Tabell 3.1 Oversikt over budsjettkapitler og poster under
rammeområde 20
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
Finansdepartementet |
1600 | | Finansdepartementet | 377 900 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 313 500 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 52 200 000 |
| 70 | Forskning og allmennopplysning om finansmarkedet | 12 200 000 |
1602 | | Finanstilsynet | 333 800 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 321 800 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 12 000 000 |
1605 | | Direktoratet for økonomistyring
| 378 400 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 330 700 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 19 300 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 28 400 000 |
1608 | | Tiltak for å styrke
statlig økonomi- og prosjektstyring | 16 400 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 16 400 000 |
1610 | | Toll- og avgiftsetaten
| 1 533 800 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 1 479 100 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 54 700 000 |
1618 | | Skatteetaten | 5 009 000 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 4 487 300 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 150 000 000 |
| 22 | Større IT-prosjekter, kan
overføres | 275 200 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 96 500 000 |
1620 | | Statistisk sentralbyrå
| 732 800 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 521 600 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 201 200 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 10 000 000 |
1632 | | Kompensasjon for merverdiavgift
| 20 170 000 000 |
| 61 | Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning | 18 500 000 000 |
| 72 | Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning | 1 670 000 000 |
1634 | | Statens innkrevingssentral
| 294 200 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 278 100 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 16 100 000 |
1638 | | Kjøp av klimakvoter
| 638 700 000 |
| 1 | Driftsutgifter, kan
overføres | 8 700 000 |
| 21 | Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres | 630 000 000 |
1645 | | Statens finansfond
| 10 600 000 |
| 70 | Tilskudd til drift | 10 600 000 |
1650 | | Statsgjeld, renter
mv. | 12 836 900 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 36 700 000 |
| 89 | Renter og provisjon mv. på innenlandsk
statsgjeld, overslagsbevilgning | 12 800 200 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde
20 | 42 332 500 000 |
|
Inntekter i hele
kroner |
Inntekter under
departementene |
4600 | | Finansdepartementet | 9 400 000 |
| 2 | Diverse refusjoner | 2 000 000 |
| 85 | Avkastning fra Finansmarkedsfondet | 7 400 000 |
4602 | | Finanstilsynet | 10 500 000 |
| 3 | Prospektkontrollgebyrer | 10 000 000 |
| 86 | Vinningsavståelse og overtredelsesgebyr | 500 000 |
4605 | | Direktoratet for økonomistyring | 44 900 000 |
| 1 | Økonomitjenester | 44 900 000 |
4610 | | Toll- og avgiftsetaten | 51 000 000 |
| 1 | Særskilt vederlag for tolltjenester | 6 400 000 |
| 2 | Andre inntekter | 2 400 000 |
| 3 | Refunderte pante- og tinglysingsgebyr | 2 000 000 |
| 4 | Diverse refusjoner | 3 100 000 |
| 11 | Gebyr på kredittdeklarasjoner | 32 100 000 |
| 85 | Overtredelsesgebyr – valutadeklarering | 5 000 000 |
4618 | | Skatteetaten | 106 100 000 |
| 1 | Refunderte utleggs- og tinglysingsgebyr | 75 000 000 |
| 2 | Andre inntekter | 6 600 000 |
| 5 | Gebyr for utleggsforretninger | 23 000 000 |
| 7 | Gebyr for bindende forhåndsuttalelser | 1 500 000 |
4620 | | Statistisk sentralbyrå | 211 500 000 |
| 1 | Salgsinntekter | 300 000 |
| 2 | Oppdragsinntekter | 201 200 000 |
| 85 | Tvangsmulkt | 10 000 000 |
4634 | | Statens innkrevingssentral | 1 845 700 000 |
| 2 | Refusjoner | 35 700 000 |
| 85 | Misligholdte lån i Statens lånekasse
for utdanning | 240 000 000 |
| 86 | Bøter, inndragninger mv. . | 1 300 000 000 |
| 87 | Trafikantsanksjoner | 70 000 000 |
| 88 | Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret | 200 000 000 |
4638 | | Salg av klimakvoter | 345 000 000 |
| 1 | Salgsinntekter | 345 000 000 |
|
Avskrivninger,
avsetninger til investeringsformål og inntekter av statens forretningsdrift
i samband med nybygg, anlegg mv. |
5491 | | Avskrivning på statens
kapital i statens forretningsdrift | 827 170 000 |
| 30 | Avskrivninger | 827 170 000 |
|
Renter og utbytte
mv. |
5603 | | Renter av statens
kapital i statens forretningsdrift | 105 864 000 |
| 80 | Renter av statens faste kapital | 105 864 000 |
5605 | | Renter av statskassens
kontantbeholdning og andre fordringer | 5 681 700 000 |
| 80 | Av statskassens foliokonto i Norges
Bank | 1 002 200 000 |
| 81 | Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk
valuta | 300 000 |
| 82 | Av innenlandske verdipapirer | 1 097 200 000 |
| 83 | Av alminnelige fordringer | 30 000 000 |
| 84 | Av driftskreditt til statsbedrifter | 201 700 000 |
| 85 | Renteinntekter fra bytteavtaler mv . | 3 265 800 000 |
| 86 | Renter av lån til andre stater | 400 000 |
| 87 | Renteinntekter mv. fra Statens finansfond | 38 700 000 |
| 89 | Garantiprovisjon | 45 400 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde
20 | 9 238 834 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde
20 | 33 093 666 000 |
Komiteen viser til Stortingets
vedtak 27. november 2012, der netto utgiftsramme for rammeområde
20 er fastsatt til 33 092 666 000 kroner, jf. Innst. 2 S (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen ramme under
ramme 20 som innebar en innsparing i forhold til regjeringens forslag
på 1 004,35 mill. kroner. Disse medlemmers foreslåtte
budsjettopplegg og forslag til rammer med innsparing på 18,6 mrd.
kroner netto på statens utgiftsside i forhold til regjeringen finnes
i Innst. 2 S (2012–2013). Posteringer i detalj på kapittel og post
finnes i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 på
www.frp.no.
Disse medlemmer mener en holdning
om mindre offentlig innblanding og redusert rapporteringsplikt fra
næringslivet gir grunnlag for en slankere administrasjon. Gjentatte
rapporter peker på at papirbyråkratiet i næringslivet og det offentlige
koster store beløp, uten at det skapes verdier i samfunnet. Disse
medlemmer viser til at regjeringen nok en gang leverer økte
bevilgninger til administrasjon. Regjeringen begrunner sine kostnadsøkninger
ut i fra behovet for mer effektive elektroniske systemer som i sin
tur kan gi mer effektiv forvaltning. Slike påståtte effektiviseringsgevinster
har imidlertid ikke blitt synliggjort tidligere år da man også har
brukt dette som begrunnelse for budsjettøkninger.
Disse medlemmer mener et enklere
skatte- og avgiftssystem vil redusere behovet for administrasjon.
Eksempler på dette er disse medlemmers forslag om
å avvikle arveavgiften samt høyere tollgrense for private forsendelser.
Sistnevnte vil trolig redusere arbeidsmengden i Toll- og avgiftsetaten merkbart.
En reduksjon i avgiftsdifferansen på alkohol og tobakk i Norge og
Sverige vil trolig bidra til en reduksjon i smugling av slike varer,
selv om effekten trolig blir større når avgiftsdifferansen ytterligere reduseres. Disse
medlemmer mener dette gir grunnlag for at man innenfor toll-
og avgiftsetaten omdisponerer midler til å styrke arbeid mot grensekriminalitet.
Disse medlemmer foreslo i sitt
alternative statsbudsjettforslag for 2013 spesifikt å styrke grensekontrollen
med 15 mill. kroner for å bekjempe alvorlig kriminalitet. Disse
medlemmer foreslo også å bevilge 16 mill. kroner til kjøp
av skanner til bruk ved den norsk-russiske grensen. Dette kan spare mange
dagsverk for norske tollere.
Disse medlemmer ønsker å fase
ut Direktoratet for Økonomistyring (DFØ), og foreslår reduserte
bevilgninger til denne virksomheten. Disse medlemmer mener
statlige virksomheter kan anskaffe økonomistyringssystemer fra leverandører
i det frie markedet. Prosjekter som periodisering i etatsregnskaper,
som disse medlemmer ønsker velkommen, kan utføres
av andre instanser.
Disse medlemmer er skeptisk til
regjeringens håndtering av klimakvoter. Dagens CO2-kvotemarked
har flere utfordringer, blant annet ved at nedlagt industri i øst
Europa fortsatt får tildelt kvoter og ved at man kan utstede nye
kvoter utenfor EU (CDM kvoter). Et stramt tildelingsregime i Norge
svekker vår industris konkurranseevne. Disse medlemmer mener
god CO2-kvotepolitikk må handle om å gi
norsk næringsliv gode konkurransevilkår, samtidig som man kommuniserer
klare forventninger om gradvise kutt i CO2-utslipp. Disse
medlemmer foreslår å redusere handel med klimakvoter, anslagsvis
for både kjøp og salg med 200 mill. kroner. Av de CO2-kvoter
som tildeles Norge gjennom Kyoto-avtalen, bør en større andel tildeles
norsk næringsliv, og særlig de bedrifter som forplikter seg til
å gjøre fornuftige CO2-kutt.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt alternative budsjettforslag for 2013, jf. Innst. 2 S (2012–2013),
som har en lavere ramme for område 20. Disse medlemmer fremmer på
denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under rammeområde 20 Finansadministrasjon.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjettforslag for 2013,
jf. Innst. 2 S (2012–2013), og dette medlem vil ikke
fremme egne bevilgningsforslag under rammeområde 20 Finansadministrasjon
i denne innstilling. Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett foreslo en egen tiltakspakke
mot svart økonomi, hvor tolletaten ble foreslått styrket med 10 mill.
kroner og skatteetaten med 20 mill. kroner. Dette medlem foreslo
en styrking av arbeidet med etikk i Statens pensjonsfond utland
med 2 mill. kroner. Dette medfører at rammeområde 20 samlet ble
styrket med 32 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative budsjettforslag for 2013, jf. Innst. 2 S (2012–2013),
som har et annet forslag til samlet ramme for område 20. Dette
medlem fremmer på denne bakgrunn ikke bevilgningsforslag under
rammeområde 20 Finansadministrasjon, men henviser til sine alternative
forslag slik disse framstår i Innst. 2 S (2012–2013).
Driftsbevilgningen dekker lønnsutgifter og andre utgifter
til drift av departementet. Finansdepartementet hadde pr. 1. mars
2012 en bemanning tilsvarende 291 årsverk. Lønnsrelaterte utgifter
utgjør om lag 70 pst. av budsjettet. Av øvrige driftsutgifter utgjør
lokalleie den største enkeltposten. For 2013 foreslås det bevilget
313,5 mill. kroner, som er 10,1 mill. kroner høyere enn saldert
budsjett for 2012. Økningen gjelder lønns- og prisjustering. Det
legges opp til om lag samme aktivitetsnivå som i 2012.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum
for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke
vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig
utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag
på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene
gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til merknad i avsnitt 3.2.
Posten omfatter hovedsakelig utgifter til forskningsoppdrag,
utredningsarbeider og ekstraordinære innkjøp. Forskningsmidlene
brukes særlig til programmer i regi av Norges forskningsråd, blant
annet knyttet til skatteøkonomi. Det vises til nærmere omtale av
målene for Forskningsrådet i Prop. 1 S (2012–2013) for Kunnskapsdepartementet,
kap. 5 Forsking og utvikling i statsbudsjettet.
Bevilgningen dekker også utgifter til kjøp av
utviklingstjenester fra Statistisk sentralbyrå. En viktig oppgave
som Statistisk sentralbyrå ivaretar for departementet, er å vedlikeholde
det økonomiske modellapparatet som brukes ved utforming av den økonomiske
politikken. I tillegg brukes midlene på posten til en rekke enkeltstående
utredningsarbeider, blant annet kjøp av eksterne konsulenttjenester
i forbindelse med departementets oppfølging av Statens pensjonsfond.
For 2013 foreslås det bevilget 52,2 mill. kroner, som
er 8,5 mill. kroner høyere enn for 2012. Økningen gjelder, foruten
prisjustering, økte utgifter til utredninger mv.
Finansdepartementet mottar refusjoner fra andre offentlige
virksomheter som departementet samarbeider med. På grunn av usikkerhet
om størrelsen på refusjonene ber Finansdepartementet om fullmakt
til å overskride bevilgningen under kap. 1600 post 21 Driftsutgifter,
med et beløp tilsvarende merinntekter under kap. 4600 post 2 Diverse
refusjoner, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet foreslår
å redusere post 21 med 1 mill. kroner sammenlignet med regjeringens
forslag. For nærmere redegjørelse for reduksjonen, vises det til
flertallsmerknaden i Innst. 2 S (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum
for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke
vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig
utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag
på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene
gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
I forbindelse med statsbudsjettet for 2002 ble
det vedtatt å bruke en del av provenyet fra omdanning og salg av
Oslo Børs til å opprette et finansmarkedsfond med en fondsavsetning
på 90 mill. kroner. Finansmarkedsfondets formål er å bidra til økt
kunnskap om og forståelse for finansielle markeders virkemåte, herunder
regulering av markeder og markedsaktører, samt å fremme innsikt
og øke bevisstheten om etikk på finansmarkedsområdet. Fondet skal
bidra til forskning, utdanning og allmenn opplysning knyttet til finansmarkedsspørsmål.
Det vises for øvrig til proposisjonen for nærmere redegjørelse for
etablering av ny modell for bevilgninger til Finansmarkedsfondet,
der selve fondet opphører fra og med 1. januar 2013, fondskapitalen
tilføres statskassen og erstattes av ordinære utgiftsbevilgninger
over statsbudsjettet fra og med budsjettåret 2013.
For 2013 foreslås en bevilgning på 12,2 mill.
kroner på kap. 1600 post 70.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum
for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke
vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig
utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag
på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene
gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Det oppstår fra tid til annen differanser i
regnskapet hos regnskapsførerne i staten. Enkelte av disse differansene
blir ikke oppklart til tross for en betydelig innsats med å finne
ut av hva de kan skyldes. Det kan også forekomme at beløp blir anvist
og postert feil i statsregnskapet, og at feilen først oppdages etter at
årsregnskapet er avsluttet.
Oppretting av slike feil ved motsatt postering
i et senere års regnskap vil på grunn av ettårsprinsippet medføre
at også senere års regnskap blir feil. Etter Finansdepartementets
vurdering er det mest korrekt at uoppklarte differanser og andre
feil korrigeres i statsregnskapet ved posteringer over konto for
forskyvninger i balansen. Da vil disse posteringene ikke påvirke
bevilgningsregnskapet det året korrigeringen gjøres. Det forutsetter
at dette skjer etter posteringsanmodning fra vedkommende departement
og i) etter at det som er mulig er gjort for å oppklare differansen og
ii) når feilposteringen ikke kan korrigeres på annen måte.
Det må innhentes hjemmel fra Stortinget i den enkelte
sak før posteringsanmodning kan sendes Finansdepartementet. For
mindre beløp bør Finansdepartementet ha fullmakt.
Stortinget vedtok ved behandling av Innst. S.
nr. 252 (1997–1998), jf. St.prp. nr. 65 (1997–1998), å gi Finansdepartementet
slik fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 1998. Denne fullmakten
er årlig blitt gjentatt i budsjettdokumentene. Det foreslås at Finansdepartementet
gis samme fullmakt for budsjett- og regnskapsåret 2013, jf. forslag
til romertallsvedtak IX.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter refusjoner fra andre offentlige virksomheter
som Finansdepartementet samarbeider med. Det foreslås en bevilgning
på 2 mill. kroner for 2013.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Kapitalen i Finansmarkedsfondet utgjør 206,7 mill.
kroner. Forrige års avkastning inntektsføres i statsbudsjettet og
gir grunnlag for en utgiftsbevilgning til fondets formål. Avkastningen
i 2012 anslås til om lag 7,4 mill. kroner. Dette beløpet inntektsføres
under kap. 4600 post 85 i 2013. Det vises til nærmere omtale av
fondet under kap. 1600 post 70 Forskning og allmennopplysning om
finansmarkedet.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter lønnsutgifter og øvrige driftsutgifter.
For 2013 foreslås det bevilget 321,8 mill. kroner under post 1.
Dette er en økning på 3,3 pst. i forhold til saldert budsjett 2012.
Økningen skyldes lønns- og prisjustering.
Prospektkontrollen er nærmere omtalt under kap. 4602
Finanstilsynet, post 3 Prospektkontrollgebyrer. Antallet prospekter
som skal kontrolleres, kan variere en del fra år til år, og Finanstilsynet
kan selv ikke påvirke volumet. Finansdepartementet ber derfor om fullmakt
til å overskride bevilgningen på kap. 1602 post 1 Driftsutgifter,
med et beløp tilsvarende merinntekter på kap. 4602 post 3 Prospektkontrollgebyrer,
jf. forslag til romertallsvedtak II.1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum
for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke
vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig
utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag
på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene
gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknader i Innst. 2 S (2012–2013) og Høyres alternative budsjett
hvor det er foreslått å styrke Finanstilsynet med 5 mill. kroner
utover forslaget til regjeringen. I en periode med ettervirkninger
av en global finanskrise er arbeidet til Finanstilsynet svært viktig.
Posten omfatter utviklingstiltak for Finanstilsynets
systemer på IKT-området. For 2013 gjelder dette bl.a. datavarehusløsning
for bank- og forsikringsområdet for å legge til rette for bedre
uttrekk og analyse av innrapporterte data, innrapporteringsløsninger
i forbindelse med Solvens II for forsikringsområdet, innrapporteringsløsninger
i forbindelse CRD IV for bank, oppgradering av transaksjonsrapporteringssystemet
(TRS), og videreutvikling av Altinn II-rapportering.
For 2013 foreslås det bevilget 12,0 mill. kroner.
I forbindelse med enkelte av ovennevnte prosjekter kan det være
behov for å foreta bestillinger utover gitt bevilgning. Det bes
derfor om en bestillingsfullmakt på 10 mill. kroner, jf. forslag
til romertallsvedtak IV.
Komiteens flertall, alle unntatt
medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum
for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke
vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig
utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag
på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene
gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Posten omfatter gebyrer fra den operative prospektkontrollen
for omsettelige verdipapirer.
Finanstilsynets kostnader ved prospektkontrollen
dekkes ved at utsteder betaler et gebyr til Finanstilsynet. Eventuelle
mindre avvik mellom utstedte gebyrer og Finanstilsynets kostnader
fordeles året etter på noterte utstederforetak, enten som en tilleggsutlikning
eller som en reduksjon av utlikningen knyttet til andre tilsynsutgifter.
Slike etterberegninger føres av praktiske årsaker på kap. 5580 Sektoravgifter under
Finansdepartementet, post 70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
På posten føres inntekter fra vinningsavståelse for
brudd på verdipapirhandelloven. Her føres også inntekter fra overtredelsesgebyr,
ilagt ved for sent leverte regnskap eller overtredelse av bestemmelsene om
melde- og flaggeplikten i verdipapirhandelloven. Inntekter som føres
på denne posten kan ikke disponeres av Finanstilsynet. Det foreslås
en bevilgning på 0,5 mill. kroner for 2013.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter lønnsutgifter, utgifter til
opplæring, utgifter til leie og drift av kontorlokaler, reiser, drift
og innkjøp av kontorutstyr, drift og innkjøp av IT-utstyr mv. Beløpet
inkluderer også direkte utgifter til lønnskjøring for andre statlige
virksomheter hos ekstern leverandør, i tillegg til utgifter til
videreutvikling av regnskapsområdet i statlige virksomheter. Det
foreslås bevilget 330,7 mill. kroner under post 1. Økningen fra
saldert budsjett 2012 skyldes i hovedsak pris- og lønnsjustering.
DFØ vil ha inntekter i forbindelse med utføring av
tjenester for andre statlige virksomheter og enkelte andre inntekter.
På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene ber Finansdepartementet
om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1605 post 1
Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende merinntekter under kap.
4605 post 1 Økonomitjenester, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum
for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke
vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig
utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag
på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene
gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad i avsnitt 3.2.
Posten omfatter utgifter til regnskapsprogrammet.
Det foreslås bevilget 19,3 mill. kroner under post 21. Programmet
delfinansieres også over kap. 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi-
og prosjektstyring.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum
for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke
vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig
utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag
på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene
gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Posten omfatter utviklingstiltak for DFØs systemer
og infrastruktur på IKT-området, herunder nødvendige oppgraderinger,
videreutvikling av systemløsninger og forprosjekter mv. Posten omfatter
også utgifter til en e-handelsløsning for DFØs kunder, i tillegg
til utgifter til en videreutvikling av regnskapsområdet i statlige
virksomheter. Det foreslås bevilget 28,4 mill. kroner under post
45.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum
for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke
vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig
utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag
på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene
gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Posten omfatter betaling fra kunder til dekning av
tredjepartskostnader i forbindelse med elektronisk fakturabehandling,
programvarevedlikehold og teknisk drift av lønnssystemet. Videre
omfatter posten kostnader ved produksjon av lønns- og reiseslipper og
lønns- og trekkoppgaver. Det foreslås en bevilgning på 44,9 mill.
kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Av bevilgningsforslaget for 2013 anslås utgifter på
til sammen 16,4 mill. kroner til arbeidet med å styrke den statlige
økonomistyringen. Det vises til proposisjonen for nærmere omtale.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum
for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke
vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig
utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag
på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene
gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Posten omfatter lønnsutgifter og øvrige driftsutgifter,
og er budsjettert til 1 479,1 mill. kroner. Dette tilsvarer en økning
på 5,7 pst. i forhold til saldert budsjett 2012. Det meste av økningen
gjelder lønns- og prisjusteringer, samt økte avsetninger til etatens grensekontroll.
Finansdepartementet ber om fullmakt til å overskride
bevilgningen under kap. 1610 post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende
merinntekter under kap. 4610 postene 1 Særskilt vederlag for tolltjenester,
og 4 Diverse refusjoner, jf. nærmere omtale under disse postene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti, slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum
for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke
vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig
utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag
på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene
gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til merknad i avsnitt 3.2.
Posten omfatter anskaffelser til IT-formål,
herunder større vedlikehold og utskiftinger i etatens IT-infrastruktur.
Posten er budsjettert med 54,7 mill. kroner.
I forbindelse med enkelte anskaffelser og prosjekter
kan det være behov for å foreta bestillinger utover gitte bevilgninger.
Det bes derfor om en bestillingsfullmakt på 40 mill. kroner, jf.
forslag til romertallsvedtak IV.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum
for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke
vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig
utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag
på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene
gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Posten omfatter gebyrer for privatrekvirert
tollbehandling og ekspedisjonsgebyr for utført tollforretning utenfor
kontorsted og ekspedisjonstid. For å dekke de merkostnader som slik
behandling og ekspedering medfører ved høyere aktivitetsnivå enn forutsatt,
ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen
under kap. 1610 post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter
under kap. 4610 post 1 Særskilt vederlag for tolltjenester, jf.
forslag til romertallsvedtak II.1.
Satsene for privatrekvirert tollbehandling/særskilt
vederlag for tolltjenester blir økt til 370 kroner for 50 pst. overtid,
og 470 kroner for 100 pst. overtid. Ekspedisjonsgebyret blir videreført
med 200 kroner pr. påbegynt halvtime.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter flere typer inntekter som f.eks. avskiltingsgebyr,
inntekter fra auksjonssalg av overliggende, inndratte varer, innkrevde
saksomkostninger og agio. Avskiltingsgebyret på 900 kroner er noe høyere
enn etatens kostnader tilsier slik at det også skal virke preventivt.
Toll- og avgiftsetaten har en del direkte utgifter
i anledning auksjonssalg, særlig til kunngjøringer, provisjon til
nettauksjonssted og til taksering av spesielle varer som f.eks.
tepper og smykker. Slike utgifter bidrar direkte til at det kan
oppnås høyere salgsinntekter. For å få et mer korrekt uttrykk for
salgsresultatet, foreslås at slike direkte utgifter kan trekkes fra
brutto salgsbeløp (nettoposteres), jf. forslag til romertallsvedtak
X.1.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter refusjon av pante- og tinglysingsgebyr
som Toll- og avgiftsetaten tidligere har betalt ved tvangsinndriving
av restanser, utført av de ordinære namsmenn.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten benyttes til inntekter som er en direkte konsekvens
av og av samme art som en korresponderende utgift. Dette gjelder
blant annet tilskudd til prosjekter etter oppdrag fra NORAD og tilskudd
fra andre statlige etater til konkrete prosjekter, kompetansetiltak
mv., inntekter fra kursvirksomhet for næringslivet, inntekter fra
framleie av lokaler ved Svinesund tollsted til spedisjonsforetak
og provisjoner til dekning av etatens merutgifter ved innkreving
av gebyrer o.l. for andre.
Det er nær sammenheng og samvariasjon mellom
disse inntektene og tilhørende utgifter på kap. 1610 post 1 Driftsinntekter,
og inntektene varierer en del fra år til år. Finansdepartementet
ber derfor om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1610
post 1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4610
post 4 Diverse refusjoner, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Ved innførsel er hovedregelen at toll og avgifter skal
betales ved grensepasseringen. Etter tollkredittordningen kan godkjente
importører innvilges kreditt, slik at deklarasjoner for en kalendermåned
kan samles og betales den 18. i påfølgende måned. For hver innførselsdeklarasjon
som belastes en tollkredittkonto, beregnes det et gebyr med hjemmel
i § 14-20 fjerde ledd i skattebetalingsloven. For 2013 foreslås
det at gebyrordningen legges om, samtidig som gebyrinntektene reduseres
betydelig. Det vises til proposisjonen for nærmere omtale. For 2013
foreslås en bevilgning på 32,1 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter inntekter fra overtredelsesgebyr, ilagt
ved ulovlig ut- og innførsel av valuta. Ordningen er nærmere omtalt
i Prop. 1 L (2009–2010) Skatte- og avgiftsopplegget 2010 mv. – lovendringer.
Valuta og andre betalingsmidler med en verdi tilsvarende mer enn
25 000 kroner skal meldes, fremlegges og deklareres for Toll- og
avgiftsetaten ved inn- og utførsel iht. tolloven med forskrifter.
Når det er konstatert brudd på deklareringsplikten kan det ilegges
et overtredelsesgebyr, eventuelt kan forholdet anmeldes til politiet.
Overtredelsesgebyret kan utgjøre inntil 20 pst. av ikke-deklarert
beløp. Det foreslås en bevilgning på 5 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter lønnsutgifter, utgifter til
opplæring, utgifter til leie og drift av kontorlokaler, reiser, kontorutstyr
mv. Posten dekker også betalingsformidlingsutgifter mv. i forbindelse
med skattebetalingsordningen og midler til innkreving av skatt på petroleumsforekomster.
Beløpet inkluderer videre utgifter til regnskapsføring, innkreving
og kontroll av skatt fra oppdrags- og arbeidstakere som er skattepliktige
i Norge, men som ikke har tilknytning til noen kommune. Blant andre
oppgaver som dekkes av posten, nevnes drift og forvaltning av etatens
IT-systemer, tiltak mot svart økonomi og skattekriminalitet samt
innsats overfor utenlandske arbeidstakere. For 2013 foreslås det
bevilget 4 487,3 mill. kroner under post 1 – en økning på 3,0 pst.
Økningen skyldes lønns- og prisjustering.
Skatteetaten har enkelte inntekter i forbindelse med
salg av tjenester til andre statsinstitusjoner og kommuner, og enkelte
andre inntekter. På grunn av usikkerhet om størrelsen på inntektene
ber Finansdepartementet om fullmakt til å overskride bevilgningen
under kap. 1618 post 1 Driftsutgifter, med et beløp tilsvarende
merinntekter under kap. 4618 post 2 Andre inntekter, jf. forslag
til romertallsvedtak II.1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
slutter seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum
for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke
vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig
utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag
på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene
gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknader i Innst. 2 S (2012–2013) og Høyres alternative budsjett
hvor det er foreslått å styrke Skatteetaten med 10 mill. kroner
utover forslaget til regjeringen.
Disse medlemmer ønsker å starte
opp en forsøksordning med mobilt skattekontor som en respons på
de utfordringer som den nye ordningen for ID-kontroll har medført
for mange bedrifter og arbeidsinnvandrere/sesongarbeidere. Arbeidsinnvandring
er svært viktig for mange turistdestinasjoner og andre bedrifter
i hele Norge. God og sikker kontroll av ID er også viktig, men det
må skje på en måte som ikke skaper unødig byråkrati eller belastning
på arbeidslivet. Et mobilt skattekontor for ID-kontroll vil være
en stor avlastning og vil kunne bli en mal for en service- og kundeorientert
utvikling av offentlig sektor.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til merknad i avsnitt 3.2.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslår å avvikle arveavgiften,
nærmere omtalt i Innst. 3 S (2012–2013) og Innst. 4 L (2012–2013).
Ifølge departementet er kostnadene ved administrering av arveavgiften
i 2013 beregnet til å utgjøre 50 mill. kroner. En avvikling av arveavgiften
vil således medføre et tilsvarende mindrebehov for ressurser hos
skatteetaten, dog med noe redusert innsparingspotensial det første
året. Dette medlem har derfor lagt til grunn en innsparing
på 25 mill. kroner i 2013.
Posten omfatter Skatteetatens utgifter til innkreving
av merverdiavgift mv., Skatteetatens andel av de kommunale skatteoppkrevernes
utgifter til innkreving av arbeidsgiveravgift, skatt og trygdeavgift,
og omkostninger knyttet til tvangsforretninger, tinglysing og garantistillelser.
For 2013 foreslås det bevilget 150 mill. kroner under post 21.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum
for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke
vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig
utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag
på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene
gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Posten omfatter bevilgning til etatens eget
arbeid med forvaltning av Altinn og med nytt analysesystem for gassavtaler,
samt utviklingen av et nytt kontrollhjelpesystem, tilpasninger til
EUs sparedirektiv, elektronisk skattekort, og nytt felles grunnlagsdatasystem.
Prosjektene er nærmere omtalt ovenfor. For 2013 foreslås det bevilget
275,2 mill. kroner under post 22.
For disse investeringsprosjektene kan det være behov
for å inngå avtaler utover budsjettåret. Det bes derfor om at Skatteetaten
gis fullmakt til å inngå slike avtaler innenfor de kostnadsrammene
som er angitt foran, jf. forslag til romertallsvedtak VI.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum
for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke
vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig
utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag
på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene
gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Posten omfatter en avsetning til IT-formål,
herunder utgifter til større IT-utskiftinger i etaten. Posten kan
også benyttes til vedlikehold av etatens programvare. For 2013 foreslås
det bevilget 96,5 mill. kroner under post 45.
I forbindelse med enkelte anskaffelser og prosjekter
kan det være behov for å foreta bestillinger utover gitte bevilgninger.
Det bes derfor om en bestillingsfullmakt på 30 mill. kroner, jf.
forslag til romertallsvedtak IV.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter refusjon av gebyrer ved utleggsforretninger
som utføres av de ordinære namsmenn, samt statens andel av de refusjoner
skatteoppkreverne mottar fra debitor, jf. kap. 1618 post 21.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter blant annet refusjoner for utførte datatjenester
for andre statlige virksomheter, gebyrer for folkeregisteropplysninger
og enkelte andre refusjoner.
Skatteetaten framleier en del lokaler. Ut fra
den nære sammenhengen som det her er mellom utgifter og inntekter,
vil nettoføring gi det beste uttrykket for de økonomiske realitetene.
Finansdepartementet ber derfor om fullmakt til å nettoføre refusjonene
som utgiftsreduksjon under kap. 1618 Skatteetaten, post 1 Driftsutgifter,
jf. forslag til romertallsvedtak X.2.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter gebyrinntekter fra utleggsforretninger
som skattekontorene selv utfører.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter inntekter fra gebyrer for bindende
forhåndsuttalelser fra Skattedirektoratet og skattekontorene.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
For å sikre og følge opp krav i konkursbo som ledd
i det offentlige innkrevingsarbeidet, ble det for 2011 gitt fullmakt
til å stille nye, betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved
fortsatt bobehandling for inntil 8 mill. kroner. Ved utgangen av
2011 forelå betingede tilsagn om dekning av omkostninger ved fortsatt
bobehandling for nærmere 9,2 mill. kroner. Tilsagnsfullmakten er
knyttet til kap. 1610 Toll- og avgiftsetaten, post 1 Driftsutgifter,
og kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter. Videre har
skatteoppkreverne etter § 4-6 i skatteoppkreverinstruksen anledning
til å gi tilsagn inntil 0,5 G til dekning av utgifter til videre
bobehandling. Tilsagnet kan utvides til inntil 1 G etter godkjennelse
fra skattekontoret. Ved tilsagn som innvilges av skatteoppkreverne,
belastes skatteregnskapet for utbetalinger. Skatteoppkrevernes tilsagn
er ikke omfattet av rapporteringen her.
Tilsagn gis vanligvis når fortsatt bobehandling antas
å kunne tilføre boet aktiva, men hvor det enkelte konkursbo ikke
har evne til å bære risikoen for kostnadene. I særlige tilfeller
er tilsagnet begrunnet med preventive hensyn. Dette gjelder blant
annet når mistanke om økonomisk kriminalitet tilsier at konkursboet
forfølger forholdet privatrettslig eller ved å overføre saken til
påtalemyndigheten. Ordningen bidrar også til å avsløre overtredelser
av skatte-, avgifts-, og regnskapslovgivningen og å motvirke bevisst
økonomisk tapping av virksomheter.
Formålet med tilsagnsordningen er å tilføre
skatte- og avgiftskreditorene verdier som medfører bedre dekning
av skatte- og avgiftskrav som er meldt i boet. Skatteetaten opplyser
at skatte- og avgiftskreditorene får en merdekning i konkursbo der
det er gitt tilsagn om midler til videre bobehandling.
Både av innfordringsmessige og allmennpreventive
grunner anser Finansdepartementet at tilsagnsordningen er viktig.
Ansvaret for å gi nye tilsagn er delegert til Skattedirektoratet
og Toll- og avgiftsdirektoratet. Ordningen foreslås videreført i
2012 ved at Skattedirektoratet og Toll- og avgiftsdirektoratet gis
fullmakt til å stille nye betingede tilsagn om dekning av omkostninger
ved fortsatt bobehandling for inntil 8 mill. kroner, innenfor en
samlet fullmakt for nye og gamle tilsagn på 25,2 mill. kroner, jf.
forslag til romertallsvedtak VIII. Finansdepartementet vil fordele
mellom de to direktoratene.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter lønnsutgifter, utgifter til
opplæring, utgifter til opplæring, utgifter til leie og drift av kontorlokaler,
reiser, kontorutstyr mv. For 2013 foreslås det bevilget 521,6 mill.
kroner under post 1 – en økning på 3,9 pst. fra saldert budsjett
2012. Økningen skyldes i hovedsak lønns- og prisjustering.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, slutter
seg til regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum
for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke
vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig
utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag
på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene
gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad i avsnitt 3.2.
Spesielle driftsutgifter er knyttet til brukerfinansierte
oppdrag. For 2013 er omfanget av slike oppdrag er anslått til 201,2
mill. kroner.
Ved brukerfinansierte oppdrag blir utgiftene
postert på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter.
Inntektene fra slike oppdrag skal dekke utgiftene og blir postert
på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter.
Statistisk sentralbyrå kan overskride bevilgningen
til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 post 21 Spesielle driftsutgifter,
med et beløp som tilsvarer merinntektene på kap. 4620 post 2 Oppdragsinntekter.
Eventuelle ubrukte merinntekter kan regnes med ved utregning av
overførbart beløp på post 1621, jf. forslag til romertallsvedtak
II.2.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Bevilgningen vil i hovedsak bli brukt til investeringer
for å videreutvikle datasikkerhet og datakapasitet på Statistisk
sentralbyrås teknologiske plattform.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum
for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke
vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig
utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag
på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene
gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Posten omfatter inntekter fra salg av publikasjoner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter inntekter fra eksternt finansierte statistikk-,
analyse- og forskningsoppdrag. Se også omtale under kap. 1620 post
21. Oppdragsinntektene i 2013 er beregnet til 201,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Ved manglende overholdelse av oppgaveplikten har
Statistisk sentralbyrå med hjemmel i statistikkloven adgang til
å ilegge tvangsmulkt. Inntektene fra tvangsmulkt er budsjettert
til 10 mill. kroner. Inntektene tilfaller statskassen.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Med virkning fra 1. januar 2004 ble det innført
en generell ordning hvor kommuner og fylkeskommuner kompenseres
for merverdiavgift på anskaffelser av varer og tjenester. Hensikten
med ordningen er at merverdiavgiften i minst mulig grad skal påvirke kommunenes
beslutninger om å produsere avgiftspliktige tjenester med egne ansatte
eller kjøpe dem fra private. Ordningen er finansiert av kommunesektoren
selv gjennom en reduksjon i kommunenes frie inntekter. Den generelle
kompensasjonsordningen erstattet en begrenset kompensasjonsordning
som ble innført i 1995.
I saldert budsjett for 2012 ble det lagt til
grunn en utgift på 15 400 mill. kroner i momskompensasjon til kommuner
og fylkeskommuner. På grunnlag av regnskapstall hittil i 2012 og
anslåtte utbetalinger resten av året anslås momskompensasjonen til
kommuner og fylkeskommuner i 2012 nå til 15 000 mill. kroner. Samlet
momskompensasjon til kommuner og fylkeskommuner i 2013 er anslått
til 18 500 mill. kroner.
Kommunene innberetter oppgaver over merverdiavgiftskompensasjon
til avgiftsmyndighetene annenhver måned slik som i det ordinære
merverdiavgiftssystemet, men det er også mulig å levere oppgaver
på årsbasis. Utbetalingene skjer fortløpende og innen tre uker.
Dokumentasjonskravene i forbindelse med innsending av kompensasjonskrav
er forenklet ved at kravene kun skal vedlegges revisorbekreftelse. Kompensasjonskrav
fra private tjenesteprodusenter kan sendes direkte til avgiftsmyndighetene.
Det er en minstegrense på 20 000 kroner for kompensasjonsbeløp pr.
år for at virksomheter skal komme inn i ordningen. Ordningen gjelder
også enkelte private og ideelle virksomheter, og det er en egen
tilskuddspost for disse, jf. post 72.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
For ikke å skape konkurransevridninger mellom kommunal
og privat produksjon av sentrale velferdstjenester, er også private
og ideelle virksomheter omfattet av ordningen. Dette gjelder private
og ideelle virksomheter som utfører slike sosiale tjenester og helse-
og undervisningstjenester som kommunene ved lov er pålagt å utføre.
Det er på disse områdene det antas at kommunene i størst grad gjennom
kompensasjonsordningen vil kunne få en konkurransefordel framfor
private virksomheter uten avgiftsplikt. De private og ideelle virksomheter
som omfattes av ordningen, skal sende krav etter samme kriterier
som kommunene (jf. post 61), men direkte til det lokale skattekontor.
Det foreslås bevilget 1 670 mill. kroner under denne
posten for 2013.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter lønnsutgifter og øvrige driftsutgifter.
For 2013 foreslås det bevilget 278,1 mill. kroner under post 1.
Dette er en økning på 3,7 pst. fra saldert budsjett for 2012. Økningen
gjelder lønns- og prisjustering, prosjektet elektroniske tjenester
og økte utgifter til SIAN.
Statens innkrevingssentral har utgifter i forbindelse
med tjenester som utføres for eksterne oppdragsgivere. Finansdepartementet
ber om fullmakt til å overskride bevilgningen under kap. 1634 post
1 Driftsutgifter, mot tilsvarende merinntekter under kap. 4634 post
2 Refusjoner, jf. forslag til romertallsvedtak II.1.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum
for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke
vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig
utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag
på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene
gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Posten omfatter anskaffelser til IT-formål,
herunder større vedlikehold og utskiftinger i virksomhetens IT-infrastruktur.
For 2013 foreslås det bevilget 16,1 mill. kroner.
I forbindelse med enkelte anskaffelser kan det være
behov for å foreta bestillinger utover gitt bevilgning. Det bes
derfor om en bestillingsfullmakt på 5 mill. kroner, jf. forslag
til romertallsvedtak IV.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum
for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke
vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig
utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag
på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene
gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
Posten omfatter refusjoner for virksomhetens
utgifter i forbindelse med tjenester som utføres for oppdragsgivere.
Dette gjelder i hovedsak innkreving av misligholdt kringkastingsavgift.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter inntekter fra innkreving av
misligholdte lån som er tapsført i Statens lånekasse for utdanning.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter inntekter fra bøter (forenklede forelegg,
vanlige forelegg og bøter som er ilagt ved dom), inndragninger og
saksomkostninger.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter inntekter fra trafikkgebyr,
parkeringsgebyr og overlastgebyr, utstedt av politiet og Statens
vegvesen.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter innbetaling av forsinkelsesgebyr,
ilagt av Regnskapsregisteret.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter utgifter til kjøp av eksterne
tjenester og andre driftsutgifter i forbindelse med arbeidet med
kjøp og salg av kvoter. Det foreslås bevilget 8,7 mill. kroner under
post 1.
Ved salg av klimakvoter vil det påløpe transaksjonskostnader
som er vanskelig å anslå på forhånd. Finansdepartementet er derfor
siden 2009 gitt fullmakt til å overskride bevilgningen under kap.
1638 post 1 Driftsutgifter, tilsvarende salgsutgiftene. Fra 2013
må staten selge kvotene gjennom et auksjonssystem som er felles
for de fleste EU-land. Kostnadene ved dette er ikke endelig avklart.
Videre kan det som ledd i forvaltningen av kontraktporteføljen bli aktuelt
å selge CDM/JI-kvoter, jf. Omtalen under post 21. Driftsutgiftene
til salg av klimakvoter er derfor usikre, og departementet ber om
at fullmakten videreføres, jf. forslag til romertallsvedtak III.2.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at disse medlemmer foreslo en annen rammesum
for ramme 20, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Denne ble imidlertid ikke
vedtatt. Disse medlemmer mener dette var et mer ansvarlig
utgiftsnivå for ramme 20 og fremmer derfor ikke endringsforslag
på budsjettkapitler i denne innstilling, men viser til prioriteringene
gjort i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013.
For å dekke behovet for kvoter i perioden 2013–2020
foreslås det på usikkert grunnlag en fullmakt til å inngå nye avtaler
om levering av kvoter i denne perioden på 1 000 mill. kroner, jf.
forslag til romertallsvedtak V.
Det kan vise seg hensiktsmessig å endre sammensetningen
av statens portefølje. Dette kan gjøres ved å videreselge kontrakter
på enkelte prosjekter, ved å selge framtidige volumer fra enkeltprosjekter som
et andrehåndssalg mellom Finansdepartementet og en motpart, eller
ved å selge uspesifiserte kvoter i markedet for kvoter med garantert
levering (andrehåndsmarkedet). Denne typen salg vil kunne bli nødvendig
for å gjøre tilpasninger i porteføljen, for eksempel for å oppnå
en bedre risikospredning ved å kjøpe fra prosjekttyper og land som
er underrepresenterte i porteføljen, for å redusere innkjøpskostnaden
til kvotene, eller for å tilpasse volumet til oppdaterte anslag
for levering og kjøpsbehov. Som varslet i Prop. 1 S (2009–2010)
for Finansdepartementet kan det også være aktuelt å styre denne
eksponeringen gjennom avledede instrumenter, for eksempel bytteavtaler.
Finansdepartementet ber derfor om fullmakt til å selge kvoter og
bruke salgsinntekten til å kjøpe nye kvoter utover gitt bevilgning,
jf. forslag til romertallsvedtak III.3.
Det vises for øvrig til omtale i proposisjonen.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlem fra Venstre mener handel
med utslippskvoter kan være et bidrag til å innfri Norges klimaforpliktelser. Dette
medlem vil imidlertid påpeke at behovet for kjøp av CO2-kvoter vil avgjøres av i hvor stor grad
det gjennomføres nasjonale klimatiltak. Dette medlem mener
at de fleksible mekanismene kun skal være et supplement til nasjonale
tiltak og at minst halvparten av utslippsreduksjonene som forpliktelsen
nå innebærer, skal tas nasjonalt.
Dette medlem viser videre til
at Venstre, både i forbindelse med behandling av statsbudsjettet for
2007, 2008, 2009, 2010, 2011 og 2012 med rette har vært kritisk
til regjeringens svært friske budsjettering når det gjelder kjøp
av kvoter. Det har så langt kun vært kjøpt kvoter for en liten brøkdel
av det som har vært avsatt i budsjettene. Av totale bevilgninger på
3,53 mrd. kroner i denne perioden er bare ca. 575 mill. kroner eller
tilsvarende 16 pst. faktisk brukt. Allikevel budsjetterer regjeringen
med nye 630 mill. kroner i 2013. Dette medlem mener
at historien viser at det ikke er behov for ytterligere påfyll i
statsbudsjettet for 2013 all den tid tidligere bevilgninger i all
hovedsak er «overført» og således kan brukes fortsatt. I tillegg
kommer det faktum at flere av de prosjekter regjeringen vurderer
foreløpig ikke er godkjent av FN under rammene av klimakonvensjonen
og at det meste skal betales i det den norske stat faktisk får de
faktisk kjøpte kvoter.
EUs reviderte kvotedirektiv, med underordnede rettsakter,
ble innlemmet i EØS-avtalen i juli 2012. Den norske tildelingsplanen
for perioden 2013–2020 skal sendes EU-kommisjonen høsten 2012 for
godkjenning. Det vises til videre omtale i proposisjonen.
Finansdepartementet skal levere kvoter til den statlige
ordningen for frivillige kjøp av kvoter som er etablert av Klima-
og forurensningsdirektoratet, jf. omtale i St.prp. nr. 59 (2007–2008).
Inntektene fra salg av kvoter til dette formålet vil bli ført under
kap. 4638 post 1. De utgifter som knytter seg til kjøp for slike
leveranser, vil i prinsippet påvirke anslagene under kap. 1638 post
1 og 21. Disse utgiftene antas å utgjøre et beløp som ligger innenfor
usikkerhetsmarginen i anslagene.
Komiteens medlemmer,
alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens
forslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser videre til at Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett
2009 fremmet følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i budsjettet for 2013 legge
frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å slette klimakvoter
fremfor å selge disse i markedet sammenliknet med å øremerke gevinsten ved
kvotesalget til andre utslippsreduserende tiltak, og legge frem
forslag om enten redusert kvotesalg eller øremerking av salgsgevinster
til klimatiltak.»
Disse medlemmer konstaterer at
dette ikke er gjort.
Komiteens medlem fra Venstre konstaterer
imidlertid at miljøvernminister Bård Vegar Solhjell har skrevet
brev til EU hvor han ber EU om å slette klimakvoter for å få prisene
opp (og utslippene ned). Det er bra, og er et av de viktigste tiltakene innenfor
EUs kvotesystem og overfor de bedriftene som er omfattet av dette.
Men på oppfordring fra Trine Skei Grande i forbindelse med Stortingets
trontaledebatt i år avviser Solhjell at det er aktuelt for Norge
å slette våre klimakvoter, under begrunnelsen av at «Noreg både
kjøper og sel kvotar, for vi er deltakarar i ein marknad, og det
gjer vi etter visse reglar.»
Det Solhjell imidlertid «glemmer» er at den
norske regjeringen er en av de få regjeringene som har bestemt seg
for å tjene penger på både kvotekjøp og -salg. Vi selger EU-kvoter,
og kjøper billige CDM-kvoter for å oppfylle Norges kyotoforpliktelser.
Dette medlem viser til at mengden
kvoter som det er budsjettert med salg av samlet er en betydelig
del av Norges årlige klimagassutslipp og dermed en del av klimaproblemet.
Det å selge problemet er etter dette medlems syn
en dårlig strategi og rimer svært dårlig med intensjonen i klimaforliket om
å foreta mesteparten av kuttene i CO2-utslipp gjennom
innenlandske tiltak. Dessuten er prisen på CO2-kvoter
i dag så lav at den ikke bidrar til den langsiktige og helt nødvendige
omstillingen til et lavutslippssamfunn. Det lønner seg kort og godt
ikke å investere i ny teknologi som gir reduserte utslipp framfor
å fortsette å forurense og betale seg ut av problemene gjennom kvotekjøp.
Dette medlem viser til at det
norske salget av klimakvoter derfor vil ha som direkte konsekvens
at utslippene av klimagasser fra de sektorer i EØS-området som er
omfattet av kvotesystemet vil øke med tilsvarende mengde tonn CO2-ekvivalenter i forhold til om regjeringen
hadde valgt å slette kvotene fremfor å selge dem.
Dette medlem viser til at Norge
skiller seg fra resten av Europa ved at vi har en relativt sett
betydelig høyere andel kvoter som enten kan selges eller slettes
fordi offshorenæringen er tatt med i beregningen av Norges kvotemengde,
men får ikke tildelt gratiskvoter. Det norske salget tilsvarer altså
utslippene fra offshoresektoren, mens enkelte andre land selger
mengder som tilsvarende under 10 pst. av samlede nasjonale utslipp.
Dette medlem er ikke prinsipiell
motstander av handel med utslippskvoter, men mener at regjeringen
har lagt opp til et nivå på salg og kjøp som ikke er spesielt miljø-
og klimavennlig. Dette medlem vil understreke at
regjeringen gjennom å slette kvoter fremfor å selge dem i markedet
kunne ha bidratt til en betydelig nedgang i Europas klimagassutslipp
til en relativt lav pris.
Dette medlem viser således til
Venstres alternative statsbudsjett for 2013, Innst. 2 S (2012–2013) hvor
det ble foreslått at alle de planlagt solgte kvotene i 2013 i stedet
slettes og at inntektsanslaget settes ned tilsvarende 345 mill.
kroner.
Statens finansfond ble opprettet ved lov 6. mars 2009
nr. 12 om Statens finansfond. Bevilgninger i anledning opprettelsen
av fondet ble gitt ved Stortingets behandling 26. februar 2009 av
St.prp. nr. 40 og Innst. S. nr. 158 (2008–2009). Det vises til nærmere omtale
i Meld. St. 24 (2011–2012) Finansmarknadsmeldinga 2011, kap. 9.
Statens finansfonds vesentligste driftsutgifter
er lønn, husleie, kontordrift og konsulentbistand. Pr. 1. juli 2012
hadde fondet en bemanning på to personer, begge i deltidsstillinger.
Statens finansfond utbetalte i 2009 kapitalinnskudd
til 28 banker på til sammen ca. 4,1 mrd. kroner. Sju banker tilbakebetalte
innskudd i løpet av 2011. Ved utløpet av 2011 gjensto kapitalinnskudd
på om lag 631 mill. kroner. Ytterligere tilbakebetalinger har skjedd
i 2012.
Finansdepartementet foreslår at det bevilges
et driftstilskudd på 10,6 mill. kroner for 2013. Utgiftsbehovet
er usikkert, og avhenger blant annet av den videre utvikling i norske
og internasjonale finansmarkeder.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter driftsutgifter knyttet til statens gjelds-
og likviditetsforvaltning. Dette gjelder bl.a. utgifter til ulike
informasjons- og analysesystemer, utgifter som Norges Bank og Verdipapirsentralen (VPS)
har i forbindelse med behandlingen av statens lån og utgifter knyttet
til de internasjonale kredittvurderingsbyråenes vurdering av Norge.
Videre dekker denne posten betaling til Norges Bank for tjenester som
banken yter staten ved Finansdepartementet i forbindelse med forvaltning
av statens gjeld og likviditet, samt til drift og forvaltning av
statens konti i Norges Bank.
For 2013 foreslås bevilgningen økt med 0,8 mill. kroner,
til 36,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Anslaget for renteutgiftene på statsgjelden
er dels basert på lån som allerede er tatt opp, og dels på antatt
behov for låneopptak i 2012 og 2013. Renteutgiftene påvirkes av
omfanget av ny opplåning, førtidige innfrielser i bytteordningen
og av endring i statens portefølje av rentebytteavtaler. Videre
påvirkes renteutgiftene av utviklingen i markedsrentene. Anslaget
for renteutgiftene er beheftet med vesentlig usikkerhet. Det vises
til nærmere omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Ved utgangen av 2010 var statens kontantbeholdning
i Norges Bank 137 mrd. kroner, mot 138 mrd. kroner ved utgangen
av 2009.
Alle betalinger til og fra staten blir avregnet
mot statens foliokonto i Norges Bank. Det er store daglige svingninger
på statens konti, bl.a. som følge av store skatteinnbetalinger og
overføringer til Statens pensjonsfond utland. Utviklingen i kontantbeholdningen
er beheftet med vesentlig usikkerhet.
Renten av innestående på statskassens foliokonto beregnes
på bakgrunn av renten Norges Bank får på sine utenlandske fordringer.
For 2013 anslås de samlede renteinntektene under denne posten til
1002,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter blant annet renter på statens bankinnskudd
til bruk på utenriksstasjonene. For 2013 anslås renteinntektene
under denne posten til 0,3 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter i hovedsak renteinntekter som staten
mottar på sin egenbeholdning av statspapirer for markedspleieformål.
For å gi et mer korrekt bilde av de årlige renteinntektene
på egenbeholdningen og dermed av statens årlige netto finansieringskostnader,
vil over-/underkurs føres etter samme prinsipper som for statens gjeld,
jf. omtale under kap. 1650 post 98. For 2013 anslås renteinntektene
under denne posten til 1 097,2 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Posten omfatter renteinntekter av statens regnskapsføreres
innskudd i banker utenom konsernkontoordningen, utlån som forvaltes
av Finansdepartementet og andre departementer, og øvrige renteinntekter
av alminnelige fordringer.
For 2013 anslås renteinntektene under denne posten
til 30 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
De regionale helseforetakene kan ta opp lån
i statskassen til investeringsformål. Foretakene skal ikke betale
renter i den perioden lånene trekkes opp. Renter i denne perioden
skal i stedet kapitaliseres og tillegges lånene gjennom en egen
lånebevilgning for opptrekksrenter under Helse- og omsorgsdepartementet,
jf. kap. 732 post 83 og kap. 732 post 91. Post 84 her er den motsvarende
inntektsposten. Renter på lånene etter opptrekksperioden skal innbetales
fra foretakene og inntektsføres på egne poster under fagdepartementet.
I 2009 ble de regionale helseforetakenes driftskreditter
i private banker omgjort til driftskreditter i staten, jf. kap.
732 post 86 under Helse- og omsorgsdepartementet. Foretakene betaler
renter av trekkene på driftskredittrammen, og disse rentene inntektsføres
under post 84.
For 2013 anslås renteinntektene under denne posten
til 201,7 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Ordningen med bytte av statspapirer mot obligasjoner
med fortrinnsrett innebærer at staten og bankene bytter statskasseveksler
mot norske boliglånsobligasjoner – obligasjoner med fortrinnsrett
(OMF) – i en periode på opp til fem år. Deltakerne mottar den løpende
statskassevekselrenten fra staten under hele avtaleperioden, jf.
kap. 1650 post 89, og betaler en markedsrente basert på NIBOR. Renteinntektene
føres under kap. 5605 post 85. Eventuelle førtidige innfrielser
av bytteavtaler er ikke tallfestet, da det er vanskelig og uhensiktsmessig
å anslå omfanget av disse transaksjonene.
For 2013 er statens inntekter under denne posten anslått
til 3 265,8 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Renteinntekter av lån til Serbia og Montenegro, jf.
kap. 5341 post 95, føres også under denne posten, og er for 2012
anslått til om lag 0,4 mill. kroner.
For 2013 anslås renteinntektene under denne posten
til 0,4 mill. kroner.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Statens finansfond ble opprettet ved Stortingets behandling
26. februar 2009 av St.prp. nr. 40 og Innst. S. nr. 158 (2008–2009).
Inntektsanslaget for Statens finansfond for
2013 er usikkert. Dersom alle kapitalinnskuddene opprettholdes på
samme nivå som pr. 1. juli 2012, og bankene får tilstrekkelig overskudd
til å betale renter i henhold til avtalene om kapitalinnskudd, kan
renteinntektene for Statens finansfond for 2013 anslås til 38,7 mill.
kroner. Anslaget for 2013 er lavere enn i saldert budsjett 2012,
blant annet fordi fondet på grunn av tilbakebetalinger har innskudd
i færre banker enn tidligere.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Island inngikk 19. november 2008 en avtale med Det
internasjonale valutafondet (IMF) om et stabiliseringsprogram. For
å finansiere programmet gikk Norge sammen med Danmark, Finland og
Sverige om å tilby langsiktige lån på til sammen 2,5 mrd. USD. Det
norske lånet er organisert som et lån fra Norges Bank til den islandske
sentralbanken med garanti fra den islandske og den norske stat.
Stortinget ga 14. mai 2009 Finansdepartementet fullmakt til å stille
statsgaranti, jf. St.prp. nr. 47 (2008–2009) og Innst. S. nr. 221
(2008–2009). De konkrete låneavtalene ble undertegnet 5. juli 2009.
Det totale beløpet for de nordiske lånene er
omregnet til euro og fastsatt til 1 775 mill. euro. Den norske andelen
utgjør 480 mill. euro, dvs. om lag 3 500 mill. kroner basert på
valutakursen pr. 9. august 2012. De nordiske lånene har like vilkår.
Løpetiden er 12 år med fem års avdragsfrihet. Lånebetingelsene de
nordiske landene er blitt enige om, innebærer at staten mottar en
garantiprovisjon på 2,5 pst. pro anno av utestående lånebeløp. Basert
på valutakursen pr. 9. august 2012, anslås garantiprovisjon til staten
til om lag 45,4 mill. kroner i 2013.
Det vises for øvrig til omtale i proposisjonen.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
Statens forretningsdrift vil i 2013 bestå av
virksomheten under forvaltningsbedriftene Statsbygg, Garanti-instituttet
for eksportkreditt (GIEK), Statens kartverk, Statens pensjonskasse
og NVE Anlegg.
I 2013 er det budsjettert med 1,9 mrd. kroner
i inntekter under statens forretningsdrift. For 2013 beløper sum
avskrivninger seg til 827,2 mill. kroner. Det vises for øvrig til
punkt 4.3 i proposisjonen for nærmere omtale.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.
For 2013 foreslås renter av statens kapital
i forretningsdriften budsjettert med 105,9 mill. kroner.
Det vises for øvrig til punkt 4.3 i proposisjonen for
nærmere omtale.
Komiteen slutter seg til regjeringens
forslag.