Komiteen viser til at bevilgningen dekker administrasjonsutgiftene for Direktoratet for utviklingssamarbeid (NORAD). NORADs hovedoppgave er å styrke kvaliteten på norsk bistand og å bistå hele utenrikstjenesten med bistandsfaglige råd.

Komiteen vil understreke viktigheten av at tverrgående hensyn, som likestilling, korrupsjonsbekjempelse, miljø- og klimahensyn ivaretas i alle relevante sammenhenger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at Sverige de siste årene har foretatt betydelige effektivitetsforbedringer i SIDA, som er Sveriges svar på Norad. Disse medlemmer er kjent med at SIDAs generaldirektør ble sagt opp i 2010 ettersom regjeringen ikke var fornøyd med progresjonen i reformarbeidet av svensk bistand. Disse medlemmer er kjent med at konfliktene blant annet dreide seg om SIDAs:

• Bagatellisering av svinn og korrupsjon som involverer svensk bistand, og forsøk på å diskreditere den svenske riksrevisjonens arbeid.

• Manglende reaksjoner på og oppfølging av en rekke korrupsjonssaker. Gjentatte budsjettsprekker på en rekke områder.

Disse medlemmer mener at disse utfordringene ikke er unike og at også NORAD må underlegges strengere krav til effektivisering, evaluering og målkontroll. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets målsetting om en utviklingspolitikk som setter mer fokus på kvalitet, og mindre fokus på kvantitet i bistanden. Disse medlemmer merker seg at det foreslås bevilget over 216 mill. kroner til kapitlet for 2013, mens forklaringen på hva bevilgningen innebærer kun er på en kvart side, noe som ikke engang gir en grunnleggende forståelse av hva midlene går til og om de gir resultater.

Disse medlemmer er kjent med at norsk bistand startet med den såkalte India-hjelpen i 1952. Disse medlemmer er også kjent med at Norad lanserte sin første resultatrapport om norsk bistand i 2007, og registrerer at det skulle ta hele 55 år og milliarder i bevilgninger til u-landene før det ble tatt initiativ til en evaluering av det norske bistandsengasjementet. Disse medlemmer stiller seg imidlertid tvilende til den forskningsmessige relevansen av konklusjonene i Norads resultatrapporter ettersom de etter disse medlemmers mening ikke tilfredsstiller grunnleggende krav til metode, datainnsamling og uavhengighet. Samtidig vil det med Norads tempo for evaluering av bistanden ta over 30 år før samtlige av de landene Norge gir bistand til blir evaluert.

Disse medlemmer viser til Norads Resultatrapport for 2009 «Bistand og økonomisk utvikling: Ringer i vannet eller dråper i havet?» hvor det vises til at «en ledende utviklingsforsker har anslått at uten bistand ville den økonomiske veksten i utviklingsland vært ett prosentpoeng lavere». Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at de fleste studier som ser på bistandens resultater i beste fall har uklare konklusjoner. I så måte kan disse medlemmer blant annet trekke frem studier utført av Boone (1995), Jepma (1997), Easterly, Levine og Roodman (2003) samt Rajan og Subramanian (2005) som ikke kan påvise at bistand bidrar til økonomisk vekst. Det er derfor disse medlemmers mening at Norad driver selektiv bevisførsel når de bare viser til forskere som understøtter synet om at bistand bidrar til vekst.

Rapporten fra 2009 hevder likevel at det er vanskelig å trekke konklusjoner om bistandens samlede eller gjennomsnittlige effekt på økonomisk utvikling, samtidig som det slås fast at den direkte fattigdomsrelaterte bistanden er for liten til å løfte halvannen milliard mennesker ut av ekstrem fattigdom. Det er for disse medlemmer vanskelig å forstå hvordan man kan vite at bistanden er for liten for å løfte disse menneskene ut av fattigdom ettersom Norad selv argumenterer med at man ikke vet om bistand fører til økonomisk vekst. Slike kvasivitenskapelige argumenter er etter disse medlemmers mening med på å videreføre en utviklingspolitikk hvor bistandens størrelse blir viktigere enn faktiske resultater og konsekvenser.

Resultatrapporten fra 2009 slår fast at hvordan utviklingslandenes politiske myndigheter bruker bistanden, ofte er mer avgjørende for bistandens bidrag til økonomisk utvikling enn bistanden størrelse. I denne sammenheng er det for disse medlemmer et åpenbart misforhold mellom Norads påpekninger og regjeringens sterke vektlegging av det sinnelagsetiske 1-prosentmålet i bistanden, hvor bistandens størrelse er blitt viktigere enn dens kvalitet.

Disse medlemmer viser til rapporten «Evaluation of Research on Norwegian Development Assistance» (2011) utført av konsulentselskapet SIPU International som tar for seg forskning på norsk utviklingspolitikk og kommer med flere konklusjoner:

«The vast majority of those interviewed expressed their strong preference for the greatest degree of independence possible. In contrast, the MFA staff strongly preferred, and described themselves as relying almost exclusively on, the least independent and least transparent form – directly commissioned research […] Even more problematic, we found considerable evidence that existing research (whether independent or commissioned) on development assistance is not being used effectively by its primary audience […] The sense of frustration and disconnection between development researchers and development actors which was described to us by both groups in the course of this evaluation is a serious problem.»

Disse medlemmer mener at uavhengige evalueringer av bistanden er blant de viktigste forutsetningene for å undersøke om den har effekt og er effektiv. Disse medlemmer ser svært alvorlig på rapportens konklusjoner om at det finnes lite uavhengig forskning på norsk bistand; at der hvor Norad finansierer forskningen direkte fører dette til avhengighet og økt risiko for mer positive konklusjoner enn det er grunnlag for, og at uavhengige forskningsrapporter om effektene av norsk bistand i svært liten grad leses av ansatte i Norad og UD. En tilsvarende evaluering fra 2007 kom frem til tilnærmet de samme konklusjonene, og disse medlemmer mener på denne bakgrunn at dette må følges opp av regjeringen. I så måte viser disse medlemmer til representantforslag fra Fremskrittspartiets fremmet høsten 2011 med forslag om at bruken av uavhengige evalueringer av bistanden trappes opp, samt tidligere forslag om at det etableres en uavhengig ekstern kontrollinstans for evaluering og kontroll av norsk bistand.

Disse medlemmer viser til at det norske selskapet Green Resources har mottatt norske bistandsmidler for prosjekter i Uganda og at støtten er evaluert av Norad gjennom et uavhengig konsulentbyrå. Disse medlemmer registrerer kritikken som er fremkommet fra blant annet Fremtiden i Våre Hender om at den primære informasjonskilden i evalueringen var selskapet som utførte prosjektene. Det er disse medlemmers mening at både UD og Norad må etterstrebe at evalueringer og rapporter kjennetegnes av et bredt og legitimt kildegrunnlag.

Disse medlemmer viser til at det i 2006 ble avdekket omfattende mislighold og korrupsjon i norskfinansierte bistandsprosjekter i Tanzania og at revisor mente at 150 mill. kroner sannsynligvis var gått bort i korrupsjon. Disse medlemmer er kjent med at Norge fikk tilbakebetalt midler fra Tanzania i 2011 som følge av misligholdet, og at det er første gang at Norge får tilbakebetalt midler fra et mottakerland av bistand. Disse medlemmer mener at UD og Norads håndtering av denne saken og flere andre liknende saker vitner om en systematisk kultur preget av hemmelighold, manipulering av uavhengige forskningsresultater og underkommunisering av kritiske revisjonsrapporter i de to organene. Disse medlemmer registrerer riksrevisors bemerkninger i saken om at risikovurderingene og kontrollen med norsk bistand ikke er god nok, og ber regjeringen komme tilbake til Stortinget med konkrete forslag om hvordan dette kan rettes på.

Disse medlemmer er bekymret over tilbakemeldinger fra Norads egne ansatte, slik denne fremsettes i Aftenposten 2. november 2011 om at det ikke er en kultur for selvkritikk i organisasjonen og at det er en frykt for å ta inn over seg kritikk av manglende kontroll med bistand og kritikk av bistandens effekt. Disse medlemmer viser til at flere forskere som arbeider med Etiopia fremsetter kritikk mot Utenriksdepartementet og Norad i Dagsavisen 24. mars i år og hevder at bistandsforvaltningen ikke ønsker kunnskap som kan bidra til å underminere eksisterende politikk.

Disse medlemmer mener disse funnene er svært alvorlige ettersom Norad forvalter milliarder av norske bistandskroner, og ber på denne bakgrunn regjeringen om å komme tilbake med forslag til Stortinget om hvordan situasjonen kan bedres.

Disse medlemmer viser for øvrig til forslag fra Fremskrittspartiet under kap. 140 og vil ut fra en helhetsvurdering redusere bevilgningene til kapitlet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser for øvrig til sin hovedmerknad og til Høyres alternative budsjett, hvor det foreslås en noe mindre vekst i budsjettkapittelet enn regjeringens forslag sammenlignet med saldert budsjett for 2012. Disse medlemmer anser at Høyres forslag til innretning på norsk utviklings- og bistandspolitikk, med større grad av geografisk og tematisk konsentrasjon, vil forenkle og redusere administrasjonen på området og derigjennom bidra til økonomisk effektivisering. Disse medlemmer vil likevel påpeke viktigheten av god kontroll med norske bistandsmidler, gjennomsiktige prosesser og et skarpt fokus på resultater og reell effekt fremfor økonomiske input-mål.