukere i Forsvaret på at implementeringen
av dagens modell ikke er optimal, noe som medfører uheldige incentivstrukturer
og suboptimale løsninger knyttet til ivaretakelsen av brukernes
behov i det daglige. Komiteen forutsetter at Forsvarsbygg
søker å adressere og i størst mulig grad avhjelpe de problemer deres
eneleverandørrolle knyttet til EBA-forvaltning medfører for Forsvarets
avdelinger.
Komiteen viser til at endringene
i Forsvarets støtte- og basestruktur vil ha konsekvenser for Forsvarsbygg,
og forutsetter at etaten utvikler seg løpende i tråd med endringene
i brukernes behov og lokaliseringen av avdelinger, base- og støttestruktur. Komiteen påpeker
viktigheten av kontinuerlig forbedring gjennom synlig og etterprøvbart
reformarbeid. Komiteen støtter en tilnærming til
EBA-forvaltning basert på nøkterne og fleksible fremskaffelsesløsninger
som kan tilpasses endrede behov og en større grad av standardiserte
løsninger ved prosjektering av nybygg og fornying av EBA.
Komiteen viser til at et samlet
storting gjennom flere år har støttet opptrappingen av vedlikehold
ved de nasjonale festningsverkene og legger til grunn en fortsatt
målsetting om at fredede og fredningsverdige kulturminner og kulturmiljøer
skal sikres og ha tilfredsstillende vedlikeholdsnivå innen 2020,
og at ekstraordinære vedlikeholdstiltak er ferdig gjennomført i
2014 i henhold til vedtatte planer. Komiteen støtter
at festningenes tilgjengelighet for allmennheten skal sikres på
en måte som ikke forringer anleggenes verdi som kulturhistoriske
objekter, med militær karakter og egenart.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ser
klart behovet for en forvaltningsmodell for forsvarssektorens EBA-portefølje
som synliggjør faktiske kostnader knyttet til bruk og forvaltning. Flertallet er
likevel såpass bekymret for hvorvidt dagens modell og implementeringen
av den fungerer på en tilstrekkelig god måte og leverer på en kostnadseffektiv måte
til brukerne i Forsvaret i tråd med behov, bestilling og intensjon,
at man ønsker en grundig ekstern evaluering av Forsvarsbygg, med
tanke på forbedringer. Flertallet ber videre om at
det vurderes hvorvidt en langt sterkere koordinering (eventuelt
integrasjon) mellom Forsvarsbygg og Statsbygg, samt en modell som
kunne tilføre sektoren en mulighet for låneopptak for å finansiere
nødvendige investeringer, kunne være formålstjenlig. Det bør videre
vurderes om det kan innføres mulighet for konkurranse mellom leverandører
hva gjelder forvaltning og tjenester, der hvor dette er mulig og
egnet ut fra de særskilte hensyn som gjelder for sektoren.
På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig
og grundig ekstern evaluering av dagens modell for Forsvarsbygg
og EBA-forvaltning i forsvarssektoren, samt implementeringen av denne,
med tanke på forbedrede leveranser i tråd med brukernes behov.»
Komiteen viser til
at Luftforsvarets hovedverksted Kjeller (LHK) i desember 2011 ble
omdannet til statsforetak som et resultat av Stortingets behandling
av Innst. 60 S (2011–2012), jf. Prop. 3 S (2011–2012). Foretakets navn
er Aerospace Industrial Maintenance Norway SF (AIM Norway SF).
Komiteen merker seg at etableringen
av foretaket skal bidra til et konkurransedyktig, relevant og høykompetent
fagmiljø, og på lengre sikt legge til rette for industriutvikling
som en drivkraft for utviklingen av et bredere kommersielt vedlikeholdsmiljø
for sivilt og luftmilitært materiell i Norge. Komiteen viser
videre til at AIM Norway SF, gjennom omdannelsen til statsforetak, skal
kunne være med og konkurrere om fremtidige vedlikeholdsoppdrag på
luftmilitære fartøy.
Komiteen viser til
fremstillingen av distrikts- og regionalpolitiske forhold i proposisjonen,
og merker seg at regjeringen, så langt det er i samsvar med de overordnede
målene for utviklingen av Forsvaret, vil søke å sikre at den videre fornyingen
bygger opp under distrikts- og regionalpolitiske mål. Komiteen deler
denne holdningen, men legger til grunn at fagmilitære og operative
vurderinger er de enkeltfaktorer som veier tyngst ved videreutviklingen
av forsvarsstrukturen.
Komiteen mener at statens samfunnsansvar skal
ivaretas for berørte lokalsamfunn og regioner der aktivitetsnivå
reduseres.
Komiteen ser at militære anlegg
og infrastruktur som Forsvaret ikke lenger har behov for, kan ha
potensial for videreutvikling til sivile formål og representere
en positiv tilvekst til nærliggende lokalsamfunn. Komiteen er
opptatt av at avhendingsprosesser gjennomføres effektivt, så hurtig
som mulig og i dialog med berørte parter.
Komiteen understreker
viktigheten av at den videre utviklingen av forsvarssektoren skal foregå
på en helhetlig måte basert på et langsiktig perspektiv hvor en
reell og bærekraftig balanse oppnås og ivaretas. I takt med aktuelle sikkerhetspolitiske
utfordringer, og for å kunne møte en verden i endring, må forsvarssektoren kontinuerlig
fornyes og forbedres. Komiteen anser dette som vesentlig
for at forsvarssektoren fortsatt skal være et relevant sikkerhetspolitisk virkemiddel
for Norge.
En videreutvikling av forsvarssektoren fundamentert
på langsiktig bærekraft forutsetter riktig omfang og innretning
på sektorens personell og deres kompetanse, anskaffelse, innfasing
og drift av nye materiellsystemer, herunder nye kampfly, rettidig
implementering av strukturtiltak og kontinuerlig innsats for å sikre
en mest mulig effektiv anvendelse av sektorens samlede ressurser innenfor
angitte økonomiske rammer. Forsvarssektoren forvalter betydelige
ressurser på vegne av samfunnet, og komiteen forventer
at disse ressursene forvaltes effektivt og i tråd med politiske
vedtak. For å ivareta tillit i befolkningen og oppnå de fastsatte
målene er det avgjørende at forsvarssektoren har effektiv økonomistyring,
forsvarlig forvaltning og god kompetansestyring.
Komiteen gir sin tilslutning
til at overordnede hensyn som skal ligge til grunn for den videre
utformingen og moderniseringen av forsvarsstrukturen er at: Forsvaret
skal være relevant for de oppgaver som til enhver tid skal løses,
både alene og i samarbeid med allierte og partnere; alle deler av
forsvarssektoren skal ha evne til god styring og kontinuerlig innsats
for å utnytte nye løsninger som sikrer en mest mulig kostnadseffektiv
bruk av sektorens ressurser og at det fortsatt skal være tette bånd
mellom forsvarssektoren og det sivile samfunnet.
Komiteen legger til grunn at
den videre utviklingen av forsvarssektoren tar utgangspunkt i de
sikkerhetspolitiske hovedmålsettinger og grunnleggende norske sikkerhetspolitiske
interesser, som så gir føringer for de forsvarspolitiske målene.
Forsvarets oppgaver og tilhørende ambisjonsnivå er, sammen med de
grunnleggende prinsippene for Forsvarets innretning, en operasjonalisering
av disse målene, som samlet legger rammer for utforming av strategiske
styringsmål tilknyttet Forsvarets kapasiteter, struktur, virksomhet
og kompetanse. I departementets oppfølging av langtidsplanen blir
de strategiske målene konkretisert i helhetlige målbilder, med gitte milepæler
for 2016, 2020 og 2024. Denne perio-diseringen av målene gir, sammen
med de årlige mål- og resultatkravene, et styringsmessig grunnlag
for departementets oppfølging av fremdriften i denne langtidsplanen.
Komiteen viser til at sektoren,
og særlig Forsvaret, har gjennomført betydelig interneffektivisering
og organisasjonsendringer. For å sikre en bærekraftig utvikling
av sektoren er det avgjørende med et bevilgningsnivå som muliggjør
prioritert operativ aktivitet samt nødvendige anskaffelser av materiell
og EBA. Komiteen vil samtidig understreke viktigheten
av at virksomhetens egen evne til styring og gjennomføring av forbedringstiltak
fortsatt bidrar til en bærekraftig og balansert utvikling og gjør
det mulig å håndtere kostnader knyttet til fornyelse av materiell,
EBA og infrastruktur.
Komiteen merker seg at hovedtrekkene
for kommende langtidsperiode er å videreutvikle kompetanse, og innenfor
utvalgte områder, styrke den operative strukturen. Målet er at Forsvaret
samlet sett skal kunne øke den operative evnen. Komiteen ser
at investeringer i et nytt kampflyvåpen beslaglegger en betydelig
andel av de samlede investeringsmidler i årene fremover. God styring
og streng prioritering blir derfor viktig. Det er viktig at Forsvaret
også i årene som kommer – med en rekke meget kostnadskrevende investeringer
– fortsatt klarer å gjennomføre nødvendig modernisering i strukturen. Komiteen mener
at dette kan oppnås gjennom tilstrekkelige og forutsigbare bevilgninger,
en langsiktig og nøktern forvaltning og en sterk styring av driftsutviklingen.
Det må finnes en forsvarlig og bærekraftig balanse mellom drift
og investering.
Komiteen ser at materiellinvesteringsnivået
vil bli styrket i løpet av de neste årene, og samlet sett vil være
på et meget høyt nivå, også komparativt internasjonalt.
Komiteen støtter at alle investeringer
som planlegges og gjennomføres, baseres på en nøktern «godt nok»-tilnærming
der det er de grunnleggende og primære kravene til materiellsystemene
som legges til grunn. samt at alternative måter å fremskaffe materiell
på – eksempelvis ved å gå sammen med andre land, særlig om kjøp
av hyllevareprodukter og/eller materiell som produseres i stor skala
– vil måtte få økt oppmerksomhet innenfor en slik tilnærming, samt
at det gjennomgående gis prioritet til prosjekter der formålet er
å få på plass grunnkapasiteter knyttet til den vedtatte strukturen. Komiteen ber
også om at det i større omfang enn i dag vurderes å videreutvikle
samarbeid med næringsliv, industri og leverandører for å finne kvalitativt
gode og kostnadseffektive felles løsninger hvor dette er mulig.
Komiteen vil vise til at forsvarsindustrien
har en viktig rolle for både Forsvaret og for Norge. Komiteen viser
til de syv spesifikke teknologiske samarbeidsområdene som er skissert
mellom Forsvaret og industrien, og som sikrer den samlede begrensede
kompetansen vi besitter nasjonalt på områder som er viktige for
Forsvaret. Komiteen mener det er viktig at et slikt
samarbeid etableres og forvaltes på best mulig måte enten kompetansen
befinner seg i Forsvaret eller industrien.
Komiteen vil understreke at radarsystemer
må inngå som en del av teknologiområde 1: kommando-, kontroll-,
informasjons-, beslutningsstøtte- og kampsystemer. Komiteen vil blant
annet vise til den norske industrikompetansen på artillerilokaliseringsradar.
Komiteen støtter også at Forsvaret,
der det er egnet og kostnadseffektivt, vurderer å anskaffe brukt
materiell, samt materiell som er blitt tilgjengelig på grunn av
kansellerte bestillinger i nærstående land, i større grad enn i
dag.
Komiteen ser at konsentrasjon
til færre baser, fornyelse og innfasing av nytt materiell, og et fortsatt
betydelig behov for fornyelse av eksisterende EBA-masse i forsvarssektoren,
gjør at sektoren de neste årene vil måtte gjøre vesentlige oppgraderinger
på eksisterende bygningsmasse, samtidig som det investeres i nye
bygg og anlegg.
På et overordnet nivå, hva gjelder investeringer
i og forvaltning av sektorens EBA-portefølje, legger komiteen til
grunn den oppfatning at forsvarssektoren må innrettes slik at den
operative virksomheten understøttes på en best mulig måte – av støtteelementer
og med hensyn til basestruktur. Samtidig må driften være helhetlig,
rasjonell og effektiv. Komiteen viser i den forbindelse
til forsvarskomiteens enstemmige merknader i Innst. S. 318 (2007–2008)
og innstillingen fra Forsvarspolitisk Utvalg i NOU 2007:15 hvor
det legges til grunn at operativ struktur bør danne utgangspunktet
for hvordan den helhetlige virksomheten skal organiseres og videreutvikles,
samtidig som det må være en balanse mellom ambisjonsnivået som knyttes
til den operative strukturen, og yteevnen til støttevirksomhet og
-struktur.
Med hensyn til videreutviklingen av Forsvarets base-
og støttestruktur anser komiteen fortsatt som førende
de prinsipper som Forsvarspolitisk utvalg i NOU 2007:15 mente skulle
legges til grunn ved lokalisering av base- og støttestruktur: Alle
beslutninger om å endre Forsvarets basestruktur må bygge på brede
og grundige analyser av både sikkerhetspolitiske forhold, herunder forpliktelsene
overfor NATO, og operative, kompetansemessige og økonomiske forhold;
de samlede forholdene må framstå som vesentlige, og effekten av
gjennomførte omstillingstiltak må evalueres i ettertid, samt at
konsentrasjon av virksomhet kan bety større, samlede kostnader enn
et alternativ uten omstilling. Flytting, sammenslåing og nedleggelse
av militær virksomhet kan også medføre risiko for tap av kompetanse, uforutsette
kostnader og synkende produktivitet i en overgangsfase, noe som
viser betydningen av et langsiktig perspektiv og grundige analyser i
hvert enkelt lokaliseringsspørsmål. Disse analysene må omfatte sikkerhetspolitiske,
operative, kompetansemessige og familiepolitiske forhold, samt drifts-,
investerings- og flyttekostnader.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til flertallet i den daværende forsvarskomiteen, som i Innst. S.
nr. 318 (2007–2008) uttalte at det er vanskelig å se at evalueringer
av tidligere gjennomførte omorganiseringstiltak, slik Forsvarspolitisk
utvalg i NOU 2007:15 anbefalte, er gjennomført og synliggjort som
utgangspunkt for de beslutninger om lokalisering som fattes – også
i den nå foreliggende proposisjonen. Flertallet ber
om at slike evalueringer gjennomføres og synliggjøres for Stortinget
i fremtiden. Flertallet stiller videre spørsmål ved
om alle de faktorer Forsvarspolitisk utvalg anser som nødvendige
for å ta veloverveide valg, er tatt med i vurderingen av Forsvarets
videre base- og støttestruktur, slik den fremkommer i proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet vil vise til
at en bærekraftig forsvarsstruktur krever målrettet arbeid for å etablere
og videreføre en balanse mellom ressurser, oppgaver, ambisjonsnivå
og operativ evne. Disse medlemmer mener Norge i dag har
et moderne innsatsforsvar i god balanse, med evne til å ivareta
dagens oppgaver og samtidig investere i moderne og fremtidsrettede
kapasiteter. Ifølge disse medlemmer må dette ses på
bakgrunn av en vellykket gjennomføring av de seneste langtidsplanene,
ikke minst inneværende langtidsplan, St.prp. nr. 48 (2007–2008),
jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008). Disse medlemmer vil
vise til at god måloppnåelse har gitt et godt grunnlag for en balansert
og bærekraftig utvikling, og vil også vise til at regjeringen legger
stor vekt på at forsvarssektoren også i fremtiden skal utvikles
basert på et helhetlig og langsiktig perspektiv.
Disse medlemmer vil vise til
at forsvarssektoren forvalter betydelige ressurser på vegne av samfunnet,
og er enig i at regjeringen stiller strenge krav til at disse ressursene
forvaltes effektivt og i tråd med politiske vedtak. For å ivareta
tillit i befolkningen og oppnå de fastsatte målene er det etter disse
medlemmers mening avgjørende at forsvarssektoren har effektiv økonomistyring,
forsvarlig forvaltning og god kompetansestyring.
Disse medlemmer vil vise til
at denne langtidsplanen legger opp til en videreutvikling, og innenfor
utvalgte områder, styrking av den operative strukturen. Disse
medlemmer har merket seg at i årene fremover vil investeringer
i et nytt kampflyvåpen legge beslag på en betydelig del av de samlede
investeringsmidler, og ser at fortsatt vekt på god styring og streng
prioritering blir særlig viktig.
Disse medlemmer vil videre vise
til at for å kunne møte en verden i endring og i takt med aktuelle
sikkerhetspolitiske utfordringer, må forsvarssektoren kontinuerlig
fornyes og forbedres. Dette er etter disse medlemmers syn
vesentlig for at forsvarssektoren fortsatt skal være et relevant
sikkerhetspolitisk virkemiddel for Norge. Dette innebærer etter disse
medlemmers syn et løpende behov for å overvåke endringer
i omgivelsene så vel som innad i sektoren som kan ha betydning på
lengre sikt, slik at Forsvarets anvendelse og organisering av ressursene
til enhver tid legges opp slik at overordnede nasjonale interesser
ivaretas.
Disse medlemmer vil understreke
at tilpasningsdyktighet er nødvendig for å imøtekomme dagens og
fremtidens krav til et relevant forsvar, og når omgivelsene stadig
endres, kan heller ikke Forsvaret stå stille. Disse medlemmer støtter
derfor regjeringen forslag til ny langtidsplan.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre merker seg at de økonomiske planforutsetningene
for Forsvarets drift og fremtidige utvikling – et svært viktig premiss for
langtidsplanen – også i denne proposisjonen er meget overfladisk
behandlet. Disse medlemmer har søkt å avhjelpe dette
gjennom å stille svært mange spørsmål til departementet om forhold
som burde vært belyst i proposisjonen. Spørsmålene og svarene følger
som vedlegg til denne innstillingen.
Den overfladiske behandlingen av økonomiske planforutsetninger
føyer seg inn i en langvarig praksis fra regjeringen, hvor viktige
beslutningsdokumenter i forsvarssaker lider av betydelige mangler
knyttet til sporbarhet, etterprøvbarhet og mulighet for å vurdere
premisser og skjønn ved en rekke av de forslag som fremmes. Disse medlemmer mener
derfor at den fremlagte proposisjonen og Forsvarsdepartementets
skriftlige svar samlet ikke har satt Stortinget i stand til – med
tilstrekkelig sikkerhet – å etterprøve og fastslå om de forslag
som fremmes i proposisjonen skaper balanse på en måte som oppfyller Stortingets
ambisjoner. Disse medlemmer viser i den forbindelse
til den tidligere forsvarskomiteens flertall, som i sine merknader
i Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008),
uttalte seg om samme forhold.
Det er en betydelig svakhet at gjentatte signaler fra
regjeringen om åpenhet i forsvarsspørsmål ikke blir fulgt opp gjennom
en helt nødvendig endring og forbedring av Forsvarsdepartementets
praksis knyttet til substans og form i kommunikasjon med Stortinget.
Dette svekker over tid Stortingets evne til å ta helhetlige og godt
informerte valg i forsvarsspørsmål, med konsekvenser for sektoren
selv.
Disse medlemmer viser til at
regjeringen har uttalt at den styrer forsvarspolitikken i full overensstemmelse
med den langtidsplanen for Forsvaret som de rød-grønne partiene
vedtok i Stortinget mot stemmene til en samlet opposisjon i 2008,
jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 306 (2007–2008),
samt at regjeringen nå uttaler at forslaget til langtidsplan for kommende
periode, kombinert med en videreføring av budsjettnivået for 2012,
legger til rette for at alle sentrale mål i langtidsplanen vil nås.
Det er en rekke positive utviklingstrekk i Forsvaret,
men regjeringens tilnærming og utgangspunkt for kommende periode
underkjenner etter disse medlemmers oppfatning sentrale
gjenstående problemstillinger, særlig knyttet til den vedtatte strukturens
reelle operative evne og tilgjengelighet, personellsituasjonen og
slitasje knyttet til krevende utenlandsoppdrag.
Disse medlemmer anser at kampflyanskaffelsen
utgjør den i særklasse dimensjonerende enkeltfaktoren både i langtidsperioden 2013–2016
og i påfølgende år. Hvorvidt gjennomføringen av prosjektet er vellykket
eller ikke, vil være av avgjørende betydning for Forsvaret.
Disse medlemmer legger til grunn
Forsvarsdepartementets beregninger når det gjelder kampflyanskaffelsene,
men anser at konsekvensene for den øvrige forsvarsstrukturen, når
tilleggsbevilgningene for anskaffelsene kan bli fra 9,5 til 15,5
mrd. kroner lavere enn de 37,5 mrd. kroner som forsvarssjefen forutsatte
i Fagmilitært råd, fremstår som meget usik-re og til dels bekymringsfulle.
Proposisjonen viser ikke på noen tilstrekkelig god måte konsekvensene
av at et høyere beløp må dekkes innen Forsvarets ordinære investeringsramme
og hvordan denne inndekningen skal finne sted. Dette er en markant
mangel ved proposisjonen – en mangel som reiser spørsmål ved den
økonomiske realismen i langtidsplanen. At anskaffelsen både fremskyndes
og trekkes ut i tid for å dempe de årlige kostnadspådragene utenfor
rammen, reduserer ikke denne iboende usikkerheten i tilstrekkelig grad.
Dersom vesentlige økonomiske forutsetninger i flykjøpet skulle svikte,
vil resten av Forsvaret bli skadelidende. Disse medlemmer ber
om at regjeringen så snart som mulig må bringe bedre klarhet i disse
utfordringer.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at selv små endringer i de økonomiske planforutsetningene for gjennomføringen
av langtidsplanen, med påfølgende virkning for drift og/eller investeringer,
vil kunne få svært store konsekvenser. Dette skyldes ikke minst
at dagens struktur allerede er tynn og i stor grad mangler robusthet
for å kunne gjennomføre pålagte oppgaver. Disse medlemmer har
i den forbindelse merket seg at dagens vedtatte struktur i forhold
til oppgaver av FFI er beskrevet som skjør og marginal, og at selv
moderate nedtrekk i sentrale kapasiteter vil måtte medføre reduksjon
i ambisjonsnivå og oppgaver for Forsvaret.
Disse medlemmer merker seg at
dette delvis anerkjennes i proposisjonen, når det skrives:
«I dagens situasjon er imidlertid dybden i de fleste
strukturkomponenter og kapasiteter slik at en videre nedskalering
vil medføre en reduksjon i operativ evne som ikke står i rimelig
forhold til den økonomiske gevinsten.»
Og videre:
«Reduksjoner i antall enheter kan således gi en forholdsmessig
liten reduksjon i kostnadene sett opp mot svekkelsen i operativ
evne.»
Dette bildet samsvarer, etter disse medlemmers syn,
godt med det forsvarssjefen beskriver i proposisjonens vedlegg 1
om at:
«den nåværende bredden i strukturen gir tilstrekkelig
evne til å løse Forsvarets oppgaver, men innehar liten dybde og
robusthet på de flere områder, noe som begrenser evnen til utholdenhet
i operasjoner».
Disse medlemmer merker seg at
driften for de kommende år skal videreføres med flate rammer kompensert
for lønns- og prisstigning, slik denne defineres av Forsvarsdepartementet.
Det er ut fra proposisjonen vanskelig å se at det er tatt høyde
for den eksponentielle vekst i driftskostnadene Forsvaret vil møte
gjennom innfasing av betydelige nye kapasiteter. All erfaring med
flate driftsrammer tilsier at dette fører til reduserte investeringer
over tid og må avhjelpes med nye drifts- og aktivitetskutt.
Disse medlemmer merker seg at
Forsvarsdepartementet anser at Forsvaret fullt ut blir kompensert
for den årlige sektorspesifikke lønns- og prisveksten i sektoren,
og er kjent med den faglige uenighet mellom Forsvarsdepartementet
og FFI knyttet til dette punkt. Tidligere erkjennelser av at det
foreligger et erfart årlig tap av kjøpekraft, som blant annet tidligere
forsvarssjef la til grunn, er nå borte i all argumentasjon og dokumentasjon
fra regjeringen. Disse medlemmer er så langt ikke
blitt overbevist om den påståtte dekning av reell kostnadsvekst,
og mener at dette uthuler de årlige budsjetter og fører til svekket
kjøpekraft. For å oppnå balanse i driften kan dette på kort sikt
kun skje ved kutt i trening, øving og antall vernepliktige inne
til førstegangstjeneste. På lengre sikt vil dette kunne medføre
nye nedleggelser, utsettelse av anskaffelser eller kansellering
av prosjekter.
Disse medlemmer mener det er
viktig at sektoren kontinuerlig fornyes og forbedres og i den forbindelse
også pålegges krav om intern effektivisering der dette er mulig.
Dette er en forutsetning for å sikre effektiv bruk av sektorens betydelige
tildelte midler. Disse medlemmer merker seg at interneffektivisering
planlegges videreført med 160 mill. kroner i året, men anser det
som uklart hvordan dette er tenkt gjennomført og hvilke verktøy
driftsenhetene har tilgjengelig for å oppnå dette. Effektivisering
er et viktig pålegg, men det må være mulig å legge til grunn en
strategisk plan for dette arbeidet med realisme for gjennomføring
av nødvendige tiltak. Disse medlemmer mener at proposisjonen
mang-ler et slikt viktig underlag. Erfaringsmessig har det vist
seg krevende å budsjettere med effektiviseringsgevinster flere år
i forkant av den reelle gjennomføringen av tiltakene. Særlig er
dette komplisert når forhåndsdefinerte effektiviseringsgevinster
legges inn som en avgjørende forutsetning for å finansiere den strukturen
som skal vedtas for kommende langtidsplanperiode. Disse medlemmer har for
øvrig merket seg forsvarssjefens klare uttalelse om at effektiviseringstiltak
ikke skal ha negative konsekvenser for operativ evne.
Disse medlemmer viser til at
erfaringen fra inneværende og foregående langtidsperioder er at
kostnadene knyttet til avvikling, flytting og omstilling undervurderes
i planleggings- og budsjetteringsfasen, med påfølgende overskridelser og
konsekvenser i gjennomføringsfasen. Omfattende omstillinger parallelt
i tid øker risikoen for at dette skjer.
En relatert utfordring er hvordan det ved tidligere
flyttinger har vært store kostnader knyttet til pendling i de tilfeller
hvor personell har valgt å følge tjenestested til ny lokasjon. I
lys av de svært omfattende omstillinger, over en kort periode, som
regjeringen nå foreslår å gjennomføre, må det forventes en betydelig
økning av Forsvarets, og særlig Luftforsvarets, samlede pendlerkostnader. Disse
medlemmer forutsetter at Forsvarsdepartementet må ha oversikt over
og styring med omfanget av det som må utgjøre et betydelig kostnadselement
i sektoren, og merker seg derfor med betydelig undring og bekymring
Forsvarsdepartementets svar på komiteens skriftlige spørsmål av
16. mai 2012 hvor det fremkommer at nedbrytingen av kontoplanene
i Forsvarets regnskaper ikke er av en slik art at den gir grunnlag
for å isolere et konsistent og helhetlig sett av pendlerutgifter.
Disse medlemmer finner videre
at den sentrale budsjettforutsetningen om at 634 mill. kroner skal
overføres fra internasjonale operasjoner til normal drift, er beheftet
med betydelig usikkerhet. Disse medlemmer gir sin
tilslutning til prinsippet om at disse ressursene forblir i sektoren,
men viser til at regjeringen selv legger til grunn at denne endringen
først vil få full effekt fra 2016 – siste år i kommende langtidsperiode. Periodiseringen
av henholdsvis løpende utgifter fra første dag i perioden og mulige
fremtidige budsjettøkninger forblir derfor et problem, på samme
måte som det har vært i inneværende langtidsperiode. Reell fremdrift
i uttrekket fra Afghanistan, samt en fortsatt mulighet for fremtidig
deltagelse i nye operasjoner utenlands, svekker forutsigbarheten
rundt effekten av disse midlene ytterligere.
Disse medlemmer har gjentatte
ganger påpekt viktigheten av at Forsvaret må bevege seg vekk fra
den lite forpliktende måloppnåelse som gjennom år er lagt til grunn
i langtidsproposisjonene, og som gjentar seg i den fremlagte proposisjonen.
Gjennom en rent kvantitativ oppstilling av strukturer og enheter,
uten en grundigere redegjørelse for hvilken operativ evne og utholdenhet
Forsvaret er forutsatt å levere, kan utsagn om måloppnåelse vanskelig
etterprøves. Til tross for påstått økt operativ evne synes mye å
gjenstå sammenlignet med forutsetningene og de operative krav. Det
er et klart behov for å skape etterprøvbarhet gjennom å innføre
utvidede og mer egnede kriterier for måloppnåelse og bruk av operativ
evne.
Komiteen legger, som
regjeringen, stor vekt på at langsiktige målsettinger skal være
styrende for forsvarssektorens utvikling. Forsvaret må operere med
en svært lang planleggingshorisont for mate-riell-investeringer
og produksjon av militær kompetanse – flere tiår frem i tid. Komiteen vil
understreke behovet for et forsvar som kan møte et bredt spekter
av sikkerhetsutfordringer og som har fleksibilitet til å tilpasse seg
endringer i omgivelsene. Særlig viktig er Forsvarets evne til å
forebygge konflikt og krig ved å utgjøre en troverdig militær terskel.
Komiteen ser at når Forsvarets
langsiktige utvikling planlegges, vil det være nødvendig å identifisere
både langsiktige kontinuitetstrekk, usikre faktorer og mulige uforutsigbare
hendelser som kan innebære dramatiske brudd i utviklingen. Summen
av disse vil avgjøre veivalg og innretning, og medfører behov for
en forsvarsstruktur med robusthet og fleksibilitet til å kunne håndtere
utfordringer i hele bredden av usikkerhet og uforutsigbarhet. Komiteen deler derfor
vurderingen av at Forsvaret må vektlegge et spekter av grunnleggende
evner som kan håndtere de tidsuavhengige kjerneoppgavene og opprettholdes
som relevant instrument for å forsvare norsk sikkerhet og norske
interesser, selv om det ikke foreligger noen konkret trussel.
Komiteen vil understreke viktigheten
av at det skapes og opprettholdes samsvar mellom sektorens rammebetingelser
og de oppgaver Forsvaret blir pålagt å løse. Overordnede politiske
målsettinger og rammer for Forsvarets virksomhet skal, sammen med
kontinuerlige prosesser, legge grunnlaget for en helhetlig langtidsplanlegging, som
skal sikre at Forsvaret kombinerer evnen til å omstille seg til
omskiftende situasjoner med stabilitet og forutsigbarhet i grunnleggende
innretning. Langsiktighet og stabile rammer skaper samtidig et fundament
for å videreutvikle Forsvaret slik at det til enhver tid kan bidra
med relevante kapasiteter tilpasset skiftende utfordringer.
Forslag fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet:
Forslag 1
Stortinget slutter seg til Forsvarets fremtidige styrkestruktur
som beskrevet i proposisjonens tabell 7.5. Forsvarsdepartementet
gis fullmakt til å iverksette endringene.
Forslag 2
Fremskutt operasjonsbase i Nord-Norge etableres
på Evenes. Bodø hovedflystasjon legges ned.
Forslag 3
Rygge flystasjon nedlegges som flystasjon. Forsvarets
EK-støttesenter (FEKS) flyttes til Ørland. 717 skvadron flyttes
til Gardermoen. 720 skvadron legges ned, og det opprettes et detasjement
med Bell 412 helikoptre på Rygge underlagt 339 skvadron på Bardufoss.
Forslag 4
Generalinspektøren for Luftforsvaret, Luftforsvarsstaben,
Luftoperativt inspektorat og Luftforsvarets utdanningsinspektorat
lokaliseres til Reitan.
Forslag 5
Luftforsvarets stasjon Mågerø legges ned, Luftforsvarets
kontroll- og varslingsskole flyttes til Sørreisa, og Luftforsvarets
programmeringssenter flyttes til Reitan.
Forslag fra Høyre og Kristelig Folkeparti:
Forslag 6
Stortinget ber regjeringen utrede en løsning
der en fremskutt operasjonsbase for kampfly i Nord-Norge etableres
i Bodø.
Romertallsvedtak I og II fremmes av en samlet komité.
Romertallsvedtak III og IV fremmes av en samlet komité, unntatt
Fremskrittspartiet. Romertallsvedtak V, VI, VII og VIII fremmes
av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.
Komiteen har for øvrig
ingen merknader, viser til proposisjonen og rår Stortinget til å
gjøre slikt
vedtak:
I
Stortinget gir sin tilslutning til anskaffelsen
av inntil 52 F-35 kampfly.
II
Luftforsvarets rekruttutdanning videreføres ved KNM
Harald Haarfagre på Madla.
III
Stortinget gir sin tilslutning til at det opprettes
én hovedbase for kampfly. Denne utvikles på Ørland flystasjon med
en kampflyskvadronstruktur bestående av 331 skvadron og 332 skvadron.
338 skvadron legges ned. Luftforsvarets styrkeproduksjon tilknyttet
luftvern og basesett flyttes til Ørland.
IV
Det etableres en fremskutt operasjonsbase for kampfly
i Nord-Norge.
V
Stortinget slutter seg til Forsvarets fremtidige styrkestruktur
som beskrevet i proposisjonens tabell 7.5, med unntak av innretningen
på luftkontroll og -varsling. Forsvarsdepartementet gis fullmakt
til å iverksette endringene.
VI
Stortinget ber regjeringen nedsette et bredt sammensatt
offentlig utvalg som skal vurdere et helhetlig tjenestebasert tillegg
eller alternativ til dagens erstatningsbaserte kompensasjonsordninger
for skadede veteraner, i form av en modernisert krigspensjon eller
tilsvarende.
VII
Stortinget ber regjeringen gjennomføre en grundig
og systematisk ekstern evaluering av ordningen med integrert strategisk
ledelse i forsvarssektoren.
VIII
Stortinget ber regjeringen gjennomføre en helhetlig
og grundig ekstern evaluering av dagens modell for Forsvarsbygg
og EBA-forvaltning i forsvarssektoren, samt implementeringen av denne,
med tanke på forbedrede leveranser i tråd med brukernes behov.
Hva er kostnaden forbundet
med den styrkingen av Hæren det legges opp til i proposisjonen?
Den innretningen av Hæren regjeringen foreslår er
beregnet til å ha en merkostnad på 295 mill. kr, sammenlignet med
dagens struktur.
Når forventes det at Hæren
vil være operativ med den foreslåtte struktur?
Hæren vil være operativ i hele planperioden. Med
de foreslåtte endringene vil det skje en gradvis økning i Hærens
operative evne frem mot 2016. Etter 2016 forventes endringene i
all hovedsak å være gjennomført. Den vesentligste strukturelle endringen
knytter seg til dreiningen av 2. bataljon fra en lett hjulpansret
bataljon til en lett infanteribataljon. Regjeringen vil prioritere
denne dreiningen av 2. bataljon i første del av planperioden.
Hva menes det med at konsekvensen
av et eventuelt kompetansetap ved nedleggelsen av Mågerø reduseres
ved at løsningen gjennomføres over tid?
Det forventes at nedleggelse av Luftforsvarets stasjon
Mågerø vil kunne medføre tap av kompetanse Forsvaret har behov for,
men ikke i en større utstrekning enn at oppgavene kan gjennomføres
fullt ut ved Sørreisa og Reitan. Ved å gjennomføre tiltaket over
en lengre tidsperiode vil overføring og oppbygging av kompetanse
til Sørreisa og Reitan kunne gjennomføres gradvis. En slik løsning
forventes å gjøre det lettere å finne løsninger for å bringe deler
av den kompetansen som finnes ved Mågerø videre til Sørreisa og
Reitan.
Når vil Mågerø bli nedlagt
og på hvilket tidspunkt vil den nye strukturen være operativ?
Nedleggelse av stasjoner og avdelinger med påfølgende
flytting og etablering av virksomhet må ses i sammenheng og fases
i tid slik at man oppnår gode økonomiske effekter, samt at den operative
virksomheten, og virksomheten for øvrig, blir minst mulig berørt.
Med dette som utgangspunkt vurderes det som hensiktsmessig
at virksomheten ved Luftforsvarets stasjon Mågerø nedlegges innen
utgangen av 2017. Det forventes at den nye luft kommando- og kontrollstrukturen
vil være operativ innen utgangen av 2017.
Ettersom ubåtvåpenet ikke
er omtalt i denne proposisjonen, fordres det at det først er i neste langtidsperiode
at det vil være aktuelt å vurdere en anskaffelse av nye ubåter til
Sjøforsvaret. Hvor lenge vil dagens ubåt-flåte være operativ og
hvilken økonomisk utvikling vil man oppleve med hensyn til vedlikehold
og oppdateringer?
ULA-klassen ble levert i perioden 1989 – 1992 og
er opprinnelig konstruert med en forventetlevetid på 30 år. Dagens
Ula-klasse med pågående og planlagte oppgraderinger, forventes å
ha en levetid til etter 2020. Prosjektet for vurdering av undervannsbåtkapasitet
etter 2020 er i ferd med å utrede alternativer knyttet til valg
mellom levetidsforlengelse av Ula-klassen eller nyanskaffelse av
undervannsbåter. Ambisjonsnivået beskrevet i langtidsplanen, boks
7.2, vil bli benyttet til vurdering av ulike løsninger for fremtidig undervannsbåtkapasitet.
Opprinnelige levetid, pågående oppgradering, samt
utviklingen i bruksmønsteret er sentrale elementer i vurderinger
i en endelig utfasingsplan. Dette er forhold som også i betydelig
grad vil innvirke på kostnadsutviklingen knyttet til vedlikehold.
Det viser for øvrig til boks 7.2 på s. 96 i
proposisjonen om undervannsbåtkapasitet.
Hvor mange ubåter er i
dag operative i Sjøforsvaret?
Gjennom det omfattende oppgraderingsprogrammet
og levetidsforlengelsen er Norge sikret undervannsbåter frem mot
perioden 2020-2030. Undervannsbåter er kompliserte systemer der deler
av kapasiteten til enhver tid er til vedlikehold. Likevel er fire
av Sjøforsvarets seks Ula-klasse undervannsbåter operative, hvorav
to for tiden gjennomgår testing knyttet til det pågående moderniseringsprogrammet.
Innenfor de krav og klartider som gjelder vil Sjøforsvaret derfor kunne
stille med fire operative undervannsbåter.
Overordnede spørsmål:
Anser departementet at
den gjeldende forsvarsstruktur (Vedlegg 2, St.prp. nr. 1 (2011-2012))
vil være i økonomisk balanse i løpet av inneværende år?
(Med økonomisk balanse
forstås her at de mangler og begrensninger i oppsetninger, utrustning og
operativ kapasitet som fremkommer av Riksrevisjonens undersøkelser
og Forsvarssjefens årsrapport ikke er økonomisk betinget, og derfor kan
overkommes ved administrative tiltak innenfor gjeldende budsjett.)
Et sentralt mål for regjeringen i forrige langtidsplan
(St.prp. nr. 48 (2007–2008) Et forsvar til vern
om Norges sikkerhet, interesser og verdier) er balanse mellom
oppgaver, struktur og ressurser. Budsjettet for 2012, som beskrevet
i Prop. 1 S (2011–2012), legger til rette for at dette oppnås i
inneværende år.
I proposisjonen (pkt. 10.5.5)
omtales Forsvarets kostnadsvekst ut over kpi. FMR (pkt. 6.3,6.4) legger
til grunn at denne reduksjonen i et KPI-kompensert konstant forsvarsbudsjetts
kjøpekraft kan motvirkes med nye tiltak i forbedring og fornying
i et omfang av 160 mill. kroner årlig.
a) Hvilken størrelse av denne kostnadsveksten ligger
til grunn for proposisjonen?
b) Hvor stor har
denne kostnadsveksten vært i inneværende og foregående langtidsperiode?
c) Skal pkt. 10.5.5
forstås slik at reduksjonen av kjøpekraft ikke forutsettes å få
virkning for strukturen før etter 2016?
Verken angivelsene i proposisjonen eller i Forsvarssjefens
fagmilitære råd er basert på en KPI-kompensasjon av budsjettene,
men basert på at årlig reell lønns- og priskompensasjon tilføres budsjettene
etter etablert ordning.
Forsvarssektorens rent pris- og lønnsdrevne
kostnadsutvikling kompenseres i de årlige budsjetter. For ordens
skyld kan det nevnes at disse kompensasjonene har ligget over hva
en rent KPI-basert kompensasjon ville gitt.
Formuleringene i proposisjonens kapittel 10.5.5 og
det fagmilitære rådets punkt 6.4 er ikke relatert til ordinær kostnadsvekst
utover KPI, men til forventet kostnadsvekst utover den som blir kompensert
av den årlige lønns- og priskompensasjonen og som skyldes innføring
av ny teknologi og nye systemer til erstatning for gamle.
Dette omfatter først og fremst anskaffelse og
innfasing av nytt operativt materiell hvor kostnadsøkningen skyldes
vesentlige ytelsesforbedringer. Kostnadsøkningene kan også gjelde
modernisering av infrastrukturen, der standarden forbedres, og andre
områder hvor særskilte styrkinger prioriteres.
I beregningsgrunnlaget for Forsvarssjefens fagmilitære
råd har man valgt å ikke behandle kostnadsvekst som en generell
og ensidig eksternt påført faktor. I stedet ble det lagt vekt på
å vurdere hvordan de enkelte investeringsprosjekter og endringer
som følge av operative prioriteter ventes å påvirke den fremtidige
kostnadsutviklingen. Kostnadsvekst utover den som kompenseres gjennom
den budsjettmessige lønns- og priskompensasjonen, håndteres ved
de prioriteringer, beslutninger og valg som gjøres fortløpende og
som kan påvirkes, og ikke som en faktor utenfor sektorens egen kontroll.
a) I proposisjonen legger regjeringen til grunn
en isolert kostnadsøkning fra 2012 til 2016 på 4 334 mill. 2012-kroner.
Veksten slår ikke inn fra første stund, men inntreffer primært i
siste halvdel av perioden, på grunn av anskaffelse av nye kampfly
og etablering av ny kampflybase. Ved siden av dette er de viktigste
kostnadsdriverne i perioden videre innfasing av NH-90 maritime helikoptre,
fortsatt innfasing av nye fartøy og transportfly, nytt materiell
og økning av antall ansatte på lavere nivåer i Brigade Nord, samt gradvis
styrket treningsnivå i Heimevernets områdestruktur.
Denne kostnadsøkningen planlegges dekket inn på
følgende måte i 2016:
3 000 mill. kroner
gjennom en midlertidig styrking av forsvarsrammen knyttet til kampflykjøpet og
etablering av kampflybase. Dette tilsvarer en reell styrking av
budsjettet på om lag 7% sammenlinget med 2012-nivået.
634 mill. kroner gjennom den forestående nedtrappingen
av det militære nærværet i Afghanistan.
640 mill. kroner gjennom Forsvarets egne
effektiviseringstiltak.
De resterende 60 mill. kroner gjennom de
struktur- og reformtiltak som er gjengitt i proposisjonens pkt.
10.5.2.
I tillegg til disse størrelsene kommer kostnadsveksten
som dekkes av de årlige kompensasjonene på budsjettet, jf. innledningen
til svaret.
b) I langtidsplanen for 2009-2012 ble det lagt
til grunn en struktur og en ambisjon som krevde inndekning av en
kostnadsøkning på om lag 2 000 mill. 2008-kroner i løpet av perioden.
De viktigste kostnadsdriverne i denne perioden har vært innfasing
av nye fartøy i Sjøforsvaret, styrking av aktivitets- og treningsnivå
for forsvarsgrenene, Heimevernet og det fellesoperative nivået,
samt styrking av bemanning og utholdenhet i Hæren.
Denne kostnadsøkningen er dekket inn i henhold til
planforutsetningene med:
800 mill. 2008-kroner
i bevilgningsøkning.
600 mill. 2008-kroner gjennom interneffektivisering
i Forsvaret.
275 mill. 2008-kroner gjennom avvikling
av baser og annen infrastruktur.
250 mill. 2008-kroner i redusert utbetaling
til avgangsstimulerende tiltak.
30 mill. 2008-kroner i strukturtiltak.
Gjennom perioden ble det i tillegg truffet enkelte viktige
beslutninger som medførte noe høyere driftsnivå enn det som ble
lagt til grunn (jf. kapittel 1.3.2 i Prop. 73 S (2011-2012)). Disse
merutgiftene inngår som del av det totale kostnads- og finansieringsbildet
i forslaget til ny langtidsplan.
Samme hovedtilnærming og metodikk er blitt lagt
til grunn i arbeidet med de to foregående langtidsplanene.
c) Anbefalingene i denne proposisjonen tar hensyn
til kostnadsvekst knyttet til prosjekter og beslutninger som får
virkning frem til, men også utover 2016. Kostnadskonsekvenser knyttet
til fremtidige materiellprosjekter og andre nye virksomhetsbeslutninger
vil bli behandlet i det fremtidige planarbeidet. Sektorens kontinuerlige innsats
for å effektivisere og utnytte nye løsninger er forventet å skape
handlefrihet til å styrke operativ evne også på lengre sikt.
Proposisjonen gir forslag
til vedtak om fremtidig styrkestruktur (tabell 7.5). Strukturen
i tabellen omfatter inntil 52 F-35 kampfly. I kap. 10.5.1 fremgår
det at forsvarsbudsjettet eksklusiv midlertidig økning for kampflyinvesteringer foreslås
holdt konstant på år 2012s nivå til og med år 2016. Videre fremgår
det at den midlertidige økningen for kampflyanskaffelsen i sum over
anskaffelsesperioden reduseres fra 37,5 mrd. kroner som er beregnet
nødvendig i Forsvarssjefens militærfaglige råd (FMR) til 22-28 mrd.
kroner for anskaffelse av 42-48 fly ut over de fire som er bestilt.
Om denne reduksjonen på minimum 9,5 mrd. kroner uttaler Forsvarssjefen:
«Dette vil på sikt gjøre det krevende å videreføre bærende elementer
i forsvarsstrukturen» (Proposisjonen, vedlegg 1, pkt 7)
Hvilke virkninger vil reduksjonen
fra 37,5 mrd. til 22-28 mrd. får for langsiktig opprettholdelse av
strukturen i tabell 7.5?
Forsvarets struktur er bygget stein for stein,
tiår for tiår. Det gode Forsvaret av i dag er tuftet på det gode
Forsvaret tidligere generasjoner har bygd opp siden 1945. Strukturen
er en videreføring av det som er skapt. I lys av dette er ikke langsiktig
opprettholdelse av en hver fasett i strukturen en målsetning i seg
selv. Derimot er det et mål å kunne videreutvikle en struktur og innretning
på Forsvaret over tid som møter den vedtatte forsvarsambisjonen.
Etter regjeringens vurdering vil den vedtatte forsvarsambisjonen kunne
møtes og opprettholdes over tid med det forslaget som er lagt frem.
Gjennom å spre den budsjettmessige belastningen
over flere år har regjeringen funnet det forsvarlig å videreføre
den årlige andelen av inndekningen innenfor
den ordinære forsvarsrammens nivå over flere år. Dette innebærer at
totalt sett en større andel av anskaffelsen dekkes innenfor den
ordinære forsvarsrammens nivå enn tidligere lagt til grunn. Dette
vil ha den konsekvens at det vil være noe mindre investeringsmidler
tilgjengelig til andre formål enn kampfly i den kommende 10-års
periode enn hva som tidligere har vært lagt til grunn. Denne reduksjonen
innebærer imidlertid at det vil stilles strenge krav til sektorens
kapasitetsplanlegging og investeringsvirksomhet fremover. Dette
setter krav til nye konsepter der ønsket effekt skal oppnås med
nye strukturløsninger og ikke bare gjennom tradisjonell erstatning
av gammel struktur. Økt satsing på «nøkternhet» og «godt nok», økt
anskaffelse av «hyllevarer», kostnadsreduksjon gjennom flernasjonalt
samarbeid om anskaffelser samt anskaffelse av relevant materiell
fra kansellerte bestillinger i andre nærstående land, vil bidra
i dette.
Konkrete konsekvenser knyttet til enkeltprosjekter
og konseptuelle valg vil bli håndtert som en del av sektµorens videre
langtidsplanarbeid.
I forhold til FMRs strukturforslag
har proposisjonen flere utvidelser, bl.a. fremskutt operasjonsbase
på Evenes, videreføring av ARS Sørreisa, videreføring av en tredje
manøverbataljon, videreføring av HV med 45.000 personell. Forsvarssjefen
påpeker (vedlegg 1 til proposisjonen) at disse utvidelsene vil kreve
ressursøkninger.
Hvordan forutsetter departementet
at de økende utgiftene skal dekkes?
Det planlegges med en reduksjon av utgifter
til operasjoner i utlandet fra et nivå på 1 234 mill. kroner i 2012
til 600 mill. kroner innen 2016. Dette frigjør 634 mill. kroner
som skal gå til utvidelsene omtalt i spørsmålet over. Eventuelle utgifter
til operasjoner i utlandet som overstiger det nye plannivået på
600 mill. kroner vil regjeringen ta stilling i de enkelte tilfeller
og fremme forslag til inndekning til Stortinget på normal måte.
Det vises til proposisjonens
side 9: Det bes om et fullstendig omstillingsregnskap for henholdsvis vedtatte
og gjennomførte struktur-, reform- og effektiviseringstiltak i den
inneværende og foregående langtidsplanperioden, inkludert en sammenlikning
mellom forventet kostnad/effekt og reellkostnad/effekt.
For langtidsperioden 2005–2008 ble det etablert nye
omleggingsmål, med basis i resultater oppnådd i perioden 2002–2005,
ref. Innst. S. nr. 234 (2003–2004), jf. St.prp. nr. 42 (2003–2004). Disse
målsetningene knyttet seg både til økonomiske innsparinger i drift,
logistikk- og støttevirksomheten, omfanget av materiellinvesteringer,
årsverksutviklingen og omfanget av eiendom, bygg og anlegg (EBA). Hovedmålsettingen
var ved full effekt å forskyve minimum 2 mrd. 2004-kroner fra logistikk-
og støttevirksomhet til operativ virksomhet og materiellinvesteringer,
relativt til 2004-nivået. Underliggende omstillingsmål for personell
var en reduksjon av årsverk ned til om lag 15 000 og for Forsvarets
EBA en reduksjon ned til maksimalt 3,5 mill. kvadratmeter.
Gjennom evaluering av langtidsperioden ble det vurdert
at om lag 1,9 mrd. 2008-kroner ble frigjort til høyere prioritert
virksomhet ved utgangen av 2008. Omstillingsmålet knyttet til personellreduksjon
ble imidlertid ikke oppnådd ved periodens slutt. Dette hadde sammenheng
med at Forsvaret ikke ville kunne klare å løse sine fremtidige oppdrag,
herunder økt deltagelse i operasjoner i utlandet med den personellrammen
som var satt. Når det gjelder reduksjon i EBA hadde Forsvarsbygg
ved utgangen av 2008 total utleid 3,76 kvadratmeter til Forsvaret.
Gjennom avvikling av baser og annen infrastruktur
er det forutsatt at Forsvaret skal frigjøre om lag 275 mill. 2008-kroner
innen utgangen av 2012, ref. Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf.
St.prp. nr. 48 (2007–2008). Dette innebærer en reduksjon på om lag
300 årsverk og i overkant av 185 000 kvadratmeter bygningsareal innenfor
base- og støttevirksomheten. Resultatet for 2009, 2010 og 2011 viser
at basetiltakene har blitt gjennomført i henhold til planen, med
mindre avvik. Sammenstilt med prognosen for 2012, medfører dette
at Forsvaret er på god vei til å innfri gjeldende krav knyttet til
basetiltak for perioden 2009-2012.
I inneværende langtidsperiode skal Forsvaret
effektivisere interne prosesser tilsvarende et krav på 600 mill.
2008-kroner ved utgangen av 2012, ref. Innst. S. nr. 318 (2007–2008),
jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008). Interneffektiviseringstiltakene skal
være dokumenterbare og gi varig effekt. Forsvarets interneffektiviseringsregnskap
består både av fellestiltak, som gjennomføres på tvers av Forsvarets
kapitler, og lokale effektiviseringstiltak som gjennomføres ved
den enkelte driftsenhet (DIF) i Forsvaret. Eksempler på fellestiltak
er ENØK/Energiledelse og nye rammeavtaler, mens tiltak ved den enkelte
DIF blant annet er optimalisering av drift og bruk av administrative
kjøretøy samt reduksjon i reise- og kursvirksomheten. Resultat for
2009, 2010 og 2011 viser at det er realisert effektiviseringstiltak
tilsvarende en verdi på 516 mill. 2008-kroner. Det isolerte kravet
til interneffektivisering i 2012 er 150 mill. 2008-kroner. Det er
identifisert og iverksatt en rekke tiltak for 2012, men de endelige
effektene av tiltakene foreligger ikke før regnskapsavslutning og
analyser er gjennomført. På bakgrunn av resultat for 2009, 2010
og 2011 samt prognose for 2012 vil Forsvaret frigjøre i overkant
av 600 mill. 2008-kroner ved utgangen av 2012.
Det vises til proposisjonens
side 9: «Strukturen som beskrives i inneværende LTP vil hovedsakelig
være på plass og under opptrening innen utgangen av 2012» Vil strukturen
være på plass fullt ut innen utgangen av 2012? Hvilke mangler vil
foreligge i vedtatt struktur?
Strukturen som er beskrevet i inneværende langtidsplan
vil hovedsakelig være på plass og under opptrening innen utgangen
av 2012. Leverandørforsinkelser har imidlertid ført til enkelte
forskyvinger i tid av den samlede strukturutviklingen, eksempelvis
NH-90 kystvakthelikopter og Skjold-klasse fartøyer. Den planlagte
dreiningen av personellstrukturen som er nødvendig for å tilpasse
personell- og kompetansedimensjonen til forsvarsstrukturens behov
er noe forsinket og vil måtte sluttføres i ny planperiode. Deltakelsen
i operasjoner utenlands har gitt viktige og nyttige erfaringer,
men har i enkelte tilfeller forsinket noe av utviklingen i Hæren.
Det vises til proposisjonens
side 9: «utviklingen i Hærens struktur og realisering av hovedmålene
for brigadens avdelinger ved utgangen av 2012 er innenfor rekkevidde».
Hva innebærer dette? Hva er definert som hovedmålene for brigadens
avdelinger og hva gjenstår for å oppnå disse? Vil brigaden være
samtrent som brigade?
Budsjettet for 2012 legger til rette for at
hovedmålene for Hæren vil nås i løpet av 2012. I henhold til St.prp.
nr. 48 (2007-–2008) er regjeringens overordnede målsetting med utviklingen
av Hærens struktur «å sikre og realisere en robust brigadestruktur,
der enheter med vervede mannskaper og enheter der hovedtyngden er
mannskaper inne til førstegangstjeneste, utgjør grunnlaget for både
nasjonal beredskap og bidrag til operasjoner i utlandet». To hovedoppgaver
for Hæren er å levere bidrag til pågående og planlagte operasjoner
hjemme og ute samt styrkeprodusere og stille godt trente styrker tilgjengelig
for nasjonal og internasjonal beredskap innenfor fastsatte beredskapskrav.
Innsatsfaktorer er struktur, øving og trening, eiendom, bygg og
anlegg (EBA), personell og logistikk. Innenfor samtlige innsatsfaktorer
går utviklingen i positiv retning og i tråd med målsettingene. Når
det gjelder beredskap, er det iverksatt en rekke tiltak innenfor
beredskapsplanverk, logistikkplaner og beredskapskontroller.
Brigaden er samtrent som brigadesystem gjennom
egne brigadeøvelser i 2011 og 2012 samt den fellesoperative øvelsen
Cold Response i 2012. Dette er øving iht. fastsatt plan, og brigaden
har oppnådd en tilfredsstillende operativ evne.
Det vises til proposisjonens
side 10: «Med den fellesoperative øvelsen Cold Response i 2012 har
imidlertid brigadekommandoen kommet et godt stykke på vei mot planlagt
operativ evne.» På hvilke områder har brigadekommandoen oppnådd
«planlagt operativ evne» og på hvilke områder er dette ikke oppnådd?
Hvilken måloppnåelsesgrad ligger i begrepet «et godt stykke på vei?»
Det vises til svar på spørsmål nr. 3.
Det vises til proposisjonens
side 10: «Forsvaret har hatt tolv Sea King redningshelikoptre tilgjengelig
til støtte for redningshelikoptertjenesten.» Hva er den reelle tilgjengeligheten
på Sea King redningshelikoptre for redningstjeneste og for dekning
av Forsvarets behov for innsettingskapasitet offshore i inneværende langtidsperioden?
Justis- og beredskapsdepartementet (JD) er eier av
redningshelikoptrene og ansvarlig for redningshelikoptertjenesten.
Luftforsvaret opererer redningshelikoptrene på vegne av JD. Daglig
operativ ledelse av redningshelikoptrene gjennomføres av hovedredningssentralene
i henholdsvis Nord-Norge og Sør-Norge.
Kravene til Redningshelikoptertjenesten er at
det skal være ett helikopter tilgjengelig 24 timer i døgnet på Bodø,
Banak, Ørland, Rygge og Sola. Ved Florø er kravet ett helikopter
24 timer i døgnet, men ved driftsforstyrrelser skal reservehelikopter
være på plass innen 6 timer. I inneværende langtidsperiode har Forsvaret
klart å møte beredskapskravene opp mot 99 prosent av tiden.
På grunn av kapasitetsproblemer i første del
av langtidsperioden kunne ikke Redningshelikoptertjenesten møte
kravene til innsetting på offshore-installasjoner. Regjeringen iverksatte
i 2010 særskilte tiltak for å gjenopprette evnen til slik innsetting.
Sea King kan derfor i dag benyttes ved behov for innsetting på offshore-installasjoner.
Det vises til proposisjonens
side 16. Når vil evalueringene av kvinnelig sesjonsplikt foreligge?
Forsvaret høster fortløpende erfaringer fra
ny sesjonsordning og innføring av kvinnelig sesjonsplikt. Det er
likevel viktig at ordningen får virke over en viss periode før det
gjennomføres en mer grundig gjennomgang. Derfor vil Forsvarets årsrapport
2013 gi en god pekepinn og legge grunnlag for å evaluere kvinnelig
sesjonsplikt våren 2014.
Det vises til proposisjonens
side 17: Hva er den faglige begrunnelsen for at Hærstaben og staben i
Brigade Nord skal samordne en rekke funksjoner? Hvilke konsekvensvurderinger
er gjort av en slik samordning og hva er eventuelle forventede operative,
administrative og økonomiske gevinster?
Den faglige begrunnelsen for samordningen av en
rekke styringsfunksjoner mellom Hærstaben og staben i Brigade Nord
er at tiltaket frigir årsverk fra stabs- og støttefunksjoner til
operative funksjoner i brigadens underavdelinger, fortrinnsvis vervede
og befal på lavere gradsnivå. Tiltaket er basert på forsvarssjefens
fagmilitære anbefaling og vil, utover den allerede nevnte effekt,
tydeliggjøre den operative funksjonen som staben i Brigade Nord
har ved å samle en rekke av støttefunksjonene på ett nivå. Dette
understøttes av de administrative støtteverktøyene som nå muliggjør
en slik effektivisering. Den økonomiske gevinsten av tiltaket er
beregnet til inntil 40 mill. kroner.
Det vises til proposisjonens
side 39: «… bevilgningsøkningen som ble vedtatt i gjeldende langtidsplan
for å fullfinansiere omstillingen av Forsvaret». Hvordan definerer
forsvarsdepartementet begrepet «fullfinansiering»?
I St.prp. nr. 48 (2007–2008) la regjeringen
opp til at forsvarsrammen skulle trappes opp med 800 mill. 2008-kroner
i forhold til 2008-nivået. Dette har regjeringen oppfylt ved fremleggelsen av
forsvarsbudsjettet for 2012. Regjeringen har dermed «fullfinansiert»
den bevilgningsøkningen som det var lagt opp til i St.prp. nr. 48 (2007–2008),
og som er bakgrunnen for den positive utviklingen i forsvarsbudsjettet
de siste fire årene.
Det vises til proposisjonens
side 42 hvilke typer brukt materiell, eller tilgjengelig materiell
som følge av kanselleringer, er det aktuelt å anskaffe?
Ved anskaffelse av forsvarsmateriell vurderes mange
muligheter/aspekter for å komme frem til beste operative, teknologiske
og kostnadsmessige løsning. Tidsaspektet og tilgjengelighet kan også
være viktige faktorer. Mulighetene for å kjøpe brukt materiell,
få innpass i en allerede oppstartet produksjonslinje eller benytte
seg av eventuelle kanselleringer hos nærstående land, må vurderes
løpende i samspill med de ordinære anskaffelsesprosessene. Et eksempel
er anskaffelsen av det lettpansrede hjulkjøretøyet Dingo II, som
ble anskaffet i 2010. Norge hadde allerede en anskaffelsesprosess
i gang, da produsenten fikk en avbestilling fra en annen kunde, noe
som åpnet muligheten for en hurtiganskaffelse. Et annet eksempel
var de nye C-130 J, som ble anskaffet ved at Norge fikk slippe til
i produksjonslinjen til amerikanerne. Slike muligheter kan gi en
tids- og ressursmessig besparelse i forhold til et tradisjonelt anskaffelsesløp.
I lys av de endringer og restruktureringer som foregår i en rekke
andre lands forsvar, vil det kunne åpne seg ytterligere slike muligheter
i tiden som kommer.
Det vises til proposisjonens
side 50: «Forsvaret må kontinuerlig kunne overvåke norsk luftrom og
tilstøtende områder, innenfor rammen av NATOs integrerte luftforsvar».
Hvordan vil en eventuell nedleggelse av CRC Mågerø påvirke denne
ambisjonen?
Oppdragene og oppgavene som CRC Mågerø og CRC
Sørreisa utfører og ivaretar med dagens luft kommando- og kontrollstruktur,
vil kunne videreføres med samme ambisjonsnivå i fremtidig struktur.
Det vises til proposisjonens
side 51: «Sjøforsvaret skal videre kunne bidra kontinuerlig med
en fregatt og ett mineryddingsfartøy til NATOs stående maritime
reaksjonsstyrker». Lar dette seg gjennomføre med dagens antall fregattbesetninger?
Ja. Det er med dagens antall fregattbesetninger lagt
opp til at én fregatt årlig kan delta i inntil fire måneder i NATOs
stående maritime reaksjonsstyrker og stå ytterligere to måneder
på beredskap for reaksjonsstyrkene.
Hva er tidsperspektivet
for utvalget som arbeider med organisering og samordning av Sivilforsvaret,
Heimevernet og politireserven?
Regjeringen prioriterer dette arbeidet høyt.
Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet er i
gang med utarbeidelsen av utvalgets mandat og sammensetning. Ambisjonen
er at utvalget blir nedsatt før sommerferien, og at arbeidet anslagsvis
vil sluttføres i løpet av maksimalt ett år.
Hva er tidsperspektivet
for framleggelsen av stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet?
Justis- og beredskapsdepartementet har opplyst at
meldingen planlegges fremlagt for Stortinget i løpet av vårsesjonen.
Det vises til proposisjonens
side 72: Det «vurderes å fremskynde» anskaffelse av to av treningsflyene
fra 2016 til 2015, det «vurderes å fremskynde oppstarten av hovedanskaffelsen» fra
2018 til 2017, og det «vurderes å forlenge anskaffelsesperioden
til 2024». Hva ligger i dette, og hvilke faktorer vil avgjøre om
det blir fremskyndelse/forlengelse og når vil resultatet av disse
vurderingene foreligge?
Sett opp mot forventet fremtidig handlingsrom på
statsbudsjettet har regjeringen vært opptatt av å finne den rette
balansen mellom investeringene i et nytt kampflyvåpen, rom innenfor
den ordinære forsvarsrammen og nødvendige økninger av forsvarsrammen
for å dekke anskaffelsen. Derfor vurderer regjeringen å gjennomføre
anskaffelsen over flere år enn tidligere planlagt ved en tidligere
anskaffelse av de to første flyene til trening samt justert oppstart
av hovedanskaffelsen.
Når det gjelder fremskyndelse av to av treningsflyene
til 2015, jobbes det nå med hvordan dette kan la seg gjøre. De ordinære
bestillingsfristene har gått ut, men justeringer av leveranseplanene hos
andre partnernasjoner kan likevel gjøre en slik fremskyndelse mulig.
Forsvarsdepartementet er nå i dialog med amerikanske myndigheter for
å avklare dette. Regjeringen vil orientere Stortinget om status
knyttet til anskaffelses av de fire flyene for treningsformål, i
budsjettet for 2013.
En forsert oppstart av hovedanskaffelsen til 2017
vurderes å gi Norge flere fordeler. Norge bekreftet slik sin seriøsitet
i programmet, innfasingen kommer tidligere i gang og det vil kunne
styrke norsk industris muligheter. En forlenget anskaffelsesperiode
vurderes opp mot den totale gjennomføringen av programmet. Samtidig
vil forhold som operativ modenhet på F-35 ved leveransetidspunktet,
utdanningstakt og leveransetakt av fly, inngår i denne vurderingen Regjeringen
vil komme tilbake og informere Stortinget om resultatet av disse
vurderingene i budsjettet for 2013.
Det vises til proposisjonens
side 68 (sees i sammenheng med spørsmål 1.): «Etter bestillingsprosedyrene
i avtalen mellom partnernasjonene skal det meldes inn og bekreftes
bestilling fire år før leveranse». Anskaffelse av treningsflyene
er etter Stortingets vedtak i Prop. 110 S (2010-2011), jf. Innst.
441 S, satt til 2016. Det vises i den forbindelse også særlig til forsvarsdepartementets
svar på spørsmål nr. 13 fra komiteen av 6. juni 2011 i forbindelse
med behandlingen av Prop. 110 S hvor en tidsfaktor på fem år for
vedtak om anskaffelse av treningsfly ble ansett som avgjørende viktig
for å få leveranse i 2016.
a) Innebærer ikke det som
sies om bestillingsprosedyrene at fristen for fremskyndelse til 2015
for de to aktuelle treningsflyene allerede er utløpt?
b) Hvilke forhold er endret
sammenlignet med de opplysningene departementet gav Stortinget om tidsperspektivet
for bestilling av treningsfly ved behandlingen av Prop. 110 S (2010-2011),
jf. Innst. 441 S?
a) I henhold til bestillingsprosedyrene i samarbeidsavtalen
mellom partnernasjonene har fristen for å bestille fly med leveranse
i 2015 gått ut. Imidlertid har enkelte nasjoner som har levert bestilling
på fly i 2015 justert sine anskaffelsesplaner og vil ved endelig
kontraktsinngåelse neste år kontrahere færre fly enn opprinnelig
bestilt. Det vil derfor kunne være ledig produksjonskapasitet hos
produsenten Lockheed Martin.
b) Bestillingsprosedyrene og tidsfrister er
ikke endret i forhold til hva Stortinget ble informert om i Stortingets
behandling av Innst. 4415 (2010-2011), jf. Prop. 110 S (2010-2011).
Norge leverte i fjor høst en justert leveranseplan, slik
Stortinget ble informert om i forbindelse med behandling av Innst.
4415 (2010-2011), jf. Prop. 110 S(2010-2011). Den formelle bekreftelsen
på bestillingen er på grunn av enkelte forsinkelser på amerikansk
side ikke gitt, men vil bli gjort om kort tid. Planen om å signere
kontrakt primo 2014 for leveranser i 2016 ligger fast, og er ikke
endret.
Det vises til proposisjonens
side 76: Potensialet for industrisamarbeid er anslått til å være
60-70 mrd. kroner. Til nå er kontrakter for 2 mrd. kroner inngått.
På hvilket tidspunkt forventer departementet å vite med sikkerhet
hva omfanget av industriavtaler blir?
F-16-historien viser at det er hardt arbeid
fra industriens side gjennom hele levetiden som muliggjør store
industrielle leveranser. Så langt har norsk industri jobbet målrettet
og konkurrert seg til kontrakter som skaper gir godt grunnlag for fremtidig
verdiskapning. Industrisamarbeidet knyttet til anskaffelsen av nye
kampfly vil strekke seg over de neste 25-30 år som F-35 forventes produsert.
Prinsippet for industrisamarbeid er at industrien i partnernasjonene
får mulighet til å konkurrere seg til oppdrag. Til nå er det kontraktfestet
2 mrd. kroner. Forsvarsdepartementet forventer en gradvis økning
i kontraktfestede industriavtaler i takt med utviklingen og opptrappingen
av flyproduksjonen. Eventuelle salgsinntekter for JSM og APEX vil komme
i takt med kjøp fra partnerne. Resultatet av industriavtalene vil
følgelig først kunne fastlegges med sikkerhet når produksjonen av
F-35 er avsluttet.
Det vises til proposisjonens
side 77: «Før det inngås juridisk forpliktende avtaler om kjøp av fly
vil derfor Forsvarsdepartementet også vektlegge leverandørens oppfølging
og realisering av sine industriplaner.» Hva innebærer dette?
Dette innebærer at Forsvarsdepartementet vil følge
opp og vurdere leverandørenes realisering av sine industriplaner
de kommende år for å se at utviklingen er i samsvar med den overordnede målsettingen
om at verdiskapningen over tid vil kunne tilsvare anskaffelseskostnaden.
Det vises til proposisjonens
side 77: «I tillegg vil forsvarsdepartementet legge stor vekt på,
og bidra til, at både JSM og APEX blir integrert i F-35 innen Norge
skal ha sin hovedleveranse av fly.» I prinsippet vil dette si at
spørsmålet om integrering må være avklart innen 2013 (ved fremskynding
av hovedleveransen til 2017). Hva blir konsekvensen dersom Joint
Strike Missile (JSM) og APEX ikke blir integrert innen denne fristen?
Integrasjon av APEX og JSM planlegges gjennomført
på F-35 før de norske flyene skal etablere en operativ evne for
å kunne løse alle oppdrag. Integrasjon av våpen på F-35 gjøres gjennom
det etablerte oppgraderingsløpet som er etablert i det flernasjonale
programmet, hvor det planlegges Block-oppgraderinger på flyet hvert annet
år. Det vil gå en periode fra Forsvaret starter å motta hovedleveransen
av fly til et tilstrekkelig antall fly og piloter er etablert i
Norge som gjør oss i stand til å løse alle oppdrag med F-35. Med
en start på hovedleveransen i 2017 vil Forsvaret i perioden 2019/2020
ha etablert en slik operativ evne. Det betyr at APEX og JSM må være integrert
til dette tidspunktet.
Hvis dette ikke lykkes kan det være mulig å
integrere APEX og JSM i en senere Block-oppgradering. Imidlertid
må Norge da i mellomtiden gå til anskaffelse av andre våpen som
i best mulig grad oppveier den operative evnen som APEX og JSM gir.
Hvilke konsekvenser får
det for F-35-programmet dersom Canada kansellerer, eller skyver
på, sin anskaffelse av fly?
Canadas planlagte andel av programmet utgjør om
lag 2 prosent. Eventuelle endringer eller forskyvninger i det canadiske
F-35-kjøpet vil i bare liten grad ha konsekvenser for det norske
F-35-programmet. Forsvarsdepartementet er heller ikke av den oppfatning
at slike endringer er nært forestående. Forsvarsdepartementet har
tett kontakt med det kanadiske forsvarsdepartementet og det er vår
klare oppfatning at de vil gå videre som F-35-partner. Det er vårt
inntrykk at den nåværende debatten i Canada først og fremst handler
om hvordan deres interne prosess rundt F-35 har vært frem til nå
og hvordan den bør være i fremtiden.
Regjeringen viser i proposisjonen
til at økt bruk av simulatortrening for piloter gir store besparelser.
Hvilket antall færre piloter enn opprinnelig planlagt kalkulerer
regjeringen med å oppnå ved full innfasing av F-35, hvor stort blir de
totale økonomiske besparelser og hvor mange færre operative flytimer
pr. år kalkuleres det med?
I St.prp. nr. 36 (2008-2009) ble Stortinget
orientert om Kampflyprosjektets foreløpige vurderinger og beregninger
knyttet til antall fly, piloter og flytimer knyttet til ambisjonsnivået
for kampflyvåpenet. Der ble Stortinget orientert om et behov på
62 piloter og 11 160 flytimer.
Som regjeringen har redegjort for i kapittel
6 i Prop. 73 S (2011-2012) har det siden 2008 vært arbeidet med
å optimalisere programmet. I dette arbeidet har man blant annet
gjennomgått forventet operasjonsmønster, simulatorbruk, logistikkløsning
og flernasjonale samarbeidsmuligheter. Dette optimaliseringsarbeidet
har gitt et redusert behov for flytimer, piloter og flyskrog i forhold
til hva de foreløpige vurderingene i 2008 viste.
Det legges nå til grunn at det fremtidige kampflyvåpenet
vil kunne opereres med 52 piloter i stedet for 62 som tidligere
planlagt. Samlet betyr det endrede operasjonsmønsteret og økt simulatorbruk
at Forsvarsdepartementet vurderer behovet for flytimer til å være
på 8 050 flytimer årlig. Dette er 3 110 timer lavere enn tidligere planlagt,
og reduksjonen i drivstoffutgifter alene innebærer en estimert besparelse
på over 100 mill. kroner årlig med dagens priser. I tillegg reduseres
mengden av kostbart vedlikehold samt at slitasjen på flyparken også
blir mindre.
Det vises til proposisjonens
side 83: Det har ved øvelse vinterstid vist seg at nivåforskjellen
mellom rullebane og sheltere på Evenes har vært en utfordring, og
F 16-fly har ved enkelte anledninger sklidd av asfalten under transport
mellom rullebane og shelter. Å benytte strøsand eller grus for å
gjøre isete asfalt mindre glatt er en vanskelig løsning, da flymotoren
på F 16 (og i sterkere grad enn på F 35) er sensitive. Det bes om
en vurdering av utfordringen med nivåforskjell mellom rullebane
og sheltere på Evenes.
Nivåforskjeller på de operative flatene på Evenes,
anses som lite utfordrende for understøttelse av QRA-operasjoner
(kampfly på beredskap). Ved taksebaner uten nivåforskjeller er det normalt
ikke noe krav til å holde overflaten isfri på samme måte som det
er krav til for rullebaner. Nivåforskjellene på Evenes får dermed
som konsekvens at det blir et større areal som må holdes isfritt
på vinteren enn for en flyplass uten slike nivåforskjeller. Dette
forholder seg slik at beredskapsflyene benytter et begrenset areal
av de operative flatene (responstid fra oppstillingsplass til rullebane).
I forbindelse med periodisk trening og øving, samt krise og krig,
vil det være nødvendig å benytte en større andel av de operative
flatene på grunn av økt omfang av aktiviteten. Oppsummert kan en
si at forholdet med nivåforskjeller på operative flater ikke har
store konsekvenser for beredskapsflyene, men større konsekvenser
når den militære aktiviteten på basen økes. Dette krever at flyplassoperatøren (Avinor)
i samarbeid med Luftforsvaret etablerer prosedyrer som gir isfrie
taksebaner i de aktuelle periodene.
Det vises til proposisjonens
side 83: Den fremskutte tilstedeværelsen på Evenes vil være avgrenset
til ivaretakelse av QRA-oppdraget. «Hvor mange fly vil ha permanent
tilstedeværelse på Evenes?
Regjeringens baseløsning innebærer betydelige investeringer
på Ørland. Den vesentligste delen av flytimeproduksjonen vil gjennomføres
fra Ørland. Samtidig er det viktig for regjeringen å ha en permanent
tilstedeværelse av kampfly i nord som dels ivaretas gjennom QRA-oppdraget
og dels gjennom den periodiske treningen som planlegges gjennomført
fra Evenes.
Det er kravet til 15 minutters beredskap med
to fly som er dimensjonerende for løsning av NATO QRA-oppdraget.
Det legges til grunn at det vil være minst tre kampfly permanent
stasjonert på Evenes for å ivareta QRA-oppdraget. Det tredje flyet
benyttes hvis et av de andre to får tekniske problemer.
Planlegges det med en fullt
oppsatt QRA i Evenes etter NATO standard, og når planlegges en eventuell
slik QRA å være operativ?
Se svaret på spørsmål 9. Når det gjelder tidspunkt
for når QRA-beredskapen skal være operativ (på Evenes) må dette
ses i sammenheng med overgangen fra F-16 til F-35, fra to kampflybaser
til én samt krav til minimum operativ evne i denne fasen. Gjennomføringen
av disse endringene er kun planlagt på et overordnet nivå på dette
tidspunktet. Når QRA vil kunne være operativ fra Evenes vil ikke
være fastsatt før på et senere tidspunkt i planleggingen.
Det bes om en fullstendig
oversikt over alle identifiserte kostnader knyttet til infrastruktur,
EBA og nødvendige investeringer for å benytte Evenes som en fremskutt
operasjonsbase etter den modell som skisseres i proposisjonen. Det bes
også om en detaljert oversikt over årlige driftskostnader for en
slik base og alle kostnadselementer slik drift vil medføre.
Evenes har en relativt ny bygg- og anleggsmasse tilpasset
kampflyvirksomhet. Investeringskostnadene for en fremskutt operasjonsbase
på Evenes med Ørland som hovedbase er om lag 60 mill. kroner mer enn for kampflybase med QRA lokalisert
på Ørland. Lokalt på Evenes er det behov for ny EBA investeringer
på ca. 114 mill. kroner hovedsakelig til boliger, administrasjons- og
tilstedevaktbygg. I tillegg må det investeres ca. 82 mill. kroner
i vedlikeholds og informasjonsinfrastruktur. Imidlertid blir investeringsbehovet
på Ørland redusert med ca. 135 mill. kroner, til blant annet flyhangarer
og tilstedevaktbygg.
En fremskutt operasjonsbase på Evenes vil ha behov
for ansatte og fasiliteter for operasjonssenter, logistikk, forvalting
samt vakthold og sikring, og medføre en økning i driftskostnader på
ca. 76 mill. kroner årlig. I dette ligger merkostnader hovedsakelig
knyttet til personelldrift, og en materiellkostnad drevet av et
øketnetto flytimebehov. samt økte omkostninger til flyplassdrift
på grunn av QRA på Evenes. Til fratrekk kommer en positiv driftseffekt
på Ørland på ca. 5 mill. kroner.
Mer behov ift. enebase | Kostnad i MNOK |
INVESTERINGER | 61 |
Reduksjon på hovedbase | -135 |
EBA | 113 |
Støy | 1 |
Materiell | 82 |
DRIFT | 76 |
Reduksjon på hovedbase | -5 |
Personell | 42 |
EBA | 5 |
Materiell | 22 |
Flyplassdrift | 13 |
Det vises til proposisjonenes
side 84: Evenes oppgis å skulle være utgangspunkt for kampflysamarbeidet
og den ukentlige treningen mellom Norge, Sverige og Finland. Jf.
spørsmål 8: vil dette kreve permanent tilstedeværelse av flere fly enn
QRA-beredskapen krever?
Den permanente tilstedeværelsen av kampfly på Evenes
vil være avgrenset og dimensjonert for ivaretakelsen av QRA-oppdraget
(jf. svar på spørsmål 9 og 10). I tillegg vil Evenes benyttes hyppig
som base i forbindelse med periodevis trening og øving. En fremskutt
operasjonsbase på Evenes gir Forsvaret betydelig fleksibilitet for
gjennomføring av styrkeproduksjon og operasjoner. Periodevis trening
og øving fra Evenes vil ikke øke behovet for permanent tilstedeværelse
av kampfly utover det som kreves for å ivareta QRA-beredskapen.
Det bes om en fullstendig
oppstilling av regnestykkene for basealternativene Ørland, Bodø (inkludert
fullstendige nedleggelseskostnader)og Evenes.
Forsvarets levetidskostnader for basealternativene
Ørland og Bodø ble oppgitt med tillegg av samfunnsøkonomiske kostnader
i Forsvarsdepartementets konseptuelle løsning. Bakgrunnen for disse
tallene er usikkerhetsanalyser gjennomført med støtte fra Det Norske
Veritas og kvalitetssikret av Vista Analyse AS. Det har også blitt
gjennomført tilsvarende usikkerhetsanalyse for Evenes, men denne
er ikke inkludert i Forsvarsdepartementets konseptuell løsning da Evenes
ikke tilfredsstiller kravene som enebase for kampfly.
Den påfølgende tabellen er satt sammen av tallene
i de tre alternativenes respektive usikkerhetsanalyser, eksklusive
for indirekte kostnader.
Forsvarsspesifikke kostnadselementer | Ørland | Bodø | Evenes |
Investeringer | 4 964 | 8 090 | 7 434 |
Omstillingstiltak for personell | 84 | 64 | 85 |
EBA-investeringer | 4 880 | 8 026 | 7 349 |
- Flyoperative flater | 550 | 3 151 | 1 560 |
- Støy- og miljøtiltak | 334 | 20 | 257 |
- Grunnerverv | 5 | | 352 |
- Øvrige EBA investeringer | 3 991 | 4 855 | 5 180 |
Reinvesteringer | 3 904 | 3 517 | 4 248 |
Drift | 25 188 | 23 303 | 26 675 |
Personelldrift | 17 374 | 16 179 | 19 451 |
EBA, drift og vedlikehold | 7 549 | 6 528 | 6 903 |
Materielldrift | 265 | 596 | 321 |
Sum Forsvarets levetidskostnader | 34 056 | 34 910 | 38 357 |
Ekstern kvalitetssikrer har brukt Forsvarsdepartementets
usikkerhetsanalyser, men fjernet alle indirekte kostnader. Deretter
har de lagt på sine alternative indirekte kostnader. Noen av disse
indirekte kostnadene er de samme som Forsvarsdepartementet har brukt,
mens andre er nye. Ekstern kvalitetssikrer har gjort andre betraktinger
rundt salgsverdier og rullebanerenovering i Bodø, og har i tillegg
lagt til tidskostnader for flyplasspassasjerer, sikkerhetsekvivalenter
og trukket fra merverdiavgift. Likevel kommer ekstern kvalitetssikrer
frem til levetidskostnader som gir kun mindre
kostnadsjusteringer i forhold til enebasealternativene Bodø
og Ørland. Ekstern kvalitetssikrer har ikke gjennomført tilsvarende
sammenlikning for Evenes.
For samfunnsøkonomiske betraktinger henviser Prop.
73 S (2011-2012) til ekstern kvalitetssikrers rapport. Rapport fra
ekstern kvalitetssikrer; KS1 – Lokalisering
av Forsvarets nye kampfly F-35 (Vista analyse og holte consulting
14/2-2011) vil bli oversendt komiteen i en egen ekspedisjon.
Når det gjelder nedleggelseskostnader i Bodø behandles
disse i svar på spørsmål nr. 14.
Det fremkommer ikke i proposisjonen
hva de totale avviklingskostnadene i Bodø vil bli. Dette gjelder
særlig rive- rydde- og rensekostander. Hva er de beregnede avviklingskostnader,
og når mener regjeringen at de arealer Forsvaret i dag disponerer
på flystasjonen kan være klargjort for sivil bruk?
Forsvarsdepartementet har i henhold til normal praksis
lagt til grunn at Forsvarets eiendommer selges uten at det er gjennomført
rivning og eventuell opprydding før et eventuelt salg. Det er den
forventede markedspris Forsvaret kan oppnå ved et salg for eksempel
til en privat eiendomsutvikler, uten rivning og opprydding, som
er lagt til grunn (eiendommen selges «as is»). Rivning, opprydding
og tilrettelegging for salg før eiendommene i Bodø legges ut på
markedet vil normalt sett øke markedsverdien betydelig. Forsvarsbygg
skal imidlertid ikke opptre som en eiendomsutvikler og eiendommen
selges derfor «as is». Forsvarsdepartementets verdivurderinger har
vært underlagt ekstern kvalitetssikring i tråd med normal praksis.
Ekstern kvalitetssikrer omtaler i sin rapport
(side 53), Forsvarsdepartementets restverdier som forsiktig
vurdert. De har imidlertid i sin analyse tatt høyde for at
rive- og opprydningskostnadene kan bli større enn det som er lagt
til grunn av Forsvarsdepartementet, og har derfor utvidet usikkerhetsspennet
for salgsverdien i Bodø helt ned til null, hvis eiendommene selges
uten rivning og opprydding. Forsvarsdepartementets spenn går fra
750 mill. kroner til maksimalt 1 750 mill. kroner. Dette gir imidlertid
likevel ikke signifikant utslag for sammenlikningen av alternativene
i den samfunnsøkonomiske analysen som er gjort av ekstern kvalitetssikrer.
Når det gjelder spørsmålet om når Forsvarets eiendommer
i Bodø kan være frigjort for sivil eiendomsutvikling og bruk, må
dette ses i sammenheng med overgangen fra F-16 til F-35, fra to
kampflybaser til én samt krav til minimum operativ evne i denne
fasen. Gjennomføringen av disse endringene er kun planlagt på et
overordnet nivå på nåværende tidspunkt. Når arealene i Bodø kan
være klargjort for sivil bruk vil ikke være fastsatt før på et senere
tidspunkt i planleggingen.
Hvilke vurderinger er gjort
av konsekvenser for den sivile lufttrafikken (nasjonal og internasjonal
med overflyging av norsk luftrom) ved etablering av henholdsvis
Bodø eller Ørland som enebase for kampfly? I hvilken grad har Avinor
og evt. Internasjonale luftfartsmyndigheter som Eurocontrol deltatt
i silke vurderinger?
En eventuell økning av den sivile lufttrafikken vil
kunne påvirke muligheten til rask og effektiv avvikling av nødvendig
flytrafikk samt tilgang til treningsområder. Svært liten sivil lufttrafikk på
Ørland i dag og i fremtiden, vurderes å gi meget gode betingelser
for rask og effektiv avvikling av den daglige kampflyaktiviteten
uten forsinkelser, noe som igjen medfører optimal utnyttelse av
tilgjengelige flytimer. Når det gjelder avvikling av kampflyaktiviteten
er utfordringen med sivil flytrafikk (og en eventuell økning) vurdert
av Luftforsvaret og Forsvarsdepartementet til å være betydelig større
på Bodø enn på Evenes og Ørland. (jf. svar på spørsmål 18).
Den sivile lufttrafikken bestemmes av den nasjonale
lufthavnstrukturen for innenlandstrafikkens vedkommende og interkontinentale ruteføringer
for overflygingenes vedkommende. Slik situasjonen er i dag med hensyn
til lufthavnstruktur og overflyginger vurderes Ørland til å ha noe
bedre tilgang på nasjonalt treningsluftrom (over land) enn det Bodø
har. En endring av dette bildet i fremtiden vil kunne påvirke tilgangen
på luftrom og dermed skape behov for etablering av nye treningsområder
og/eller endring av eksisterende treningsområder. I så tilfelle
vil det da måtte gjøres en avveining mellom Forsvarets behov og
behov fra sivil flytrafikkaktører.
Avinor har på oppdrag fra Samferdselsdepartementet
og i samråd med Forsvarsdepartementet utarbeidet en rapport knyttet
til konsekvenser for sivil luftfart. Avinor har i sin rapport ikke avdekket
større utfordringer i forhold til trafikkavvikling på flyplassene
eller i luftrommet. Avinor har heller ikke identifisert avgjørende konsekvenser
for sivil luftfart med hensyn til eventuelle endrede luftromsbehov
ved de ulike lokaliseringsalternativene.
Internasjonale prognoser
tilsier at den sivile lufttrafikken i Norge vil øke med ca 50 pst
innen 2020. Hvordan vurderes dette å virke inn på mulighetene for
militær treningsaktivitet ved de ulike alternative basene?
Se svar på spørsmål nr. 15.
Hvordan vil et evt. valg
av Ørland som enebase påvirke muligheten for å opprettholde den samtrening
som i dag skjer med Sverige og Finland med utgangspunkt i Bodø?
Hvilke analyser er gjort av behov for mer flytid til øvelsesområde,
økte drivstoffkostnader mv.?
Et valg av Ørland som enebase vil påvirke den samtrening
som i dag skjer ut fra Bodø. Samling av alle kampfly til Ørland
gjør at transittiden til og fra treningsområdene isolert sett blir
noe større og dermed reduseres selve tiden til å trene sammen i
øvingsområdet noe. For å oppnå samme trening må en derfor gjennomføre
den "tapte" treningstiden en annen dag noe som øker kostnadene.
Da den nordiske samtreningen kun er en marginal del av kampflytreningsprogrammet
er det ikke gjort noen eksplisitt kvantifisering av merkostnadene
for å oppnå samme treningsutbytte som i dag. Det vurderes også dit hen
at samtreningen kan videreføres tilpasset den nye baseløsningen.
Den fremskutte operasjonsbasen på Evenes vil på sin side igjen gi
kort avstand til treningsområdene i Sverige og Finland. Den flernasjonale
samtreningen kan derfor flys ut fra både Evenes og Ørland.
Er det identifisert kapasitetsproblemer
med å avvikle sivil og militær trafikk inn og ut av Bodø ved et
ev. valg av Bodø som enebase? Hva er ev. sivile luftfartsmyndigheters
vurdering av kapasiteten for felles drift ved Bodø?
Med hensyn til avvikling av nødvendig sivil
og militær trafikk er en samling av alle kampflyene til én base
mer utfordrende enn å avvikle trafikken fra to baser. Med dagens
trafikkmønster vil det ikke være trafikk ved Evenes eller Ørland som
påvirker avganger eller landinger i nevneverdig grad. Ved Bodø vil
avviklingen av kampflyaktiviteten komme i konflikt med de tidspunkter
på dagen da det er mest sivil trafikk. Konsekvensen på Bodø vil
være mer venting før avgang og lengre tid i landingsrunden før landing,
noe som gir mindre fleksibilitet og mindre kosteffektiv gjennomføring
av treningsprogrammet. Denne ulempen vurderes som betydelig større
i Bodø enn den er på Ørland og Evenes, hvor den sivile flytrafikken
er vesentlig mindre.
Avinor har i utredningsrapporten "Ny kampflybase
- Konsekvenser for sivil luftfart" imidlertid ikke definert utfordringene
på Bodø som signifikante, men påpeker at den eventuelt største utfordringen
vil inntreffe ved en kampflybase i Bodø.
Det pekes i proposisjonen
på at støy er en av grunnene til at regjeringen velger bort Bodø
som alternativ til kampflybase. Hva er de konkrete støymålingstall
for F-35 sammenlignet med dagens F-16?
Støytall for F-35 er uttrykt både i maksimalt
og ekvivalent (gjennomsnittlig lydnivå over en gitt periode) støynivå
og er basert på gjennomførte målinger. Forskjellen mellom F-35 og
F-16 varierer både med avstanden fra flyet og for de to måleenhetene.
Det vil også være en annen forskjell mellom de to flytypene avhengig
av om det måles for landing og avgang. I tillegg er de aerodynamiske
egenskapene forskjellig. Det er derfor mange faktorer som spiller
inn og gjør det vanskelig å gi ett eller to tall som beskriver forskjellen.
Skyvekraften på motoren på F-35 er nesten dobbel
så stor som for våre F-16. Det oppnår en både ved en større diameter
på motoren og økt gasshastighet. Støyen fra en jetstråle øker normalt
med hastigheten i sjette potens, så små økninger av jethastigheten
gir betydelig økning i støynivå. Resultat fra beregninger viser
at det i gjennomsnitt er ca. 9 dB i forskjell mellom F-35 og F-16
i ekvivalent støynivå. Dette er gitt av en kombinasjon av utstrålt
støy og operative egenskaper.
Er Avinors bidrag ifm behovet
for ny rullebane i Bodø med eller utelatt fra regjeringens økonomiske
kalkyler som presenteres i proposisjonen?
Avinors har i sin utredningsrapport, Ny kampflybase – konsekvenser for sivil luftfart, synliggjort og
kvantifisert et behov for renovering av rullebanesystemet i Bodø
hvis Forsvaret forlater Bodø. I Forsvarsdepartementets konseptuelle løsning
ble dette renoveringsbehovet fra Avinor tatt med i levetidskostnadene.
Forventet kostnadspenn som ble lagt til grunn var fra 300 til 750
mill. kroner, basert på innspill fra Avinor. I Forsvarsdepartementets
konseptuelle løsning er nåverdien av forventet kostnad i perioden
2020 til 2024 lagt til grunn (513 mill. kroner). I Prop. 73 S (2011-2012)
er ikke de indirekte kostnadene inkludert
i kostnadssammenstillingen (side 159), da tabellen kun viser Forsvarets
direkte kostnader. For samfunnsøkonomiske betraktninger, herunder
statens indirekte kostnader vises det til ekstern kvalitetssikrers
rapport
Regjeringen bruker tilgang
på luftrom som et viktig argument for valg av kampflybaseløsning. Hvilket
bakgrunnsmateriale dokumenterer at tilgangen til fremtidig luftrom
er bedre ved å velge Ørland enn Bodø?
God tilgang til treningsområder over land og
hav er ett, blant mange andre behov, som må tilfredsstilles ved
en fremtidig kampflybase. I tilknytning til dette temaet er det
innhentet innspill fra Generalinspektøren for Luftforsvaret (GIL)
og Avinor. GIL har siden 2009 gjennomført flere analyser av luftromstilgjengeligheten ved
alternative kampflybaser. Resultatene fra disse analysene er fremmet
Forsvarsdepartementet i arbeidet med den konseptuelle løsningen
for lokalisering av nytt kampfly. GILs vurdering er at både Bodø
og Ørland har tilfredsstillende tilgang på luftrom totalt sett, men
at Ørland i dag har noe bedre tilgang til luftrom uten høydebegrensninger
over land, enn det Bodø har. Både Ørland og Bodø vurderes imidlertid
til å ha tilfredsstillende tilgang på luftrom og dette er således
ikke et kriterium som diskvalifiserer Bodø.
Avinor sier i sin rapport at alle basealternativene har
nærhet til områder hvor det er, eller kan etableres treningsområder
som ikke påvirker sivil trafikk utover dagens nivå og at det ikke
er grunnlag for å fremheve noen av basealternativenes egnethet i
denne sammenhengen.
Når det gjelder luftromstilgang over land i fremtiden vises det til spørsmål nr.
15 ovenfor og spørsmålet fra representanter fra Kristelig Folkeparti.
Regjeringen beskriver Forsvarets
personellutfordringer for fremtiden. Hvordan har regjeringen vektet
Ørland, Bodø og Evenes mht. fremtidig sikring av stabilitet og forutsigbarhet for
personell.
Når det gjelder personell og kompetanse har regjeringen
vurdert Bodø som det beste alternativet med hensyn til kompetansetap
og evne til rekruttering. Evenes vurderes som det dårligste alternativet
både med hensyn til kompetansetap og rekruttering. Ørland vurderes
som tilfredsstillende, selv om det kan forventes et større kompetansetap
ved dette alternativet enn ved Bodø. Valg av Ørland som hovedbase
vurderes på sikt å skape stabilitet og forutsigbarhet for berørt
personell og deres familier, noe som er viktig for å beholde og
kritisk og operativ og teknisk kompetanse.
I proposisjonen legges
det vekt på å oppnå en mer rasjonell drift og organisering av flystasjonen
på Andøya for å redusere driftsutgifter. Når og hvordan planlegge
regjeringen en slik endret drift?
P-3 C/N maritime overvåkingsfly foreslås videreført
ved Andøya flystasjon. Det vil som en naturlig del av virksomheten
bli lagt til grunn at det kontinuerlig arbeides med å sikre en mest mulig
effektiv og rasjonell drift. Det vil være nødvendig å fortsette
å gjennomføre rasjonaliseringstiltak for å overføre driftsmidler
fra støttevirksomhet over til operativ virksomhet. Ved Andøya vurderes
det blant annet å være muligheter i denne sammenheng knyttet til utrangering
av eiendom, bygg og anlegg (EBA) som ikke direkte er knyttet til
understøttelse av Orion-operasjoner.
Videre drift av Bardufoss
som flyplass skal sikres, heter det i proposisjonen. Betyr dette
at driften skal sikres i regi av Forsvaret eller andre budsjettposter?
Forsvarsdepartementet vil sammen med Samferdselsdepartementet
igangsette et arbeid for å vurdere forsvarssjefens forslag, herunder
også fremtidig driftsansvar for Bardufoss flyplass.
Det vises til proposisjonens
side 88: Hva er den faglige begrunnelsen for flyttingen av generalinspektøren
for Luftforsvaret (GIL) til Reitan? Hva menes med «tilpasset stab»
som skal etableres ved eventuell flytting?
Flyttingen av GIL med stab må ses i sammenheng
med opprettelsen av et nasjonalt luftoperasjonssenter. Mye av den
aktiviteten som Luftforsvarets styrker gjennomfører, både av styrkeproduksjonsmessig
og operativ karakter, gjennomføres i en fellesoperativ ramme med
behov for koordinering med fellesoperativt nivå, og med behov for
tjenester fra kontroll- og varslingssystemet. Luftoperasjonssenteret
vil være oppsatt til å håndtere denne aktiviteten, med koordinert
innsats mot andre aktører gjennom integrert aktivitet med FOH. Med
lokaliseringen av GIL og hans stab til Reitan etableres et robust
luftmilitært fagmiljø for både styrkeproduksjon og operativ anvendelse
av flystyrker. En slik løsning vil styrke grunnlaget for en selvstendig
nasjonal evne til å planlegge og å lede operasjoner med egne styrker.
Luftforsvarets øverste ledelse vil med nærhet til luftoperasjonssenteret
være nærmere knyttet daglig ledelse og gjennomføring av styrkeproduksjonen
som de har fagansvar for, og personellet vil i større grad kunne
bidra til aktiviteten i luftoperasjonssenteret. Løsningen vil legge
til rette for driftsmessig og faglig synergi mellom Luftforsvarets ledelse
og FOH med tanke på felles støttefunksjoner og etablering av et
større og mer tverrfaglig og robust fagmiljø.
Det er anbefalt å flytte GIL med en tilpasset
stab til Reitan innen utgangen av 2014. Løsningen må tilpasses den
tilgjengelige EBA-massen som vil være ved Reitan, samt fremdriften
på oppbyggingen av det nye luftoperasjonssenteret. Tilgang på kontorarealer
og boliger tilsier at GIL bare kan ta med seg et svært begrenset
stabselement før det blir etablert nødvendig EBA. Den konkrete organisasjonsløsningen
er ennå ikke utredet.
Det vises til proposisjonens
side 88: Da generalinspektørene ble flyttet ut, var en av hovedbegrunnelsene
at de skulle samlokaliseres med de tyngste styrkeproduksjonsmiljøene.
Etter regjeringens forslag vil styrkeproduksjonen for kampfly finne
sted på Ørland. På hvilken måte vil flyttingen av GIL til Reitan
være «en naturlig oppfølging av flyttingen av generalinspektøren for
Hæren til Troms og generalinspektøren for Sjøforsvaret til Bergen»?
Gjennom behandling av Innst. S. nr. 318 (2007-2008),
jf. St.prp. nr. 48 (2007-2008), ble det besluttet å lokalisere generalinspektørene
og deres stabsfunksjoner, som den gang lå i Forsvarsstaben, til
de respektive tyngdepunkt for deres virksomhet. Dette blant annet
for å legge til rette for en styrket strategisk oppfølging, ledelse
og kontroll i forsvarsgrenene.
Endelig lokalisering av generalinspektøren for Luftforsvaret
(GIL) er foreslått lagt til Reitan. Denne løsningen må ses i sammenheng
med etableringen av et luftoperasjonssenter ved samme sted. Luftforsvaret
har en virksomhet som er spredd over hele landet. Mye av aktiviteten
som Luftforsvarets styrker utøver gjennomføres i en fellesoperativ
ramme med behov for koordinering med fellesoperativt nivå, og med
behov for tjenester fra kontroll- og varslingssystemet. Luftoperasjonssenteret
vil være oppsatt til å håndtere denne aktiviteten, med koordinert
innsats mot andre aktører gjennom integrert aktivitet med FOH. Luftoperasjonssenteret
blir dermed et tyngdepunkt for Luftforsvarets innsats. Med lokaliseringen
av GIL og hans staber til Reitan styrkes dette gjennom etableringen
av et robust luftmilitært fagmiljø, på lik linje som generalinspektørene
for Hæren og Sjøforsvaret har bygget kompetanse i nærhet til sine
respektive taktiske kommandoer for blant annet best å kunne koordinere
styrkeproduksjon som trening og øving.
Det vises til proposisjonens
side 89: Vil behovet for luftovervåkning reelt sett kunne ivaretas
dersom CRC Mågerø legges ned? På hvilken måte vil kapasiteten til
luftovervåkning i Sør-Norge påvirkes av nedleggelsen?
Behovet for luftovervåking vil kunne ivaretas dersom
CRC Mågerø nedlegges. I dagens Luftforsvar, som i stor grad er nettverksbasert,
kan CRC Sørreisa ivareta luftovervåking i Sør-Norge, på samme måte
som CRC Mågerø kan ivareta luftovervåking i Nord-Norge. Begge CRCene
har tilgang på de samme dataene fra våre luftvarslingssensorer.
Den samme fleksibiliteten vil videreføres ved opprettelsen av et luftoperasjonssenter
på Reitan. Kapasiteten til luftovervåking i Sør-Norge er først om
fremst avhengig av hvordan og hvor mange sensorer som er utplassert
i Sør-Norge, og kompetansen på det personellet som skal produsere
luftbildet. Lokaliseringen til de som skal produsere luftbildet
er ikke vesentlig så lenge kontroll- og varslingsenheten har tilgang
på dataene fra sensorene. Dette hensynet vil bli godt ivaretatt,
også i denne løsningen.
Det vises til proposisjonens
side 89: Det bes om en fullstendig oppstilling av kostnadene knyttet til
nedleggelse av CRC Mågerø, og flytting av kontroll- og varslingsskolen
samt programmeringssenteret fra Mågerø til Reitan.
Det helhetlige kostnadsbildet for den anbefalte løsningen
er som følger: Regjeringens anbefaling i tråd med Prop. 73 S (2011-2012)
vil gi et investeringsnivå for EBA ved Sørreisa og Reitan med henholdsvis
ca. 80 mill. kroner og ca. 200 mill. kroner, til sammen ca. 280
mill. kroner. Årlige driftskostnader vil reduseres med ca. 35 mill.
kroner i forhold til dagens nivå. I et 20-års perspektiv vil dette
gi en positiv nåverdi på ca. 177 mill. kroner.
Dette inkluderer kostnader relatert til EBA-behov
for flyttingen av Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole fra
Mågerø til Sørreisa, og Luftforsvarets programmeringssenter og operativ
og teknisk virksomhet fra Mågerø til Reitan.
Det vises til proposisjonens
side 89: «Det nye luftoperasjonssenteret på Reitan vil inneha funksjonalitet
for å kunne gjennomføre kontroll og varsling ved en eventuell driftsstans
på Sørreisa»
a: Hvordan vil slik «funksjonalitet»
skille seg fra den funksjonalitet man i dag har ved CRC Mågerø?
I tillegg til at et fremtidig luftoperasjonssenter må
kunne planlegge, lede og gjennomføre integrerte luftoperasjoner
i et fellesoperativt miljø, vil luftoperasjonssenteret også ha en
kontroll- og varslingsfunksjonalitet for å kunne utføre oppgaver
som både CRC Mågerø og CRC Sørreisa utfører i dag. Et luftoperasjonssenter
vil ha en oppdragsportefølje som krever funksjonalitet og kompetanse
lik det CRC Mågerø og CRC Sørreisa har pr. i dag.
En etablering av et luftoperasjonssenter vil
gi store synergier gjennom integrasjon og samlokalisering med det
fellesoperative nivået ved FOH. Dette vil spesielt legge til rette
for utvikling av kapasiteter innenfor offensive luftoperasjoner
og informasjonsinnsamling, samt være godt tilpasset fremtidig innretning
av NATOs nye kommandostruktur.
b: Hvilket ekstra personellbehov
vil slik «funksjonalitet» utløse på Reitan?
Det totale personellbehovet for luftoperasjonssenteret
og den funksjonaliteten det skal ha, vil ikke medføre en økning
av antall årsverk for den fremtidige luft kommando- og kontrollstrukturen.
Regjeringens anbefaling vil gi innsparinger på anslagsvis 35 årsverk
innenfor operativ-, teknisk- og basestøttevirksomhet som en følge av
at færre baser skal driftes og at noen funksjoner/stillinger faller
bort som en følge av fjerning av dupliserende oppgaver.
Når vil 14 NH-90 helikoptre
(jf. tabell 7.9) være operative i strukturen, og når forventes full
operativ status nådd for NH-90?
Gjeldende plan for levering av helikoptre er
at 6 helikoptre leveres i en foreløpig versjon, hvorav ett allerede
er mottatt. De resterende 8 leveres deretter i en endelig versjon,
etter planen ila. 2015. Til slutt vil de seks første helikoptrene
bli oppgradert til full operativ versjon. Dette forventes å være
avsluttet i 2017.
Planen til Forsvaret er å etablere et operasjonskonsept
og drive opplæring frem til høsten 2013. Deretter vil de første
NH-90 gradvis innfases, først i kystvakten, deretter i fregattvåpenet.
Full operativ status for alle de 14 NH 90 helikoptrene forventes
oppnådd etter at alle helikoptrene er levert i 2017. Leveransen
av helikoptrene er avhengig av leverandøren, og det bemerkes at
leveranseplanen fortsatt er beheftet med stor usikkerhet.
Det bes om en oppstilling
over antall årsverk i de respektive forsvarsgrenene og Heimevernet.
Årsverk | Bemanning | Forventet bemanning |
| 2012 | 2016 | 2020 | 2024 |
Hæren | 4 569 | 4756 | 4 932 | 4 932 |
Sjøforsvaret | 2 360 | 2430 | 2 430 | 2 430 |
Luftforsvaret | 2 731 | 2 589 | 2 438 | 2 442 |
Heimevernet | 532 | 532 | 532 | 532 |
Ansvaret for den utøvende årsverksstyringen
i Forsvaret, herunder fordeling av årsverk mellom de ulike forsvarsgrenene
og Heimevernet, tilligger forsvarssjefen. Dette kan medføre endringer på
fordelingen av årsverk angitt over.
Det bes om også om en geografisk
fordeling av årsverkene.
Fylke | 2012 | 2016 | 2020 | 2024 |
Akershus | 486 | 520 | 518 | 518 |
Buskerud | 42 | 42 | 42 | 42 |
Finnmark | 234 | 234 | 234 | 234 |
Hedmark | 1 542 | 1 599 | 1 652 | 1 652 |
Hordaland | 1 801 | 1 867 | 1 930 | 1 930 |
Møre og Romsdal | 29 | 29 | 29 | 29 |
Nordland | 1 117 | 1 178 | 785 | 785 |
Nord-Trøndelag | 48 | 48 | 48 | 48 |
Oppland | 41 | 41 | 41 | 41 |
Oslo | 612 | 594 | 573 | 573 |
Rogaland | 260 | 223 | 187 | 187 |
Sør-Trøndelag | 646 | 735 | 1 015 | 1 015 |
Troms | 2 485 | 2 658 | 2 813 | 2 813 |
Vest-Agder | 159 | 159 | 149 | 149 |
Vestfold | 108 | | | |
Østfold | 582 | 381 | 316 | 320 |
Ansvaret for den utøvende årsverksstyringen
i Forsvaret, herunder fordeling av årsverk mellom de ulike avdelingene,
tilligger forsvarssjefen. Dette kan medføre endringer på den geografiske fordelingen
av årsverk angitt over.
Hvor mange stillinger er
det hjemmel for i henholdsvis 2. bataljon (2Bn), Telemark bataljon (Tmbn)
og Panserbataljonen (Pnbn), og hva er oppfyllingsgraden på hjemlene?
Avdeling | Årsverk pr. mars 2012 | Årsverkshjemmel 2012 | Oppfyllings-grad |
Telemark bataljon | 452 | 465 | 97 % |
Panserbataljonen | 167 | 216 | 77 % |
2. bataljon | 139 | 159 | 87 % |
Det vises til proposisjonens
side 90: Det bes om en analyse av og faglig begrunnelse for «justering
og konseptuell innretning, organisering og trening» for Tmbn, Pnbn
og 2Bn. Det bes også om en oppstilling over de økonomiske konsekvensene
av dette.
Hæren er hovedsakelig basert på vernepliktige
i førstegangstjenesten. Endringene som foreslås vil gi en større
andel stridsklare avdelinger. Dette gjøres gjennom å øke andelen
vervede mannskaper i Panserbataljonen med støtteavdelinger. Bataljonsystemet
vil dermed øke sin tilgjengelighet og anvendelighet for alle typer
oppgaver. Videre gis Telemark bataljon et tilleggsinnslag av mannskaper
inne til førstegangstjeneste som dermed skaper en bedre styrkeproduksjonsmodell,
bedrer rekruttering og øker bataljonens evner. Økt vektlegging av
spesialister på lavt nivå bedrer evnen til å håndtere avansert materiell
samt trene og lede mannskapene som igjen gir bedre utnyttelse av
avdelinger i operasjoner. Disse endringene koblet med muligheten
for en differensiering av førstegangstjenesten skal bidra til en
meningsfull utdanning og tjeneste samtidig med at operativ evne
økes på en kostnadseffektiv måte. Innretningen av 2. bataljon vil
utnytte materiell og kjøretøyer i Hæren til å skape en lett og moderne kapasitet
tilpasset krevende norske forhold.
Avdelinger med økt andel fast ansatte vil gi
mer effekt av trening og øving i Hæren, men innebærer ikke noen
fundamental endring i forhold til årlig øvingsmønster for brigaden
totalt sett. Regjeringens forslag til personellmessige endringer
gir en økt tilgjengelighet med mulighet for langt lavere reaksjonstid
enn i dag, samtidig med at førstegangstjenesten opprettholder sin
betydning og rolle.
Den økonomiske konsekvensen av dette må ses
i sammenheng med øvrige strukturmessige endringer i Hæren. Den innretningen
av Hæren som regjeringen har foreslått har en årlig merkostnad beregnet
til 295 mill. 2012-kroner.
Hva er anslått årlig driftskostnad,
samt evt. Planlagte investeringskostnader knyttet til å opprettholde
2. Bn?
Anslått driftskostnad for den foreslåtte innretningen
av 2. bataljon (2.bn) er beregnet til 295 mill. kroner årlig. Bataljonen
baseres hovedsakelig på lettere kjøretøyer og våpensystemer som
allerede er innført og tilgjengelig i Hæren.
Den isolerte investeringskostnaden knyttet til avdelingen
er anslått i snitt til om lag 50 mill. kroner årlig i en 20 års
periode. Dette vil håndtere utskiftning og fornying av den planlagte
materiellparken. Dreiningen av 2.bn som en lettere kapasitet gir
totalt sett et betydelig lavere investeringsbehov enn dagens hjulmekaniserte oppsetning.
Det vises til proposisjonen
side 91: Hva er den operative begrunnelsen for at Tmbn skal få personell
som er inne til førstegangstjeneste «i en rekke operative funksjoner»?
Hvilke
konsekvenser vil dette få for øving, trening, operasjonsmønster
og stridsklarhet for Tmbn?
Hvordan vil «en økning
i antall ansatte på lavere nivå sikre nødvendig spesialistkompetanse
og erfaring»?
Hvordan vil «dreining
av personellstrukturen dertil virke positivt for personellsikkerheten
under trening, øving og operasjoner?
Hva vil det si at
Pnbn og Tmbn skal ha et «tydelig» innslag av personell inne til
førstegangstjeneste? Hvor stort vil innslaget være, og hvordan skal
fordelingen av vervede og vernepliktige være i Tmbn?
Skal innslaget av
personell inne til førstegangstjeneste eller skal komme i tillegg
til dagens struktur i Tmbn, eller skal deler av strukturen omgjøres
fra å ha vervet til å ha vernepliktig personell?
Den operative begrunnelsen for vernepliktige
i Telemark bataljon er 1) å øke avdelingens robusthet, 2) å sikre
produksjonsevne av vervede til strukturen, og 3) gi avdelingen totalt
sett rom for rotasjon av personell mellom operative funksjoner og
styrkeproduksjonsfunksjoner. Denne begrunnelsen er lik for Panserbataljonen.
Samlet sett øker dermed Hærens hurtige reaksjonsevne.
For både Telemark bataljon og Panserbataljonen planlegges
det med avdelinger med henholdsvis vervede og vernepliktige. Skillet
i bruken av vervede og vernepliktige avdelinger i bataljonene kommer
til uttrykk ved innsats utenfor Norge og ikke for innsats nasjonalt.
Følgelig vil Telemark bataljons evne til innsats utenlands opprettholdes
og styrkes noe, Panserbataljonens evne øker og begge bataljonenes
evne til innsats nasjonalt øker ytterligere. Stridsklarheten for begge
bataljonene vil øke.
Nytt komplekst og moderne materiell gir høyere kompetansekrav
i Hæren. Krevende kampoperasjoner med nytt, moderne og høyteknologisk materiell
krever personell med høyere kompetanse enn i dag. I tillegg øker
kompleksiteten for de lavere lederne fordi materiellet skal utnyttes
parallelt med behovet for utøvelse av ledelse. Videre krever moderne
operasjoner at kapasiteter fra andre forsvarsgrener nyttes med taktisk
kontroll helt ned på troppsnivå. Summen av dette setter krav til
en langt større erfaring hos lavere ledere gjennom spesialister,
både i fagfunksjonen og i lederrollen. Følgelig vil en bedre kontinuitet
blant fagfunksjoner og lavere ledere som har dette som profesjon
over tid sikre en nødvendig spesialistkompetanse og erfaring.
Økning i personellsikkerheten som følge av økning
av fast ansatte på lavere nivå henger sammen med beskrivelsen i
foregående avsnitt. Et høyere erfaringsnivå blant Hærens lavere
ledere og fagpersonell vil gjennom økt kontinuitet og erfaring avansert
materiell og prosedyrer medvirke til at personellsikkerheten blir
bedre.
Telemark bataljon og Panserbataljonen vil bli tilnærmet
like i sin struktur. Begge vil ha en oppsetning på om lag 500 fast
ansatte og om lag 160 vernepliktige når dreiningen er fullført.
Av de fast ansatte utgjør vervede om lag 270. Vernepliktige utgjør
dermed nærmere 25 pst. av den totale oppsetningen i hver av bataljonene.
Det vises til proposisjonens
side 92: Hva er den «arktiske innsatsstyrken», hvordan skal den
organiseres, hvilke avdelinger foruten 2. Bn og Kystjegerkommandoen
skal den bestå av, hvilke oppgaver skal den ha og hva innebærer
det at den er «kommende»? Hvilke identifisert kapasitetsgap i dagens
struktur er innsatsstyrken ment å dekke?
Den arktiske innsatsstyrken handler om å kunne trene
avdelinger til å bli spesielt gode til å håndtere de klimatiske
og naturlige utfordringene i vårt arktiske miljø, samt peke vei
for et konsept med fleksibel sammensetting av kapasiteter til oppdragstilpassede
forband på tvers av grenvise og andre skillelinjer. Styrken må kunne
settes sammen etter behov og strukturelementenes evne, og vil kunne
støttes av alle Forsvarets ressurser.
2. bataljon og Kystjegerkommandoen har blitt fremhevet
som to avdelinger der det kan ligge spesielt godt til rette for
å starte denne utviklingen – derav begrepet «kommende». Styrken dekker
ikke et spesielt kapabilitetsgap i strukturen, ut over det å bedre
Forsvarets generelle evne til oppdragsløsning i arktiske omgivelser.
Det vises til proposisjonens
side 92: Det bes om en utdyping av den modellen som skisseres i
pkt. 7.1.2. Særlig hva som menes med «en felles ledelse for alle
logistikkenhetene samt endrede styringslinjer for de regionale støttefunksjonene?
Forsvarets kompetansesenter for Logistikk (FKL),
regionale støttefunksjoner i Hærens kjerneområder og de militære
verkstedene ved Rena og Setermoen, Bardufoss og Skjold er overført til
Hæren. Hæren overtok samtidig styrkeproduksjonsansvaret for et antall
fellesoperative logistikkavdelinger som tidligere var tillagt FLO.
Avdelingen Operasjonsstøtte (OPSSTØ) ble etablert
som ledelsesoverbygning for de militære verkstedene og avdelingene
for regionale støttefunksjoner i Hæren. OPSSTØ ble gitt styrkeproduksjonsansvaret
for Hærens deployerbare logistikkbaser.
Forsvarets kompetansesenter for logistikk (FKL)
ble flatt overført til Hæren med organisasjon og oppgaver. Styrkeproduksjonsansvaret
for logistikkenhetene Airlift Operations Unit (AOU) og Cargo Transfer
Unit (CTU) ble tillagt FKL på grunnlag av det fag- og kompetanseansvaret
avdelingen har innenfor transporttjenester og transportkontroll,
samt det ansvaret FKL allerede hadde for styrkeproduksjon av felles landtransportkompani
og flere andre operative støtteenheter.
Under generalinspektøren for Hæren er det dermed
to avdelinger med til dels overlappende arbeidsoppgaver innenfor
logistikkvirksomheten. I tillegg er det under brigaden en logistikkbataljon
som ivaretar det interne ansvaret for logistikktjenestene.
Styrkeproduksjonen og driften av logistikkavdelinger
i Hæren fremstår derfor som et område med potensial for en mer effektiv organisering.
Med en forenkling av styringslinjene menes muligheten for å slå
sammen avdelinger eller samordne parallelle deler av virksomhetene.
Dette vil kunne redusere behovet for ledelse og stabspersonell,
samt gi stordriftsfordeler internt i Hæren.
Det vises til proposisjonens
side 93: Det bes om en utredning om kapasiteten ved Regionfelt Østlandet,
og hvordan det arbeides for å kunne utnytte kapasiteten ved skyte-
og øvingsfeltet bedre.
Kapasiteten ved Regionfelt Østlandet er gitt
ved konsesjonen for feltet, og fremgår av konsesjonsvilkårene. Det
er ikke fremmet forslag om endring av vilkårene, men Forsvaret søker
kontinuerlig å finne løsninger som kan bidra til å utnytte feltet
best mulig.
Det vises til proposisjonens
side 94: «Hæren er derfor avhengig av et økt antall spesialister
for å fylle rollene en innsatshær krever». Hvordan korresponderer
dette med å øke innslaget av personell i førstegangstjeneste i Tmbn
og Pnbn?
Utviklingen av en moderne innsatshær krever
en rekke spesialister, både befal og mannskaper. For befalet skal
det derfor utvikles ordninger for å utvikle og beholde viktig kompetanse.
På mannskapssiden er det en fleksibel kombinasjon av vervede og
personell inne til førstegangstjeneste som skal fylle ulike spesialistfunksjoner. Den
konseptuelle dreiningen medfører at Telemark bataljon tilføres noe
personell inne til førstegangstjeneste og Panserbataljonen reduserer
sin andel av denne kategorien betraktelig og tilsetter en rekke
vervede og befal med spesialistkompetanse. Totalt sett øker derfor
antallet spesialister betydelig.
Begrepet «hærreserven»
nevnes flere steder i proposisjonen, og beskrives i en enkelt setning
i pkt. 7.1.3. Det bes om en grundig redegjørelse for konseptet for
«hærreserven», inkludert størrelse, oppgaver, struktur og oppbygging,
tidsplan for etablering og forholdet til resten av Hærens struktur.
Det vises også til Prop. 73 S punkt 9.4.7 Reservebefal.
Konseptet «Hærreserven» har til hensikt å ivareta
den kompetanse og det treningsnivået personellet har opparbeidet
gjennom sin tjeneste også etter at de ikke lenger tjenestegjør i
operativ struktur. De vil for en periode disponeres i en systematisert,
dedikert reserve av nylig utdannede mannskaper, personell på beredskapskontrakter
for eventuelle internasjonale operasjoner og tidligere vervede.
Dette gir avdelingene tilgang på ytterligere bemanning ved behov
for større utholdenhet nasjonalt og i lengre utenlandsoppdrag. Etter
en periode i Hærreserven på i hovedsak 3 år, overføres en stor del av
personellet til Heimevernet. Personell på beredskapskontrakter kan
stå lenger. Hærreserven er derfor ikke mobiliseringsavdelinger,
men personellreserver dedikert i henhold til sin kompetanse.
Hva defineres som full
operativ kapasitet for Fridtjof Nansen- og Skjold-klassen og hva kreves
for å oppnå slik kapasitet?
Det understrekes at fregattene er operative
med de kapasiteter fartøyene har i dag. Dagens fregatter har allerede
i dag en betydelig bedre operativ kapasitet og -evne enn hva Oslo-klassen
hadde ved full operativ kapasitet.
Full operativ kapasitet er definert som når
fartøyets utstyr er montert, testet og fungerer som spesifisert.
I tillegg skal mannskapet være trenet til å ta i bruk fartøyets
kapasiteter.
For fregattene vil full operativ kapasitet nås
når de er utrustet med lettvektstorpedoer, nye sjømålsmissiler og
satt opp med maritime NH-90 helikoptre, jf. spørsmål 30 til kapittel
6. Lettvektstorpedo og sjømålsmissil planlegges å være fullt operative
på fregattene innen utgangen av 2014.
For Skjold-klasse fartøyer vil full operativ
kapasitet nås når de utrustes med sjømålsmissiler og satellittkommunikasjon
(SATCOM). Dette planlegges å være på plass innen utgangen av 2014.
Det vises til proposisjonens
side 96: «Dagens Ula-klasse med pågående og planlagte oppgraderinger,
forventes å ha en levetid til etter 2020.» Hvor lenge etter 2020
forventes ULA-klassen å ha levetid?
ULA-klassen ble levert i perioden 1989 – 1992 og
er opprinnelig konstruert for en levetid på 30 år. Undervannsbåtene
gjennomgår nå en oppdatering og oppgradering av viktige sensor-
og våpensystemer. Med denne oppgraderingen vil ULA-klassen måtte
utfases innenfor perioden 2020 – 2030. ULA-klassens opprinnelige
levetid, pågående oppgraderinger, samt utviklingen i bruksmønsteret
er sentrale elementer i de vurderingene i en endelig utfasingsplan.
Det vises til proposisjonens
side 98: Det omtales et pågående prosjekt som er i ferd med å utrede om
ULA-klassen skal levetidsforlenges eller det skal anskaffes nye
ubåter. Gitt at det tar 10-15 år fra beslutningen om anskaffelse
av ubåter til levering – hva er tidsperspektivet på prosjektet?
Regjeringen besluttet i 2011 å fortsette utredningen
av å videreføre undervannsbåter i Forsvarets struktur etter 2020.
Utredningens første del vil utgjøre beslutningsunderlag for valg
mellom levetidsforlengelse av eksisterende ULA-klasse undervannsbåter
og anskaffelse av nye undervannsbåter, eventuelt en kombinasjon
av disse to løsningene. Resultatet vil, som Stortinget ble informert
om i Prop. 1 S (2011-2012), etter planen tidligst kunne foreligge
i 2014. Deretter vil anbefalt løsning bli utredet videre i detalj,
før endelig anbefaling om en eventuell investering legges frem for
regjeringen og Stortinget. Dette vil med dagens planer tidligst
kunne skje i 2017.
Hva er status for Olavsvern
orlogsstasjon i NATOs styrke- og strukturregister?
Forsvarsdepartementet sendte i november 2009 en
anmodning til NATO om å slette Olavsvern fra NATOs inventarliste.
Departementet mottok 19. januar 2010 et brev fra SHAPE hvor det
ble bekreftet at NATO ikke lenger hadde bruk for fasilitetene ved
Olavsvern, hverken nå eller i overskuelig fremtid. Olavsvern ble
på møte i NATOs investeringskomité 17. april 2012 besluttet slettet
fra NATOs inventarliste. Det er i slike saker helt normalt at det
tar lang tid før en formell sletting i NATOs inventarliste er gjennomført.
Det vises til proposisjonens
side 98: «Heimevernet anbefales organisert innenfor en ramme på totalt
45 000 mannskaper i Land-, Sjø- og Luftvernheimevernet, hvorav 3000
mannskaper i innsatsstyrkene og 42 000 i områdestrukturen». Hva
er de økonomiske konsekvensene av å opprettholde Heimevernet innenfor
samme ramme som i dag?
Heimevernet videreføres med totalt 45 000 mannskaper.
Personellmassen dreies ved atinnsatsstyrkene reduseres til 3 000
personell og områdestrukturen derav økes til om lag 42 000 personell.
Denne dreningen frigjør i seg selv noe midler da kostnadene per
soldat i innsatsstyrken er betydelig høyere enn tilsvarende kostnad
for soldater i områdestrukturen. Videre styrkes Heimevernet med
ca. 214 mill. kroner i løpet av perioden. Av disse midlene vil 20
mill. kroner tildeles Forsvarets logistikkorganisasjon for understøttelse
av Heimevernet under øvelser og oppsetning. Videre er ca. 65 mill.
kroner knyttet til driften av Reine-klassen fartøyer. Disse midlene
vil følge fartøyene når disse avvikles i Heimevernet og overføres
andre deler av Forsvaret.
Ressurstilgangen og en økt fokusering av Heimevernets
virksomhet vil muliggjøre en gradvis økning av trening og øving
for områdestrukturen.
Det vises til proposisjonens
side 98: Hva er den reelle oppfyllingsgraden av dagens områdestruktur
på 40 000 mannskaper og dagens innsatsstyrker på 5000 mannskaper?
Heimevernets struktur består av ledelseselementer,
operative avdelinger og støtteavdelinger, som organiseres innenfor
de personellrammer som er fastsatt av Stortinget. Innenfor rammene
er strukturen fleksibel og tilpasses kontinuerlig de oppdrag Heimevernet
til enhver tid har. Oppfyllingsgraden av HVs struktur er ikke statisk,
men varierer noe over tid. Forsvaret oppgir at den landsdekkende
oppfyllingsgraden av forsterknings- og oppfølgingsstyrken (områdestrukturen)
pr. 1. mars 2012 var på ca. 96 prosent. Befolkningsgrunnlaget og interessen
for å tegne kontrakter for innsatsstyrken varierer fra distrikt
til distrikt. Forsvaret oppgir at oppfyllingsgraden pr. 1. mars
2012 varierer fra 60 prosent til 90 prosent. Landsdekkende oppfyllingsgrad
i innsatsstyrken var pr. 1. mars 2012 noe over 70 prosent.
Det vises til proposisjonens
side 98: Hva er status for trening og øving av mannskapene i både områdestrukturen
og innsatsstyrkene?
Noe over 50 % av områdestrukturen ble øvet i 2011.
I tråd med forutsetningene i gjeldende langtidsplan skal omlag 50
% øves i 2012. 90 % av innsatsstyrkene ble øvet i 2011. Dette høye nivået
videreføres i 2012.
Det vises til proposisjonens
side 98: Det bes om en samlet oppstilling av alle kostnader forbundet med
flyttingen av HV-staben til Terningmoen.
En kostnadsberegning fra 2010 viste at en infrastrukturløsning
for det personellet som skulle flytte fra Oslo til Terningmoen ensidig
basert på nybygg på Terningmoen, ville utgjøre om lag 63 mill. kroner.
Stortinget ble informert om dette bl.a. i forsvarsministerens redegjørelse
om Heimevernet den 26. november 2010.
I forbindelse med flyttingen benyttet Generalinspektøren
for heimevernet anledningen til å samle flere stabselementer i Heimevernsstaben
på Terningmoen enn de som inngikk i den samme staben før flytting.
Dette innebar ikke noen økning i det samlede antall stabspersonell
i HV og dermed ikke behov for budsjettmessig økning av HVs budsjett
samlet sett. Tiltaket krevde imidlertid noe mer investeringer i
kontorplasser og forlegning på Terningmoen fordi staben ble styrket
med 15 stabspersonell.
Tiltak som en følge av terroranslaget den 22.
juli 2011 medførte bl.a. at Heimevernsstaben midlertidig ble lokalisert
annet sted i Oslo-området i påvente av at infrastrukturen på Terningmoen
skulle bli ferdig.
Heimevernsstaben flyttet til Terningmoen i desember
2011.
Flytting av HV-stabens opprinnelige 30 stabspersonell
fra Oslo til Terningmoen har følgende kostnadsbilde:
Kostnad kontorbygg: 25,7 mill. kroner. Per 31. desember
2011 var det fra Forsvarsbygg utbetalt 24,1 mill. kroner til kontorbygg.
Et restbeløp på 1,6 mill. kroner skal etter planen utbetales i 2012.
Kostnad forlegning: 19,4 mill. kroner. Per 31. desember 2011 var
det fra Forsvarsbygg utbetalt 19 mill. kroner til forlegning. Et
restbeløp på 0,4 mill. kroner skal etter planen utbetales i 2012.
Dette gir en totalsum for etablering av EBA på Terningmoen på 45,1
mill. kroner.
I tillegg kommer engangsutgifter, herunder bl.a. tilknyttede
IKT-løsninger og fysisk flytting fra Myntgata via Langkaia i Oslo
til Terningmoen på 6,8 mill. kroner.
Dette gir en total flyttekostnad på 51,9 mill.
kroner.
Det vises til proposisjonens
side 98: «Sjøheimevernets (SHV) kommandostruktur vil avvikles.»
Hva er den faglige og operative begrunnelsen for dette, og hvilke
konsekvenser vil det få?
Avviklingen av Sjøheimevernets kommandostruktur
er i tråd med den fagmilitære anbefalingen fra forsvarssjefen. Taktisk
ledelse av SHV-styrkene vil bli ivaretatt av de territorielle distriktsstabene
– slik det gjøres for Land- og Luftheimevernet. Dette vil styrke
prinsippet om enhetlig kommando, ikke basert på funksjon, men basert
på lokasjon. Lokal sjef, i dette tilfellet distriktssjefen, fører
dermed kommando over alle HV-ressursene innenfor sitt geografiske
område. Dette vil også forenkle kommando. og kontroll mot høyere
enhet, dvs. Forsvarets operative hovedkvarter. De territorielle
distriktsstabene med underlagte SHV-enheter vil få styrket stabsfunksjoner
for å ivareta dette ansvaret.
Det vises til proposisjonens
side 100: Det bes om en oppstilling av de økonomiske kostnadene
og personellbehovet ved å etablere et detasjement for Bell 412 ved
Rena leir, for å ha løftekapasitet for Forsvarets spesialkommando/Hærens jegerkommando
(FSK/HJK).
I prosessen med å vurdere alternative løsninger for
videreført terrorberedskap og støtte til SOF med Bell 412 helikopter
på Østlandet ble følgende forutsetninger lagt til grunn:
1) Detasjementet skal dimensjoneres for transportstøtte
og ikke innsetting av personell til områder som ikke er klarerte
(uten ildstøtteplattform).
2) Detasjementet må ha egen brukervedlikeholdskapasitet
for å unngå at helikoptre må roteres mellom Rena og Bardufoss.
3) Detasjementet må ha egen brann og havariberedskap
(krav i bestemmelser for militær luftfart).
Etablering av et detasjement for Bell 412 ved Rena
leir, basert på nevnte forutsetninger, vil kreve en bemanning på
44 ansatte og 8 vernepliktige mannskaper. Siden kapasiteten ikke finnes
ved Rena leir i dag må det i tillegg investeres for om lag 337 mill.
kroner i bygg og anlegg (inkl. usikkerhetsavsetning).
Hva vil være de økonomiske
kostnadene og personellmessige behovene dersom Marinejegerkommandoen
(MJK) skulle settes på nasjonal beredskap tilsvarende FSK/HJK beredskap
i dag?
Spørsmålet kan først besvares fullstendig etter en
mer gjennomgående vurdering av oppgaver og ambisjonsnivå. Forsvarssjefen
arbeider med en mulighetsstudie for videreutvikling av spesialstyrkenes
beredskap for kontraterroroperasjoner, som vil belyse flere alternativer
og konsekvenser.
For å etablere beredskapsoppdrag med samme reaksjonstid
som FSK/HJK kreves i første rekke en kompensasjon for personellet
som får pålagt begrensninger på sin fritid. Det kan videre være behov
for noe styrking av støttepersonell for spesialfunksjoner og for
å etablere evne til å opprettholde beredskapen kontinuerlig.
Det vises til proposisjonens
side 100: «Spesialstyrkenes evne til land- og sjøbasert kontraterror
styrkes.» På hvilken måte styrkes denne evnen?
En styrking av spesialstyrkenes evne til land-
og sjøbasert kontraterror består av to hovedelementer. I første
rekke skal de årlige kontraterrorøvelsene styrkes og dernest er
forsvarssjefen gitt i oppdrag å gjennomføre en mulighetsstudie som
skal kartlegge mulige tiltak for å styrke beredskapen for nasjonal
kontraterror, både på land og maritimt. Mulige tiltak av denne studien
vil orienteres om senere.
Det vises til proposisjonens
side 101: Hvordan har årsverksutviklingen i Forsvarets logistikkorganisasjon
(FLO) vært i inneværende langtidsplanperiode?
Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) ble etablert
1. januar 2002. Etter opprettelsen har FLO vært gjenstand for en
rekke omorganiseringer og personellforflyttinger. Ved inngangen til
inneværende langtidsperiode var FLO på om lag 5 900 årsverk. 1.
mai 2010 ble 1.-3. linjes vedlikehold, støttefunksjoner samt IKT-ressurser overført
fra FLO til andre driftsenheter i Forsvaret med i overkant av 2
500 årsverk (Forsvarets omstilling fase 2A). I tillegg ble Luftforsvarets hovedverksted
Kjeller skilt ut av FLO pr. 15. desember 2011 med om lag 300 årsverk.
FLO består pr. mars 2012 av ca. 2 750 årsverk.
Det vises til proposisjonens
side 101: På hvilken måte har årsverksutviklingen påvirket leveransene
fra FLO, særlig knyttet til større materiellprosjekter både når
det gjelder anskaffelser og oppgraderinger?
Generelt har stram styring med årsverksutviklingen
og dermed driftskostnadsutviklingen over de senere år vært en avgjørende
forutsetning for omstillingen av Forsvaret og for frigjøring av ressurser
til de høyest prioriterte oppgavene, herunder for modernisering
og nyinvesteringer. Når det spesifikt gjelder anskaffelser, er ett
resultat av denne styringen at Norge i dag er blant de land i NATO
som har aller høyest investeringsandel innenfor det samlede forsvarsbudsjettet.
Departementet styrer Forsvaret på samlede årsverksmål
over de enkelte langtidsperioder. Innenfor denne rammen legger forsvarssjefen
som etatssjef føringer for antall årsverk i de enkelte forsvarsgrener
og øvrige avdelinger, blant annet FLO. Når det gjelder spesifikke
rammer for de enkelte avdelinger i FLO, har departementet over mange
år presisert at årsverksrammer ikke skal stå i veien for totaløkonomisk
fornuftige løsninger. Forsvarssjefen har på denne bakgrunn også
gjort en rekke unntak for gitte krav til antall årsverk. I tillegg
har forsvarssjefen vide fullmakter til å benytte konsulenttjenester
og engasjert ekspertise på prosjektfinansiert basis for å sikre tempo
og kvalitet i FLOs anskaffelsesvirksomhet.
Forsvarsdepartementet anser på bakgrunn av ovenstående
at kompetanse og kompetansesammensetning – mer enn det presise antall
årsverk til enhver tid – er de vesentlige faktorer for å sikre FLOs
leveranseevne på anskaffelsesområdet.
Cyberforsvaret skal videreutvikles
og styrkes. Hvordan er rolle- og oppgavefordeling mellom Cyberforsvaret
og NSM, og hvordan sikres mest mulig koordinering og effektiv ressursutnyttelse mellom
de to?
NSM har et overordnet sektorovergripende ansvar
for forebyggende informasjonssikkerhet og nasjonal koordinering
av håndtering alvorlige IKT-hendelser, mens Cyberforsvaret ivaretar beskyttelse
av Forsvarets egen infrastruktur og håndtering i Forsvaret. I henhold
til Forsvarsdepartementets Instruks om sikkerhetstjenesten i Forsvaret
samarbeider NSM tett med Cyberforsvaret, og det er et daglig løpende
samarbeid mellom NorCERT som er en avdeling i NSM og Avdeling for
beskyttelse av kritisk infrastruktur (BKI) som er en avdeling i
Cyberforsvaret. Innholdet i og rammene for samarbeidet vil bli ytterligere
konkretisert gjennom forsvarssektorens retningslinjer for informasjonssikkerhet
og cyberoperasjoner.
Det vises til proposisjonens
side 109: “Finansiering av forskning er et sentralt virkemiddel for
styringen av FFI. Finansieringsstrukturen ved FFI er gjennomgått
og justert for å rendyrke bevilgningens formål." Hva ligger i rendyrking av
bevilgningens formål?
Utgifter til forskningsaktiviteten i forsvarssektoren
dekkes inn over en flere poster i forsvarsbudsjettet. Med uttrykket
«rendyrking av bevilgningens formål» menes en tydeligere formålsangivelse
for bevilgningene, samt tydeligere kriterier for å prioritere anvendelsen
av midlene mellom forskjellige konkrete forskningsforslag og satsninger.
Dette
Midler som går med til forsvarsforskningen ved FFI
kan inndeles i følgende 3 kategorier:
a) Basisbevilgningen er
et tilskudd som årlig tildeles FFI. Hensikten med basisbevilgningen
er å legge til rette for at FFI kan gjennomføre forskning som er
av langsiktig og/eller kompetanseoppbyggende karakter innenfor områder
som anses som viktige for forsvarssektoren i fremtiden, samt sikre
at instituttet har grunnlag for sin selvstendige rådgiverrolle.
Bruken av basisbevilgningen styres og prioriteres av FFI. Basisbevilgningen
skal benyttes til grunnleggende og kompetansebyggende forskning,
til å fremskaffe ny erkjennelse, ny teknologi og nye konsepter, og
bidra til å opprettholde og videreutvikle kompetanse og dybdeinnsikt.
Basisbevilgningen skal støtte aktiviteter som utforsker de vitenskapelige og
teknologiske mulighetene og begrensningene for mulige kapabiliteter
frem i tid. Slik brukes basismidlene typisk i et tidsperspektiv
på 10 år eller mer.
b) Forsvarsdepartementet
bevilger årlig midler til strategisk FoU-innsats. De
strategiske FoU-midlene skal primært rettes inn mot kapabilitetsbyggende
FoU og anvendelse for nye og fremvoksende teknologier i kapabiliteter
som skal fremskaffes eller behov som er identifisert. De strategiske
FoU-midlene benyttes også til såkalte strukturelle prioriteringer.
Dette er FoU-innsats med sikte på å etablere, bevare eller utvikle
forskningskompetanse innenfor områder som på lengre sikt vurderes
som viktige, uavhengig av oppdragsforskningen på kortere sikt.
Noe av de strategiske FoU-midlene er prioritert til
innovative aktiviteter, som er FoU-aktiviteter på kort og mellomlang
sikt. Formål med aktivitetene er å forstå og utnytte mulighetsrommet
i eksisterende teknologi og systemer gjennom smartere og innovativ
anvendelse. På denne måten kan kapabilitetsgap dekkes uten nyinvesteringer.
Dette er FoU som utnytter potensialet knyttet til å øke ytelse og
operativ effekt på eksisterende systemer gjennom hele levetiden
ved å se på nye anvendelser og sammensetninger av eksisterende systemer
og teknologi, samt aktiviteter som ser på samhandlingen mellom teknologi,
organisasjon, mennesker og prosesser.
c) Oppdragsmidler er
en samlekategori og omfatter finansieringsgrunnlaget for oppdragsforskningen.
Dette er spesifikk forskningsinnsats med en eller flere konkrete
bestillere. Hovedprinsippet for finansiering av forsvarsforskningen
er brukerfinansiering. Det er den enkelte brukers ansvar (den enkelte
enhet/avdeling/virksomhet) å budsjettere for eget behov for oppdragsforskning.
Hovedtyngden av oppdragsmidlene kommer i dag fra godkjente investeringsprosjekter
og fra forprosjekteringsmidler. I noen grad dekkes også oppdragsforskning over
de ordinære driftsbudsjettene.
Hva er sammenhengen mellom
«rendyrking av bevilgningens formål» (jf. Spørsmål 1) og punktet
om at FFIs «selvstendighet og handlefrihet vurderes som viktig.»?
Det vises til svaret gitt over i 1 a) FFIs basisbevilgning
er ment å skape forutsetninger for at instituttet skal ha nødvendige
selvstendighet og handlefrihet i prioritering av forskningsområder instituttet
bygger opp og utvikler kompetanse. Dette vurderes som viktig for
at instituttet skal kunne ivareta sin funksjon og sitt formål over tid.
Det vises til proposisjonens
side 120: Det vil derfor åpnes for større grad av differensiering av
førstegangstjenesten i Hæren». Hva innebærer dette, og på hvilken
måte vil differensieringen skje?
Førstegangstjenesten vil differensieres ut fra
den enkelte enhets operative krav, sett opp mot hensynet til kvalitet
og tjenestens innhold. I Hæren planlegges det med en differensiert
tjeneste på mellom 6 og 18 måneder. Hovedtyngden av de vernepliktige
mannskapene vil gjennomføre 12 måneders førstegangstjeneste, slik
som i dag.
Det legges opp til å starte opp et prøveprosjekt ved
Grensevakten der mannskaper vil gis tilbud om 18 måneders førstegangstjeneste,
med økonomiske insentiver. Dette gjelder i første rekke mannskaper
som skal fylle spesialistfunksjoner på avansert materiell med lang
utdanning og vil utnytte materiellet bedre samt gjøre bemanningen
mer stabil i perioder med utskifting av mannskaper på 12 måneders
tjeneste. Tilsvarende vurderes det å la enkelte kategorier personell
avtjene 6 måneders førstegangstjeneste for deretter å overføres
til Heimevernet. Dette kan eksempelvis være personell som etter
en grunnutdanning ikke kvalifiseres eller er motivert for å inngå
i operative enheter og derav ønsker en slik overføring.
Det vises til proposisjonens
side 121: Hva er status for gjennomføringen av de 126 tiltakene
i handlingsplanen «I tjeneste for Norge»?
Implementeringen av tiltakene i handlingsplanen
«I tjeneste for Norge», som ble lagt frem 2. mai 2011, er godt i
rute, både med hensyn til tiltak som var planlagt implementert i
2011 og tiltak som er planlagt implementert over handlingsplanens
virkeperiode 2011-2013. Hoveddelen er igangsatt og implementert.
Samarbeidet og implementeringen på tvers av samfunnssektorene fungerer
som forutsatt, og den interdepartementale arbeidsgruppen samvirker
meget tilfredsstillende.
Det bes om en fullstendig
oppstilling av differansen i kostnadene mellom den foreslåtte strukturen
i Forsvarssjefens fagmilitære råd (FMR) og regjeringens forslag
til langtidsplanen (LTP). Oppstillingen skal ta for seg de enkelte
strukturelement separat.
Differansen mellom kostnadene mellom FMR og
LTP kan deles inn i investering og drift.
Investering: I FMR anbefalte forsvarssjefen
en midlertidig styrking av forsvarsrammen på totalt 37,5 mrd. kroner
som følge av innføring av et nytt kampflyvåpen. I LTP legger Regjeringen
til grunn en midlertidig økning av forsvarsrammen i intervallet
22-28 mrd. kroner (46-52 fly) over anskaffelsesperioden. Dette medfører
at det i perioden frem mot 2023/2024 må finnes inndekning for 9,5-15,5
mrd. kroner innenfor den ordinære rammen til forsvarssektoren.
Drift: I langtidsplanen legger regjeringen opp
til følgende utvidelser i forhold til strukturforslag i FMR:
Tiltak | Mill. 2012-kroner |
Fremskutt operasjonsbase på Evenes | Inntil 75 mill. kroner |
Satsning knyttet til
etterretning og cyber | Inntil 50 mill. kroner |
Styrking av Hærens
operative evne | Inntil 295 mill. kroner |
Styrking av HV. 11
distrikt+45000 i strukturen | Inntil 194 mill. kroner |
Styrking FLO for å øke
leveranseevnen mot HV | Inntil 20 mill. kroner |
Totalt | Inntil 634 mill. kroner* |
* Det økte behovet knyttet til drift finansieres ved
å redusere den planmessige avsetningen til operasjoner i utlandet
fra et nivå på 1234 mill. kroner i 2012 til 600 mill. kroner innen
2016.
Regjeringen har også foreslått enkelte andre
tiltak som avviker fra hva forsvarssjefen foreslo i sitt fagmilitære
råd, herunder en annen løsning for kontroll- og varslingskapasiteten,
lokalisering av Generalinspektøren for Luftforsvaret med staber
og lokalisering av HV-skolen. Disse endingene har hver seg et annet
økonomisk konsekvensbilde enn hva som lå til grunn i det fagmilitære
rådet, men innebærer samlet sett ingen signifikant endring i den
overordnede totale økonomiske balansen.
Det vises til proposisjonens
side 134: «Et videreført 2012-budsjett frem til 2016 innebærer reelt
en ytterligere satsning på 634 mil. kroner, på grunn av den planlagte
reduksjonen i merutgifter til bidrag til militære operasjoner i
utlandet. Gitt at norske styrker skal være i Afghanistan til 2014,
vil dermed disse pengene kun få effekt i deler av langtidsplanen.
Hvordan er den planlagte strukturen tenkt finansiert inntil disse
pengene et tilgjengelig?
Frigjøringen av midler fra operasjoner i utlandet er
forventet å skje gradvis i gjennom perioden frem mot 2016. Samtidig
vil en del av merbehovene knyttet til den foreslåtte strukturen
motsvarende påløpet gradvis i perioden, eksempelvis økningen av
antallet vervede i Hæren. Enkelte merbehov, som blant annet økt
drift som en konsekvens av forslaget om fremskutt operasjonsbase
på Evenes vil reelt påløpe ennå senere. Regjeringen vil også løpende
vurdere behovet for styrkinger av driftsbudsjettet i perioden frem mot
2016 for å dekke eventuelle midlertidige merbehov som følge av endringstiltakene
i perioden.
Det vises til proposisjonens
side 134: Hva er bakgrunnen for differansen 9,5-15,5 mrd. kroner i
FMR og LTP med hensyn til midlertidig økning av forsvarsrammen for
å anskaffe nye kampfly og investeringer i kampflybasestruktur? Det
bes om en detaljert oversikt.
Forsvarssjefen fagmilitære råd er basert på
de økonomiske forutsetningene som lå i inneværende langtidsplan
(Innst. S nr. 318 (2007-2008) jf. St.prp. nr. 48 (2007-2008). Dette gjelder
også forutsetningene knyttet til hvor mye av investeringskostnadene
knyttet til kampflyanskaffelsen som vil kunne dekkes innenfor et
videreført budsjettnivå. I denne inneværende planen var det planmessig
satt av 24 mrd. 2008-kroner (tilsvarer 26,2 mrd. 2012-kroner) innenfor
et videreført 2012-budsjettnivå.
Med det kostnadsbilde som ligger for kampflyanskaffelsen,
samt kostnader knyttet til anbefalt lokaliseringsløsning ga dette
et merbehov på forsvarsrammen på totalt 37,5 mrd. 2012-kroner med
den innfasing av kampflyene som da lå til grunn.
Som det er redegjort for i kapittel 6 i Prop.
73 S(2011-2012) har regjeringen vært opptatt av å finne løsning
for å sikre den vedtatte forsvarsambisjon og ambisjon for kampflyvåpenet
og samtidig unngå at dette ikke i utilbørlig grad låser det økonomiske
handlingsrommet på statsbudsjettet i årene som kommer. For å redusere
den årlige budsjettmessige belastningen i enkelte år legger regjeringen
opp til å gjennomføre anskaffelsen over flere år enn tidligere langt
til grunn. Gjennom å spre den budsjettmessige belastningen over
flere år har regjeringen funnet det forsvarlig å også videreføre
den årlige andelen av inndekningen innenfor
den ordinære forsvarsrammens nivå over flere år. Dette innebærer at
totalt sett en større andel av anskaffelsen dekkes innenfor den
ordinære forsvarsrammens nivå enn tidligere lagt til grunn. Dette
vil ha den konsekvens at det vil være noe mindre investeringsmidler
tilgjengelig til andre formål enn kampfly i den kommende 10-års
periode enn hva som tidligere har vært lagt til grunn.
Regjeringen vurderer at denne reduksjonen ikke vil
være avgjørende i forhold å kunne videreføre dagens forsvarsambisjon
på sikt. Samtidig denne reduksjonen innebære at det stilles strenge krav
til sektorens kapasitetsplanlegging og investeringsvirksomhet
fremover. Det vises for øvrig til kapittel 10.3.3 for en nærmere
beskrivelse av hvilke hensyn og prioriteringer som vil være viktige
i denne sammenheng.
Konkrete konsekvenser knyttet til enkeltprosjekter
og konseptuelle valg vil bli håndtert som en den av sektorens videre
langtidsplanarbeid.
Det vises til proposisjonens
side 134: «For perioden frem til 2016 tar regjeringen sikte på en bevilgningsøkning
til Forsvaret på 1,5 mrd. kroner i 2015 og ytterligere 1,5 mrd.
kroner i 2016». Er dette inkludert de 634 millionene som blir frigjort
fra utenlandsoperasjoner?
Styrkningen på 1,5 mrd. i 2015 og ytterligere
1,5 mrd. i 2016 kommer i tillegg til de 634 mill. kroner som planlegges
frigjort fra internasjonale operasjoner.
Det vises til proposisjonens
side 134: «Driftskostnadene ved innføring av F-35 vil således ha
sin motsvarighet i en reduksjon av de samlede driftskostnadene tilknyttet
F-16.» Hva er beregnet differanse pr. år av samlede driftskostnader
for F-16-flåten og F-35-flåten?
I teksten det vises til, stadfestes det at driften
av F-16 våpensystemet skal trappes ned proporsjonalt med at F-35
systemet fases inn. Totalt sett er dette planlagt å medføre en gradvis økning
av de samlede kostnadene for kampfly i Norge frem til ca. 2020 hvor
F-35 våpensystemet er etablert på et nivå ca. 375 mill. 2012-kroner over
det for F-16 i 2012. Det vises for øvrig til vedlegg 2 til Prop.
73 S (2011-2012) for ener mer detaljert nedbrytning av kostnadsforskjellene
mellom F-16 og F-35.
Det vises til proposisjonens
side 135:«Regjeringens struktur- og reformtiltak, jf. kapittel 6
og 7 i perioden 2013-2016 (…) skal netto frigjøre årlige driftsmidler
på inntil 100 mill. kroner.» Det bes om en detaljert oppstilling
for det enkelte struktur- og reformtiltak over hvordan departementet
har regnet for å komme frem til dette tallet.
I perioden 2013-2016 skal det frigjøres inntil
60 mill. kroner fordelt på følgende struktur- og reformtiltak:
Tiltak | Mill. 2012-kroner |
Flytting av DA-20 fra Rygge til Gardermoen | Inntil 20 mill. kroner |
Samordning av Hærstab og stab Brigade nord | Inntil 40 mill. kroner |
Totalt | Inntil 60 mill. kroner |
I perioden 2017-2020 skal det frigjøres inntil 100
mill. kroner fordelt på følgende struktur og reformtiltak:
Tiltak | Mill. 2012-kroner |
Nedleggelse av Bodø hovedflystasjon, opprettelse av ny
kampflybase på Ørland med fremskutt operasjonsbase ved Evenes | Inntil 70 mill. kroner |
Nedleggelse av Luftforsvarets stasjon på Mågerø, etablering
av luftoperasjonssenter og
programmeringssenter på Reitan, samt Luftforsvarets
kontroll- og varslingsskole på Sørreisa | Inntil 35 mill. kroner |
Totalt | Inntil 100 mill. kroner* |
* I LTP er besparelsen av tiltakene konservativt avrundet
til 100 mill. kroner.
Det vises til proposisjonens
side 135: Jf. spørsmål 6. Er denne frigjøringen av driftsmidler
forventet å få effekt i planperioden 2013-2016?
Frigjøringen av inntil 60 mill. kroner forventes
å komme i løpet av perioden 2013-2016, men vil i all hovedsak inntreffe
i 2016. Dette kommer som følge av at det må bygges EBA for at tiltakene skal
realiseres. Forsinkelser i EBA kan medføre at realisering av gevinstene
kan bli forskjøvet ytterligere. Dette gjelder også for tiltakene
omtalt under.
Frigjøringen av inntil 100 mill. kroner forventes å
komme i løpet av perioden 2017-2020. Gevinsten knyttet til nedleggelsen
av Luftforsvarets stasjon på Mågerø forventes å komme tidlig i perioden,
mens gevinsten knyttet til nedleggelsen av Bodø forventes å komme
sent i perioden.
Det vises til proposisjonens
side 135: «(…) skal Forsvaret gjennom varige effektiviseringstiltak frigjøre
i gjennomsnitt 160 mill. kroner årlig, med en samlet effekt på 640
mill. kroner innen utgangen av 2016 (…).» Det bes om en detaljert oversikt
for de enkelte planlagte effektiviseringstiltak over hvordan departementet
har regnet for å komme frem til dette tallet.
Regjeringen har lagt til grunn en videreføring
av ambisjonsnivået for effektivisering i Forsvaret tilsvarende nivået
for inneværende langtidsperiode. Ambisjonen om en gjennomsnittlig
årlig effektivisering på 160 mill. kroner er i tråd med anbefalingen
i Forsvarssjefens fagmilitære råd til langtidsplanen.
Forsvaret er en stor etat og forvalter betydelige statlige
verdier. På lik linje med andre offentlige virksomheter er det både
naturlig og nødvendig at det arbeides kontinuerlig med å forbedre
effektiviteten i virksomheten. Basert på sammenligninger med produktivitetsvekst
og annen effektivisering i samfunnet synes en effektivisering på
160 mill. kroner pr. år å være en realistisk og samtidig tilstrekkelig
høy ambisjon, og skal derfor utgjøre et viktig styringsmessig incentiv for
intern forbedring. Dette tilsvarer en årlig effektivisering på 0,5
% av Forsvarets driftsramme i 2012 på 30,5 mrd. kroner.
Det er videre lagt til grunn at gevinstrealiseringen
i sin helhet skal benyttes til å finansiere høyere prioritert virksomhet
innenfor driftskapitlene i Forsvaret, og på den måten bidra til
å styrke den operative evnen innenfor vedtatte oppgaver og ambisjoner.
Det er i langtidsplanleggingen ikke foretatt
en detaljert utredning av effektiviseringstiltak. Forsvarssjefen
vil således gis oppdraget om å gjennomføre slike utredninger i samsvar
med de strategier for et kontinuerlig arbeid med fornying og forbedring
som han har gitt anbefaling om i det fagmilitære rådet.
Det vises til proposisjonens
side 135: «De personellmessige konsekvensene og behovet for ekstraordinære
omstillingsmidler som følge av de foreslåtte endringene i proposisjonen
vil bli vurdert». På hvilke områder er slike tiltak mest aktuelle,
og hva vil de inneholde?
Eksterne vurderinger av tiltakene viser at de
aktuelle kommunene og regionene i beskjeden grad vil bli berørt.
Endringene skjer i folkerike regioner som alle har hatt til dels
sterk vekst de senere årene. Nedleggelsen av flystasjonen i Bodø
vil representere en merkbar, men håndterlig lavere vekst i folketall
og sysselsetting for regionen. Ekstraordinære omstillingsmidler
vil kunne være aktuelle innenfor kompetanse og næringsvirksomhet.
Statlige sektormyndigheter vil gjennom samarbeid med lokale og regionale myndigheter
legge til rette for at potensialet for by- og næringsutvikling gjennom
arealfrigjøringen i Bodø blir utnyttet på beste måte. Utviklingstrekkene
i petroleumssektoren gir muligheter for industrielle ringvirkninger
i regionen. Regjeringen vil vurdere tiltak som kan styrke regionens
tilgang på blant annet teknisk kompetanse.
Det vises til proposisjonens
side 135: Det bes om en oppstilling over innlagt sektorspesifikk
lønns- og priskompensasjon for den inneværende og foregående langtidsplanperioden.
Tabellen nedenfor viser kompensasjonene som er
lagt inn i forsvarsbudsjettet fra og med 2005 og så langt i 2012.
Det gjøres oppmerksom på at eventuell lønnsøkning etter lønnsoppgjøret
i staten våren 2012, kommer i tillegg. Videre skilles det mellom
priskompensasjon, lønnskompensasjon og soldatkompensasjon. Sistnevnte
er en konsekvens av lønnsoppgjørene i staten, og representerer økningen
i godtgjørelse til tjenestegjørende vernepliktige mannskaper. Tallene
er avrundet til nærmeste hele million kroner.
[Figur:]
Det vises til proposisjonens
side 146: Siden 2009 har norske styrker i Afghanistan etterspurt sikring
av toppskytteren på det pansrede kjøretøyet Iveco. Stortinget har
ved flere anledninger etterspurt fremdriften, men sikringen er fortsatt
ikke på plass. Svenske styrker, som benytter samme kjøretøy, har
allerede for lenge siden fått på plass sikring av toppskytteren.
Hva er årsaken til at dette fortsatt mangler på de norske kjøretøyene?
Forsvarets logistikkorganisasjon signerte sommeren
2010 en kontrakt om levering av en løsning for beskyttelse av toppskytteren
på IVECO. Som Stortinget ble informert om i Prop. 110 S (2010–2011)
var leveransen planlagt levert i første kvartal 2012. Ved testing
av en foreløpig løsning viste det seg at utstyret påvirket andre sikkerhetsrelaterte
forhold (bl.a. vognens tyngdepunkt), slik at beskyttelsen på IVECO
totalt sett ble dårligere. Løsningen må derfor ytterligere forbedres.
Sverige har en type kjøretøy som er større og tyngre,
og derved også en annen toppskytterløsning enn hva som kan monteres
på IVECO.
Det vises til proposisjonens
side 146: Hva er tidsperspektivet for oppgradering av stridsvognene (Leopard
2)?
Stortinget ble sist i Prop. 1 S (2011-2012)
informert om den pågående anskaffelsen av brukte stridsvogner av
typen Leopard 2 (prosjekt 5060). Prosjektet er planlagt avsluttet
i 2013 og har da anskaffet 52 stk. moderne og robuste stridsvogner
tilpasset norske forhold. Stridsvognenes evne til å påvirke og bekjempe
landmål er viktig og etter 2020 vil man måtte vurdere hvordan denne evnen
skal videreføres. Oppgradering av dagens Leopard 2 vil være et av
flere alternativ som da vil måtte vurderes.
[Figur:]
For å klarlegge konsekvensene for sivil luftfart har
Avinor, på oppdrag fra Samferdselsdepartementet og i samråd med
Forsvarsdepartementet, utarbeidet en egen rapport som beskriver
konsekvensene for sivil luftfart ved de ulike lokaliseringsalternativene
(Ny kampflybase – konsekvenser for sivil luftfart, Avinor okt. 2011).
Avinor har som oppgave å tilby likeverdige lufttrafikktjenester
til alle brukere av luftrommet. Hovedinteressentene er de kommersielle flyselskapene
og militære brukere som hver for seg har store økonomiske og operative
interesser av en mest mulig hensiktsmessig prioritering. For å ivareta
både sivile og militære interesser der disse kan komme i konflikt
med hverandre, er det fastsatt en forskrift, Flexible
Use of Airspace (FUA), som etablerer en konsulterings- og beslutningsmekanisme
som sikrer en dynamisk bruk av luftrommet og gir regler for prioritet mellom
militær og sivil bruk. I praksis betyr dette at allerede etablerte
og avtalte militære treningsområder aktiveres og deaktiveres fortløpende
for best mulig å tilfredsstille sivile og militære behov. For større
endringer i luftromsstrukturen (herunder eventuelle behov for endringer
av de militære treningsområder) vil det være mekanismen i FUA-forskriften
som ivaretar partenes interesser. Det er Avinors syn at alle alternativene
er akseptable med hensyn til andre luftromsbrukeres behov og Avinor
har i sin utredningsrapport ikke identifisert avgjørende konsekvenser
i forhold til dette for noen av lokaliseringsalternativene. Med
bakgrunn i Avinor-rapporten, samt faglige innspill og vurderinger
fra Luftforsvarsstaben, vurderes det å foreligge et tilstrekkelig
grunnlag i forhold til de problemstillingene som skisseres i spørsmålet.
Det vises for øvrig til svar på spørsmål nr.
15 og 18 til kapittel 6 fra Høyre.
I inneværende langtidsperiode har Forsvaret
lagt ned et betydelig arbeid med å etablere en strukturert og systematisk
tilnærming til effektivisering, hvor hensikten er å frigjøre ressurser
til høyere prioritert virksomhet. Identifisering av tiltak foregår
både gjennom sentrale initiativ som for eksempel inngåelse av rammeavtaler,
og gjennom lokale initiativ som for eksempel bedre utnyttelse av
eiendom, bygg og anlegg. Frigjorte midler har blitt tilført høyere
prioritert virksomhet, blant annet styrkeproduksjon og operativ
virksomhet, og har vært et sentralt bidrag til styrkingen av den
operative evnen i perioden 2009–2012. I denne perioden er effektiviseringstiltak
for mer enn 600 mill. 2008-kroner identifisert. Arbeidet og systematikken
videreføres i perioden 2013-2016. En viktig del av systematiseringen
og godkjenningen av tiltakene er nettopp å hindre at effektiviseringstiltakene
har negativ innvirkning på operativ evne.
2. Budsjettet
er forutsatt å være i balanse i 2012, ved utgangen av inneværende
langtidsplanperiode. Hvilke, om noen, reelle utestående økonomiske
utfordringer og avvik forventes å gjenstå ved utgangen av 2012 som
evt. må videreføres inn i den nye planperioden?
I perioden 2009-2012 er det iverksatt enkelte viktige
tiltak som medfører et høyere driftsnivå enn forutsatt, jf. mitt
svar av 26. oktober 2011 i forbindelse med behandlingen av Prop.
1 S (2011–2012). Samlet ligger driftsbudsjettet i 2012 om lag 300
mill. kroner over den driftsbanen som ble skissert for inneværende
langtidsplan. Tiltakene omfatter bl.a. styrking av Nasjonal sikkerhetsmyndighet,
styrking av E-tjenesten, styrking av Forsvarets musikk og økt satsing
på energisparingstiltak. I tillegg er det iverksatt miljøsanering
av sjøbunn og av utrangerte skyte- og øvingsfelt samt avhending
av utrangerte langtidslagrede kystartillerifort.
Som en følge av dette økte driftsnivået ligger
investeringsnivået i 2012 tilsvarende (om lag 300 mill. kroner)
under det opprinnelig planlagte nivået. Enkelte leverandørforsinkelser
gjør at dette noe lavere investeringsnivået må anses forsvarlig.
Disse tiltakene har alle vært inkludert i grunnlaget
for de økonomiske vurderingene som både Forsvarssjefens fagmilitære
råd og regjeringens forslag til ny langtidsplan har basert seg på.
3. Forsvaret
har i dag en fordeling på ca. 3:1 mellom drift og investering. I
lys av både driftssituasjon og det presset mot investeringsrammen som
9,5–15,5 milliarder til kampfly innenfor den ordinære investeringsrammen
over en tiårsperiode vil medføre, er det mulig å opprettholde denne
fordelingen?
I Prop. 73 S (2011-2012) legges det opp til
en balanse drift og investering i 2016 som er nærmere 2:1, altså
en betydelig styrket investeringsandel. Den strukturen og de økonomiske
forutsetningene som er beskrevet i langtidsplanen har fortsatt en
god balanse mellom investerings- og driftsutgifter. Dette oppnås
gjennom fortsatt forutsigbare bevilgninger, en langsiktig og nøktern
forvaltning, stram styring av driftsutviklingen og en sterk prioritering
av investeringsvirksomheten. Dette er nødvendig både for å sikre
et bærekraftig driftsnivå og den operative evnen over tid.
Det vises til side 60 i Forsvarssjefens fagmilitære
råd. Der er følgende tabell presentert.
[Figur:]
Det økonomiske beregningsgrunnlaget for forsvarssjefens
fagmilitære råd er beskrevet på et overordnet nivå i hans rapport.
Det mer detaljerte beregningsgrunnlaget, både for enkelttiltak og
helhetlige strukturkostnader, forefinnes elektronisk i form av beregningsmodeller
og regneark. Videre har Forsvarsdepartementet, som en del av behandlingen
av rådet, gjennomført en ekstern kvalitetssikring av de lokaliseringstiltak
som ble foreslått av forsvarssjefen. Det vises her til rapport fra
konsulentfirmaet Ernst & Young oversendt komiteen 27. april
2012. Som en del av kvalitetssikringen har Ernst & Young også
gjennomgått relevante beregningsmodeller og regneark.
Det økonomiske grunnlaget for langtidsplanen bygger
på beregningsgrunnlaget fra forsvarssjefens fagmilitære råd, men
er justert for regjeringens konklusjoner. Økonomiske konsekvenser av
tiltak og de overordnede økonomiske forholdene er beskrevet i den
fremlagte proposisjonen. Det mer detaljerte beregningsgrunnlaget,
både for enkelttiltak og helhetlige strukturkostnader, forefinnes
elektronisk i form av beregningsmodeller og regneark.
Når det gjelder mer detaljerte beregninger knyttet
til nye kampfly og lokaliseringsløsning for nye kampfly vises det
også til de rapporter komiteen fikk oversendt 27. april 2012.
6. Det
synes å være en merkbar og stadig tilbakevendende uenighet om bærekraften
i forsvarsøkonomien, samt andre viktige militære forhold, mellom
Forsvarsdepartementet og FFI. FFI skal i følge proposisjonen " gi
den politiske og militære ledelse rettidige råd i faglige spørsmål,
… særlig forhold som kan påvirke forutsetningene for forsvarspolitikken,
forsvarsplanleggingen og forvaltningen av sektoren." Et aktuelt
eksempel i så måte: I proposisjonen skrives det flere steder at
de økonomiske rammene i 2012-budsjettet videreføres reelt (pluss
midlertidige økninger til kampflyanskaffelsen). FFI skriver i sin
rapport, "Makroøkonomiske trender", datert 12. mars i år at "Et
budsjett reelt flatt videreført på 2012-nivå vil i praksis bety
en budsjettutvikling som reduserer kjøpekraften i høyt tempo".
Vedrørende det eksemplet som det vises til i spørsmålstillingene
det ingen uenighet mellom FFI og Forsvarsdepartementet når det gjelder vurderingen
kjøpekraftsutvikling slik begrepet et definert i rapporten. Vurderinger
av budsjettets kjøpekraft må imidlertid inkludere mer enn prisendringene.
Vanligvis defineres kjøpekraft som det antall varer eller tjenester
som kan kjøpes for en pengeenhet. Gitt denne definisjonen og for
å bevare kjøpekraften, burde da budsjettet vært økt så mye at forsvarsstrukturen
i kvantitative størrelser kunne blitt opprettholdt på samme nivå
som i 1990. På grunn av teknologisk forbedringen innenfor kapasitet
og egenskaper for nytt materiell, IKT og soldatutrustning er dette
imidlertid verken nødvendig eller ønskelig. Dette skyldes at man
ved å erstatte alt materiell og alle materiellsystemer Norge besitter
på et gitt tidspunkt med et nytt og likt antall materiell og våpensystemer
på et senere tidspunkt, ikke innebærer å opprettholde kjøpekraften,
men å ruste opp.
Det er ikke slik at det alltid må være identiske syn
mellom forskningsmiljø og departement. Det er tvert i mot et sunnhetstegn
at det finnes meningsbrytinger mellom forskningsmiljøer og mellom
forskningsmiljø og beslutningstakere.
FFI er et forskningsinstitutt med hovedvekten
av sin forskning knyttet til teknologiske og militærtekniske forhold.
Med utgangspunkt i sine forskningsområder spiller FFI en viktig
rolle i Forsvarsdepartements og Forsvaret utredningsarbeid og beslutningsprosesser.
Instituttet er tungt inne med råd og viktige innspill på en lang rekke
områder, hovedsakelig av teknologisk og militærteknisk karakter.
Instituttet har også forskning innen analyse, økonomi og områder
av forsvars- og sikkerhetspolitisk karakter. Instituttet gir med
utgangspunktet i disse fagmiljøene delinnspill i forsvarsplanleggingen.
Dette er delinnspill som sammen med en lang rekke andre analyser
og vurderinger utgjør Forsvarsdepartementets beslutningsgrunnlag.
Ja.
8. FFI
leverte i 2011 en vedlikeholdsstudie for Forsvarets materiell. I
studien beregnes vedlikeholdskostnader i prosentandel av totalbudsjett
å stige fra 16 pst i 2012, til over 18 pst i 2025, med en årlig
merkostnad på en milliard kroner. På hvilken måte tas det høyde
for økte vedlikeholdskostnader i Forsvarets økonomiske langtidsplanlegging?
For å kunne håndtere økte driftskostnader i
forbindelse med innføring av nytt materiell og EBA leggs det opp
til to hovedtiltak:
1) En videreføring av effektiviseringsarbeidet
i langtidsperioden, hvor økonomiske, kvalitative og ytelsesbaserte
effekter i sum skal bidra til å oppnå ambisjonen.
2) Innføring av flerårige budsjetter ned på
forsvarsgrens-/driftsenhetsnivå. Dette skal gi lokal sjef større
ansvar og grunnlag for blant annet å kunne vurdere driftskonsekvenser
av de investeringer som planlegges gjennomført.
Videre vil flernasjonalt samarbeid og “smart
defence" være viktige virkemidler i denne sammenheng.
Forsvarsbudsjettet totalt sett har fulgt den
bevilgningsmessige utviklingen som det ble lagt opp til i inneværende
langtidsplan.. Det har i løpet av gjeldende planperioden blitt investert
for 32,3 mrd. kroner i materiell i forhold til et planlagt investeringsnivå
på 33,6 mrd. kroner. Dette gir et akkumulert investeringsmessig
avvik på 1,3 mrd. kroner.
Forsvaret er gitt i oppdrag å styrke kompetansen og
kapasiteten i investeringsvirksomheten på prosjektfinansiert basis.
Samtidig er det gitt klare prioriteringer knyttet til porteføljen,
og det er tett oppfølging mellom Forsvarsdepartementet og Forsvaret
i den hensikt å styrke gjennomføringskapasiteten i investeringsvirksomheten. Det
er med andre ord ikke lagt opp til en reduksjon i personellrammen
innenfor investeringsvirksomheten i årene fremover.
Prosjektgjennomføring i Forsvaret følger normale
prosesser for investeringsvirksomheten. Ved forsinkelser i gjennomføringen
av prosjekter, for eksempel som følge av leverandørforsinkelser,
søkes dette normalt kompensert ved å utnytte planoverhøyden i den
samlede investeringsporteføljen.
11. Leveringsforsinkelser
av nytt materiell må nødvendigvis ha ført til foreløpige innsparinger på
investeringssiden sammenlignet med plantall, samt på driftsmidler.
Hvor stort er dette avviket i forhold til det planlagte i inneværende
periode, og i hvor stor grad har dette vært med på å muliggjøre
at de anførte budsjettmål for 2012 blir nådd?
Budsjettmålet for perioden var en økning av forsvarsrammen
med 800 mill. 2008-kroner innen 2012. Dette målet er, gjennom budsjettet
for 2012, nådd uavhengig av forsinkelser i leveranser. Leverandørforsinkelser
har medført midlertidige besparelser innenfor både investering og drift
grunnet senere innfasingstakt og -tidspunkt. Dette gjelder særlig
for materiellsystemene nye fregatter, Skjold-klasse fartøyer og
maritime helikoptre (NH-90). Disse besparelsene er blant annet nyttet
til tidligere oppbygging på personellområdet enn planlagt. I tillegg
er det iverksatt enkelte prioriterte tiltak som gir et høyere driftsnivå
enn forutsatt, jf. mitt svar av 26. oktober 2011 i forbindelse med
behandlingen av Prop. 1 S (2011–2012), jf. også svar på spørsmål
2 i dette dokumentet. Disse endringene har alle vært inkludert i
grunnlaget for de økonomiske vurderingene som både forsvarssjefens
fagmilitære råd og regjeringens forslag til ny langtidsplan har
basert seg på.
12. Hvilken
operativ tilgjengelighet har Forsvarets ulike kapasiteter, til hvilke
oppdrag er de tilgjengelige, og med hvilken utholdenhet? Er denne
operative tilgjengeligheten mulig å synliggjøre på en bedre måte
enn det i dag gjøres i proposisjonen?
Informasjon om Forsvarets operative tilgjengelighet
er delvis høygradert informasjon. Denne informasjonen kan gjøres
tilgjengelig for komiteen på egnet måte..
Strukturen som er beskrevet i inneværende langtidsplan
vil hovedsakelig være på plass og under opptrening innen utgangen
av 2012. Leverandørforsinkelser har imidlertid ført til enkelte
forskyvinger i tid av den samlede strukturutviklingen, eksempelvis
NH-90 kystvakthelikopter og Skjold-klasse fartøyer. Den nødvendige
dreiningen av personellstrukturen for å tilpasse personell- og kompetansedimensjonen
til forsvarsstrukturens behov er noe forsinket og vil måtte sluttføres
i ny planperiode. Deltakelsen i operasjoner utenlands har gitt viktige
og nyttige erfaringer, men har i enkelte tilfeller forsinket noe
av utviklingen i Hæren. Heimevernets områdestruktur har en noe lavere operative
evne enn forutsatt grunnet lav treningsaktivitet over tid, men øving
og trening har vært prioritert i 2011 - 2012 og vil fortsatt styrkes
fremover.
Detaljert informasjon om Forsvarets operative status
og NATOs styrkemål til Norge er gradert informasjon. Denne informasjonen
kan overbringes komiteen hvis ønskelig.
Forsvaret har i perioden etter 2002 vært gjennom en
av de største omstillingsprosessene i offentlig sektor i nyere tid.
Omstillingen, som har pågått under skiftende regjeringer, har vært
vellykket og avgjørende for at Forsvaret skal levere relevante bidrag
av høy kvalitet. Slik jeg ser det var innføringen av integrert strategisk
ledelse et helt nødvendig grep for å lykkes i dette omstillingsarbeidet.
Etter innføringen av ISL i 2003 har det vært
kontinuerlige vurderinger av modellen og det er foretatt flere evalueringer
og justeringer med sikte på å optimalisere ordningen. Prinsippene bak
ordningen ligger fast.
15. Kapittel
9, med tittelen «Kompetanse og personell», beskriver hvordan personelldimensjonen
historisk ikke er viet nok oppmerksomhet. En stortingsmelding skal
komme ved årsskiftet. Slik kapittelet er utformet blir så godt som
alle sektorer innen sektorens personellforvaltning berørt. Dette
er et viktig og krevende arbeid.
a) Det bes om en redegjørelse for hvordan den strategiske
tilnærming innen kompetanse og personell er planlagt, hvilke områder
som vil prioriteres på kort, mellomlang og lengre sikt, samt en
grundigere fremdriftsplan for arbeidet.
b) Hvordan blir ansvarsfordeling
mellom departement og Forsvarssjef i det videre arbeidet?
Regjeringen vil legge frem en redegjørelse for sektorens
kompetansepolitikk, samt plan for implementering, i den varslede
stortingsmeldingen. Grunnlaget for reformen er lagt gjennom en forstudie
om overordnet utfordringsbilde og statusanalyser for hver av de
fem virksomhetene. Forsvarsdepartementet har etablert en programfunksjon
for å lede og koordinere det videre arbeidet, herunder arbeidet
med Stortingsmeldingen. Det legges opp til at Forsvaret og øvrige
etater vil være tett integrert i gjennomføringen og styringsstrukturen
i arbeidet. Det vil også være en fortsatt tett dialog med arbeidstakerorganisasjoner
og ansatte.
Forsvarets totale årsverksramme skal videreføres
på om lag dagens nivå frem til 2016. Ved utgangen av 2011 utgjorde
Forsvarets personellstrukturen 16.925 årsverk. Den reduksjonen i
antall årsverk som er synliggjort fra dagens nivå, til om lag 16.550
årsverk i 2016, skyldes i hovedsak tekniske justeringer som følge
av organisatoriske endringer. 1. januar 2012 ble Luftforsvarets
hovedverksted Kjeller (LHK) organisatorisk skilt ut fra Forsvaret
med ca. 300 årsverk. I tillegg forutsettes det at LOS-programmet
i Forsvaret termineres innen 2016 med noe i overkant av 100 årsverk.
Innenfor den totale rammen skal enkelte elementer
bygges opp, mens andre skal reduseres. Det er i hovedsak avdelinger
innenfor Luftforsvaret som reduseres som følge av strukturelle tiltak
foreslått i Prop. 73 S (2011–2012). I tillegg vil enheter som understøtter
Luftforsvarets virksomhet ved de aktuelle avdelingene bli berørt, herunder
Forsvarets logistikkorganisasjon og Forsvarets informasjonsinfrastruktur.
17. Det
vises til departementets svar på komiteens skriftlige spørsmål om
status for gjennomføringen av de 126 tiltakene i handlingsplanen «I
tjeneste for Norge». Det bes om en oversikt over hvilke tiltak som
er henholdsvis gjennomført og iverksatt, samt en fremdriftsplan
for ikke-iverksatte tiltak.
I vedlegg 1 gis en oversikt over implementerte tiltak
og tiltak som er planlagt i 2012.
Øvrige tiltak vil bli implementert i planperioden. Noen
tiltak etableres i faste ordninger og noen tiltak vil løpe og videreutvikles
utover 2013.
18. Hvordan
vurderes den fremtidige utviklingen av driftsutgifter i Sjøforsvaret
etter hvert som man tilfører nye kapasiteter? De nærmeste årene
skal det blant annet innføres og opereres NH-90 helikopter ombord
på fartøy, NSM skal fases inn ombord på fregatter og korvetter,
samt anskaffelse av nytt logistikkfartøy. Det bes om en oversikt
over planlagte driftsutgifter for hvert år frem til 2020, samt en
tidsplan for innfasing av nye kapasiteter med tilhørende full operativ
status for alle fartøyer av FN- og Skjoldklasse.
Sjøforsvaret planlegger og budsjetterer med
at innfasing av nye kapasiteter og modernisering av eksisterende
fartøysstruktur iht. besluttede planer vil være fullført innen 2017.
Full operativ kapasitet er planlagt nådd suksessivt for hhv. fregatter
og korvetter frem mot dette tidspunktet, etter hvert som fartøyer
(resterende Skjold-klasser), systemer (NSM, NH-90) og kapasiteter leveres,
integreres, evalueres og settes i drift. Leveranse og idriftsetting
av nytt Logistikkfartøy er en del av denne planen.
Det er forutsatt at driftsrammen til Sjøforsvaret for
2012 på om lag 3,4 mrd. kroner videreføres i kommende langtidsperiode.
Det presiseres for ordens skyld at ansvar og budsjettering for innfasing
og drift av NH-90 ivaretas av Luftforsvaret.
19. Tidligere
har departementet uttalt at Norge skal bestille sine fly når produksjonsvolumet
vil være størst (ca 200/år), ikke minst for å redusere kostnader.
Maksimum produksjonsrate skal nylig være utsatt igjen, denne gangen
til 2019. Den amerikanske F-35 sjefen (viseadmiral Venlet) har uttalt
at han ikke vil ha oversikt før tidligst i 2015 over hva som må
modifiseres på produksjonsmodellene. Dette vil kunne medføre, hvis
det vedtas å anskaffe fly som forutsatt i proposisjonen, at norske
fly må inn til omfattende modifikasjoner og oppdateringer ganske tidlig
etter levering.
Forsvarsdepartementet vurderer kontinuerlig status
og fremdrift i det flernasjonale F-35 programmet. I dette ligger
det også vurdering av den såkalte «concurrency» problematikken og
behovet for modifikasjoner på tidlige produksjonsmodeller som følge
av oppdagelser gjort under testprogrammet på flyene. De behov for
modifikasjoner som identifiseres i testprogrammet, implementeres
så fort det lar seg gjøre i produksjonslinjen. Slik minimaliseres
antall fly som behøver modifikasjoner etter ferdigstillelse. I 2015 vil
testprogrammet være kommet så langt at man vil ha god oversikt over
(og i mange tilfeller allerede implementert) behovet for modifikasjoner
på flyet. I 2017 forventes alle nødvendige modifikasjoner å være
implementert i produksjonslinjen, noe som gjør at denne utfordringen kun
omfatter et mindre antall norske fly levert før dette.
Vi forventer at eventuelle modifikasjoner av
fly etter levering kun vil dreie seg om et mindre antall. Avhengig
av type modifikasjon vil det ikke nødvendigvis være slik at fly
må tas ut av operativ tjeneste for å gjennomføre disse modifikasjonene.
Etter all sannsynlighet vil slike modifikasjoner kunne gjøres samtidig
med at flyet er inne til annet vedlikehold. Således vil ikke dette
gå ut over nødvendig treningsvolum for flygerne.
I arbeidet med usikkerhetsanalysen som ligger til
grunn for den norske anskaffelsen er det tatt høyde for denne problematikken.
FDs ambisjon er at norsk industri skal utnytte
enhver mulighet oppdrag, også i modifikasjonsprogrammet. Gjennom
den norske deltakelsen i utviklings- og produksjonsfasen av F-35
er norsk industri posisjonert for å produsere deler til F-35 og
også kunne ta del i modifikasjonsprogrammer. Hvor store oppdrag
norsk industri får vil avhenge av hva som må modifiseres.
Norge har som målsetning å ikke miste fly. Samtidig
er kostnadene for erstatningsfly innarbeidet i levetidskostnadene
for F-35. For beregningsformål er tapsraten anslått til 1-2 fly
per 100 000 flytimer. Videre er det lagt til grunn flere tap i
tidlig fase enn senere i levetiden. Over en driftsperiode på 30
år er det i levetidskostnadsberegningen lagt til grunn tap av fire
fly.
21. Forsvarsdepartementet
meldte 26. april at det er vedtatt å bygge en ny innflygingsradar
ved Ørland, med prisanslag 100 millioner kroner. Ligger denne investeringen
inne i kostnadsberegningene for etableringen av Ørland som hovedbase,
evt. hvorfor ikke?
Beslutningen om å modernisere innflygingsradaren
på Ørland er et tiltak for å bedre sikkerheten og effektiviteten
ved flyoperasjoner i nærheten av Ørland flystasjon. Moderniseringen må
ses i sammenheng med Avinors beslutning om å modernisere innflygingsradarer
på flyplasser i hele landet. Tiltaket er viktig både i forhold til
operasjoner av F-16 (og F-35), AWACS-operasjoner og bruk av Ørland
for alliert trening. Det er derfor vurdert som nødvendig å gjennomføre
uavhengig av lokalisering av fremtidig hovedbase for kampfly. Kostnadene
er ikke innberegnet i kostnadsberegningene for kampflybase Ørland.
For å få synliggjort de viktigste konsekvenser knyttet
til natur og miljø har Forsvarsbygg på oppdrag fra Forsvarsdepartementet
utarbeidet en strategisk konsekvensutredning knyttet til natur og
miljø. Denne er oversendt komiteen, jf. mitt brev av 27. april 2012.
Utredningen fra Forsvarsbygg er avgrenset til temaer nødvendig
for å kunne vurdere om det finnes forhold knyttet til natur og miljø,
som vil kunne ekskludere eller vesentlig forringe egnetheten til
noen av lokaliseringsalternativene. Vurdering av konsekvenser med
hensyn til jordvern etc. har ikke inngått i denne.
Hensynet til jordvern vil inngå som en naturlig del
av konsekvensvurderingen som vil bli gjennomført i forbindelse med
omregulering av arealer knyttet til den lokaliseringsløsning som Stortinget
beslutter. Temaer og omfang av konsekvensanalysen vil bli fastsatt
i planprogrammet som i tråd med normal praksis vil bli lagt ut til
offentlig ettersyn.
Både Evenes- og Ørlandalternativet ligger i nærheten
av Ramsar-områder. I den strategiske konsekvensutredningen nevnt
i pkt. a ovenfor er det vurdert at fysiske inngrep i et Ramsar-område
for å etablere ny kampflybase ikke er akseptabelt. Den ene løsningen
som ble vurdert på Ørland, (benevnt V3) ble forkastet nettopp fordi det
ga uakseptable naturinngrep i Grandefjæra naturreservat. Den rullebaneløsningen
som nå er lagt til grunn på Ørland (benevnt V1) baserer seg på utvikling
av eksisterende rullebane.
Grandefjæra ligger vest for dagens rullebanesystem
og som nevnt ovenfor vurderes fysiske inngrep i dette området som
uakseptabelt. Dette gir begrensninger med hensyn til nyetablering
av virksomhet vest for dagens rullebanesystem. Selv med denne begrensningen
vurderes det å være tilstrekkelig med arealer på Ørland til nåværende
og fremtidig kampflyaktivitet og utbyggingsmuligheter.
Når det gjelder vurderinger knyttet til "birdstrike"
ved Luftforsvarets flystasjoner og konsekvenser for den operative
virksomheten, har FD støttet seg på informasjon fra Luftforsvaret. Denne
informasjonen er oppsummert i en rapport som ble utgitt av Luftforsvaret
i mars 2012. Rapporten behandler innsamlet data fra 2000 til 2011.
Denne rapporten omhandler ikke Evenes da dette ikke er en militær
flystasjon. Rapporten av mars 2012 kan oversendes komiteen hvis
ønskelig.
Når det gjelder Evenes er vurderingene basert
på Avinors egen statistikk.(basert på innrapportering fra flyselskapene)
Som del av utredningsarbeidet knyttet til kampflybase
er det gjennomført en såkalt strategisk konsekvensutredning (SKU).
I denne analysen er utvalgte temaer som f eks støy, natur- og kulturverdier
behandlet på et overordnet nivå. Hensikten med analysen har vært
å avdekke forhold som kan diskvalifisere basealternativer.
Konsekvensutredninger (KU) iht PBL planlegges
gjennomført når base er valgt.
24. I
proposisjonen foreslås Bodø hovedflystasjon nedlagt. Forutsatt nedleggelse,
planlegger regjeringen snarlig å tidfeste et konkret tidspunkt for
denne, for å gi ansatte og berørte parter en forutsigbar planleggingshorisont?
Det arbeides nå med å planlegge overgangen fra Bodø
til Ørland og overgangen fra F-16 til F-35. En slik planlegging
må i tillegg til personell, hensynta en rekke andre forhold, herunder
krav til minimum operativ evne i overgangsfasen og sammenhengen
med andre tiltak i basestrukturen. I påvente av resultatene fra
ovennevnte planarbeid er det på nåværende tidspunkt uklokt å tidfeste
et konkret tidspunkt for en nedleggelse av Bodø flystasjon. Målsettingen
er å ha en plan for overgangsfasen klar innen utgangen av 2012.
25. Treningsopplegget
for F-35 vil i langt større grad enn tidligere bygge på simulatorer.
Ligger anskaffelse, drift, vedlikehold og oppdatering av det nødvendige
antall simulatorer inne i anskaffelses- og levetidskostnadene for
F-35 prosjektet, eller vil det påløpe merkostnader til dette?
Alle forventede kostnader til anskaffelse av
det antatt nødvendige antall simulatorer ligger inne i de beregnede
anskaffelseskostnadene. De beregnede levetidskostnadene inkluderer
drifts-, vedlikeholds- og oppdateringskostnader for simulatorene.
26. Departementet
skriver i svar til Stortinget at det fremtidige kampflyvåpenet skal
kunne operere med 52 piloter i stedet for 62 og at behovet for antallet
flytimer kan reduseres fra 11.160 til 8.050. Dette utgjør 154,8
timer pr pilot pr. år. I tillegg kommer simulatortrening, som så
vidt vi forstår kun skal finne sted ved hovedbasen. Samtidig skal
en ikke ubetydelig del av aktiviteten (anslagsvis 10 pst) gjennomføres
ved Evenes, muligens også med permanent tilstedeværelse av større
deler av kampflyflåten. Hvor robust anser departementet at dette
treningsopplegget er, sett i sammenheng med NATOs krav, normer for antall
piloter pr fly og nødvendige sertifiseringer?
Forsvarsdepartementet anser det fremtidige operasjonskonseptet
som er lagt til grunn for kampflyvåpenet som robust. Konseptet legger
opp til en årlig trening av pilotene gjennom kombinasjon av flytid
i selve flymaskinen og bruk av moderne simulatorer, som tilfredsstiller
NATO’s krav til årlig trening av piloter. I enkelte sammenhenger
vil simulatortrening kunne være vel så god trening som flytid.
En permanent fremskutt QRA utløser ikke behov
for et større antall piloter, men utløser et marginalt( 150 timer)
større behov for flytimer på grunn av blant annet forflytning av
fly mellom hovedbasen og QRA lokasjonen. Som en konsekvens av dette
er det årlige behovet for flytimer justert fra 7900 til 8050 timer.
28. Vil
spredningskonseptet, med muligheter for rask deployering til alle
Luftforsvarets baser, videreføres gjennom jevnlig trening og øvelser dersom
Stortinget beslutter å etablere en permanent fremskutt QRA og operasjonsbase
på Evenes?
Luftforsvaret er basert på et mobilt og deployerbart
konsept og vil også være det i fremtiden. Etableringen av en permanent
fremskutt QRA og operasjonsbase på Evenes endrer ikke på dette.
Luftforsvaret vil fortsatt kunne deployere og operere fra ulike
baser, men det vil være naturlig at en del av denne deployeringstreningen
gjennomføres på Evenes av praktiske årsaker.
Luftforsvarets anbefaling tok utgangspunkt i QRA-aktivitet
isolert og var basert på en vurdering av flyoperative forhold og
hva som isolert sett ville gi de laveste driftskostnadene for Luftforsvaret.
En fremskutt operasjonsbase, slik regjeringen har foreslått, innebærer
betydelig aktivitet i tillegg. Det er nettopp sistnevnte forhold
som gjør at Andøya ikke kan anbefales ut fra en helhetlig vurdering.
Se for øvrig svar på spørsmål 30, 31 og 32 nedenfor.
Ja – det er gjort en vurdering av en løsning
med fremskutt operasjonsbase på Andøya med oppgradert tverrvindbane.
Inngangsverdiene er de samme som for fremskutt operasjonsbase på Evenes,
Bardufoss og Bodø.
31. Hvilke
støyanalyser ligger til grunn når regjeringen i proposisjonen skriver
at "behovet for støytiltak og tilhørende kostnader er signifikant
mye større på Andøya…"? Vi ber om å få forelagt dokumentasjon på
de analyser som ligger til grunn, samt en direkte sammenlignbar oppstilling
av nødvendige støytiltak og kostnader ved henholdsvis Evenes og
Andøya for både QRA og fremskutt operasjonsbase.
FD har benyttet Forsvarsbygg for å gjennomføre støyvurderinger
knyttet til alternativene for fremskutt operasjonsbase. Basert på
beregninger av utendørs støybelastning er det gjort en opptelling
av antall bygninger og tilhørende kostnader for tiltak og innløsning
av bygninger Dette er beskrevet i vedlegg 2.
For en sammenlignbar oppstilling av nødvendige
støytiltak og kostnader ved henholdsvis Evenes og Andøya vises det
til spørsmål 32 nedenfor.
Drift av fremskutt operasjonsbase er vurdert
som noe mindre kostnadskrevende ved Andøya og Bardufoss enn Evenes.
Andøya og Bardufoss har militær virksomhet i dag, noe som vil gi stordrifteffekter,
sammenlignet med Evenes. Bodø vil driftsmessig være på nivå med
Evenes, da det legges til grunn at en øvrig militær aktivitet på
Bodø blir nedlagt.
På Bardufoss vil en fremskutt operasjonsbase kreve
betydelige investeringer knyttet til rullebaneforlengelse. På Andøya
vil det være betydelige investeringskostnader knyttet til håndtering av
støy (utbedring av tverrvindbane og innløsning/tiltak på bygninger),
mens det på Bodø vil være betydelige investeringskostnader knyttet
til innløsning/tiltak på bygninger. (Bodø er basert på dagens rullebaneløsning,
jf. spørsmål 83)
For et helhetlig bilde gis en oversikt over
alle alternativene:
| Andøya | Evenes | Bodø | Bardufoss |
INVESTERINGER | 650* | 59 | 673** | 1 299*** |
DRIFT | 53 | 76 | 74 | 50 |
* Hovedsakelig forlengelse av tverrvindbanen og
innløsning/tiltak av bygninger grunnet støy.
** Hovedsakelig tiltak/innløsning av bygninger grunnet
støy.
***Hovedsakelig forlengelse av rullebanen.
Generalinspektørens syn er at Evenes er en tilfredsstillende
løsning for fremskutt operasjonsbase. Basert på flyoperative forhold
vurderte Luftforsvaret Evenes som uegnet som enebase for kampfly.
I kombinasjon med en kampflybase som tilfredsstiller alle flyoperative
krav, ble imidlertid Evenes vurdert som akseptabel som base for
permanent QRA og som deployeringsbase. Luftforsvarets vurdering
må derfor ses på som et innspill ut fra et operasjons- og styrkeproduksjonsperspektiv
som må veies opp mot en rekke andre forhold, herunder særlig konsekvensene med
hensyn og miljø og investeringskostnader, jf. svaret på spørsmål
29 ovenfor. Det er nettopp sistnevnte som gjør at Evenes anbefales
ut fra en helhetlig vurdering.
Kostnadselementene som er lagt til grunn for
investering og drift av en operasjonsbase på Evenes er bygget opp
med utgangspunkt i generiske krav til materiell, personell og infrastruktur
for en slik operasjonsbase. De generiske kravene som ikke allerede
er ivaretatt på Evenes blir grunnlaget for investeringsbehovet.
Driftskonsekvensene ikke utledes på samme måte gjennom å beregne
drift av materiell, personell, EBA som allerede er tilgjengelig på
Evenes.
a) Generisk merbehov for materiell for en fremskutt
operasjonsbase.
SPESIFIKASJON | INVESTERING | FORKLARING |
Logistikkutstyr | 40 MNOK | Mer behov grunnet permanent behov for permanent materiell
på Evenes |
Informasjons infrastruktur | 20 MNOK | Inkluderer on-line forbindelse med analysesenteret på hovedbasen |
Reservedeler | 22 MNOK | Økning i reservedelsbehovet på grunn av økning flytimebehov
ved frakt av fly mellom basene |
TOTALT: | 82 MNOK | |
b) Generisk personellbehov for en fremskutt
operasjonsbase
FAGGRUPPE | MER BEHOV |
Piloter | 0 |
Flyklargjøring | 1 |
Mission support | 1 |
IKT | 1 |
Vedlikehold | 3 |
Forsyning | 1 |
Vakt & sikring | 43 |
Forpleining | 5 |
Drivstoff | 1 |
Operasjonssenter | 13 |
Forvaltning | 5 |
SUM | Ca. 74 Ansatte/soldater |
c) Generisk EBA behov for en fremskutt operasjonsbase
FUNKSJON | AREAL (m2) |
Operasjonssenter | 400 |
Oppholdsrom | 250 |
Kjøkken | 500 |
Treningsrom | 50 |
Soverom | 100 |
Diverse | 85 |
Hangarer (3 QRA + 12 ) | 11250 |
Våpenlager | 400 |
Forsyningslager | 200 |
Verksted | 1000 |
Forlegningsrom for avdeling på øving | 1250 |
Bakkeutstyrs verksted | 200 |
TOTALT | 15685 |
d) Nødvendig EBA investeringsbehov for en fremskutt
operasjonsbase på Evenes.
Byggkategori | Prosjekt | Bygg/ Spes obj | Udekket behov (m²) | Kostnad
(kr/m² BTA) | Prosjektkostnad
(mill. kr) |
100 | Administrasjonsbygg | Bygg | 325 | 33 600 | 10,92 |
200 | Undervisningsbygg | Bygg | 80 | 36 000 | 2,88 |
310 | Messebygg | Bygg | 0 | 42 000 | 0,00 |
400 | Befalsforlegninger | Bygg | 0 | 28 800 | 0,00 |
410 | Mannskapsforlegninger | Bygg | 0 | 27 600 | 0,00 |
430 | Boliger | Bygg | 100 | 25 200 | 2,52 |
| Verksted | Bygg | | 33 600 | 0,00 |
100 | Tilstedevakt | Bygg | 900 | 45 000 | 40,50 |
| Tilpassing av EBA | | | 0 | 17,00 |
| Støytiltak | | | 0 | 1,20 |
| Sum | | | | 75,02 |
| Usikkerhet og påslag (50%) | | | 37,51 |
| Antatt investering | | | | 112,53 |
e) Oppsummering av mer behov til investeringer og
drift for en fremskutt operasjonsbase på Evenes
Mer behov ift. enebase | Kostnad i MNOK |
INVESTERINGER | 59 |
Reduksjon på hovedbase | -135* |
EBA | 111 |
Støy | 1 |
Materiell | 82 |
DRIFT | 76 |
Reduksjon på hovedbase | -5* |
Personell | 42 |
EBA | 5 |
Materiell | 22 |
Flyplassdrift | 13 |
* Merk reduksjon på henholdsvis 135 mill. kroner
i investeringer, og 5 mill. kroner i drift på Ørland ved etablering
av en fremskutt operasjonsbase.
35. Medfører
det riktighet at Luftforsvaret vurderer at det er behov for å øremerke
beredskapsstruktur i form av EBA ved andre lokasjoner, som Andøya,
dersom man velger Evenes som QRA/deployeringsbase?
Operasjonskonseptet til dagens F-16 er blant
annet basert på bruk av baser med øremerket infrastruktur. Det
samme vil være tilfelle for F-35.
Det pågår nå et arbeid med å oppdatere det nasjonale
operasjonskonseptet. Eventuelle endringer i behov for beredskapsinfrastruktur
er ikke klarlagt. Se for øvrig svar på spørsmål 36 b nedenfor.
Evenes har en betydelig infrastruktur i form
at fjellhaller, stridsanlegg og moderne sheltere. Dette gjør at
basen er godt egnet for operasjoner i krise og krig. Dette er infrastruktur
som i en spent situasjon vil kunne være et godt utgangspunkt å drive
operasjoner ut fra, blant annet på grunn av bedret beskyttelse mot
presisjonsvåpen.
Spredning av kampflyene i betongbunkere («sheltere»)
er lite kosteffektivt i daglig styrkeproduksjon, sammenlignet med
et driftskonsept basert på kompakt garasjering av flyene, som benyttes
av flere land. Det er et kompakt driftskonsept som er lagt til grunn
for ny hovedbase for kampflyene.
Beskyttelse av kampflyene vil normalt søkes gjennom
spredning til andre baser, enten for å redusere sårbarheten eller
for å oppnå bedre operasjonsbetingelser. Deployering til fremskutte baser
baserer seg da primært på mobile shelters («clamshell») for å gi
beskyttelse mot vær og vind og ikke for å beskytte seg mot presisjonsvåpen.
Samtidig er det naturlig å benytte seg av shelter hvis mulig.
NASAMS II luftvern i Luftforsvaret skal ha operativ
leveranse tilsvarende ett mobilt forsterket luftvernbatteri. Styrkeproduksjonen
er fordelt på to luftvinger (Bodø og Ørland), og omfatter totalt
ca. 110 befal og grenaderer og ca. 125 vernepliktige mannskaper
(inkludert Luftverntaktisk skole i Bodø). Den operative leveransen
er organisert i Luftvernstridsgrupper (detasjementer) som er små
enheter som kan løse selvstendige oppdrag på ulike geografiske steder
samtidig. Materiellstatus er tilfredsstillende. Det er flere materiellprosjekter
både pågående og planlagt for å sikre fortsatt operativ status på
NASAMS II. Treningsstatusen er god, og øvingsprogrammet sikrer trening
på de ulike oppdragsformer avdelingene skal kunne dekke.
Baseforsvarsorganisasjonen i Luftforsvaret dekker
vakthold og sikring ved Luftforsvarets stasjoner. I tillegg kommer
brann-, rednings- og plasstjeneste (BRP) ved Rygge, Ørland, Bodø, Andøya
og Bardufoss. Flyplassene har forskjellige kategorier og krav til
beredskap i forhold til flytyper og aktivitet. Ved Rygge ligger
Baseforsvarstaktisk skole for grunnutdanning av vakthold og sikring,
BRP-utdanning og fagkurs, samt basesett (baseforsvarsstridsgruppe
NIS) sammensatt med ca. 100 personer. Ved Ørland ligger et basesett
(baseforsvarsstridsgruppe HRF) sammensatt med ca. 90 personer, og
har samme beredskap som for Luftforsvarets strukturelement (eks:
kampfly).
Luftvernet og basesettene, herunder også den tilknyttede
utdanningsvirksomheten, samles ved kampflybasen og videreutvikles
som baseforsvarsstridsgrupper med et mer robust fagmiljø.
Det har de senere årene forekommet driftsavbrudd
på en CRC 2-4 ganger pr år med varighet 5-24 timer, der den ene
CRCen må ta over oppgavene til den andre.
Driftsutgifter for materiell, eiendom, bygg
og anlegg (EBA) på LSTN Mågerø er 13 millioner kroner pr år.
Ut over pågående prosjekt for erstatning av
eksisterende mannskapsforlegning er det er to identifiserte investeringsbehov
ved LSTN Mågerø fram til 2020. Det ene knytter seg til nasjonalt
finansiert del av Air Command & Control System (ACCS), og ett
for fornyelse av boliger.
Det pågår vurderinger knyttet til fremtid lokalisering
av radarsensor på Østlandet. Flere alternativer vurderes, deriblant
Mågerø. Foreløpig vurderes andre lokasjoner å være bedre egnet.
I forbindelse med omorganisering vil det alltid være
en viss grad av risiko knyttet til kontinuitet og videreføring av
kompetanse ved avdelinger som skal flyttes. Programmeringssenteret
besitter utvilsomt viktig kompetanse for Forsvaret, og det anses
som realistisk at denne skal kunne videreføres og bygges opp på
Reitan hvis man setter inn målrettede tiltak for å beholde kompetanse.
Programmeringssenteret vil kunne være etablert på
Reitan innen utgangen av 2017. Transisjonsperioden vil brukes aktivt
og målrettet frem til dette tidspunktet til å bygge opp kompetansen
på Reitan.
Dagens utgave av ACU er en treningsenhet for utførelse
av kontroll av kampfly og luftvernenheter. ACUen har i dag ikke
sensorstyring og produksjon av luftbilde. ACUen vil derfor være et
supplement og kunne ivareta deler av funksjonaliteten som en CRC
har. ACUen med eksisterende konfigurasjon er derfor avhengig av
å bli tilført et ferdig produsert luftbilde fra eksempelvis Sørreisa.
Utholdenheten til ACUen er avhengig av tilstrekkelig bemanning og systemvedlikehold
for å drive operasjoner i kortere eller lengre perioder, men har
vist gjennom deltagelse i skarpe operasjoner i Baltikum og større
øvelser at dette er et velfungerende konsept med tanke på taktisk
kontroll av luftoperasjoner. ACU har ikke en egen personelloppsetning,
men driftes gjennom at personell fra CRCene (operativt personell)
og INI (systemvedlikehold) omdisponeres iht. planlagte aktiviteter
for ACUen.
39. Omleggingen
av luftkommando- og kontrollstrukturen, flytting av ledelse mv som
er skissert i proposisjonens kapittel 6.5.6 er "beregnet å medføre
et investeringsbehov på om lag 271 millioner kroner. Tiltaket er
beregnet å gi en positiv driftseffekt på om lag 35 millioner kroner
årlig". Vi ber om en detaljert oversikt over hvert enkelt kostnads-
og innsparingselement i disse beregningene fordelt på investering
og drift, EBA, lønns- og personellkostnader, flyttekostnader mv.
frem til 2020.
Det er vurdert et investeringsbehov på Sørreisa på
om lag 73 mill. kroner og et tilsvarende behov på Reitan på 198
mill. kroner. Totalt 271 mill. kroner som går til befalsforlegninger,
administrasjonsbygg og tilpassingsarbeider i eksisterende bygningsmasse.
Det er lagt til grunn et redusert behov knyttet
til fornyelse av eksisterende bygningsmasse på Mågerø i kommende
20 år på om lag 82 mill. kroner.
Som en konsekvens av tiltaket er det forventet
en økt husleie og drift på Sørreisa på 2,8 mill. kroner, på Reitan
på 5,2 mill. kroner, mens det er beregnet en besparelse på Mågerø
på 13 mill. kroner. Dette gir en netto redusert husleie og drift
på om lag 5 mill. kroner.
Det er lagt til grunn en netto reduksjon på
35 årsverk, samt en reduksjon på om lag 40 menige. Dette gir en
netto redusert personellkostnad på om lag 30 mill. kroner.
Luftoperasjonssenteret er anbefalt opprettet
innenfor Luftforsvarets organisasjon, og GIL vil derfor gis et operativt
ansvar i tillegg til å være styrkeprodusent – det samme som gjelder
for CRCene i dag. I den operative kommandokjeden vil luftoperasjonssenteret
være underlagt sjefen for FOH.
Det er i langtidsplanen ikke lagt opp til justering av
generalinspektørenes rolle.
For Hæren utøves taktisk kommando ved brigadeledelsen
og for Sjøforsvaret av NORTG stab. GIH og GIS er i dag lokalisert
i nærheten av henholdsvis brigadeledelsen og NORTG stab.
Det vises for øvrig til svar på spørsmål nr.
26 til kapittel 6 fra komiteens representanter fra Høyre i brev
av 12. april 2012.
41. Lukket
del av BarentsWatch skal bidra til at etater med operativt ansvar
til sjøs kan få tilgang til et felles evaluert situasjonsbilde som
grunnlag for en forbedret operasjonsledelse på tvers av ansvarsområder.
Regjeringen arbeider nå med lukket del. I St. meld 7 (2011-2012)
Nordområdene, Visjoner og muligheter står det at Forsvarets overvåkningsaktivitet
og bygging av militært situasjonsbilde videreføres som tidligere,
uavhengig av utviklingen av lukket del av BarentsWatch. Hva innebærer
dette, når vil regjeringen trekke sine konklusjoner for lukket del
og vil et samarbeide med FOH være aktuelt i denne forbindelse?
Arbeidet med lukket del av Barents Watch vil skje
i en trinnvis prosess. Fiskeri- og kystdepartementet har bedt Kystverket
gå i gang med etablering av to tjenester i 2012. Uavhengig av dette
vil Forsvaret til enhver tid ha behov for å bygge et militært og
gradert situasjonsbilde utover det som vil kunne dekkes av lukket
del av Barents Watch. Det legges til grunn at FOH skal samarbeide
og bidra med data og informasjon til lukket del av Barents Watch.
Lukket del vil supplere de graderte militære systemene på områder som
angår Forsvarets og spesielt Kystvaktens samarbeid med andre statlige
etater. Prosjektet ledes av Kystverket, og FFI er et av fagmiljøene som
deltar i utviklingen. Videre er FD og forsvarsetaten involvert i
styringen av prosjektet.
Det er planlagt med å videreføre støttefunksjoner
avstemt med den virksomheten som videreføres. Overordnet forvaltningsledd
vil være ivaretatt fra Bardufoss flystasjon. Konkrete løsninger
og arealplaner vil bli utviklet senere, som en del av arbeidet med
å implementere Stortingets vedtak i saken.
Foreslåtte tiltak ved Rygge forutsetter ikke avhending
av lager for ammunisjon og eksplosiver på Rygge. Fremtidig behov
for lageret vil vurderes gjennom arbeidet med videre effektivisering
av ammunisjonsforvaltning i Forsvaret.
Forsvarets videre drift av drivstoffanlegget
på Rygge har sammenheng med hvilke avtaler som etableres med RSL,
så vel som hvilke avdelinger som forsynes fra anlegget. Dette vil
bli håndtert gjennom implementeringsprosessen av langtidsplanen.
Det er ikke identifisert et isolert behov for
egne investeringsmidler knyttet til etablering av kompaktbase ved
Rygge. Det er lagt til grunn at bygningsmassen og fasiliteter tilpasses
løpende og i takt med gjeldende planer for vedlikehold/oppgradering/avhending
av EBA.
EBA som ikke er strengt nødvendig for de gjenværende
styrkebidrag på Rygge er tenkt enten utleid eller avhendet. Det
er lagt til grunn for beregning av driftseffekt og nåverdi ved nedleggelsen
av Rygge at det meste av det flyplassområdet på Rygge skal avhendes
eller leies ut. Øvrig avhending vil ha et økonomisk potensiale ut
over dette, og vil være en del av de årlige effektiviseringstiltakene.
f. Hva er den årlige driftskostnaden ved militær flyplassdrift
på Rygge, hvordan er fordelingen av driftskostnaden mellom Forsvaret
og Rygge Sivile Lufthavn (RSL) og hvordan vil fordelingen av driftskostnadene
utvikle seg, i lys av avtalen med RSL, frem til 2020?
Flyplassdriften på Rygge har et budsjett på
90 mill. kroner for 2014. Det er samme år budsjettert med inntekter
på ca. 70 mill. kroner fra RSL. Opphør av militær flyplassdrift
på Rygge fordrer alternativ flykontrolltjeneste og brann og havariberedskap
for helikopter, med en anslått merkostnad på ca. 5. mill kroner
til dette. Isolert for Rygge er det dermed estimert en positiv
driftseffekt for Forsvaret innen flyplassdrift på 15 mill. kroner.
Fordelingen av kostnader for flyplassdrift forholder
seg til prinsippene i samarbeidsavtalen mellom Forsvaret og RSL,
og den lokale driftsavtalen mellom 137 Luftving på Rygge og RSL,
hvor antall flybevegelser vil danne grunnlaget for kostnadsfordelingen
fra og med 2013.
Det foreligger en samarbeidsavtale som regulerer
forholdet mellom Forsvaret og RSL. Basert på denne avtalen vil RSL
få tilbud om å overta eller leie området på fremforhandlede vilkår,
dersom Forsvaret etter å ha sagt opp avtalen med RSL, ikke lykkes
med å finne en ny operatør, kjøper og/eller leier til det flyplasskritiske
arealet
Luftforsvaret har løpende dialog med RSL om disse
forholdene gjennom oppfølgingen av lokal driftsavtale med RSL.
44. Er
det utredet og vurdert et alternativ for "kraftsamling" av Luftforsvarets
aktivitet i Sør-Norge, hvor hele eller deler av eksisterende aktivitet
og avdelinger ved Madla, Kjevik, Kjeller og Gardermoen (evt. også
Mågerø) samles ved Rygge? Hva foreligger evt. av resultater av slike utredninger?
Dersom et slikt alternativ ikke er utredet: hva er årsaken til det?
En styrking av Rygge flystasjon er vurdert,
men vil gi liten effektivisering og kreve store investeringer. Det
er videre vurdert at organisasjonsendringer som berører teknisk
kompetanse ved Luftforsvarets skolesenter Kjevik ikke er ønskelig
i en fase der tilgang på teknisk personell vil være svært viktig
sett i forhold til en innfasing av nye fly- og helikoptersystemer
i Luftforsvaret. Det er også vurdert at en videreføring av Luftforsvarets
rekruttutdanning ved Madla vil være beste løsning når også Sjøforsvaret
viderefører sin egen rekruttutdanning ved Madla. Deler av virksomheten
ved Kjeller, som ikke allerede er en del av overgangen til statlig
virksomhet, vil for fremtiden være en naturlig del av understøttelsen
av nye kampfly, og vil lokaliseres til kampflybasen som en integrert
del av fremtidig logistikkløsning for nye kampfly.
På bakgrunn av disse rammefaktorene og vurderingene
ble det ansett som lite formålstjenlig å utrede en ytterligere samling
av Luftforsvarets aktivitet ved Rygge.
Operativ gevinst hentes gjennom enhetlig ledelse
av Bell 412-miljøet, underlagt overordnet ledelse ved Bardufoss
for samtlige helikoptre i Forsvaret. Det er ikke lagt til grunn
noen økonomisk gevinst av nedleggelsen av 720 skvadron ut over det
som er tillagt nedleggelsen av flystasjonen.
FSK vil møte pålagte beredskapskrav med dagens
lokalisering.
Forsvarsdepartementet opprettholder jevnlig
dialog med Justis- og beredskapsdepartementet i saker som omfatter
Forsvarets beredskapskapasiteter til støtte for det sivile samfunn.
I arbeidet med forsvarssjefens fagmilitære råd og den nye langtidsplanen
er det fra Forsvarsdepartementet ikke initiert forslag om samlokalisering
av Forsvarets og politiets kapasiteter.
Organisering og lokalisering av Forsvarets kapasiteter
og strukturelementer gjøres med utgangspunkt i Forsvarets oppgaver
og ambisjonsnivå. En slik type samlokalisering som det skisseres
er ikke vurdert.
46. Rygge er i dag den eneste flyplass på Sørøstlandet
hvor Forsvaret står for drift og er konsesjonshaver. Det er reist
bekymringer knyttet til at Forsvaret ved en nedleggelse av Rygge
som militær flyplass vil miste tilgang, råderett og mulighet til
å operere fly med skarpe våpen i nærhet til Oslo.
Nasjonalt lovverk for militær bruk av sivile
flyplasser eksisterer ikke. De fleste flyplassene i landet er sivile,
men blir også brukt av Forsvaret til operative - eller øvelses
formål. Etter rekvisisjonsloven av 1951 kan, når riket er i krig,
militære myndigheter forta rekvisisjon av flyplasser dersom det
er nødvendig for krigsmakten. Det finnes ikke noe hjemmelsgrunnlag
for rekvisisjon for andre situasjoner, for eks krise. Etter luftfartsloven
§ 13-9 (beredskap) kan Samferdselsdepartementet pålegge aktører
innen luftfarten om å yte bistand innenfor flere nærmere spesifiserte
områder for å sikre nødvendig nasjonal beredskap i krig, ved krise
eller andre ekstraordinære situasjoner. Det fantes tidligere en samarbeidsavtale
mellom Forsvaret og Luftfartsverket om bruk av flyplasser. Denne
avtalen er sagt opp. Internasjonale avtaler som ICAO-konvensjonen
om internasjonal sivil luftfart, har i art 89 en bestemmelse for
tilfelle av krig eller når en part til konvensjonen erklærer unntakstilstand
(state of national emergency). Denne bestemmelsen legger til grunn
at konvensjonen ikke skal begrense handlefriheten til vedkommende
nasjon. Eventuelle begrensninger i militær bruk av sivile flyplasser
i internasjonalt regelverk, vil kunne finnes i krigens folkerett.
Det skal derfor ikke ligge noen ytterligere
begrensninger for militære fly med skarpe våpen.
b. I høring med komiteen uttalte forsvarsministeren
at militær bruk av en sivilt drevet flyplass kan sikres gjennom
"avtaleverk" med en sivil eier/driver. Gjøres dette i dag? I så
tilfelle hvor, i hvilket omfang, for hvilke oppgaver og til hvilken
kostnad?
Forsvaret inngikk i februar 2011 en fornyet
samarbeidsavtale med Avinor og kan benytte alle Avinors flyplasser
for alle Forsvarets oppgaver (Forsvaret som styrkeprodusent og for
operative leveranser) når Forsvaret har behov for dette. Samarbeidsavtalen
regulerer Forsvarets betaling for bruken av Avinors flyplasser.
Forsvarets kostnader beregnes ut fra flyplassens driftskostnader
fordelt på antall flybevegelser på hver enkelt flyplass. Forsvaret
vil kunne ha visse særskilte behov, for eksempel tilknyttet forhøyet
beredskap i fredstid eller ved visse øvelser. I treningsøyemed vil
kompensasjon for leie av arealer og flybevegelser være en inkludert
del av budsjettet for gjeldende øvelser. Ved en eventuell krise
vil dette bli håndtert iht. beredskapslovgivningen.
Det vises til spm 46a. I tilfelle av krig kan
militære myndigheter rekvirere en flyplass og overta denne. For
krisesituasjoner vil denne muligheten ikke foreligge. Det vil for
disse tilfellene være mer naturlig å inngå samarbeidsavtaler som
vil kunne sikre Forsvaret optimal bruk av flyplassene uten å måtte
overta driften.
Høy luftmilitær beredskap vil kunne bli iverksatt ved
en foreliggende trussel. Hvor beredskapen etableres vil være situasjonsavhengig.
Forsvaret er eier av infrastruktur for å understøtte militær kampflyberedskap
ved utpekte baser, også sivilt drevne flyplasser. Forsvarets behov
for beredskap ved Rygge vil bli ivaretatt ved en eventuell avvikling
av den militære driften.
Det er ikke lagt inn noen form for kompensasjon til
sivile lufthavner i de økonomiske beregningene. I krise vil dette
bli håndtert og kompensert i henhold til gjeldende beredskapslovgivning.
I treningsøyemed vil slik kompensasjon for leie av arealer og flybevegelser
være en inkludert del av budsjettet for gjeldende øvelse.
Ved normal transitthastighet (Mach 0,9) vil
F-35 bruke 26 minutter fra Ørland til de er over Oslo. Tilgjengelig
operasjonstid over Oslo avhenger av flymønster, men ved utførelse
av en luftpatrulje vil flyene typisk ha en operasjonstid over Oslo
på 1,5 til 2 timer før retur til Ørland.
47. Daværende
335. skvadron, B-ving, nåværende 717. skvadron ble flyttet fra Gardermoen
til Rygge midt på 1990-tallet. En av årsakene til flyttingen skal
ha vært at skvadronens aktivitet (blant annet EK) ikke var forenelig
med å operere ut fra en internasjonal sivil hovedflyplass. Medfører
dette riktighet, og hvilke vurderinger gjøres av dette forhold i
dag, når skvadronen foreslås flyttet tilbake?
Forsvarets EK-støttesenter (FEKS) er ikke organisert
som del av 717 skvadron slik tilfellet var tidligere, men er en
underordnet del av Luftoperativt inspektorat som del av generalinspektøren for
Luftforsvarets staber ved Rygge. FEKS er i langtidsplanen foreslått
lagt til ny kampflybase på Ørland som del av utviklingen av analysemiljøet
rundt nye kampfly. 717 skvadron vil utføre sine oppdrag fra Gardermoen
flystasjon tilsvarende som fra Rygge i dag. Det er under utarbeidelsen
av FMR ikke avdekket forhold som tilsier at skvadronens aktiviteter
ikke kan gjennomføres fra Gardermoen hovedflystasjon.
48. Hvilke
planer foreligger for fremtidig aktivitet og utvikling ved luftforsvarets
avdelinger, med tilhørende areal, EBA og infrastruktur, ved henholdsvis
Kjeller og Kjevik?
Deler av virksomheten ved Kjeller ble fra januar 2012
etablert som statlig foretak (AIM Norway). Med innfasingen av nye
kampfly og nye redningshelikoptre vil resterende virksomhet tilpasses
nye vedlikeholdskonsept tilknyttet de nye systemene. For kampfly
betyr det en overføring av virksomhet til kampflybasen. Regjeringens målsetning
med AIM Norway er å bli en nasjonal og internasjonal aktør innen
industrielle vedlikeholdstjenester. Forsvarets fremtidige innretning
på teknisk utdanning vil måtte tilpasses moderne logistikk- og vedlikeholdskonsepter knyttet
til innfasing av nye systemer, samt endrede konsepter for kompetanseproduksjon. Luftforsvarets
skolesenter Kjevik vil som en naturlig tilnærming til dette måtte
vurderes i fremtiden, men det er for tiden ingen vedtatte planer
for en endret innretning på virksomheten der.
I Forsvarssjefens fagmilitære råd var det valgt opp
til å videreføre dagens MPA-flåte på totalt 6 fly frem til 2017.
Etter 2017 var det lagt opp til å ta 2 stk P-3 N ut av tjeneste
og videreføre en flåte på 4 P-3C. Merkostnaden ved å videreføre
alle 6(2 P-3N og 4 P-3C) er beregnet til 15 - 20 mill. kroner.
Forsvarets P-3 fly er en svært viktig ressurs,
som er sterkt knyttet til størrelsen på norske havområder og maritime
interesseområder utover disse. P-3 er også en viktig etteretningsressurs
med stor strategisk betydning for suverenitetshevdelse og overvåkning
i disse områdene. P-3 utvikles ikke primært som en nasjonal SAR-kapasitet,
men flyene vil med sitt utstyr og sine oppgraderte sensorer også
i fremtiden være i stand til å støtte søk- og redningsoperasjoner.
Etter avviklingen av deres Nimrod-fly har det vært
dialog om samarbeid med Storbritannia. Det er i dag ikke klart om
et slikt samarbeid blir realisert. På nåværende tidspunkt er det
ikke fremkommet økt behov for norske MPA-kapasiteter i NATO.
Det vises til svar på spørsmål 23 til kapittel
6 fra komiteens representanter fra Høyre i komiteens brev av 12.
april.
P-3 C/N maritime overvåkingsfly foreslås videreført
ved Andøya flystasjon. Det vil som en naturlig del av virksomheten
bli lagt til grunn at det kontinuerlig arbeides med å sikre en mest mulig
effektiv og rasjonell drift. Det vil være nødvendig å fortsette
å gjennomføre rasjonaliseringstiltak for å overføre driftsmidler
fra støttevirksomhet over til operativ virksomhet. Ved Andøya vurderes
det blant annet å være muligheter i denne sammenheng knyttet til utrangering
av eiendom, bygg og anlegg (EBA) som ikke direkte er knyttet til
understøttelse av Orion-operasjoner.
50. Forsvarssjefen
foreslo i FMR en hærstruktur med to manøverbataljoner med primært
vervet personell. I LTP foreslår regjeringen å beholde 2. bn i tillegg.
Det er også betydelig divergens mellom FMRs anbefalte HV-struktur
og regjeringens forslag i LTP. Komiteen er kjent med at det over
flere år er gjennomført en omfattende landmaktsstudie ved FFI og
i Hæren, og at denne har resultert i en rekke analyser av og rapporter
om både Hæren og HV, med forslag til struktur og innretning som
avviker betydelig sammenlignet med både FMR og LTP. I det forberedende
arbeidet med FMR og LTP, hvilke andre modeller for Hæren og HV er
henholdsvis utredet og vurdert gjennom landmaktstudien og hva er
årsaken til at andre alternativ er forkastet?
FFIs prosjekt Fremtidens Landmakt startet opp på
nyåret 2009 og er ennå ikke helt avsluttet. Studien var langsiktig
innrettet og var ikke grunnlagsarbeid for FMR. Således arbeidet prosjektet
med andre premisser og forutsetninger enn de som har ligget til
grunn for FMR. Det har derfor ikke vært relevant å vurdere dette prosjektets
forskning som en del av de konkrete utredningene i FMR.
Det er ikke lagt til grunn behov for omstillingskostnader
knyttet til endringene av Panserbataljonen og Telemark bataljon.
Kostnadene knyttet til endringene i bataljonene relaterer seg til
økt bemanning, innfasing av materiell og eiendom, bygg og anlegg,
etc.
Telemark bataljon med nødvendige støttefunksjoner
vil fortsatt være HRS-avdelinger i henhold til etablerte beredskapsprofil.
Etableringen av en likeverdig bataljon i Troms gir i tillegg mulighet
for en tilsvarende kapasitet i Nord-Norge, når behovet tilsier det.
53. I
proposisjonen legges det opp til en betydelig økt kvantitativ ambisjon
for Hæren og HV sammenlignet med FMR. Forsvarssjefen skriver i vedlegg
1 til proposisjonen: "Dette vil kreve en betydelig styrking av budsjettnivået
og det er avgjørende at denne satsningen følges opp i kommende års
budsjetter". Regjeringens forslag, som er å la sektoren beholde
634 millioner fra utenlandsoperasjoner, vil etter eget utsagn slå
fullt inn først i 2016 som er det siste året i langtidsplanperioden.
Hvordan vil endringene i Hæren, HV og andre strukturelementer finansieres
de første årene av planperioden?
Den planlagte nedtrappingen av merutgifter til operasjoner
i utlandet vil gi en gradvis styrking av de ordinære driftskapitlene
på forsvarsbudsjettet. Styrkingen av Hæren krever en betydelig kompetansedreining
i den mekaniserte strukturen som parallelt skal fornye store deler
av materiellparken. Denne fasen vil strekke frem til og forbi 2016.
Kostnadene vil derfor også treffe sent i perioden. For HV planlegges
det med en jevn opptrapping gjennom perioden i tråd med ressursfrigjøringen
internt, gjennom reduksjon i innsatsstyrken, og eksternt via nedtrappingen
av merutgifter til operasjoner i utlandet.
54. Det
vises til departementets svar på komiteens skriftlige spørsmål angående
anslått årlig driftskostnad, samt planlagte investeringskostnader
knyttet til å opprettholde 2. bn. I sitt svar skriver departementet:
" Bataljonen baseres hovedsakelig på lettere kjøretøyer og våpensystemer
som allerede er innført og tilgjengelig i Hæren. Den isolerte investeringskostnaden
knyttet til avdelingen er anslått i snitt til om lag 50 mill. kroner
årlig i en 20 års periode. Dette vil håndtere utskiftning og fornying
av den planlagte materiellparken."
2.bn vil ved fullt personelloppsett ha om lag
140 fast ansatte og 407 mannskaper. Bataljonen planlegges satt opp
med standard infanterivåpen som utover personlig våpen innebærer
dette lette og tunge maskingevær, rekylfrie kanoner, granatkastere
og bombekastere. I tillegg settes avdelingen opp med panserbekjempelsesvåpenet Javelin
som gir bataljonen betydelig slagkraft. Kjøretøyene spenner fra
beltevogner via felt- og lastevogner til lette terrengkjøretøyer
av typen “firehjuling - ATV" og snøscooter.
I det korte perspektivet frem mot 2016 er det ikke
nødvendig med større materiellanskaffelser. Tilførselen av et større
antall lette terrengkjøretøyer skjer innenfor rammen av Forsvarets allerede
anskaffede materiell og vil erstattes gjennom nye prosjekter som
nå er under utvikling.
Avdelingen er planlagt satt opp med 136 befal,
2 vervede, 2 sivile og 407 mannskaper.
2.bn vil få en betydelig slagkraft med sine
tyngre våpen som bombekastere og panserbekjempelsesvåpen. Avdelingen
vil i tillegg ha høy mobilitet og utnytte lendet for effektiv våpenutnyttelse
og spredning for økt overlevelse. Innsatsstyrkene i HV har ikke
slike tyngre våpensystemer og har begrenset mobilitet. Videre er
ikke innsatsstyrkene utdannet eller trent for å fungere i mobile
hæroperasjoner med omfattende samvirke på tvers av alle brigadens
underavdelinger.
Regjeringen støtter Forsvarssjefens syn om en rendyrking
av HV og Hæren mot deres primære og grunnleggende funksjoner.
Hærens avdelinger vil i neste langtidsperiode øve
i forhold til deres oppdrag og forsvarssjefens prioriteringer. Foreløpig
plan for antall øvingsdøgn er som følger:
Øvingsdøgn/plan | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 |
Brigade Nord | 26 | 26 | 26 | 26 |
HRS med Tmbn som kjerne | 28 | 28 | 28 | 28 |
Panserbataljon | 26 | 26 | 26 | 26 |
Garnisonen i Sør-Varanger | 30 | 30 | 30 | 30 |
Hans Majestet Kongens Garde | 17 | 17 | 17 | 17 |
Fellesoperative evt. brigadeøvelser | 13 | 13 | 13 | 13 |
I januar 2012 ble Forsvarsstaben gitt oppdrag
om å utarbeide en fremskaffelsesløsning for prosjekt 7628 Kampluftvern.
Prosjektets effektmål er at Forsvaret skal inneha et
modulært, fleksibelt og raskt deployerbart luftvernsystem som med
stor effektivitet skal kunne forsvare Hærens manøveravdelinger. Forsvarsstabens
arbeid med Fremskaffelsesløsningen vil gi svar på hvilket omfang
av kampluftvern dette vil kreve.
I Prop. 73 S (2011-2012) ble Stortinget informert om
at Brigaden på sikt ville få tilført kampluftvern. Det er en ambisjon
om en mulig anskaffelse i perioden 2013-2016.
I utgangspunktet er prosjektet planlagt med
en ramme på inntil 750 millioner.
e. Hærens siste luftvernsystem, NALLADS, ble avviklet
tidlig på 2000-tallet. Hvilken kompetanse besitter Hæren i dag knyttet
til luftvern, og hvordan påvirker dette en evt. anskaffelse og fremtidig
drift av eget kampluftvern?
Forsvaret har i dag en betydelig operativ og teknisk
kompetanse innen luftvern. Ved en reetablering av kampluftvern i
Hæren vil det kreve noe kompetanseoppbygging både på teknisk og
operativ side i Hæren, men det legges til grunn at Luftforsvaret
skal utgjøre mye av den kompetansebærende strukturen.
En brigades sårbarhet i forhold til luftangrep
er avhengig av brigadens passive og aktive beskyttelse. En brigade
uten kampluftvern (aktiv beskyttelse) er i større grad avhengig
av luftvernstøtte fra andre deler av Forsvaret i form av kampfly,
luftvernavdelinger fra Luftforsvaret eller fartøysbasert luftvern.
Økt passiv beskyttelse kan kompensere noe for manglende aktiv beskyttelse.
Passiv beskyttelse oppnås ved blant annet større geografisk spredning
av avdelingen, økt bruk av skjul og dekning samt økt fokus på terreng
som vanskeliggjør angrep fra luften.
Heimevernets områdestruktur vil også i fremtiden
kunne løse et bredt spekter av oppgaver. De dimensjonerende oppgavene
for HV er allerede i dag objektsikring, overvåking og kontroll samt
evne til å reagere mot en mindre motstander. Dette er militære oppgaver. Vektleggingen
av objektsikring vil legge til rette for økt innsats og reaksjonsevne
mot forhåndsdefinerte oppdrag, men krever fortsatt en balansering
av strukturen for å ivareta de øvrige oppgavene.
Det er prinsipielt ingen oppdrag som fjernes
i HVs portefølje. Den fagmilitære vektingen kan imidlertid medføre
endringer i prioritet, der områdestrukturen i mindre grad skal fokusere
på generiske kapasiteter, men rette sin innsats tydeligere mot de
forhåndsplanlagte oppdragene.
FSJ vil utvikle et nytt konsept for innsats
og trening av HV. Generelt vil treningshyppighet og mønster trolig
endres i mindre grad, mens innretning og lokalisering for treningen
vil gjennomgå større endringer. Dette er nå under utvikling.
Heimevernet har siden opprettelsen vært basert på
at mannskaper og befal styrkeproduseres i forsvarsgrenene og overføres
til HV. Dette er fortsatt tilfelle. Heimevernet gjennomførte i en periode
6 måneders mannskapsutdanning for å sikre tilstrekkelig styrkeproduksjonsvolum
i forhold til sine store oppsetninger. Dagens styrkeproduksjon i
forsvarsgrenene er tilfredsstillende for å dekke behovet i HV. Mannskapsutdanningen
i HV er ikke evaluert særskilt.
Styrkeproduksjonen i forsvarsgrenene er tilstrekkelig
for HVs oppsetningsansvar. Personell som overføres HV har normalt
gjennomført minst 12 måneders førstegangstjeneste. Dette sikrer
en nødvendig grunnkompetanse, men må i noen tilfeller suppleres
med fagspesifikk utdanning i HVs egen kompetanseorganisasjon.
Innsatsstyrkene er mobile og mer robuste enheter
som med høy reaksjonsevne kan løse ikke-planlagte oppdrag. Denne
kapasiteten utfyller områdestrukturen og gir fleksibilitet og handlefrihet
på regionalt og nasjonalt nivå.
Regjeringen anbefaler ingen endringer i styrkestrukturen
til Sjøheimevernet. Det anbefales en samordning av ledelsesfunksjonene samt
en avvikling av Reine-klassen, hvor sistnevnte ikke var en del av
styrkestrukturen. Utviklingen av nye konseptuelle løsninger for
SHV skal nå utredes og vil avdekke om det er behov for endringer
i organisering og innretning av strukturen.
SHVs primæroppgave er knyttet til overvåkning og
sikring. De konseptuelle løsningene vil svare i detalj på hvilke
hvordan SHV skal kunne løse sine oppgaver, alene eller sammen med
andre. Når Reine-klassen avvikles har SHV fortsatt flerbruksbåter
og rekvirerte fartøyer. I tillegg vurderes anskaffelse av nye såkalte
RHIB’er.
Distriktssjefene er territorielle sjefer og
får nå kommando over alle HV-ressursene innenfor sitt geografiske
område. Dette vil styrke prinsippet om enhetlig kommando, ikke basert
på funksjon, men basert på lokasjon. Samvirke med maritime enheter
vil fortsette som i dag, dvs. direkte gjennom maritimt samband eller
innenfor en fellesoperativ ramme hvor Forsvarets operative hovedkvarter
koordinerer samvirket. De territorielle distriktsstabene som får
underlagte SHV-enheter vil få styrket stabsfunksjonene for å ivareta
dette ansvaret.
Avviklingen av Reine-klassen i SHV skal utredes
og nødvendige tiltak iverksettes før fartøyene overføres andre deler
av Forsvaret. Dette arbeidet starter nå opp.
Regjeringen legger foreløpig til grunn at flerbruksbåtene
videreføres. I tillegg vurderes anskaffelse av nye såkalte RHIB’er.
Forsvaret har en årlig kostnad på om lag 43
mill. kroner for leie av begge fartøyer. Med dagens seilingsaktivitet
beløper kostnaden seg til om lag 60 mill. kroner, eksklusiv kostnad
knyttet til militær besetning på fartøyene. Forsvaret er nå ca.
to år inne i en leieavtale på 15 år.
I utgangspunktet er det Marinens og Kystvaktens
oppgave å ivareta kontroll i norsk farvann. SHVs oppgave er i denne
sammenheng knyttet til å kontrollere sjøsiden av prioriterte objekter. Den
nødvendige kapasitet for å ivareta sikring av omkringliggende farvann
er derfor tilstede i forsvarsstrukturen, enten ved hjelp av båter
og fartøyer i SHV eller ved bruk av andre ressurser i Marinen eller
Kystvakten eller kombinasjoner av disse. Sjef FOH vil til enhver
tid disponere og prioriter tilgjengelige kapasiteter i forhold til
oppdragets art.
SHV skal fortsatt løse nåværende oppgaver, men det
kan bli justeringer i det operative konseptet hvor også andre maritime
kapasiteter sees i sammenheng, i hele spekteret fra fregatter til
minedykkere og kystjegere.
Kystvakten kan løse et bredt spekter av oppgaver,
men skal primært bidra til oppgaver som ligger i kystvaktloven.
Denne loven pålegger dessuten øving av krigsoppgavene i fredstid. Krigsoppgavene
vil nå bli oppdatert og konkretisert, herunder til støtte for det
øvrige forsvaret, herunder Heimevernet.
Endringene i SHV er i første rekke knyttet til nedleggingen
av SHV-kommandoen og avviklingen av Reine-klassen. Førstnevnte er
i tråd med forsvarssjefens fagmilitære råd.
Avviklingen av Reine-klassen i SHV skal utredes
og nødvendige tiltak iverksettes før fartøyene overføres andre deler
av Forsvaret.
Regjeringen foreslår i denne sammenheng ikke endringer
som forventes å medføre oppsigelser. Derimot styrkes kompetansen
ved at et antall distriktsstaber tilføres stabsoffiserer med maritim
kompetanse. Konseptuelle endringer for SHV kan medføre noen justeringer
av dagens organisasjon, men det forventes ikke kompetansetap som
følge av dette.
59. Det
bes om en oversikt over kostnadene ved å etablere ladestasjon for
ubåter ved Ramsund. Gitt at det ble opplyst i høring at ladestasjonen skal
være på plass i 2013, antas det at investeringsmidlene må hentes
fra budsjettet i det første året av langtidsplanen. Hvilke konsekvenser
vil det ha for andre investeringsprosjekter?
Jeg viser til mitt brev til komiteen av 27.
april 2012 vedrørende ladestasjon i Ramsund. Prosjektet for etablering
av ladekapasitet er allerede en del av gjeldende investeringsplan
for eiendom, bygg og anlegg (EBA), og tiltaket vil derfor ikke medføre
endringer i denne planen.
Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon
ble etablert av Forsvarssjefen i 2008. Hensikten var å styrke kulturvirksomheten
i Forsvaret og få på plass en ny plattform for dialog, både internt
og i Forsvaret og mellom Forsvaret og det sivile samfunnet, jf.
St.meld. nr. 33 (2008–2009). Jeg mener at det har skjedd mye positivt
på dette området siden 2008, selv om det også har vært noen utfordringer.
Som følge av fortløpende vurderinger har Forsvarsdepartementet
fra 2012 i Forsvarets musikk, jf Prop. 1 S (2011–2012). Videre har
Forsvaret selv i 2012 styrket FAKT med to årsverk for bedre ivaretakelse
av områder som HR, materiellforvaltning og innkjøp/økonomi.
I iverksettingsbrev til Forsvaret for 2012 er
Forsvaret gitt i oppdrag å gjøre en evaluering av FAKT med fokus
på organisasjonsform og faglig og effektiv styring av kulturvirksomheten.
Forsvarsdepartementets vurdering er at den langtidsplanen
som er lagt frem innehar en tilfredsstillende balanse mellom oppgaver
og ambisjonsnivå, strukturinnretning og økonomiske rammer. Samtidig
er det lagt til grunn tydelige og ambisiøse målsetninger knyttet
til interneffektivisering og kontinuerlig forbedring. At forsvarssektoren
fortsetter å innfri kravene også på dette området – slik en har
vist i inneværende langtidsplan – er derfor en forutsetning for
denne balansen.
Det vises til mitt tidligere svar på spørsmål
nr. 30 til kapittel 6 fra komiteens representanter fra Høyre i komiteens
brev av 12. april 2012.
Gjeldene plan for levering av helikoptre er
at 6 helikoptre leveres i en foreløpig versjon, hvorav ett allerede
er mottatt. De resterende 8 leveres deretter i en endelig versjon,
etter planen innen utgangen av 2015. Til slutt vil de seks første
helikoptrene bli oppgradert til full operativ versjon. Dette forventes
å være avsluttet i 2017.
Planen til Forsvaret er å etablere et operasjonskonsept
og drive opplæring frem til høsten 2013. Deretter vil de første
NH-90 gradvis innfases, først til kystvakten, deretter i fregattvåpenet.
Full operativ status for alle 14 NH-90 helikoptrene forventes oppnådd
etter at alle helikoptrene er levert i 2017. Leveransen av helikoptrene
er avhengig av leverandøren, og det bemerkes at leveranseplanen
fortsatt er beheftet med stor usikkerhet.
Hver gang fartøysjef på en beredskapsbesetning blir
informert om at helikopteret eller besetningen vil måtte gå av 15-minutters
beredskap, sendes en rapport til Hovedredningssentralen (HRS) med
angivelse av årsak og antatt varighet. Dette loggføres. Loggene
viser at redningshelikoptertjenesten i 2011 møtte beredskapskravene
i om lag 99 prosent av tiden.
Driftssituasjonen på Redningshelikoptertjenestens
Sea King er krevende. Forsvaret har klart å stille helikopter i
henhold til de beredskapskrav som er stilt. Kravene til Redningshelikoptertjenesten
er at det skal være ett helikopter tilgjengelig 24 timer i døgnet
på Bodø, Banak, Ørland, Rygge og Sola. Ved Florø er kravet ett helikopter
24 timer i døgnet, men ved driftsforstyrrelser skal reservehelikopter
være på plass innen 6 timer. I inneværende langtidsperiode har Forsvaret
klart å møte beredskapskravene i om lag 99 prosent av tiden. Det
vises for øvrig til svar på spørsmål 65.
Basert på planen for anskaffelse av nye redningshelikoptre,
har Justis- og beredskapsdepartementet (JD), Luftforsvarsstaben
(LST) og Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) utredet en videreføring
av Sea King frem til 2020. Utredningen konkluderer med at hovedutfordringen
er tilgang på reservedeler. Dette løses blant annet ved reparasjon
og tilpassing av deler. JD, som eier og overordnet ansvarlig for
Redningshelikoptertjenesten, er gjort kjent med de kommende års
driftsutfordringer, og det er dialog mellom JD og Forsvarets fagmiljøer
for å finne løsninger som kan øke sikkerheten for at tjenesten kan
videreføres frem til nye redningshelikoptre er faset inn.
Hver gang fartøysjef på en beredskapsbesetning blir
informert om at helikopteret eller besetningen vil måtte gå av 15-minutters
beredskap, sendes en rapport til Hovedredningssentralen (HRS) med
angivelse av årsak og antatt varighet.
Alle land det er relevant å sammenligne med
reduserte forsvarsutgiftene på 1990-tallet, mens Norge er ett av
få land vestlige som har styrket forsvarsbudsjettene de siste årene.
Vi kan derfor ikke se at det foreligger noe dramatikk i budsjettutviklingen
for Forsvaret.
Vurderinger av budsjettets kjøpekraft må imidlertid
inkludere mer enn prisendringene. Vanligvis defineres kjøpekraft
som det antall varer eller tjenester som kan kjøpes for en pengeenhet. Gitt
denne definisjonen og for å bevare kjøpekraften, burde da budsjettet
vært økt så mye at forsvarsstrukturen i kvantitative størrelser
kunne blitt opprettholdt på samme nivå som i 1990. På grunn av teknologisk
forbedring innenfor kapasitet og egenskaper for nytt materiell,
IKT og soldatutrustning er dette imidlertid verken nødvendig eller
ønskelig. Dette skyldes at man ved å erstatte alt materiell og alle
materiellsystemer Norge besitter på et gitt tidspunkt med et nytt
og likt antall materiell og våpensystemer på et senere tidspunkt,
ikke innebærer å opprettholde kjøpekraften, men å ruste opp. I
likhet med de fleste andre nasjoner har derfor Norge over tid fulgt
en utvikling der en til en viss grad erstatter kvantitet med kvalitet.
I beregningsgrunnlaget for Forsvarssjefens fagmilitære
råd har man valgt å ikke behandle kostnadsvekst som en generell
og ensidig eksternt påført faktor. I stedet ble det lagt vekt på
å vurdere hvordan de enkelte investeringsprosjekter og endringer
som følge av operative prioriteter ventes å påvirke den fremtidige
kostnadsutviklingen. Kostnadsvekst utover den som kompenseres gjennom
den budsjettmessige lønns- og priskompensasjonen, håndteres ved
de prioriteringer, beslutninger og valg som gjøres fortløpende og
som kan påvirkes, og ikke som en faktor utenfor sektorens egen kontroll.
Målt i faste priser ligger forsvarsbudsjettet
i dag om lag 1 mrd. 2012-kroner under 1990-nivået. Budsjettet falt
ca. 4 mrd. kroner frem til 1999, og har siden steget med ca. 3 mrd.
kroner. Videre er det i forbindelse med anskaffelsen av kampfly foreslått
å øke budsjettet med ytterligere 1,5 mrd. kroner i 2015 og 2016.
Med langtidsplanens budsjettforutsetninger vil dermed 2016-budsjettet
være 3 mrd. kroner høyere enn 2012-budsjettet.
Forsvaret har til enhver tid pendlere. Ved omstillinger
vil det i en overgangsperiode være et noe høyere antall pendlere
enn ved en normal driftssituasjon, og dermed midlertidig noe høyere
pendlerkostander. Dette vil over tid normalisere seg.
Forsvarsdepartementet har spørsmålet om anskaffelse
av nye ubåter til utredning. Det arbeides nå med å ta fram beslutningsgrunnlag
for valg mellom å forlenge levetiden til Ula-klassen eller å anskaffe
en annen ubåtklasse. Det vises forøvrig til side 96 og tekstboks
7.2 i proposisjonen.
Utredningsarbeidet så langt har vært fokusert
på å ta frem et beslutningsgrunnlag for valg av base og ikke på
avhendingsprosessen for den basen som nedlegges.
Opprydningskostnader, herunder eventuell forurensning,
vil likeledes bli håndtert i henhold til normale prosedyrer og i
tråd med lovverket. Forsvarsdepartementet har i henhold til normal praksis
lagt til grunn at Forsvarets eiendommer selges uten at det er gjennomført
rivning og eventuell opprydding før et eventuelt salg. Det er den
forventede markedspris Forsvaret kan oppnå ved et salg for eksempel
til en privat eiendomsutvikler, uten rivning og opprydding, som
er lagt til grunn (eiendommen selges «as is»). Rivning, opprydding
og tilrettelegging for salg før eiendommene i Bodø legges ut på
markedet vil normalt sett øke markedsverdien betydelig.
Eventuell nedleggelse av Bodø flystasjon vil skje
etter normal prosedyre og i henhold til avhendingsinstruksen.
For en hver forsvarsby vil det i utgangspunktet være
negativt på kort sikt å miste forsvarsaktivitet. Samtidig har kampflyvirksomheten
med tilhørende infrastruktur beslaglagt store arealer i tilknytning
til byen. Så lenge Forsvaret har vært etablert på Bodø flyplass
har det av naturlige årsaker ikke vært mulig å benytte området til
andre formål. Ved nedleggelse av Bodø vil det kunne åpnes muligheter
for by- og næringsutvikling på de frigjorte arealene.
Det vises til spørsmål 24 og spørsmål 70 ovenfor.
Utvikling av en plan for overgangsfasen fra Bodø til Ørland forventes
å avklare eventuelle arealbehov knyttet til restaktivitet som for
eksempel 330 skvadron (redningshelikoptre). Utover dette vil frigjorte
arealer bli avhendet i henhold til avhendingsinstruksen.
Når det gjelder arealer som frigjøres i Bodin
leir som en følge av at luftvern og basesett flytter til Ørland,
er disse arealer tiltenkt som forlegning og forpleiningsområde for
personell tilknyttet Luftforsvarets ledelse og det nye luftoperasjonssenteret.
Forsvarsministeren har aldri uttalt at Genevkonvensjonen
har vært til hinder for lokalisering av kampfly til Bodø. FD har
gjennomført en folkerettslig vurdering av Bodø, Evenes og Ørland
i forhold til kampflyplassering, og Haakonsvern som detasjement
til helikopterbase. Konklusjonen fra denne er at plassering av base
eller detasjement på disse stedene ikke vil være i strid med folkeretten.
Kjønnsnøytral verneplikt vil tidligst bli vurdert når
evalueringen av ordningen med sesjonsplikt for kvinner er gjennomført.
Vurdering av mulige konsekvenser for samfunnsøkonomi, utdanningssektoren,
arbeidslivet, samt likestillings-, familie- og integreringspolitikken,
vil også måtte gjennomføres. Disse vurderingene vil tidligst være
gjennomført i 2013-2014.
Ja. Regjeringen legger opp til å foreslå økte
bevilgninger på forsvarsrammen i de aktuelle årene for å dekke utgiftene
til kampflyanskaffelsen. Økningene vil være avstemt mot forventede
utgifter det enkelte år. Regjeringen tar i denne sammenheng sikte
på en bevilgningsøkning på 1,5 mrd. 2012-kroner i 2015 og ytterligere
1,5 mrd. kroner i 2016. Disse økningene vil være av en midlertidig
karakter i den forstand at når kampflyanskaffelsen er gjennomført
legges det opp til bevilgningene på forsvarsrammen igjen stabiliseres
på et nivå som tilsvarer et videreført 2012-budsjettnivå.
Regjeringens målsetting for industrisamarbeidet er
å sikre en nasjonal verdiskapning over tid i samme størrelsesorden
som anskaffelseskostnaden for flyene. Anskaffelseskostnaden utgjør om
lag halvparten av kostnadsrammen for hele F-35-programmet. Status
så langt i industrisamarbeidet tilsier at den politiske målsettingen for
industriell retur kan nås. Norsk industri og myndigheter vil videreføre
et aktivt engasjement overfor Lockheed Martin, Pratt & Whitney
og amerikanske myndigheter for å sikre at denne målsettingen blir
realisert i årene som kommer.
Regjeringen er opptatt av å sikre at norske
kvinner og menn som sendes ut i tjeneste for internasjonal fred
og sikkerhet, skal kunne føle seg trygge på at de får nødvendig
oppfølging før, under og etter endt tjenestegjøring, og at de har
et erstatningsvern som fanger opp skader tjenesten måtte påføre
dem. Forsvarets personell som etter 1. januar 2010 tjenestegjør
i internasjonale operasjoner er omfattet av forsvarspersonelloven
§ 12b. Etter denne bestemmelsen skal staten, uavhengig av skyld,
erstatte tap påført sivilt eller militært personell på grunn av
skade eller sykdom oppstått som følge av tjeneste i en internasjonal
operasjon, herunder psykiske belastningsskader. Dette er ytelser
som kommer i tillegg til hva som følger av folketrygdens system.
Formålet med disse ordningene er å sørge for at skadelidte i utgangspunktet
skal stilles økonomisk som om skaden ikke har skjedd. Regjeringen
er av den oppfatning at erstatningsvernet for personell som tjenestegjør
i internasjonale operasjoner dekker de økonomiske konsekvenser en
skade vil ha. Regjeringen vil til enhver tid ha søkelys på at ordningene
fungerer etter sin hensikt.
For å sikre at Forsvaret lærer av sine erfaringer er
det planlagt flere tiltak. Dette skjer i hovedsak på tre måter.
For det første vil det eksisterende senteret for militære erfaringer
(SME), som er organisert ved Forsvarets Høgskole, fortsatt samle
inn og gjøre erfaringer tilgjengelige for Forsvaret ikke minst i
form av oppdatering av utdanningsprogrammer og reglementer osv.
Senteret sitter allerede på en lang rekke erfaringer som er innarbeidet
i Forsvaret. For det andre vil den økningen i erfaringsnivå som
det legges opp til i langtidsplanen kunne virke positivt. For det tredje
vil øvelser og utdanning videreutvikles basert på det erfaringsgrunnlaget
som er opparbeidet. I tillegg videreføres en rekke andre tiltak, som
for eksempel flernasjonale arbeidsgrupper innen operasjons-, materiell-
og logistikkmessige forhold. Arbeidet med å implementere en god erfaringsoverføring
for å sikre det operative nivået har høy prioritet, også i de nasjoner
vi samarbeider med på dette området.
QRA er beskrevet i NATO’s planverk. Dette planverket
er gradert, og kan oversendes komiteen hvis ønskelig. Forsvaret
gjennomfører dagens QRA i tråd med dette planverket. Den fremtidige
planlagte QRA ved Evenes vil også gjennomføres slik planverket beskriver.
Den foreslåtte struktur vil med noen mindre reservasjoner
oppfylle samtlige NATO styrkemål for Norge, med unntak av et mål
om å anskaffe to tankfly. Dette målet har eksistert i flere planperioder,
men har så langt ikke blitt prioritert i nasjonal langtidsplanlegging.
81. Viseadmiral
Jan Eirik Finseth uttalte på Lederkonferansen for BFO og NOF den
28. mars at norske offiserer, som blant annet tjenestegjør i Afghanistan,
tjener for godt. Dette har i ettertid blitt moderert og beklaget.
Vi ønsker en oversikt over lønnsnivået for befalet i Forsvaret fordelt
på gradsnivå, innrettet på en slik måte at det fremkommer forskjellen
på faktisk lønn for dem som er i aktiv operativ tjeneste og de som har
en normal innrettet tjeneste.
Oversikten det spørres om vil bli ettersendt komiteen
innen tirsdag 8. mai.
FD viser til svar på spørsmål nr. 15 og 18 fra komiteens
representanter fra Høyre, samt spørsmål fra komiteens representanter
fra Kristelig Folkeparti, av 12. april 2012.
Det er innhentet opplysninger fra sivile luftfartsmyndigheter
om den sivile lufttrafikken. FD ble tidlig i utredningsprosessen
klar over behovet for å adressere problemstillinger knyttet til sivil
luftfart - både med hensyn til aktiviteten på bakken men også med
hensyn til brukere av luftrommet. På oppdrag fra Samferdselsdepartementet
utarbeidet derfor Avinor en egen rapport knyttet til konsekvenser
for sivil luftfart. I rapporten ble også tilgang til luftrom adressert
basert på forventet trafikkutvikling. Avinor har i sin utredningsrapport
konkludert med at alle de tre basealternativene har nærhet til områder
hvor det er, eller kan etableres, treningsområder som ikke påvirker
sivil trafikk utover dagens nivå og at det ikke er grunnlag for
å fremheve noen av alternativenes egnethet i denne sammenhengen.
83. Hvordan
vil kostnadsbildet være – både investerings- og driftsmessig – å
ha hovedbase for kampfly på Ørland og fremskutt operasjonsbase i
Bodø, jamfør forslaget som nå foreligger med hovedbase på Ørland
og fremskutt operasjonsbase på Evenes. Hvordan vurderer Forsvarsdepartementet
en eventuelt slik løsning?
Ved vurdering av Bodø som fremskutt operasjonsbase
er det tatt lagt til grunn at det ikke bygges en ny rullebaneløsning,
men at eksisterende rullebane benyttes. Støyberegningene viser imidlertid
at det ved denne rullebaneløsningen må påregnes tiltak og innløsning
av et betydelig antall støysensitive bygninger, kostnadsberegnet til
665 mill. kr.
Når det gjelder drift blir Bodø (og Evenes)
relativt sett dyrere i drift (enn Andøya og Bardufoss), fordi det
ved Bodø og Evenes må hhv opprettholdes og etableres ny støttevirksomhet.
En løsning med Bodø som fremskutt operasjonsbase
vurderes som ikke-akseptabel på grunn av det betydelige antall berørte
bygninger/befolkning og tilhørende kostnader til tiltak og innløsning.
Med hensyn til operasjoner og samtrening med egne land og sjøstyrker
er det også en fordel om den fremskutte operasjonsbasen ligger lenger
nord enn Bodø.
84. Under
komiteens høring 24. april ble det fra Tjøme kommune hevdet at det
ikke er behov for å gjøre investeringer på CRC Mågerø, heller ikke
om en velger å samle all kontroll- og varslingstjeneste der (i stedet
for i Sørreisa). Medfører dette riktighet? Hvis ikke, hva slags investeringer
er det behov for ved å beholde Mågerø som i dag (sammen med Sørreisa)?
Og, hva vil investeringsbehovet være hvis en samler all kontroll-
og varslingstjeneste på Mågerø (i stedet for i Sørreisa)?
Utredningene i prosessen med å utarbeide FSJs fagmilitære
råd viser at det er behov for investeringer ved CRC Mågerø ved å
samle all kontroll og varslingstjeneste ved denne stasjonen. Følgende
behov (nybygg og renovering/oppgraderinger) er identifisert: Administrasjonsbygg, befalsforlegninger,
boliger, kommandoplass og tilpasninger i fjellanlegg. Dette er beregnet
til å koste anslagsvis 200 millioner kroner.
Fremtidig behov for investeringer på Mågerø hvis
aktiviteten skal videreføres som i dag. Ut over pågående prosjekt
for erstatning av eksisterende mannskapsforlegning er det er to
identifiserte investeringsbehov ved LSTN Mågerø fram til 2020. Ett
for nasjonalt finansiert del av ACCS, og ett for fornyelse av boliger.
Vedlegg:
1 Regjeringens handlingsplan
«I tjeneste for Norge»
2 Innføring av nye kampfly
– vurdering av støy
81. Viseadmiral
Jan Eirik Finseth uttalte på Lederkonferansen for BFO og NOF den
28. mars at norske offiserer, som blant annet tjenestegjør i Afghanistan,
tjener for godt. Dette har i ettertid blitt moderert og beklaget.
Komiteen ønsker en oversikt over lønnsnivået for befalet i Forsvaret
fordelt på gradsnivå, innrettet på en slik måte at det fremkommer
forskjellen på faktisk lønn for dem som er i aktiv operativ tjeneste
og de som har en normal innrettet tjeneste.
Vedlagt følger en oversikt over lønnsnivået fordelt
på driftsenheter og gradsnivå i Forsvaret. Oversikten er fordelt
på tre tabeller for de laveste gradsnivåene og tre tabeller for
de øverste gradsnivåene. Tabellene viser hhv; gjennomsnittlig inntekt,
gjennomsnittlig grunnlønn og differansen mellom inntekt og grunnlønn.
Forklaring til datagrunnlaget i vedlegg 1 og
2:
Spesialstyrkene ligger
ikke inne i grunnlaget.
E-tjeneste omfatter FMGT og FSES.
Tallgrunnlaget er hentet for 2011.
På grunn av rotasjon mellom avdelinger, vil
ikke all inntekt være opptjent ved den avdelingen de rapporteres
ved. Det vil derfor være noe usikkerhet knyttet til en slik statistikk.
I grunnlaget er ikke personell i ti stillinger
på Statens lederlønnssystem (SL) tatt med.
For gradsnivåene oberst–generalløytnant, som ikke
er på SL så er det med virkning fra 1. januar 2012 innført et ledende
lønnssystem.
Tabellene i vedlegg 1 og 2 viser gjennomsnittslønn
fordelt på Forsvarets driftsenheter på de ulike gradsnivåene.
Det er mange stillinger som har en vesentlig større
differanse mellom grunnlønn og faktisk inntekt enn det som fremkommer
i tabellene, og i noen tilfeller utgjør tillegget en større andel
av inntekten enn grunnlønnen.
Eksempler på tillegg som bidrar til den høye inntekten
er: overtid, vaktordninger, fartøytjeneste, flybonuser, rekrutteringstillegg
og personlige tillegg.
Når det gjelder vilkår for flyvende personell
kan følgende bemerkes. Flyvende personell har i tillegg til fastlønn
og variable tillegg en særskilt kompensasjon benevnt som « Særlig
lønnsavtale for flygere». Denne ble opprettet i en tid hvor etterspørselen
etter flyverkompetanse var meget stor og hvor Forsvaret mistet uakseptabelt mange
flyvere til det sivile markedet. Avtalen er basert på kontrakter
av 4 års varighet, med mulighet for «ny» fire års periode. I praksis
innebærer dette at personellet innehar kontrakt fra utløp av plikttjenesten
og frem til de slutter i Forsvaret ved oppnådd aldersgrense. I tillegg
beholdes kontraktene i ikke flyvende stillinger.
Undervedlegg 1: Tabeller for gjennomsnittlig inntekt
for de laveste gradsnivåene
Undervedlegg 2: Tabeller for gjennomsnittlig inntekt
for de øverste gradsnivåene
| Tabeller for gjennomsnittlig inntekt for de laveste gradsnivåene
Undervedlegg
1 |
Gjennomsnitt av Sum lønn | | | | Grad | | | |
PO | 1521 Oblt/KK | 1520 Maj/OK | 1519 Kapt/RM/KL | 0141 Lt | 0139 Fenr | 1518 Sjt/Kvm | 1548 Gren/Matr |
E-tj | 643 369 | 612 438 | 562 366 | | 557 292 | 518 925 | 415 214 |
FAKT | 632 456 | 546 628 | 430 323 | 510 934 | 410 263 | 438 695 | |
FHS | 683 117 | 570 824 | 553 611 | 445 605 | 507 752 | 341 505 | 356 844 |
FLA | 638 981 | 576 601 | 423 600 | | | | |
FLO | 646 223 | 596 008 | 527 055 | 487 467 | 459 617 | 420 748 | 418 030 |
FMS | 605 192 | 766 150 | 528 157 | | | | |
FOH | 900 031 | 786 523 | 597 265 | 652 751 | 562 445 | 391 302 | 383 564 |
FPK | 742 995 | 685 045 | | 326 767 | 458 302 | | |
FPT | 609 636 | 551 225 | 547 183 | 490 635 | 562 049 | | 312 774 |
FRA | 690 465 | 541 206 | | | | | |
FSA | 667 445 | 639 418 | 519 408 | 481 994 | 461 667 | | |
Gjennomsnitt av Sum lønn | | | | Grad | | | |
PO | 1521 Oblt/KK | 1520 Maj/OK | 1519 Kapt/RM/KL | 0141 Lt | 0139 Fenr | 1518 Sjt/Kvm | 1548 Gren/Matr |
FSAN | 782 242 | 602 018 | 522 158 | 395 211 | 498 162 | 354 888 | 433 026 |
FST | 653 107 | 653 948 | 573 000 | | 448 902 | 552 981 | 388 130 |
HV | 712 563 | 666 969 | 588 443 | 513 433 | 530 160 | 358 084 | 402 423 |
Hæren | 754 068 | 705 824 | 635 489 | 539 376 | 503 871 | 450 691 | 486 741 |
INI | 627 612 | 593 880 | 571 349 | 515 965 | 444 723 | 404 954 | 458 636 |
LOS | 640 963 | 581 641 | 479 343 | | 556 667 | | |
Luft | 761 379 | 689 859 | 643 922 | 590 215 | 496 462 | 404 591 | 414 602 |
Sjø | 726 634 | 694 622 | 692 772 | 673 366 | 546 118 | 485 478 | 518 551 |
Utland | 701 596 | 694 827 | 675 053 | 624 722 | 554 476 | 530 309 | 459 303 |
VPV | 646 277 | 546 409 | 449 340 | 419 799 | 462 559 | 397 884 | |
| | | | | | | |
Gjennomsnitt av sum grunnlønn | | | | Grad | | | |
DIF | 1521 Oblt/KK | 1520 Maj/OK | 1519 Kapt/RM/KL | 0141 Lt | 0139 Fenr | 1518 Sjt/Kvm | 1548 Gren/Matr |
E-tj | 583 206 | 477 472 | 408 797 | | 324 577 | 281 855 | 330 199 |
FAKT | 548 455 | 460 254 | 392 329 | 354 596 | 338 576 | 257 760 | |
FHS | 546 369 | 480 856 | 441 197 | 373 184 | 343 714 | 191 665 | 197 275 |
FLA | 634 601 | 497 250 | 409 811 | | | | |
FLO | 549 122 | 484 485 | 421 824 | 375 730 | 353 255 | 291 387 | 238 088 |
FMS | 600 800 | 590 167 | 426 489 | | | | |
FOH | 560 890 | 508 290 | 420 186 | 397 668 | 348 886 | 261 970 | 284 247 |
FPK | 568 702 | 469 527 | | 0 | 221 740 | | |
FPT | 497 112 | 481 000 | 412 542 | 331 734 | 361 029 | | 292 450 |
FRA | 651 100 | 540 050 | | | | | |
FSA | 580 633 | 502 587 | 428 589 | 398 388 | 461 667 | | |
FSAN | 572 464 | 469 620 | 404 807 | 207 480 | 252 395 | 251 467 | 258 950 |
FST | 562 108 | 519 415 | 443 810 | | 357 265 | 330 306 | 282 074 |
HV | 571 983 | 473 791 | 400 730 | 317 350 | 296 071 | 199 641 | 274 149 |
Hæren | 546 578 | 485 136 | 416 328 | 344 134 | 313 243 | 259 557 | 286 758 |
INI | 541 067 | 495 858 | 422 522 | 368 268 | 326 951 | 315 179 | 322 250 |
LOS | 544 408 | 528 606 | 448 217 | | 344 892 | | |
Luft | 529 342 | 476 598 | 422 014 | 364 409 | 331 295 | 289 065 | 287 864 |
Sjø | 557 743 | 473 660 | 409 789 | 338 529 | 312 149 | 274 422 | 248 161 |
Utland | 545 822 | 492 283 | 440 280 | 372 817 | 351 041 | 311 017 | 282 383 |
VPV | 588 937 | 486 682 | 413 978 | 210 580 | 276 721 | 281 792 | |
| | | | | | | |
| | | | | | | |
Differanse mellom grunnlønn og inntekt | | | | Grad | | | |
DIF | 1521 Oblt/KK | 1520 Maj/OK | 1519 Kapt/RM/KL | 0141 Lt | 0139 Fenr | 1518 Sjt/Kvm | 1548 Gren/Matr |
E-tj | 60 163 | 134 966 | 153 569 | 0 | 232 716 | 237 069 | 85 015 |
FAKT | 84 000 | 86 374 | 37 994 | 156 338 | 71 687 | 180 935 | 0 |
FHS | 136 748 | 89 969 | 112 415 | 72 421 | 164 038 | 149 840 | 159 569 |
FLA | 4 380 | 79 351 | 13 789 | 0 | 0 | 0 | 0 |
FLO | 97 102 | 111 522 | 105 231 | 111 737 | 106 362 | 129 361 | 179 942 |
FMS | 4 392 | 175 983 | 101 668 | 0 | 0 | 0 | 0 |
FOH | 339 141 | 278 233 | 177 079 | 255 082 | 213 560 | 129 332 | 99 316 |
FPK | 174 292 | 215 517 | 0 | 326 767 | 236 562 | 0 | 0 |
FPT | 112 524 | 70 225 | 134 641 | 158 901 | 201 020 | 0 | 20 325 |
Differanse mellom grunnlønn og inntekt | | | | Grad | | | |
DIF | 1521 Oblt/KK | 1520 Maj/OK | 1519 Kapt/RM/KL | 0141 Lt | 0139 Fenr | 1518 Sjt/Kvm | 1548 Gren/Matr |
FRA | 39 365 | 1 155 | 0 | 0 | 0 | 0 | 0 |
FSA | 86 812 | 136 832 | 90 818 | 83 606 | 0 | 0 | 0 |
FSAN | 209 779 | 132 398 | 117 351 | 187 731 | 245 766 | 103 421 | 174 076 |
FST | 90 999 | 134 534 | 129 189 | 0 | 91 637 | 222 675 | 106 056 |
HV | 140 580 | 193 177 | 187 713 | 196 083 | 234 089 | 158 444 | 128 274 |
Hæren | 207 491 | 220 688 | 219 161 | 195 242 | 190 628 | 191 134 | 199 984 |
INI | 86 545 | 98 022 | 148 827 | 147 697 | 117 772 | 89 775 | 136 385 |
LOS | 96 555 | 53 035 | 31 126 | 0 | 211 775 | 0 | 0 |
Luft | 232 036 | 213 261 | 221 908 | 225 806 | 165 167 | 115 526 | 126 738 |
Sjø | 168 891 | 220 962 | 282 984 | 334 837 | 233 969 | 211 056 | 270 389 |
Utland | 155 775 | 202 544 | 234 773 | 251 905 | 203 435 | 219 292 | 176 920 |
VPV | 57 340 | 59 727 | 35 362 | 209 218 | 185 838 | 116 092 | 0 |
| | | | | | | |
Tabeller for gjennomsnittlig inntekt for de
øverste gradsnivåene
Undervedlegg 2
Gjennomsnitt av Sum lønn | Grad | Grad |
PO | GL/VA, GM/KA og Brig/fkom | Oberst / Kommandør |
Etterretningstjenesten | | 836 054 |
Feltprestkorpset | 974 456 | |
Forsvarets avd.kultur og trad. | 737 866 | 135 126 |
Forsvarets høgskole | 1 005 395 | 782 867 |
Forsvarets info.infrastruktur | 999 302 | 725 873 |
Forsvarets logistikkorg. | 925 103 | 720 826 |
Forsvarets oper. hovedkvarter | 1 069 070 | 854 176 |
Forsvarets personelltjenester | | 754 993 |
Forsvarets sanitet | 998 670 | 752 478 |
Forsvarets sikkerhetstjeneste | | 692 736 |
Forsvarsstaben | 875 434 | 755 096 |
Heimevernet | 905 475 | 817 803 |
Hæren | 1 016 337 | 819 790 |
Luftforsvaret | 1 092 512 | 934 488 |
Sjøforsvaret | 924 462 | 781 845 |
Utland | 965 035 | 736 075 |
Vernepliktsverket | 807 567 | |
| | |
Gjennomsnitt av sum grunnlønn | | |
PO | GL/VA, GM/KA og Brig/fkom | Oberst / Kommandør |
Etterretningstjenesten | | 717 700 |
Feltprestkorpset | 710 567 | |
Forsvarets avd.kultur og trad. | 732 334 | 107 283 |
Forsvarets høgskole | 955 100 | 636 413 |
Forsvarets info.infrastruktur | 850 302 | 629 649 |
Forsvarets logistikkorg. | 812 277 | 593 840 |
Forsvarets oper. hovedkvarter | 760 156 | 598 585 |
Forsvarets personelltjenester | | 667 334 |
Gjennomsnitt av sum grunnlønn | | |
PO | GL/VA, GM/KA og Brig/fkom | Oberst / Kommandør |
Forsvarets sanitet | 908 625 | 690 723 |
Forsvarets sikkerhetstjeneste | | 667 334 |
Forsvarsstaben | 805 775 | 660 296 |
Heimevernet | 717 700 | 641 820 |
Hæren | 732 211 | 637 421 |
Luftforsvaret | 760 076 | 621 258 |
Sjøforsvaret | 782 450 | 645 564 |
Utland | 898 662 | 612 489 |
Vernepliktsverket | 753 734 | |
| | |
Differanse mellom grunnlønn inntekt | | |
PO | GL/VA, GM/KA og Brig/fkom | Oberst / Kommandør |
Etterretningstjenesten | | 118 354 |
Feltprestkorpset | 263 889 | |
Forsvarets avd.kultur og trad. | 5 532 | 27 842 |
Forsvarets høgskole | 50 295 | 146 454 |
Forsvarets info.infrastruktur | 149 000 | 96 223 |
Forsvarets logistikkorg. | 112 826 | 126 986 |
Forsvarets oper. hovedkvarter | 308 914 | 255 591 |
Forsvarets personelltjenester | | 87 659 |
Forsvarets sanitet | 90 044 | 61 755 |
Forsvarets sikkerhetstjeneste | | 25 402 |
Forsvarsstaben | 69 659 | 94 800 |
Heimevernet | 187 775 | 175 984 |
Hæren | 284 125 | 182 369 |
Luftforsvaret | 332 436 | 313 230 |
Sjøforsvaret | 142 011 | 136 281 |
Utland | 66 373 | 123 586 |
Vernepliktsverket | 53 833 | |
| | |
Den planlagte reduksjonen i flytimeproduksjon som
det vises til påvirker ikke nytteverdien av anskaffelsen. Reduksjonen
er et utslag av optimaliseringer gjort i programmet for å effektivisere produksjonen
av samme operative evne. Nødvendige flytimer i treningsprogrammet
for den enkelte pilot er redusert gjennom bruk av avanserte simulatorer,
og antall piloter nødvendig for å gi ønsket operativ evne er redusert
gjennom et endret operasjonsmønster og optimalisert tilrettelegging
av QRA og høy luftmilitær beredskap (HLB’er).
Kostnadsberegningene fra 2008 er basert på en årlig
flytimeproduksjon på 12480 timer. I denne sammenheng var levetidskostnaden
(basert på 12 480 timer, totalt 56 fly, 62 piloter og en tobaseløsning)
beregnet til 254 mrd. 2012- kroner.
2) I
Vedlegg 2 omtales svingninger i dollarkurs som det største usikkerhetsmomentet
for investeringssummen for kjøp av jagerfly. Jagerflyene betales
vel med dollar opptjent via petroleumssektoren, slik at dette blir
en mer teoretisk valutakostnad for norske rapporteringsformål. Hvordan
vurderer departementet dette?
Dersom petroleumsinntektene øker som følge av økt
dollarkurs, vil ikke dette få noen direkte konsekvenser for forsvarsbudsjettet.
Flyttes hele hovedanskaffelsen ett år ut i tid,
forventes det at kostnadene ved selve flyanskaffelsen reduseres
med om lag 900 mill. 2012-kroner sammenlignet med kostnadsanalysen
fra januar 2012, alt annet holdt likt. Denne reduksjonen oppnås
hovedsakelig gjennom lavere enhetskostnad for flyene.
Da alle kostnadsberegninger er gjort med en
realprisvekst utover ordinær inflasjon på 2 % og underliggende nåverdibetraktninger
er gjort med en diskonteringsrente på 2 %, vil ikke en flytting av
kostnadene i tid ha noen betydning for nåverdien av disse. Diskonteringsrenten
på 2 % er gitt fra Finansdepartementet og er iht. deres anbefalinger
og veileder i samfunnsøkonomisk analyse. Alle kostnadsestimatene
er oppgitt i reelle 2012-kroner og er derfor ikke neddiskontert.
En endring i diskonteringsrente vil ikke påvirke disse.
Det forventes en viss reduksjon i enhetsprisen over
tid som følge av lærekurveeffekter i produksjonen. Endringen i totalkostnad,
som er angitt over, skyldes endret påvirkning av realprisvekst og
lærekurveeffekt som en følge av endring i tid/volum i anskaffelsesplanen.
4) Hva
er endringen i anskaffelseskostnad dersom man i 2018 kun får levert
11 fly, og 13 året etter, ellers alt likt? Svar ønskes i 2012-kroner. Hvordan
påvirkes nåverdien? Svar ønskes også ved 1 og 3 pst. diskonteringsrente.
Forskjellen i flypris fra 2018 til 2019 forventes
å utgjøre om lag 25 mill. 2012-kroner pr. fly. Vurdert i forhold
til basisen fra kostnadsanalysen av januar 2012 reduseres kostnadene
ved flyanskaffelsen med om lag 20 mill. kroner ved en slik leveranseprofil,
alt annet holdt likt. Nåverdien vil ikke endres med annet enn prisforskjellene.
Kampfly er en avgjørende kapasitet for den norske
forsvarsstrukturen. Kampflyvåpenets evne vil i betydelig grad også
definere hvilken forsvarsambisjon som vil kunne møtes. Samtidig
er anskaffelse av nye kampfly en betydelig investering.
Som det er redegjort for i kapittel 6 i Prop.
73 S (2011-2012) har regjeringen vært opptatt av å finne løsninger
for å sikre den vedtatte forsvarsambisjonen samt ambisjon for kampflyvåpenet, og
samtidig unngå at dette ikke i utilbørlig grad låser det økonomiske
handlingsrommet på statsbudsjettet i årene som kommer. Etter regjeringens
syn representerer den løsningen som er beskrevet i Prop. 73 S (2011-2012)
en balansert løsning i så måte.
Endring av anskaffelsesår for partner før kontrahering
kan iht. PSFD MOU skje årlig gjennom oppdatering av Annex A til
nevnte MOU. Annex A brukes for å planlegge produksjon og andre programaktiviteter,
og er et verktøy for å verifisere at flyprodusenten kan levere som
planlagt. Joint Program Office (JPO) koordinerer denne mot flyprodusenten.
Våre første flyanskaffelser vil bli foretatt
under separate årlige kontrakter (Low Rate Initial Production, LRIP).
Senere (tentativt fra 2020) vil disse gå over til «Multiyear Procurement» (MYP)
kontrakter som omfatter flyleveranser over flere år (inntil 5 år
av gangen). Endring av anskaffelsesår etter kontraktsinngåelse under
en LRIP-kontrakt vil innebære at man terminerer flyene under denne
kontrakten. Det må da betales for de kostnader som er påløpt i takt
med produksjonens forløp under den spesifikke kontrakten samt leverandørens
termineringskostnader. Under en MYP-kontrakt anses friheten som
større så lenge volumet opprettholdes, men også her må merkostnader
påregnes avhengig av når endringene inntreffer.
Anskaffelseskostnadene er i meget stor grad
påvirket av svingninger i dollarkurs, da en stor andel av utgiftene
skal betales i dollar. Hvis kursen øker med 1 krone over hele anskaffelsesperioden,
vil kostnadene for selve flyanskaffelsen, alt annet holdt likt,
øke med om lag 4,8 mrd. kroner i forhold til kostnadsberegningen
fra januar 2012. Nåverdien vil øke noe mindre da realprisveksteffekten
på prisstigningen vil bli kompensert av diskonteringsrenten.
Den motsvarende effekten vil man se om kursen faller
med 1 krone.
Kostnadsanalysen for F-35 programmet gir en forventet
anskaffelseskost på 60,1 mrd. kroner. Dette betyr at prosjektet
med 50 % sannsynlighet kan realiseres innenfor denne rammen. Prosjektets
anbefalte usikkerhetsavsetning er på 11 mrd. kroner. Med denne som
reserve vil prosjektet med 85 % sannsynlighet ikke overstige sine
rammer. Av usikkerhetsavsetningen utgjør våpeninvesteringsdelen
om lag 2 mrd. kroner. Usikkerhetsavsetningen er ikke lagt ut i tid
og vil derfor tilsvare nåverdi.
Kostnadsberegningene er gjort med en realprisvekst
på 2 %. Hvis realrenten for selve flyanskaffelsen, alt annet holdt
likt, øker med et prosentpoeng, til 3 % realprisvekst, vil dette
utgjøre en kostnadsøkning på om lag 1,6 mrd. kroner for selve flyanskaffelsen.
Økes realprisveksten til 5 % vil kostnadene for selve flyanskaffelsen
øke med om lag 4,9 mrd. kroner. Nåverdien vil, så lenge diskonteringsrenten holdes
fast også øke, men i mindre grad, da en kun får renters rente effekt
på rentedifferansen mellom realprisvekst og diskonteringsrente.
Basert på kostnadsanalysen fra januar 2012 har anskaffelseskostnadene
en utbetalingsprofil i reelle 2012-kroner som i tabellen under. Regjeringen
har i behandlingen av Prop. 73 S (2011-2012) gjort endringer i gjennomføringen av
anskaffelsen på en slik måte at utbetalingsprofilen er betydelig
flatet ut i investeringsfasen.
LCC kostnadene (levetidskostnadene) omfatter alle
kostnader beregnet i kostnadsanalysen fra januar 2012, både investeringskostnader,
driftskostnader og gjennomføringskostnader.
[Figur:]
Hvor store de enkelte utbetalinger vil bli i
nominelle verdier vil være usikkert så lenge ordinær inflasjon frem
i tid ikke er kjent. Modellmessig legger F-35 programmet til grunn
en forventet inflasjon tilsvarende Norges banks inflasjonsmål på
2,5 %. En teoretisk beregnet nominell pengestrøm kan derfor regnes
ut ved å la de enkelte utbetalinger forente seg med 2,5 % årlig med
basis i 2012.
Hvordan de ulike kostnadsanalysene har utviklet seg
over tid uttrykt i 2012-kroner er gjengitt i tabellen nederst på
side 157 i vedlegg 2 til Prop. 73 S (2011-2012). Tabellen er gjengitt
under.
Tall i mrd. reelle 2012-kroner | Høsten 2006 | Høsten 2008 | Våren 2010 | Januar 2012 |
Anskaffelseskostnad (P-50) | --- | 60 | 61 | 60 |
Levetidskostnad (P-50) | 128 til 257 | 254 | --- | 230 |
Kostnadsrammen for nye kampfly er anslått til ca.
71 mrd. kroner. Dette inkluderer en usikkerhetsavsetning på 11 mrd.
kroner ut over forventet kostnad. Usikkerhetsavsetningen er det tillegget
som beregnes for at Forsvaret med 85 % sannsynlighet (P85) skal
kunne gjennomføre anskaffelsen innenfor rammen. Det er denne rammen
som oppgis når prosjekter fremmes for Stortinget for godkjenning,
og som oppdateres i det årlige forsvarsbudsjettet. Usikkerhetsavsetningen
nyttes til å håndtere styringen i gjennomføringen av programmet
for å sikre at prosjektet holdes innenfor den totale rammen. Usikkerhetsavsetningen
er derfor ingen konkret allokering av midler, men et påslag på den
planlagte rammen for å øke sannsynligheten for at rammen totalt
sett vil holde. I den grad usikkerhetsavsetningen skulle bli benyttet
vil midlene bli ført i budsjettet det enkelte år de benyttes. Midlene
vil ikke føres i statsbudsjettet med mindre det er besluttet at
de anvendes.
Programkontoret i USA, Joint Programme Office
(JPO), er ansvarlig for at utbedring av feil og mangler ift. kravspesifikasjon
blir utbedret av produsenten. Dette ansvaret utøver JPO også på vegne
av de 9 partnerne.
En utsettelse av hovedanskaffelsen av F-35 med et
år er besvart i spørsmål nr 3. Hvis hovedanskaffelsen utsettes med
tre år vil dette gi om lag samme pris for flyanskaffelsen som i
kostnadsanalysen fra januar 2012, men de tidsdrevne kostnadene i
prosjektet samt levetidskostnadene vil øke som følge av lengre gjennomføringstid.
Tilsvarende vil i enda større grad gjelde hvis hovedanskaffelsen
utsettes med fem år. Her vil i tillegg realprisveksten ta igjen
utflatningen av enhetsprisene på fly så selve flyanskaffelsen vil bli
om lag 1 mrd. kroner dyrere. Nåverdien vil som tidligere kun påvirkes
av endret enhetspris for fly.
Levetidskostnadene for F-35-anskaffelsen er gjort
for en 30-års levetid og baserer seg på kostnadselementer og ikke
verdibetraktninger. Det er antatt at flyene vil ha lengre teknisk
levetid enn 30 år og dermed ha verdi etter dette. Hverken en eventuell
teknisk restverdi, salgsverdi eller avhendingskostnad er beregnet,
da usikkerheten ved disse vil være svært stor og de kostnadsberegninger
som er gjort etter 2008 ikke har hatt til hensikt å sammenligne
forskjellige kandidater.
Kostnadseffektivet og strategisk nytte har vært sentrale
kriterier i utforming og valg av baseløsning. Det er regjeringens
vurdering at den anbefalte løsningen er den løsning som balanserer konstandeffektivitet
og strategisk nytte best.
Ved utredning av de ulike baseløsningene ble
det lagt til grunn det driftskonseptet som ble utredet i forbindelse
med St.prp. nr. 36 (2008-2009) med en planlagt årlig produksjon
på over 11 000 timer.
Antallet timer som kan produseres fra en base påvirkes
av flere faktorer, herunder basens evne til å håndtere nødvendige
flybevegelser ifm. taxing/avgang/landing, samt tilgang på tilstrekkelig luftrom
for trening og øving. Utredningen viser at en årlig produksjon på
over 11 000 flytimer fra Ørland er fullt mulig. Den fremtidige årlige planlagte
flytimeproduksjonen er beregnet til 8 050 flytimer, hvorav 10% er
planlagt gjennomført deployert til andre baser. Det er således fullt mulig
å øke produksjonen ved Ørland hvis dette skulle være ønskelig på
et senere tidspunkt.
Det er ikke mulig konkret å forutsi hva kostnaden
ved å operere fra Rygge med militære fly etter at Forsvaret eventuelt
har trukket seg som operatør, da dette avhenger av hvilke vilkår Forsvaret
forhandler seg frem til med ny operatør. Det er imidlertid mulig
å gjøre noen sammenlikninger med lignende situasjoner. Med dagens
samarbeidsavtale med Avinor betaler Forsvaret basert på hvor mange
prosent av flybevegelsene som er militære pr kalenderår. På Gardermoen
har vi typisk betalt i underkant av 1 % av de kostnader som er inkludert
av avtalen. Flyplassdriften på Gardermoen er beregnet til ca. 300
mill. kroner, Forsvaret betaler dermed i underkant av 3 mill. kroner
pr. år.
For Rygges del ville en slik avtale innebære
at Forsvaret måtte betale iht prosentvis fordeling av en flyplassdrift
som er beregnet til ca. 90 mill. kroner pr. år.
Videre pågår det flere prosesser som vil kunne ha
betydning for hva Forsvaret skal betale for flybevegelser på sivile
flyplasser. Det er bl.a. iverksatt et arbeide med ny forskrift om
beredskap, som omhandler gråsonen mellom fred og krise. Denne er
ment å regulere kompensasjon av for eksempel gjennomføring av høy
luftmilitær beredskap fra en sivil flyplass under ulike forhold.
Det pågår også et arbeid med utkast til en egen forskrift om takstregulativ
for militære flyvninger fra offentlige flyplasser.
Det er på det nåværende tidspunkt følgelig ikke grunnlag
for å stadfeste nøyaktig hva en slik kostnad vil kunne være.
Det vises til svar på komiteens spørsmål nr.
39 til Prop. 73 S av 2. mai 2012.
Behovet knyttet til pendlerkostnader vil avhenge av
en rekke faktorer, herunder antall og kategori personell som faktisk
flytter hvor, geografisk avstand, tiden endringene vil foregå over
og ikke minst en rekke individuelle forhold. I tillegg er det muligheter
for å påvirke behovet gjennom god planlegging og lederskap. Det
er i gjennomføringsfasen at det reelle behovet knyttet til pendlerkostnader
blir klarlagt, eksempelvis etter at løsningene er ferdig drøftet.
Det er i forsvarssjefens fagmilitære råd gjort
vurderinger knyttet til omfanget av omstillingsmidler og det er
beregnet et behov på om lag 100 mill. kroner over den første 4-årsperioden.
Det samme er lagt til grunn for det som er presentert i proposisjonen.
Basert på de erfaringer som ligger fra tidligere omstillinger og
de relativt lange tidshorisontene som legges til grunn for gjennomføring
av det samlede antall tiltak foreslått i proposisjonen, vurderes
dette kostnadsestimatet å være en rimelig forutsetning. Disse midlene blir
ikke fordelt på tiltak forskuddsvis, men beholdes på strategisk
nivå og fordeles basert på de årlige budsjettprosessene når det
reelle behovet er vurdert og godkjent.
Det vises til svar på komiteens spørsmål nr.
84 til Prop. 73 S av 2. mai 2012.
Annet
Heimevernets maritime utdannings- og kompetansemiljø
ved Haakonsvern har i dag tre funksjoner, som henholdsvis kompetansesenter, oppsettende
enhet og kommando. Avviklingen av kommandofunksjonen påvirker ikke
de to øvrige funksjonene. Det er derfor ikke beregnet endrede kostnader
ifm. dette tiltaket. Den fagmilitære begrunnelsen for tiltaket er
lagt til grunn og det vises til svar på komiteens spørsmål nr. 58
b. til Prop. 73 S av 2. mai 2012.
1. Det
vises til spørsmål 4 og 5 med svar i komiteens skriftlige spørsmål
av 2. mai. Spørsmålene må sees i sammenheng. I svar til spørsmål
4 har FD valgt å kopiere en tabell fra FMR som viser kostnader ved
endringsforslagene og ikke en total aggregering til det samlede
beslutningsunderlag. Komiteen er godt kjent med denne tabellen,
men spørsmålet gjaldt bakgrunnsanalysene og vurderingene for de
tallene som fremkommer i tabellen. I svaret til spørsmål 5 om sporbarhet
velger FD å vise til at det finnes ”beregningsmodeller og regneark”
i elektronisk form som underlag og at ekstern kvalitetskontroll
er foretatt for enkeltelementer.
a) Det ønskes en samlet oppstilling som viser rammene
for de enkelte hovedelementer som inngår i beslutningsgrunnlaget
for FMR aggregert til et nivå som gir den totale/samlede budsjett/planramme
for forslaget.
b) Det ønskes videre
en tilsvarende oppstilling av de overordnede endringsforslag i forhold
til FMR som gir det aggregerte og totale budsjett/planunderlag for
Prop. 73 S. Komiteen ønsker med andre ord å få en oversikt over
rammene for hovedelementene og totalbudsjett fordelt over den kommende
4 år med plantall for de enkelte år.
c) Dessuten er det
ønskelig med en mer overordnet oppstilling som viser hvordan rammen
er tenkt fordelt i et langtidsperspektiv.
a) Økonomiske hovedstørrelser lagt til grunn
i FMR:
Mrd. 2012-kroner | 2012 | 2013 | 2014 | 2015 | 2016 |
Materiellinvestering | 8,09 | 8,30 | 8,35 | 8,45 | 8,55 |
Infrastrukturinvestering | 1,78 | 1,66 | 1,66 | 1,60 | 1,60 |
Fellesfinansiert infrastruktur | 0,22 | 0,23 | 0,21 | 0,22 | 0,20 |
Merutgifter operasjoner i utlandet | 1,23 | 1,23 | 1,23 | 1,23 | 1,23 |
Øvrig drift | 29,21 | 29,10 | 29,05 | 28,98 | 28,94 |
Midlertidig økning av forsvarsramme for
kampflyinvesteringer | 0,00 | 0,03 | 0,81 | 1,59 | 3,93 |
Samlet forsvarsramme | 40,53 | 40,56 | 41,31 | 42,07 | 44,46 |
For ordens skyld presiseres det at driftsrammen (øvrig
drift) er reelt videreført 2012-nivå, konsekvensjustert for midlertidige
oppgaver som bortfaller i perioden. Frigjorte midler tilbakeføres
til materiellinvesteringer iht. tidligere planer. Infrastrukturinvesteringer
er tilpasset behovet for fornyelse og ivaretakelse av forsvarssjefens
anbefalte basetiltak, eksklusive kampflybase. I tillegg reduseres
posten noe for avslutning av ekstraordinært vedlikehold av festningsverk.
For operasjoner i utlandet la forsvarssjefen til grunn at ev. endrede
oppdrag ville gi endret tildeling, og at nivået her således ikke ville
påvirke den øvrige forsvarsøkonomien. Forsvarssjefen anbefalte en
total midlertidig økning i rammene for anskaffelse kampfly og kampflybase
på 37,5 mrd. kroner.
Endringsforslagene i FMR, som ble presentert
i svar på spørsmål nr. 4 av 2. mai, innebærer en omfordeling av
midler til høyere prioritert virksomhet innenfor «øvrig drift».
Midlene prioriteres hovedsakelig til styrket drift av moderne materiell
i hele Forsvaret, styrket trening i Heimevernet og flere ansatte
på lavere nivå i Hæren.
b) Det vises
til svar av 19. april på spørsmål nr. 1 til kapittel 10 om fordelingen
av de overordnede endringsforslag i LTP i forhold til FMR. Økonomiske
rammer for hovedelementene og totalbudsjettet fordelt over de kommende
fire år fremgår av tabellen under.
c) Foreløpige økonomiske rammer lagt til
grunn i LTP:
[Figur:]
Det understrekes at de tall som oppgis i tabellen over
er foreløpige plantall for implementeringen av langtidsplanen. Arbeidet
med nærmere konkretisering av implementeringen pågår. Sammen med
Stortingets behandling av langtidsplanen, vil dette arbeidet kunne
medføre justeringer i det tallgrunnlaget som her er oppgitt. Eventuelle
endringer vil bli ivaretatt både i forbindelse med iverksettingen
av planen og i de kommende budsjetter fremmes for Stortinget.
Det har vært kontinuerlige vurderinger av modellen
og det er foretatt flere justeringer med sikte på å optimalisere
ordningen. ISL står jevnlig på agendaen i departementets ledergruppe
og andre relevante fora hvor Forsvarets øverste ledelse er representert.
Kronologisk oversikt over evalueringer og tiltak:
August 2004: Som
en konsekvens av innføringen av nytt investeringskonsept i forsvarssektoren,
ble flere grensesnitt og avdelinger endret. En vesentlig endring
var omstrukturering av avdelingen for forsvarspolitikk og langtidsplanlegging
for å styrke Forvarsdepartementets fokus på og rolle i materiellinvesteringsprosessene.
Desember 2006: Departementet og Forsvarsstaben
flyttet inn i nytt ledelsesbygg. Full samlokalisering muliggjorde
reduksjon av overlappende ansvarsområder og dobbeltarbeid. I denne
sammenhengen ble både funksjoner samlet og en større grad av integrerte
prosesser iverksatt.
2004-2006: Ytterligere integrering ble
vurdert, men ikke gjennomført. Situasjonssenteret ble overført
fra Forsvarsstaben til departementet. Forsvarsstaben ble videre
omorganisert med ny fellesstab og personell-, økonomi- og styringsstab.
2007-2008: Departementet opprettet et eget prosjekt
for å vurdere endringer og tiltak for videreutvikling av Forsvarets
øverste ledelse. En viktig konklusjon fra dette utredningsarbeidet var
at det ikke burde foretas ytterligere integrering av etatsledelsen
i departementet. Dette ble begrunnet med hensynet til klare og entydige ansvars-
og myndighetslinjer mellom nivåene i ledelsesstrukturen. Utredningsarbeidet
dannet grunnlaget for de anbefalinger regjeringen fremla for Stortinget
i St.prp. nr. 48 (2008-2009) om endringer i Forsvarets ledelsesstruktur.
Følgende ble i denne forbindelse besluttet og gjennomført:
Forsvarssjefens
direkte underlagte sjefer (generalinspektører og tilsvarende funksjoner)
ble etablert som et eget ledelsesnivå under etatsledelsen og samlokalisert
med egne underliggende enheter.
Omorganisering og rendyrking av Forsvarsstaben
som støtte til forsvarssjefen i utøvelsen av hans rolle som etatssjef.
Dette innebar overføring av operasjonsavdelingen, inkludert situasjonssenteret,
fra departementet til Forsvarsstaben.
Sammenslåing av Forsvarets operative hovedkvarter
og landsdelskommando nord.
Sammenslåing av departementets og forsvarssjefens
kommunikasjonsenheter.
Januar 2010: Stillingen som assisterende
militær departementsråd ble nedlagt, blant annet for å tydeliggjøre
rollene i den øverste militære ledelsen.
En fullt oppsatt 2. bataljon med taktisk støtte
og logistikkstøtte – slik den var planlagt i inneværende langtidsplan
hadde en driftsprofil på om lag 400 mill. kroner årlig. Bataljonen
med støttesystemer er organisert og utrustet med lettpansrede hjul-
og beltekjøretøyer. Den anbefalte innretningen av 2. bataljon i
LTP er at den settes opp med lettere kjøretøy som allerede er anskaffet.
Dette medfører betydelig lavere materielldriftskostnader. Støttestrukturen
blir tilpasset den anbefalte innretningen for 2. bataljon og løsningen
gir dermed lavere personelldriftskostnader. Lettere og mindre materiell
samt et noe lavere antall personell i enheten medfører videre lavere
driftskostnader på etablissement, bygg og anlegg. Dette forklarer
i sum den forskjellen som påpekes i spørsmålet.
Forsvarsdepartementet har etablert en programfunksjon
for å lede og koordinere det videre arbeidet med kompetansereformen,
herunder også arbeidet med stortingsmeldingen. Programmet er organisert
med en styringsgruppe og et programkontor ledet av en programdirektør.
Programkontoret skal på vegne av styringsgruppen ivareta overordnet
ledelse og koordinering av alle aktiviteter i kompetansereformen.
Styringsgruppen ledes av departementsråden i Forsvarsdepartementet
og består i tillegg av Sjef for avdeling for personell- og fellestjenester
i Forsvarsdepartementet og Sjef for Forsvarsstaben. Det vil også
bli etablert en utvidet styringsgruppe, som i tillegg styringsgruppen
nevnt over vil beståav forsvarssjefen, Forsvarets personaldirektør,
direktør for Nasjonal Sikkerhetsmyndighet, administrerende direktør
for Forsvarets forskningsinstitutt , direktør for Forsvarsbygg, assisterende
departementsråd og FDs øvrige avdelingssjefer.
Rapporten fra forstudien en vedlagt.
Forsvaret og øvrige etater vil være tett integrert
i gjennomføringen og styringsstrukturen for arbeidet. Forsvarssjefen
vil som etatssjef være øverste ansvarlig for gjennomføringen av
reformen i Forsvaret, mens programfunksjonen har det overordnede
ansvaret på sektornivå i forhold til å lede og koordinere reformarbeidet,
herunder å utforme og initiere ytterligere tiltak, kvalitetssikre,
støtte og sikre fremdrift i prosesser på sektor- og etatsnivå, samt
tilrettelegge og fasilitere nødvendig politikkutforming.
Kostnaden ved å etablere ACCS på Mågerø er på om
lag 60 millioner kroner. Det planlagte prosjektet for fornyelse
av boliger ved Mågerø har en tentativ planramme på 24 mill. kroner.
Ja, ved ett tilfelle i 2002 ved CRC Mågerø.
CRC Sørreisa overtok Mågerøs oppgaver og ansvarsområde i Sør-Norge,
og drev kontroll og varslingsoperasjoner i hele Norge i perioden Mågerø
hadde driftsavbrudd.
Kostnadene ved å installere ACCS ved et nyopprettet
operasjonssenter på Reitan er på om lag samme nivå som om ACCS skulle
bli etablert på Mågerø, altså om lag 60 mill. kroner.
Kostnaden for installasjon av ACCS er ikke tatt med
i kostnaden på 198 mill. kroner ved etablering av NAOC. Utviklingen
av luftoperasjonssentra i NATO (CAOC’er) medfører installasjoner
av ACCS, og det er naturlig at fremtidig luftoperasjonssenter eller
videreføring av dagens luftseksjon (J-3 luft) ved FOH på Reitan
også utstyres med ACCS når dagens systemer er utrangert. En fremtidig
installasjon av ACCS ved Reitan er derfor lagt som forutsetning for
beregningene. En avvikling av Mågerø medfører derfor totalt sett
en kostnadsreduksjon når det gjelder implementering av ACCS i Norge.
Prosjekt for levetidsforlengelse av radarer
er godkjent og har som formål å øke levetiden for 2-dimensjonale
radarer fra 2016 frem til 2024, og for 3-dimensjonale radarer fra
2018 til 2026. Prosjektet inkluderer også levetidsforlengelse av én
radar i Østlandsområdet. Et annet prosjekt «Sensorer for militær
luftromsovervåkning» er planlagt fremlagt for Stortingets godkjenning senest
2015. Anskaffelsen av disse sensorene er planlagt fra og med 2022
og fremover, og prosjektet skal sørge for forbedret dekning i prioriterte
områder.
10. I
USA har nylig US Defense Security Cooperation Agency (DSCA) informert
kongressen om salg av 42 F-35A til Japan til en samlet kostnad av
10 milliarder USD, tilsvarende en enhetskostnad på 238 millioner
USD pr fly. Hvordan vurderer departementet kostnadsutviklingen i
F-35-prosjektet i lys av disse opplysningene?
Estimater fra Defense Security Cooperation Agency
(DSCA) av den totale kostnaden knyttet til salg til Japan inkluderer
en rekke faktorer som er unike for den japanske anskaffelsen og
vurderes derfor ikke å gi riktig indikasjon på den generelle kostnadsutviklingen
i F-35-prosjektet. Japan deltar som kjent ikke i det internasjonale F-35-partnerskapet
og vil derfor kjøpe F-35 under andre betingelser enn Norge. I tillegg
antas estimatet fra DSCA å inkludere en rekke tjenester og systemer
ut over selve flyene, slik at totalkostnaden ikke kan brukes som
et grunnlag for å beregne enhetskostnaden. Kostnadsutviklingen for
den norske F-35-anskaffelsen vurderes fortsatt å være i samsvar
med det kostnadsgrunnlaget som har blitt fremlagt for Stortinget
gjennom Prop. 73 S (2011-2012). Generelt vil nye kunder utenfor
F-35-partnerskapet gi en positiv effekt på prisen Norge skal betale.
Når F-35 skal operere fra flyplasser i sør vil
det være naturlig å benytte primært Rygge, Gardermoen og Sola, da
disse er godt egnet for operasjoner med F-35.
Rullebanene på Kjeller (5025 fot) og Kjevik (6600
fot) er betydelig kortere enn NATO standard (8000 fot), som er kravet
for tilfredsstillende operativ rullebanelengde. En rullebanelengde
kortere enn NATO standard vil gi begrensninger på maksimum mulig
avgangs-/landingsvekt, og medføre bruk av bremseskjerm og behov
for bremsewire ved enden av rullebanen. Kjevik har i dag ingen bremsewire,
mens det kun er bremsewire på enden av den vestre delen av rullebanen
på Kjeller. De operative flatene, rullebane-, taksebane- og oppstillingsplassdekke
gir marginale begrensinger på begge steder.
Hvis det med “å operere” i spørsmålstillingen menes
en enkel landing, forflytning og parkering på de operative flatene
og deretter avgang, vil både Kjevik og Kjeller kunne anvendes. Ved kontinuerlige
operasjoner, for eksempel ved etablering av HLB på Kjeller eller
Kjevik, vil det være svært store begrensninger i forbindelse med
avgang og landing, på grunn av svært korte rullebanelengder og manglende
bremsewire. Ingen av stedene har tilfredsstillende fasiliteter for parkering
av fly under tak, i tillegg til at det er begrenset tilgjengelighet
på flater som gir mulighet for eventuell bygging av midlertidige parkeringsfasiliteter.
Disse flyplassene vurderes derfor ikke egnet til operasjoner med
F-35.
For det første kan pålegg bare gis i krig, ved krise,
og i andre ekstraordinære situasjoner. Med krise menes i følge forarbeidene
(jf. Ot. prp. nr. 65 (2003-2004)) ”krigsliknende situasjoner, når krig
truer, terroranslag, sabotasje og naturkatastrofer”. Med ”andre
ekstraordinære situasjoner” menes fredssituasjoner hvor tungtveiende samfunnsinteresser
må ivaretas”. Forarbeidene forutsetter at bestemmelsen bare brukes
dersom det ikke har latt seg gjøre å finne frivillige løsninger.
Pålegg kan rettes mot ”enhver aktør innen luftfarten”.
Dette er ment som en samlebetegnelse på alle selskaper og andre
juridiske enheter som yter tjenester som naturlig kan sies å være
en del av luftfartsindustrien. Pålegg kan også gis til enkeltpersoner.
Grensen må trekkes etter en konkret vurdering av hvordan de hensynene
som nevnes i dette svaret gjør seg gjeldende i det enkelte tilfellet.
Den pålegget rettes mot har krav på vederlag dersom
pålegget fører til et netto økonomisk tap. § 13-9 gir ikke vedkommende
nødvendigvis et rettskrav på full kompensasjon, men det sier seg selv
at politiske vurderinger lett vil tilsi full kompensajon dersom
det dreier seg om et pålegg som ikke gis i nær tilknytning til en
krise som truer vesentlige samfunnsinteresser. Det er naturlig å
se hen til de avveininger som ble foretatt forut for beredskapslovgivningen
fra 1950-tallet.
§ 13-9 ble tilføyd ved lov i 2004 og har aldri
blitt brukt. Det er ikke vedtatt noen utfyllende forskrift til bestemmelsen.
Beslutningsprosedyrene er nedfelt i Beredskapssystemet
for Forsvaret, som er gradert. Disse kan gjøres tilgjengelig for
komitéen om ønskelig.
i. Hvilken del av beredskapslovgivningen
regulerer Forsvarets bruk av sivile lufthavner i ”krise”?
I alvorlige internasjonale krisesituasjoner
vil gjeldende beredskapslovgivning kunne komme til anvendelse også
for Forsvarets bruk av sivile lufthavner. Luftfartslovens § 13-9
(beredskap) omhandler i hvilke situasjoner Samferdselsdepartementet
(SD) kan gi pålegg om at sivile aktører skal yte bistand, herunder
i krisesituasjoner og blant annet etter behov i forbindelse med
militære luftoperasjoner. Dette er dog ingen selvstendig hjemmel
for Forsvaret. Det vil derfor bero på en forutgående dialog mellom
Samferdselsdepartementet og Forsvarsdepartementet hva gjelder Forsvarets
behov i denne sammenheng. Forsvarets nærmere bruk av disse ressursene
er ikke regulert i luftfartsloven eller beredskapslovgivningen for
øvrig.
ii. Er ”krise” i denne
sammenhengen å forstå som et formelt begrep?
Krise er et generelt samlebegrep og enhver krisesituasjon
må vurderes konkret i forhold til om beredskapslovgivningen eller
deler av denne vil komme til anvendelse. Deler av beredskapslovgivningen
dekker krisesituasjoner, herunder typisk luftfartsloven, andre deler
dekker situasjoner med krig eller krig truer eller hvor rikets selvstendighet
eller sikkerhet er i fare. I lovgivning og liknende hvor uttrykket
«krise» benyttes, må krise anses som et formelt begrep og begrepets rettslige
innhold må vurderes ut i fra den enkelte lovs virkeområde og formål.
iii. Hvordan avgjøres eventuelt
hvorvidt landet er i ”krise”? Hvem fatter en slik beslutning?
Regjeringen vil være øverste myndighet med ansvar
for krisehåndtering og vil dermed være den instans som avgjør om
en situasjon skal vurderes som en krise.
Forsvarets andel av kostnadene for flyplassdrift påløper
uavhengig av om det er militær drift eller gjennom avtale med sivil
operatør. Det totale antallet militære flybevegelser pr. år påvirker Forsvarets
andel av kostnadene. HLB aktiviteten omfatter svært få flybevegelser
i forhold til de totale bevegelsene, og vil ikke utgjøre signifikant
utslag. Iverksetting av HLB vil medføre at åpningstiden for tårntjenesten
samt brann- og havariberedskap må utvides. Det vil i denne sammenhengen
påløpe kostnader for Forsvarets uavhengig av hvem som har konsesjon.
e) I sitt svar på komiteens skriftlige spørsmål
nr. 18, av 8. mai, skriver departementet at det er ”iverksatt et
arbeide med ny forskrift om beredskap, som omhandler gråsonen mellom
fred og krise”. Hva er status for dette arbeidet, og når vil en
slik forskrift foreligge?
Det er nedsatt en arbeidsgruppe som foretar
en innledende vurdering av behovet for en forskriftsregulering av
dette forholdet.
Det foreligger ikke planer om anskaffelse av
en nasjonal kapasitet for luft-til-lufttanking. Norge deltar imidlertid
i et bredt anlagt arbeid i regi av EDA (European Defence Agency)
som ser på ulike alternativer for å effektivisere og styrke europeisk
lufttankingskapasitet, herunder et flernasjonalt samarbeid om anskaffelse
og drift av en felles lufttankingskapasitet.
Komiteens spm. nr. 68 av
2/5: Hva er de løpende og påløpte pendlerkostnadene i forbindelse
med etableringen og driften av FOH?
FDs svar av 4/5: Forsvaret
har til enhver tid pendlere. Ved omstillinger vil det i en overgangsperiode
være et noe høyere antall pendlere enn ved en normal driftssituasjon,
og dermed midlertidig noe høyere pendlerkostnader. Dette vil over
tid normalisere seg.
Flyttingen fra Jåtta til Reitan har ikke gitt
noen vesentlig økning av pendlingen. FOH har oppgitt at samlet antall
pendlere til FOHK og LDKN før omorganiseringen var 73, mens det
i dag er 92 personer som har pendlerstatus i FOH.
Når det gjelder de faktiske påløpte pendlerutgiftene
i dette tilfellet lar dette seg vanskelig konkretisere på en dekkende
måte. Forsvaret har en rekke forskjellige reisearter, for eksempel
basert på ulike typer tjenestereiser og ulike typer hjemler for
rettighets- og velferdsreiser. Deler av disse utgiftene dekkes
av den enkelte avdeling, mens deler dekkes sentralt av Forsvarets
logistikkorganisasjon/transport. Nedbrytingen av kontoplanene i
Forsvarets regnskaper er ikke av en slik art at den gir grunnlag
for å isolere et konsistent og helhetlig sett av pendlerutgifter.
15. I
departementets svar til komiteen den 19. april (spm nr. 1 kap 1,
side 7) fremkommer det at Forsvarsbygg ved utgangen av 2008 hadde
totalt utleid 3,76 kvadratmeter til Forsvaret. Hvor lå disse kvadratmeterne
og hva ble de benyttet til og er disse 3, 76 kvadratmeterne fortsatt
disponert av Forsvaret?
Ved en inkurie falt «millioner» ut fra departementets
svar på dette spørsmålet. Forsvarsbygg hadde ved utgangen av 2008
totalt utleid 3,76 millioner kvadratmeter.
Ved utgangen av 2011 benyttet Forsvaret om lag 3,45
millioner kvadratmeter, med følgende fylkesvise fordeling:
[Figur:]
Med operativ modenhet menes at flyet har nådd et
teknologisk nivå der det kan løse de oppdrag som er forutsatt. Etter
hvert som flyet utvikles og testes, utvides det godkjente manøvreringsområdet
for flyet (maksimal hastighet, høyde og angrepsvinkel mm.) samtidig
som både flyets programvare og godkjente våpentyper gradvis utvides.
Dette gjøres gjennom de såkalte Block-versjonene på flyet. Fly levert
i 2015/2016 vil leveres med Block 2B/3I som gir en operativ modenhet
betegnet som «Initial Warfighting Capability». Dette er mer enn
tilstrekkelig for å benytte flyene til konvertering og initiell
trening. Fly levert fra 2017 vil etter planen leveres med Block
3F konfigurasjon som gir en operativ modenhet med «Full Warfighting
Capability». Ettersom alle flyene etter planen skal oppgraderes
etter hvert som nye Block oppgraderinger blir tilgjengelige, vil
også de flyene som leveres i 2015/2016 få samme operative modenhet
samtidig som flyene i hovedleveransen.
17. I
tabellen på side 19, vedlegg 1, svar på spørsmål fra komiteen av
19. april er investeringsbehovet for øvrige EBA investeringer 4855 millioner
(tallverdi ikke oppgitt for tabell). Hva er innbefattet i denne
investeringen, da flyoperative flater er spesifisert?
I svar på spørsmål nr. 13 av 12. april er «Øvrige EBA
investeringer» for kampflybasealternativet Bodø oppgitt til 4 855
mill. kroner. Dette tallet er beregnet gjennom å sammenlikne det
generiske EBA behovet for en enbase for kampfly, med eksisterende
EBA på Bodø hovedflystasjon i dag. Det udekkede behovet på Bodø
er så kostnadsberegnet på følgende måte:
Base: | Bodø hovedflystasjon | | | | |
Byggkategori | Prosjekt | Bygg/ Spes obj | Udekket behov (m²) | Kostnad
(kr/m² BTA) | Prosjektkostnad
(mill. kr) |
100 | Administrasjonsbygg | Bygg | 10 050 | 33 600 | 338 |
200 | Undervisningsbygg | Bygg | 1 606 | 36 000 | 58 |
310 | Messebygg | Bygg | 2 528 | 42 000 | 106 |
400 | Befalsforlegninger | Bygg | 14 800 | 28 800 | 426 |
410 | Mannskapsforlegninger | Bygg | 3 970 | 27 600 | 110 |
430 | Boliger | Bygg | 0 | 25 200 | 0 |
500 | Våpen-/kjøretøyverksteder | Bygg | 28 800 | 33 600 | 968 |
520 | Varmgarasje | Bygg | 1 350 | 20 400 | 28 |
560 | Ammolager | Bygg | 5 150 | 60 000 | 309 |
| Annet | | | | |
550 | Varmlager | Bygg | 1 760 | 22 800 | 40 |
100 | Gradert kontorbygg | Bygg | 4 000 | 40 000 | 160 |
700 | Brannstasjon | Bygg | 2 000 | 36 000 | 72 |
220 | Idrettshall | Bygg | 3 000 | 26 400 | 79 |
| Støy på basen | | | 0 | 490 |
| Sum | | | | 3 183 |
| Usikkerhetspåslag | | | 1 672 |
| Tall brukt i konseptuell løsning | | | | 4 855 |
Avhending av statlig fast eiendom gjennomføres iht.
Avhendingsinstruksen fastsatt ved kongelig resolusjon av 19. desember
1998. I instruksens kapittel 3.1 fremkommer det at avhending skal skje
på den måten som gir det beste økonomiske resultat for staten.
Dette innebærer at selgende enhet, i dette tilfellet Forsvarsbygg
Skifte Eiendom, må vurdere hvilken metodikk som ved et salg vil
gi beste økonomiske resultat. Forsvarsbygg Skifte Eiendom har tidligere
avhendet eiendom både etter omfattende regulering og utviklingsarbeid
og som «as is».
De verdiestimater som er beregnet i tilknytning til
valg av kampflybase har tatt utgangspunkt i et «as is» salg. På
det nåværende tidspunktet har ikke Forsvarsdepartementet grunnlag
for å legge andre forutsetninger til grunn på dette punktet. Dette
innebærer nødvendigvis ikke at salget faktisk blir gjennomført som
et «as is» prosjekt. Hvilken metodikk som skal brukes ved et eventuelt
salg av eiendomsmassen i Bodø vil avklares i den videre prosessen.
Kunngjøring av et eventuelt salg er beskrevet
i Avhendingsinstruksen samt i fullmakten fra Stortinget til Forsvarsdepartementet
om avhending av fast eiendom( Prop. 1 S (2010-1011), romertallsvedtak
VIII), hvor Forsvarsbygg Skifte Eiendom på Forsvarsdepartementets
vegne pålegges en utvidet varslingsplikt ovenfor berørt fylkeskommune
og kommune. Forsvarsbygg Skifte Eiendom har godt innarbeidede rutiner
for kommunikasjon av de forskjellige salgsobjekt som ivaretar markedets
behov for informasjon samt reglene knyttet til god forvaltning.
Forsvarets base- og støttestruktur skal først
og fremst bidra til å sikre at Forsvaret kan løse sine oppgaver
og må derfor ta utgangspunkt i behovene knyttet til den operative
virksomheten, det vil si daglig styrkeproduksjon og operasjoner. Operative
hensyn har, sammen med hovedprinsippene nevnt nedenfor, være retningsgivende for
basevalgene:
langsiktig balanse
mellom Forsvarets operative struktur, styrkeproduksjon, baser og
støttevirksomhet
mer kosteffektive løsninger for sektorens
samlede aktivitet
Forsvarets virksomhet skal konsentreres
i noe større grad enn i dag
endringer i basestrukturen må ivareta behovet for
langsiktig fleksibilitet.
Lokaliseringsløsningen for nye kampfly er i
tråd med ovennevnte og primært gjort for å sikre at Forsvaret kan
løse sine oppgaver knyttet til den operative virksomheten, det vil
si daglig styrkeproduksjon og operasjoner. Det er også lagt til
grunn at den operative virksomheten bør gjennomføres så kosteffektivt
som mulig, det vil si at løsningen bør ha lavest mulig drifts- og
investeringskostnader, samtidig som de operative behovene tilfredsstilles.
For kampflybasevalget har konsekvenser knyttet til støy vært en
viktig faktor bak avgjørelsen, både med hensyn til valg av fremskutt
operasjonsbase og hovedbase.
20. QRA
beredskapen på Bodø løses i dag av ca en skvadron, dette i følge
opplysninger gitt komiteen ved besøk på lokasjonen. Har statsråden
og Forsvarets ledelse tatt opp denne ressursbruken med ansvarlige
på Bodø, da dette oppdraget skal løses med kun to fly i beredskap
pluss ett reservefly?
QRA beredskapen løses i dag av to fly på beredskap
med et reservefly. Imidlertid er det behov for et antall på ca.
20 flygere for å kunne bemanne denne beredskapen kontinuerlig. Dette har
sammenheng med at det gjennom året, i tillegg til roterende bemanning
av beredskapen, skal gjennomføres styrkeproduksjon for opprettholdelse
av nødvendig kompetanse på pilotene samt ivareta avvikling av pålagt
ferie og fritid, permisjoner, sykdom mm. Således kreves det et antall
flygere som tilsvarer om lag en skvadronsstørrelse for å ivareta
QRA-beredskapen kontinuerlig over tid. En fremskutt operasjonsbase
på Evenes vil også kreve en styrkebrønn på ca. 20 flygere, men styrkebrønnen
vil befinne seg på Ørland og i mindre grad på Evenes. Deler av det
operative personellet vil derfor rotere fra hovedbasen.
Det forefinnes et gjennomgående scenariogrunnlag
som anvendes i forsvarsplanleggingen. Scenariogrunnlaget forvaltes
av FFI og nyttes i en rekke sammenhenger, blant annet som grunnlag
for gjøre vurderinger innenfor materiellanskaffelser, strukturvurderinger,
operative spill, evneanalyser osv. Også i forkant av utarbeidelsene
av FMR er det foretatt gjennomganger for å avdekke strukturens styrker
og svakheter opp mot de ønskede kapasiteter og nivå. Basert på det
foreliggende scenariogrunnlag og det ambisjonsnivået som er angitt
i Prop. 73 S (2011-2012) vil den anbefalte strukturen vil være
i stand til å løse Forsvarets oppgaver med den ambisjon som er lagt
til grunn.
Det er det samme scenariogrunnlaget som er nyttet
i forbindelse med valg av kampfly som i øvrig forsvarsplanlegging.
Det er således samsvar mellom de premisser som lå til grunn for
valg av kampfly og de som er benyttet i arbeidet med ny langtidsplan.
Det foreligger ingen konkrete planer om å gjennomgå
og/eller endre rekvisisjonsloven. I alvorlige internasjonale krisesituasjoner
vil gjeldende beredskapslovgivning, herunder rekvisisjonsloven,
kunne komme til anvendelse.
Ved å fremskynde leveransen i forhold til opprinnelig
plan vil det kunne være behov for enkelte modifikasjoner på de første
flyene som følge av erfaringer som gjøres i det pågående testprogrammet,
fordi flyene leveres før disse modifikasjonene har rukket å bli
innarbeidet i produksjonslinjen. Dette vurderes fullt ut håndterbart
og vil ikke ha konsekvenser da flyene det primært er snakk om vil
bli benyttet til treningsfly. De nødvendige modifikasjoner vil bli
gjort på disse som en del av det planlagte oppgraderingsprogammet
for den norske F-35-flåten.
Da kontrakten for levering av en løsning for toppskytter
på IVECO ble signert sommeren 2010, hadde Forsvaret så gode kunnskaper
som mulig om både kjøretøyets tekniske egenskaper og vektpåvirkning
fra takmontert utstyr. Det var i forkant av prosjektet gjennomført
stabilitetsmålinger hos en kvalifisert og uhildet tredjepart for
å kartlegge kjøretøyets egenskaper med tanke på vekt på tak. Dette,
sammen med dialog med produsenten av kjøretøyet, dannet retningslinjene
for vektbegrensningen til utstyret.
Det å produsere en ny materielløsning innebærer utviklingsarbeid.
Under utviklingsarbeidet med toppskytterløsningen på IVECO støtte
man på uforutsette problemer. Det viste seg under testing av utstyret
at dette påvirket andre sikkerhetsrelaterte forhold, og tårnløsningen
kunne, med kjøretøyet i sidehelling, i enkelte tilfeller låse seg slik
at rotasjon av tårnet ikke var mulig. Disse problemene er nå løst.
Kystvaktens aktivitet angitt i patruljedøgn
for de siste fire år er gjengitt sammen med gjennomførte fiskeriinspeksjoner
i tabell som følger:
| 2008 | 2009 | 2010 | 2011 |
Patruljedøgn | 4187 | 3601 | 3485 | 3599 |
Fiskeriinspeksjoner | 1776 | 1784 | 1757 | 1719 |
Norge har inngått en bilateral Memorandum
of Understanding (2007)som regulerer sikkerhets-, forsvars-
og beredskapssamarbeid mellom Norge og Island. Intensjonen i denne
avtalen er å fremme mulighetene for besøk, øvelser og annen forsvarsvirksomhet.
Den omhandler ikke luftovervåking spesielt.
USA foresto forsvaret av Island fra 1951 gjennom
en bilateral MoU. Da USA bestemte seg for å trekke ut sine styrker
fra Island (2006) garanterte de fremdeles gjennom ”dynamic
and mobile means” at de fortsatt skulle forsvare Island i krise
og krig. I fredstid ville imidlertid ikke USA lenger alene garantere
for luftovervåking (Air Policing). Det
ble da enighet om at NATO skulle overta ansvaret for det islandske
luftrommet i fredstid og det ble etablert en rotasjonsordning blant
villige nasjoner.
Denne ordningen benevnes som NATO Airborne Surveillance and Interception Capabilities
Iceland. Så langt har Norge bidratt med F-16 jagerfly ved
to slike rotasjoner i 2009 og 2011.
Hva er forventet kostnad
knyttet til sanering av miljøforurensning på Bodø flystasjon ved
et salg?
All avhending av statlig eiendom reguleres av Avhendingsinstruksen
fastsatt ved kongelig resolusjon i 1997. Grunnprinsippet er at avhendingen
skal skje på den måten som gir det beste økonomiske resultatet for
staten. Dette kan skje ved at eiendommen selges gjennom en åpen budrunde
eller til en uavhengig fastsatt takst. Når det gjelder salg av eiendom
til næringsvirksomhet, kommer de regler og retningslinjer som gjelder
etter EØS-regelverket for statsstøtte til anvendelse. En avhending
av Bodø hovedflystasjon vil bli gjennomført i tråd med dette.
Som en følge av den store omstillingen av forsvarssektoren
de siste 10-15 årene, besitter Forsvarsbygg ved Skifte Eiendom betydelig kompetanse
og omfattende erfaring når det gjelder avhending av forsvarseiendommer.
Før avhending av Bodø hovedflystasjon vil Skifte
Eiendom gjennomføre et tilretteleggingsarbeid i tråd med etablert
praksis. Dette vil omfatte miljøkartlegging og miljøopprydding.
I den grad det oppdages forurensning blir dette håndtert i henhold
til normale prosedyrer og gjeldende lovverk.
Når Skifte Eiendom vet eksakt hvilken eiendom som
skal avhendes, kan oppryddingskostnader endelig fastslås. Dette
er i tråd med normal praksis knyttet til avhending av forsvarseiendommer.
Det vises for øvrig til svar på spørsmål 70
fra Stortingets utenriks- og forsvarskomite av 2. mai 2012.
Oslo, i utenriks- og forsvarskomiteen, den 7. juni 2012
Ine M. Eriksen Søreide |
leder og ordfører |