1.1 Utviklingsperspektiver

Forsvaret har gjennomgått en lang og intensiv omstillingsperiode. I Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008) understrekes det at omstillingen hadde gått over i en ny fase med vekt på kontinuerlig utvikling og tilpasning til endringer i behov og rammebetingelser. Dette perspektivet er fortsatt gjeldende.

Moderniseringen av Forsvaret er imidlertid en prosess som aldri vil være fullendt. Dagens utfordringer krever et kontinuerlig oppdatert, fleksibelt og mobilt innsatsforsvar som hurtig kan møte ulike utfordringer hjemme og ute. På områder der en forsvarsorganisasjon ikke lykkes i å henge med i utviklingen, er det svært krevende å ta igjen forspranget. Kravet til innsats på kort varsel krever derfor kontinuerlig og langsiktig planlegging.

Samtidig understrekes det at gjennomførte og planlagte tiltak og investeringer har til formål å øke Forsvarets evne til å løse sine oppgaver. Anskaffelsen av nye kampfly og tilpasningen av hærstrukturen, sammen med de senere års betydelige fornying av Sjøforsvarets fartøyer, vil samlet gi en vesentlig forbedret operativ evne. Effektiviseringstiltak og bedret styring av forsvarssektoren skal bidra til ytterligere å frigjøre ressurser som styrker Forsvarets slagkraft.

1.2 Hovedtemaer

Hovedtemaer i denne langtidsplanen er:

• Kompetanse og personell: Forsvarssektorens evne til å tiltrekke, utvikle og styre kompetanse vil være en sentral utfordring i årene som kommer.

• Forbedringstiltak, ledelse og styring: Styrket evne til styring og gjennomføring av forbedringstiltak bidrar til en bærekraftig og balansert utvikling av strukturen. Ledelse på alle nivåer skal være basert på en klar mål- og resultatorientering og bygge på et solid verdibasert og etisk grunnlag.

• Reform av Luftforsvaret: Fornyelse av kampflyflåten gjør det naturlig å se på hele Luftforsvarets struktur med målsetting om å skape bedre synergi, større effektivitet og styrket operativ evne. Kampflyanskaffelsen med tilhørende beslutninger og omlegging av Luftforsvaret er derfor et viktig tema i denne langtidsplanen.

• Tilpasning av landforsvaret: Hæren og Heimevernet skal videreutvikles som komplementære organisasjoner med god reaksjonsevne og tilgjengelighet for et bredt spekter av oppgaver.

• Utvikling av cyberforsvaret: Angrep i det digitale rom, også benevnt «cyberspace», er en av de raskest voksende truslene i vår tid. Forsvarssektoren skal utvikle sin evne til å møte trusler i det digitale rom. Arbeidet med forebyggende informasjonssikkerhet skal styrkes.

1.3 Regjeringens hovedprioriteringer

I gjennomføringen av denne langtidsplanen vil regjeringen særlig prioritere å:

• Styrke Forsvarets evne til å utgjøre en krigsforebyggende terskel gjennom å videreutvikle Forsvarets samlede kapabiliteter og betrakte militære evner i et helhetlig perspektiv, både nasjonalt og i en alliert kontekst.

• Bidra i internasjonale operasjoner for å sikre internasjonal fred og stabilitet, fremme en FN-ledet verdensorden og bidra til NATOs samlede stabiliserende og krigsforebyggende evne og slagkraft.

• Videreutvikle forsvarssektorens evne til å bistå det sivile samfunnet i krisesituasjoner på en smidig og effektiv måte, ved å legge til rette for regelmessig øving med andre sektorer og etater, herunder tydeliggjøre rolle og ansvar.

• Styrke arbeidet med forebyggende sikkerhet og IKT-sikkerhet på tvers av samfunnssektorene.

• Videreutvikle sektorens evne til å tiltrekke, rekruttere, utvikle og anvende rett personell med rett kompetanse, og samtidig ivareta medarbeiderne.

1.4 Sikkerhetspolitiske rammer og utviklingstrekk

Norge har følgende sikkerhetspolitiske hovedmålsettinger:

• Å forebygge krig og fremveksten av ulike trusler mot norsk og kollektiv sikkerhet.

• Å bidra til fred, stabilitet og videreutvikling av en FN-ledet internasjonal rettsorden.

• Å ivareta norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser og verdier og beskytte norsk handlefrihet overfor politisk, militært og annet press.

• Sammen med våre allierte forsvare Norge og NATO mot anslag og angrep.

• Å sikre samfunnet mot anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører.

Et sterkt og velfungerende FN er en forutsetning for utviklingen av en multilateral verdensorden basert på folkeretten og menneskerettighetene. I norsk sikkerhetspolitikk er NATO hjørnesteinen innenfor den overordnede rammen av FN. Alliansen retter nå mer oppmerksomhet mot eget område, og vil frem mot 2014 avvikle ISAF-operasjonen i Af-ghani-stan.

Generelt medfører Norges ambisjoner om engasjement ute at Forsvaret må være beredt til å stille styrkebidrag til operasjoner, primært i regi av FN og NATO, men i en viss utstrekning også i EU-regi. Forsvaret skal fortsatt kunne stille bidrag til hele spekteret av internasjonale operasjoner. Det omfatter preventive stabiliseringsoperasjoner, fredsbevarende operasjoner og fredsopprettende operasjoner. Nye operasjonstyper som anti-piratoperasjoner må også vektlegges. Norge vil fortsette arbeidet med å styrke FNs fredsoperative innsats og prioritere FN-initierte operasjoner.

For Norge er det viktig å ivareta egne interesser i nærområdene, spesielt i nordområdene. Det innebærer å ivareta NATOs nærvær og fortsette samarbeidet med Russland og de andre naboene i nordområdene og Arktis. For Norge er det av særlig interesse å bidra til godt samarbeid mellom Russland og det vestlige sikkerhetsfellesskap. For å bidra til forutsigbarhet og stabilitet vil Norge videreføre et høyt nivå for militær tilstedeværelse i nord.

Angrep i det digitale rom er en av de truslene som har vokst sterkest de senere år. Avanserte statlige og ikke-statlige aktører gjennomfører omfattende digitale operasjoner, blant annet for å få tilgang til sensitiv informasjon i andre land. Slike operasjoner innebærer at større vekt må legges på defensive tiltak.

Norge prioriterer spesielt fire områder innen sikkerhets- og forsvarspolitikken:

• Bidra til NATOs relevans og troverdighet gjennom styrkebidrag og bidrag til utviklingen av NATOs forsvar mot nye trusler. Sentrale prioriteringer vil også være sterkere tilknytning mellom alliert og norsk kommandostruktur, og tilrettelegging for allierte forstekninger.

• Prioritere nasjonale tiltak, spesielt ved å opprettholde et høyt ambisjonsnivå for ivaretakelse av Forsvarets nasjonale oppgaver og tilstedeværelse i egne nærområder.

• Legge til rette for utvidet flernasjonalt forsvarssamarbeid for å redusere kostnader og opprettholde alliansens samlede militære kapasitet for kollektivt forsvar.

• Prioritere bidrag til internasjonal krisehåndtering i hele spekteret av fredsoperasjoner. Norge legger stor vekt på at bruk av militærmakt skal ha forankring i FN-pakten og at alle relevante deler av forsvarsstrukturen skal kunne bidra, slik at både byrder og ervervet kompetanse blir fordelt i organisasjonen.

1.4.1 Samfunnsmessige utviklingstrekk

Forsvaret er en integrert del av samfunnet og står i et gjensidig samspill med sine omgivelser. Planleggingen av Forsvarets fremtidige utvikling må derfor ta hensyn til et bredt spekter av utviklingstrekk også utenfor det sikkerhetspolitiske området.

Samfunnet er blitt mer sårbart, blant annet som en følge av økt sentralisering, spesialisering og teknologiavhengighet. Evnen til å bidra til samfunnssikkerheten er derfor blitt viktigere. Samtidig er Forsvaret blitt mer avhengig av det sivile samfunn når det gjelder tilførsel av kompetanse og leveranser av varer, tjenester og teknologi. Evnen til smidig samarbeid med det sivile samfunn er følgelig blitt stadig mer sentralt for Forsvaret.

Samfunnet blir preget av et stadig større mangfold – etnisk, kulturelt, språklig, kunnskaps- og erfaringsmessig. Forsvaret har som målsetting å gjenspeile samfunnets mangfold i sterkere grad. Dette er viktig både fordi det vil bedre Forsvarets forutsetninger for å håndtere komplekse utfordringer og fordi det vil styrke Forsvarets legitimitet og forankring i befolkningen.

Sammenliknet med mange av våre allierte og partnere, har Norge de beste forutsetninger for å videreutvikle et forsvar med moderne og fremtidsrettede kapasiteter. Samtidig skaper den vanskelige økonomiske verdenssituasjonen også utfordringer for Norge og for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Hvis våre partnere blir tvunget til å redusere sine forsvar, vil det på sikt kunne påvirke NATOs evne til å løse sine oppgaver.

Flernasjonalt samarbeid og integrasjon på forsvarsområdet har fått stadig større oppmerksomhet i de senere år. Det skyldes ikke bare at mange land opplever et press på forsvarsbudsjettene på grunn av den økonomiske situasjonen, men har også sammenheng med kostnadsutviklingen innen militærteknologi. Mange land søker derfor økt samarbeid innen utvikling, anskaffelse, drift og vedlikehold av forsvarsmateriell, så vel som tettere samvirke innen rammen av internasjonale operasjoner. Det er i Norges interesse å øke sin deltakelse i slikt samarbeid.

Regjeringen har som mål at Norge skal være et foregangsland innen bærekraftig utvikling på det miljømessige området. Forsvarssektoren tar ansvar for sin del av den nasjonale miljøpolitikken og skal legge et miljøbevisst perspektiv på all virksomhet.

1.4.2 Forsvarspolitiske rammer og føringer

De forsvarspolitiske målsettinger springer ut av de sikkerhetspolitiske. De forsvarspolitiske målsettingene operasjonaliseres deretter i Forsvarets oppgaver med tilhørende ambisjonsnivå, samt i et antall grunnleggende prinsipper for Forsvarets innretning.

Innenfor sitt ansvarsområde og i samarbeid med andre nasjonale myndigheter der dette er naturlig, skal Forsvaret:

• Alene og sammen med allierte sikre norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser og verdier, samt bevare norsk handlefrihet mot militært og annet press.

• Gjennom deltakelse i flernasjonale fredsoperasjoner med utvetydig forankring i FN-pakten og internasjonalt forsvarssamarbeid, bidra til fred, stabilitet, håndhevelse av internasjonal rett og respekt for menneskerettighetene, samt forebygge bruk av makt fra stater og ikke-statlige aktører mot norsk og internasjonal sikkerhet.

• Sammen med allierte bidra til kollektivt forsvar av Norge og andre allierte i henhold til våre allianseforpliktelser, og til å møte ulike typer anslag og angrep for å sikre norsk og kollektiv sikkerhet.

• Bidra til å ivareta norsk samfunnssikkerhet, redde liv og begrense konsekvenser av ulykker, katastrofer, anslag og angrep fra statlige og ikke-statlige aktører.

1.4.2.1 Forsvarets oppgaver

Forsvarets oppgaver kan sammenfattes i følgende overskrifter:

• 1. Utgjøre en krigsforebyggende terskel med basis i NATO-medlemskapet

• 2. Forsvare Norge og allierte mot alvorlige trusler, anslag og angrep, innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar

• 3. Avverge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske kriser med nasjonale ressurser, herunder å legge til rette for alliert engasjement om nødvendig

• 4. Sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag gjennom tidsmessig overvåkning og etterretning

• 5. Hevde norsk suverenitet og suverene rettigheter

• 6. Ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede områder

• 7. Delta i flernasjonal krisehåndtering, herunder fredsstøttende operasjoner

• 8. Bidra til internasjonalt samarbeid på det forsvars- og sikkerhetspolitiske området

• 9. Bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet og andre sentrale samfunnsoppgaver

1.4.2.2 Grunnleggende prinsipper for Forsvare-ts innretning

Basert på de rammer som er angitt ovenfor, skal følgende grunnleggende prinsipper ligge til grunn for Forsvarets innretning:

• Et moderne, balansert innsatsforsvar: Norge trenger et moderne, alliansetilpasset innsatsforsvar som kan møte ulike utfordringer hjemme og ute. Et slikt forsvar må holde høy kvalitet og inneha høy kompetanse, fleksibilitet, reaksjonsevne, mobilitet og evne til styrkeoppbygging.

• Alliansetilpasning: Forsvaret må ha evne til å samvirke effektivt med allierte styrker, både for å møte utfordringer i våre nærområder og for å levere tellende bidrag til internasjonale operasjoner. Forsvaret skal derfor så langt det er mulig være tilpasset NATOs standarder, konsepter, prosedyrer og styrkestruktur på alle nivå.

• Evne til flernasjonalt samarbeid: Forsvaret skal fortsette arbeidet for å søke kosteffektive løsninger gjennom flernasjonalt forsvarssamarbeid.

• Verneplikt og kompetanse: Forsvaret av Norge er basert på verneplikt. Førstegangstjenesten skal videreutvikles og tilpasses innsatsforsvarets krav til reaksjonsevne, operative avdelingers behov for fleksibilitet og handlefrihet, samt økte krav til kompetanse og kostnadseffektivitet. I St.prp. nr. 48 (2007–2008) ble det innført sesjonsplikt for kvinner. Basert blant annet på erfaringer fra denne ordningen vil det vurderes om verneplikten skal gjøres kjønnsnøytral.

• Veteraner: Forsvaret skal vektlegge ivaretakelse av personell som deltar i internasjonale operasjoner og deres nærmeste, både før under og i tiden etter en operasjon.

• Tilpasningsevne: Norge trenger et forsvar som er fleksibelt, robust og i stand til å håndtere ulike utfordringer.

• Kontinuerlig fornying: Forsvaret må være i kontinuerlig utvikling og tilpasning.

• Samarbeid med sivile myndigheter: Forsvarets samarbeid med sivile aktører skal videreutvikles for å sikre effektivitet med grunnlag i god planlegging og funksjonelle prosedyrer. Det skal legges til rette for et godt koordinert og gjensidig samarbeid i hele krisespekteret innen rammen av totalforsvaret. Der det er relevant skal bistand til det sivile samfunn tas i betraktning ved innretningen av Forsvarets kapasiteter.

• Bærekraft: Forsvaret skal utvikles med et langsiktig perspektiv som sikrer at økonomiske ressurser, oppgaver og ambisjonsnivå er i samsvar med hverandre.

1.5 Struktur, organisasjon og operativ evne

Som en organisasjon i kontinuerlig tilpasning og modernisering, må Forsvaret videreutvikle sin struktur og organisasjon til dagens og fremtidens utford-ringer. Dette inkluderer en strategi for å ivareta sektorens kompetanseutfordringer, foreta nødvendige nyanskaffelser, herunder nye kampfly, videreføre arbeidet for å hente full operativ effekt ut av mate-riell-systemer som er under innføring, samt organisatoriske tilpasninger for å sikre operativ evne og tilgjengelighet.

1.5.1 Kompetanse og personell

En av forsvarssektorens viktigste strategiske utfordringer er evnen til å tiltrekke, rekruttere, utvikle, anvende og beholde rett personell med rett kompetanse.

Regjeringen har iverksatt et strategisk arbeid for å adressere sektorens kompetanseutfordringer, der utfordringer og løsninger skal ses i en helhetlig sammenheng. Regjeringen tar sikte på å fremlegge resultater av dette arbeidet for Stortinget i form av en stortingsmelding innen årsskiftet 2012–2013.

Forsvarssektoren skal være en moderne kompetanseorganisasjon og fortsette utviklingen fra mer tradisjonell personalforvaltning til strategisk styring av personellutviklingen. Sektoren skal i størst mulig grad reflektere samfunnsutviklingen og bidra til denne, eksempelvis gjennom familie- og livsfasepolitikk, inkluderende arbeidsliv og mangfold.

For å tilføre Forsvaret spesialisert kompetanse, erfaring og kontinuitet, skal yrkestilsetting av avdelingsbefal etter Forsvarets behov videreføres med mindre justeringer av seleksjonssystemet og tidspunktet for yrkestilsetting enn i dag.

Forsvarssektoren skal rekruttere et mangfold som møter innsatsforsvarets behov for en større bredde i bakgrunn, ferdigheter, egenskaper og erfaringer blant de ansatte. Ikke minst er det viktig å sikre at sektoren er en attraktiv arbeidsplass for kvinner.

Regjeringen vil videreutvikle arbeidet med å styrke anerkjennelse og ivaretakelse av veteraner i tråd med regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge».

1.5.2 Luftforsvaret og anskaffelse av kampfly

Luftforsvarets relevans sikres gjennom anskaffelse av nytt materiell og ny basestruktur.

Operative kapasiteter, herunder kampfly

I denne proposisjonen beskrives prosessene knyttet til anskaffelse av nye kampfly av typen F-35. Regjeringen legger den forsvarsambisjonen som er trukket opp i St.prp. nr. 48 (2007–2008) til grunn for langtidsplanen. Regjeringen har derfor ambisjon om å anskaffe 48 kampfly i tillegg til den allerede vedtatte anskaffelsen av fire treningsfly, det vil si til sammen 52 kampfly. Regjeringen legger opp til å gjennomføre anskaffelsen over noen flere år enn tidligere lagt til grunn. Regjeringen vurderer å fremskynde anskaffelsen til 2015 av to av de fire flyene Stortinget allerede har gitt fullmakt til å kjøpe. Tilsvarende vurderes det å fremskynde oppstarten av hovedanskaffelsen med ett år fra 2018 til 2017. De to siste treningsflyene anskaffes i 2016, som tidligere planlagt.

Kostnadsanalysen fra januar 2012 er teknisk justert for kostnader som ikke treffer investeringsbudsjettet, samt allerede påløpte kostnader. Dette gir en forventet kostnadsramme for programmet på 60 mrd. reelle 2012-kroner, som med en beregnet usikkerhetsavsetning på 11 mrd. kroner gir en kostnadsramme på 71 mrd. reelle 2012-kroner. Dette inkluderer den tidligere godkjente anskaffelsen av fire fly til treningsformål og ikke påløpte kostnader knyttet til våpenutvikling.

Regjeringen legger stor vekt på etableringen av et industrisamarbeid mellom norsk og amerikansk industri i tilknytning til anskaffelsen av nye kampfly. Målsettingen for industrisamarbeidet er å sikre en nasjonal verdiskapning over tid i samme størrelsesorden som anskaffelseskostnaden for flyene. Totalt foreligger det et potensial for norsk industri på 60–70 mrd. kroner over produksjonstiden til F-35.

Forsvarets tre DA-20, seks P-3C/N Orion maritime overvåkingsfly, 12 Sea King-helikoptre, fire C-130J Hercules og 18 Bell 412 anbefales videreført.

Organisasjonsendringer, herunder basevalg

Det planlegges en kampflyorganisasjon bestående av to skvadroner lokalisert til hovedbasen på Ørland, med en fremskutt operasjonsbase på Evenes. Anbefalt løsning innebærer at Bodø hovedflystasjon legges ned.

Luftforsvarets ledelse og inspektorater flyttes til Reitan. Evnen til luftoperativ ledelse styrkes gjennom etableringen av et nasjonalt luftoperativt senter på Reitan, i tilknytning til Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Dette skal ha funksjonalitet for å ivareta oppdrag i hele spekteret av nasjonale luft-operasjoner, og vil på vegne av sjef for Forsvarets operative hovedkvarter utøve kommando og kontroll over nasjonale luftstyrker.

Regjeringen legger opp til at gjenværende del av luftvernet på Bodø flyttes til ny kampflybase på Ørland. Baseforsvarskapasiteten (basesett) ved Ørland og Rygge anbefales samlet ved ny kampflybase på Ørland, som en fleksibel ressurs som kan benyttes både nasjonalt og i utlandet. Regjeringen anbefaler videre at styrkeproduksjonen innen luftvern og baseforsvar, inkludert tilknyttet skolevirksomhet, flyttes til Ørland for å skape større, mer fleksible og robuste fagmiljøer.

Luftforsvarets kontroll- og varslingsstasjon (ARS) videreføres på Sørreisa, mens Mågerø nedlegges. Luftforsvarets programmeringssenter anbefales flyttet fra Mågerø til Reitan. Det anbefales at Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole ved Mågerø flyttes til Sørreisa.

Bardufoss flystasjon videreføres som hovedbase for Forsvarets helikoptre med felles ledelse for 339 skvadron med Bell 412 taktiske transporthelikoptre, 337 skvadron med NH 90 kystvaktshelikoptre og 334 skvadron med NH 90 fregatthelikoptre. Dagens lokaliseringer med redningshelikoptre ved Banak, Bodø, Ørland, Florø, Sola og Rygge, videreføres. Luftforsvarets flygeskole videreføres ved Bardufoss.

Rygge flystasjon anbefales nedlagt, og det tas sikte på en hensiktsmessig overføring av flyplassdriften til en annen aktør. 720 skvadron med Bell 412 anbefales nedlagt. Det foreslås opprettet et detasjement på Rygge hvor dagens Bell 412 taktiske transporthelikoptre videreføres underlagt 339 skvadron på Bardufoss. Helikoptrene vil i hovedsak støtte Forsvarets spesialstyrker og vil kunne gi god bistand til det sivile samfunn. Sea King redningshelikopter og Oslofjord heimevernsdistrikt (HV-01) med distriktsstab videreføres på Rygge, jf. 6.5.1 og 7.3.

Forsvarets EK-støttesenter (FEKS) flyttes fra Rygge til Ørland. Regjeringen anbefaler at 717 skvadron ved Rygge med DA-20 fly til elektronisk krigføring, VIP og kalibreringsflyging, flyttes til Gardermoen flystasjon. Aktiviteten ved skvadronen samordnes med aktiviteten med C-130J transportfly ved 335 skvadron. Gardermoen flystasjon videreføres i løsningen.

Andøya flystasjon med 333 skvadron og P-3C/N maritime overvåkingsfly, Luftforsvarets skolesenter Kjevik, Luftkrigsskolen i Trondheim og Luftforsvarets rekruttutdanning på Madla videreføres.

Økonomiske konsekvenser av anbefalt løsnin-g

Overgangen fra dagens F-16 lokalisert på Bodø og Ørland til F-35 på Ørland med en fremskutt operasjonsbase på Evenes, innebærer med utgangspunkt i den samlede ambisjonen en beregnet totalinvestering i basestrukturen på om lag 5,1 mrd. kroner for Forsvaret. Ny kampflybasestruktur anslås å gi en positiv driftseffekt på om lag 70 mill. kroner per år i forhold til dagens løsning med F-16 lokalisert til Ørland og Bodø. Drift av nytt kampfly fra Ørland som kampflybase, er beregnet å gi en økt årlig driftskostnad på om lag 300 mill. kroner, når de nye kampflyene er ferdig innfaset. Inkludert den fremskutte QRA-basen på Evenes blir den totalt økte årlige driftskostnaden på om lag 375 mill. kroner i forhold til dagens drift av F-16.

Flytting av DA-20-flyene er beregnet å medføre et investeringsbehov på om lag 50 mill. kroner i investeringer ved Gardermoen. Tiltaket er beregnet å gi en positiv driftseffekt på om lag 20 mill. kroner årlig, og har en beregnet positiv nåverdi på om lag 233 mill. kroner i et 20-årsperspektiv.

En flytting av GIL med staber er beregnet å medføre et investeringsbehov på om lag 350 mill. kroner og er beregnet å gi en nøytral driftseffekt. Det anbefales at GIL med en tilpasset stab flyttes til Reitan innen utgangen av 2014, for blant annet å styrke etableringen av luftoperasjonssenteret. Resterende flytting vil gjennomføres tilpasset frigjøring av boliger og kvarter som resultat av nedleggelse av Bodø hovedflystasjon.

Fremtidig innretning på luftkommando og -kontroll er beregnet å medføre et investeringsbehov på om lag 271 mill. kroner. Tiltaket er beregnet å gi en positiv driftseffekt på om lag 35 mill. kroner årlig, og har en beregnet positiv nåverdi på ca. 177 mill. kroner i et 20-årsperspektiv.

Tabell 1.1 Luftforsvarets operative kapasiteter

1.5.3 Hæren og Heimevernet

For å øke den operative evnen og tilgjengeligheten i Hæren ytterligere, foreslår regjeringen en justering av hvordan Hæren er konseptuelt innrettet, organisert og trent. Brigade Nord er Hærens hovedelementet i det mobile landforsvaret. Brigaden skal kunne gjennomføre opp til høyintensive mekaniserte landoperasjoner med støtte fra andre forsvarsgrener og allierte.

Innenfor rammen av Brigade Nord videreføres Hærens tyngdepunkter i Troms og Østerdalen med to tilnærmet like mekaniserte manøverbataljoner og en lett infanteribataljon, med tilhørende logistikk- og støttefunksjoner.

For å effektivisere ledelse og styring i Hæren, vil Hærstaben og staben i Brigade Nord samordne en rekke funksjoner. Hærstaben og Brigade Nord videreføres likevel som selvstendige organisatoriske enheter.

Regjeringen ønsker å øke Hærens fleksibilitet og reaksjonsevne gjennom en større forutsigbarhet i tilgang på stridsklare avdelinger. Dette skal gjøres ved å bygge opp Panserbataljonen som en innsatsklar og raskt tilgjengelig bataljonstridsgruppe i Troms. Både Panserbataljonen og Telemark bataljon vil i hovedsak bestå av vervet personell, men vil også ha et tydelig innslag av personell inne til førstegangstjeneste, i en rekke operative funksjoner. 2. bataljon på Skjold med støtteelementer videreføres som en lett infanteribataljon.

Brigaden vil på sikt tilføres kampluftvern for egenbeskyttelse mot luftangrep.

HM Kongens Garde videreføres som en førstegangstjenestebasert, stående, lett infanteribataljon og skal ivareta kontinuerlig vakthold og sikring av kongehuset, og i gitte tilfeller kunne løse et bredere spekter av oppgaver. Garden skal hurtig kunne bistå politiet med sikringsoppdrag innenfor bistandsinstruksens rammer. Det legges opp til at Garden vil trene sammen med politiet og relevante avdelinger i Forsvaret i dette nye oppdraget. Oppgavene knyttet til musikk, seremonier og drill videreføres.

Grensevakten ivaretar myndighetsutøvelse, støtte til grensekommissæren og suverenitetshevdelse langs den norsk-russiske grensen, og videreutvikles som en modernisert og effektiv organisasjon for grenseovervåking.

Brigade Nord må kunne lede landoperasjoner på flere nivåer. Brigadens ledelseselement, brigadekommandoen, består av brigadeledelse og -stab, Sambandsbataljonen, Etterretningsbataljonen og Militærpolitikompaniet. Evne til å planlegge med og koordinere innsats fra tildelte ressurser, særlig luftkapasiteter, videreføres.

Hærens basestruktur videreføres.

Tabell 1.2 Hærens operative kapasiteter

1.5.4 Sjøforsvaret

Regjeringen har ikke lagt opp til vesentlige endringer i Sjøforsvaret i langtidsplanen. Det vil være nødvendig å ta stilling til videreføring av ubåtkapasiteten og helikopterbærende fartøyer til Kystvakten, da disse etter hvert når slutten av sin levealder. Ambisjonsnivået beskrevet i langtidsplanen vil bli benyttet til vurdering av ulike løsninger for fremtidig undervannsbåtkapasitet.

Fartøyene i Skjold-klassen vil heretter betegnes korvetter. Korvettene er utviklet primært for kystnære operasjoner, men kan også gjennomføre enkelte operasjoner til havs med nødvendig logistikkstøtte. Fartøyene vil i løpet av få år utrustes med nye sjømålsmissiler, i tillegg til at de blir utbedret slik at de kan etterforsynes til havs fra for eksempel en fregatt eller det nye logistikkfartøyet.

Marinens logistikkvåpen bidrar til at Marinens innsatsevne opprettholdes i operasjoner over større avstander og lengre tid. Nytt logistikk- og støttefartøy planlegges innført fra 2016.

Tabell 1.3 Sjøforsvarets operative kapasiteter

1.5.5 Heimevernet

Heimevernet skal ytterligere styrke sine landsdekkende funksjoner gjennom å tydeliggjøre oppdragene knyttet til vakthold og sikring, både av situasjonsbestemte og forhåndsdefinerte objekter og infrastruktur.

Heimevernet videreføres med samme distriktsstruktur som i dag og om lag samme personellrammer. Heimevernet vil utvikles med et sterkere fokus på oppdragsløsning innen vakthold og sikring. Dette krever evne til samvirke med sivile instanser og øvrige samfunnsressurser for å kunne støtte og beskytte. Regjeringen legger derfor opp til en fortsatt gradvis økning av årlig treningsnivå i perioden.

Heimevernet anbefales organisert innenfor en ramme på totalt 45 000 mannskaper i Land-, Sjø- og Luftheimevernet, hvorav 3 000 mannskaper i innsatsstyrkene og 42 000 i områdestrukturen. Reduksjonen i innsatsstyrken er tilpasset et nivå som samsvarer med det Heimevernet oppgir er realistisk å rekruttere. Videre styrkes områdestrukturen i tråd med den endrede vektleggingen som er beskrevet i det ovenstående.

Styring, ledelse, styrkeproduksjon og sivilt-militært samarbeid skal fortsatt gjennomføres innenfor dagens 11 distrikter og en tilpasset områdestruktur.

Sjøheimevernets (SHV) kommandostruktur foreslås avviklet. Taktisk ledelse av SHV-styrker skal ivaretas av de territorielle distriktsstabene, slik de gjør for Land- og Luftheimevernets styrker.

Reine-klassen avvikles i SHV, og regjeringen vil på egnet måte komme tilbake til hvordan fartøyene konkret vil anvendes. Det vil blant annet bli vurdert å disponere ett fartøy til Kystvakten, som det 15. KV-fartøyet. Et justert konsept for SHV med en tydeliggjøring av innsatsstyrkenes og områdenes ambisjon, oppdrag, organisasjon og struktur vil utarbeides. Avviklingen av SHV kommandostruktur vil inngå som del i dette arbeidet.

Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS) på Dombås, utdannings- og kompetansesenteret for Sjøheimevernet på Haakonsvern og Heimevernets befalsutdanning på Porsangmoen videreføres.

Tabell 1.4 Heimevernets operative kapasiteter

1.5.6 Fellesfunksjoner

Forsvarets strategiske ledelse anses hensiktsmessig innrettet og videreføres. Avdelingene underlagt sjefen for Forsvarsstaben videreføres. Disse er: Forsvarets mediesenter, Forsvarets forum, Forsvarets sikkerhetsavdeling, Vernepliktsverket, Forsvarets lønnsadministrasjon, Forsvarets regnskapsavdeling, Feltprestkorpset og Forsvarets personelltjeneste.

Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) videreføres og styrkes ved samlokaliseringen med et nasjonalt luftoperativt senter. Hovedkvarteret skal videreføre en utstrakt kontakt med relevante etater og aktører utenfor Forsvaret. Det legges også opp til at hovedkvarteret videreutvikles for å understøtte NATOs fremtidige kommandostruktur. Evnen til å lede nasjonale fellesoperasjoner og utøve operativ kommando og kontroll skal videreutvikles. Det legges, gjennom intern omorganisering, opp til å etab-lere en permanent kadre for et nasjonalt logistisk ledelseselement (Joint Logistics Support Group – JLSG) som skal utøve taktisk kommando over logistikkressurser under sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter.

Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) videreføres med tilpasninger for å ivareta strukturendringer i andre deler av Forsvaret. FLO vil styrke sin evne til å støtte Heimevernets øvelser og operasjoner.

Etterretningstjenestens evner styrkes for å kunne ivareta leveranser på sitt ansvarsområde i en situasjon med stadig mer utfordrende omgivelser, spesielt knyttet til den teknologiske utviklingen. Nytt forsk-ningsfartøy er under anskaffelse.

Spesialstyrkene videreføres som i dag med en videreutvikling av evnen til strategisk ledelse. Spe-sial-styrkenes evne til land- og sjøbasert kontraterror styrkes. Dette skal omfatte både bistand til politiet og Forsvarets selvstendige ansvar ved anslag som konstateres å være et væpnet angrep på Norge.

Forsvarets sanitet (FSAN) videreføres med vekt på å styrke tilgjengelighet og utholdenhet samt et godt utviklet samarbeid med sivilt helsevesen. FD, HOD, regionale og kommunale myndigheter skal avklare hvordan helsetilbudet som i dag ytes ved Troms militære sykehus skal ivaretas i tråd med intensjonen i samhandlingsreformen etter nedleggelsen av Troms militære sykehus. Det legges til grunn at Forsvaret vil benytte og dekke sine kostnader knyttet til helsetilbudet som etableres etter at Troms militære sykehus er nedlagt. Den allerede igangsatte prosess med å samlokalisere Forsvarets ulike helsetjenester i indre Troms, og samlokalisere disse i det nye senteret som skal etableres etter at Troms militære sykehus er nedlagt, videreføres.

Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) videreføres med stab på Jørstadmoen og endrer navn til Cyberforsvaret. Utviklingen innenfor cyberområdet tilsier en styrket oppmerksomhet på Forsvarets evner på feltet. Kjernen i Cyberforsvaret er militært tilpasset og anvendt IKT. Hovedoppgaven til Cyberforsvaret er å drifte og utvikle Forsvarets samband og understøtte Forsvarets operasjoner både hjemme og ute.

Regjeringen legger opp til en videreføring av Forsvarets musikk i tråd med St.prp. nr. 48 (2007–2008) og St.meld. nr. 33 (2008–2009).

Tabell 1.5 Fellesavdelingenes operative kapasiteter

1.5.7 Øvrige etater

Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) videreføres som et sivilt direktorat for forebyggende sikkerhetstjeneste. NSM vil videreutvikles for å håndtere utfordringene knyttet til den dynamiske utviklingen innenfor cyber- og informasjonsteknologi og behov for å beskytte objekter bl.a. mot sabotasje og terror. Det legges opp til en styrking av Norwegian Computer Emergency Response Team (NorCERT) for å sette norske virksomheter i stand til å møte økte trusler og sårbarheter og til å oppdage og håndtere alvorlige dataangrep, samt øke NorCERTs evne til å få varslet stadig flere norske virksomheter som har blitt rammet eller står i fare for å bli rammet av dataangrep.

Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) videreføres som et kompetansemiljø for forskning og utvikling i henhold til forsvarssektorens behov. Virksomhetsmodellen videreutvikles for å møte nye rammebetingelser og sikre effektiv og rasjonell innretning ut fra forsvarssektorens behov for forskningsstøtte. Forsvarets forskningspolitiske råd (FFR) avvikles. Løsninger for å ivareta samordning med Norges forsk-ningsråd vil bli vurdert. Institutt for forsvarsstudier (IFS) skal videreutvikle sitt akademiske bidrag til stabs- og masterstudiet ved Forsvarets høgskole, og videreføre generell kunnskapsformidling.

Forsvarsbygg videreføres som forvaltningsorgan for forvaltning og utøvelse av eierrollen for forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg.

1.6 Økonomiske planforutsetninger

1.6.1 Samlet økonomisk ramme for forsvars-sektoren

Regjeringen legger til grunn at forsvarssektorens økonomiske rammer skal bestå av den ordinære forsvarsrammen med utgangspunkt i det totale bevilgningsnivået i saldert budsjett 2012, og en midlertidig økning i forsvarsrammen for finansiering av kampflykjøpet og etablering av tilhørende baseløsning. Et videreført 2012-budsjett frem til 2016 innebærer reelt en ytterligere satsing på 634 mill. kroner, på grunn av den planlagte reduksjonen i merutgifter til bidrag til militære operasjoner i utlandet.

For den ordinære forsvarsrammen legger regjeringen til grunn en videreføring av utgiftsrammen på saldert 2012-nivå. Rammen forutsetter en reduksjon av merutgifter til norske styrker i utlandet (kapittel 1792) med 634 mill. kroner, ned til 740 mill. kroner i 2015 og 600 mill. kroner i 2016. Etter hvert som disse midlene frigjøres, skal de, sammen med frigjorte ressurser fra reformtiltak og effektiviseringsarbeid, benyttes til reelt å styrke driften innenfor prioriterte områder i forsvarssektoren.

For å håndtere Forsvarets finansiering av nye kampfly og ny kampflybase, legger regjeringen til grunn en midlertidig økning av forsvarsrammen i intervallet 22–28 mrd. kroner over anskaffelsesperio-den. Den midlertidige økningen skal ikke overstige intervallet 22–28 mrd. kroner. Utover den allerede vedtatte anskaffelsen av fire treningsfly planlegges den endelige anskaffelsen av kampfly innenfor et intervall på 42–48 kampfly. En beslutning om de siste seks kampflyene vil tas etter at de første 42 er bestilt. For perioden frem til 2016 tar regjeringen sikte på en bevilgningsøkning til Forsvaret på 1,5 mrd. kroner i 2015 og ytterligere 1,5 mrd. kroner i 2016.

Hovedtyngden av kostnadsøkningene knyttet til drift av nye kampfly vil først inntreffe etter 2016. Oppdaterte kostnadsberegninger, forutsatt den organisering og lokaliseringsløsning som regjeringen tilrår, tilsier at et nytt kampflyvåpen med totalt 52 F-35-kampfly medfører en varig økning av årlige driftskostnader på inntil 375 mill. kroner, sammenliknet med dagens drift av F-16-flåten. Grunnlaget for å finansiere denne driftskostnadsøkningen ligger blant annet i de base- og strukturtiltak som er presentert i denne planen. Videre legges det til grunn at man gjennom kontinuerlig innsats skal kunne håndtere også denne kostnadsutviklingen ved å utnytte nye løsninger som sikrer en mest mulig effektiv bruk av sektorens ressurser, herunder en nødvendig tilpasning av kampflyvåpenets leveranseevne i overgangsfasen fra F-16 til F-35. Tilpasset tidsplanen for innfasing av F-35, skal driftsutgiftene for kampflyvåpenet samlet sett i hele overgangsfasen mellom F-16 og F-35 ha en gradvis utvikling mot det nye driftskostnadsnivået. Driftskostnadene ved innføring av F-35 vil således ha sin motsvarighet i en reduksjon av de samlede driftskostnadene tilknyttet F-16.

I tråd med ovenstående ser regjeringen for seg følgende økonomiske hovedstørrelser for forsvarssektorens videre utvikling:

Tabell 1.6 Økonomiske hovedstørrelser.

1.6.2 Gevinstrealisering

En grunnleggende forutsetning for omstillingsarbeidet vil fortsatt være å omdisponere ressurser fra lavere prioritert virksomhet til høyere prioritert virksomhet. Dette skal gjøres gjennom betydelig ressursfrigjøring:

• Regjeringens struktur- og reformtiltak, herunder flytting av DA-20 fra Rygge til Gardermoen, flytting av GIL til Reitan og samordning av Hærstaben og stab for Brigade Nord skal frigjøre årlige driftsutgifter på inntil 60 mill. kroner.

• Regjeringens struktur- og reformtiltak, herunder nedleggelse av Bodø hovedflystasjon, opprettelse av ny kampflybase på Ørland og en permanent fremskutt operasjonsbase ved Evenes, nedleggelse av Luftforsvarets stasjon på Mågerø, etablering av luftoperasjonssenter og programmeringssenter på Reitan, samt Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole på Sørreisa, flytting av Luftforsvarets øvrige ledelse til Reitan og Forsvarets EK-støttesenter til Ørland hovedflystasjon, skal netto frigjøre årlige driftsutgifter på inntil 100 mill. kroner.

• Utover regjeringens anbefalte struktur- og reformtiltak skal Forsvaret gjennom varige effektiviseringstiltak frigjøre i gjennomsnitt 160 mill. kroner per år, med en samlet årlig effekt på 640 mill. kroner innen utgangen av 2016, og en samlet årlig effekt på 1280 mill. kroner ved utgangen av 2020.

1.7 Oppsummering

En bærekraftig forsvarsstruktur krever målrettet arbeid for å videreføre en balanse mellom ressurser, oppgaver, ambisjonsnivå og operativ evne. Norge har i dag et moderne innsatsforsvar i god balanse, med evne til å ivareta dagens oppgaver og samtidig investere i moderne og fremtidsrettede kapasiteter. Regjeringen legger stor vekt på at forsvarssektoren også i fremtiden skal utvikles basert på et helhetlig og langsiktig perspektiv.

I takt med aktuelle sikkerhetspolitiske utfordringer, og for å kunne møte en verden i endring, må forsvarssektoren kontinuerlig fornyes og forbedres. Dette er vesentlig for at forsvarssektoren fortsatt skal være et relevant sikkerhetspolitisk virkemiddel for Norge.

Dette innebærer et løpende behov for å overvåke endringer i omgivelsene så vel som innad i sektoren som kan ha betydning på lengre sikt. Slike analyser må omsettes i en forsvarspolitikk som rettleder Forsvarets utvikling og som kan konkretiseres i planer og tiltak for å skape nødvendig omstilling og endring.

Fremsynthet, fleksibilitet og robusthet er nødvendig for å sikre et forsvar tilpasset tidens behov. Forsvarets evner må stadig fornyes, slik at Forsvaret forblir et relevant instrument for å ivareta norsk sikkerhet.