3.1 Sammendrag

Ved vedtak i Stortinget 27. november 2012 er netto utgiftsramme for rammeområde 8 endelig fastsatt til kr 37 016 655 000, jf. Innst. 2 S (2012–2013). De fremsatte bevilgningsforslag i innstillingen bygger på denne rammen, jf. Stortingets forretningsorden § 41 tredje ledd.

Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) viser at det er bred enighet om hovedlinjene i norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. 2013 er det første året i den nye langtidsplanen for Forsvaret (Innst. 388 S (2011–2012)). I 2013 vil regjeringen særlig prioritere å komme i gang med realisering av målsettingene i langtidsplanen for 2013–2016.

Det sikkerhetspolitiske bakteppet i Prop. 73 S (2011–2012) beskriver en kompleks verden hvor norsk sikkerhet er nær tilknyttet utfordringer nasjonalt og internasjonalt. Regjeringa vil særlig prioritere å styrke Forsvarets operative evne, gjennom å videreutvikle Forsvarets samlede kapasiteter og se den militære evnen i et helhetlig perspektiv, både nasjonalt og i en internasjonal kontekst. Se Prop. 1 S (2012–2013) fra forsvarsdepartement for ytterligere beskrivelse av regjerings forsvars- og sikkerhetspolitikk.

3.1.1 Omtale av særlige tema

I proposisjonens del III er det under pkt. 5 listet tre informasjonssaker, i pkt. 6 orienteres det om den sektorovergripende miljøpolitikk og i pkt. 7 om Forsvarets oppfølging av § 1a i likestillingsloven.

De tre informasjonssakene det orienteres om er følgende:

• NATOs toppmøte i Chicago - forsvarspakken

• Styrking av informasjonssikkerheten

• Forskningsprogram innenfor samfunnssikkerhet og beredskap

Det vises også til proposisjonens fem vedlegg angående:

• Ordninger tilknyttet til verneplikten

• Standardiserte nøkkeltall for forvaltningsorganer med særskilte fullmakter – Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

• Budsjettstatistikk for perioden 2010–2013

• Nøkkeltall for perioden 2010–2013.

• Forsvarets operative struktur i henhold til St.prp. 78 S (2011–2012)

3.2 Komiteens alminnelige merknader – rammeområde 8

Komiteen mener at forsvar av borgerne, samfunnet og staten er et varig og grunnleggende ansvar. Forsvaret skal utgjøre en krigsforebyggende terskel og ivareta et bredt spekter av oppgaver, både nasjonalt og internasjonalt, sammen med allierte og om nødvendig alene. Komiteen vil anerkjenne den store innsatsen Forsvarets personell gjør i tjeneste både hjemme og ute.

Komiteen viser til at Norges alliansetilknytning gjennom NATO er avgjørende for vårt forsvar. Norge skal være en aktiv, konstruktiv og troverdig alliert, og skal vise evne og vilje til å ivareta vår egen sikkerhet, bidra til våre alliertes sikkerhet, samt sikkerheten og stabiliteten i våre nærområder. Alliansens sikkerhet er udelelig.

Den globale finanskrisen påvirker også NATO. Flere land i alliansen kutter sine forsvarsbudsjetter, og byrdefordelingen mellom USA og alliansen øvrige medlemmer må forbedres. Komiteen vil særlig peke på behovet for å samarbeide om nødvendige kapasiteter som hele alliansen kan dra nytte av.

Komiteen viser til Stortingets nylige behandling av Prop. S 73 (2011–2012) og Innst. S 388 (2011–2012) vedrørende Forsvarets utvikling frem til 2016. Komiteen anser budsjettåret 2013 som viktig med tanke på å legge et godt operativt og økonomisk grunnlag for den videre utviklingen av Forsvaret. Nye krevende omstillinger er vedtatt, særlig innen Luftforsvaret, og komiteen vil følge gjennomføringen av disse nøye.

Komiteen viser til at Forsvaret også i 2012 er engasjert i ISAF-operasjonen i Afghanistan, samt i andre internasjonale operasjoner. Vårt engasjement i Afghanistan vil fortsette også i 2013, selv om innretningen endres. Komiteen vil understreke betydningen av å opprettholde tilstrekkelig oppmerksomhet rundt vårt engasjement i Afghanistan også i året som kommer.

Komiteen støtter at Norge bidrar med en fregatt til NATOs maritime operasjon utenfor Afrikas Horn i 2013.

Terrorangrepet 22. juli 2011 preger fortsatt det norske samfunnet. Gjørv-kommisjonens rapport har vist behovet for å se samlet på de ressursene og kapasitetene samtlige beredskapsetater har til rådighet. Forsvaret skal og må spille en sentral rolle i samfunnets samlede beredskap og evne til å håndtere kriser.

Komiteen har merket seg at regjeringen vil legge frem en melding om forsvarssektorens personell- og kompetansestyring, og imøteser denne. Reform på personell- og kompetanseområdet er svært viktig for Forsvarets og sektorens videre utvikling. Arbeidet med meldingen vil stå sentralt for komiteen i 2013.

Komiteen mener videre det er svært viktig at arbeidet for Forsvarets skadde veteraner fortsetter. Mye positivt har skjedd, men oppfølgingen må forbedres ytterligere. Særlig gjelder dette bedre koordinering mellom Forsvaret og sivile etater.

3.2.1 Hovedprioritering og primærstandpunkt for de ulike fraksjonene – rammeområde 8

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til regjeringens prioriteringer under rammeområde 8 i Prop. 1 S (2012–2013), samt endringer i forhold til budsjettforslaget til regjeringen på rammeområde 8 i Innst. 2 S (2012–2013).

Utgifter rammeområde 8 (i hele tusen kroner)

Disse medlemmer har for øvrig ingen merknader og slutter seg til forslaget.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av å sikre nasjonal suverenitet og en bred alliansebygging i NATO. Disse medlemmer ønsker en forsvarspolitikk og et forsvar som bygger på de utfordringer vi står overfor i dagens og morgendagens samfunn. Disse medlemmer er opptatt av at Forsvaret må være av en slik karakter at det lett kan tilpasses de ulike trusselbilder. Dette kan best sikres ved å beholde et grunnleggende forsvar med kjerneoppgaver på norsk jord, med kapasiteter til å delta i operasjoner også andre steder i verden. Disse medlemmer er opptatt av å bedre beredskapskapasiteten i Forsvaret, erfaringene etter 22. juli 2011viser dessverre at det også i Forsvaret er behov for forbedringer.

De store og meget verdifulle forekomstene av olje, gass og protein i våre store havområder er verdier det vil være utfordrende å forvalte og beskytte uten et tilstrekkelig sterkt forsvar. Utviklingen i sjøtransporten i våre farvann krever en sterkere overvåking og kontroll for å sikre at norske interesser og regler blir ivaretatt, dette fordrer mer tilstedeværelse både i luften og på havet. Dersom det skulle oppstå kriser og uoverensstemmelser mellom Norge og andre nasjoner relatert til våre ressurser til havs, er det ønskelig at Norge kan håndtere slike kriser med egne ressurser.

Disse medlemmer tar innover seg at helt siden Norge tiltrådte FN-traktaten, har Norge vært forpliktet til å delta i internasjonale fredsoperasjoner. Da NATO gikk inn for å utvide sitt engasjement til også å gjelde dette, økte også Norges forpliktelser på dette området tilsvarende. Disse medlemmer ser nødvendigheten av denne type engasjement, men ønsker å begrense operasjonene til et nivå som er forsvarlig med tanke på våre mannskaps- og materiellressurser. Disse medlemmer mener at bilaterale forsterkningsavtaler også i fremtiden vil utgjøre en viktig sikkerhets- og forsvarspolitisk hjørnestein.

NATO er den viktigste arenaen for deltakelse og samarbeid når det gjelder sikkerhet. Norge har etter disse medlemmers oppfatning mye å lære fra andre alliertes erfaringer og på den måten sikre en best mulig praksis rundt oppdragsløsningene. NATO-skolene og Centres of Excellence er arenaer hvor norske offiserer og andre aktuelle i større grad bør søke å delta. Norge må være aktivt inne i NATO for å legge aktiviteter til Norge og å sikre norsk deltakelse på aktiviteter ellers i organisasjonen. Disse medlemmer ser det som en fordel at Norge blir mer aktive også innenfor materiellsamarbeidsprosjekter i NATO. Også innenfor utdanning og bruk av ulike våpenplattformer mener disse medlemmer det vil være gode muligheter for samarbeid og sambruk. De økonomiske usikkerhetene i en rekke NATO-land resulterer i reduserte forsvarsbudsjetter og krav om innsparinger og effektivisering. Disse medlemmer anser det for å være fornuftig å se på en bredere bruk av materiell eller utlån av materiell mellom NATO-landene, som en slags pool. Dette vil kunne sikre bedre utnyttelse av materiellet og i tillegg sikre at mannskapene får det erfaringsgrunnlaget de trenger for å opprettholde operativiteten både nasjonalt og i NATO generelt. Dette samsvarer godt med NATOs nye strategi om smart-defence og bedre utnyttelse av ressursene innad i alliansen.

Forsvarets utvikling de senere år har vært preget av en omorganisering som har gått for langt, for raskt. Resultatet har blitt at Forsvaret som organisasjon har vært i en konstant omstilling, uten å kunne driftes på normal forutsigbar måte. Disse medlemmer ønsker en forutsigbarhet rundt Forsvarets organisasjon og utvikling. Den nye langtidsplanen er, slik disse medlemmer ser det, en videreføring av den nedbyggingen av Forsvaret som har vedvart de senere år. Forsvaret skal i løpet av 2013 avslutte det engasjement som nå er i Afghanistan, men dette medfører ikke at Forsvaret vil være uten utenlandsoppdrag. Disse medlemmer mener derfor at det fortsatt må være et fokus på utvikling av styrker som kan operere både ute og hjemme.

Disse medlemmer er opptatt av å se langtidseffektene av de investeringer og organisasjonsendringer det legges opp til i den nye langtidsplanen. Disse medlemmer ser store sprik mellom den organisasjonen regjeringen har lagt opp til og den organisasjonen de i praksis legger opp til å finansiere i den vedtatte langtidsplanen. Disse medlemmer er bekymret over den manglende forståelsen for Forsvarets underfinansiering og nedbygging og mener at det må iverksettes en rekke tiltak for å endre denne utviklingen. Disse medlemmer har merket seg at det under hele omstillingen av Forsvaret, også i langtidsplanen, snakkes om at Forsvaret må gjøres mer effektivt og gripbart. Disse medlemmer er enig i disse målene, men ser store utfordringer i det ambisjonsnivå som legges for Forsvarets struktur. Disse medlemmer mener Forsvaret som organisasjon blir marginalisert og på den måten ikke vil være robust nok til å kunne opptre selvstendig selv under mindre konflikter. Disse medlemmer ser store utfordringer fremover vedrørende Forsvarets kapasiteter og mangler på ressurser.

Hæren må styrkes for å kunne imøtekomme de oppgaver som pålegges. Hærens størrelse må opp på et nivå som sikrer kontinuitet i utenlandsoperasjoner samtidig som tilstedeværelse og aktivitet i Norge opprettholdes. Disse medlemmer merker seg at langtidsplanens organisasjonsutvikling for Hæren er positiv, men det må legges opp til mer trening og øving for å sikre et tilfredsstillende operativt nivå.

Disse medlemmer oppfatter at Sjøforsvarets mange utfordringer knyttet til innfasing av nye fartøyer må løses både økonomisk og organisasjonsmessig. Disse medlemmer mener utfordringene knyttet til den aldrende ubåtflåten må aktualiseres og at det snarest må iverksettes et prosjekt som ser på det fremtidige ubåtvåpenet og de økonomiske og organisatoriske utfordringer dette medfører. Sjøforsvarets organisasjon må opp på et nivå som sikrer bemanning av Sjøforsvarets fartøy og øvrig organisasjon. Sjøforsvarets aktivitet i norske havområder må økes, for å sikre ivaretakelse av norske interesser i og rundt våre havområder.

HV har i flere år vært nedprioritert av regjeringen. Regjeringen har lagt ned HV-016-avdelingene, noe som resulterte i at svært mange godt trente mannskaper valgte å forlate HV. Disse medlemmer mener regjeringen snarest må tilføre HV ressurser for å bygge opp relevant kompetanse til erstatning for det nedlagte 0-16 som er tilpasset de trusselutfordringer vi kan forvente å stå overfor i årene som kommer. Videre har disse medlemmer merket seg at innsatsstyrkene ikke er oppsatt med det antall mannskaper disse styrkene skal ha, noe som går utover HVs operative evne. Dette viser at rekrutteringen ikke har fungert som forventet. Disse medlemmer ønsker å styrke HVs aktivitetsnivå og størrelse, slik at HV kan være en reell ressurs i krise, krig og ved andre samfunnsbehov. Disse medlemmer mener HV må få tilført midler som sikrer øving og trening av sine mannskaper. Dersom øvingsnivået for HV ikke økes, vil HV ikke være i stand til å fylle sine oppgaver verken i krise eller krig, ei heller som støtte til sivile oppgaver.

Disse medlemmer er opptatt av at Kystvakten får styrket sitt budsjett, slik at tilstedeværelsen i våre havområder blir styrket. Kystvakten har de senere år hatt en nedadgående utvikling i antall selingsdøgn, dette er noe disse medlemmer vil reversere. Kystvakten er en viktig ressurs i forhold til å følge opp forvaltningsansvaret Norge har i nordområdene. Videre er Kystvakten med på å sikre norske interesser i disse havområdene. Kystvaktens tilstedeværelse er òg viktig i forhold til fiskere og andres sikkerhet i havområdene. Disse medlemmer er opptatt av at Kystvaktens kapasiteter er fremtidsrettet og tilpasset den aktivitetsøkning som kommer i våre havområder. Disse medlemmer ser nødvendigheten av helikoptertilgang for at Kystvakten skal kunne utføre tilsyns- og beredskapsoppgavene på en tilfredsstillende måte. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen iverksetter tiltak som sikrer tilfredsstillende operativitet for Kystvaktens helikopterressurser og at helikoptertilgangen ikke på noe tidspunkt blir svekket utover dagens nivå.

Disse medlemmer er opptatt av Luftforsvarets evne til å løse sine oppdrag og oppgaver i tiden som kommer. Disse medlemmer ser utfordringer knyttet til innfasingen av nye kampfly i de kommende år. Disse medlemmer oppfatter at regjeringen ligger fast på sin tidslinje når det gjelder innfasing av nye kampfly. Dette forutsetter at leveransene av nye kampfly er i henhold til nedfelt anskaffelsesplan. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen, uavhengig av tidsutvikling i F-35 prosjektet, sikrer at Luftforsvarets operative evne og kapasitet ikke på noe tidspunkt vil være lavere enn dagens nivå.

Disse medlemmer er genuint opptatt av at Norge i størst mulig grad skal kunne ha et forsvar med en bredest mulig forankring i befolkningen, dette kan best sikres gjennom vernepliktsforsvar. Disse medlemmer er derfor opptatt av at de vernepliktiges status bedres og at dette vil kunne stimulere flere til en motivert tjeneste i Forsvaret. Det må stimuleres til større grad av verving av personell til utenlandstjeneste og beredskapstjeneste. Disse medlemmer er opptatt av at de ansatte i Forsvaret, både militære og sivile, må sikres forutsigbare arbeidsforhold og personalpolitikk. Den største enkeltfaktoren i Forsvaret er personalet, og denne gruppen må i større grad ivaretas. Disse medlemmer ønsker en styrking av tjenestetillegget og dimisjonsgodtgjørelsen, slik at det økonomiske tapet ved å gjennomføre førstegangstjeneste minsker.

Disse medlemmer ser òg de enorme utfordringer det ligger i at Forsvaret er pålagt anskaffelser av materiell som ikke har en driftsmessig finansiering Disse medlemmer frykter at dette vil medføre at materiell ikke vil bli benyttet som forutsatt og at utdanning og tjenesteutførelse vil bli lidende som følge av disse underfinansierte prosjektene.

Disse medlemmer er opptatt av at Forsvaret forbereder sine tjenestegjørende på en god måte før utenlandsoppdrag. Disse medlemmer ser det som avgjørende at soldatene opplæres, trenes og øves på å håndtere skarpe oppdrag under realistiske og krevende forhold. Disse medlemmer mener det vil være hensiktsmessig i en slik forberedelse å bringe veteraner og andre med relevant erfaringsbakgrunn inn i undervisningen slik at soldatene kan få et best mulig inntrykk av andres erfaringer. Det er viktig at soldatene forstår hva som kan vente dem under utenlandsoppdrag. Disse medlemmer er opptatt av at soldatene tilføres kunnskap og erfaring slik at de på et reelt grunnlag kan vurdere om de er egnet en til slik type tjeneste. Dette vil også styrke avdelingenes mulighet til å foreta en best mulig selektering av mannskapene. Disse medlemmer vil i denne sammenheng videre understreke behovet for å forberede soldatene på tilværelsen etter tjenesten. I denne sammenheng er det nødvendig å ha en nær og god tilnærming til de pårørende, slik at Forsvaret kan være en ressurs for denne gruppen både før, under og etter tjenesten i større grad enn i dag. Disse medlemmer ønsker et godt ettervern for våre tjenestegjørende. Disse medlemmer ser ingen prinsipiell forskjell på de som har tjenestegjort og tjenestegjør nå, i forhold til dem som skal tjenestegjøre senere. Disse medlemmer ønsker de samme rettigheter og oppfølging for alle som har deltatt i utenlandsoppdrag uavhengig av tjenestetidspunkt. Disse medlemmer mener Forsvaret har et stort ansvar for å vise vilje til oppfølging av veteranene også etter avsluttet tjeneste. Disse medlemmer er opptatt av at våre veteraner skal få den oppreisning og støtte de fortjener og mener teoretiske tidsfrister ikke reflekterer de faktiske behov veteranene måtte ha. Disse medlemmer mener veteranorganisasjonene er gode ressurser for Forsvaret i arbeidet med å forberede tjenestegjørende før utenlandsoppdrag samt ivaretakelse og oppfølging etter gjennomført utenlandsoppdrag.

Generelt er disse medlemmer opptatt av at alle samfunnets ressurser må rettes inn på en mest mulig effektiv måte. Beredskapsarbeidet er svært viktig og Forsvarets rolle må avklares og defineres slik at organisasjonen kan bistå det sivile samfunn på en mest mulig hensiktsmessig måte. Samarbeidet mellom politi og forsvar bør utvikles videre både innenfor beredskap, informasjonsbehandling og operative oppgaver. Disse medlemmer ser dette som særlig aktuelt med bakgrunn i erfaringene etter terrorangrepet 22. juli.

Cyber-beredskap er òg et svært viktig område hvor disse medlemmer mener det må satses mer. Norge må ha egne tilstrekkelige ressurser til å kunne sikre kritisk utsatt infrastruktur mot angrep og sabotasje. Det må være en robust organisasjon med døgnbemanning og ressurstilganger som sikrer kontinuerlig kapasitet mot oppståtte trusler. Disse medlemmer merker seg også at dette er et område NATO ser på som viktig.

Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen.

Utgifter rammeområde 8 (i hele tusen kroner)

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett, der det foreslås at ramme 8 settes til 42 839 999 000 kroner, som er en økning på 616 200 000 kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Disse medlemmer vil understreke at Norges alliansetilhørighet i NATO og det transatlantiske forholdet representerer hjørnesteinene i vår sikkerhets- og forsvarspolitikk. Samarbeid med EU, europeiske allierte og de nordiske land er stadig viktigere tillegg. Norge skal være en pålitelig og engasjert alliert – også på det sikkerhets- og forsvarspolitiske området. De geopolitiske endringene som nå skjer i verden får sikkerhetspolitiske konsekvenser. I tillegg gjør økonomiske nedgangstider at USA har varslet store kutt i sine forsvarsbudsjetter de neste ti årene. Summen av dette er at europeiske land må ta større ansvar for og i alliansen, og at medlemslandene samtidig må ta et større ansvar for egne nærområder. En rekke sentrale allierte er likevel presset til å redusere sine forsvarsbudsjetter, med påfølgende svekkelse av alliansens samlede kapasiteter som resultat. For Norge, med omfattende interesser til havs og i nordområdene, er det derfor særlig viktig å opprettholde et sterkt, moderne og alliansetilpasset forsvar og være en aktiv bidragsyter til NATO.

Disse medlemmer viser til at 2013 er et svært viktig år for den videre utviklingen av Forsvaret. Gjennom behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) er det vedtatt ytterligere krevende omstillinger i Forsvarets organisasjon og støttestruktur som vil påvirke organisasjonen i årene fremover. Disse omstillingene vil kunne ha betydelige konsekvenser allerede fra 2013.

Disse medlemmer vil gi sin fulle støtte og anerkjennelse til våre soldater i tjeneste hjemme og ute. Norske soldater utfører en meget god jobb, ofte under svært vanskelige omstendigheter. Disse medlemmer understreker at det er mange positive trekk i utviklingen av Forsvaret: Profesjonelle og vernepliktige soldater opprettholder høy motivasjon og kompetanse. Norge har betydelige moderne kapasiteter og materiell som er under innfasing i alle forsvarsgrenene. Den konseptuelle omstillingen til et fleksibelt innsatsforsvar nærmer seg ferdigstillelse, selv om gjennomføringen fortsatt vil ta tid. Norge yter omfattende bidrag til krevende internasjonale operasjoner. I 2012 særlig i Afghanistan, hvor Norge også skal videreføre et betydelig bidrag i årene som kommer. Disse medlemmer vil understreke viktigheten av at oppmerksomheten rundt det militære bidraget til Afghanistan opprettholdes i en vanskelig fase. Regjeringen og forsvarsledelsen har et særlig ansvar i denne sammenheng.

Disse medlemmer viser til at regjeringen uttaler at den har styrt forsvarspolitikken i full overensstemmelse med den langtidsplanen for Forsvaret som de rød-grønne partiene vedtok i Stortinget mot stemmene til en samlet opposisjon i 2008, ref. St.prp. nr. 48 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 306 (2007–2008), og at man ved utgangen av 2012 derfor har et forsvar i full balanse. Dette underkjenner etter disse medlemmers oppfatning sentrale gjenstående problemstillinger, særlig knyttet til den vedtatte strukturens reelle operative evne og tilgjengelighet, personellsituasjonen og slitasje knyttet til krevende utenlandsoppdrag.

Til tross for positive utviklingstrekk vil disse medlemmer derfor uttrykke sin fortsatte bekymring for situasjonen i Forsvaret, og mener at regjeringen ikke viser tilstrekkelig evne og vilje til å anerkjenne og gripe fatt i underliggende ubalanser og problemer som både på kort og lang sikt kan få store konsekvenser for operativ evne og økonomisk bærekraft over tid. Dette er en tendens som har preget hele denne regjeringsperioden. Manglende åpenhet og informasjon om den reelle situasjonen preger fortsatt regjeringens forsvarspolitikk, og dessverre også budsjettproposisjonen for 2013. Disse medlemmer vil nok en gang understreke behovet for at Stortinget får seg forelagt mer lesbare, konkrete og etterprøvbare beslutningsdokumenter enn det regjeringen har for vane å legge frem innen forsvarssektoren. Disse medlemmer anser dette som helt avgjørende for Forsvarets fremtidige legitimitet og politiske gjennomslagskraft.

Forsvarets største utfordring er at de underliggende ubalansene mellom ressurser, oppdrag og struktur videreføres i det skjulte, med den konsekvens at den reelle operative effekten forblir for liten, sammenlignet med samfunnets betydelige investeringer i sektoren. En ytterligere bekymring er knyttet til Forsvarets evne til å beholde personell i viktige stillingsklasser over tid, noe som i dag særlig kommer til syne i Sjøforsvaret – dette svekker den operative evnen ytterligere på viktige områder.

Disse medlemmer mener derfor at det er behov for en ytterligere rebalansering av forholdet mellom faktorene ressurser, oppdrag og struktur, og at dersom dagens vedtatte oppgaveportefølje og struktur skal kunne opprettholdes, må bevilgningsnivået øke. Disse medlemmer viser i den forbindelse til at Høyre i sine alternative budsjetter fra 2008 til og med budsjettåret 2013 vil ha foreslått en samlet økning i bevilgningene over forsvarsbudsjettet på 3,26 mrd. kroner. Regjeringen ønsker derimot å videreføre flate budsjettrammer for Forsvaret. At realveksten i forsvarsbudsjettet over tid har vært langt lavere enn realveksten i det samlede statsbudsjettet, og i tre av fem foregående år reelt negativ, viser med tydelighet regjeringens manglende prioritering av sektoren.

Disse medlemmer anser at den omfattende styrkingen av Forsvaret som Høyre i sine alternative budsjetter har foreslått gjennom mange år, også i budsjettet for 2013 ville medført økt forsvarsevne og være et viktig skritt i retning av et forsvar i reell balanse.

Disse medlemmer har merket seg at Forsvarsdepartementet gjennom hele omstillingsfasen ikke har lagt til grunn samme effektiviseringskrav for sin egen drift som man har for Forsvarets militære organisasjon, og anser at det bør omprioriteres midler fra administrasjon i departementet og i Forsvarsstaben til å øke operativ evne i Forsvarets militære organisasjon.

Høyres budsjettforslag vil tilføre Hæren betydelige midler til å øke oppfyllingsgraden i manøveravdelingene og å bringe grenens reelle organisasjon opp på nivå med vedtatt struktur, samt øke øvelse og trening. 2013 vil i stor grad være et omstillingsår for Hæren etter endringene i bidraget til Afghanistan.

Disse medlemmer viser til at Høyres forslag videre vil tilføre Sjøforsvaret, Luftforsvaret og FLO midler til tiltak for å rekruttere og beholde kompetent teknisk personell, samt øke aktivitetsnivået i Luftforsvaret og Sjøforsvaret. Omfanget av Forsvarets investeringsportefølje og investeringsandelen i det samlede budsjettet tilsier også at FLO bør tilføres styrket merkantil kapasitet.

Disse medlemmer er særlig bekymret for personellsituasjonen i Sjøforsvaret, som av fagmiljøet anses som kritisk. Det forutsettes at regjeringen iverksetter umiddelbare tiltak for å avhjelpe situasjonen både på kort og lang sikt. Disse medlemmer støtter fullt ut den norske deltagelsen i NATOs operasjon «Ocean Shield» fra høsten 2013, men vil tilføre Sjøforsvaret midler til å fullfinansiere deltagelsen for å opprettholde sentrale økonomiske forutsetninger i Prop. 73 S (2011–2012) om tilbakeføring av midler fra utenlandsoperasjoner.

For Luftforsvaret er det viktig å kunne opprettholde et tilstrekkelig høyt aktivitetsnivå i en tid med nye krevende omstillinger i forsvarsgrenen som følge av Stortingets vedtak basert på Prop. 73 S (2011–2012). Disse medlemmer vil også særlig peke på behovet for å øke antallet flytimer på maritime patruljefly og å styrke kapasiteten innen luftvern.

Disse medlemmer er fortsatt svært bekymret over situasjonen og utviklingen i Heimevernet, hvor vedtatt struktur ikke er bærekraftig innen dagens budsjettramme. Den innretning regjeringen valgte på videreutviklingen av Heimevernet i Prop. 73 S (2011–2012), vil øke belastningen ytterligere. Høyres budsjettforslag vil øke Heimevernets militære evne gjennom å prioritere innsatsstyrkene. Disse medlemmer ser et klart behov for å øke Heimevernets innsats- og beredskapsevne for skarpe oppdrag, ikke minst i lys av beredskapsmangler som har kommet frem etter terrorangrepet 22. juli 2011. Overføringen av Reine-klassen fartøyer fra Sjøheimevernet til Kystvakten er fornuftig, men utløser behov for EBA, infrastruktur og materiell for utdanning, trening og oppdragsløsning som ikke synes adressert.

Disse medlemmer viser til at Forsvarets kapasiteter utgjør en helt sentral del av samfunnets samlede ressurser for beredskap og krisehåndtering. Forsvaret skal primært løse militære oppdrag, men relevante kapasiteter må raskt stilles tilgjengelig også ved sivile kriser i form av villede angrep, større ulykker, naturkatastrofer mv. Disse medlemmer viser til at Høyre i sitt alternative budsjett derfor vil øremerke betydelige midler til å styrke Forsvarets bidrag til samlet beredskap. Dette gjelder midler til Heimevernet, for samtrening med sivile nødetater og politi, og økt trening på objektsikring for områdestrukturen; for videre styrking av helikopterberedskapen utover regjeringens forslag; og til Marinejegerkommandoen for utredning og konseptutvikling for en fremtidig dedikert beredskapsrolle, samt øvelse og trening for nye beredskapsoppgaver og samarbeid med politi og andre relevante aktører.

En økning av driftsmidler til Kystvakten i tråd med Høyres forslag vil øke evnen til suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse. I lys av slitasjen på eksisterende KV-helikoptre og de massive forsinkelsene på innfasingen av nye maritime helikopter, er disse medlemmer opptatt av at det finnes interimløsninger som opprettholder beredskap og evnen til å løse oppdrag. Disse medlemmer mener videre at Indre Kystvakt (IKV) må settes i stand til å seile alle sine fartøyer i langt større grad enn i foregående år. IKV utgjør etter disse medlemmers oppfatning en svært rimelig og fleksibel kapasitet og må settes i stand til å kunne operere løpende langs hele kysten. Tilførselen av Reine-klassen må forutsettes å styrke IKVs evne til dette.

Regjeringen har med full støtte fra Stortinget over flere år gjennomført en rekke positive tiltak knyttet til ivaretakelsen av Forsvarets veteraner. Disse medlemmer vil likevel påpeke at dette arbeidet svekkes av at dagens grunnlag og ordninger for erstatning til skadde veteraner oppleves som uoversiktlig og uryddig og fortsatt ikke legger et prinsipp om lik erstatning for lik skade til grunn. I tråd med tidligere prioriteringer foreslår derfor Høyre også i år å tilføre midler slik at erstatning etter den særskilte kompensasjonsordningen for skader før 1. januar 2010 kan økes fra 35 G til 65 G med samme forenklede beviskrav. Disse medlemmer vil videre øke støtten til Veteranforbundet SIOPS og til samarbeidsprosjektet mellom RVTS, Forsvarets sanitet, Forsvarets veterantjeneste, Nav og SIOPS knyttet til kompetanseheving i det sivile hjelpeapparatet, og innføre en ordning for refusjon av reiseregninger for skadde veteraner som oppsøker Nasjonal Militær Poliklinikk (NMP).

Disse medlemmer viser til regjeringens forslag om å redusere støtten til Det frivillige skyttervesen (DFS) fra 31,2 mill. kroner i 2012 til 25 mill. kroner i 2013. Disse medlemmer er av den oppfatning at DFS, med over 800 skytterlag og 140 000 medlemmer utfører en samfunnsviktig oppgave, som også innebærer bidrag til Forsvaret, ikke minst gjennom forsvarlig våpenopplæring og bistand til instruksjon og trening i deler av Forsvarets organisasjon. Disse medlemmer vil derfor beholde samlet støtte til DFS på samme nivå som i 2012. Bakgrunnen for dette er DFS’ behov for forutsigbare rammer, og at regjeringens oppfølging av gitte signaler om endringer i tildelingene synes å ha vært mangelfull. Disse medlemmer vil derfor, i dialog med DFS, vurdere hvordan organisasjonens struktur og aktivitet kan effektiviseres og forbedres, også med tanke på å finne nye inntektskilder og tilpasse driften til et nytt tildelingsregime. Disse medlemmer vil likevel understreke at tilsvarende økonomisk støtte fra Forsvarsdepartementet, og mer indirekte støtte fra Forsvaret i form av varer og tjenester, ikke kan forventes fremover. Endringer må likevel skje over noe tid, og i tettere dialog med organisasjonen.

Disse medlemmer viser for øvrig til Stortingets behandling av Prop. 73 S. (2011–2012) og Høyres merknader og vedtaksforslag i Innst. 388 S. (2012–2013) vedrørende Forsvarets videre utvikling i perioden 2013–2016.

Utgifter rammeområde 8 (i hele tusen kroner)

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at et troverdig nasjonalt forsvar, kombinert med allianseforankringen i NATO, er hovedfundamentet for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. I et bredere perspektiv er også oppslutning om folkeretten og FN, en aktiv innsats for konfliktløsning og fred i det internasjonale samfunn, og samarbeid med nordiske naboland og andre nærstående europeiske stater viktige bærebjelker i sikkerhetspolitikken.

Når det gjelder de mer overordnede spørsmål knyttet til den pågående omstilling og modernisering av Norges forsvar, viser dette medlem til Kristelig Folkepartis utfyllende merknader i Innst. 388 S (2012–2013) om Forsvarets videre utvikling i perioden 2013–2016. Dette medlem viser til at regjeringen i budsjettproposisjonen bekrefter at det foreliggende forslaget til forsvarsbudsjett for 2013 følger opp den vedtatte langtidsplanen for perioden 2013–2016.

Dette medlem mener at Norges forsvar har betydelige kapasiteter, men at man fortsatt er inne i en langsiktig og krevende omorganisering av strukturen og fornyelse av kapasitetene. Dette medlem vil understreke at denne moderniseringen vil ta tid og at Forsvarets situasjon fortsatt preges av en spenning mellom pålagte oppgaver og tilgjengelige ressurser. Erfaringene fra de siste årene har vist at dette går utover trenings- og øvelsesaktivitetene samtidig som belastningene på mannskaper i internasjonale operasjoner har vært betydelige.

Dette medlem mener norske soldater gjør en god jobb i krevende oppdrag, men det må treffes tiltak for å redusere belastningen de påføres, både av hensyn til de ansatte, deres familier, og i et mer langsiktig perspektiv for å begrense risikoen for seinskader. Dette medlem anser at situasjonen for Heimevernet krever spesiell oppmerksomhet.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett (jf. Innst. 2 S (2012–2013)) foreslo at bevilgningen til rammeområde 8, Forsvar, ble økt med 57 mill. kroner utover regjeringens forslag for å styrke tre utvalgte punkter i forsvarsbudsjettet.

Dette medlem mener for det første at beredskapen mot terror må styrkes. Terroraksjonene som rammet Norge 22. juli 2011 viser tydelig behovet for det. Dette medlem er av den oppfatning at både politiet og Forsvaret har kapasiteter som vil være verdifulle i en slik sammenheng. Det sivilmilitære samarbeid bør derfor videreutvikles for bedre å kunne utnytte de samlede kapasiteter Norge har. Det er samtidig viktig at dette skjer på en måte som ikke skaper uklarhet om prinsipper og ansvarsfordeling. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ved behandlingen av finansinnstillingen for 2013 foreslo ekstra bevilgninger til samtrening mellom Forsvar og politi, spesielt for å styrke lokal objektsikring.

Dette medlem anser Det frivillige Skyttervesen som en viktig bevegelse i forsvarssammenheng. Kristelig Folkeparti gikk ved behandlingen av finansinnstillingen derfor imot regjeringens forslag om å redusere støtten til Det frivillige Skyttervesen med ca. 6 mill. kroner. I Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett ble dette bevilgningskuttet fjernet.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti lenge har gått inn for bedre vilkår for våre veteraner. Dette medlem anser det nødvendig å styrke hele Forsvarets apparat til å ivareta veteranene basert på konseptet «én dør inn».

Dette medlem vil for øvrig vise til at Kristelig Folkeparti støtter hovedtrekkene i regjeringens forslag til forsvarsbudsjett for 2013. De påplussinger som Kristelig Folkeparti i sitt alternative statsbudsjett (jf. Innst. 2 S (2012–2013)) har foreslått for 2013 kan oppsummeres i følgende punkter:

• 50 mill. kroner mer til samtrening mellom forsvar og politi for objektsikring. Bevilgningsøkningen går til Heimevernets budsjett (kap. 1734) og øremerkes øving i objektsikring i et samarbeid mellom Heimevernets områdestruktur og politiet. Økt øvingsomfang er viktig for samfunnsberedskapen og for å kunne håndtere krisesituasjoner.

• 6 mill. kroner mer bevilges til å styrke bevilgningen for Det frivillige Skyttervesen. Dermed fjernes regjeringens forslag til kutt i tilskuddene til dette viktige frivillige arbeidet.

• 1 mill. kroner mer bevilges til hjelp for veteraner fra Forsvaret. Midlene øremerkes veteranforbundet SIOPS og skal brukes til samarbeidsprosjekt med Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS). Formålet er å styrke forebyggende arbeid og redusere risikoen for selvmord blant veteraner som sliter med senskader etter krevende tjenesteoppdrag. Kristelig Folkeparti foreslo i sitt alternative statsbudsjett for 2013 dessuten en tilleggsbevilgning innenfor Helse- og omsorgsdepartementets budsjett for å gi de regionale ressurssentrene (RVTS) midler til å bidra aktivt i et slikt samarbeid.

Dette medlem viser for øvrig til sine merknader under de respektive budsjettkapitler.

3.3 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitler innen rammeområde 8 (Forsvar)

Kap. 1700–4700 Forsvarsdepartementet

Komiteen registrerer at Forsvarsdepartementets driftsbudsjett for 2013 økes nominelt med 47,2 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2012, og at den faktiske økningen er på 38, 7 mill. kroner. Komiteen merker seg at økningen knytter seg til merutgifter til drift som følge av at Statsministerens kontor har flyttet inn i Forsvarsdepartementets lokaler, samt programfunksjonen i departementet for å lede og koordinere arbeidet med den kommende kompetansereformen.

Komiteen merker seg videre at tildelingen dekker Forsvarsdepartementets ordinære driftsutgifter som lønn og godtgjørelser, reiser i inn- og utland, representasjon, kompetanseoppbygging, utgifter til husleie, vedlikehold og drift av bygningsmassen. I tillegg dekker posten alle utgifter til Norges delegasjon til NATO, departementets spesialutsending til den norske ambassaden i Washington og en stilling som assisterende forsvarsråd i EU-delegasjonen. Komiteen registrerer også at kostnader til nytt etisk råd og dekorasjonsrådet er innarbeidet i forslaget, og at det er avsatt 19,9 mill. kroner i 2013 til forvaltningsoppdrag som Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) utfører for Forsvarsdepartementet.

Når det gjelder post 73 Forskning og utvikling merker komiteen seg at posten er foreslått videreført på samme reelle nivå som saldert budsjett for 2012. Komiteen merker seg særlig at arbeidet med den omfattende levekårsundersøkelsen for å gi innsikt i forhold knyttet til veteranenes livssituasjon, videreføres. Komiteen støtter dette viktige arbeidet som vil gi grunnlag både for tiltak og videre forskning for bedre ivaretakelse av veteraner og deres nærmeste.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser det som nødvendig at Forsvarsdepartementet og Forsvaret effektiviserer og reduserer sin administrasjon, slik at den operative delen av Forsvaret kan styrkes. Disse medlemmer mener regjeringen i større grad må gjennomføre og hente ut effekten av de effektiviseringstiltak de selv har pålagt Forsvaret gjennom omorganiseringer og innføring av nye administrasjonsverktøy. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sine alternative budsjetter fremlagt i budsjettinnstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet oppfordrer regjeringen til å vurdere om det vil være mulig å gjennomføre interneffektiviseringstiltakene raskere og mer samlet, slik at organisasjonen får omstilt seg og hentet ut gevinsten så raskt som mulig. Dette vil gi organisasjonen mer forutsigbarhet både økonomisk og organisatorisk.

Kap. 1710–4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg

Komiteen viser til at Forsvarsbygg er et forvaltningsorgan underlagt Forsvarsdepartementet med bruttobudsjettering av driften, og er totalleverandør av eiendomstjenester til forsvarssektoren og forvalter forsvarssektorens eiendommer, bygg og anlegg (EBA). Forsvarsbygg dekker sine utgifter gjennom husleie fra brukerne, betaling for utførte oppdrag og bevilgninger. Komiteen merker seg at post 1 driftsutgifter reelt reduseres med 23,2 mill. kroner som følge av utsatt oppstart av planlagte prosjekter.

Komiteen er enig i det skal være fokus på gode kostnadseffektive leveranser, og at man prioriterer arbeidet med å forbedre tilstanden i sektorens bygningsmasse, i tillegg til avhending av utrangert EBA. Når det gjelder avhending av EBA, forutsetter komiteen at dette innebærer utrangert EBA, og ikke sanering av funksjonell EBA som forsvarssektoren eller kommunen eventuelt senere vil kunne ha bruk for.

Komiteen merker seg at det er foreslått fire nye prosjekter med kostnadsramme over 100 mill. kroner i 2013, og at ellers vil bevilgningene til EBA for kommende år bli benyttet til å videreføre allerede igangsatte og nye prosjekter i henhold til Stortingets behandling av St.prp. nr. 48 (2007–2008), jf. Innst. S. nr. 318 (2007–2008); samt behandling av Prop. 73 S (2011–2012), jf. Innst. 388 S (2011–2012). Komiteen merker seg ellers at EBA-prosjekter knyttet til etablering av baseløsning for nye kampfly dekkes under kap. 1761 post 47.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser for øvrig til sine merknader i Innst. 388 S (2012–2013) til Prop. 73 S. (2012–2013) vedrørende Forsvarsbygg.

Kap. 1716 Forsvarets forskningsinstitutt

Komiteen merker seg at regjeringens forslag til basisfinansiering av Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) er videreført på samme nivå som for året 2012. Komiteen merker seg at det legges opp til en effektiviseringseffekt som vil gi en økning på posten med 0,8 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2012. Komiteen oppfatter at en vesentlig del av FFIs virksomhet finansieres av basisbevilgningen og at dette er en viktig forutsetning for instituttets langsiktige kompetanseoppbygging. Videre vil komiteen understreke viktigheten av instituttets selvstendige rådgivende rolle overfor Forsvarsdepartementet.

Kap. 1719–4719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under Forsvarsdepartementet

Komiteen merker seg at driftsbudsjettet økes med 0,5 pst. i forhold til saldert budsjett 2012. Komiteen viser til endringer i forhold til budsjettforslaget til regjeringen på rammeområde 8 i Innst. 2 S (2012–2013). Endringen medfører at kap. 1719 post 71 øker med totalt 3,5 mill. kroner, som skal gå til aktivitetsstøtte til Det frivillige Skyttervesen. Økningen finansieres ved en omdisponering av 3 mill. kroner fra kap. 1719 post 43, og ved en styrking av rammeområde 8 på 0,5 mill. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti konstaterer at endringen i Innst. S. 2 (2012–2013) innebærer en delvis reversering av det kutt kr i tilskuddet til Det frivillige Skyttervesen som regjeringen foreslo for 2013. Flertallet anser dette som en forbedring i forhold til regjeringens enda større kuttforslag, men viser samtidig til at Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i Innst. S 2 (2012–2013) gikk inn for å fjerne hele kuttet og videreføre tilskuddet til Det frivillige Skyttervesen på samme nivå som i 2012.

Komiteen merker seg at den norske militære innsatsen i Afghanistan i stadig større grad legger vekt på opplæring og rådgivning forut for at ansvaret for sikkerheten skal overføres til afghanske myndigheter.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser også til at støtte til opplærings- og treningstiltak bevilges over denne posten, både til Afghanistan og til andre konfliktområder eller tidligere konfliktområder av viktighet for Norge, blant annet på Balkan. Flertallet støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener arbeidet bør konsentreres og styrkes i Afghanistan heller enn å støtte opplærings- og treningstiltak i andre konfliktområder som regjeringen skisserer i budsjettforslaget.

Komiteen merker seg at regjeringen har som ambisjon å øke norske militære bidrag til FNs fredsoperasjoner og legger til grunn at Forsvaret har tilstrekkelig kapasitet til dette.

Komiteen mener det videre er positivt at tildelingene vektlegger prioriterte områder som oppfølging og ivaretakelse av veteraner og deres nærmeste. Komiteen vil understreke statens ansvar for å ivareta dem som er ute og representerer Norge i militære operasjoner på en god måte.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til sine hovedmerknader og alternative budsjettforslag, hvor det foreslås å øke støtten til Veteranforbundet SIOPS innenfor dette budsjettkapittelet med 1 mill. kroner, øremerket forbundets samarbeid med Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) om kompetansehevende tiltak for det sivile hjelpeapparatet knyttet til skadede veteraner. Økningen må sees i sammenheng med ytterligere foreslått økning til RVTS over helsebudsjettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener Norge må styrke sin tilstedeværelse i form av militærattacheer og annet relevant personell i regioner hvor det skjer ting av strategisk betydning for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er tilfreds med den omleggingen som har vært gjort når det gjelder støtte til frivillige forsvarsrelaterte organisasjoner der driftsstøttens betydning reduseres og tildelingen av støtten er mer aktivitetsbasert.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser til regjeringens forslag om kutt i bevilgningene til Det frivillige Skyttervesen (DFS). Flertallet støtter ikke et slikt kutt i kommende års budsjett, og vil videreføre støtten til DFS med 31,2 mill. kroner i 2013. Bakgrunnen for dette er DFS’ betydelige samfunnsnyttige aktivitet og behov for forutsigbare rammer. Flertallet har fått klare signaler om at regjeringens oppfølging av organisasjonen med tanke på endrede tildelingskriterier har vært mangelfull.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til Innst. 2 S (2012–2013) der flertallet bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet øker kap. 1719 post 71 med 3,5 mill. kroner utover regjeringens forslag, til aktivitetsstøtte til Det frivillige Skyttervesen (DFS). Disse medlemmer er kjent med at DFS har gjennomført flere tiltak i tråd med komiteens merknad fra budsjettinnstillingen for 2012 for å imøtekomme Forsvarsdepartementets nye retningslinjer for drifts- og aktivitetsstøtte. Disse medlemmer er derfor tilfreds med at DFS skal tilføres kr 3,5 mill. kroner på kap. 1719 post 71, ut over forslaget i Prop. 1 S, i økt aktivitetsstøtte i henhold til omsøkte aktiviteter og arrangement.

Disse medlemmer mener videre det bør igangsettes et arbeid for å se nærmere på DFS sin rolle og tilknytning til Forsvaret og samfunnet for øvrig, samt hvordan offentlig økonomisk bidrag til DFS kan organiseres og finansieres for fremtiden. Disse medlemmer ber regjeringen om å følge opp dette og forutsetter at DFS blir godt involvert i arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at Forsvaret styrker sin støtte til frivillige organisasjoner som bl.a. satser på veteranarbeid, opplysningsarbeid om forsvars- og sikkerhetspolitikk. Disse medlemmer har merket seg at en rekke organisasjoner, som for eksempel Det frivillige Skyttervesen, primært er organisert slik at det er faste aktiviteter som er gjennomgående for deres driftsform. Det er derfor lite hensiktsmessig med prosjektbasert støtte. Disse medlemmer er opptatt av at også organisasjoner med denne form for aktivitetsstyring skal ha forutsigbare rammer for aktivitetsplanlegging. Disse medlemmer vil derfor sikre disse organisasjonene en høyere andel faste tilskudd. Videre ønsker disse medlemmer å øke midlene til prosjektstøtte, slik at organisasjonene kan ha fleksibilitet i forhold til prosjekter de ønsker å gjennomføre utenom ordinær organisasjonsaktivitet. Den aktivitet som de frivillige organisasjonene gjennomfører skal være et supplement til Forsvarets måloppnåelse. Denne type aktiviteter er etter disse medlemmers oppfatning viktige for å sikre en bred folkelig forankring for Forsvaret og den allmenne verneplikt. Disse medlemmer ønsker å styrke bl.a. organisasjonene Det frivillige Skyttervesen, Folk og Forsvar, Den norske Atlanterhavskomité, Norske Reserveoffiserers Forbund, Kvinners Frivillige Beredskap, Norges Lotteforbund, FN-Veteranenes Landsforbund, NVIO, SIOPS, Norges Forsvarsforening, Oslo Militære Samfund, Forsvarets Pensjonistforbund, Bergen Militære Samfunn, Kristiansand Forsvarsstiftelse Gimlemoen.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil, i dialog med DFS, vurdere hvordan organisasjonens struktur og aktivitet kan effektiviseres og forbedres, også med tanke på å finne nye inntektskilder og tilpasse driften til et nytt tildelingsregime – i enda større grad aktivitetsrettet enn i dag. Disse medlemmer vil likevel understreke at tilsvarende økonomisk støtte fra Forsvarsdepartementet, og indirekte støtte fra Forsvaret i form av varer og tjenester, ikke kan forventes fremover. Endringer må likevel skje over noe tid, og i tettere dialog med organisasjonen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å styrke de vernepliktiges status og økonomiske kompensasjon. Disse medlemmer mener det er nødvendig å trappe opp godtgjørelsen, slik at tjenestetillegget kommer opp på 1 G samt 1/2 G i dimisjonsgodtgjørelse, så snart som mulig. Dette er i samsvar med hva tillitsmannsorganisasjonen for vernepliktige ønsker. Disse medlemmer er opptatt av at soldatene som tjenestegjør skal ha et minst mulig økonomisk tap ved å gjennomføre verneplikt. Det er derfor viktig å stimulere til at flest mulig ønsker å gjennomføre førstegangstjenesten uten at de ser store økonomiske negative konsekvenser av en slik gjennomføring.

Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen.

Kap. 1720–4720 Felles ledelse og kommandoapparat

Komiteen vil understreke viktigheten av en sterk og tydelig militær ledelse hvor fokus på oppgaveløsning samtidig som mannskapene ivaretas fullt ut, er grunnleggende. For komiteen er det avgjørende å få innsyn i hvordan de forskjellige elementene virker, hvilke endringer som foreslås og hva målet med tiltaket er.

Komiteen er tidligere gjort kjent med at Troms Militære Sykehus (TMS) skal nedlegges som militært sykehus, og at Forsvaret i stedet skal bidra med sine ulike helsetjenester inn i et samarbeid med kommunene i Indre Troms, koordinert av Bardu kommune. Samarbeidet mellom Forsvaret og kommunene gjennom Indre Troms Medisinske Samhandlingssenter (ITMS) vil komme til erstatning for samarbeidet som i dag eksisterer ved TMS.

Komiteen er kjent med at en prosjektrapport om etableringen av ITMS nå er lagt fram, og at denne skal følges opp gjennom et forprosjekt om organisering av helsetjenestene ved ITMS.

Komiteen forutsetter at Forsvaret vil følge opp sin deltakelse i ITMS og finansieringen av dette, i tråd med forutsetningene som lå til grunn ved behandlingen av langtidsplanen for forsvarssektoren tidligere i år, jf. Innst. 388 S. (2011–2012).

Komiteen ser fram til at IKT-relaterte investeringer nå går over i driftsfasen. Cyberforsvaret er en svært viktig del av vår totale forsvarsevne og det er stor sannsynlighet for at et cyberangrep mot Forsvarets systemer kan skje. Komiteen støtter derfor tiltak som reduserer sårbarheten i samfunnet vårt og ser at utskifting av gamle systemer til fordel for nye, mer optimale løsninger, vil bidra positivt.

Som operativ ledelsesenhet må FOH sørge for at oppgaveporteføljen man har, fra Afghanistan til våre nordområder, løses på en forsvarlig måte. At det planlegges med at FOH skal få en alliert rolle vises også ved at man nå skal knytte FOH til NATOs nye kommandostruktur.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av at Forsvaret får tilstrekkelig med øving og trening. Disse medlemmer merker seg at regjeringen ikke legger opp til noen felles storøvelse for grenene i 2013. Disse medlemmer mener det er av stor betydning for den operative evnen i Forsvaret at det årlig gjennomføres større felles øvelser, da også med allierte.

Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre merker seg at Forsvarets informasjonsinfrastruktur har skiftet navn til Cyberforsvaret, og at dette er et ledd i etableringen av en robust IKT-organisasjon. Organisasjonen skal i 2013 videreutvikle evnen til å drifte Forsvarets samband, understøtte operasjoner både hjemme og ute, ivareta defensive tiltak mot digitale angrep mot Forsvarets IKT-systemer, samt operasjoner i det digitale rom. Disse medlemmer merker seg videre at samlokalisering av sjef INI (nå sjef Cyberforsvaret) med Forsvarets kompetansesenter for kommando- og kontrollinformasjonssystemer (FK KKIS) har lagt til rette for en mer effektiv og formålstjenlig innretting av sjef INIs virksomhet. Disse medlemmer vurderer at Cyberforsvaret har et stort og viktig ansvarsområde som samtidig er i rask utvikling, og at det vil være avgjørende for Forsvarets evne til å håndtere fremtidige utfordringer at IKT-organisasjonen både er tilstrekkelig integrert, at den lykkes med å fortløpende tilpasse seg utviklingen av fagfeltet, og at det etableres sterke og robuste fagmiljøer.

Disse medlemmer viser til at Stortinget gjennom Innst. S. nr. 234 (2003–2004) tok initiativ til å samle deler av Forsvarets IKT-virksomhet på Jørstadmoen, og i Innst. S. nr. 318 (2007–2008) uttalte at IKT-virksomheten i Forsvaret i størst mulig grad skal samles på Jørstadmoen. Disse medlemmer viser videre til at dette også er tatt inn i regjeringens tiltredelseserklæring. Stortinget presiserte videre i Innst. S. nr. 388 (2011–2012) at de delene av IKT-virksomheten i Forsvaret som på en naturlig måte kan lokaliseres i et sentralt senter, skal samles geografisk på Jørstadmoen, og vektla at dette må skje uten unødig forsinkelse.

Disse medlemmer merker seg at Cyberforsvaret (tidligere INI) i tillegg til den distribuerte driftsorganisasjonen har sentraliserte funksjoner på to hovedbaser – på Kolsås og på Jørstadmoen. Disse medlemmer er opptatt av at sentraliserte IKT-funksjoner på Kolsås i størst mulig grad flyttes til Jørstadmoen i løpet av langtidsplanperioden. En slik samling vil måtte gå over store deler av perioden, og disse medlemmer er derfor opptatt av at den påbegynnes raskt.

Kap. 1723–4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet

Komiteen viser til at Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) i sammen med Etterretningstjenesten og Politiets sikkerhetstjeneste utgjør de tre nasjonale etterretnings- og sikkerhetstjenestene.

Komiteen er enig i at det må legges stor vekt på samfunnets samlede evne til sikkerhet i det digitale rom, og støtter derfor videreutviklingen av NSM som det sentrale direktorat for beskyttelse av informasjon og infrastruktur av betydning for samfunnskritiske og andre viktige samfunnsfunksjoner.

Komiteen merker seg at posten har en reell bevilgningsøkning på 42,9 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012. Komiteen registrerer at denne økningen går blant annet til døgnkontinuerlig drift av Norwegian Computer Emergency Respons Team (NorCERT), noe som bedrer evnen til å forebygge trusler og sårbarheter, samt å oppdage og håndtere alvorlige dataangrep. Komiteen er tilfreds med at dette vil øke den nasjonale evnen til effektivt å håndtere alvorlige IKT-hendelser, gi økt kapasitet til analyse av skadevare og strategisk analyse IKT-risikobildet, samt styrke koordineringen av samarbeidet innenfor cybersikkerhet. I tillegg videreføres styrkingen av NSMs funksjon som rådgiver for virksomheter med beskyttelsesbehov og beskyttelsesverdige objekter som ble bevilget ifm. Stortingets behandling av revidert nasjonalbudsjett for 2012, jf. Innst. 375 S (2011–2012) til Prop. 111 S (2011–2012). NSMs arbeid med forebyggende sikkerhet styrkes i tråd med langtidsplanen for forsvarssektoren.

Komiteen merker seg også at prosjektet «Evaluering og videreutvikling av Nasjonal sikkerhetsmyndighet» ble etablert i mars 2012, og at endelig rapport vil foreligge våren 2013. Komiteen ser frem til å bli orientert om resultatene og anbefalingene i dette arbeidet på egnet måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er av den oppfatning at Norge må stå sterkt rustet mot trusler rettet mot infrastruktur og myke mål. Videre mener disse medlemmer det er nødvendig å heve den generelle kompetanse og forståelse for dagens og morgendagens trusselbilde innenfor NSMs ansvarsområde. Disse medlemmer har merket seg at det i den senere tid er et stadig større fokus på de utfordringer som ligger innenfor NSMs ansvarsområde. NATO og andre kompetanseorganisasjoner har vært klare på at cyber-terror og andre angrep på kritisk infrastruktur er en voksende trussel, noe som understrekes i NATOs nye strategi. Disse signaler må tas på alvor. Disse medlemmer ønsker en sterkere bemanning av NorCERT, slik at kapasiteten hele døgnet blir styrket. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen.

Kap. 1725–4725 Fellesinstitusjoner og -utgifter under Forsvarsstaben

Komiteen viser til at kapitlet omfatter Forsvarsstaben, Forsvarets sikkerhetsavdeling, Forsvarets militærgeografiske tjeneste, Forsvarets skole i etterretnings- og sikkerhetstjeneste, Forsvarets mediesenter, Forsvarets Forum, Feltprestkorpset, Forsvarets regnskapsadministrasjon, Forsvarets lønnsadministrasjon, Vernepliktsverket, Forsvarets personelltjenester, NATO-stillinger i Norge og i utlandet, Forsvarets veteransenter på Bæreia og Regional støttefunksjon i Oslo.

Komiteen merker seg at post 1 har en nominell økning på 37,7 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012. Komiteen merker seg at det er enkelte større tekniske endringer, herunder overføring av budsjettet for den særskilte kompensasjonsordningen for psykiske belastningsskader som følge av deltakelse i utenlandsoperasjoner til post 21 under kap. 1725.

Videre registrerer komiteen at det er reelle endringer i form av reduserte utgifter til personell utenfor stilling, samt økte utgifter til bonusordningen for avdelingsbefal. Endelig merker komiteen seg at den faktiske økningen på posten vil være på 11 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2012, som følge av effekten av effektivisering.

Komiteen registrerer at Forsvarsstaben i 2013 vil starte iverksettelsen av vedtatt langtidsplan, og at øvrige fokusområder vil være videre effektivisering, forbedring av Forsvarets styrings- og kontrollmekanismer, forsvarlig forvaltning, samt utvikling av Forsvarets felles integrerte forvaltningssystem. Komiteen er tilfreds med en slik prioritering på bakgrunn av de gjentatte anmerkningene fra Riksrevisjonen de siste år.

Komiteen merker seg for øvrig at todelt sesjonsordning skal evalueres i 2013 i den hensikt å vurdere effekten sett opp mot målene om økt rekruttering av kvinner og betydelig redusert frafall. Komiteen merker seg også at Forsvarets veterantjeneste som ble styrket i 2011, både vil bli evaluert og videreført i en permanent ny organisasjon med et godt apparat for ivaretakelse og anerkjennelse i tråd med regjeringens handlingsplan «I tjeneste for Norge», og St.meld. nr. 34 (2008–2009) «Fra vernepliktig til veteran», jf. Innst. S. nr. 298 (2008–2009). Komiteen vil understreke viktigheten av å ha en god veteranpolitikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at antallet ansatte i Forsvarsstaben har vokst betydelig over flere år, og vil peke på viktigheten av at størrelsen på sentrale stabsledd ikke overstiger hva som er effektivt eller går på bekostning av operativ aktivitet på lavere nivå i organisasjonen. Disse medlemmer vil derfor omprioritere noen midler fra Forsvarsstaben til prioritert operativ virksomhet i forsvarsgrenene.

Kap. 1731–4731 Hæren

Komiteen merker seg at 2013 vil innebære starten på den justeringen av Hærens konseptuelle innretning som Stortinget sluttet seg til gjennom behandlingen av Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012), hvor to av brigadens manøverbataljoner skal endre innretning. Panserbataljonen vil få et større innslag av vervede og derigjennom operativ evne på lik linje med Telemark bataljon. Dette skal muliggjøre to selvstendige mekaniserte bataljonsstridsgrupper i fremtiden, mens 2. bataljon omstilles til en «lett infanteribataljon». Logistikk- og støtteorganisasjonen skal omorganiseres og videreutvikles.

Komiteen merker seg videre at Hæren skal videreføre trenings- og øvingsnivået fra 2012 og innfase nytt materiell.

Komiteen støtter at Hæren videreutvikles med en økt evne til gjennomføring av brigadeoperasjoner.

Komiteen mener at endringen i innretning på Norges bidrag til ISAF-operasjonen i Afghanistan, hvor Hæren har ytt omfattende og krevende bidrag til den samlede norske innsatsen, muliggjør en fornying og forsterkning av Hærens struktur og operative evne.

Komiteen ser videre hvordan personellmessige utfordringer, særlig knyttet til ståtid for vervede og avdelingsbefal, reduserer Hærens samlede kapasitet. Komiteen har merket seg en rekke tiltak som Generalinspektøren for Hæren har skissert for å løse disse utfordringene og imøteser at regjeringen vurderer disse i den kommende personell- og kompetansemeldingen.

Komiteen viser for øvrig til sin Innst. 388 S (2011–2012) til Prop. 73 S (2011–2012) vedrørende den videre utvikling av Hæren.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er likevel bekymret for manglende oppfyllingsgrad i avdelingene i den vedtatte strukturen og de konsekvenser dette vil ha for den operative evnen, og forutsetter at dette rettes opp snarest.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Hærens driftsbudsjett for 2013 økes nominelt med 66,7 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2012, og at den faktiske økningen er på 97,1 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser et betydelig behov for å styrke Hæren utover dagens nivå og regjeringens forslag. Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. 388 S. (2012–2013) jf. Prop. 73 S. (2012–2013) om Hærens videre utvikling. Disse medlemmer mener at den vedtatte innretningen på hærstrukturen er en forbedring sammenlignet med dagens organisasjon, men ser behov for ytterligere forbedringer på sikt.

Disse medlemmer er særlig bekymret over den lave oppfyllingsgraden i Hærens avdelinger, som gjør at operativ evne er lavere enn vedtatt struktur skulle tilsi. Det er videre behov for å styrke materiellparken og øke øvelse og trening, ikke minst i større forband. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til Dok. 1 (2012–2013), hvor Riksrevisjonen skriver at manglende midler til materielldrift påvirker Hærens operative status gjennom at nytt materiell ikke tas i bruk, men settes på lager grunnet økte driftskostnader. Riksrevisjonen peker videre på at begrenset verkstedskapasitet og mangel på reservedeler medfører at en uforholdsmessig stor del av Hærens hovedmateriell ikke er tilgjengelig for øving og trening av operative avdelinger. Disse medlemmer ser på dette som alvorlig.

Disse medlemmer er opptatt av at Hæren må få forutsigbarhet i sine budsjetter, for å settes i stand til å løse sine oppdrag. De senere års budsjetter har undergravet Hærens mulighet til å løse pålagte oppgaver.

Videre ser disse medlemmer at det er nødvendig å styrke Hærens evne til å operere i hele landet. Samtidig er det en klar dreining mot ivaretakelse av norske interesser i nordområdene i den generelle sikkerhetspolitiske debatt, dette fordrer at Forsvaret har en vesentlig tilstedeværelse i Nord-Norge inklusiv Finnmark. Hæren har i så måte en viktig oppgave.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine hovedmerknader og alternative budsjetter.

Kap. 1732–4732 Sjøforsvaret

Komiteen vil understreke viktigheten av at Sjøforsvarets kapasiteter skal kunne løse et mangfold av oppgaver. Dette fordrer igjen at nødvendig materiell forefinnes og at man evner å ha det nødvendige volum av kvalifiserte mannskaper.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at Sjøforsvarets driftsbudsjett for 2013 økes nominelt med 192,1 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2012, og at den faktiske økningen er på 87,2 mill. kroner.

Komiteen er positiv til at Sjøforsvaret skal bidra med et fartøy til NATOs Responce Force gjennom 2013 samt delta i Standing NATO Mine Counter Measures Group 1 med to fartøy i fire måneder. Komiteen registrerer at samtlige korvetter skal være levert tidligst i 2013 og at et nytt logistikk- og støttefartøy snart vil bli bestilt.

Komiteen forholder seg til at fartøy i Reine-klassen overføres fra Sjøheimevernet til Sjøforsvaret.

Komiteen er også innforstått med at det er et nødvendig fokus på rekruttering til Sjøforsvaret og ivaretagelse av eksisterende kompetanse. Dette er helt nødvendig for at Sjøforsvaret skal kunne løse sine oppgaver på en tilfredsstillende måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ser positivt på at Sjøforsvaret i løpet av 2013 vil overta den siste Skjold-korvetten og at strukturen på fartøysiden da vil være tilnærmet komplett. Integreringen av NSM på fregattene og Skjold-klassen vil være helt avgjørende for å gi fartøyene reell operativ evne, og disse medlemmer forutsetter at denne prosessen fortsetter så raskt som mulig. Forsinkelsen av maritime helikoptre er en annen mangel i strukturen, som svekker Sjøforsvarets operative evne og som raskest mulig må rettes opp.

Disse medlemmer vil påpeke at den nye fartøystrukturen vil være langt dyrere i drift, og at regjeringens forslag til driftsbudsjett for Sjøforsvaret i for liten grad tar konsekvensene av dette. Disse medlemmer ser derfor behov for å styrke Sjøforsvarets driftsbudsjett betraktelig.

Disse medlemmer viser til sine merknader i Innst. 388 S (2012–2013) jf. Prop. 73 S. (2012–2013) om Sjøforsvarets videre utvikling.

Disse medlemmer mener Sjøforsvaret står overfor kritiske utfordringer knyttet til personellsituasjonen, og mottar stadige bekymringsmeldinger om den reelle tilstanden. Disse medlemmer viser i den forbindelse til Dokument 1 (2012–2013), hvor Riksrevisjonen skriver at deler av Sjøforsvarets nye fartøystruktur mangler nødvendig kampkraft som følge av en anstrengt ressurssituasjon i Forsvarets logistikkorganisasjon og er preget av omfattende kompetanseflukt og uønsket personellavgang. Dette er utfordringer som etter disse medlemmers oppfatning må adresseres umiddelbart, og vil kreve omfattende tiltak på kort og lang sikt.

Disse medlemmer mener det er viktig at Norge, som en betydelig sjøfartsnasjon, tar sin del av det kollektive ansvaret for å bekjempe piratvirksomhet og sikre de maritime transportledene. Disse medlemmer støtter fullt ut at Norge deltar med en fregatt i NATOs operasjon Ocean Shield i 2013, og forutsetter samtidig at dette ikke reduserer Sjøforsvarets evne til å operere i hjemlige farvann og nordområdene på en uakseptabel måte.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine hovedmerknader og alternative budsjettforslag.

Kap. 1733–4733 Luftforsvaret

Komiteen viser til Luftforsvarets hovedoppgaver, som er å styrkeprodusere luftmilitære kapasiteter, og stille styrker på beredskap for luftovervåking, myndighetsutøvelse og suverenitetshevdelse, nasjonalt og i utlandet i hele spekteret fra fred til væpnet konflikt. Komiteen støtter at Luftforsvarets fly-operative virksomhet har nordområdene som hovedfokus.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet merker seg at Luftforsvarets driftsbudsjett for 2013 økes nominelt med 165,1 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2012, og at den faktiske økningen er på 83,8 mill. kroner.

Komiteen er positiv til at Luftforsvaret også i 2013 viderefører oppdrag mht. ressurs- og miljøoppsyn over havområdene, samt søke- og redningsoperasjoner.

Komiteen merker seg at Luftforsvarets helikopterbidrag med Bell-helikoptre i Afghanistan ble trukket tilbake til Norge i 2012, og at disse i 2013 vil rettes inn mot nasjonale oppgaver.

Komiteen viser til Stortingets behandling av Innst. 388 S (2011–2012), og merker seg at denne følges opp i 2013 ved å forberede en rekke struktur- og organisasjonsendringer som er vedtatt med virkning i de kommende to langtidsperioder i Luftforsvaret. Deriblant anskaffelse av nye kampfly med tilhørende baseløsning på Ørland, etableringen av en fremskutt operasjonsbase for F-35 på Evenes, nedleggelse av flystasjoner og omstruktureringen av luftkommando- og kontrollstrukturen i Luftforsvaret.

Komiteen merker seg at budsjettforslaget legger til rette for videreført innfasing og driftssetting av maritime helikoptre iht. oppdatert fremdriftsplan. Komiteen er positiv til at opptrening og bruk av de første helikoptrene vil prioriteres til de helikopterbærende fartøyene i Kystvakten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre vil peke på at Luftforsvaret står overfor nye krevende omstillinger, flyttinger og nedleggelser med bakgrunn i vedtak i Innst. 388 S (2012–2013), og at det vil bli en utfordring for organisasjonen å opprettholde aktivitet på ønsket nivå parallelt med dette. Disse medlemmer viser derfor til sine alternative budsjettforslag, hvor det foreslås å styrke Luftforsvarets driftsbudsjett betydelig.

Disse medlemmer er i denne forbindelse opptatt av at Luftforsvaret utgjør en ressurs som er avgjørende for norsk suverenitetshevdelse og overvåking av våre land- og havområder så vel som luftrom. Behovet for et høykompetent og operativt luftforsvar har de senere år også økt som følge av en betydelig økning i russisk luftaktivitet nær vårt luftrom.

Disse medlemmer viser videre til sine merknader i Innst. 388 S. (2012–2013) jf. Prop. 73 S. (2012–2013) om Luftforsvarets videre utvikling. Anskaffelsen av F-35 kampfly og oppbygging av tilhørende infrastruktur blir den dimensjonerende faktoren i Luftforsvaret i overskuelig fremtid.

Disse medlemmer mener at Forsvarets samlede helikopterkapasitet er for liten. Dette har vært særlig tydelig ved deployeringen av betydelige kapasiteter til Afghanistan som en del av ISAF-operasjonen, og den samlede kapasiteten svekkes ytterligere av forsinket innfasing av nytt materiell. Disse medlemmer ønsker en styrking av evnen til å utføre oppdrag i Norge, da spesielt for Bell-helikoptrene som skal støtte politiet. Disse medlemmer mener aktivitetsnivået må styrkes og utvikles videre i samarbeid med relevante etater.

Disse medlemmer er meget bekymret over forsinkelsene i innføringen av nye maritime helikoptre, og forutsetter at regjeringen snarest kommer til en konklusjon vedrørende mulige erstatninger eller interimløsninger for NH-90. Mangelen på maritim helikopterkapasitet utgjør etter disse medlemmers oppfatning en uakseptabel svekkelse av Forsvarets operative evne, som har vedvart over tid.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine hovedmerknader og alternative budsjettforslag.

Kap. 1734–4734 Heimevernet

Komiteen vil framheve Heimevernets betydning for målsettingen om et forsvar med tilstedeværelse i hele landet.

Budsjettforslaget innebærer en nominell reduksjon på 15,7 mill. kroner, sammenlignet med saldert budsjett 2012.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet merker seg at budsjettforslaget like fullt innebærer en styrking av HVs budsjett på 20 mill. kroner da den nominelle reduksjonen i hovedsak skyldes at to fartøyer i Reine-klassen overføres til Sjøforsvaret. Disse medlemmer legger særlig vekt på at det høye øvingsnivået til innsatsstyrkene på 90 pst. videreføres, og at det i tråd med den nye langtidsplanen legges opp til mer utstyr og økt trening av områdestrukturen i 2013. Det er viktig at ambisjonen i langtidsplanen om tilstrekkelig trening av områdestrukturen ligger fast, og at innsatsstrukturen holder et godt treningsnivå og er operativt tilgjengelig. Disse medlemmer har merket seg at gjennom dette vil Heimevernet videreutvikles og øke sin operative evne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til flertallets merknader knyttet til Heimevernets videre utvikling i Innst. 388 S (2012–2013) til Prop. 73 S (2012–2013) og sine gjentatte bekymringsmeldinger knyttet til Heimevernets utvikling og operative evne gjennom mange år. Manglende øvelser og trening, med et absolutt bunnivå i 2009, har redusert den reelle operative evnen i store deler av Heimevernets struktur i uakseptabel grad. Med en videreføring av dagens antall og innretning på strukturen tilnærmet uforandret, tilsier all erfaring at denne regjeringen ikke vil prioritere ressurser til øvelser og trening i tilstrekkelig grad, samtidig som det er store mangler og etterslep i materiellstrukturen og i grunnleggende utrustning på enkeltmanns- og avdelingsnivå.

Disse medlemmer vil understreke Heimevernets viktige rolle knyttet til å løse militære oppdrag, og som en sentral del av samfunnets samlede beredskapsorganisasjon. HV utgjør en viktig ressurs i krig, krise og uforutsette hendelser, og må styrkes og settes i stand til å løse pålagte oppgaver. Dette krever betydelig større midler til øvelse og trening, samt materiell, enn det regjeringens forslag legger opp til, og disse medlemmer vil derfor styrke Heimevernets driftsbudsjett betydelig. Samtrening med politi og nødetater er en viktig del av denne aktiviteten. Den foreslåtte økningen i øvelsesaktivitet er positiv, men ikke tilstrekkelig for å sikre Heimevernets evne til oppdragsløsning.

Disse medlemmer forventer at HVs organisasjon så raskt som mulig kompletteres og at reelt styrkenivå reflekterer den vedtatte struktur.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine hovedmerknader og alternative budsjetter.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til sin hovedmerknad og til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2013, hvor det uttrykkes bekymring for at det ikke gis nok ressurser til øving og trening i Heimevernet. I Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett ble det foreslått å øke bevilgningen til Heimevernet med 50 mill. kroner for å styrke terrorberedskapen. De økte midlene vil Kristelig Folkeparti bruke til å styrke samtrening mellom Forsvar og politi, spesielt øving i objektsikring i et samarbeid mellom Heimevernets områdestruktur og politiet. Økt øvingsomfang er viktig for samfunnsberedskapen og for å kunne håndtere krisesituasjoner.

Kap. 1735 Etterretningstjenesten

Komiteen viser til at det i samsvar med langtidsplanen er lagt opp til å prioritere Etterretningstjenesten (E-tjenesten). Komiteen merker seg at det er behov for å styrke E-tjenestens tekniske, operative og personellmessige kompetanse, blant annet for å møte utfordringene som følger av den teknologiske utviklingen. Komiteen merker seg også at i tillegg til i større grad å følge utviklingen av internasjonale islamistiske nettverk, vil E-tjenesten i større grad følge utviklingen av høyreekstreme miljøer i et Europa preget av stadig mer sosial og økonomisk uro.

Komiteen registrerer seg at korrigert for budsjettekniske endringer er posten reelt økt med 59,4 mill. kroner, og korrigert for effektivisering er den faktiske økningen på 67,9 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2012.

Komiteen viser til at oppgavene til E-tjenesten omfatter innsamling av relevant og oppdatert etterretningsinformasjon og gjennomføring av analyser til støtte for utformingen av norsk utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitikk, samt å opprettholde et godt situasjonsbilde som grunnlag for norske myndigheters beslutninger. Komiteen vil derfor understreke viktigheten av E-tjenestens arbeid og oppgaver.

Komiteen viser til at det sammensatte og til dels uklare trusselbildet, sammen med en rask teknologisk utvikling spesielt på kommunikasjonssiden, vil også i fremtiden være en utfordring for å tilfredsstille kravene til en moderne og effektiv tjeneste. Komiteen er derfor enig i at det kontinuerlig er nødvendig å iverksette og videreføre tiltak for å modernisere E-tjenesten.

Komiteen merker seg at det er et behov for økt operativt samarbeid mellom E-tjenesten og PST innenfor grenseoverskridende terrorisme, samt at det i lys av blant annet 22. juli-kommisjonens rapport og evalueringen av felles analyseenhet, legges opp til utredning om samarbeidet innenfor kontraterror bør styrkes ytterligere og eventuelt organiseres på en annen måte. Komiteen imøteser resultatet av dette arbeidet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at dagens trusselsituasjon, med store og komplekse sikkerhetsutfordringer, medfører store utfordringer for Etterretningstjenesten. Disse medlemmer er derfor opptatt av at Etterretningstjenesten skal videreutvikles og styrkes. Den senere tids erfaringer både i inn- og utland viser omfanget av trusler Norge står overfor. Disse medlemmer mener man må være i forkant med ressurser, slik at norske styrker i utlandet og Forsvaret generelt får den etterretningsstøtte de trenger. Disse medlemmer mener derfor at man i dagens situasjon bør styrke denne type tjenester og operasjoner. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen.

Kap. 1740–4740 Forsvarets logistikkorganisasjon

Komiteens flertall,medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, merker seg at den reelle budsjettmessige reduksjonen på kapitlet er 3,7 mill. kroner og viser til at som følge av effekten av effektivisering vil den faktiske økningen på kapitlet være 13,3 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2012.

Komiteen viser til at Forsvarets Logistikkorganisasjons (FLO) hovedoppgave er å ivareta eierskapsforvaltningen av Forsvarets materiell, og levere vedlikeholds-, forsynings- og rådgivingstjenester. Videre skal FLO fremskaffe materiellkapasiteter gjennom investeringsprosjekter over kap. 1760, og ivareta logistikkberedskap og ha ansvar for avhending av materiell.

Komiteen merker seg at FLO i 2013 skal fortsette arbeidet med effektivisering slik at organisasjonens kvalitet og leveringsevne ytterligere forbedres, samt at det skal vektlegges å øke egen produktivitet for å være konkurransedyktig logistikkleverandør for Forsvaret. Komiteen merker seg at FLO i 2013 vil vektlegge å styrke rekruttering og evne til å beholde den nødvendige kompetansen for å oppnå bedre balanse på personellområdet.

Komiteen vil i den anledning vise til Budsjett-innst. S. nr. 7 (2008–2009), Innst. 7 S (2009–2010), Innst. 7 S (2010–2011) og Innst. 7 S (2011–2012), hvor komiteen understreker at innleiet personell primært skal benyttes ved topper eller i andre spesielle situasjoner, og at årsverksrammer er et verktøysom ikke må stå i veien for å etablere løsninger som er totaløkonomisk mer gunstige for Forsvaret. Komiteen forstår det slik at det fortsatt er utfordringer med høy andel av innleid personell fremfor fast ansatte innenfor tungt vedlikehold FLO.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre understreker viktigheten av at Forsvarets operative avdelinger har den logistikk som er nødvendig for å sikre operativitet på det vedtatte nivå. Disse medlemmer har merket seg at situasjonen for mange avdelinger ikke er tilfredsstillende på dette området, noe som også påpekes av Riksrevisjonen i Dokument 1 (2012–2013). Riksrevisjonens påpeker også i år at det er betydelig avvik mellom styrkestrukturens logistikkbehov og støtteapparatets evne til å dekke dette, og at dette i stor grad skyldes mangel på personell og kompetanse. Riksrevisjonen har hatt tilsvarende merknader gjennom flere år.

Disse medlemmer ser derfor nødvendigheten av å styrke FLOs organisasjon, slik at den er rustet til å betjene sine brukere, og vil understreke betydningen av å ha en best mulig balanse mellom støttefunksjoner og operativ aktivitet, ettersom feildimensjonering kan ha betydelige konsekvenser for operativ evne. Disse medlemmer har særlig merket seg bekymringsmeldingene knyttet til FLOs evne til å håndtere mengden av store anskaffelser, samt utfordringene knyttet til tyngre tekniske oppgaver i Luft- og Sjøforsvaret. Disse medlemmer ber om at det iverksettes umiddelbare tiltak for å styrke FLOs evne og kompetanse på disse områdene.

I en periode hvor andelen av forsvarsbudsjettet som skal benyttes til investering skal øke ytterligere fra et allerede høyt nivå, er det av avgjørende viktighet at FLO har tilstrekkelig merkantil kompetanse og kapasitet til å omsette tildelte investeringsmidler på en forsvarlig og effektiv måte.

Disse medlemmer viser til sine hovedmerknader og alternative budsjettforlag, hvor det foreslås å tilføre FLO økte midler for å styrke teknisk og merkantil kompetanse i organisasjonen.

Kap. 1760–4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og nyanlegg

Komiteen merker seg at nye kampfly med baseløsning er flyttet til et eget kap. 1761. Komiteen vil videre påpeke at det for mange av materiellanskaffelsene er snakk om forsinkelser som i hovedsak skyldes forhold hos leverandørene, i noen tilfelle betydelige forsinkelser. Komiteen mener dette på generelt grunnlag er uheldig. Likevel må en sikre best mulig balanse mellom kvalitet, ytelse og leveringstidspunkt.

Komiteen merker seg at det ikke er noen nye kategori 1 prosjekter som skal godkjennes eller der det bes om godkjenning av endring av omfang og kostnadsrammer.

Når det gjelder logistikk og støttefartøy merker komiteen seg at nytt fartøy er planlagt i 2016 og vil være operativt i 2017. Med dette vil dagens to logistikkfartøyer, KNM Tyr og KNM Valkyrien, fases ut.

Komiteen registrerer at Accenture AS som har kontrakt med Forsvaret om levering av logistikkprosjektet i LOS-programmet er blitt forsinket og at det er stor risiko i prosjektet. Komiteen merker seg at Forsvaret her får en merkostnad.

Når det gjelder brukte pansrede spesialkjøretøy skulle disse vært levert innen 2007. Komiteen registrerer at vognleveransene er planlagt avsluttet i 2013.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært kritisk til LOS-programmets fremdrift. Disse medlemmer har merket seg at det i en årrekke har vært forsinkelser og endringer i prosjektene knyttet til administrasjonsverktøy i Forsvaret. Disse medlemmer forutsetter at regjeringen har kvalitetssikret både behovsanalysen for programvare og systemoppbygging, så vel som leverandørens evne til å imøtekomme de spesifiserte krav. Disse medlemmer oppfordrer regjeringen til å vurdere systemer som kan beskrives som hyllevare, heller enn å tilpasse systemer slik vi har sett en rekke mindre heldige eksempler på hittil. Disse medlemmer forventer at de økonomiske konsekvensene av disse forsinkelsene blir belastet der ansvaret ligger.

Disse medlemmer er kritiske til de mange forsinkelser i materiellanskaffelsene til Forsvaret. Disse medlemmer er opptatt av at Forsvaret skal ha best mulig materiell tilpasset sine behov. Disse medlemmer oppfatter at det fra NATOs side settes ytterligere fokus på enhetlig materiell. Disse medlemmer ser klare fordeler ved at Norge anskaffer materiell som er standard også i andre NATO-land, det vil gjøre vedlikehold og felles bruk av materiell enklere. Disse medlemmer mener det er kostnadsmessige positive sider ved å anskaffe hyllevare i stedet for spesialtilpasset materiell. Disse medlemmer oppfatter at det i enkelte tilfeller vil være behov for materiell spesielt tilpasset norske behov og forhold. Disse medlemmer har merket seg at det til stadighet er forsinkelser i materiellleveranser. Disse medlemmer vil understreke at det er viktig å foreta grundige undersøkelser av leverandørers evne til å levere og etterkomme de spesifikasjoner som er gitt i prosjektene. Disse medlemmer mener regjeringen må se på de rutiner som gjelder for anskaffelser av materiell og påse at det er tilstrekkelig gode rammeverk for å sikre at kvaliteten i anskaffelsesprosessen og innfasing av materiell er på plass. Disse medlemmer er opptatt av at anskaffelser til Forsvaret skjer i et langsiktig perspektiv og at fremtidige behov ses i sammenheng med Forsvarets innretning og strukturelle tilpassing i de kommende langtidsproposisjoner. Disse medlemmer ser med bekymring på at de pansrede spesialkjøretøyene som skulle vært levert innen 2007 først er planlagt avsluttet i 2013. Denne type forsinkelser går utover den operative evnen og svekker Forsvarets operasjonskapasitet.

Videre merker komiteen seg at fregattprosjektet som skulle termineres i 2013, først vil bli terminert i 2014. Komiteen registrerer at prosjektet ferdigstilles om lag 1 mrd. kroner under kostnadsrammen på 18 230 mill. kroner. Men komiteen merker seg videre at gjennomføringskostnadene økes med 120 mill. kroner på grunn av forsinket levering og behovet for mer tid til å rette opp feil og mangler.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at forsinkelser knyttet til fregattprosjektet medfører forsinkelser som utsetter operasjonell drift av fartøyene. Disse medlemmer finner dette lite tilfredsstillende og mener denne type feil og mangler burde vært korrigert tidligere i prosessen. Disse medlemmer mener dette får uheldige konsekvenser for Sjøforsvarets operative kapasitet.

Komiteen er bekymret for levering av nye helikopter til Forsvaret. NH90-helikopteret er svært forsinket og det skaper store problemer. Komiteen merker seg at det fortsatt er stor usikkerhet knyttet til om leveransene av NH90 kan bli ytterligere forsinket eller i verste fall bortfalle. Komiteen registrerer at alternativer til NH90 undersøkes. Komiteen mener det nå haster med en avklaring på dette spørsmålet og at det er ikke er holdbart å fortsette å leve i usikkerhet med hensyn til endelig leveringstidspunkt av nytt helikopter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er svært kritisk til utviklingen i anskaffelsesprosessen for NH90-helikoptrene. Disse medlemmer forventer at regjeringen så snart en avklaring om leveransen av helikoptrene er klar, sørger for en plan for å ivareta den operative kapasiteten, slik at den ikke kommer under dagens nivå. Videre mener disse medlemmer at det er naturlig å se på erstatningsansvaret hos leverandøren for manglende og utsatt levering av NH90-helikoptrene.

Komiteen vil med hensyn til fremtidige prosjekter særlig peke på behovet for utskifting av de tre helikopterbærende kystvaktfartøyene i Nordkapp-klassen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, ber om at det vurderes om det kan være fornuftig med en overordnet langsiktig plan for fremtidens kystvakt, hvor det vil inngå en plan for hvilke fartøytyper det er behov for og når disse må være på plass.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ber om at komiteen holdes informert om de langsiktige planene for fremtidens kystvakt og dens fartøystruktur.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av at Forsvaret skal ha adekvat materiell for å løse sine oppdrag. Materiellsituasjonen er kritisk på flere områder og disse medlemmer ser store behov for nyanskaffelser og komplettering av materiell. Disse medlemmer ser klare forbindelser mellom avdelingers operative evne og materiellets tilstand. Disse medlemmer mener det er nødvendig å styrke innkjøpet av nødvendig materiell. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at Forsvarets prosjektportefølje på ca. 190 fremtidige prosjekter er gjennomgått for å finne nødvendig rom for den delen av kampflyanskaffelsen som skal dekkes innenfor et videreført budsjettnivå for forsvarssektoren, og at denne gjennomgangen skal ha medført en frigjøring av 11 mrd. kroner fra en total portefølje på 60 mrd. kroner. Disse medlemmer har merket seg svaret på budsjettspørsmål 502 til Finansdepartementet om at 11 prosjekter er tatt ut av porteføljen, 19 prosjekter har fått redusert omfang og 16 prosjekter er utsatt. Disse medlemmer merker seg videre at det ikke er besvart hvilke konkrete prosjekter det er snakk om, noe som etter disse medlemmers vurdering svekker Stortingets evne til selvstendig å vurdere konsekvensene av disse endringene. Disse medlemmer må derfor forutsette at regjeringens vurdering av at endringene i liten grad vil påvirke den samlede operative evnen medfører riktighet. Disse medlemmer forventer at Stortinget holdes informert om saken på egnet vis.

Kap. 1761–4761 Nye kampfly med baseløsning

Komiteen er positiv til at det ble opprettet et eget kapittel i budsjettet som viser fremdrift og kostnader forbundet til innkjøp av nye kampfly med baseløsning. Komiteen mener at dette vil kunne bidra til å gi bedre oversikt over aktiviteter innen dette området.

Komiteen viser videre til at det holdes tilbake midler på kap. 1760 post 45, som vil bli omdisponert til kampflyutbetalinger etterfølgende år, for å bedre kunne balanserer betalingsprofilene på begge kapitler. Komiteen merker seg at regjeringen har kommet tilbake med konkrete disponeringsendringer i forbindelse med Forsvarsdepartementets omgrupperingsproposisjon for 2012.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, vil vise til Stortingets tidligere behandling av ambisjon for kampflyvåpenet og de tidligere fasene av anskaffelsen gjennom Innst. S. nr. 318 (2007–2008), jf. St.prp. nr. 48 (2007–2008), Innst. S. nr. 299 (2008–2009), jf. St.prp. nr. 36 (2008–2009), Innst. S. nr. 441 (2010–2011), jf. St.prp. nr. 100 S (2010–2011) og Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012).

Flertallet vil videre vise til at regjeringen i Prop. 73 S (2011–2012), jf. Innst. 388 S (2011–2012) la opp til at en kontinuerlig vurderer anskaffelsens endelige omfang og realiseringstempo. Flertallet viser til at det derfor planlegges for at den endelige kampflyanskaffelsen kan ligge i et intervall på 42 til 48 kampfly, i tillegg til treningsflyene, og at en endelig beslutning om anskaffelse av de siste seks kampflyene skal tas etter at de første 42 kampflyene er bestilt.

Komiteen er videre innforstått med at F-35 til levering i 2017 må bestilles i 2013 og forventer at regjeringen kommer til Stortinget med sak om dette i løpet av våren 2013.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, viser i denne forbindelse også til merknad i Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012), om at det er avgjørende viktig at anskaffelsen, med tilhørende utfasing av dagens F-16-flåte, gjennomføres på en måte som sørger for at Norge ikke på noe tidspunkt er uten nasjonal kampflyevne, og legger til grunn at operative hensyn tillegges avgjørende vekt i den konkrete tidsfasingen av anskaffelsen.

Komiteen er opptatt av at det holdes fokus på mulighetene for norsk industri gjennom mulige industriavtaler. Komiteen merker seg særlig den positive utviklingen av JSM, og forutsetter at fremdriften overholdes når det gjelder integrering av våpenet i F-35. Komiteen ser også fram til at det kommer på plass en løsning med integrasjon av bremsefallskjerm for de F-35 fly Norge skal kjøpe og at en slik løsning er forberedt på de to første flyene som skal leveres i 2015.

Komiteen vil peke på at det er svært viktig at regjeringen jobber aktivt for å sørge for at norsk industri gis mulighet til å konkurrere om bidrag til produksjon og vedlikehold. Komiteen er klar over at man har akseptert prinsippet med «best value», men målet må være at man i størst mulig grad inngår avtaler tilsvarende norske anskaffelseskostnader. Komiteen vil derfor understreke at flest mulige kontrakter mellom norsk næringsliv og Lockheed Martin må være på plass, bindende, før juridisk forpliktende avtaler inngås.

Komiteen vil i den sammenheng også vise til komiteens enstemmige merknad om kampflyanskaffelsen og industriprogram i Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at regjeringen i det fremlagte budsjettforslag ikke har hensyntatt det faktum at det skal være en utstrakt bruk av Bodø flybase frem til 2016–2020. Disse medlemmer oppfatter at det er store akutte behov for vedlikehold av rullebanen i Bodø. Disse medlemmer er opptatt av at Forsvaret skal kunne operere sine kampfly i tiden fremover og ser derfor med bekymring på at regjeringen ikke bevilger midler til rullebanen i Bodø. Disse medlemmer mener det er nødvendig å tilføre midler for å sikre operativitet for Luftforsvaret i nord. Disse medlemmer ser store usikkerheter knyttet til anskaffelses- og driftskostnadene for de nye kampflyene. Disse medlemmer merker seg at land som Italia og Nederland er mer skeptiske til kostnadsveksten i F-35-prosjektet enn den norske regjeringen. Disse medlemmer oppfatter at regjeringen har avklart kostnadsnivået knyttet til drift og anskaffelse av F-35-flyene. Dette forutsetter dissemedlemmer er sammenfallende med de budsjetter som er blitt fremlagt for Stortinget. Disse medlemmer forventer at regjeringen holder Stortinget løpende orientert om fremdriften i prosjektet både når det gjelder leveransetidspunkter og kostnader forbundet med drift og anskaffelse. Disse medlemmer er opptatt av at industripotensialet i prosjektet skal resultere i betydelige kontrakter til norsk industri. Disse medlemmer er skeptiske til å foreta en anskaffelse av nye kampfly uten at norsk industri er garantert vesentlige oppdrag. Disse medlemmer ser det som regjeringens oppgave å sikre norske bedrifters interesser i prosjektet. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen og merknader knyttet til kampflyanskaffelsen i Innst. 388 S (2012–2013) til Prop. 73 S (2012–2013).

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader knyttet til kampflyanskaffelsen i Innst. 388 S (2012–2013) til Prop. 73 S (2012–2013).

Disse medlemmer vil igjen vise til Forsvarssjefens uttalelse til Prop. 73 S. (2012–2013) om viktigheten av å anskaffe minst 52 kampfly, og at et lavere antall vil svekke Forsvarets evne til å løse pålagte oppdrag. Disse medlemmer mener at dette legger en klar føring for det endelige omfanget av anskaffelsen.

Disse medlemmer vil igjen påpeke det betydelige avviket mellom Forsvarssjefens identifiserte merbehov for tilleggsmidler knyttet til kampflyanskaffelsen og regjeringens varslede tilleggsbevilgning. Konsekvensene for den øvrige forsvarsstrukturen, når tilleggsbevilgningene for anskaffelsene kan bli fra 9,5 til 15,5 mrd. kroner lavere enn de 37,5 mrd. kroner som forsvarssjefen forutsatte i Fagmilitært råd, fremstår som meget usikre og bekymringsfulle. Regjeringen har fortsatt ikke på en tilstrekkelig god måte synliggjort konsekvensene av at et høyere beløp må dekkes innen Forsvarets ordinære investeringsramme og hvordan denne inndekningen skal finne sted.

Kap. 1790–4790 Kystvakten

Komiteen viser til at Kystvakten (KV) har en helt sentral funksjon i forbindelse med norsk suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse i våre nordområder. Kystvakten har gjennomgått en betydelig modernisering gjennom flere år, og vil ved tilførsel av et nytt fartøy i Reine-klassen bestå av 15 fartøyer i løpet av 2013. Det er komiteens oppfatning at KV på en god og effektiv måte bidrar til en meget god ressursforvaltning og kontroll i norske havområder.

Komiteen er enig i at KVs aktivitet i våre nordlige farvann skal prioriteres, slik at jevnlig og målrettede inspeksjoner for å forhindre overfiske, bifangstproblematikk, uregistrerte landinger og dumping av fisk kan forhindres. Komiteen vil likevel understreke viktigheten av at Kystvaktens fartøyer er til stede gjennom tilstrekkelig aktivitet langs hele kysten. Fartøyene i Indre Kystvakt (IKV) spiller en viktig rolle i denne sammenheng, og komiteen forutsetter at IKV også tilføres ressurser til å løse sitt oppdrag på en god måte. Komiteen ser også nødvendigheten av at KV deltar i øvelser med resten av Forsvaret og at KV er en sentral aktør i den nasjonale kystberedskap.

Komiteen merker seg at arbeidet med å få på plass felles KV-ledelse på Sortland videreføres og søkes sluttført. Komiteen er tilfreds med at KV ikke opplever personellavgang og rekrutteringsvansker i samme grad som resten av Sjøforsvaret, og forutsetter at relevante erfaringer fra Kystvaktens drift overføres til resten av organisasjonen.

Komiteen viser til at fire av ni havgående fartøyer skal være helikopterbærende. Imidlertid bekymrer det komiteen sterkt at denne kapasiteten i dag er for lav, grunnet kraftige forsinkelser i leveranser av nye maritime helikoptre og stor slitasje på eksisterende Lynx-helikoptre. Komiteen mener at det må legges til rette for erstatningsløsninger inntil de nye helikoptrene er innfaset og operative, og forutsetter at situasjonen avhjelpes så snart som praktisk mulig.

Komiteen merker seg at kap. 1790 foreslås reelt redusert med 53 mill. kroner.

Selv om det i proposisjonen anføres at den faktiske endringen er 15,4 mill. kroner, er komiteens flertall, medlemmene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, bekymret for at budsjettreduksjonen kan medføre færre seilingsdøgn og dårligere forutsetninger for oppdragsløsning.

Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at den faktiske endringen på 15,4 mill. kroner skyldes reversering av engangsbevilgning ifm. klassifisering av KV Senja og at bevilgningen til operativ aktivitet derfor er videreført på om lag samme nivå som i 2012. Disse medlemmer er opptatt av at Kystvakten opprettholder antall seilingsdøgn og evne til oppdragsløsning.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet merker seg at budsjettet har en reell budsjettmessig reduksjon på 53 mill. kroner i forhold til saldert budsjett 2012. Disse medlemmer finner det derfor interessant at regjeringen i proposisjonen fremholder at bevilgningene til Kystvakten er vesentlig styrket gjennom flere år. Disse medlemmer oppfatter ikke situasjonen slik som regjeringen har beskrevet den. Derimot oppfatter disse medlemmer at antallet seilingsdøgn har gått ned i forhold til hva den har vært tidligere, og at regjeringens nordområdesatsing ikke har gitt noen uttelling i forhold til tilstedeværelse i våre havområder. Med det fremlagte budsjettforslag oppfatter disse medlemmer at aktivitetsnivået og antall seilingsdøgn vil bli ytterligere redusert. Disse medlemmer er opptatt av at oljevernberedskapen og redningsberedskapen i våre havområder skal være god. Disse medlemmer mener Kystvakten har viktige oppgaver innenfor disse områdene, samt ressursforvaltning i et havområde med stor og kompleks aktivitet. Disse medlemmer ønsker å styrke Kystvaktens tilstedeværelse i våre havområder. Disse medlemmer ser Kystvakten som den viktigste myndighetsutøver til havs, som fiskerioppsyn er tjenesten avgjørende for å sikre en ansvarlig forvaltningspraksis. Kystvaktens tilstedeværelse er en trygghet for dem som ferdes til havs og det er derfor avgjørende at helikopterutfordringene blir løst snarest. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sin hovedmerknad og til Høyres alternative budsjett, hvor det foreslås en betydelig økning av driftsmidlene til Kystvakten.

Kap. 1791–4791 Redningshelikoptertjenesten

Komiteen merker seg at posten er reelt økt med 17 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2012, og at økningen er en følge av økt støtte fra Forsvaret til Justis- og beredskapsdepartementets prosjekt om anskaffelse av nye redningshelikoptre.

Komiteen viser til at kostnadene til drift av Redningshelikoptertjenesten fordeles etter fastlagt fordelingsnøkkel mellom Justis- og beredskapsdepartementet og Forsvarsdepartementet, og er formalisert i en driftsavtale mellom de to departementene. Komiteen merker seg at dette innebærer at Justis- og beredskapsdepartementet dekker i underkant av 90 pst. av de budsjetterte utgiftene til operativ og teknisk drift, mens Forsvaret dekker resterende drift, i tillegg til utgiftene knyttet til utdanning av personellet.

Komiteen vil blant annet i lys av 22. juli-kommisjonens rapport understreke viktigheten av å utnytte Norges totale helikopterressurser, herunder redningshelikoptrene, i totalberedskapen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker en operativt god og hensiktsmessig redningstjeneste. Disse medlemmer er opptatt av at redningshelikoptertjenesten holder sine kvalitative mål. Norge med sin lange kystlinje og store havområder er helt avhengig av å ha en robust redningstjeneste, der redningshelikopter ofte er hovedverktøyet. Dagens redningshelikoptre lider av manglende moderne kapasiteter og tilårskommet utstyr. Disse medlemmer ønsker derfor å oppgradere søkeutstyret og kommunikasjonsutstyret på dagens redningshelikoptre. Utstyr for søk i mørket og utstyr med termiske egenskaper er i denne sammenheng avgjørende for å få en effektiv søk- og redningstjeneste. Disse medlemmer er bekymret over de stadige forsinkelsene av innfasing av nye redningshelikoptre. Disse medlemmer mener regjeringen snarest må se på alternative løsninger for å løse utfordringene knyttet til dagens helikopterflåte.

Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen.

Kap. 1792–4792 Norske styrker i utlandet

Komiteen har merket seg at posten nominelt er redusert med 71,8 mill. kroner, som en følge av endrede behov i forbindelse med tilbaketrekningen av norske styrker i Faryab-provinsen i Afghanistan. Komiteen er kjent med at også i 2013 vil Afghanistan være Norges viktigste oppdrag i utlandet.

Komiteen er orientert om at en norsk fregatt skal være kommandofartøy for NATOs stående maritime styrke andre halvår 2013, og forventer at merkostnadene til dette fartøyet går fra denne budsjettposten. Komiteen støtter bidraget som i hovedsak skal operere i Det indiske hav, og forutsetter samtidig at dette ikke reduserer Sjøforsvarets evne til å operere i hjemlige farvann og nordområdene på en uakseptabel måte.

Komiteen ser positivt på at Norge fortsatt skal bidra til NATO på Balkan. Balkan er fremdeles en ustabil region i Europa, hvor internasjonal tilstedeværelse er påkrevd.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker at Norge skal bidra med minimum en fregatt i operasjonen mot piratvirksomhet. Disse medlemmer er opptatt av at Norge skal gi klare signaler om sitt engasjement i de operasjoner hvor Norge deltar og derigjennom bli sett på som en stabil og forutsigbar alliert. Disse medlemmer ønsker et større fokus på langsiktighet og målstyring i utenlandsoppdragene. Disse medlemmer mener det vil være hensiktsmessig å planlegge Forsvarets bidrag i internasjonale oppdrag i et lengre perspektiv enn ett år, slik disse medlemmer oppfatter at det planlegges i dag. Disse medlemmer ser at det oppdrag som i dag løses i Kabul i forbindelse med opplæring av afghansk politi med fordel kunne vært avklart i varighet før oppdraget startet, slik at det var forutsigbarhet både for deltakende avdelinger og mottakerlandet. Disse medlemmer mener de norske bidragene til CRU er gode eksempler på hvorledes spesialavdelingene, FSK/HJK og MJK kan benyttes til å hjelpe Afghanistan til å sikre sine innbyggere. Disse medlemmer har merket seg at den norske innsatsen gjennom flere år har vært svært vellykket og det er høstet stor anerkjennelse blant de andre allierte i Afghanistan. Disse medlemmer ser svært positivt på avdelingenes evne til å løse sine oppdrag og mener FSK/HJK og MJK er av stor betydning for den norske innsatsen i Afghanistan, også med henblikk på andre allierte. Disse medlemmer mener det må knyttes målbare kriterier opp mot den innsats som Forsvaret skal bidra med. Dette være seg antall politifolk som skal utdannes eller stabilitetstilstanden i et område. Disse medlemmer er opptatt av at det må være sterk bevissthet rundt de oppdrag og engasjement som blir pålagt Forsvaret. Disse medlemmer mener det må være klare kriterier for tidsdeltakelse og engasjementsform før oppdrag påbegynnes.

Kap. 1795–4795 Kulturelle og allmennyttige forhold

Komiteen viser til at kapitlet omfatter Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon, herunder Forsvarets musikk, Forsvarets museer og Forsvarets kommandantskap.

Komiteen merker seg at post 1 styrkes reelt med 4,5 mill. kroner i 2015, og at når det tas hensyn til effektivisering er den faktiske økningen på 6,5 mill. kroner i forhold til saldert budsjett for 2012. Komiteen merker seg også at posten styrkes ved å øke inntektskravet på 6,5 mill. kroner, i hovedsak fra inntekter fra konserter fra Forsvarets musikk og arrangementer i regi av Forsvarets museer.

Komiteen vil vise til at Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon (FAKT) skal koordinere og styrke kulturvirksomheten under forsvarssjefen og er et av forsvarssjefens virkemidler for å ivareta, utvikle og synliggjøre det moderne Forsvaret og den militære profesjonsidentiteten. Komiteen er tilfreds med at FAKT skal tilby et bredt spekter av tiltak og aktiviteter gjennom kommandantskapene, museene og musikken, men imøteser også resultatet av den varslede evalueringen av FAKT jf. komiteens merknad i Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012).

Komiteen merker seg at i 2013 videreføres satsingen på Forsvarets musikk, hvor de seremonielle kapasitetene fortsatt skal styrkes, og at det legges opp til en videreføring av denne i tråd med Prop. 73 S (2011–2012). Komiteen vil for øvrig vise til at det under høringen om Forsvarsbudsjettet ble påpekt et manglende samsvar mellom budsjettene for Forsvarets musikk de siste år, i forhold til målsettingene i St. meld. nr. 33 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 295 (2008–2009). Komiteen er opptatt av at det satses på Forsvarets musikk i tråd med St. meld. nr. 33 (2008–2009), jf. Innst. S. nr. 295 (2008–2009), samt Prop. 73 S (2011–2012), jf. Innst. 388 S (2011–2012).

Komiteen viser til at de nasjonale festningsverkene er viktige kulturminner og formidlere av forsvarshistorie, samtidig som de har en viktig militær symbolverdi. Komiteen merker seg at Forsvarsbygg som har forvaltningsansvaret og det koordinerende ansvaret for de ulike kulturelle aktiviteter og næringsvirksomhet på festningene, i samarbeid med kommandantene som Forsvarssjefens stedlige representant, bidrar til å holde festningene i militærhistorisk hevd.

Komiteen er enig i at Forsvarets museumsvirksomhet har en viktig rolle som formidler av militærhistorien og i å synliggjøre Forsvarets betydning i samfunnet. Komiteen merker seg at museene i 2013 vil fokusere på å modernisere formidlings- og publikumsaktiviteten ved Forsvarets museer, herunder videreutvikling av utstillingen om personell i utenlandstjeneste som åpnet i 2012. Endelig merker komiteen seg at Forsvarssjefen har anbefalt at Forsvarsmuseet videreføres som en avdeling underlagt sjef FAKT. Komiteen imøteser resultatet av den varslede evalueringen av FAKT, samt fremtidige anbefalinger for styring av kultursektoren i Forsvaret, jf. komiteens merknad i Innst. 388 S (2011–2012), jf. Prop. 73 S (2011–2012).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er opptatt av at Forsvarets rolle i samfunnet blir oppfattet av flest mulig. I denne forbindelse er det viktig at Forsvarets museer, festningsverk og annet blir holdt ved like og videreutviklet. Disse medlemmer ønsker velkommen nye arenaer, som Kaldkrigsmuseet i Bodø, og engasjement som bedrer folks forståelse for Forsvarets rolle historisk og i dag. Disse medlemmer vil for øvrig vise til sitt alternative budsjett fremlagt i budsjettinnstillingen.

Kap. 4799 Militære bøter

Komiteen merker seg at inntektene gjelder militære bøter og er basert på erfaringstall fra de senere årene.