4.1 Kap. 100 Utenriksdepartementet

Post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn

Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Utenriksdepartementet

Posten dekker lån til nordmenn i utlandet forutsatt at kriteriene for nødlidenhetslån er til stede. For 2013 foreslås bevilget kr 360 000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og VII under kapittel 9 Komiteens tilråding pkt. B. Vedtak utenfor rammeområdene.

4.2 Kap. 161 Næringsutvikling

Post 90 (Ny) Kapitalinnskudd Investeringsfond u-land

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å opprette et investeringsprogram innen Statens pensjonsfond utland (SPU), med samme krav til forvaltningen som andre investeringer i SPU, med formål å investere i bærekraftige bedrifter og prosjekter i fattige land og fremvoksende markeder, med en målsetting om samlet investeringsramme opp til 10 mrd. kroner.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti foreslår at det etableres et fond for investeringer i fremvoksende økonomier. Fremvoksende markeder ble inkludert i Statens pensjonsfonds referanseindeks for aksjer første gang i år 2000, og man har de siste år investert mye mer i fremvoksende markeder. Investeringer i disse markeder bidrar til å spre risikoen mellom ulike land. Disse medlemmer minner likevel om at man i flere år har vurdert å opprette eget fond eller investeringsprogram for investeringer i fremvoksende og mindre utviklede markeder, noe som er i tråd med anbefalingene til Utviklingsutvalget og Norfund. Disse medlemmer ønsker fortgang i denne prosessen, og at det opprettes et investeringsprogram for investeringer i fremvoksende markeder i fattige land.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Post 95 NORFUND – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland

Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Utenriksdepartementet

Norfund er et statlig eid investeringsfond som sammen med partnere skal etablere levedyktig, lønnsom næringsvirksomhet i utviklingsland, som ellers ikke ville blitt igangsatt som følge av høy risiko. Norfund investerer i oppstart av nye bedrifter og ekspansjon og modernisering av eksisterende, og skal kombinere hensynet til lønnsomhet med det overordnede målet om å fremme bærekraftig utvikling. For 2013 foreslås bevilget 897,5 mill. kroner under post 95 Norfund – grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at avviklingen av Forskningsfondet har skapt negative reaksjoner i forskningsmiljøene. Mange frykter at nedleggelsen vil skape usikkerhet om de fremtidige bevilgningene.

Dette medlem viser til Innst. 2 S (2011–2012), hvor dette medlem foreslår å opprettholde et forskningsfond etter følgende modell:

«Innenfor Statens pensjonsfond utland (SPU) øremerkes et forskningsfond på minst 100 mrd. kroner. Hvert år kan avkastning tilsvarende 4 pst. benyttes til forskningsformål over statsbudsjettet. Retningslinjene for bruken av forskningspengene videreføres, men det legges til grunn at grønn teknologi skal være et prioritert område. Øremerking av pengene skal ikke påvirke forvaltningen av pengene i SPU, men innebærer at handlingsregelens intensjon om bruken av oljepenger i større grad oppfylles.»

Dette medlem legger vekt på at denne modellen vil skape forutsigbarhet og sikre et høyt nivå på forskningsbevilgningene i årene som kommer.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

4.3 Kap. 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Arbeidsdepartementet

Bevilgningen på posten skal dekke forventet brutto utlån til boliglån. Brutto innbetalinger bevilges på kap. 3614 post 90 jf. omtale under denne posten.

Anslaget på brutto utbetalinger er på 21 000 mill. kroner i 2013. Dette er 5 800 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2012 og 4 657 mill. kroner høyere enn regnskap 2011. Anslaget inkluderer utlån til opptjente, men ikke betalte renter pr. 31. desember 2013, med 95 mill. kroner. Forventet hovedstol pr. 31. desember 2013 utgjør 63 700 mill. kroner. Utestående lån pr. 31. desember 2013 er forventet å utgjøre 60 300 lån. Det er lagt til grunn en oppdatering av forventet gjennomsnittlig utbetalt beløp til 1,34 mill. kroner i budsjettperioden. Videre er det lagt til grunn en prognose på 300 utbetalte lån pr. uke i hele budsjettperioden.

Budsjettforslaget er basert på forventninger om renteutviklingen i 2013 fra Norges Bank og utviklingen i rentemarkedet for øvrig. I tillegg er det gjort vurderinger i forhold til historiske erfaringstall når det gjelder antall søknader, utbetalte lån, antall innfridde lån og gjennomsnittlig utbetalt/innfridd pr. lån. Det er knyttet betydelig usikkerhet til utviklingen i flere av forutsetningene som er lagt til grunn for budsjettforslaget.

Det foreslås bevilget 21 000 mill. kroner for 2013.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.4 Kap. 732 Regionale helseforetak (jf. kap. 3732)

Post 91 Opptrekksrenter for lån t.o.m. 2007, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Helse- og omsorgsdepartementet

Bevilgningen er en teknisk håndtering av opptrekksrenter på investeringslån som de regionale helseforetakene tok opp før 2008, jf. omtale av opptrekksrenter i post 83. I 2011 utgjorde opptrekksrenter på denne posten 8,2 mill. kroner.

For 2013 foreslås det budsjettert med 1,5 mill. kroner i renter på byggelån tatt opp før 2008.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 95 (Ny) Gjeldsslette helseforetak

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår å slette sykehusenes gjeld med 1 mrd. kroner. Disse medlemmer mener dette gir rom for å foreta nye investeringer i IKT, medisinsk-teknisk utstyr og sykehusbygg.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

4.5 Kap. 967 (Nytt) Såkornfond

Post 90 (Ny) Kapitalinnskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det er vanskelig å skaffe kapital i Norge for bedrifter i oppstartsfasen. Risikoen i oppstartsfasen er stor og det er derfor viktig med et offentlig privat samarbeid om kapitaltilgang for denne fasen. Disse medlemmer mener såkornfond er en god måte å organisere dette på, men registrerer at såkornfondene som i dag er operative nærmest er gått tom for kapital og ikke kan ta inn nye prosjekter i sin portefølje. Disse medlemmer mener det er viktig å sikre god kapitaltilgang for bedrifter i oppstartsfasen og foreslår 600 mill. kroner til opprettelse av nye landsdekkende såkornfond.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

4.6 Kap. 1321 (Nytt) Veifond

Post 95 (Ny) Kapitalinnskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å investere mer av oljepengene i Norge, istedenfor i greske statsobligasjoner og utenlandske aksjer. Norge har allerede 3 700 mrd. kroner på bok, og disse medlemmer mener at det vil være en god investering å bruke litt mer av statens årlige inntekter på veier og jernbane til fremtidige generasjoner. På statsbudsjettet for 2013 fremmer vi derfor forslag om å opprette et veifond på 300 mrd. kroner til riksveiinvesteringer, et jernbanefond på 100 mrd. kroner og et storbyfond på 100 mrd. kroner til vei- og kollektivbasert infrastruktur i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I

På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

II

Stortinget ber regjeringen opprette et veifond på 300 mrd. kroner til riksveiinvesteringer på europaveiene og andre veier av nasjonal betydning.»

4.7 Kap. 1322 (Nytt) Jernbanefond

Post 95 (Ny) Kapitalinnskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å investere mer av oljepengene i Norge, istedenfor i greske statsobligasjoner og utenlandske aksjer. Norge har allerede 3 700 mrd. kroner på bok, og disse medlemmer mener at det vil være en god investering å bruke litt mer av statens årlige inntekter på veier og jernbane til fremtidige generasjoner. På statsbudsjettet for 2013 fremmer vi derfor forslag om å opprette et veifond på 300 mrd. kroner til riksveiinvesteringer, et jernbanefond på 100 mrd. kroner og et storbyfond på 100 mrd. kroner til vei- og kollektivbasert infrastruktur i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I

På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

II

Stortinget ber regjeringen opprette et jernbanefond på 100 mrd. til bygging av sammenhengende dobbeltspor på strekningene Oslo–Halden, Oslo–Skien og Oslo–Lillehammer samt kryssingsspor for lange godstog, og opprustning av andre jernbanestrekninger over hele landet.»

4.8 Kap. 1323 (Nytt) Storbyfond

Post 95 (Ny) Kapitalinnskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å investere mer av oljepengene i Norge, istedenfor i greske statsobligasjoner og utenlandske aksjer. Norge har allerede 3 700 mrd. kroner på bok, og disse medlemmer mener at det vil være en god investering å bruke litt mer av statens årlige inntekter på veier og jernbane til fremtidige generasjoner. På statsbudsjettet for 2013 fremmer vi derfor forslag om å opprette et veifond på 300 mrd. kroner til riksveiinvesteringer, et jernbanefond på 100 mrd. kroner og et storbyfond på 100 mrd. kroner til vei- og kollektivbasert infrastruktur i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«I

På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

II

Stortinget ber regjeringen opprette et storbyfond på 100 mrd. kroner til vei- og kollektivbasert infrastruktur i Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim.»

4.9 Kap. 1324 (Nytt) Riksvei SF

Post 95 (Ny) Kapitalinnskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går inn for å etablere Riksvei SF og Jernbane SF som tilføres 15 mrd. kroner i egenkapital for å sikre bygging av riksveier og jernbanestrekninger. Staten skal kjøpe vei- og jernbanekapasitet av disse selskapene. Fra 2014 dekker avkastning fra Veifond, Jernbanefond og Storbyfond på totalt 500 mrd. kroner nødvendig finansiering.

Grunnen til at disse medlemmer velger en løsning med statsforetak og fond, er at statsbudsjettet likebehandler utgifter og investeringer. Budsjetter i privat sektor skiller derimot klart og tydelig mellom kostnader og investeringer, fordi man har en fullstendig balanse som viser eiendeler, egenkapital og gjeld. Måten statsbudsjettet føres på kan for eksempel føre til at man bygger 2 km vei hvert år i 10 år på en strekning, istedenfor 20 km i et jafs. Ved å flytte offentlige infrastrukturinvesteringer ut av offentlige budsjetter og inn i virksomheter som fører regnskap og budsjett etter prinsippene i privat sektor, får man skilt investeringer fra løpende driftsutgifter, noe som muliggjør mer rasjonell planlegging og gjennomføring av store infrastrukturprosjekter. Inntektene i selskapet kan kalkuleres etter bruk av infrastrukturen.

Disse medlemmer viser til forslag i transport- og transportkomiteens budsjettinnstilling.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

4.10 Kap. 1325 (Nytt) Jernbane SF

Post 95 (Ny) Kapitalinnskudd

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet går inn for å etablere Riksvei SF og Jernbane SF som tilføres 15 mrd. kroner i egenkapital for å sikre bygging av riksveier og jernbanestrekninger. Staten skal kjøpe vei- og jernbanekapasitet av disse selskapene. Fra 2014 dekker avkastning fra Veifond, Jernbanefond og Storbyfond på totalt 500 mrd. kroner nødvendig finansiering.

Grunnen til at disse medlemmer velger en løsning med statsforetak og fond, er at statsbudsjettet likebehandler utgifter og investeringer. Budsjetter i privat sektor skiller derimot klart og tydelig mellom kostnader og investeringer, fordi man har en fullstendig balanse som viser eiendeler, egenkapital og gjeld. Måten statsbudsjettet føres på kan for eksempel føre til at man bygger 2 km vei hvert år i 10 år på en strekning, istedenfor 20 km i et jafs. Ved å flytte offentlige infrastrukturinvesteringer ut av offentlige budsjetter og inn i virksomheter som fører regnskap og budsjett etter prinsippene i privat sektor, får man skilt investeringer fra løpende driftsutgifter, noe som muliggjør mer rasjonell planlegging og gjennomføring av store infrastrukturprosjekter.

Disse medlemmer viser til forslag i Transport- og kommunikasjonskomiteens budsjettinnstilling.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

4.11 Kap. 1326 InterCity AS

Post 90 Aksjekapital

Komiteens medlem fra Venstre mener all transportvekst i og mellom de største byene i Sør-Norge i fremtiden bør skje med jernbane og kollektivtrafikk. Dette medlem viser til at dagens jernbane er svingete og gammel, preget av ustabilitet, tekniske feil og klimatiske påkjenninger. Dette medlem peker derfor på at Venstre vil ruste opp dagens baner og bygge nye og mer konkurransedyktige traseer. Dette medlem vil at jernbanen skal være ryggraden i transportsystemet, både for nærtrafikk, fjerntrafikk og godstrafikk. Dette medlem mener dobbeltspor fra Oslo til Halden, Skien og Lillehammer og banebygging rundt de største byene er første etappe i et moderne jernbanenett mellom landsdelene i Norge, både for person- og godstransport. Et moderne dobbeltspor på Østfoldbanen er første etappe av høyhastighetsbane til Europa. Dette medlem peker på at for å realisere store infrastrukturprosjekter er det behov for nye måter å planlegge, finansiere og gjennomføre utbygging på. Dette medlem mener det er behov for betydelig økte bevilgninger, mer forutsigbar finansiering og utbygging av lengre strekninger av gangen, ikke oppdeling i små delstrekninger. Ved å organisere utbyggingen riktig mener dette medlem at vi kan få mer ut pr. investerte krone. Det gir økonomiske besparelser, bedre fremdrift og større sannsynlighet for fullføring innen tidsrammen.

Dette medlem mener det bør etableres en prosjektorganisasjon i form av statlige utbyggingsselskap med helhetlig ansvar for planlegging og fullføring av InterCity-prosjektet. Dette medlem mener dette selskapet bør få mulighet til å ta opp lån, eventuelt utstede obligasjoner garantert av staten. Dette medlem mener utbyggingsselskapene bør ha forpliktende milepæler for fullføring av ulike planprosesser og utbygginger, og utstyres med de nødvendige ressurser for å kunne holde disse fristene. Dette medlem vil ha som mål å ferdigstille InterCity-strekningene innen 2025.

Dette medlem vil åpne for større konkurranse om oppdragene for å tiltrekke utenlandske entreprenører, for å avlaste norsk anleggsbransje og hindre kostnadsvekst. I perioder med innstramminger i statsfinansene ellers i Europa gjør også store prosjekter det mulig for Norge å bidra til sysselsetting av ledige anleggsarbeidere og bruke utstyr fra andre europeiske land.

På denne bakgrunn foreslår dette medlem å opprette et prosjektselskap, InterCity AS, og tilføre dette selskapet 3 mrd. kroner i kapital.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

4.12 Kap. 1350 Jernbaneverket

Post 90 Infrastrukturfond

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, hvor det foreslås å øremerke 50 mrd. kroner til et infrastrukturfond, hvis avkastning tilsvarende 4 pst. skal brukes til investeringer i infrastruktur og samferdsel. Dette medlem understreker at dette er nødvendig i lys av de store investeringsbehovene i infrastruktur og samferdsel, og for å oppfylle intensjonen i handlingsregelen om å prioritere å bruke oljepenger på vekstfremmende forskning og infrastruktur.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

4.13 Kap. 1432 Norsk kulturminnefond

Post 95 Kapitalinnskudd Norsk kulturminnefond

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at kulturminner og kulturmiljø representerer store verdier både for den enkelte og for samfunnet. Disse medlemmer erkjenner at viktige kulturhistoriske verdier er i ferd med å gå tapt for alltid.

I St.meld. nr. 16 (2004–2005) Leve med kulturminner varslet regjeringen Bondevik II en opptrapping av kulturminnefondet, og disse medlemmer viser til stortingsvedtak nr. 428, 8. juni 2005, der regjeringen oppfordres til å gjennomføre en opptrapping av fondskapitalen i Norsk kulturminnefond.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil understreke betydningen av å følge opp ambisjonen om at alle fredede bygninger skal ha et akseptabelt vedlikeholdsnivå innen 2020 med tilstrekkelige ressurser. Disse medlemmer viser til at regjeringen ikke foreslår noe som bedrer situasjonen for fredede bygg i privat eie. Det er fortsatt ingen insitamenter fra det offentlige som oppmuntrer til jevnt og godt vedlikehold av fredede bygg i privat eie. Disse medlemmer viser til Innst. 4 L (2012–2013) der Høyre foreslår å innføre regnskapsligning for eiere av fredede bygg slik at det blir mulig med skattemessige avskrivninger for vedlikehold av fredede bygg. Disse medlemmer mener videre at det ikke skal være anledning for kommunene til å kreve eiendomsskatt for fredede bygninger, og viser til forslag om dette i Innst. 4 L (2012–2013).

Disse medlemmer vil understreke behovet for at regjeringen følger opp Stortingets intensjoner.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett og fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til behovet for å aktualisere og bringe mangfoldet av kulturminnene fram i lyset. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett, der det foreslås å øke kapitalavsetningen til Kulturminnefondet med 200 mill. kroner i 2013.

Dette medlem fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Komiteens medlem fra Venstre vil understreke viktigheten av å ivareta vår kulturarv. Kulturminner – både i immateriell og materiell form – er sporene av våre forfedres liv og virke som fortsatt kan sees og oppleves i dagens samfunn. Vi har en forpliktelse til å bringe kunnskapen om vår fortid videre. Staten er en stor eier av kulturminner, og har et spesielt ansvar for å ta vare på disse.

Dette medlem vil vise til at regjeringen Bondevik II i sin periode trappet opp innsatsen i kulturminnearbeidet. Dette medlem savner en offensiv oppfølging av dette arbeidet fra regjeringen og stiller seg uforstående til at regjeringen nå foreslår å avvikle kulturminnefondet. Dette vil etter dette medlems syn svekke forutsigbarheten for kulturminnevernet i Norge. Dette medlem viser videre til at regjeringen har en svært ulogisk tilnærming til det å opprette og avvikle fond. På spørsmål fra Trine Skei Grande under finansdebatten 27. november i år på hvorfor regjeringen avvikler forskningsfondet og kulturminnefondet under begrunnelse av at avkastningen er for dårlig og samtidig varsler regjeringen at man i forbindelse med RNB vil opprette et tilsvarende fond for klimatiltak industrien, svarte statsminister Jens Stoltenberg illustrerende at:

«Jeg tror vi skal ha et pragmatisk forhold til fond. Jeg tror vi skal bruke dem der vi mener de fungerer, og ikke bruke dem der de ikke fungerer. Det avgjørende er at det bevilges penger over statsbudsjettet. Grunnen til at mange bl.a. innen forskningsmiljøene selv var skeptiske til Forskingsfondet, var at de så at man beregnet hvor mye penger man kunne bruke avhengig av hvordan det gikk med rentene, og når renten gikk ned, kunne man bruke mindre av Forskingsfondet. Det var det mange som – hva skal jeg si – ikke var glad for, og derfor ville de heller ha rene penger over statsbudsjettet.

Industrien har vært veldig glad for å få dette fondet, og jeg er glad for å kunne glede mennesker. Derfor har vi bevilget penger til fondet.»

Den mest nærliggende sluttsatsen man kan dra av statsministerens resonnement er at fond over statsbudsjettet dannes og avvikles alt etter hvor glade folk er.

Dette medlem mener at både forskningsfondet og kulturminnefondet er avgjørende for at man over tid skal være sikret bevilgninger og avkastning. Dette medlem foreslår å videreføre dette kulturminnefondet, samt øke overføringene til kulturminnefondet med 200 mill. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

4.14 Kap. 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning

Post 98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld

Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Finansdepartementet

Posten omfatter avdrag på langsiktige statsobligasjonslån. Det er ikke mulig å gi noe godt anslag på omfanget av eventuelle tilbakekjøp og førtidige innfrielser, og en har derfor ikke innarbeidet dette i budsjettet. Det er heller ikke ønskelig å gå ut med konkrete anslag, da dette kan redusere statens forretningsmessige handlefrihet i markedet. Det er forfall av et stort obligasjonslån i 2013, og avdragene anslås til 66 544 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.15 Kap. 1825 Energiomlegging og utvikling av energi- og klimateknologi

Post 95 Kapitalinnskudd

Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Olje- og energidepartmentet

Fondet for klima, fornybar energi og energiomlegging (tidligere Grunnfond for fornybar energi og energieffektivisering) foreslås styrket med 10 mrd. kroner i 2013, slik at fondskapitalen økes til 35 mrd. kroner. Avkastningen fra fondet forventes å bli om lag 1,2–1,3 mrd. kroner i 2014, avhengig av renten knyttet til det siste innskuddet.

Fondets midler blir plassert som kontolån til staten, med en rente tilsvarende renten på statsobligasjoner med ti års bindingstid. Fondets avkastning føres årlig inn på statsbudsjettets inntektsside (kap. 1825 post 85) og tilsvarende beløp bevilges på statsbudsjettets utgiftsside under kap. 1825 post 50.

Komiteens merknader

Komiteens medlemmer, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Venstre mener det er viktig å satse på fornybar energiproduksjon. Norge bør i større grad utnytte det lønnsomme energipotensialet innen vann, vind og bio, samt drive FoU for å gjøre mer umodne teknologier mer lønnsomme og effektive. Dette medlem mener det er viktig å ha langsiktige og forutsigbare rammebetingelser som stimulerer til å utløse/fremskynde investeringer i fornybar energi. Det er viktig at bransjen ikke setter prosjekter på vent inntil ordningen med teknologinøytrale grønne sertifikater er på plass. Fornybarfondet bør derfor styrkes for å kunne utløse flere investeringer. Dette medlem foreslår på den bakgrunn å øke fondskapitalen med 5 mrd. kroner ut over regjeringens forslag. Dette medlem forutsetter at regjeringen dreier Enovas forvaltning av kapitalen til å gi støtte som er i tråd med de teknologinøytrale prinsipper som skal legges til grunn i ordningen med grønne sertifikater.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

4.16 Kap. 1833 CO2-håndtering

Post 95 Kapitalinnskudd CLIMIT

Komiteens medlemmer fra Høyre peker på at satsing på å utvikle teknologier for fangst og lagring av CO2 er viktig for å redusere klimagassutslippene. Disse medlemmer mener at Norge, som en stor produsent av de fossile energikildene olje og gass, har et viktig internasjonalt ansvar for å utvikle denne teknologien. Disse medlemmer mener derfor at det er behov for å styrke innsatsen på forskning, utvikling og demonstrasjon av teknologier for fossilt basert kraftproduksjon med fangst og lagring av CO2.

Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett og Innst. 2 S (2012–2013) der det er foreslått økt satsing på forskning og utvikling av teknologi for fangst og lagring av CO2 gjennom å styrke fondskapitalen i Fond for Climit med 1 mrd. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

4.17 Kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning

Post 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsløyving

Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Kunnskapsdepartementet

Løyvinga på posten dekkjer samla nye utlån frå Lånekassen i 2013, og berekna renter i løpet av året som ikkje er betalte ved utgangen av året.

Nye utlån til kundar samt omgjeringar er berekna til å utgjere i underkant av 19,3 mrd. kroner, medan nettoutlån til ubetalte renter er berekna til å utgjere om lag 970 mill. kroner. Den totale løyvinga på posten blir da om lag 20,2 mrd. kroner i 2013.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til flertallets merknad i Innst. 12 S (2012–2013). angående studiestøtte til førsteåret ved læresteder av høy kvalitet i ikke-vestlige land:

«Flertallet vil peke på at regjeringen i fjor åpnet for at Lånekassen kan gi støtte til førsteåret av bachelorgrad ved utvalgte læresteder av særlig høy kvalitet i BRIK-landene (Brasil, Russland, India og Kina). Flertallet ser det som en naturlig konsekvens at det derfor blir åpnet for støtte til førsteåret av bachelorgrader ved læresteder av høy kvalitet i ikke-vestlige land. Dette er viktig av næringspolitiske og samfunnspolitiske grunner. De aktuelle landene er bl.a. Sør-Korea, Argentina, Chile, Mexico og Japan. Flertallet foreslår å øke kap. 2410, post 50 med 0,2 mill. kroner og kap. 2410, post 71 med 0,2 mill. kroner.

Flertallet foreslår en tilsvarende reduksjon av kap. 281, post 01 på 0,4 mill. kroner.»

Flertallet foreslår på denne bakgrunn en økning på kap. 2410 post 90 med 658 000 kroner utover regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at dagens vekstøkonomier i stor grad ligger utenfor den tradisjonelle vesteuropeiske kultursfære og at det særlig i land som Brasil, Russland, India og spesielt Kina (BRIK-landene) og noen av de afrikanske landene, særlig Sør-Afrika, er høy årlig økonomisk vekst over tid. Disse medlemmer mener det er viktig for en svært eksportrettet økonomi som den norske at vi har både språklig, faglig og kulturell kompetanse som setter norsk næringsliv og forvaltning i posisjon til å delta i den veksten ikke-europeiske land nå opplever. Samtidig er fortsatt verdens økonomiske supermakt USA ledende på innovasjon, gründervirksomhet, teknologi og en svært viktig handelspartner for Norge. Disse medlemmer er kjent med at de yngste studentene ofte er de mest mobile, og at det å ha tatt en bachelorgrad i et annet land signifikant øker mulighetene for at studenten senere reiser ut for å ta hele eller deler av sin masterutdanning eller ph.d.-utdanning i utlandet. Likevel innvilges ikke norske studenter støtte til 1. året av en bachelorgrad i veldig mange land utenfor Europa, herunder Sør-Afrika og USA. Det samme gjelder også for en rekke universiteter i BRIK-landene som ikke åpenbart holder lavere kvalitet enn institusjoner i Norge og Europa som det innvilges studiestøtte til.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å øke bevilgningen på kap. 2410 post 90 med 29 mill. kroner ut over regjeringens forslag.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Komiteens medlem fra Venstre viser til at Venstre i sitt alternative statsbudsjett for 2013 bl.a. foreslår å indeksregulere studiestøtten fra 2005, opprette 2 000 flere studieplasser, innføre 11 måneders studiestøtte og innføre studiestøtte til såkalt «freshman-år» i USA. Samlet vil disse forslagene ha innvirkning på bevilgningene på post 90 under kap. 2410 Statens lånekasse for utdanning.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

4.18 Kap. 2412 Den norske stats husbank (jf. kap. 5312 og 5615)

Post 90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Kommunal- og regionaldepartementet

Regjeringen foreslår at Husbankens låneramme settes til 20 mrd. kroner i 2013, jf. forslag til romertallsvedtak VI.

Det foreslås en bevilgning på 19 543 mill. kroner. Bevilgningen skal dekke utbetaling av nye lån og lån til opptjente, ikke betalte renter.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag, jf. forslag til vedtak I og III under kapittel 9 Komiteens tilråding, pkt. B. Vedtak utenfor rammeområdene.

Komiteens medlem fra Venstre vil øke Husbankens lånerammer for å gi flere med lav inntekt mulighet til å kjøpe egen bolig. Dette medlem viser til at det innenfor Husbankens låneramme gis lån til barnehager, startlån til unge og vanskeligstilte på boligmarkedet og grunnlån til oppføring av nye eller utbedring av eksisterende boliger. Dette medlem viser til at etterspørselen etter lån fra Husbanken er stor og at etterspørselen bidrar til press på lånerammen, både for startlån og grunnlån. Dette medlem mener derfor det er fornuftig å øke lånerammen med 2 mrd. kroner.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Post 95 (Ny) Egenkapitalinnskudd Husbanken (bygging av studentboliger)

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på at boligsituasjonen for studenter i dag er svært vanskelig. Økt studietilbøyelighet i befolkningen, økte priser og høy tilflytting til pressområder og en sterk økning i antall utenlandske studenter er faktorer som bidrar til dette. I tillegg kommer strengere byggekrav som er innført de siste årene, der særlig TEK 10 har gjort det dyrere å bygge, både for private og offentlige aktører. Disse medlemmer mener regjeringens ambisjon om å bygge 1 000 nye studentboliger pr. år er for lite. I dagens marked må både kostnadsramme og tilskudd heves, og tempoet i bygging av antall nye studentboliger økes. Disse medlemmer vil ha en substansiell satsing på dette, og foreslår å øke egenkapitalen i Husbanken. Disse medlemmer anslår at dette gir 1 000 ekstra studentboliger.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

4.19 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5312 og 5625)

Post 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Nærings- og handelsdepartementet

Bevilgningen skal dekke Innovasjon Norges brutto innlån for risiko- og lavrisikolåneordningene i 2013. Bevilgningen dekker også refinansiering av tidligere opptatte innlån for disse ordningene og den avviklede distriktsrettede låneordningen. Det foreslås en total innlånsbevilgning på 42,55 mrd. kroner for 2013. Anslaget på brutto innlånsvolum er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2013.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmet fra Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Post 95 Egenkapital, såkornfond

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er klar mangel på målrettede tiltak i regjeringens budsjett for å øke norske bedrifters konkurransekraft og stimulere til nyskaping. Næringslivet har behov for såkornkapital for å kunne investere i forskning og utvikling. Disse medlemmer viser til regjeringens sendrektighet med å etablere nye såkornfond. Det ble varslet nye fond våren 2012, men noen av fondene vil ikke være operative før i 2014. Det blir altså en lav tilgang på denne typen såkornkapital før 2014. Konsekvensen av forsinkelsen gjør at det kan oppstå en situasjon med kapitaltørke for mange bedrifter.

Disse medlemmer ønsker å opprette tre mindre såkornfond i 2013. Samlet beløper disse seg til 500 mill. kroner. Det er en utfordring å hente inn privat kapital, og mindre fond vil gjøre det enklere å etablere nye strukturer. I utgangspunktet ønsker disse medlemmer å plassere disse nye fondene i universitetsbyer. Disse medlemmer viser til Høyres alternative statsbudsjett hvor det foreslås bevilget 125 mill. kroner i tapsavsetning for en økning av såkornkapitalen under Innovasjon Norge med til sammen 500 mill. kroner.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Komiteens medlem fra Venstre mener at det for å skape og sikre arbeidsplasser er avgjørende med generelt gode rammevilkår for alle deler av næringslivet, kombinert med en målrettet innsats for å sikre underveksten av ufødte bedrifter og utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Det offentlige virkemiddelapparatet må i sterkere grad stimulere til omstilling og nyskaping framfor tradisjonell næringsvirksomhet, geografiske hensyn og bevaring.

Dette medlem foreslår derfor å øke den landsdekkende innovasjonslåneordningen med 250 mill. kroner for å stimulere til økt innovasjon og flere framtidsrettede bedrifter og prosjekter.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

4.20 Kap. 2425 Klimatek

Post 91 Investeringskapital

Komiteens medlem fra Venstre vil slippe kreativiteten og skaperkraften løs. Det må satses på gründere og entreprenører og det må bli mindre regelverk og regulering. Satsingen på entreprenørskap i videregående skole må økes og samarbeidet mellom næringsliv og skole må styrkes. Forskning viser at 20 pst. av dem som har vært med i en ungdomsbedrift senere starter egen virksomhet. Det er derfor viktig for dette medlem å sikre risikovillig kapital gjennom det offentlige virkemiddelapparat og gjennom skattestimulans for private investorer. Nettopp derfor er en kraftig satsing på forbedring av rammevilkårene for norsk næringsliv generelt og småbedrifter spesielt hovedprioriteten i Venstres alternative statsbudsjett for 2013, nærmere omtalt i Innst. 2 S (2012–2013). Det satses spesielt på det nyskapende miljø- og klimavennlige næringslivet. Et viktig virkemiddel er oppretting av et nytt statlig organ/investeringsselskap Klimatek som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere og miljøvennlig omstilling av eksisterende næringsliv. Selskapet baseres på samme retningslinjer som nasjonale såkornfond under Innovasjon Norge, dvs. at det legges opp til en investeringskapital på 1 mrd. kroner, hvorav staten bidrar med 500 mill. kroner og private investorer med 500 mill. kroner.

På sikt (fra 2014) mener dette medlem at Klimatek også bør overta Investinors portefølje og investeringsstrategi når det gjelder områdene energi og miljø og forvaltningen av miljøteknologiordningen under Innovasjon Norge.

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

4.21 Kap. 2426 SIVA SF (jf. kap. 5326 og 5613)

Post 90 Lån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Nærings- og handelsdepartementet

SIVAs låneramme er fra utgangen av 2007 fastsatt til 700 mill. kroner. Lånerammen var pr. 15. september 2012 utnyttet med 660 mill. kroner. SIVA kan foreta innlån i statskassen og selv velge løpetid på lånene. Det enkelte innlån knyttes til et statspapir, og rentesats på innlånet blir satt lik renten på statspapiret og med tilsvarende løpetid. Innlån fra og avdrag til statskassen bruttoføres, dvs. at beløpene utgifts- og inntektsføres hver gang SIVA tar opp et nytt eller tilbakebetaler et gammelt lån. Innlån budsjetteres under kap. 2426 post 90, mens avdrag budsjetteres under kap. 5326 post 90, jf. nedenfor. Pr. i dag er det anslått at SIVA vil refinansiere lån på til sammen 140 mill. kroner i løpet av 2013. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2013.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 95 Egenkapital

Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Nærings- og handelsdepartementet

Det foreslås en bevilgning på 250 mill. kroner til styrking av SIVAs innskuddskapital i 2013. Midlene skal forbeholdes eiendomsaktiviteten og skal gjøre SIVA Eiendom Holding AS i stand til å gå inn i større prosjekter for å bidra til å realisere samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer og etableringer, jf. omtale i Meld. St. 22 (2011–2012).

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.22 Kap. 2429 Eksportkreditt Norge AS

Post 90 Utlån, overslagsbevilgning

Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Nærings- og handelsdepartementet

Alle lånesøknader som faller innenfor fastsatt regelverk for eksportkredittordningen, vil få tilsagn om finansiering, jf. Forskrift om eksportkredittordningen § 1 og forslag til vedtak X, 3. I tillegg har selskapet i henhold til Prop. 102 L (2011–2012) Lov om Eksportkreditt Norge, anledning til å videreføre hele eller deler av Eksportfinans ASAs lån som kommer til marginreforhandling hos sistnevnte. Utbetalingsbehovet i 2013 knytter seg til oppfølging av tilsagn for nye eksportlån og vederlaget til Eksportfinans ASA for marginendringslånene som overtas. Transaksjonene skal foretas på kommersielt grunnlag. Beste anslag for dette er totalt på 28,5 mrd. kroner. Anslaget er usikkert, spesielt på grunn av usikkerheten i verdensøkonomien.

Det foreslås på dette grunnlag en bevilgning på 28,5 mrd. kroner for 2013. For å sikre fleksibilitet slik at staten kan honorere alle tilsagn som er gitt, foreslås det en fullmakt til å overskride bevilgningen, jf. forslag til vedtak IV, 4. For å ivareta og utlikne differanser mellom valutakurs for utbetalinger av lån og innbetaling av avdrag foreslås det videre en fullmakt til å utgiftsføre valutatap og inntektsføre valutagevinster under henholdsvis kap. 2429 post 89 Agio, og kap. 5329 post 89 Disagio, jf. forslag til vedtak V, 3.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.23 Kap. 3100 Utenriksdepartementet (jf. kap. 100)

Post 90 Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet

Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Utenriksdepartementet

Posten dekker tilbakebetaling av nødlidenhetslån gitt til nordmenn i utlandet. For 2013 foreslås bevilget kr 318 000.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.24 Kap. 3287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Post 91 Fondskapital – Ludvig Holbergs minnefond

Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Kunnskapsdepartementet

Ludvig Holbergs minnefond vart oppretta i 2003. Fondskapitalen har sidan opprettinga vore på 200 mill. kroner og har vore plassert som eit kontolån til staten med rente tilsvarande renta på statsobligasjonar med ti års bindingstid. Den årlege avkastninga av fondet har vore på 9,1 mill. kroner og har finansiert løyvinga til Ludvig Holbergs forskingspris over kap. 287 post 56. Kunnskapsdepartementet foreslår at avkastninga frå Ludvig Holbergs minnefond blir ført vidare som ei ordinær løyving, og at fondsmekanismen blir avvikla frå og med 2013. Formålet med løyvinga blir uendra.

På bakgrunn av dette blir inntektsløyvinga over kap. 3287 post 86 sett ned med 9,1 mill. kroner. Dette beløpet blir motsvart av reduserte renteutgifter på kap. 1650 Statsgjeld, renter mv., post 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld under budsjettområdet til Finansdepartementet.

Ei avvikling inneber vidare at fondskapitalen på 200 mill. kroner blir ført tilbake til statskassa. Teknisk blir dette gjort ved at fondskapitalen blir inntektsført på kap. 3287 post 91.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.25 Kap. 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse

Post 90 Tilbakebetaling av lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Arbeidsdepartementet

Anslaget på posten skal dekke forventet innbetaling av avdrag på og innfrielser av boliglån. I tillegg skal bevilgningen dekke tilbakeføring av beregnet opptjente, men ikke betalte renteinntekter ved inngangen til året som er ført under kap. 614 post 90 Utlån.

For budsjettåret 2013 er det lagt til grunn innbetalinger på 9 000 mill. kroner. Dette er 1 800 mill. kroner høyere enn saldert budsjett 2012 og 1 700 mill. kroner høyere enn regnskap 2011. Anslaget inkluderer 100 mill. kroner i tilbakeføring av beregnet opptjente renter pr. 1. januar 2013, og 2 mill. kroner i tilbakeføring av tap/kostnadsbevilgning. Anslaget er basert på en nedgang i forventet gjennomsnittlig innfridd beløp, samt en økning i årlige forventede avdrag i forhold til saldert budsjett 2012. Forutsetningen om 650 innfrielser pr. måned i hele budsjettperioden innebærer en økning på 120 innfrielser pr. måned sammenlignet med saldert budsjett 2012.

Det foreslås bevilget 9 000 mill. kroner for 2013.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.26 Kap. 3732 Regionale helseforetak (jf. kap. 732)

Post 90 Avdrag på investeringslån t.o.m. 2007

Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Helse- og omsorgsdepartementet

Bevilgningen dekker avdragsinnbetalinger fra de regionale helseforetakene på lån tatt opp før 2008. Avdrag på denne posten utgjorde 677,4 mill. kroner i 2011. Det foreslås budsjettert 689 mill. kroner i 2013.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.27 Kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 950 og 5656)

Post 96 Salg av aksjer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Nærings- og handelsdepartementet

Det foreslås en bevilgning på 25 mill. kroner fra mulige statlige aksjesalg i 2013. Endelige og fullstendige inntektsbeløp for de enkelte aksjesalgene må foreslås bevilget i løpet av budsjettåret når transaksjonene er avklart eller gjennomført, enten i egne proposisjoner eller i de faste endringsproposisjonene i vår- og høstsesjonen.

Departementet er avhengig av å bruke meglerforetak og annen faglig bistand for å gjennomføre transaksjoner, jf. omtalen under kap. 950 post 21. Salg av aksjer bruttobudsjetteres.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.28 Kap. 4023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU

Post 90 Tilbakebetaling lån fra Nofima

Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Fiskeri- og kystdepartementet

Nofima fikk i september 2007, som del av etableringen av selskapet, et mellomfinansieringslån fra staten på 42,842 mill. kroner. I tråd med vedtak i revidert nasjonalbudsjett 2010 skal tilbakebetalingstida på lånet til Nofima forlenges med inntil ti år, men slik at minimum 1/10 av lånestolen og påløpte renter tilbakebetales årlig. De årlige avdragene beløper seg til 4,3 mill. kroner, og det første avdraget ble betalt i 2010.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.29 Kap. 4162 Statskog SF – Forvaltning av statlig eierskap

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag

Departementet legg til grunn at auka eigenkapital frå inntektene frå arronderingssalet som starta hausten 2011, blir nytta til avdrag på det statlege lånet Statskog SF fekk i samband med oppkjøpet av Borregaard Skoger AS, Borregaard Vafos AS og Børresen AS frå Orkla ASA, jf. Prop. 11 S (2010–2011) Kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF. Føretaket står fritt til å betale avdrag utover årleg minimumsavdrag på 10 mill. kroner. Med utgangspunkt i prognosane for salet i 2013 er forventa avdrag sett til 50 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til merknad og forslag i Innst. 8 S (2012–2013) i næringskomiteen, der disse medlemmer foreslår en raskere nedbetalingsplan for lånet fra staten til Statskog SF gjennom intensivert arronderingssalg.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

4.30 Kap. 4312 Oslo Lufthavn AS

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Samferdselsdepartementet

Utbyggingen av Oslo lufthavn, Gardermoen, ble i sin tid finansiert gjennom et lån fra staten til Oslo lufthavn AS.

I forbindelse med avdragsfritakene i 2009 og 2010 ble det lagt til grunn at løpetiden på lånet skulle holdes uendret, slik at avdragene for 2009 og 2010 ble lagt til avdragene i de årene som står igjen. Det årlige avdragsbeløpet utgjør nå 444,4 mill. kr.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.31 Kap. 4322 Svinesundsforbindelsen AS (jf. kap. 1322)

Post 90 Avdrag på lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Samferdselsdepartementet

Svinesundsforbindelsen ble åpnet for trafikk i juni 2005. Bompengeinnkrevingen startet 1. juli 2005. Utbyggingen ble finansiert med statlige lån, og påløpte renter i byggetiden ble lagt til lånet. Sveriges og Norges nettogjeld utgjorde henholdsvis 506,4 og 594,9 mill. norske kr ved utløpet av 2011.

Bompengeselskapet har inngått fastrenteavtale for hele lånet fram til 2016. Nettoinntektene fra bompengeinnkrevingen skal fordeles mellom Norge og Sverige tilsvarende fordelingen av nettogjeld. Samferdselsdepartementet legger til grunn at Norges andel av nettoinntektene i 2013 vil være om lag 77 mill. kr, hvorav 25 mill. kr vil gå til avdrag på lån i henhold til nedbetalingsplan i fastrenteavtalen.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.32 Kap. 4432 Norsk kulturminnefond

Post 90 Fondskapital

Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Miljøverndepartementet

Regjeringa fremjar forslag om at fondsordninga for Norsk kulturminnefond blir lagt om i 2013, og at Norsk kulturminnefond blir omorganisert som et forvaltningsorgan med særskilte fullmakter. Dei fondsmidlane som skal nyttast til kulturminnetiltak og til forvaltning av fondet vil framleis bli løyvde under denne posten. Dette løyvingsforslaget blir ikkje lenger knytt til avkastning av ein fondskapital, men fastsett under behandling av budsjettforslaget for dei einskilde åra framover. Uteståande tilsegn vil bli ført vidare til ny ordning, mens fondskapitalen, som no er på 1,4 mrd. kroner, blir tilbakeført til statskassa. Tildelingar til freda kulturminne må sjåast i samanheng med kap. 1429 post 72.2.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.33 Kap. 4533 Sametinget

Post 90 (Ny) Avvikling av samefolkets fond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot opprettelsen av «Samefolkets fond» og er av den oppfatning at samefolket på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer viser til forslag i Innst. 2 S (2012–2013) om å oppheve dette fondet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

4.34 Kap. 4540 Nasjonale minoriteter

Post 90 (Ny) Avvikling av romanifolkets fond

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet var imot opprettelsen av «Romanifolkets fond» og er av den oppfatning at romanifolket på lik linje med andre minoriteter må søke om offentlig støtte hvert år. Disse medlemmer viser til forslag i Innst. 2 S (2012–2013) om å oppheve dette fondet.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

4.35 Kap. 4600 Finansdepartementet

Post 95 Fondskapital

Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Finansdepartementet

Finansmarkedsfondet foreslås avviklet fra 2013, jf. omtale under kap. 1600 post 70. Fondets kapital på 206,7 mill. kroner foreslås inntektsført på kap. 4600 post 95.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.36 Kap. 5310 Statens lånekasse for utdanning (jf. kap. 2410)

Post 90 Redusert lån og rentegjeld

Post 93 Omgjøring av studielån til stipend

Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Kunnskapsdepartementet

Løyvinga på post 90 gjeld innbetalte avdrag og betalte berekna renter frå tidlegare år. Avskrivne og betalte renter er splitta opp i avskrivne og betalte renter i inneverande og tidlegare budsjettperiodar.

Tilbakebetaling av opphavleg hovudstol er berekna til å utgjere om lag 6,4 mrd. kroner i 2013. Tilbakebetaling av rentegjeld frå tidlegare periodar er berekna til å utgjere om lag 894 mill. kroner i 2013. Tilbakebetaling frå tap/kostnadsløyvingar utgjer om lag 716 mill. kroner (omfattar både hovudstol og berekna renter frå tidlegare periodar, spesifisert på kap. 2410 postane 73 og 74).

Post 93 omfattar innbetaling frå eit fond (konverteringsfondet) til Lånekassen basert på konvertering av lån til stipend, sjå omtale under kap. 2410 post 50.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.37 Kap. 5312 Den norske stats husbank (jf. kap. 2412)

Post 90 Avdrag

Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Kommunal- og regionaldepartementet

Posten omfatter ordinære og ekstraordinære avdrag, tilbakebetaling av opptjente, ikke betalte renter og tap. Det foreslås en bevilgning på 9,9 mrd. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.38 Kap. 5325 Innovasjon Norge (jf. kap. 2421 og 5625)

Post 90 Avdrag på utestående fordringer og post 91 Tilbakeført kapital, såkornfond

Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Nærings- og handelsdepartementet

Posten omfatter avdrag på de innlånene Innovasjon Norge har tatt opp i statskassen. Det vises til nærmere omtale av innlånssystemet under kap. 2421 post 90. Det foreslås en bevilgning på 42,4 mrd. kroner. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2013.

Det er i utgangspunktet forutsatt at lånene til såkornfondene skal tilbakebetales etter 15 år, men det kan betales tilbake avdrag på tidligere tidspunkt. De tilbakebetalte avdragene skal tilbakeføres til statskassen. Til og med 2011 hadde Innovasjon Norge fått tilbakeført 79 mill. kroner i forskuddsinnbetalinger fra såkornfondene. Dette beløpet ble vedtatt tilbakeført til statskassen gjennom behandlingen av revidert nasjonalbudsjett 2012. Tilbakebetalingene kommer som følge av avhendinger av porteføljeselskaper. Når midlene blir tilbakebetalt til Innovasjon Norge, blir de plassert på en ikke-rentebærende konto i Norges Bank, slik at rentene på disse midlene tilfaller staten.

I 2012 venter Innovasjon Norge å motta ytterligere forskuddsinnbetalinger. På denne bakgrunn foreslås en bevilgning på 10 mill. kroner. Anslaget er usikkert, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren 2013.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.39 Kap. 5326 SIVA SF (jf. kap.2426 og 5613)

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Nærings- og handelsdepartementet

Det vises til omtalen under kap. 2426 post 90. Det budsjetteres med et avdrag på SIVAs statskasselån i 2013 på 220 mill. kroner. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2013.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.40 Kap. 5329 Eksportkreditt Norge AS

Post 90 Avdrag på utestående fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Nærings- og handelsdepartementet

Avdragene under den statlige eksportkredittordningen vil følge fastsatte avdragsprofiler som normalt innebærer halvårlige avdrag. I 2013 er avdragsinnbetalinger under ordningen anslått til 3,3 mrd. kroner. Det foreslås på dette grunnlag en bevilgning på 3,3 mrd. kroner for 2013. Dette er et anslag, og regjeringen vil om nødvendig foreslå bevilgningsendring i forbindelse med endring av budsjettet våren eller høsten 2013.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.41 Kap. 5341 Avdrag på utestående fordringer

Post 91 Alminnelige fordringer

Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Finansdepartementet

På denne posten posteres eventuelle avdrag på lån, blant annet til næringsvirksomhet.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 95 Avdrag på lån til andre stater

Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Finansdepartementet

Det ble i 1983 gitt lån til Jugoslavia på 40 mill. norske kroner, jf. St.prp. nr. 92 (1982–1983) og Innst. S. nr. 262 (1982–1983). Lånet var et avdragslån med endelig forfall i august 1999. Det ble betalt avdrag til og med terminen 1. februar 1991 og renter til og med terminen som forfalt 1. februar 1992.

Etter oppløsningen av Jugoslavia ble lånet fordelt på de enkelte republikkene. Låneforpliktelsene for Kroatia, Slovenia og Bosnia-Hercegovina er gjort opp. På bakgrunn av en avtale i Paris-klubben fikk Serbia og Montenegro ettergitt 51 pst. av gjelden i 2002 og begynte å betale renter i 2003. I tråd med samme avtale ble ytterligere 30 pst. av gjelden ettergitt i begynnelsen av 2006. Første avdrag på lånet ble betalt i 2008. For 2013 er avdragene beregnet til 0,2 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

Post 98 Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner

Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Finansdepartementet

Posten omfatter avdrag som staten mottar på egenbeholdning av statsobligasjoner som benyttes til markedspleieformål. Det er forfall av et stort obligasjonslån i 2013, og avdragene anslås til 6 000 mill. kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.42 Kap. 5460 Garanti-instituttet for eksportkreditt

Post 91 Avdrag på lån til byggelånsgarantien

Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Nærings- og handelsdepartementet

GIEK har ikke lån i statskassen pr. august 2012. Det er usikkerhet knyttet til behov for bruk av trekkfullmakten for å dekke erstatningsutbetaling under byggelånsgarantiordningen, og det foreslås derfor en bevilgning på 100 000 kroner.

Komiteens merknader

Komiteen slutter seg til regjeringens forslag.

4.43 Kap. 5999 Statslånemidler

Post 90 Lån

Sammendrag fra Prop. 1 S (2012–2013) Gul bok

Statsbudsjettet gjøres opp i balanse før lånetransaksjoner. Brutto finansieringsbehov bestemmes derfor av differansen mellom utlån og tilbakebetalinger, og bevilges over kap. 5999 Statslånemidler, post 90. Brutto finansieringsbehov anslås til 124,7 mrd. kroner i 2013. Bevilgningen til statslånemidler er en saldering av statsbudsjettets inntekter og utgifter medregnet lånetransaksjoner. Ved nysalderingen om høsten gjøres det et endelig vedtak om statslånemidler. Ved årsavslutningen blir statsregnskapet gjort opp, og det blir foretatt en endelig årsavslutningsrapportering slik at kap. 5999 viser bruttofinansieringsbehovet slik det framkommer i regnskapet. Brutto finansieringsbehov vil kunne avvike fra budsjettvedtaket i forbindelse med nysalderingen om høsten som følge av at det endelige regnskapet på de enkelte budsjettpostene vil kunne avvike noe fra de vedtatte bevilgningene.

Komiteens merknader

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Venstre, slutter seg til regjeringens forslag.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sine foregående merknader om bevilgninger på 90-poster foran.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under:

Komiteens medlem fra Venstre viser til sine foregående merknader om bevilgninger på 90-poster foran, og fremmer følgende forslag:

Dette medlem fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«På statsbudsjettet for 2013 bevilges under: