Norge må til enhver tid råde over relevante
maktmidler for å motvirke press, aggresjon eller anslag. Forsvaret
skal alene og sammen med allierte ivareta norsk suverenitet, norske
rettigheter, interesser og verdier. Gjennom evne til tilpasset og
relevant respons i hele konfliktspekteret skal Forsvaret bidra til
å sikre Norges sikkerhet og handlefrihet mot politisk, militært
og andre former for press.
NATO er fortsatt hjørnesteinen i norsk sikkerhetspolitikk.
Alvorlige trusler eller anslag mot norsk eller alliert sikkerhet
skal håndteres innen rammen av NATOs kollektive forsvar.
Det er i Norges interesse å bidra til internasjonal fred
og stabilitet ved å delta i innsats for å opprettholde en FN-ledet
internasjonal rettsorden, forsvare menneskerettigheter og styrke
mellomstatlig samarbeid. I Norges internasjonale innsats på disse
områdene utgjør Forsvaret et vesentlig element.
Forsvaret er primært innrettet for å håndtere
ekstern aggresjon eller press mot Norge, først og fremst i forhold
til andre stater. Samtidig råder Forsvaret over mange kapasiteter
som kan utgjøre viktige bidrag i andre krisesituasjoner. Alle samfunnets
ressurser må kunne settes inn i samlet innsats hvis vårt samfunn
stilles på alvorlig prøve. Et smidig og rasjonelt tverrsektorielt
samarbeid forutsetter avklart ansvarsfordeling og veletablerte ordninger
og prosedyrer for samvirket.
Forsvaret har gjennomgått en lang og intensiv omstillingsperiode.
I Innst. S. nr. 318 (2007–2008) til St.prp. nr. 48 (2007–2008) understrekes det
at omstillingen hadde gått over i en ny fase med vekt på kontinuerlig
utvikling og tilpasning til endringer i behov og rammebetingelser.
Dette perspektivet er fortsatt gjeldende.
Moderniseringen av Forsvaret er imidlertid en prosess
som aldri vil være fullendt. Dagens utfordringer krever et kontinuerlig
oppdatert, fleksibelt og mobilt innsatsforsvar som hurtig kan møte
ulike utfordringer hjemme og ute. På områder der en forsvarsorganisasjon
ikke lykkes i å henge med i utviklingen, er det svært krevende å ta
igjen forspranget. Kravet til innsats på kort varsel krever derfor
kontinuerlig og langsiktig planlegging.
Samtidig understrekes det at gjennomførte og planlagte
tiltak og investeringer har til formål å øke Forsvarets evne til
å løse sine oppgaver. Anskaffelsen av nye kampfly og tilpasningen
av hærstrukturen, sammen med de senere års betydelige fornying av
Sjøforsvarets fartøyer, vil samlet gi en vesentlig forbedret operativ
evne. Effektiviseringstiltak og bedret styring av forsvarssektoren
skal bidra til ytterligere å frigjøre ressurser som styrker Forsvarets
slagkraft.
Hovedtemaer i denne langtidsplanen er:
Kompetanse og personell:
Forsvarssektorens evne til å tiltrekke, utvikle og styre kompetanse vil
være en sentral utfordring i årene som kommer.
Forbedringstiltak, ledelse og styring:
Styrket evne til styring og gjennomføring av forbedringstiltak bidrar
til en bærekraftig og balansert utvikling av strukturen. Ledelse
på alle nivåer skal være basert på en klar mål- og resultatorientering og
bygge på et solid verdibasert og etisk grunnlag.
Reform av Luftforsvaret: Fornyelse av
kampflyflåten gjør det naturlig å se på hele Luftforsvarets struktur
med målsetting om å skape bedre synergi, større effektivitet og
styrket operativ evne. Kampflyanskaffelsen med tilhørende beslutninger
og omlegging av Luftforsvaret er derfor et viktig tema i denne langtidsplanen.
Tilpasning av landforsvaret: Hæren og
Heimevernet skal videreutvikles som komplementære organisasjoner
med god reaksjonsevne og tilgjengelighet for et bredt spekter av
oppgaver.
Utvikling av cyberforsvaret: Angrep i
det digitale rom, også benevnt «cyberspace», er en av de raskest
voksende truslene i vår tid. Forsvarssektoren skal utvikle sin evne
til å møte trusler i det digitale rom. Arbeidet med forebyggende
informasjonssikkerhet skal styrkes.
I gjennomføringen av denne langtidsplanen vil regjeringen
særlig prioritere å:
Styrke Forsvarets
evne til å utgjøre en krigsforebyggende terskel gjennom å videreutvikle
Forsvarets samlede kapabiliteter og betrakte militære evner i et
helhetlig perspektiv, både nasjonalt og i en alliert kontekst.
Bidra i internasjonale operasjoner for
å sikre internasjonal fred og stabilitet, fremme en FN-ledet verdensorden
og bidra til NATOs samlede stabiliserende og krigsforebyggende evne
og slagkraft.
Videreutvikle forsvarssektorens evne til
å bistå det sivile samfunnet i krisesituasjoner på en smidig og
effektiv måte, ved å legge til rette for regelmessig øving med andre
sektorer og etater, herunder tydeliggjøre rolle og ansvar.
Styrke arbeidet med forebyggende sikkerhet
og IKT-sikkerhet på tvers av samfunnssektorene.
Videreutvikle sektorens evne til å tiltrekke,
rekruttere, utvikle og anvende rett personell med rett kompetanse,
og samtidig ivareta medarbeiderne.
Norge har følgende sikkerhetspolitiske hovedmålsettinger:
Å forebygge krig
og fremveksten av ulike trusler mot norsk og kollektiv sikkerhet.
Å bidra til fred, stabilitet og videreutvikling
av en FN-ledet internasjonal rettsorden.
Å ivareta norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser
og verdier og beskytte norsk handlefrihet overfor politisk, militært
og annet press.
Sammen med våre allierte forsvare Norge
og NATO mot anslag og angrep.
Å sikre samfunnet mot anslag og angrep
fra statlige og ikke-statlige aktører.
Et sterkt og velfungerende FN er en forutsetning for
utviklingen av en multilateral verdensorden basert på folkeretten
og menneskerettighetene. I norsk sikkerhetspolitikk er NATO hjørnesteinen innenfor
den overordnede rammen av FN. Alliansen retter nå mer oppmerksomhet
mot eget område, og vil frem mot 2014 avvikle ISAF-operasjonen i
Af-ghani-stan.
Generelt medfører Norges ambisjoner om engasjement
ute at Forsvaret må være beredt til å stille styrkebidrag til operasjoner,
primært i regi av FN og NATO, men i en viss utstrekning også i EU-regi.
Forsvaret skal fortsatt kunne stille bidrag til hele spekteret av
internasjonale operasjoner. Det omfatter preventive stabiliseringsoperasjoner,
fredsbevarende operasjoner og fredsopprettende operasjoner. Nye
operasjonstyper som anti-piratoperasjoner må også vektlegges. Norge
vil fortsette arbeidet med å styrke FNs fredsoperative innsats og
prioritere FN-initierte operasjoner.
For Norge er det viktig å ivareta egne interesser i
nærområdene, spesielt i nordområdene. Det innebærer å ivareta NATOs
nærvær og fortsette samarbeidet med Russland og de andre naboene i
nordområdene og Arktis. For Norge er det av særlig interesse å bidra
til godt samarbeid mellom Russland og det vestlige sikkerhetsfellesskap.
For å bidra til forutsigbarhet og stabilitet vil Norge videreføre
et høyt nivå for militær tilstedeværelse i nord.
Angrep i det digitale rom er en av de truslene som
har vokst sterkest de senere år. Avanserte statlige og ikke-statlige
aktører gjennomfører omfattende digitale operasjoner, blant annet
for å få tilgang til sensitiv informasjon i andre land. Slike operasjoner
innebærer at større vekt må legges på defensive tiltak.
Norge prioriterer spesielt fire områder innen
sikkerhets- og forsvarspolitikken:
Bidra til NATOs
relevans og troverdighet gjennom styrkebidrag og bidrag til utviklingen
av NATOs forsvar mot nye trusler. Sentrale prioriteringer vil også
være sterkere tilknytning mellom alliert og norsk kommandostruktur,
og tilrettelegging for allierte forstekninger.
Prioritere nasjonale tiltak, spesielt
ved å opprettholde et høyt ambisjonsnivå for ivaretakelse av Forsvarets
nasjonale oppgaver og tilstedeværelse i egne nærområder.
Legge til rette for utvidet flernasjonalt
forsvarssamarbeid for å redusere kostnader og opprettholde alliansens
samlede militære kapasitet for kollektivt forsvar.
Prioritere bidrag til internasjonal krisehåndtering
i hele spekteret av fredsoperasjoner. Norge legger stor vekt på
at bruk av militærmakt skal ha forankring i FN-pakten og at alle
relevante deler av forsvarsstrukturen skal kunne bidra, slik at
både byrder og ervervet kompetanse blir fordelt i organisasjonen.
Forsvaret er en integrert del av samfunnet og
står i et gjensidig samspill med sine omgivelser. Planleggingen
av Forsvarets fremtidige utvikling må derfor ta hensyn til et bredt
spekter av utviklingstrekk også utenfor det sikkerhetspolitiske
området.
Samfunnet er blitt mer sårbart, blant annet
som en følge av økt sentralisering, spesialisering og teknologiavhengighet.
Evnen til å bidra til samfunnssikkerheten er derfor blitt viktigere.
Samtidig er Forsvaret blitt mer avhengig av det sivile samfunn når
det gjelder tilførsel av kompetanse og leveranser av varer, tjenester
og teknologi. Evnen til smidig samarbeid med det sivile samfunn
er følgelig blitt stadig mer sentralt for Forsvaret.
Samfunnet blir preget av et stadig større mangfold
– etnisk, kulturelt, språklig, kunnskaps- og erfaringsmessig. Forsvaret
har som målsetting å gjenspeile samfunnets mangfold i sterkere grad. Dette
er viktig både fordi det vil bedre Forsvarets forutsetninger for
å håndtere komplekse utfordringer og fordi det vil styrke Forsvarets
legitimitet og forankring i befolkningen.
Sammenliknet med mange av våre allierte og partnere,
har Norge de beste forutsetninger for å videreutvikle et forsvar
med moderne og fremtidsrettede kapasiteter. Samtidig skaper den
vanskelige økonomiske verdenssituasjonen også utfordringer for Norge
og for norsk forsvars- og sikkerhetspolitikk. Hvis våre partnere
blir tvunget til å redusere sine forsvar, vil det på sikt kunne
påvirke NATOs evne til å løse sine oppgaver.
Flernasjonalt samarbeid og integrasjon på forsvarsområdet
har fått stadig større oppmerksomhet i de senere år. Det skyldes
ikke bare at mange land opplever et press på forsvarsbudsjettene
på grunn av den økonomiske situasjonen, men har også sammenheng
med kostnadsutviklingen innen militærteknologi. Mange land søker
derfor økt samarbeid innen utvikling, anskaffelse, drift og vedlikehold
av forsvarsmateriell, så vel som tettere samvirke innen rammen av internasjonale
operasjoner. Det er i Norges interesse å øke sin deltakelse i slikt
samarbeid.
Regjeringen har som mål at Norge skal være et foregangsland
innen bærekraftig utvikling på det miljømessige området. Forsvarssektoren
tar ansvar for sin del av den nasjonale miljøpolitikken og skal
legge et miljøbevisst perspektiv på all virksomhet.
De forsvarspolitiske målsettinger springer ut
av de sikkerhetspolitiske. De forsvarspolitiske målsettingene operasjonaliseres
deretter i Forsvarets oppgaver med tilhørende ambisjonsnivå, samt
i et antall grunnleggende prinsipper for Forsvarets innretning.
Innenfor sitt ansvarsområde og i samarbeid med andre
nasjonale myndigheter der dette er naturlig, skal Forsvaret:
Alene og sammen
med allierte sikre norsk suverenitet, norske rettigheter, interesser
og verdier, samt bevare norsk handlefrihet mot militært og annet
press.
Gjennom deltakelse i flernasjonale fredsoperasjoner
med utvetydig forankring i FN-pakten og internasjonalt forsvarssamarbeid,
bidra til fred, stabilitet, håndhevelse av internasjonal rett og respekt
for menneskerettighetene, samt forebygge bruk av makt fra stater
og ikke-statlige aktører mot norsk og internasjonal sikkerhet.
Sammen med allierte bidra til kollektivt
forsvar av Norge og andre allierte i henhold til våre allianseforpliktelser,
og til å møte ulike typer anslag og angrep for å sikre norsk og
kollektiv sikkerhet.
Bidra til å ivareta norsk samfunnssikkerhet, redde
liv og begrense konsekvenser av ulykker, katastrofer, anslag og
angrep fra statlige og ikke-statlige aktører.
Forsvarets oppgaver kan sammenfattes i følgende
overskrifter:
1. Utgjøre en krigsforebyggende
terskel med basis i NATO-medlemskapet
2. Forsvare Norge og allierte mot alvorlige
trusler, anslag og angrep, innenfor rammen av NATOs kollektive forsvar
3. Avverge og håndtere episoder og sikkerhetspolitiske
kriser med nasjonale ressurser, herunder å legge til rette for alliert
engasjement om nødvendig
4. Sikre et nasjonalt beslutningsgrunnlag
gjennom tidsmessig overvåkning og etterretning
5. Hevde norsk suverenitet og suverene
rettigheter
6. Ivareta myndighetsutøvelse på avgrensede områder
7. Delta i flernasjonal krisehåndtering,
herunder fredsstøttende operasjoner
8. Bidra til internasjonalt samarbeid på
det forsvars- og sikkerhetspolitiske området
9. Bidra til ivaretakelse av samfunnssikkerhet
og andre sentrale samfunnsoppgaver
Basert på de rammer som er angitt ovenfor, skal følgende
grunnleggende prinsipper ligge til grunn for Forsvarets innretning:
Et moderne, balansert
innsatsforsvar: Norge trenger et moderne, alliansetilpasset innsatsforsvar
som kan møte ulike utfordringer hjemme og ute. Et slikt forsvar
må holde høy kvalitet og inneha høy kompetanse, fleksibilitet, reaksjonsevne,
mobilitet og evne til styrkeoppbygging.
Alliansetilpasning: Forsvaret må ha evne
til å samvirke effektivt med allierte styrker, både for å møte utfordringer
i våre nærområder og for å levere tellende bidrag til internasjonale
operasjoner. Forsvaret skal derfor så langt det er mulig være tilpasset
NATOs standarder, konsepter, prosedyrer og styrkestruktur på alle
nivå.
Evne til flernasjonalt samarbeid: Forsvaret
skal fortsette arbeidet for å søke kosteffektive løsninger gjennom
flernasjonalt forsvarssamarbeid.
Verneplikt og kompetanse: Forsvaret av
Norge er basert på verneplikt. Førstegangstjenesten skal videreutvikles
og tilpasses innsatsforsvarets krav til reaksjonsevne, operative
avdelingers behov for fleksibilitet og handlefrihet, samt økte krav
til kompetanse og kostnadseffektivitet. I St.prp. nr. 48 (2007–2008)
ble det innført sesjonsplikt for kvinner. Basert blant annet på
erfaringer fra denne ordningen vil det vurderes om verneplikten
skal gjøres kjønnsnøytral.
Veteraner: Forsvaret skal vektlegge ivaretakelse av
personell som deltar i internasjonale operasjoner og deres nærmeste,
både før under og i tiden etter en operasjon.
Tilpasningsevne: Norge trenger et forsvar
som er fleksibelt, robust og i stand til å håndtere ulike utfordringer.
Kontinuerlig fornying: Forsvaret må være
i kontinuerlig utvikling og tilpasning.
Samarbeid med sivile myndigheter: Forsvarets samarbeid
med sivile aktører skal videreutvikles for å sikre effektivitet
med grunnlag i god planlegging og funksjonelle prosedyrer. Det skal
legges til rette for et godt koordinert og gjensidig samarbeid i
hele krisespekteret innen rammen av totalforsvaret. Der det er relevant
skal bistand til det sivile samfunn tas i betraktning ved innretningen
av Forsvarets kapasiteter.
Bærekraft: Forsvaret skal utvikles med
et langsiktig perspektiv som sikrer at økonomiske ressurser, oppgaver
og ambisjonsnivå er i samsvar med hverandre.
Som en organisasjon i kontinuerlig tilpasning
og modernisering, må Forsvaret videreutvikle sin struktur og organisasjon
til dagens og fremtidens utford-ringer. Dette inkluderer en strategi
for å ivareta sektorens kompetanseutfordringer, foreta nødvendige
nyanskaffelser, herunder nye kampfly, videreføre arbeidet for å
hente full operativ effekt ut av mate-riell-systemer som er under
innføring, samt organisatoriske tilpasninger for å sikre operativ
evne og tilgjengelighet.
En av forsvarssektorens viktigste strategiske
utfordringer er evnen til å tiltrekke, rekruttere, utvikle, anvende
og beholde rett personell med rett kompetanse.
Regjeringen har iverksatt et strategisk arbeid
for å adressere sektorens kompetanseutfordringer, der utfordringer
og løsninger skal ses i en helhetlig sammenheng. Regjeringen tar
sikte på å fremlegge resultater av dette arbeidet for Stortinget
i form av en stortingsmelding innen årsskiftet 2012–2013.
Forsvarssektoren skal være en moderne kompetanseorganisasjon
og fortsette utviklingen fra mer tradisjonell personalforvaltning
til strategisk styring av personellutviklingen. Sektoren skal i
størst mulig grad reflektere samfunnsutviklingen og bidra til denne,
eksempelvis gjennom familie- og livsfasepolitikk, inkluderende arbeidsliv
og mangfold.
For å tilføre Forsvaret spesialisert kompetanse, erfaring
og kontinuitet, skal yrkestilsetting av avdelingsbefal etter Forsvarets
behov videreføres med mindre justeringer av seleksjonssystemet og
tidspunktet for yrkestilsetting enn i dag.
Forsvarssektoren skal rekruttere et mangfold som
møter innsatsforsvarets behov for en større bredde i bakgrunn, ferdigheter,
egenskaper og erfaringer blant de ansatte. Ikke minst er det viktig
å sikre at sektoren er en attraktiv arbeidsplass for kvinner.
Regjeringen vil videreutvikle arbeidet med å styrke
anerkjennelse og ivaretakelse av veteraner i tråd med regjeringens
handlingsplan «I tjeneste for Norge».
Luftforsvarets relevans sikres gjennom anskaffelse
av nytt materiell og ny basestruktur.
I denne proposisjonen beskrives prosessene knyttet
til anskaffelse av nye kampfly av typen F-35. Regjeringen legger
den forsvarsambisjonen som er trukket opp i St.prp. nr. 48 (2007–2008)
til grunn for langtidsplanen. Regjeringen har derfor ambisjon om
å anskaffe 48 kampfly i tillegg til den allerede vedtatte anskaffelsen
av fire treningsfly, det vil si til sammen 52 kampfly. Regjeringen
legger opp til å gjennomføre anskaffelsen over noen flere år enn
tidligere lagt til grunn. Regjeringen vurderer å fremskynde anskaffelsen
til 2015 av to av de fire flyene Stortinget allerede har gitt fullmakt
til å kjøpe. Tilsvarende vurderes det å fremskynde oppstarten av
hovedanskaffelsen med ett år fra 2018 til 2017. De to siste treningsflyene
anskaffes i 2016, som tidligere planlagt.
Kostnadsanalysen fra januar 2012 er teknisk
justert for kostnader som ikke treffer investeringsbudsjettet, samt
allerede påløpte kostnader. Dette gir en forventet kostnadsramme
for programmet på 60 mrd. reelle 2012-kroner, som med en beregnet
usikkerhetsavsetning på 11 mrd. kroner gir en kostnadsramme på 71
mrd. reelle 2012-kroner. Dette inkluderer den tidligere godkjente
anskaffelsen av fire fly til treningsformål og ikke påløpte kostnader
knyttet til våpenutvikling.
Regjeringen legger stor vekt på etableringen
av et industrisamarbeid mellom norsk og amerikansk industri i tilknytning
til anskaffelsen av nye kampfly. Målsettingen for industrisamarbeidet
er å sikre en nasjonal verdiskapning over tid i samme størrelsesorden
som anskaffelseskostnaden for flyene. Totalt foreligger det et potensial
for norsk industri på 60–70 mrd. kroner over produksjonstiden til
F-35.
Forsvarets tre DA-20, seks P-3C/N Orion maritime
overvåkingsfly, 12 Sea King-helikoptre, fire C-130J Hercules og
18 Bell 412 anbefales videreført.
Det planlegges en kampflyorganisasjon bestående
av to skvadroner lokalisert til hovedbasen på Ørland, med en fremskutt
operasjonsbase på Evenes. Anbefalt løsning innebærer at Bodø hovedflystasjon
legges ned.
Luftforsvarets ledelse og inspektorater flyttes
til Reitan. Evnen til luftoperativ ledelse styrkes gjennom etableringen
av et nasjonalt luftoperativt senter på Reitan, i tilknytning til
Forsvarets operative hovedkvarter (FOH). Dette skal ha funksjonalitet
for å ivareta oppdrag i hele spekteret av nasjonale luft-operasjoner,
og vil på vegne av sjef for Forsvarets operative hovedkvarter utøve
kommando og kontroll over nasjonale luftstyrker.
Regjeringen legger opp til at gjenværende del
av luftvernet på Bodø flyttes til ny kampflybase på Ørland. Baseforsvarskapasiteten
(basesett) ved Ørland og Rygge anbefales samlet ved ny kampflybase
på Ørland, som en fleksibel ressurs som kan benyttes både nasjonalt
og i utlandet. Regjeringen anbefaler videre at styrkeproduksjonen
innen luftvern og baseforsvar, inkludert tilknyttet skolevirksomhet,
flyttes til Ørland for å skape større, mer fleksible og robuste
fagmiljøer.
Luftforsvarets kontroll- og varslingsstasjon (ARS)
videreføres på Sørreisa, mens Mågerø nedlegges. Luftforsvarets programmeringssenter
anbefales flyttet fra Mågerø til Reitan. Det anbefales at Luftforsvarets
kontroll- og varslingsskole ved Mågerø flyttes til Sørreisa.
Bardufoss flystasjon videreføres som hovedbase for
Forsvarets helikoptre med felles ledelse for 339 skvadron med Bell
412 taktiske transporthelikoptre, 337 skvadron med NH 90 kystvaktshelikoptre
og 334 skvadron med NH 90 fregatthelikoptre. Dagens lokaliseringer
med redningshelikoptre ved Banak, Bodø, Ørland, Florø, Sola og Rygge,
videreføres. Luftforsvarets flygeskole videreføres ved Bardufoss.
Rygge flystasjon anbefales nedlagt, og det tas sikte
på en hensiktsmessig overføring av flyplassdriften til en annen
aktør. 720 skvadron med Bell 412 anbefales nedlagt. Det foreslås
opprettet et detasjement på Rygge hvor dagens Bell 412 taktiske
transporthelikoptre videreføres underlagt 339 skvadron på Bardufoss.
Helikoptrene vil i hovedsak støtte Forsvarets spesialstyrker og
vil kunne gi god bistand til det sivile samfunn. Sea King redningshelikopter
og Oslofjord heimevernsdistrikt (HV-01) med distriktsstab videreføres
på Rygge, jf. 6.5.1 og 7.3.
Forsvarets EK-støttesenter (FEKS) flyttes fra Rygge
til Ørland. Regjeringen anbefaler at 717 skvadron ved Rygge med
DA-20 fly til elektronisk krigføring, VIP og kalibreringsflyging, flyttes
til Gardermoen flystasjon. Aktiviteten ved skvadronen samordnes
med aktiviteten med C-130J transportfly ved 335 skvadron. Gardermoen
flystasjon videreføres i løsningen.
Andøya flystasjon med 333 skvadron og P-3C/N maritime
overvåkingsfly, Luftforsvarets skolesenter Kjevik, Luftkrigsskolen
i Trondheim og Luftforsvarets rekruttutdanning på Madla videreføres.
Overgangen fra dagens F-16 lokalisert på Bodø og
Ørland til F-35 på Ørland med en fremskutt operasjonsbase på Evenes,
innebærer med utgangspunkt i den samlede ambisjonen en beregnet
totalinvestering i basestrukturen på om lag 5,1 mrd. kroner for
Forsvaret. Ny kampflybasestruktur anslås å gi en positiv driftseffekt
på om lag 70 mill. kroner per år i forhold til dagens løsning med
F-16 lokalisert til Ørland og Bodø. Drift av nytt kampfly fra Ørland
som kampflybase, er beregnet å gi en økt årlig driftskostnad på
om lag 300 mill. kroner, når de nye kampflyene er ferdig innfaset.
Inkludert den fremskutte QRA-basen på Evenes blir den totalt økte
årlige driftskostnaden på om lag 375 mill. kroner i forhold til
dagens drift av F-16.
Flytting av DA-20-flyene er beregnet å medføre et
investeringsbehov på om lag 50 mill. kroner i investeringer ved
Gardermoen. Tiltaket er beregnet å gi en positiv driftseffekt på
om lag 20 mill. kroner årlig, og har en beregnet positiv nåverdi
på om lag 233 mill. kroner i et 20-årsperspektiv.
En flytting av GIL med staber er beregnet å
medføre et investeringsbehov på om lag 350 mill. kroner og er beregnet
å gi en nøytral driftseffekt. Det anbefales at GIL med en tilpasset
stab flyttes til Reitan innen utgangen av 2014, for blant annet
å styrke etableringen av luftoperasjonssenteret. Resterende flytting
vil gjennomføres tilpasset frigjøring av boliger og kvarter som
resultat av nedleggelse av Bodø hovedflystasjon.
Fremtidig innretning på luftkommando og -kontroll
er beregnet å medføre et investeringsbehov på om lag 271 mill. kroner.
Tiltaket er beregnet å gi en positiv driftseffekt på om lag 35 mill.
kroner årlig, og har en beregnet positiv nåverdi på ca. 177 mill.
kroner i et 20-årsperspektiv.
Tabell 1.1 Luftforsvarets operative kapasiteter
Operativ evne | Strukturelement |
Evne til å lede egne og flernasjonale styrker i Norge | Luftoperasjonssenter |
Evne til effektiv luftromsovervåking og kontroll av luftstridsmidler | 1 K&V-enhet og K&V-funksjonalitet ved luft-operasjonssenteret |
Evne til suverenitetshevdelse og krisehåndtering i luften | 57 F-16 deretter inntil 52 F-35 kampfly |
Evne til elektronisk krigføring, kalibrering, kontroll-flyging
og transport | 3 DA-20 EK/VIP fly |
Evne til å beskytte utvalgte militære og sivile installasjon-er | NASAMS II luftvern |
| |
Evne til taktisk transportstøtte til andre forsvarsgrener
med transportfly og transporthelikoptre for nasjonale operasjon-er
og operasjoner i utlandet | 4 C-130 J transportfly 18 Bell 412 helikoptre |
| |
Evne til å løse oppdrag knyttet til suverenitetshevdelse
og maritim overvåking, i tillegg til miljø- og ressursforvaltning,
samt søk- og redningstjeneste | 6 P3-C/N maritime overvåkingsfly 14 NH 90 helikoptre 12
Sea King redningshelikoptre |
Evne til understøttelse av styrkebidrag | Baseforsvarskapasitet (basesett) Logistikkbase, Luft |
For å øke den operative evnen og tilgjengeligheten
i Hæren ytterligere, foreslår regjeringen en justering av hvordan
Hæren er konseptuelt innrettet, organisert og trent. Brigade Nord
er Hærens hovedelementet i det mobile landforsvaret. Brigaden skal
kunne gjennomføre opp til høyintensive mekaniserte landoperasjoner
med støtte fra andre forsvarsgrener og allierte.
Innenfor rammen av Brigade Nord videreføres Hærens
tyngdepunkter i Troms og Østerdalen med to tilnærmet like mekaniserte
manøverbataljoner og en lett infanteribataljon, med tilhørende logistikk-
og støttefunksjoner.
For å effektivisere ledelse og styring i Hæren,
vil Hærstaben og staben i Brigade Nord samordne en rekke funksjoner.
Hærstaben og Brigade Nord videreføres likevel som selvstendige organisatoriske
enheter.
Regjeringen ønsker å øke Hærens fleksibilitet
og reaksjonsevne gjennom en større forutsigbarhet i tilgang på stridsklare
avdelinger. Dette skal gjøres ved å bygge opp Panserbataljonen som
en innsatsklar og raskt tilgjengelig bataljonstridsgruppe i Troms.
Både Panserbataljonen og Telemark bataljon vil i hovedsak bestå
av vervet personell, men vil også ha et tydelig innslag av personell
inne til førstegangstjeneste, i en rekke operative funksjoner. 2. bataljon
på Skjold med støtteelementer videreføres som en lett infanteribataljon.
Brigaden vil på sikt tilføres kampluftvern for egenbeskyttelse
mot luftangrep.
HM Kongens Garde videreføres som en førstegangstjenestebasert,
stående, lett infanteribataljon og skal ivareta kontinuerlig vakthold
og sikring av kongehuset, og i gitte tilfeller kunne løse et bredere
spekter av oppgaver. Garden skal hurtig kunne bistå politiet med
sikringsoppdrag innenfor bistandsinstruksens rammer. Det legges opp
til at Garden vil trene sammen med politiet og relevante avdelinger
i Forsvaret i dette nye oppdraget. Oppgavene knyttet til musikk,
seremonier og drill videreføres.
Grensevakten ivaretar myndighetsutøvelse, støtte
til grensekommissæren og suverenitetshevdelse langs den norsk-russiske
grensen, og videreutvikles som en modernisert og effektiv organisasjon
for grenseovervåking.
Brigade Nord må kunne lede landoperasjoner på flere
nivåer. Brigadens ledelseselement, brigadekommandoen, består av
brigadeledelse og -stab, Sambandsbataljonen, Etterretningsbataljonen
og Militærpolitikompaniet. Evne til å planlegge med og koordinere
innsats fra tildelte ressurser, særlig luftkapasiteter, videreføres.
Hærens basestruktur videreføres.
Tabell 1.2 Hærens operative kapasiteter
Operativ evne | Strukturelement |
Evne til å lede egne og flernasjonale styrker i Norge | Brigadekommando Brigade Nord |
Evne til å gjennomføre landoperasjoner i Norge | Brigade Nord |
Evne til ledelse av flernasjonale styrker utenfor
Norge | Brigadekommandoen, tilpassede manøver-, ledelses-, taktisk
støtte- og logistikkenheter |
Evne til å deployere stridsgrupper på bataljons- og kompani-nivå
med utgangspunkt i alle Hærens troppe-arter, nasjonalt og i utlandet | - 2 mekaniserte manøverbataljoner |
| - 1 lett infanteribataljon |
| - Ledelse (Sambandsbataljon/Militærpolitikompani/Etterretningsbataljon) |
| - Taktisk støtte (Ingeniørbataljon/Artilleribataljon) |
| - Taktisk logistikkstøtte (Logistikkbataljon) |
| - Sanitetsstøtte (Sanitetsbataljon) |
Suverenitetshevdelse gjennom evne til kontinuerlig grensevakt | Grensevakten |
Vakthold og sikring for Kongehuset, samt et hovedstadsoppdrag
til støtte for samfunnssikkerheten | Hans Majestet Kongens Garde |
Evne til å gjennomføre spesialoperasjoner | Forsvarets spesialkommando/Hærens Jegerkommando |
Regjeringen har ikke lagt opp til vesentlige
endringer i Sjøforsvaret i langtidsplanen. Det vil være nødvendig
å ta stilling til videreføring av ubåtkapasiteten og helikopterbærende
fartøyer til Kystvakten, da disse etter hvert når slutten av sin
levealder. Ambisjonsnivået beskrevet i langtidsplanen vil bli benyttet
til vurdering av ulike løsninger for fremtidig undervannsbåtkapasitet.
Fartøyene i Skjold-klassen vil heretter betegnes korvetter.
Korvettene er utviklet primært for kystnære operasjoner, men kan
også gjennomføre enkelte operasjoner til havs med nødvendig logistikkstøtte.
Fartøyene vil i løpet av få år utrustes med nye sjømålsmissiler,
i tillegg til at de blir utbedret slik at de kan etterforsynes til havs
fra for eksempel en fregatt eller det nye logistikkfartøyet.
Marinens logistikkvåpen bidrar til at Marinens innsatsevne
opprettholdes i operasjoner over større avstander og lengre tid.
Nytt logistikk- og støttefartøy planlegges innført fra 2016.
Tabell 1.3 Sjøforsvarets operative kapasiteter
Operativ evne | Strukturelement |
Evne til å lede flernasjonale maritime operasjoner i og
utenfor Norge | Commander Norwegian Task Group
(COMNORTG) |
Evne til kontinuerlig tilstedeværelse, overvåkning, suverenitets-hevdelse
og i tillegg myndighetsutøvelse i norske farvann. Evne til raskt
å kunne forsterke tilstedeværels-e ifm episode- og krisehåndtering.
Evne til å etablere og holde sjønektelse og sjøkontroll. Evne til
deltakelse i flernasjonale operasjoner | - 5 Fridtjof Nansen-klasse fregatter m/NH-90 - 6
Skjold-klasse korvetter - 6 Ula-klasse undervannsbåter -
6 Alta-/Oksøy-klasse mineryddingsfartøy - Kystjegerkommmandoen -
Logistikk- og støttefartøy - Minedykkerkommandoen |
Evne til å gjennomføre spesialoperasjoner | - Marinejegerkommandoen |
| |
Evne til kontinuerlig tilstedeværelse, overvåkning, suverenitets-hevdelse
og myndighetsutøvelse | - 1 Svalbard-klasse ytre kystvakt m/NH-90 - 3 Nordkapp-klasse
ytre kystvakt m/NH-90 - 5 Ålesund/Harstad/ Barentshav-klasse
ytre kystvakt - 5 Nornen-klasse indre kystvakt m/hurtiggående
patruljebåter |
Heimevernet skal ytterligere styrke sine landsdekkende
funksjoner gjennom å tydeliggjøre oppdragene knyttet til vakthold
og sikring, både av situasjonsbestemte og forhåndsdefinerte objekter
og infrastruktur.
Heimevernet videreføres med samme distriktsstruktur
som i dag og om lag samme personellrammer. Heimevernet vil utvikles
med et sterkere fokus på oppdragsløsning innen vakthold og sikring.
Dette krever evne til samvirke med sivile instanser og øvrige samfunnsressurser
for å kunne støtte og beskytte. Regjeringen legger derfor opp til
en fortsatt gradvis økning av årlig treningsnivå i perioden.
Heimevernet anbefales organisert innenfor en ramme
på totalt 45 000 mannskaper i Land-, Sjø- og Luftheimevernet, hvorav
3 000 mannskaper i innsatsstyrkene og 42 000 i områdestrukturen. Reduksjonen
i innsatsstyrken er tilpasset et nivå som samsvarer med det Heimevernet
oppgir er realistisk å rekruttere. Videre styrkes områdestrukturen
i tråd med den endrede vektleggingen som er beskrevet i det ovenstående.
Styring, ledelse, styrkeproduksjon og sivilt-militært
samarbeid skal fortsatt gjennomføres innenfor dagens 11 distrikter
og en tilpasset områdestruktur.
Sjøheimevernets (SHV) kommandostruktur foreslås
avviklet. Taktisk ledelse av SHV-styrker skal ivaretas av de territorielle
distriktsstabene, slik de gjør for Land- og Luftheimevernets styrker.
Reine-klassen avvikles i SHV, og regjeringen
vil på egnet måte komme tilbake til hvordan fartøyene konkret vil
anvendes. Det vil blant annet bli vurdert å disponere ett fartøy
til Kystvakten, som det 15. KV-fartøyet. Et justert konsept for
SHV med en tydeliggjøring av innsatsstyrkenes og områdenes ambisjon,
oppdrag, organisasjon og struktur vil utarbeides. Avviklingen av
SHV kommandostruktur vil inngå som del i dette arbeidet.
Heimevernets skole- og kompetansesenter (HVSKS)
på Dombås, utdannings- og kompetansesenteret for Sjøheimevernet
på Haakonsvern og Heimevernets befalsutdanning på Porsangmoen videreføres.
Tabell 1.4 Heimevernets operative kapasiteter
Operativ evne | Strukturelement |
Evne til å lede innsatsenheter, territorielt ansvar, samarbeid
og koordinering med sivile og militære ressurser | Distriktsstaber |
| Områdestrukturen |
Evne til å stille hurtige reaksjonsstyrker samt evne til
lokal oppdragsløsning nasjonalt | Innsatsstyrker land og sjø med om lag 3 000 persone-ll |
| Områdestruktur land, luft og sjø med om lag
42 000 personell |
Forsvarets strategiske ledelse anses hensiktsmessig
innrettet og videreføres. Avdelingene underlagt sjefen for Forsvarsstaben
videreføres. Disse er: Forsvarets mediesenter, Forsvarets forum,
Forsvarets sikkerhetsavdeling, Vernepliktsverket, Forsvarets lønnsadministrasjon, Forsvarets
regnskapsavdeling, Feltprestkorpset og Forsvarets personelltjeneste.
Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) videreføres
og styrkes ved samlokaliseringen med et nasjonalt luftoperativt
senter. Hovedkvarteret skal videreføre en utstrakt kontakt med relevante etater
og aktører utenfor Forsvaret. Det legges også opp til at hovedkvarteret
videreutvikles for å understøtte NATOs fremtidige kommandostruktur.
Evnen til å lede nasjonale fellesoperasjoner og utøve operativ kommando
og kontroll skal videreutvikles. Det legges, gjennom intern omorganisering,
opp til å etab-lere en permanent kadre for et nasjonalt logistisk
ledelseselement (Joint Logistics Support Group – JLSG) som skal
utøve taktisk kommando over logistikkressurser under sjefen for
Forsvarets operative hovedkvarter.
Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) videreføres
med tilpasninger for å ivareta strukturendringer i andre deler av
Forsvaret. FLO vil styrke sin evne til å støtte Heimevernets øvelser og
operasjoner.
Etterretningstjenestens evner styrkes for å
kunne ivareta leveranser på sitt ansvarsområde i en situasjon med
stadig mer utfordrende omgivelser, spesielt knyttet til den teknologiske
utviklingen. Nytt forsk-ningsfartøy er under anskaffelse.
Spesialstyrkene videreføres som i dag med en
videreutvikling av evnen til strategisk ledelse. Spe-sial-styrkenes
evne til land- og sjøbasert kontraterror styrkes. Dette skal omfatte
både bistand til politiet og Forsvarets selvstendige ansvar ved anslag
som konstateres å være et væpnet angrep på Norge.
Forsvarets sanitet (FSAN) videreføres med vekt på
å styrke tilgjengelighet og utholdenhet samt et godt utviklet samarbeid
med sivilt helsevesen. FD, HOD, regionale og kommunale myndigheter
skal avklare hvordan helsetilbudet som i dag ytes ved Troms militære
sykehus skal ivaretas i tråd med intensjonen i samhandlingsreformen
etter nedleggelsen av Troms militære sykehus. Det legges til grunn
at Forsvaret vil benytte og dekke sine kostnader knyttet til helsetilbudet
som etableres etter at Troms militære sykehus er nedlagt. Den allerede
igangsatte prosess med å samlokalisere Forsvarets ulike helsetjenester
i indre Troms, og samlokalisere disse i det nye senteret som skal
etableres etter at Troms militære sykehus er nedlagt, videreføres.
Forsvarets informasjonsinfrastruktur (INI) videreføres
med stab på Jørstadmoen og endrer navn til Cyberforsvaret. Utviklingen
innenfor cyberområdet tilsier en styrket oppmerksomhet på Forsvarets
evner på feltet. Kjernen i Cyberforsvaret er militært tilpasset
og anvendt IKT. Hovedoppgaven til Cyberforsvaret er å drifte og utvikle
Forsvarets samband og understøtte Forsvarets operasjoner både hjemme
og ute.
Regjeringen legger opp til en videreføring av Forsvarets
musikk i tråd med St.prp. nr. 48 (2007–2008) og St.meld. nr. 33
(2008–2009).
Tabell 1.5 Fellesavdelingenes operative kapasiteter
Operativ evne | Strukturelement |
Felles ledelsesstøtte og operativ støtte |
Evne til å innhente, analysere og distribuere
informasjon – etterretning og overvåkning Evne til ledelse
av fellesoperasjoner Evne til sikker bruk av sambands- og
informasjons-systemer for å understøtte operativ ledelse i Norge
og i utlandet | Etterretningstjenesten Forsvarets operative hovedkvarter Nasjonalt
strategisk sambandssystem KKIS-enheter; CIS TG, TDL |
| |
Evne til luftbåren bakkeovervåkning i Norge og i utlande-t | Alliance Ground Surveillance (AGS) |
Evne til luftbåren luftovervåkning i Norge og i
utlandet | NATO Airborne Early Warning and Control Force (NAEW &
CF) Avdeling for sensorer |
Evne til å levere militære polititjenester | Militærpolitienhet |
Evne til eksplosivrydding i Norge og i utlandet samt støtte
til politiet | Eksplosivryddeenhet |
Evne til å analysere kjemiske stridsmidler og utslipp
av industrikjemikalier | Stasjonært laboratorium ved Forsvarets forsknings-institutt |
Felles logistikk og sanitet |
Evne til å understøtte nasjonale styrker med alle
klasser forsyninger og tjenester ved operasjoner
i Norge og i utlandet | Deployerbare logistikkelementer |
| Logistikkbaser med tilpasset behov innenfor
felles/land/sjø/luft |
| Landtransportkompanier Nasjonalt ledelseselement
for logistikk (JLSG) |
Evne til å støtte allierte avdelinger i Norge | Vertslandsstøttebataljon |
Evne til å deployere og redeployere norske enheter
til og fra operasjonsområder i Norge og i utlandet | Strategisk sjø- og lufttransport |
| Transportkontrollenhet |
| Luftterminalenhet |
| Havn- og jernbaneterminalenhet |
Evne til å støtte operasjoner med medisinsk
behandling og evakuering | Forsvarets felles sanitetsstyrker |
Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) videreføres
som et sivilt direktorat for forebyggende sikkerhetstjeneste. NSM
vil videreutvikles for å håndtere utfordringene knyttet til den
dynamiske utviklingen innenfor cyber- og informasjonsteknologi og
behov for å beskytte objekter bl.a. mot sabotasje og terror. Det
legges opp til en styrking av Norwegian Computer Emergency Response
Team (NorCERT) for å sette norske virksomheter i stand til å møte
økte trusler og sårbarheter og til å oppdage og håndtere alvorlige
dataangrep, samt øke NorCERTs evne til å få varslet stadig flere
norske virksomheter som har blitt rammet eller står i fare for å
bli rammet av dataangrep.
Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) videreføres som
et kompetansemiljø for forskning og utvikling i henhold til forsvarssektorens
behov. Virksomhetsmodellen videreutvikles for å møte nye rammebetingelser
og sikre effektiv og rasjonell innretning ut fra forsvarssektorens
behov for forskningsstøtte. Forsvarets forskningspolitiske råd (FFR)
avvikles. Løsninger for å ivareta samordning med Norges forsk-ningsråd
vil bli vurdert. Institutt for forsvarsstudier (IFS) skal videreutvikle
sitt akademiske bidrag til stabs- og masterstudiet ved Forsvarets
høgskole, og videreføre generell kunnskapsformidling.
Forsvarsbygg videreføres som forvaltningsorgan for
forvaltning og utøvelse av eierrollen for forsvarssektorens eiendommer,
bygg og anlegg.
Regjeringen legger til grunn at forsvarssektorens økonomiske
rammer skal bestå av den ordinære forsvarsrammen med utgangspunkt
i det totale bevilgningsnivået i saldert budsjett 2012, og en midlertidig
økning i forsvarsrammen for finansiering av kampflykjøpet og etablering
av tilhørende baseløsning. Et videreført 2012-budsjett frem til
2016 innebærer reelt en ytterligere satsing på 634 mill. kroner,
på grunn av den planlagte reduksjonen i merutgifter til bidrag til militære
operasjoner i utlandet.
For den ordinære forsvarsrammen legger regjeringen
til grunn en videreføring av utgiftsrammen på saldert 2012-nivå.
Rammen forutsetter en reduksjon av merutgifter til norske styrker
i utlandet (kapittel 1792) med 634 mill. kroner, ned til 740 mill.
kroner i 2015 og 600 mill. kroner i 2016. Etter hvert som disse midlene
frigjøres, skal de, sammen med frigjorte ressurser fra reformtiltak
og effektiviseringsarbeid, benyttes til reelt å styrke driften innenfor prioriterte
områder i forsvarssektoren.
For å håndtere Forsvarets finansiering av nye kampfly
og ny kampflybase, legger regjeringen til grunn en midlertidig økning
av forsvarsrammen i intervallet 22–28 mrd. kroner over anskaffelsesperio-den.
Den midlertidige økningen skal ikke overstige intervallet 22–28
mrd. kroner. Utover den allerede vedtatte anskaffelsen av fire treningsfly
planlegges den endelige anskaffelsen av kampfly innenfor et intervall
på 42–48 kampfly. En beslutning om de siste seks kampflyene vil
tas etter at de første 42 er bestilt. For perioden frem til 2016
tar regjeringen sikte på en bevilgningsøkning til Forsvaret på 1,5 mrd.
kroner i 2015 og ytterligere 1,5 mrd. kroner i 2016.
Hovedtyngden av kostnadsøkningene knyttet til drift
av nye kampfly vil først inntreffe etter 2016. Oppdaterte kostnadsberegninger,
forutsatt den organisering og lokaliseringsløsning som regjeringen
tilrår, tilsier at et nytt kampflyvåpen med totalt 52 F-35-kampfly
medfører en varig økning av årlige driftskostnader på inntil 375 mill.
kroner, sammenliknet med dagens drift av F-16-flåten. Grunnlaget
for å finansiere denne driftskostnadsøkningen ligger blant annet
i de base- og strukturtiltak som er presentert i denne planen. Videre
legges det til grunn at man gjennom kontinuerlig innsats skal kunne
håndtere også denne kostnadsutviklingen ved å utnytte nye løsninger
som sikrer en mest mulig effektiv bruk av sektorens ressurser, herunder
en nødvendig tilpasning av kampflyvåpenets leveranseevne i overgangsfasen
fra F-16 til F-35. Tilpasset tidsplanen for innfasing av F-35, skal driftsutgiftene
for kampflyvåpenet samlet sett i hele overgangsfasen mellom F-16
og F-35 ha en gradvis utvikling mot det nye driftskostnadsnivået.
Driftskostnadene ved innføring av F-35 vil således ha sin motsvarighet
i en reduksjon av de samlede driftskostnadene tilknyttet F-16.
I tråd med ovenstående ser regjeringen for seg følgende
økonomiske hovedstørrelser for forsvarssektorens videre utvikling:
Tabell 1.6 Økonomiske hovedstørrelser.
Mrd. 2012-kroner | 2012 | 2015 | 2016 |
Materiellinvesteringer | 8,09 | 8,45 | 8,45 |
Infrastrukturinvesteringer | 1,78 | 1,60 | 1,60 |
Fellesfinansiert infrastruktur | 0,22 | 0,22 | 0,20 |
Merutgifter operasjoner i utlandet | 1,23 | 0,74 | 0,60 |
Øvrig drift | 29,21 | 29,52 | 29,68 |
Midlertidig økning av forsvarsramme for kampflyinvesteringer
| | 1,50 | 3,00 |
Samlet forsvarsramme | 40,53 | 42,03 | 43,53 |
En grunnleggende forutsetning for omstillingsarbeidet
vil fortsatt være å omdisponere ressurser fra lavere prioritert
virksomhet til høyere prioritert virksomhet. Dette skal gjøres gjennom betydelig
ressursfrigjøring:
Regjeringens struktur-
og reformtiltak, herunder flytting av DA-20 fra Rygge til Gardermoen, flytting
av GIL til Reitan og samordning av Hærstaben og stab for Brigade
Nord skal frigjøre årlige driftsutgifter på inntil 60 mill. kroner.
Regjeringens struktur- og reformtiltak,
herunder nedleggelse av Bodø hovedflystasjon, opprettelse av ny
kampflybase på Ørland og en permanent fremskutt operasjonsbase ved
Evenes, nedleggelse av Luftforsvarets stasjon på Mågerø, etablering
av luftoperasjonssenter og programmeringssenter på Reitan, samt
Luftforsvarets kontroll- og varslingsskole på Sørreisa, flytting
av Luftforsvarets øvrige ledelse til Reitan og Forsvarets EK-støttesenter
til Ørland hovedflystasjon, skal netto frigjøre årlige driftsutgifter
på inntil 100 mill. kroner.
Utover regjeringens anbefalte struktur-
og reformtiltak skal Forsvaret gjennom varige effektiviseringstiltak
frigjøre i gjennomsnitt 160 mill. kroner per år, med en samlet årlig
effekt på 640 mill. kroner innen utgangen av 2016, og en samlet
årlig effekt på 1280 mill. kroner ved utgangen av 2020.
En bærekraftig forsvarsstruktur krever målrettet arbeid
for å videreføre en balanse mellom ressurser, oppgaver, ambisjonsnivå
og operativ evne. Norge har i dag et moderne innsatsforsvar i god
balanse, med evne til å ivareta dagens oppgaver og samtidig investere
i moderne og fremtidsrettede kapasiteter. Regjeringen legger stor vekt
på at forsvarssektoren også i fremtiden skal utvikles basert på
et helhetlig og langsiktig perspektiv.
I takt med aktuelle sikkerhetspolitiske utfordringer,
og for å kunne møte en verden i endring, må forsvarssektoren kontinuerlig
fornyes og forbedres. Dette er vesentlig for at forsvarssektoren
fortsatt skal være et relevant sikkerhetspolitisk virkemiddel for
Norge.
Dette innebærer et løpende behov for å overvåke endringer
i omgivelsene så vel som innad i sektoren som kan ha betydning på
lengre sikt. Slike analyser må omsettes i en forsvarspolitikk som rettleder
Forsvarets utvikling og som kan konkretiseres i planer og tiltak
for å skape nødvendig omstilling og endring.
Fremsynthet, fleksibilitet og robusthet er nødvendig
for å sikre et forsvar tilpasset tidens behov. Forsvarets evner
må stadig fornyes, slik at Forsvaret forblir et relevant instrument
for å ivareta norsk sikkerhet.