2.1 Bevilgningsforslag for budsjettkapitler og poster i rammeområde 9

(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)

I

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2013 kan:

IV

Fullmakt til å overskride

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2013 kan:

• 1. overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsutgifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endringer som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene.

• 2. overskride bevilgningen under kap. 960 Raufoss ASA, post 71 Refusjon for miljøtiltak, innenfor gitt garantiramme på 124 mill. kroner.

V

Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2013 kan:

• 1. utgifts-/inntektsføre ut-/innbetalinger knyttet til garantiansvar overfor Eksportfinans ASA uten bevilgning, under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 70 Utbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA, og kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap, post 87 Innbetaling – garantiordning, Eksportfinans ASA, innenfor gitt garantiramme på 750 mill. kroner.

• 3. utgiftsføre/inntektsføre uten bevilgning valutakursgevinst og valutakurstap i eksportfinansieringsordningen under kap. 2429 Eksportkreditt Norge AS, post 89 Agio, og kap. 5329 Eksportkreditt Norge AS, post 89 Disagio.

VI

Tilsagnsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2013 kan:

• 1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:

• 2. gi tilsagn om tilskudd på 27,11 mill. euro i tillegg til eksisterende bevilgning for å delta i de frivillige programmene til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 49,08 mill. euro.

VII

Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning i forbindelse med kjøp av utredninger og lignende

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2013 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger og lignende ut over bevilgning under kap. 900 Nærings- og handelsdepartementet, post 21 Spesielle driftsutgifter.

VIII

Garantifullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2013 kan gi:

• 1. Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 178 mill. kroner.

• 2. Garanti-instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 135 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Alminnelig garantiordning og inkludert Gammel alminnelig ordning. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som «Arrangement on Officially Supported Export Credits» setter. Alminnelig garantiordning skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.

• 3. Garanti-instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland, men likevel slik at rammen ikke overskrider sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunnfond. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som «Arrangement on Officially Supported Export Credits» setter. Virksomheten skal drives i balanse på lang sikt, gitt bevilgninger til grunnfondet. Nærings- og handelsdepartementet kan i samråd med Utenriksdepartementet gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.

• 4. Garanti-instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 5 000 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien. Ordningen skal drives i balanse på lang sikt. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.

• 5. Garanti-instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme på 20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkontrakter i kraftintensiv industri. Nærings- og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket.

IX

Dekning av forsikringstilfeller

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2013 kan:

• 1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet, kapittel III.

• 2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskapsordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner.

X

Utlånsfullmakter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2013 kan:

• 1. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 500 mill. kroner.

• 2. gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på 2 500 mill. kroner.

• 3. gi Eksportkreditt Norge AS fullmakt til å gi tilsagn om lån i tråd med selskapets og eksportfinansieringsordningens formål uten en øvre ramme.

XI

Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til miljøtiltak

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2013 kan pådra staten forpliktelser utover budsjettåret for inntil 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken.

Andre fullmakter

XII

Fullmakt om såkornfond opprettet mellom 1997 og 2000

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2013 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til, ved overveiende sannsynlighet for konkurs i et av såkornfondene opprettet mellom 1997 og 2000, å:

• 1. konvertere hele eller deler av statens ansvarlieg lån til egenkapital

• 2. nedskrive deler av statens ansvarlige lån

• 3. godkjenne salg av et såkornfond

• 4. godkjenne endringer i et fonds administrative lokalisering.

XIII

Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2013 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å:

• 1. selge andeler i selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler, og kjøpe andeler i nye selskaper.

• 2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper til romrelatert virksomhet, herunder kjøp av andeler i nye selskaper.

XIV

Fullmakt til å bortfeste

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2013 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt.

XV

Endring i statlige eierposter

Stortinget samtykker i at Nærings- og handelsdepartementet i 2013 kan:

• 1. selge aksjene i SAS AB i forbindelse med en industriell løsning.

• 2. selge aksjene i Secora AS eller fusjonere selskapet med en industriell aktør.

• 3. redusere eierskapet i Entra Eiendom AS ned mot 33,4 prosent i forbindelse med et nedsalg og/eller børsnotering av selskapet.

• 4. redusere eierskapet i Cermaq ASA ned mot 34 prosent gjennom utvanning som del av en industriell løsning.

II

Merinntektsfullmakter

Stortinget samtykker i at Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet i 2013 kan:

Ved Stortingets vedtak av 27. november 2012 er netto utgiftsramme for rammeområde 9 satt til kr 4 466 311 000. Dette er kr 1 000 000 lavere enn regjeringens forslag i Prop. 1 S (2012–2013).

2.2 Hovedprioriteringer og primærstandpunkter for de ulike fraksjoner

2.2.1 Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at høy sysselsetting og lav ledighet er blant de viktigste indikatorene for å måle resultatene av næringspolitikken. I en tid hvor store deler av Europa opplever stagnasjon og massearbeidsledighet har Norge gjennom en sterk petroleumssektor, trygg økonomisk styring og politisk retningsvalg fått rekordmange i arbeid. Siden 2005 er det skapt om lag 340 000 nye arbeidsplasser i Norge – to av tre i privat sektor. I første halvår 2012 ble det startet i underkant av 14 000 nye aksjeselskaper i Norge, en økning på 76 pst. fra året før. Dette er gode indikatorer på den vekstkraften og konkurransekraften som er i norsk næringsliv.

Flertallet merker seg at perioden 2005–2012 fremstår som en av de mest aktive vekstperiodene i norsk næringsliv. Flertallet mener utsiktene for 2012 fortsatt legger et viktig grunnlag for fortsatt høy vekst og lav ledighet. En sterk satsing på forskning, teknologiutvikling, etablering av et egen ordning for langsiktige kraftkontrakter til industrielle formål, en egen CO2-kompensasjonsordning, en mer robust eksportfinansierings ordning, et tydelig forenklingsmål og vilje til å gjennomføre betydelige forenklinger for næringslivet er en rekke elementer som vitner om en aktiv næringspolitikk og en politisk handlekraft som legger til rette for vekst og utvikling i norsk næringsliv. Flertallet vil også peke på betydningen av regjeringens gode evne til trygg økonomisk styring av landet, hvor hensynet til konkurranseutsatt og eksportrettet næringsliv har stått i fokus.

Flertallet viser til at dette ble underbygget da Verdensbanken i oktober 2012 kåret Norge til verdens sjette beste land å drive næring i. Selv om flere bedrifter nå merker internasjonale konjunktursvingninger, har norsk næringsliv gjennom flere år med internasjonal krise opprettholdt en sterk posisjon. Antall bedrifter som vokser og hadde god inntjening økte i 2011 med nesten 50 pst.

Flertallet konstaterer at norsk næringsliv på mange områder er ledende innen miljøteknologi, miljøvennlig produksjon og produktivitet. Flertallet viser til at dette har styrket bedriftenes konkurransekraft. Flertallet mener strenge miljøkrav kombinert med offentlige støtteordninger, relevant forskning og en sterk omstillingsevne har bidratt til dette. Flertallet vil i den forbindelse peke på at det i Meld. St. 21 (2011–2012) er lagt opp til en nasjonal satsing på fortsatt teknologiutvikling som grunnlag for å styrke bedriftene i tida framover. Satsingen har som mål å redusere klimagassutslipp og gi varige energibesparelser i industrien gjennom å utvikle og ta i bruk teknologier som kan bidra til dette. Flertallet vil videre vise til at Miljøteknologiprogrammet i Innovasjon Norge er vel mottatt i næringslivet og har gitt gode resultater. Flertallet vil også peke på den omfattende forskningsinnsats som gjøres på dette området, blant annet gjennom Forskningssenter for miljøvennlig energi (EME).

Flertallet bygger sin næringspolitikk på at folk skal ha reell trygghet for jobb, egen økonomi og gode velferdstjenester. Flertallet mener trygge arbeidstakere er de som yter best. Et høykompetent, omstillingsdyktig, godt organisert og anstendig arbeidsliv er et konkurransefortrinn som gjør at norske arbeidstakere er blant de som skaper mest per arbeidstime i hele verden. Derfor er den norske samfunnsmodellen med sterke og ansvarlige fagforeninger, organiserte arbeidsgivere og en engasjert stat viktig for vekst og stabilitet i norsk næringsliv. Flertallet vil med dette som utgangspunkt sikre og utvikle nye arbeidsplasser og sørge for trygg økonomisk styring av landet.

Flertallet viser til at den store andelen av norske bedrifter er små og mellomstore bedrifter. Flertallet mener at regjeringen på en god måte følger opp Strategien for små og mellomstore bedrifter over statsbudsjettet for 2013. I strategien ble det lansert 64 tiltak som skal bedre hverdagen for små bedrifter. Enkelte tiltak er allerede gjennomført, mens andre krever mer oppfølging før de iverksettes. Flertallet vil understreke betydningen av at strategien følges opp og ser det som riktig at regjeringen prioriterer å tilrettelegge for at bedriftene skal bruke mindre tid på administrative oppgaver, slik at bedriftene kan benytte mer tid på drift av virksomheten sin. Flertallet noterer seg med tilfredshet at regjeringen er i rute med å nå målet om å redusere næringslivets administrative kostnader som følge av lovpålagte krav med 10 mrd. kroner, innen utgangen av 2015. Flere viktige forenklingstiltak er gjennomført eller vedtatt, og samlet sett nærmer besparelsene for næringslivet seg nå 3 mrd. kroner.

Flertallet viser til at revisjonsplikten for småbedrifter er fjernet, kravet til aksjekapital for små- og mellomstore selskap er redusert, og det er innført krav om elektronisk faktura. I tillegg er flere viktige forenklingstiltak under gjennomføring, som Elektronisk Dialog med Arbeidsgiver (EDAG), E-skattekort, og Digitalisert bedriftsetablering gjennom Altinn.no. Flertallet viser til at det også er foreslått endringer i aksjeloven, verdipapirhandelloven, regnskapsloven, bokføringsloven, samt endringer gjennom samordning og forenkling av sentrale skjema i Altinn for innberetning av lønn, regnskaps- og statistikkrapportering.

Flertallet viser til behovet for å styrke den elektroniske kommunikasjonen mellom myndigheter og bedrifter, og mener Altinn i et slikt tilfelle er ett av de viktigste tiltakene. Flertallet ser det som svært viktig at Altinn skal tilby stabile og robuste løsninger, og ser det som positivt at regjeringen foreslår å bevilge 100 mill. kroner ekstra til Altinn i statsbudsjettet for 2013. Flertallet mener dette er en viktig satsing fra regjeringens side slik at Altinn kan forbedres som forenklingsredskap.

Flertallet understreker betydningen av å ha et velfungerende virkemiddelapparat som Innovasjon Norge, GIEK og Eksportkreditt Norge AS, og viser til at disse har blitt styrket i takt med de utfordringene bl.a. finanskrisen har gitt norsk næringsliv.

Flertallet viser til at Innovasjon Norge er et av regjeringens viktigste virkemidler for å fremme verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Flertallet vil derfor understreke betydningen av den styrkingen som regjeringen foreslår i statsbudsjettet for 2013 som gir Innovasjon Norge mulighet til å opprettholde, styrke og videreutvikle selskapets tjenester og programmer rettet mot norske bedrifter. Flertallet mener satsing på innovasjon i næringslivet er viktig for å bidra til fortsatt lav arbeidsledighet og høy verdiskaping fremover. Flertallet ser det som særdeles viktig at regjeringen følger opp Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst, med satsinger over neste års budsjett. Det satses bl.a. på å opprette en Invest in Norway-funksjon, som skal sikre at henvendelser fra utenlandske aktører som ønsker å investere i Norge blir håndtert på en profesjonell måte, en ny innretning av Innovasjon Norges landsdekkende etablerertilskuddsordning og en styrking av selskapets satsing på internasjonalisering.

Flertallet er svært tilfreds med at SIVA styrkes i budsjettet for 2013. Etter flertallets mening er SIVA et svært viktig virkemiddel for fortsatt vekst i norsk næringsliv. Flertallet ser det som viktig at SIVA har styrke slik at selskapet på en god måte kan bidra til å realisere samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer og etableringer. Flertallet har merket seg at SIVA er en ettertraktet medspiller i komplekse industrielle eiendomsprosjekter og er derfor meget tilfreds med at disse mulighetene nå forbedres. Flertallet mener videre det er viktig at SIVA på eiendomssiden har som mål å senke barrierer for etablering av lønnsom næringsvirksomhet i områder og innen bransjer der privat finansiering er vanskelig tilgjengelig. Selskapet tar initiativ og risiko og medvirker slik til at andre investorer engasjerer seg i prosjektene. Flertallet er tilfreds med at SIVA skal ha mulighet til å gå inn i større prosjekter, og ser det som positivt at regjeringen foreslår å styrke selskapet med 250 mill. kroner i budsjettforslaget for 2013 for å legge til rette for dette.

Flertallet viser til at reiseliv er en av verdens raskest voksende næringer, og ser det som viktig at Norge kan ta sin del av den internasjonale veksten. Flertallet ser det som positivt at regjeringen fører en spesielt aktiv politikk overfor reiselivsnæringen, som en av fem satsingsområder. Flertallet viser til reiselivsstrategien «Destinasjon Norge», som ble lansert våren 2012 og har tre hovedmål:

• Mål 1: Økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen.

• Mål 2: Økt bærekraftig verdiskaping i reiselivet i distrikts-Norge gjennom flere lønnsomme bedrifter og flere helårs arbeidsplasser.

• Mål 3: Flere kvalitativt gode opplevelser som tiltrekker seg betalingsvillige gjester.

Flertallet ser det som viktig at strategien nå følges opp med en kraftig økning av bevilgningen over statsbudsjettet i 2013, og støtter dette.

Flertallet merker seg med tilfredshet at regjeringen har økt satsingen på reiselivsnæringen kraftig, og tredoblet reiselivsbevilgningene siden 2005. Med den betydelige summen som settes av til restrukturering av landets destinasjonsselskaper, legges det til rette for økt verdiskaping og produktivitet i reiselivsnæringen, noe flertallet ser på som svært positivt. Flertallet er opptatt av at en bedre struktur på destinasjonsselskapene vil bidra til å få mer ut av disse midlene og dermed styrke næringen og arbeidsplasser over hele landet.

Flertallet viser til at maritim sektor er Norges største eksportnæring etter olje og gass, og at regjeringen også har utpekt maritim næring som et næringspolitisk satsingsområde. Flertallet ser det som viktig at regjeringen arbeider aktivt for at norske maritime selskaper skal ha likeverdige markedsforhold og rammebetingelser utenfor Norges grenser, bl.a. gjennom å påvirke utforming av internasjonale regelverk gjennom FNs internasjonale sjøfartsorganisasjon (IMO). Flertallet merker seg at regjeringen i neste års budsjett foreslår å videreføre tilskuddsordningen for sysselsetting av sjøfolk, en ordning som er viktig for å opprettholde norsk praktisk maritim kompetanse på norske skip.

Flertallet er også tilfreds med at satsingen på maritim forskning videreføres, og merker seg at MAROFF-programmet under Norges forskningsråd er regjeringens viktigste virkemiddel for å stimulere til maritim forskning. Flertallet er derfor tilfreds med at regjeringen bl.a. setter av 130,1 mill. kroner til dette programmet på neste års budsjett og at næringens innspill til en helhetlig maritim forsknings- og innovasjonsstrategi, «Maritim 21», også skal følges opp videre, bl.a. ved å legge til rette for demonstrasjonsprosjekter som innebærer fullskala testing av teknologi som fortsatt er på forskningsstadiet. Flertallet merker seg videre at det også satses på verdiskaping i maritim sektor gjennom Innovasjon Norge.

I 2007 ble den maritime strategien «Stø kurs» lansert, med en visjon om at Norge skal være en verdensledende maritim nasjon og levere de mest innovative og miljøvennlige løsningene for framtiden. Flertallet viser til at Nærings- og handelsdepartementet har iverksatt en bred prosess med å evaluere den maritime strategien.

Flertallet har merket seg at oppmerksomheten om mineralressursene har tiltatt de senere årene. Flertallet viser til at regjeringen presenterer tre viktige tiltak for å løfte mineralnæringen i budsjettet for 2013: Et professorat i mineralteknikk ved NTNU, økt innsats for mineralkartlegging i Sør-Norge og styrking av Direktoratet for mineralforvaltning. Flertallet viser til at 100 mill. kroner allerede er satt av til kartlegging av mineraler i Nord-Norge (MINN) over en fireårs periode. Programmet har nå pågått i to år. Flertallet viser til at oppmerksomheten om dette har gjort at interessen for leting etter mineralressurser har økt. Flertallet mener det derfor er særdeles viktig å fortsette arbeidet med å styrke kartleggingsinnsatsen i Sør-Norge, slik regjeringen nå foreslår. Flertallet er opptatt av at kunnskapen og forskningen om mineralressursene som et viktig fag- og forvaltningsområde styrkes. Flertallet mener derfor etableringen av et eget professorat og en styrking av Direktoratet for mineralforvaltning nå var viktig. Flertallet viser til at regjeringen vil legge fram en mineralstrategi, noe som er viktig for å stake ut sentrale rammebetingelser for næringen, og bidra til at mineralressursene i større grad kan bli til arbeidsplasser og verdiskaping rundt om i landet, og imøteser at dette viktige arbeidet ferdigstilles.

Flertallet viser til at regjeringen i 2012 har lansert FoU-strategier for bioteknologi og nanoteknologi, og merker seg at strategiene følges opp med satsinger på neste års budsjett. Flertallet viser til at dette er teknologiområder med et stort potensial for innovasjon og næringsutvikling, og ser det derfor som positivt at regjeringen har næringsrettet forskning innen disse områdene høyt på dagsorden.

Flertallet merker seg videre at regjeringen i tillegg prioriterer virkemidler som retter seg mot bredden av norsk næringsliv, og at styrkingen av BIA-programmet er et eksempel på dette. Styrkingen av BIA – programmet gjennom Norges forskningsråd fører til at det kan åpnes for en betydelig utlysning av midler i 2013. Flertallet merker seg at BIA er et etterspurt virkemiddel som skal bidra til størst mulig verdiskaping i norsk næringsliv gjennom forskningsbasert innovasjon i bedrifter, og støtter at disse prosjektene skal ha høy næringspolitisk prioritet.

Konkurranse

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at en effektiv bruk av samfunnets ressurser er et sentralt element i regjeringens politikk. Konkurranse skal være et virkemiddel for å nå målet om god og rimelig vare- og tjenesteproduksjon i privat og offentlig sektor, men konkurranse er ikke et mål i seg selv.

Flertallet merker seg at offentlig sektor kjøper varer og tjenester for i underkant av 400 mrd. kroner per år. Regelverket for offentlige innkjøp har stor samfunnsmessig betydning, og er viktig for å sikre at alle leverandører får lik mulighet til å konkurrerer om offentlige kontrakter, og for å sikre at det offentlige gjennomfører gode kjøp til riktig pris.

Etterlevelse av regelverket skal også sikre at innkjøpere ivaretar viktige samfunnshensyn, som krav til universell utforming, at det tas hensyn til miljømessige konsekvenser av anskaffelsen, og at sosial dumping motarbeides. Regelverket skal også bidra til å forebygge korrupsjon.

Flertallet er kjent med at mange mener regelverket er komplisert og byråkratisk, og ser det derfor som positivt at regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal gjennomgå det særnorske regelverket om offentlige anskaffelser. Målet er å forenkle og forbedre dagens regler. Flertallet merker seg at det også skal vurderes om vi fortsatt skal ha et særnorsk regelverk på anskaffelsesområdet. Det vises i den forbindelse til at det norske regelverket for offentlige innkjøp i stor grad bygger på EUs regler, og at det også i EU arbeides med å forenkle anskaffelsesreglene som gjelder for Norge og alle EUs medlemsstater på grunn av EØS-avtalen.

Flertallet vil peke på at man gjennom offentlige innkjøp kan stimulere til innovasjon i næringslivet gjennom samarbeid med leverandører, for eksempel i form av offentlige forsknings- og utviklingskontrakter. Flertallet er også opptatt av at man utnytter handlingsrommet som ligger i regelverket for å innrette offentlige innkjøp slik at de i større grad resulterer i innovative løsninger og dermed bidra til økt verdiskaping i næringslivet, bedre tjenester til innbyggerne og innsparing for det offentlige. Blant annet vil det som følge av økt fremtidig ressursbehov innenfor helsesektoren være behov for produktivitetsforbedringer og innovasjoner som næringslivet kan bidra til å løse. Flertallet har merket seg at Nærings- og handelsdepartementet og Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet vil utarbeide en strategi for innovasjon i offentlige innkjøp, og ser dette som et viktig arbeid det stilles høye forventninger til.

Flertallet viser til at ideelle organisasjoner er en viktig samarbeidspartner for offentlig sektor i produksjon av helse- og sosialtjenester. Flertallet er derfor tilfreds med at regjeringen og ideell sektor har inngått en samarbeidsavtale om leveranser av helse- og sosialtjenester, som skal bidra til å utvikle nye og fremtidsrettede tilbud. Et viktig tiltak i avtalen er å etablere en møteplass der regjeringen og ideelle organisasjoner kan drøfte sentrale prinsipielle spørsmål og rammebetingelser.

Flertallet viser til at det ble innført nye håndhevelsesregler for offentlige anskaffelser fra 1. juni 2012. Flertallet viser til at de nye reglene blant annet innebærer at domstolen fremover skal kunne annullere kontrakter som inngås i strid med anskaffelsesregelverket, og at kompetansen til å ilegge overtredelsesgebyr for ulovlige direkte anskaffelser flyttes fra KOFA til domstolene. KOFA blir igjen et rent rådgivende organ. Flertallet viser videre til at det har vært forslag ute på høring om endringer i forskrift for KOFA. Flertallet har forventninger til at endringene skal bidra til økt effektivitet i saksbehandlingen samtidig som kvaliteten på nemndas avgjørelser opprettholdes.

2.2.2 Fremskrittspartiet

En fremtidsrettet næringspolitikk

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at regjeringens forslag til budsjett ikke i tilstrekkelig grad tar inn over seg de utfordringer som en står overfor innenfor en fremtidsrettet og offensiv næringspolitikk for å kunne møte fremtidens utfordringer. Selv om Norge har kommet seg relativt godt gjennom den pågående finanskrisen som nå rammer våre viktigste handelspartnere med stor styrke, er det et faktum at denne krisen også påvirker norsk næringsliv negativt selv om dette skjer i langt mindre omfang enn det som er tilfelle i EU og USA. Tilbakemeldinger fra næringslivet viser pessimisme hva gjelder troen på vekst i bedriftenes omsetning og økonomisk vekst. Dette gjelder særlig for den eksportrettede delen av norsk næringsliv, og til tross for at Norge er i en helt annen situasjon enn andre europeiske land grunnet våre naturgitte forhold med stor olje- og gassaktivitet og store fond bygget opp over tid som gjør det lettere å iverksette tiltak dersom det skulle være nødvendig. Det er imidlertid et faktum at nasjonens viktigste verktøy for å møte de fremtidige økonomiske utfordringene er bedriftene selv. Dette innebærer at deres konkurranseevne vil være helt avgjørende for hvordan de vil kunne møte utfordringene. Regjeringen ser ut til å ha gått tom for ideer hva gjelder å fremme en ny og en mer fremtidsrettet næringspolitikk. Det snakkes om forenkling i offentlig sektor og en mer effektiv saksbehandling, men resultatene ser ut til å la vente på seg. Det som imidlertid virkelig viser igjen er den store økningen vi har i lønnskostnader og dermed budsjettene til offentlig sektor, og særlig innenfor den statlige delen. Det kan virke som om den rød-grønne regjeringen har som målsetting å ha en så stor offentlig sektor som mulig uten å skjele til hva som er det reelle behovet og om man kan gjøre ting mer effektivt og på en annen måte enn det som er tilfelle i dag. Det er illevarslende at i en tid der en får stadig nye teknologiske hjelpemidler som effektiviserer en rekke prosesser og som gjør at tidsbruken på mange områder går ned, øker likevel byråkratiet og offentlig sektor. Disse medlemmer mener dette ikke kan fortsette all den tid at dette må betales av skattebetalerne. Regjeringen er nødt til å ha et helt annet fokus på konkurranseutsetting og effektivisering enn det man nå har dersom en skal kunne klare å opprettholde den helt nødvendige konkurransekraften for norske bedrifter. Dersom en skal kunne klare å få dette til, må det totale skatte- og avgiftstrykket reduseres. Det kan virke som om regjeringen er litt for fornøyd med seg selv og nå nærmest går på «autopilot» hva gjelder næringspolitikken. En ser lite igjen av de vyer og visjoner som en stadig vekk hører nærings- og handelsministeren uttale hva gjelder forenklinger og modernisering i regjeringens forslag til budsjett for nærings- og handelsdepartementet. Dersom en holder det tidligere vedtatte unntaket for revisjonsplikt og endringer i kravet til aksjekapital (ikke forenklingstiltak) utenom, så er det nesten ikke mulig å finne noen forenklingsforslag innenfor dette departementets område. Disse medlemmer mener det nå er på høy tid at en sørger for en mer effektiv og fremtidsrettet drift også i departementene. Det kan ikke være slik at det er fornuftig å stille krav om omstillinger og innsparinger innenfor mange områder uten å sette tilsvarende krav til seg selv. Både innenfor nærings- og handelsdepartementets, landbruks- og matdepartementets og fiskeri- og kystdepartementets driftsbudsjetter er det betydelig rom for effektivisering etter at en i en årrekke har øket bevilgningene på dette feltet betydelig. Disse medlemmer vil i den forbindelse vise til den betydelige økning i antallet ansatte i eierskapsavdelingen som ble vedtatt i forbindelse med statsbudsjettet for 2012 som en følge av oppfølgingen av behandlingen av eierskapsmeldingen i Stortinget. Fremskrittspartiet mener at det er fullt ut mulig å bruke dagens ressurser, både innen dette og øvrige eierdepartementer, på å utføre sitt eierskap på en langt mer effektiv måte. Fremskrittspartiet legger inn en effektivisering av departementenes drift slik at en får en slankere og mer effektiv departementsadministrasjon der de pengene man har til rådighet i langt større grad skal kunne nyttes til utadrettet næringsvirksomhet og redusert saksbehandlingstid for brukerne. Det er ikke slik at det er en sammenheng mellom flere ansatte og kortere saksbehandlingstid. Det er på høy tid at man ser på andre og mer rasjonelle arbeidsprosesser. Det er viktig at man bruker ressursene best mulig. Fremskrittspartiet vil videre påpeke at det er svært høy kompetanse knyttet til departementenes arbeidsstyrke.

Forenklingstiltak

Når det gjelder de lovnader som er gitt knyttet til det videre forenklingsarbeidet i staten så følges dette, etter disse medlemmers mening, ikke godt nok opp. Det er ikke tilstrekkelig bare å opprette en internettside der en kan få råd og innspill, dersom dette ikke følges opp i praksis. Disse medlemmer har, sammen med resten av en samlet opposisjon, i år fremmet en rekke forslag til hvordan en konkret kan foreta forenklinger som vil slå positivt ut for næringslivet. Dette er tiltak som endring av oppbevaringsplikten for regnskapsdokumenter, stadige skjemaer og opplysninger i stort monn, både til skatteetaten og SSB. Det er også grunn til å stille spørsmålstegn ved hvor lang tid det tar å komme opp med en forbedret Altinn II-løsning slik at mer kan samkjøres og innrapporteringen gjøres enklere. Det er viktig at dette arbeidet intensiveres av hensyn til brukerne av systemet. Disse medlemmer har merket seg den bevilgningsøkningen som regjeringen foreslår i budsjettproposisjonen, men er tvilende til om dette er tilstrekkelig for å kunne få løst de utfordringer en står overfor. Disse medlemmer finner også grunn til å påpeke at det ikke alltid er tilstrekkelig og bare øke på med nye og større bevilgninger dersom man ikke har full kontroll på hva man ønsker å forbedre og hvorfor. Det er også svært viktig og til stadighet å foreta en evaluering over hva man har gjort og om man har de rette verktøy å jobbe med.

Ungt entreprenørskap

Ett av de områdene som virkelig har virket positivt de senere år er ordningen som kalles «Ungt Entreprenørskap». Dette gjelder unge mennesker fulle av pågangsmot og gode ideer som de ønsker å få satt ut i livet. Fremskrittspartiet er av den formening at det bør satses betydelig mer på dette feltet enn det regjeringen legger opp til i sitt forslag til statsbudsjett. Det man investerer i på dette området er noe man kommer til å høste av i et betydelig omfang på et senere tidspunkt. Det dreier seg om unge mennesker som får se hva som skal til for å kunne starte en bedrift og hvordan en kan skape verdier i fremtiden. Dette er en måte å hjelpe frem fremtidige grundere som ønsker å skape noe. Regjeringen foreslår kun en liten justering i budsjettet for 2013 sett i forhold til statsbudsjettet for 2012. I forbindelse med statsbudsjettet for 2012 ble det bevilget 12 mill. kroner til dette svært viktige området, mens det nå foreslås en bevilgning på 12,4 mill. kroner. Disse medlemmer mener at nytten av den lærdommen prosjektet Ungt Entreprenørskap gir disse ungdommene bringer de med seg videre i livet som en viktig erfaring.

Virkemiddelapparatet

Når det gjelder det statlige virkemiddelapparatet knyttet til å skape fremtidige bedrifter og arbeidsplasser, ser det ut som om man fra regjeringens side bare vil kjøre videre på det samme sporet, enten det har en positiv effekt eller ikke. I forbindelse med stortingsbehandlingen av evalueringen av Innovasjon Norge og virkemiddelapparatet kunne man helt klart slå fast at det regjeringen ønsket var mer av det samme og svært lite nye tanker. Det var knyttet svært store forventninger til denne evalueringen og hvilke endringer en kunne se for seg for å klare å optimalisere bruken av de midlene det offentlige stiller til rådighet. Mange ble svært skuffet over det som kom i meldingen og hvor lite fremtidsrettet denne var. Det ble mer å kjøre videre på samme sporet som man har gjort de siste årene. Det brukes svært mange milliarder kroner innenfor de rammer som disponeres til en del definerte områder. Det kan på mange måter virke som at Innovasjon Norge fortsatt skal være mer et politisk verktøy enn et innovasjonsverktøy. Dette kommer tydelig til syne når man går inn og ser på hvilke bindinger som ligger til hvilke ordninger. Det er viktig at man i større grad enn det som gjøres i dag legger vekt på selve ideen og dennes mulighet til å kunne kommersialiseres eller utvikles, i stedet for å legge så stor vekt på bostedsadresse, kjønn, hvilken type virksomhet osv. Det bør ikke være slik at du som gründer må flytte til en nabokommune, eller enda lenger unna ditt opprinnelige bosted, for å kunne få tak i investeringsmidler dersom en har en god og kommersialiserbar idé, men ikke tilgang på tilstrekkelig kapital. Det er særlig i denne tidlige fasen at mange nettopp har behov for hjelp med blant annet å kunne få på plass tilstrekkelig med økonomiske midler i en tidlig innovasjonsfase. I denne sammenheng er det viktig at myndighetene kan stille opp med risikokapital og såkornkapital. Det er dessverre slik at alle de såkornfondene som i dag er operative nærmest er gått tomme for kapital, og kan således ikke ta inn nye prosjekter i sin portefølje. Regjeringen foreslår at Investinor tilføres ny kapital, men følger ikke opp såkornfondene i tilstrekkelig grad. Fremskrittspartiet foreslår i sitt alternative statsbudsjett for 2013 at det tilføres ny såkornkapital tilsvarende 600 000 000 kroner til disse fondene.

Forskning og utvikling (FoU)

Dersom norsk næringsliv skal kunne klare å være konkurransedyktig i fremtiden, er det helt avgjørende at det blir satset betydelig innenfor forskning og utvikling. Dette gjelder innenfor alle nivå av forskningsfeltet. For bedriftene er det viktig å kunne få på plass bedre ordninger innenfor Skattefunn og ikke minst en skatte- og avgiftspolitikk som gjør det både lønnsomt og mulig å kunne drive mer med forskning og utvikling. Når det gjelder Skattefunn-ordningen er det viktig at man både endrer taket for timebruken og selve timeprisen. Det dreier seg i stor grad om å få bruke litt mer av sine egne midler til å kunne videreutvikle produkter og tjenester for å kunne møte en fremtidig konkurranse i stedet for å måtte sende hele beløpet inn til staten som skatt eller avgift, for så igjen måtte søke om statlige midler til innovasjon og utvikling. Skattefunn og BIA-ordningen er meget gode og robuste ordninger som er lite byråkratiske og meget effektive. Fremskrittspartiet følger dette opp i sitt alternative budsjett, der det foreslås å øke bevilgningen til BIA samt at man fremmer forslag om en forbedret Skattefunn-ordning.

Sysselsetting av sjøfolk

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen i forslaget til budsjett for 2013 velger å videreføre gjeldende ordning knyttet til tiltak for sysselsetting av sjøfolk etter de samme kriterier som gjelder for inneværende år. Dette medfører at de rederier som er innenfor ordningen mottar refusjon tilsvarende summen som er innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift, begrenset oppad til 198 000 kroner. Ordningen forvaltes av Sjøfartsdirektoratet på grunnlag av forskrift om forvaltning av tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, veiledninger fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet og brev med nærmere presisering om rapporteringsrutiner og maler. Dette fremkommer av proposisjonen. I regjeringens forslag til budsjett for 2013 foreslås det å avsette 1 600 mill. kroner til dette formålet. Dette er det samme beløpet i kroner som en foreslo i budsjettet for 2012. Dersom en tar med den årlige lønns- og prisveksten i samfunnet, vil dette innebære en reell nedgang i bevilgningen til sysselsettingen av sjøfolk. Regjeringen skriver selv i proposisjonen at grunnen til dette er at man ønsker å begrense veksten innenfor dette området. Disse medlemmer vil videre påpeke at de rederier som er en del av ordningen også må delta i tiltak for opplæring av sjøfolk. Dette innebærer at alle rederier må betale inn et beløp per ansatt til et kompetansefond under Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Det beløp som betales inn er 500 kroner per ansatt. Disse midlene fordeles til flere formål som er redegjort for i proposisjonen. Regjeringen skriver selv i budsjettproposisjonen at de legger til grunn at ca. 11 000 sjøfolk vil omfattes av ordningen i 2013. Det er dette som danner grunnlaget for bevilgningen på 1 600 mill. kroner. Det knytter seg stor usikkerhet til bevilgningens størrelse hva gjelder tiltak for sysselsetting av sjøfolk da dette vil være avhengig av både lønnsutviklingen for sjøfolkene og ikke minst det antallet sjøfolk som blir omfattet av den. Disse medlemmer vil bemerke at det refusjonstaket som ligger til grunn for ordningen og som er satt til 198 000 kroner per sysselsatt ikke har vært regulert siden innføringen av denne begrensningen gjeldende fra 1. juli 2008, jf. St.prp. nr. 59 (2007–2008). Dette ble av flertallet gjennomført for å begrense ytterligere vekst for de samlede utgifter under refusjonsordningen. Disse medlemmer vil vise til at refusjonsordningen er svært viktig for de rederiene dette gjelder all den tid disse opererer i et internasjonalt marked der mange av de land vi konkurrerer med har betydelig bedre ordninger enn det vi nå har i Norge. Mens man fra norsk side har valgt denne ordningen med en refusjonsordning begrenset oppad til 198 000 kroner, har flere av de land vi konkurrerer med valgt en modell med en ren nettolønnsordning. Dette innebærer selvfølgelig at så lenge vi fra norsk side har et refusjonstak begrenset oppad til 198 000 kroner, og som ikke har vært justert siden 2008, mens andre opererer med en ren nettolønn, medfører dette tapt konkurransekraft for de norske rederiene. Disse medlemmer mener det nå må iverksettes et arbeid som har som siktemål å lovfeste en fullverdig nettolønnsordning for sjøfolk slik at en er sikret en bedre konkurranseevne overfor de land vi konkurrerer med og samtidig gir næringen en større forutsigbarhet og ikke minst sikkerhet for at en får refundert de faktiske utgiftene en har på lik linje med våre konkurrenter. Inntil man får vedtatt en lovfestet fullverdig nettolønnsordning for norske sjøfolk må man sørge for at det refusjonstaket som i dag er gjeldende innenfor dette feltet blir lønns- og prisjustert slik at man opprettholder det faktiske nivået en hadde på ikrafttredelsestidspunktet 1. juli 2008. Disse medlemmer er av den mening at det bør jobbes internasjonalt for å avskaffe denne formen for næringssubsidier, men inntil det kan oppnås enighet på dette området bør også Norge ha en ordning som er konkurransedyktig av hensyn til sysselsetting av norske sjøfolk. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til representantforslag Dokument 8:9 S (2011–2012) fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold og Torgeir Trældal om en lovfestet, fullverdig nettolønnsordning for sjøfolk. Dette forslaget ble ikke vedtatt av Stortinget. Disse medlemmer vil likevel be regjeringen i løpet av vårsesjonen 2013 legge frem forslag om en lovfestet, fullverdig nettolønnsordning for norske sjøfolk som faller inn under kriteriene for dagens refusjonstak ordning på 198 000 kroner.

Disse medlemmer mener at regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av revidert budsjett for 2013 må legge frem forslag om en justering av refusjonstaket slik at dette blir justert i samsvar med den lønns- og prisveksten som har funnet sted siden gjeldende refusjonstak ble fastsatt med virkning fra 1. juli 2008 til og med lønnsoppgjørene våren 2013, frem til at en fullverdig nettolønnsordning er kommet på plass.

Reiseliv

Disse medlemmer mener det er grunn til å forvente betydelige utfordringer innenfor reiselivssektoren i årene som kommer. Dette vil komme som en naturlig konsekvens av den negative økonomiske utviklingen vi ser i en rekke europeiske land. Dette er land som vi har et betydelig antall turister fra. Norge er et land med et høyt lønns- og kostnadsnivå som gjør at det er dyrt å feriere i Norge. Når vi så ser at konkurransen om å få de tilreisende til å komme blir stadig sterkere er det viktig at man sørger for å intensivere arbeidet med å gjøre Norge både kjent og attraktivt for potensielle reisende. Fremskrittspartiet mener at det er et behov for å bruke mer penger på markedsføring av Norge som reiselivsmål enn det regjeringen foreslår i sitt budsjettforslag, og foreslår dette i sitt alternative statsbudsjett. Disse medlemmer er imidlertid av den oppfatning at dette i seg selv ikke er tilstrekkelig for å kunne møte den fremtidige konkurransen på dette feltet og har på denne bakgrunn fremmet en rekke forslag på reiselivsfeltet. Dette er forslag som at det bør utarbeides en egen reiselivsmelding, en egen samferdselsstrategi for norsk reiseliv – jf. Dokument 8:85 (2011–2012) – der en tar for seg en rekke rom for forbedringer innen gjennomgående bagasjehåndtering, ruteopplysninger, digital reiseplanlegger m.m. Disse medlemmer vil påpeke at det er de turister som har relativt god økonomi som er de som bør være målgruppen for mye av den satsingen som må gjøres på dette feltet grunnet vårt høye kostnadsnivå. I tillegg kommer selvfølgelig den innenlandske turismen der det vil være opp til den frie konkurranse aktørene imellom å tiltrekke seg disse turistene. Den statlige medvirkningen knyttet til markedsføring må utelukkende være å selge Norge som reisemål. Så må det være enkeltbedrifter og destinasjoner som må kjempe seg imellom for å få dem til et spesielt reisemål i Norge.

Små og mellomstore bedrifter

Norsk næringsliv består i all hovedsak av små og mellomstore bedrifter som har kommet til som en følge av at en grunder har stor tro og pågangsmot for å kunne realisere sin idé og derigjennom skape nye arbeidsplasser og derigjennom økt verdiskaping og sysselsetting. Dette er ofte bedrifter som har et aktivt eierskap der også eier er nødt til å bidra i produksjonen for at bedriften skal kunne gå med overskudd. Det er nettopp denne typen bedrifter som virkelig rammes av et skjemavelde og krav til innrapporteringer som er så stort at det truer bedriftenes eksistens. Fremskrittspartiet mener at de små og mellomstore bedriftene i dette landet er så viktige at man ønsker utarbeidet en egen stortingsmelding om dette feltet for nettopp å kunne diskutere hvordan vi som Storting kan bidra til å gjøre hverdagen enklere for denne typen bedrifter. I tillegg til dette har en samlet opposisjon fremmet en rekke forskjellige forslag gjennom hele 2012 for nettopp å bidra til at SMB-bedriftene skal få en betydelig bedre og enklere hverdag. Det er her arbeidsplassene i hovedsak skapes og derigjennom de verdier som skal kunne brukes til å sikre velferden.

Statlig eierskap

Disse medlemmer er bekymret over hvordan statens eierskapspolitikk blir oppfattet i de forskjellige investormiljøer innenlands og utenlands etter alle de saker som har versert i mediene i 2012. Dette dreier seg ikke bare om statens utbyttepolitikk og krav til lederlønninger og bonusordninger, men i aller høyeste grad om øvrige styringssignaler og utnevnelse av styrerepresentanter til de enkelte selskaper. Disse medlemmer mener at flere av de saker som er avdekket, særlig knyttet til oppnevnelse av enkelte styremedlemmer og utnevnelse av direktør i ENTRA, stiller eierskapsutøvelsen i et svært underlig lys. Selv om det muligens ikke er gjort noe som strider mot regelverket så har disse sakene skadet omdømme til eierskapsutøvelsen. Disse medlemmer vil minne om at i svært mange av de selskap som staten har et direkte eierskap i, er det en rekke andre aksjonærer som også har krav på at sine interesser blir ivaretatt og ikke bare statens. Det er viktig at regjeringen nå foretar en egen gjennomgang knyttet til særlig utnevnelser av medlemmer til styrer og bedriftsforsamlinger slik at man kan komme bort ifra de rene partihensyn når styrer skal oppnevnes.

Avsluttende merknad

Disse medlemmer mener Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 synliggjør en politikk hvor enkeltmennesker og bedrifter gis frihet og oppmuntring til arbeid og innsats.

Disse medlemmer vil ikke fremme forslag innenfor budsjettrammen, grunnet uenighet om fordeling av totalrammene i statsbudsjettet.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013).

2.2.3 Høyre

Komiteens medlemmer fra Høyre mener de viktigste utfordringene for den generelle næringspolitikken er:

• Stagnerende konkurranseevne i deler av norsk næringsliv.

• Et lite norsk eiermiljø og en merkbar kapitaltørke.

• Manglende satsing på innovasjon, spesielt næringsrettet forskning.

Disse medlemmers hovedprioriteringer er:

• Bedre skatte- og avgiftspolitikk, forenklinger i skjemaveldet og investeringer i infrastruktur.

• Styrke norske eiermiljø ved å gjøre det mer attraktivt å investere i norske bedrifter.

• Styre offentlige midler mot tiltakene som har sterkest innovasjonseffekt.

Konkurranseevne

Disse medlemmer mener gode generelle vilkår for næringsvirksomhet er viktig for Norges konkurransekraft. Høyre er opptatt av å holde orden i økonomien og investere for fremtiden ved å satse på forskning, utdanning, infrastruktur og vekstfremmende skattelettelser. Høyre vil sørge for bedre infrastruktur gjennom økte investeringer som sikrer flere, bedre og tryggere veier. Dette vil styrke grunnlaget for verdiskaping i hele landet. Samtidig knyttes samfunn bedre sammen, noe som gir nye muligheter for arbeidstakere og bedrifter. I tillegg ønsker Høyre å legge til rette for at norsk næringsliv gjennom å forbedre omstillingsevnen og øke produktiviteten kan skape fremtidens trygge arbeidsplasser.

Disse medlemmer viser til at fundamentet for vårt velferdssamfunn er den daglige verdiskapingen i alle landets små og større bedrifter. Det norske velferdssamfunnet er tuftet på prinsippet at man må skape før man kan dele. Derfor er det viktig å arbeide for at norsk næringsliv kan skape gode verdier og trygge arbeidsplasser.

Disse medlemmer mener den rød-grønne regjeringen heller ikke i statsbudsjettet for 2013 har en klar strategi for hvordan fremtidens verdier skal skapes. Dette svekker bærekraften i vår velferd. Norge er på vei mot et veiskille, hvor vår velferdspolitikk i fremtiden bare kan opprettholdes dersom de skattebetalende bedriftene, arbeidstakerne og inntektsbringende næringer styrkes. Disse medlemmer finner grunn til bekymring når Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) mener

«dette er et budsjett til forvitring, ikke til vekst» og at «med investeringstørke i fastlandsøkonomien, trenger norske bedrifter insentiver til å investere og vokse, ikke at pengene går med til utgiftsvekst i offentlig sektor».

Disse medlemmer viser til at det for Høyre er avgjørende at vi i dag må ta grep for å øke skatteinntektene, både fra fastlandsøkonomien og fra petroleumsnæringen, slik at vi baker kaken større. Disse medlemmer er av den oppfatning at det er i mangelen av en strategi for å skape trygghet gjennom kunnskap og konkurransekraft at regjeringen Stoltenberg først og fremst svikter i statsbudsjettet for 2013. Disse medlemmer mener at det er et behov for å øke satsingen på kunnskap, infrastruktur og bedre rammebetingelser for bedriftene. Dette vil bedre vår konkurransekraft i internasjonale markeder preget av uro. Disse medlemmer viser til Høyres samlede opplegg for den økonomiske politikken i Innst. 2 S (2012–2013).

Disse medlemmer viser til regjeringspartienes påstand om at det er skapt 330 000 nye arbeidsplasser i Norge siden 2005 og at 2 av 3 av disse nye arbeidsplassene er kommet i privat sektor. Kildene til disse tallene er nasjonalregnskapet og den registerbaserte sysselsettingsstatistikken. I regjeringspartienes tolkning av statistikken og bruken av begrepet «privat sektor» inkluderes offentlig eide foretak som er såkalt markedsrettet. For eksempel vil statlige og kommunale foretak som har virksomhet i et anbudsmarked kunne bli definert som «privat sektor». Disse medlemmer registrerer at regjeringspartiene ved et pennestrøk har definert kommunale hjemmehjelpstjenester og renovasjonsforetak som forretningsenheter i privat sektor. Statistikken inkluderer også Innovasjon Norge, Husbanken, Posten, NSB m.m. Regjeringspartienes bruk av statistikken tegner derfor et galt bilde av situasjonen.

Forenkling

Disse medlemmer viser til at norske bedrifter hvert år må bruke store ressurser på å etterleve offentlige krav og regler. Nærings- og handelsdepartementet har anslått at bedriftenes samlede administrative kostnader knyttet til etterlevelsen av slike krav beløper seg til rundt 54 mrd. kroner årlig. Dette svekker næringslivets konkurransekraft. En reduksjon av administrative kostnader vil frigjøre ressurser til viktig verdiskaping. Stadig strengere regler og omfattende kontroll dreper også nye initiativ. EU og de fleste europeiske land har satt seg høye ambisjoner for reduksjon i bedriftenes administrative kostnader knyttet til offentlig pålagte krav og regler. Norge kan ikke være dårligere og det haster med reformarbeidet.

Medeierskap

Flere undersøkelser viser at ansattes medeierskap i bedrifter har positive konsekvenser for både arbeidsmiljø og konkurranseevne. Av den grunn har mange land utformet regelverk og skatteregler som tilrettelegger for og motiverer ansatte til å kjøpe aksjer i egen bedrift. For Høyre er maktspredning og selveierdemokrati viktige verdier. Å legge til rette for at flere medarbeidere også kan bli medeiere er en videreføring av denne linjen. Høyre vil stimulere slikt medeierskap betydelig sterkere enn det gjøres i Norge i dag, og vi vil øke skattefritaket for kjøp av rabatterte aksjer i bedriften hvor man arbeider.

Høyre vil trappe ned den særegne formuesskatten. Det er spesielt viktig å fjerne formuesskatten på arbeidende kapital, fordi norske eiere får en ulempe sammenlignet med utenlandske eiere. Formuesskatten innebærer at den effektive skatten på kapitalavkastning i Norge er svært høy for enkelte typer investeringer.

Kilde: OECD-rapporten «Tax Reform in Norway – a Focus on Capital Taxation»

Innovasjonspolitikk

Mange av de nye bedriftene i Norge er kunnskapsbedrifter. Etablerte bedrifter satser i økende grad på fornyelse gjennom å utvikle kompetanse og ny teknologi. Det høye kostnadsnivået i Norge gjør at vi må øke produktiviteten og legge til rette for nødvendig omstilling. Vi må finne nye produkter, utvikle ny teknologi og forbedre prosessene.

Disse medlemmer viser til at Høyre mener regjeringen i for liten grad satser på kunnskap og forskning. Det er ved å sørge for mer kunnskap og forskning at Høyre mener vi vil trygge fremtiden. Særlig mener disse medlemmer at budsjettet ikke satser nok på den næringsrettede forskningen, som er så viktig for å sikre vår konkurransekraft. Uten en god konkurransekraft skapes utrygghet for jobber, bedrifter og verdier. Dette er ikke første gang regjeringen fremmer forslag som viser at den ikke forstår hvor viktig forskning er for Norges fremtid.

Disse medlemmer viser til at Høyre vil gjenopprette forskningsfondet og trappe opp bevilgningene til forskning, for å investere i fremtidens vekst og verdiskapning. Disse medlemmer vil prioritere økt satsing på etter- og videreutdanning av lærere, forskning, infrastruktur og bedre rammebetingelser for bedriftene. Skal vi trygge velferden i årene som kommer, må vi skape mer, ikke skatte mer.

Disse medlemmer ønsker at Innovasjon Norge utarbeider en guide for offentlig-privat innovasjonssamarbeid, slik at pengene som brukes på offentlige anskaffelser kan få større innovasjonseffekt. Landsdekkende ordninger har øverste prioritet for Høyre. Derfor vil vi øke bevilgningene til:

• Den landsdekkende innovasjonslåneordningen i Innovasjon Norge.

• Det landsdekkende etablerertilskuddet i Innovasjon Norge.

• Såkornfond. Tre nye, mindre fond plassert i universitetsbyer.

• NCE-/Arena-programmet, og forberede oppstart av et Global Centres of Expertise-program.

• Styrke Skattefunn-ordningen, blant annet ved å gjeninnføre tilskudd for ulønnet forskningsinnsats i Skattefunn-ordningen.

I Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA) kan prosjekter fra ulike områder, initiert av de deltagende bedriftene, konkurrere om å få støtte på grunnlag av forskningskvalitet, innovasjonsgrad og verdiskapingspotensial. Dette programmet er svært etterspurt og har høy innovasjonseffekt.

Det er ofte vanskelig å skaffe kapital for gründere og oppstartsbedrifter. I dag møter man et «kapital-gap» når den offentlige støtten tar slutt. Høyre vil utrede opprettelsen av en form for lavterskel innovasjonsbørs, slik at man enklere kan koble privat sparekapital sammen med kapitalsøkende innovasjonsbedrifter. Det vil også styrke det norske eierskapet.

Konkurransepolitikk

Disse medlemmer viser til at norsk økonomi er avhengig av velfungerende markeder med god og virksom konkurranse. Det gir bedre utnyttelse av ressursene, og dermed mer velferd til alle. Konkurransetilsynet er konkurransens vokter, og skal sørge for at ingen aktører i markedet får fordeler på bekostning av konkurrenter og fellesskap. Høyre mener dette er viktig med et tilsyn som er fremst i verden på kompetanse, og ønsker derfor å øke bevilgningen for blant annet å kunne øke forskningsinnsatsen.

Handelspolitikk

Disse medlemmer vil understreke at handel gir økonomisk vekst. At vi deltar i det internasjonale varebyttet er en av årsakene til den velstanden vi har i dag. Handel er også en varig vei ut av fattigdom for utviklingsland. Derfor vinner alle land på økt internasjonal handel.

Disse medlemmer mener rød-grønn handelspolitikk er en studie i selvmotsigelser. I WTO sitter Norge i to forhandlingsutvalg. Det ene er G10, der Norge arbeider for strenge handelsrestriksjoner på landbruksvarer. Det andre er «Friends of Fish», der Norge arbeider for en betraktelig reduksjon av fiskerisubsidier og friere handel med matvarer. Norge importerer mat for rundt 30 mrd. kroner årlig, og eksporterer mat for rundt 50 mrd. kroner årlig. Som netto eksportør av mat tjener Norge på økt handel med matvarer. Høyre vil arbeide for friere verdenshandel og vil utvide utviklingslandenes adgang til å eksportere varer til Norge. Derfor vil Høyre redusere de mange handelshindre som eksisterer i dag. Først og fremst ønsker vi å bevilge bistandsmidler til å styrke mulighetene for god veterinær- og kvalitetskontroll hos produsenter i de minst utviklede landene, slik at man får en større mulighet til å selge sine eksportprodukter i nye markeder. På sikt vil Høyre utvide GSP-ordningen, slik at flere mellominntektsland får bedret markedsadgang til Norge. Regjeringen foreslår å øke tollen på en del ost og kjøtt fra 1. januar 2013. Høyre ønsker å reversere denne tolløkningen for å sikre forbrukerne et godt utvalg i butikkene og styrke matindustriens konkurransekraft.

De maritime næringer

Disse medlemmer viser til at arbeidsplassene i den maritime næringen er spredt over hele landet og sysselsetter over 100 000 mennesker, hvorav 25 000 er sjøfolk. Halvparten av disse er offiserer. Høyres mål er en levedyktig skipsfartsnæring som både bidrar til verdiskaping langs kysten og gir livsgrunnlag for bedrifter i leverandør- og utstyrsindustrien. Det viktigste er å gi skipsfarten rammebetingelser som gjør det attraktivt å være lokalisert i Norge.

Den maritime næringen er i stadig større grad kunnskapsbasert. Det er en enorm teknologiutvikling i skipsfarten. For eksempel bygges det stadig flere spesialskip der teknologi som dynamisk posisjonering gir nye muligheter. Utviklingen gjør at det stilles også stadig strengere krav til helse, miljø og sikkerhet. Kravet om kompetanse blir merkbart både for sjøfolk, rederier og utdanningsinstitusjoner. Kompetanseheving blir nøkkelen for å sikre en fremtid for skipsfarten, og Høyre vil legge til rette for at maritim utdanning skal lønne seg og at kvaliteten på maritim utdanning heves.

Industri

Disse medlemmer viser til at norsk industri er svært konkurranseutsatt, og således særlig berørt av den økonomiske uro som råder internasjonalt. Disse medlemmer viser til at Høyre er opptatt av at det skal lønne seg å skape arbeidsplasser, og vi vil beskatte smart slik at vi også i fremtiden sikrer skatteinntekter.

Disse medlemmer viser til at vårt kostnadsnivå ligger vesentlig høyere enn hos våre handelspartnere, noe som betyr at det må satses annerledes for å gi Norge konkurransefortrinn. Disse medlemmer vil særlig styrke industriens konkurransekraft gjennom å senke formuesskatten og en forbedring av avskrivningssatsene.

Små og mellomstore bedrifter

Disse medlemmer mener små og mellomstore bedrifter er en ryggrad i norsk næringsliv. Disse medlemmer viser til at det er en rekke konkrete forslag som kunne gjort livet enklere for disse bedriftene, som for eksempel forslagene som ble presentert i Dokument 8:110 (2011–2012). Høyres forslag ble imidlertid avvist av regjeringspartiene.

Statlig eierskap

Disse medlemmer viser til at regjeringen ved flere anledninger i 2012 har vist dårlig håndtering av det statlige eierskapet.

2.2.4 Kristelig Folkeparti

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti understreker at verdiskaping er grunnlaget for velferden, og at politikernes hovedoppgave er å legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår for å opprettholde og styrke verdiskapingen i samfunnet. Høy verdiskaping gir trygge arbeidsplasser og overskudd til fordeling til viktige fellesskapsgoder.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti ønsker et skattesystem som ikke ødelegger for entreprenørskap, innovasjon og vekst i næringslivet. Vi trenger et velfungerende arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet i næringslivet og rettigheter for arbeidstakerne. Det er nødvendig med virksom konkurranse i næringslivet for å få en god utnyttelse av ressursene i samfunnet og for å sikre mangfold og variasjon i næringslivet. Norge er også avhengig av å ha en kunnskapsbasert skole, og best mulig høyere utdanning og forskning, for å ta vare på vår viktigste ressurs, menneskene.

Dette medlem peker på at det i dag er knapphet på arbeidskraft i mange bransjer, noe som er en utfordring for å sikre langsiktig vekstevne. Derfor er vi avhengig av et velfungerende arbeidsmarked som balanserer hensynet til fleksibilitet i næringslivet og arbeidstakernes rettigheter for å styrke verdiskapingen.

Dette medlem mener at regjeringens budsjettforslag ikke i tilstrekkelig grad sikrer den langsiktige vekstevnen i norsk økonomi. Dette stiller oss overfor store utfordringer når det gjelder finansiering av fremtidig velferd.

Dette medlem mener at langsiktig, privat eierskap fremmer vekstevnen i norsk økonomi. I et slikt perspektiv er generasjonseierskifter i familiebedrifter en viktig faktor. Generasjonseierskifter medfører ofte store ekstra kostnader i form av arveavgift, noe som svekker bedriftenes økonomi og reduserer tryggheten til de ansatte i bedriften. Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i sitt alternative budsjett ønsket å fjerne arveavgiften ved generasjonsskifter i familiebedriftene, dersom driften føres videre i minst 10 år. Samtidig vet dette medlem at mange små- og mellomstore bedrifter ønsker å ta inn lærlinger, men at det ofte blir for kostbart. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått å øke lærlingetilskuddet med 50 mill. kroner, slik at flere får læreplass og innpass i arbeidslivet.

Dette medlem mener at regjeringens budsjettforslag preges av manglende satsing på innovasjon og nyskaping. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å styrke Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA), såkornfondene og satsingen på forsknings- og utviklingskontrakter (OFU/IFU) med i alt 90 mill. kroner, samt øke bevilgningene til samferdsel med 786 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Kristelig Folkeparti styrker dessuten oppfølgingsarbeidet av sykefraværet i sitt alternative budsjett, og gir selvstendig næringsdrivende rett til sykepenger, omsorgspenger, samt pleie – og omsorgspenger ved graviditet og fødsel.

Dette medlem peker på at Norge nå har 900 millioner kubikkmeter med skog – dobbelt så mye som på 60-tallet. Allikevel avvirkes det kun 11 millioner kubikkmeter skog i året, og mye av det som står igjen vil nå råtne. Dette medlem peker på at det er avgjørende å ha tilgang til ressursene for å få nytte av det store lageret av skog vi har. Det betyr at det må satses mer på infrastruktur og veier, dette gjelder blant annet skogsbilveger, kaier og jernbaneterminaler. Kristelig Folkeparti foreslår derfor, i sitt alternative budsjett, 25 mill. kroner til verdiskapningstiltak i skogbruket.

Dette medlem mener det må etableres en ny ordning for globalt ledende norske klynger: Global Centres of Expertise (GCE), samtidig som de eksisterende klyngeprogrammene Arena og NCE videreføres. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det foreslås å sette av 20 mill. kroner til etablering av Global Centres of Expertise.

Dette medlem viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett også foreslår å sette maksimalt refusjonsberettiget lønn i nettolønnsordningen til innslagspunktet for toppskatt, samt begrense omfanget av ordningen til kun å omfatte sertifikatpliktige stillinger («kompetansemodellen»). Dette gir innsparinger på 537 mill. kroner for 2012.

2.2.5 Oppsummering av fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9

I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter under rammeområde 9 presentert.

Tabellen viser budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme, jf. Innst. 2 S (2012–2013) og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, slik de framkommer i finansinnstillingen. Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.

2.3 Komiteens merknader til de enkelte budsjettkapitlene under rammeområde 9

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2012–2013) hvor ikke annet fremgår av merknadene under de enkelte kapitler.

2.3.1 Kap. 900 og kap. 3900 Nærings- og handelsdepartementet

Det foreslås bevilget kr 299 639 000 på kap. 900 og kr 145 000 på kap. 3900.

Komiteen viser til de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 2.3.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil vise til den bekymring mange i næringslivet nå viser knyttet til den nedgangen vi nå ser i antallet industriarbeidsplasser. Dette skjer som en konsekvens av manglende lønnsomhet ved å produsere i Norge sett i forhold til det det vil koste å produsere i en del andre land som har betydelig lavere arbeidskostnader enn vi har i Norge. Et slikt skille vil det alltid være mellom norske arbeidskostnader og de aller fleste andre land grunnet vår velferdsoppbygging og høye levestandard. Det man i Norge imidlertid kan konkurrere på, er de naturgitte fordelene vi har knyttet til olje- og gassområdet, vannkraft og en relativt høyt utdannet befolkning. Det handler med andre ord om å kunne utnytte de fortrinn man måtte ha på en best mulig måte. Disse medlemmer er av den mening at dersom vi skal forhindre en ytterligere nedbygging av norsk industri må man sørge for å legge forholdene bedre til rette for norsk næringsliv enn det som er tilfelle i dag. Det dreier seg om å forbedre Skattefunn-ordningen og BIA (Brukerstyrt InnovasjonsArena) slik at bedriftene kan drive en utstrakt forskning og utvikling innen egen bedrift, for derigjennom å kunne forbedre sine produkter og produksjonsprosesser for bedre å kunne møte fremtiden. Det er på de teknologiske løsningene og effektive produksjonsprosesser vi kan konkurrere med lavkostland, ikke på lønninger. Man må videre fjerne formuesskatten på arbeidende kapital slik at en viser at man ønsker å satse på det lokale og norske eierskapet i et lengre perspektiv der en ikke blir straffet dersom man er norsk eier, kontra utlendinger som ikke betaler formuesskatt. Vi ser dessverre også svært ulike signaler fra regjeringen når det gjelder det å kunne ta i bruk norsk gass i Norge. Det er i den forbindelse grunn til å vise til det manglende engasjement for å legge forholdene til rette for Alcoa i Finnmark. Vi ser også nå meget faretruende signaler knyttet til at den finanskrisen vi ser i Europa etter all sannsynlighet på en eller annen måte også vil ramme norske bedrifter. Disse medlemmer mener det er på høy tid å diskutere rammevilkårene for norsk industri i fremtiden i et bredere perspektiv enn det vi gjør gjennom å behandle enkeltsaker. Det er heller ikke holdbart at en i stedet for å legge forholdene til rette i forkant før en eventuell krise oppstår, i stedet velger å komme med såkalte redningspakker i ettertid.

Disse medlemmer har gitt sin tilslutning til disse pakkene som har vært fremmet da dette har vært helt nødvendig, og tror nok at dette også vil bli nødvendig i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at tiden nå er inne for å ta en bredere diskusjon i Stortinget om fremtidens rammevilkår for norsk industri og fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en egen stortingsmelding om industripolitikken og industriens rammevilkår i fremtiden i løpet av 2013.»

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at regjeringen med fordel kunne stilt enda klarere og sterkere forventninger til selskaper der staten er dominerende eier.

Dette medlem mener det er nødvendig å rette et kritisk søkelys på de statlig eide selskapene når det gjelder utøvelsen av samfunnsansvar og miljøhensyn. Dette medlem mener at regjeringen ikke utnytter det rommet som lovverket gir til aktiv eierstyring av heleide og deleide statlige selskaper. Dette medlem forventer at selskaper der staten er hel- eller deleier, skal pålegges rapporteringskrav som går ut over de lovpålagte. Dette for på den måten å forplikte selskapene til å prioritere arbeidet med samfunnsansvar og miljøhensyn enda sterkere.

Dette medlem viser til at oljesandutvinning er den mest klimaintensive måten å utvinne olje på, og CO2-utslippene er vesentlig høyere enn fra offshore oljeproduksjon på norsk sokkel. Dette medlem etterlyser en sterkere vektlegging av samfunnsansvar i Statoil, og signaler om at selskapet er på vei ut av oljesand.

Dette medlem mener det er galt at Norges største energiselskap, som har den norske stat som majoritetsaksjonær, satser tungt på å utvinne olje fra oljesand. Kristelig Folkeparti har derfor to ganger fremmet forslag i Stortinget om at staten som majoritetsaksjonær bør bruke sin innflytelse i Statoils styrende organer til å sørge for at selskapet trekker seg ut av oljesand-aktiviteter i Canada.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 198 344 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at regjeringens prioriterte oppgave skal være å forenkle og redusere den statlige skjemabelastningen for næringslivet. Disse medlemmer forutsetter at administrative rasjonaliserings- og forenklingstiltak vil gi budsjettmessige effektiviseringsgevinster.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med kr 19 834 000 i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at det er rom for effektivisering av offentlig administrasjon og viser derfor til Høyres alternative statsbudsjett for 2012, slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013), der Høyre foreslo å redusere bevilgningen til denne posten med 10 mill. kroner.

Post 21 Spesielle driftsutgifter (kan overføres)

Det foreslås bevilget kr 44 845 000 på post 21.

Post 23 (Ny) Forenklingstiltak (kan overføres)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, noterer seg med tilfredshet at regjeringen er i rute med å nå målet om å redusere næringslivets administrative kostnader som følge av lovpålagte krav med 10 mrd. kroner, innen utgangen av 2015. Flere viktige forenklingstiltak er gjennomført eller vedtatt, og samlet sett nærmer besparelsene for næringslivet seg nå 3 mrd. kroner.

Flertallet viser til at revisjonsplikten for småbedrifter er fjernet, kravet til aksjekapital for små og mellomstore selskap er redusert, og det er innført krav om elektronisk faktura. I tillegg er flere viktige forenklingstiltak under gjennomføring, som Elektronisk Dialog med Arbeidsgiver (EDAG), E-skattekort, og Digitalisert bedriftsetablering gjennom Altinn.no. Flertallet viser til at det også er foreslått endringer i aksjeloven, verdipapirhandelloven, regnskapsloven, bokføringsloven, samt endringer gjennom samordning og forenkling av sentrale skjema i Altinn for innberetning av lønn, regnskaps- og statistikkrapportering.

Flertallet viser til behovet for å styrke den elektroniske kommunikasjonen mellom myndigheter og bedrifter, og mener Altinn i et slikt tilfelle er ett av de viktigste tiltakene. Flertallet ser det som svært viktig at Altinn skal tilby stabile og robuste løsninger, og ser det som positivt at regjeringen foreslår å bevilge 100 mill. kroner ekstra til Altinn i statsbudsjettet for 2013. Flertallet mener dette er en viktig satsing fra regjeringens side slik at Altinn kan forbedres som forenklingsredskap.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at arbeidet med forenkling er viktig for å bedre rammevilkårene for næringslivet generelt, og spesielt for små og mellomstore bedrifter. Redusert skjemavelde og regelforenkling vil medføre reduserte administrative utgifter for næringsdrivende knyttet til rapportering etc. som igjen kan medføre økt fokus på innovasjon og videreutvikling av forretningsidé, produkter og tjenester.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å gjeninnføre posten og bevilge kr 10 000 000 til forenklingstiltak.

Post 73 Ungt Entreprenørskap (kan overføres)

Det foreslås bevilget kr 12 400 000 på post 73.

Ungt Entreprenørskap er en selvstendig medlemsorganisasjon med en sentral administrasjon og lokalavdelinger med egne styrer og daglige ledere i samtlige av landets fylker. Organisasjonen arbeider aktivt sammen med skoler og utdanningsinstitusjoner for å bidra til at alle elever og studenter på samtlige utdanningstrinn får et tilbud om entreprenørskapsutdanning.

Komiteen mener at Ungt Entreprenørskap gjør et viktig arbeid for å gi skoler og elever en større innsikt i muligheter og utfordringer med etablering og utvikling av næringsvirksomhet, og vil videreutvikle dette arbeidet.

Komiteen viser til at samarbeidet mellom Ungt Entreprenørskap og skolene gir gode resultater og stimulerer mange til et fremtidig liv i norsk næringsliv.

Komiteen merker seg at formålet med det statlige tilskuddet til Ungt Entreprenørskap er å bidra til at flere skoler og unge benytter utdanningstilbud innen entreprenørskap, og at økt oppmerksomhet om entreprenørskap i utdanningen skal styrke kulturen for entreprenørskap, noe som på sikt kan bidra til nyskaping og vekst innenfor både nye og etablerte virksomheter.

Komiteen ser på dette som svært positivt.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, merker seg at det foreslås å bevilge 12,4 mill. kroner til Ungt Entreprenørskap på NHD sitt budsjett for neste år, og støtter dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer imidlertid at både forskrifter og signaler fra regjeringen nå reduserer bevilgninger og handlingsrom for Ungt Entreprenørskaps virksomhet.

Disse medlemmer viser til at samarbeidet mellom Ungt Entreprenørskap og skolene gir gode resultater i form av økt interesse for næringsliv og gründervirksomhet hos unge mennesker, noe som er svært viktig for norsk næringsliv og verdiskaping på sikt.

Disse medlemmer viser til behovet for en tettere kobling mellom skole og arbeidsliv. Ungt Entreprenørskap bidrar til dette og øker elevenes kunnskap om utfordringene og mulighetene ved å starte egen bedrift.

Disse medlemmer ønsker derfor å styrke satsingen på Ungt Entreprenørskap og foreslo i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen med 5 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til at mange skoler gjør en god innsats for å styrke satsingen på Ungt Entreprenørskap. Det er også viktig med gode og engasjerte lærere i faget. Det er også en fordel at entreprenørskapslærere har erfaring fra næringsliv og/eller gründeraktivitet, fordi det kan skape et større engasjement i skolesammenheng. Disse medlemmer viser for eksempel til programfaget «Entreprenørskap» ved Stranda videregåande skule i Møre og Romsdal. Gjennom programfaget entreprenørskap får elevene en smak av både det lokale, regionale og internasjonale næringslivet. Det samarbeides tett med det lokale næringslivet på Stranda og omegn, og det avholdes flere ganger i semesteret såkalte «cases», hvor representanter fra lokale bedrifter kommer inn og presenterer reelle problemstillinger som elevene skal jobbe med. Internasjonale bedrifter som Google og Facebook er også en del av undervisningen. Programmet har som mål å starte opp minst tre ungdomsbedrifter i året fra klassen. På EU Innovation Scoreboard ligger Norge under gjennomsnittet når vi sammenlignes med resten av Europa. Norge rangeres der på 17. plass, som en «moderat innovatør». Øverst på rankingen finner vi Sveits, før Sverige kommer på andreplass og Danmark på tredje. I fjor var det 195 500 elever på videregående skoler her til lands. Totalt sett var det hele 95 500 elever på studiespesialisering i 2011, altså nesten halvparten av alle elever på videregående. Halvparten av videregående-elevene får altså lite direkte kontakt med yrkeslivet i løpet av skolegangen. Det kan Ungt Entreprenørskap bidra til å endre.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å styrke posten med kr 7 600 000 ut over regjeringens forslag til budsjett.

2.3.2 Kap. 901 og kap. 3901 Styret for det industrielle rettsvern

Det foreslås bevilget kr 235 400 000 på kap. 901 post 1 og kr 56 500 000 på kap. 3901.

Komiteen viser til at styret for det industrielle rettsvern (Patentstyret) forvalter regelverkene for patent, varemerke og design og er det nasjonale kompetansesenteret for industrielle rettigheter. Patentstyret er lokalisert i Oslo og disponerte 251 årsverk per 1. mars 2012, mot 245 per 1. mars 2011.

Komiteen merker seg at overordnet mål for Patentstyret er å bidra til å styrke konkurranse- og innovasjonsevnen i norsk næringsliv og bidra til å sikre at norsk næringsliv tjener på egen nyskaping, strategisk markedsføring og design. Patentstyret skal prioritere små og mellomstore bedrifter. Det er for 2013 fastsatt to hovedmål for etaten: Patentstyret skal behandle søknader om industrielle rettigheter med riktig kvalitet og behandlingstid, og bidra til å øke kunnskapen om industrielle rettigheter i Norge.

Komiteen registrerer at det er et mål at Patentstyrets utgifter og inntekter for inntektsgivende aktiviteter skal gå i balanse over tid. Det legges opp til at gebyr- og avgiftssatsene framover justeres jevnlig for å bidra til dette.

Komiteen mener det er viktig å finne et riktig nivå på disse samtidig som hensiktsmessige rammevilkår for ikke-inntektsgivende aktiviteter sikres. Gebyr- og avgiftssatsene ble sist justert med virkning fra 1. januar 2011.

Komiteen viser til at Patentstyret på sitt område skal fortsette utviklingen av etatens tjenester for å bidra til at Norge er i front internasjonalt på å levere digitale offentlige tjenester til innbyggere og næringsliv.

Komiteen viser også til at ny lov om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettigheter ble vedtatt og sanksjonert i Stortinget 12. juni 2012. Bakgrunnen var et generelt behov for revisjon og modernisering av den gjeldende loven fra 1910. Den nye loven regulerer organiseringen av saksbehandlingen i Patentstyret.

2.3.3 Kap. 902 og kap. 3902 Justervesenet

Det foreslås bevilget kr 116 400 000 på kap. 902 og kr 79 400 000 på kap. 3902.

Komiteen registrerer at Justervesenet har ansvaret for at Norge har en måleteknisk infrastruktur som både har nasjonal og internasjonal tillit. Det overordnede formålet for Justervesenet er å sikre tillit til norske målinger og måleresultater.

Komiteen viser til at etaten yter bistand innen kvalitetssikring og måleteknikk og er et kompetansesenter for næringslivet og statlige og kommunale myndigheter. Pålitelige og sporbare målinger knyttet til kjøp og salg har stor betydning for å sikre konkurransevilkår i næringslivet og sikre forbrukerrettigheter.

Komiteen registrerer at Justervesenet disponerte 89 årsverk per 1. mars 2012, en økning på 4 fra året før. Etaten har hovedkontor på Kjeller i Akershus og har i tillegg fem distriktskontorer; i Tromsø, Trondheim, Bergen, Stavanger og på Kjeller.

Komiteen viser til at Justervesenet i 2013 skal sette i gang nye utredninger på prioriterte områder og videreføre de utredningene som allerede er igangsatt eller sluttført. Videre skal etaten bidra til en forsvarlig og målrettet utvikling av nasjonalt og internasjonalt regelverk på måleteknikkområdet.

Komiteen registrerer at Justervesenets tilsyn i 2011 i det alt vesentlige er gjennomført som periodiske kontroller. Justervesenets tilsynsvirksomhet dekker i hovedsak tre kategorier måleinstrumenter: bensinpumper, butikkvekter og automatiske vekter.

Komiteen registrerer at utgifter til lovpålagt tilsynsvirksomhet og laboratorievirksomhet belastes kundene gjennom gebyrer. Etaten har også inntekter fra informasjons- og forskningsvirksomhet.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 145 000 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter at administrative rasjonaliserings- og forenklingstiltak vil gi budsjettmessige effektiviseringsgevinster.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med kr 14 100 000 i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

2.3.4 Kap. 903 og kap. 3903 Norsk akkreditering

Det foreslås bevilget kr 35 500 000 på kap. 903 post 1 og kr 28 400 000 på kap. 3903.

Komiteen viser til at Norsk Akkreditering forvalter den norske akkrediteringsordningen, og at Norsk Akkreditering har som målsetting å dekke offentlige og private virksomheters behov for å dokumentere kvalitet og dermed sikre tillit til deres varer og tjenester. Virksomhet knyttet til utføring av akkrediteringer, andre godkjenninger og relaterte aktiviteter dekkes gjennom gebyrer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter at administrative rasjonaliserings- og forenklingstiltak vil gi budsjettmessige effektiviseringsgevinster.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med kr 3 550 000 i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

2.3.5 Kap. 904 og kap. 3904 Brønnøysundregistrene

Det foreslås bevilget kr 573 300 000 på kap. 904 og kr 553 000 000 på kap. 3904.

Komiteen viser til at Brønnøysundregistrene består av en rekke forskjellige statlige elektroniske registre. Brønnøysundregistrene er tillagt en rekke nasjonale forvaltningsoppgaver knyttet til etableringskontroll, registrering og vedlikehold av data om bl.a. foretak og juridiske enheter. Samordning og forenkling av datautveksling mellom offentlig forvaltning og næringsliv og innenfor offentlig forvaltning er viktige oppgaver. Komiteen mener det er svært viktig kontinuerlig å holde fokus på en så rask saksbehandling som mulig generelt, og er positiv til oppgaveregisterets arbeid med forenklings- og samordningstiltak for å minske næringslivets oppgavebelastning.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, viser til at Altinn er myndighetenes portal for elektronisk dialog med næringslivet. Flertallet er kjent med at en av hovedutfordringene fremover blir å oppgradere og fornye IKT-verktøyene både for registerdriften og for å gi brukerne gode, trygge elektroniske løsninger, og at dette vil kreve betydelige investeringer i årene fremover.

Flertallet har merket seg at leiekontrakten for Brønnøysundregistrenes lokaler utløper om få år, og at det er igangsatt et arbeid med å utrede fremtidige lokalbehov. Flertallet er derfor svært glad for at det kommer 20 mill. kroner til Statsbygg til utredninger og forprosjekt i budsjettet for 2013.

Flertallet viser til de tre definerte hovedmåla for Brønnøysundregistrene, der et av målene er at Brønnøysundregistrene skal være en tillitsskapende myndighetsutøver og datakilde.

Registrene skal yte god service, ha kort saksbehandlingstid og høy kvalitet på arbeidet, herunder et høyt sikkerhetsnivå. Flertallet har merket seg at registrene skal ha et kvalitetssikringssystem som sikrer informasjonskvaliteten i alle registrene, og at det skal være årlige brukerundersøkelser.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har merket seg at det er gjennomført en rekke tiltak fra regjeringens side for å stimulere til økt elektronisk innrapportering, og at andelen elektronisk innrapportering er økende.

Dette flertallet er også tilfreds med at registrene i hovedsak er i mål vedrørende saksbehandlingstid, med et akseptert avvik på Løsøreregisteret som skyldes økt saksmengde på 50 000 flere tinglysninger enn måltallet.

Dette flertallet har også merket seg at forenklingsarbeidet til regjeringen gir resultat og at dette gjenspeiler seg i svarene fra brukerundersøkelsen der 84 pst. av bedriftene svarte at de bruker mindre tid på offentlige skjemaer pga. Altinn.

Målsetning nr. to er at registrene skal bidra til å gjøre næringslivets samhandling med norsk forvaltning enklere. Dette flertallet har merket seg at den nye Altinnløsningen representerer en forbedret plattform og infrastruktur for offentlige virksomheter til å utvikle flere og bedre elektroniske tjenester overfor næringslivet. Dette flertallet er enig i at regjeringen i satsingen her både bidrar i forenklingsarbeidet, og er med på å styrke norsk næringslivs konkurranseevne.

Dette flertallet er fornøgd med de iverksatte risikoreduserende tiltakene og støtter at videreutviklingen av Altinn skal være mindre versjoner, fra og med Altinn versjon 2.0, og at det legges opp til to til tre årlige versjoner.

Dette flertallet er kjent med at oppgaveregisterets arbeid har vist at de store samordnings- og forenklingspotensialene ligger på områdene grunndata, regnskapsdata og lønns- og personaldata, og er svært glad for at dette arbeidet blir prioritert også i 2013. Dette flertallet vil peke på viktigheten av at regjeringen bruker midler til ytterligere stabilisering av Altinn-plattformen, og støtter de foreslåtte bevilgningene til registrene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil peke på at Altinn er et viktig verktøy i forenklingsarbeidet. Komiteen vil videre peke på at det er viktig at utviklingen av tjenester i Altinn også sørger for et mangfold i leverandørleddet. Disse medlemmer vil understreke at det haster å innføre Altinn II, spesielt fordi det er viktig for forenklingsarbeidet.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener gebyrene ved bruk av Brønnøysundregistrene bør reduseres fordi det representerer en reell reduksjon av næringslivets administrative kostnader. Det foreslås derfor et kutt i gebyrinntektene på 40 mill. kroner i 2013.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 314 800 000 på post 1.

Komiteen forutsetter at administrative rasjonaliserings-, forenklings- og effektiviseringstiltak vil gi budsjettmessige effektivitetsgevinster.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med kr 15 740 000 i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen tilpasse gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsippet i løpet av 2013.»

Post 22 Forvaltning av Altinn-løsningen, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 258 500 000 på post 22.

Komiteen forutsetter at midlene bevilget til Altinn-løsningen brukes mest mulig effektiv for å skape en fullverdig og brukervennlig digital tjeneste, der et mangfold av leverandører får anledning til å bidra til tekniske løsninger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti registrerer at det i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2013 legges opp til å bevilge 100 mill. kroner til arbeidet med ytterligere stabilisering av Altinn-plattformen. Disse medlemmer viser til at vi de siste år har opplevd nedetid på nettjenesten grunnet for liten kapasitet i forhold til pågang. De største utslagene har vært rundt utleggelsene av selvangivelser for privatpersoner samt i perioder rundt tidsfrist for innlevering av selvangivelser. I inneværende år registrerte disse medlemmer nettjenestenes utfordringer knyttet til personvern da enkeltes personopplysninger ble liggende åpne for offentligheten. Disse medlemmer er opptatt av at Altinn II-løsningen skal ha kapasitet til å kunne ta unna løpende pågang samt være kvalitetssikret mot at personopplysninger ikke skal komme på avveie.

2.3.6 Kap. 905 og kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse

Det foreslås bevilget kr 258 600 000 på kap. 905 og kr 73 800 000 på kap. 3905.

Regjeringa foreslår å løyve 258,6 mill. kroner på denne budsjettposten for 2013. Det er ein auke på 18,1 mill. kroner frå saldert budsjett for 2012.

Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) skal med sin fagkunnskap bidra til langsiktig verdiskaping frå ressursar av industrimineralar, metall, naturstein, grus, pukk, energimineraler, grunnvatn og grunnvarme.

Komiteen merker seg at det fireårige programmet (2011–2015) med geofysiske målingar frå fly og helikopter i Nord-Noreg er foreslått vidareført innafor ei årleg ramme på 25 mill. kroner. Programmet inngår i satsinga «Nye byggesteinar i nord». Komiteen merker seg vidare at det er foreslått 10 mill. kroner slik at NGU i 2013 også kan starte kartlegging av mineralressursar i Sør-Noreg. Komiteen konstaterer at dette er kartlegging som er viktig for framtidig verdiskaping innan mineralnæringa her i landet.

NGU skal medverke til auka bruk av geofysisk kunnskap i arealplanlegging og utbygging. Komiteen merker seg at NGU i samarbeid med Havforskingsinstituttet og Statens kartverk skal vidareføre MAREANO-programmet. Hovudvekta blir lagt på havbotnkart og kart over forureining. NGU skal også bidra til å utvikle marine grunnkart for kystsona. Vidare skal NGU mellom anna medverke til å sikre grunndata for tunelldrift og medverke med kunnskap om spreiing av miljøgifter.

Komiteen konstaterer at NGU har ei rekke viktige oppgåver knytt til innsamling, lagring og bruk av geologiske data, inkludert å gjere data tilgjengelege på Internett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er lite imponerte over kartleggingsgraden av geologien i Fastlands-Norge. Mens våre naboland Sverige og Finland ligger på 90 og 100 pst., har Norge så vidt passert en kartleggingsgrad på ca. 20 pst. Disse medlemmer skulle gjerne sett at denne fremdriften hadde blitt intensivert.

Disse medlemmer mener at også Svalbard bør inkluderes i kartleggingsprosjektet i Nord-Norge. Disse medlemmer er av den formening at det i utvidelsen av det pågående kartleggingsprosjektet bør utarbeides plan for kartlegging for mineralforekomster på norsk kontinentalsokkel.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av arbeidet som gjøres av NGU. Mineralnæringen har fremtiden foran seg og kan legge til rette for verdiskaping i hele landet. Det er derfor viktig å frembringe kunnskap om de faktiske geologiske forholdene.

2.3.7 Kap. 906 og kap. 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard

Det foreslås bevilget kr 30 400 000 på kap. 906 og kr 700 000 på kap. 3906.

Komiteen har merket seg, og støtter, at Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) sin virksomhetsidé er å arbeide for at Norges mineralske ressurser skal forvaltes og utnyttes til beste for samfunnet.

Komiteen viser til at bevilgning til virksomheten på Svalbard gis over eget budsjettkapittel i Svalbardbudsjettet.

Komiteen har videre merket seg at Lov om erverv og utvinning av mineralressurser (mineralloven), som trådte i kraft 1. januar 2010, har betydelige konsekvenser for DMFs arbeidsoppgaver, som nå er pålagt flere oppgaver og som derfor nå styrkes både når det gjelder antall stillinger og kompetanse.

Komiteen har for øvrig merket seg evalueringen av DMF som er gjennomført av konsulentselskapet PwC, og som konkluderer med at dagens kompetanse og kapasitet ikke er dekkende for pålagte oppgaver og krav til måloppnåelse, og at DMFs organisasjon, styring og organisering kunne vært mer hensiktsmessig innrettet. Komiteen understreker betydningen av den forsterking av direktoratet som nå foreslås, og støtter dette.

Komiteen merker seg at DMF aktivt arbeider med effektivisering og forenkling av arbeidsoppgaver, samt å tilpasse organisasjonen best mulig til de nye oppgavene etter mineralloven.

Komiteen har videre merket seg at det som følge av endringene i direktoratets arbeidsoppgaver er fastsatt nye hovedmål for etaten for 2013:

• Sørge for forsvarlig forvaltning av mineralressurser

• Redusere miljømessige konsekvenser av mineraluttak

• Sørge for forsvarlig sikringstiltak og gjennomføring av tilsynsvirksomhet

• Styrke kommunikasjon og brukerorientering

• Sørge for forsvarlig og bærekraftig forvaltning av mineralressurser på Svalbard

Komiteen er enig i disse hovedmålene og understreker at det er viktig at hvert enkelt mål får god måloppnåelse.

Komiteen har merket seg at det i 2011 har vært en svært stor økning av søknader om undersøkelsesrett ved at det kom inn 2 313 søknader om undersøkelsestillatelser mot 235 i 2010 og 821 i 2009.

Når det gjelder å sørge for forsvarlig forvaltning av mineralressurser viser komiteen til departementets prioriteringer for 2013 og støtter disse.

Komiteen vil presisere den viktige næringen som bergindustrien er. Den bidrar til over 6 000 årsverk og dette er i all hovedsak distriktsarbeidsplasser. Næringen omsatte i 2011 for 12,4 mrd. kroner. Dette er en økning på 1,6 mrd. siden 2010. Verdien på allerede kjente mineralforekomster kan være opp mot 1 500 mrd. kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til Prop. 1 S fra Nærings- og handelsdepartementet (2012–2013), der det fremgår at regjeringen vil legge fram en mineralstrategi våren 2013.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er kjent med at dette er en næring som kan være i konflikt med andre næringer, men mener dette er konflikter som kan løses til alles beste.

Disse medlemmer har ved flere anledninger etterlyst en egen strategi for mineralnæringen.

Disse medlemmer registrerer at det er en økende etterspørsel etter fagfolk innenfor næringen, men at det er få med relevant utdanning knyttet til feltet.

Disse medlemmer vil peke på at mineralnæringen har et stort potensial for verdiskaping i Norge. Det forutsetter imidlertid at regjeringen legger til rette for at næringen kan vokse og utvikle seg. Så langt har regjeringens innsats vært skuffende. Mens man venter på den varslede «mineralstrategien», taper mineralnæringen mye tid som kunne vært brukt til prospektering. Næringen har behov for tydelige signaler slik at man får lagt grunnlag for vekst.

Disse medlemmer mener mineralnæringen står overfor både store muligheter og utfordringer. Ressursgrunnlaget er godt, men det er behov for bedre og mer stabile rammevilkår. Det er politikere som må skape stabilitet i rammevilkårene. Disse medlemmer mener det er bekymringsfullt at Norge scorer lavt på politisk stabilitet i rammevilkår for mineralnæringen.

Post 30 Sikring og miljøtiltak, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 10 700 000 på post 30.

Komiteen har merket seg at DMF har fullmakt til å utføre oppgaver på vegne av departementet knyttet til forvaltning av de gruveeiendommer som er hjemfalt til staten.

Komiteen viser til at DMF skal kartlegge avrenning av tungmetaller og utføre tiltak for å forhindre avrenningen fra nedlagte gruver i samsvar med krav fra forurensningsmyndighetene. Komiteen viser til de pålegg som er gitt til DMF vedr. Sulitjelma, Løkken og Folldal og forutsetter at disse områdene blir viet tilstrekkelig oppmerksomhet slik at en løsning på disse problemene blir funnet så raskt som overhode mulig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det er kartlagt malmreserver for 11 til 12 mrd. kroner i Sulitjelma i Fauske kommune. Nye Sulitjelma Gruver AS er klar til å investere 200 mill. kroner for å starte uttak av malmen, noe som vil gi ca. 40 arbeidsplasser direkte relatert til driften.

Etter at staten la ned sine kobbergruver i Sulitjelma, har det vært omfattende lekkasje av forurenset vann fra gruvene. Etter at gruvene ble fysisk stengt for flere år siden var det en reduksjon i den forurensede avrenningen. Denne avrenningen tok seg kraftig opp etter at gruvene ble fylt av forurenset vann for flere år siden, og er nå betydelig. Disse medlemmer er kjent med at kommunen har gjort flere forsøk på å få eieren (staten) til å rense det forurensede vassdraget, uten at dette har ført frem.

Ifølge Saltenposten den 29. november 2011 vil eierne av Nye Sulitjelma Gruver AS starte opp med uttak av malm snarest mulig, men gjør det klart at de ikke kan ta ansvar for den forurensningen som staten har ansvaret for. Statens manglende engasjement for opprydding av egen forurensning i Sulitjelma ser derfor ut til å stoppe etableringen av ny virksomhet, en virksomhet som vil kunne gi Sulitjelma-samfunnet en ny giv etter mange år med befolkningsreduksjon.

På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen snarest, og senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013, legge frem en kostnadsoversikt og en fremdriftsplan for å stoppe forurensningen fra de nedlagte gruvene i Sulitjelma slik at ny utvinning av malm kan starte.»

2.3.8 Kap. 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk

Det foreslås bevilget kr 1 600 000 000 på kap. 909 post 73.

Komiteen viser til at tiltak for sysselsetting av sjøfolk ble innført slik den ligger i dag, i 2008. Den ble etablert for å sikre maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk.

Komiteen viser videre til at dette er et viktig bidrag til at norske rederier gis konkurransedyktige rammevilkår i forhold til vilkårene i andre land. Komiteen viser til at ordningen innebærer at rederier som er innenfor ordningen mottar refusjon tilsvarende summen av innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift, begrenset oppad til 198 000 kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at da regjeringen tok over i 2005, overtok den et uforutsigbart kaos i den maritime politikken. Regjeringen vedtok å lage en egen strategi for maritim politikk, der blant annet rederiskatteordningen og tilskuddsordningen for sjøfolk, var viktige tiltak sammen med en rekke andre.

Flertallet viser til at det med dagens regjering har vært en forutsigbarhet overfor næringen, og er svært opptatt av at denne ordningen også videreføres.

Flertallet viser til at det er mange positive tilbakemeldinger fra hele næringen, og kan konkret si at antall skip som inngår i den norske rederiskatteordningen stiger kraftig. I løpet av de fire siste årene har flåten økt med vel 64 pst. og nærmer seg nå 1 100 skip. Det viser en god utvikling. Flertallet viser til at med disse grepene er en negativ trend snudd.

Flertallet merker seg at regjeringens aktive maritime politikk virker godt og gir effekt. Stø kurs er en politisk plattform, for en offensiv nasjonal satsing og stabile rammevilkår for den maritime næringen. Flertallet viser til egen tiltakspakke for verfts - og utstyrsindustrien, som inneholdt konkrete tiltak som virket raskt. Flertallet ser klart behov for en offensiv politikk for å legge forutsigbarhet i bunn kombinert med gode tiltak underveis, tilpasset den situasjonen næringen står i.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at Norge har en lang og stolt tradisjon som skipsfartsnasjon. Denne tradisjonen holdes i hevd den dag i dag. Den norske maritime klyngen inneholder hele verdikjeden, og slik må det være også i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at den forrige borgerlige regjeringen la et godt fundament for Norges maritime politikk gjennom Meld. St. 31 (2003–2004) Vilje til vekst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil også understreke at den rød-grønne regjeringen forsøkte å avskaffe rederiskatteordningen. I Høyesterett gikk regjeringen på et nederlag og endringen ble stoppet. I en verden med flyttbar kapital og i en bransje der realkapitalen har perfekt mobilitet, blir rederiskatteordningen en av forutsetningene for å beholde en helhetlig maritim klynge i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at regjeringen i forslaget til budsjett for 2013 velger å videreføre gjeldende ordning knyttet til tiltak for sysselsetting av sjøfolk etter de samme kriterier som er gjeldende for inneværende år. Dette medfører at de rederier som er innenfor ordningen mottar refusjon tilsvarende summen av innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift, begrenset oppad til 198 000 kroner. Ordningen forvaltes av Sjøfartsdirektoratet på grunnlag av forskrift om forvaltning av tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, veiledninger fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet og brev med nærmere presisering om rapporteringsrutiner og maler. Dette fremkommer av proposisjonen. I forslaget til budsjett for 2013 foreslås det å avsette 1 600 mill. kroner til dette formålet. Dette er det samme beløpet i kroner som en foreslo i budsjettet for 2012. Dersom en tar med den årlige lønns- og prisveksten i samfunnet vil dette innebære en reell nedgang i bevilgningen til sysselsettingen av sjøfolk. Regjeringen skriver selv i proposisjonen at grunnen til dette er at man ønsker å begrense veksten innenfor dette området.

Disse medlemmer vil videre påpeke at de rederier som er en del av ordningen også må delta i tiltak for opplæring av sjøfolk. Dette innebærer at alle rederier må betale inn et beløp per ansatt til et kompetansefond under Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Det beløp som betales inn er 500 kroner per ansatt. Disse midlene fordeles til flere formål som er redegjort for i proposisjonen. Regjeringen skriver selv i budsjettproposisjonen at de legger til grunn at ca. 11 000 sjøfolk vil omfattes av ordningen i 2013. Det er dette som danner grunnlaget for bevilgningen på 1 600 mill. kroner. Det knytter seg stor usikkerhet til bevilgningens størrelse hva gjelder tiltak for sysselsetting av sjøfolk, da dette vil være avhengig av både lønnsutviklingen for sjøfolkene og ikke minst det antallet sjøfolk som blir omfattet av ordningen. Disse medlemmer vil bemerke at det refusjonstaket som ligger til grunn for ordningen og som er satt til 198 000 kroner per sysselsatt, ikke har vært regulert siden innføringen av denne begrensningen – gjeldende fra 1. juli 2008, jf. St.prp. nr. 59 (2007–2008). Dette ble av flertallet gjennomført for å begrense ytterligere vekst for de samlede utgifter under refusjonsordningen. Disse medlemmer vil vise til at refusjonsordningen er svært viktig for de rederiene dette gjelder all den tid disse opererer i et internasjonalt marked der mange av de land vi konkurrerer med har betydelig bedre ordninger enn det vi nå har i Norge. Mens man fra norsk side har valgt denne ordningen med en refusjonsordning begrenset oppad til 198 000 kroner, har flere av de land vi konkurrerer med valgt en modell med en ren nettolønnsordning. Dette innebærer selvfølgelig at så lenge vi fra norsk side har et refusjonstak begrenset oppad til 198 000 kroner, og som ikke har vært justert siden 2008, mens andre opererer med en ren nettolønnsordning, medfører dette tapt konkurransekraft for de norske rederiene.

Disse medlemmer mener det nå må iverksettes et arbeid som har som siktemål å lovfeste en fullverdig nettolønnsordning for sjøfolk slik at en er sikret en bedre konkurranseevne overfor de land vi konkurrerer med og samtidig gir næringen større forutsigbarhet og ikke minst sikkerhet for at en får refundert de faktiske utgiftene en har, på lik linje med våre konkurrenter. Inntil man får vedtatt en lovfestet fullverdig nettolønnsordning for norske sjøfolk må man sørge for at det refusjonstaket som i dag gjelder innenfor dette feltet blir lønns- og prisjustert slik at en opprettholder det faktiske nivået en hadde på ikrafttredelsestidspunktet 1. juli 2008.

Disse medlemmer er av den mening at det bør jobbes internasjonalt for å avskaffe denne formen for næringssubsidier. Inntil det kan oppnås enighet på dette området bør imidlertid også Norge ha en ordning som er konkurransedyktig av hensyn til sysselsetting av norske sjøfolk. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til representantforslag Dokument 8:9 S (2011–2012) fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold og Torgeir Trældal om en lovfestet, fullverdig nettolønnsordning for sjøfolk. Dette forslaget ble i forbindelse med stortingsbehandlingen ikke vedtatt. Disse medlemmer vil likevel be regjeringen i løpet av vårsesjonen 2013 legge frem forslag om en lovfestet, fullverdig nettolønnsordning for norske sjøfolk som faller inn under kriteriene for dagens refusjonstak ordning på 198 000 kroner.

Disse medlemmer ber videre regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av revidert budsjett for 2013 legge frem forslag om en justering av refusjonstaket slik at dette blir justert i samsvar med den lønns- og prisveksten som har funnet sted da til og med lønnsoppgjørene våren 2013, frem til at en eventuell nettolønnsordning er kommet endelig på plass.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av vårsesjonen 2013 legge frem forslag om en lovfestet, fullverdig nettolønnsordning gjeldende for de som oppfyller dagens kriterier for å bli omfattet av refusjonstaket på 198 000 kroner.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av revidert budsjett for 2013 legge frem forslag om en justering av refusjonstaket knyttet til sysselsetting av sjøfolk slik at dette tar høyde for lønns- og prisveksten fra og med innføringen 1. juli 2008 og frem til og med lønnsoppgjørene våren 2013.»

Frem til en lovfestet fullverdig nettolønnsordning er på plass, vil disse medlemmer at dagens refusjonsordning skal lønns- og inflasjonsjusteres i forhold til det maksimaltak for refusjon som ble fastsatt fra og med 1. januar 2008.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å øke posten med kr 63 000 000 i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å opprettholde kompetansen hos norske sjøfolk og vil at ordningen skal eksistere. Det er imidlertid viktig å understreke at den har en konkurransevridende effekt i forhold til andre næringer, best uttrykt ved sammenligning med fiskerinæringen. Det er foreslått brukt 1 600 mill. kroner til ordningen for 2012 og regjeringen foreslår som tidligere en begrensning av de enkelte støttebeløp. Faktisk bevilget beløp havner vanligvis lavere. I 2011 ble det budsjettert med utbetalinger på 1 600 mill. kroner, men faktisk utbetalt rundt 1,49 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det er behov for en ordning som gir sysselsetting av norske sjøfolk, videreutvikling av den maritime klyngen og større incentiver for kompetanseutvikling. For samlet å kunne oppnå dette, er det klart behov for en omlegging av dagens ordninger. Disse medlemmer viser også til at de norske skipsregistrene spiller en viktig rolle i forhold til antallet norske sjøfolk på norske båter og viser til at Høyre og Kristelig Folkeparti tidligere har fremmet forslag til endringer i områdebegrensningene for NIS-registret – endringer som burde vært nærmere vurdert i sammenheng med mer fleksible regler.

Disse medlemmer mener konkurransekraften til norsk skipsfart bør styrkes, og at vi må styrke Norges attraktivitet som vertsland for maritim aktivitet. Derfor bør det arbeides med å styrke attraktiviteten til norske registre. Det bør innføres en nettolønnsordning i NIS-registeret, og fartsområdebegrensningene bør gradvis mykes opp. Det vises for øvrig til Dokument 8:59 S (2009–2010), der det ble foreslått å gjøre Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) mer attraktivt og konkurransedyktig. Disse medlemmer mener også at det må jobbes internasjonalt for å redusere omfanget av næringsspesifikke tiltak som nettolønnsordningen er et eksempel på.

Disse medlemmer mener det totale tilskuddsbeløp kan reduseres ved innføring av en endret modell som ivaretar norske sjøfolks kompetanse. Disse medlemmer viser til at de norske skipsregistrene også spiller en viktig rolle i forhold til antallet norske sjøfolk på norske båter.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett også foreslår å sette maksimalt refusjonsberettiget lønn i nettolønnsordningen til innslagspunktet for toppskatt, samt begrense omfanget av ordningen til kun å omfatte sertifikatpliktige stillinger («kompetansemodellen»). Dette gir innsparinger på 537 mill. kroner for 2012.

2.3.9 Kap. 928 (Nytt) Skattefunn

Post 71

Komiteen viser til at Skattefunn er ei ordning som gir frådrag for kostnader til forsking og utvikling i næringslivet. Formålet er å auke FoU-investeringane i næringslivet. Innovasjon Norge bistår føretaka i søknadsprosessen, Forskingsrådet har ansvar for å godkjenna prosjektsøknadenes FoU-innhald, mens skattemyndigheitene godkjenner endelege prosjektskostnader og berekner støttebeløpet ved skatteavrekninga.

Komiteen viser til at Skattefunn er ei rettighetsbasert ordning som gjer frådrag i skatt for ein del av godkjente FoU-kostnader. Både kostnader knytt til eigenutført FoU og kjøp av FoU-tenester frå godkjente FoU-institusjonar er omfatta.

Komiteen viser til at Statistisk sentralbyrå (SSB) har evaluert Skattefunn-ordningen, og avleverte sluttrapport i januar 2008. Evalueringen viser blant annet at for hver krone som gis under Skattefunn, øker FoU-innsatsen i bedriftene med det dobbelte, at verdiskaping og innovasjon har økt i perioden Skattefunn har eksistert, og at mange bedrifter som ikke hadde noen FoU-aktivitet, nå er stimulert til å starte et langsiktig arbeid.

Komiteen konstaterer at Skattefunn er en svært effektiv, målrettet og ubyråkratisk ordning rettet mot en del av næringslivet som ikke lett nås gjennom andre tiltak og som tradisjonelt ikke har hatt FoU-aktivitet av noen betydning. Ordningen er en viktig del av det å stimulere til et mer kunnskapsorientert norsk næringsliv.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser videre til at Stortinget i 2005 fattet vedtak om innføring av en ny tilskuddsordning for ulønnet arbeid som ikke omfattes av den ordinære Skattefunn-ordningen. Ulønnet arbeidsinnsats vil typisk finnes i enkeltpersonforetak og noen gründerselskaper. Det ble også bevilget samlet 70 mill. kroner til ordningen i forbindelse med prosjekter som oppfyller Skattefunns FoU-kriterier og som kunne dokumentere ulønnet arbeid utført i perioden 2002–2005. Disse medlemmer mener at ordningen med støtte til ulønnet arbeidsinnsats er en målrettet ordning spesielt rettet mot den type gründere og enkeltpersonsforetak som har mulighet til å vokse og vil bidra til økt innovasjon og verdiskaping.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Skattefunn-ordningen ble opprettet i 2002 av regjeringen Bondevik II som et tiltak for å øke norsk næringslivs forsknings- og utviklingsinnsats.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslo derfor å bevilge 40 mill. kroner til å gjeninnføre ordningen med fradrag for ulønnet arbeidsinnsats, jf. Innst 2 S (2012–2013).

2.3.10 Kap. 910 og kap. 3910 Sjøfartsdirektoratet

Det foreslås bevilget kr 358 150 000 på kap. 910 og kr 207 800 000 på kap. 3910.

Komiteen viser til at Sjøfartsdirektoratets hovedoppgave er å arbeide for å oppnå høy sikkerhet for liv, helse og fartøy. Komiteen legger til grunn at regjeringen sikrer at direktoratet kan ivareta disse viktige oppgavene.

Komiteen har merket seg at Sjøfartsdirektoratet og Skipsregistrene fra 1. januar 2012 ble slått sammen for å etablere en enhetlig sjøfartsadministrasjon som er godt rustet til å møte samfunnets krav. Komiteen merker seg videre at den nye sjøfartsadministrasjonen er organisert med hovedkontor i Haugesund, og at en enhet for registrering av skip fortsatt er lokalisert i Bergen.

Komiteen merker seg at Sjøfartsdirektoratet i 2013 skal føre lovpålagt tilsyn, dokumentkontroll og sertifisering for å påse at norske og utenlandske fartøyer og norske flyttbare innretninger tilfredsstiller gjeldende krav. Komiteen understreker at god kontroll og tilsyn er avgjørende for skipsarbeideres sikkerhet og for å begrense ulykker og grunnstøtinger som kan medføre menneskelige, materielle eller miljømessige skader.

Komiteen merker seg at Sjøfartsdirektoratet skal være en pådriver for å redusere forurensning fra skip, blant annet gjennom stikkprøvekontroll av svovelinnhold i bunkers, framskaffe oversikt over utslipp fra skip, og bidra til at norske skip går til opphugging ved verksteder i henhold til IMOs foreløpige retningslinjer. Komiteen støtter dette.

Komiteen merker seg at departementet og Sjøfartsdirektoratet i 2013 skal ha særlig fokus på å synliggjøre den nye sjøfartsadministrasjonen som en tydelig og troverdig tilsynsmyndighet, og opprettholde Skipsregistrenes gode omdømme. Komiteen støtter dette fokuset, og peker på at et godt omdømme og høy grad av service er sentrale virkemidler for å være konkurransedyktig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Redningsselskapet er den eneste frivillige organisasjonen som har sjøsikkerhet som hovedformål. Store deler av dette arbeidet er forebyggende arbeid rettet mot både fritidsbåtbrukere, barn og unge. Disse medlemmer ser derfor med bekymring på at Sjøfartsdirektoratet gjennom mange år har bygget opp sin egen organisasjon med frivillige, kalt «Vis sjøvett», med bevilgninger fra direktoratet. Disse medlemmer ser ingen grunn til at direktoratet skal utføre oppgaver som de frivillige organisasjonene som Redningsselskapet, håndterer på en svært god måte. Disse medlemmer ønsker derfor å få vurdert en overføring av ansvaret som direktoratet i dag har for «Vis sjøvett», til Redningsselskapet.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener avgiftsnivået på maritime sertifikater bør senkes. Gebyrer på maritim kompetanse er ikke heldig, og det kuttes derfor 12 mill. kroner i disse gebyrene.

2.3.11 Kap. 913 Standardisering

Det foreslås bevilget kr 28 000 000 på kap. 913 post 70.

Komiteen støttar at det vert løyvd 28 mill. kroner til Standard Norge i 2013.

Komiteen viser til at Standard Norge skal, innenfor rammene av det statlige tilskuddet, bidra til det offentlige og næringslivet sine behov for standarder på en effektiv måte. Standard Norge skal arbeide videre med å fastsette europeiske harmoniserte standarder, notifisere utarbeidelse av nasjonale standarder og overvåke internasjonalt standardiseringsarbeid. Standard Norge skal fortsette oppfølgingen av Nasjonal Standardiseringsstrategi på områder av betydning for norsk næringsliv og verdiskapning.

2.3.12 Kap. 914 og kap. 3914 Klagenemnda for industrielle rettigheter

Det foreslås bevilget kr 4 500 000 på kap. 914 og kr 500 000 på kap. 3914.

Komiteen viser til at ny lov om Patentstyret og Klagenemnda for industrielle rettar blei vedteken i Stortinget 12. juni 2012, og at det følgjer av den nye lova at det skal opprettast ei eiga Klagenemnd for industrielle rettar som skal handsame klager på avgjerder tekne av Patentstyret. Klagenemnda skal vera eit eige uavhengig organ, og erstatte Patentstyret si Annen avdeling som er klageinstans i dag. Komiteen merkar seg at det vert lagt til grunn at den nye Klagenemnda for industrielle rettar skal tre i kraft ut på nyåret 2013 etter ein kort overgangsperiode kor overgang frå Annen avdeling i Patentstyret vert førebudd på best mogeleg måte og vert finansiert over eit eige kapittel i statsbudsjettet.

Komiteen er kjend med at denne inntektsposten omfattar gebyr frå bedrifter og personar som finn grunnlag for å klage på Patentstyret sine avgjerder ved handsaming av søknader om patent, varemerke og design. Komiteen har òg merka seg at anslaget på 0,5 mill. kroner for 2013 kan vera usikkert, og at det om naudsynt vert foreslått løyvingsendring seinare.

2.3.13 Kap. 922 Romvirksomhet

Det foreslås bevilget kr 751 200 000 på kap. 922.

Komiteen merker seg at offentlige investeringer i kompetansebygging og utvikling av norsk romvirksomhet gir gode ringvirkninger for samfunnet. For hver krone investert er ringvirkningen 4,8 kroner. Norsk romvirksomhet er en høyteknologisk og høykompetent virksomhet, og én av flere viktige næringer i framtida.

Komiteen viser til at regjeringen foreslår at Norge skal delta i den innledende driftsfasen av GMES. GMES er et viktig prosjekt for Norge og norsk romvirksomhet. Full norsk deltagelse i GMES gir tilgang til viktige data og åpner opp for gode kontrakter for norsk industri. Komiteen mener at det blir viktig at Norge også deltar for fullt når GMES kommer over i vanlig drift. Komiteen merker seg at i tillegg til at GMES er viktig for å gi tilgang til data og viktig for norsk industri, er det også det største miljøovervåkingsprogrammet i Europa. Komiteen mener det er naturlig at Norge deltar fullt ut i dette programmet.

Komiteen viser videre til Innst. S 8 (2009–2010):

«Komiteen vil understreke betydningen av å sikre ARS som en internasjonal konkurransedyktig forskningsinstitusjon for atmosfære-, klima- og nordlysforskning.»

Komiteen vil understreke betydningen av at revitaliseringen av Andøya Rakettskytefelt videreføres.

Komiteen er glad for at følgemidlene nominelt er tilbake på 2011-nivå i budsjettet for 2013. Komiteen mener det er nødvendig å øke disse med 4 mill. kroner i 2013 for reelt å komme opp på 2011-nivå. Komiteen vil peke på at det er viktig at følgemidlene øker i takt med Norge sitt engasjement i ESA og andre internasjonale romprogram, for å gi norsk industri anledning til å utnytte de mulighetene som ligger i disse.

2.3.14 Kap. 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer

Det foreslås bevilget kr 100 000 000 på post 70.

Komiteen støtter regjeringen i at det er viktig å videreutvikle et tett samarbeid mellom Norge og andre land i Europa. Denne målsettingen oppnås bl.a. gjennom deltagelse i EUs programmer, som Norge kan delta i gjennom EØS-avtalen.

Komiteen vil peke på viktigheten av at norske bedrifter kan delta i EUs rammeprogram for konkurranseevne og innovasjon (CIP)-delprogram for Entreprenørskap og Innovasjon (EIP) og Marco Polo-programmet.

Norge deltar i CIP for perioden 2007–2013. Komiteen er kjent med at målet for programmet er å styrke innovasjon og konkurransekraft i europeisk næringsliv, skape et innovativt og inkluderende informasjonssamfunn og fremme effektiv energibruk og økt bruk av fornybar energi i Europa. Programmet prioriterer små og mellomstore bedrifter.

Komiteen er kjent med at målsettingene til CIP skal nås gjennom tre delprogram

• entreprenørskap og innovasjonsprogrammet (EIP)

• IKT-programmet (ICT PCT)

• energiprogrammet (IEE)

Delprogrammet EIP skal bidra til å bedre rammevilkårene for næringsvirksomhet og stimulere til økt tilgang på finansiering, teknologi og innovasjon. Komiteen er kjent med at i evalueringen av programmet fremgår det at deltagelsen framstår som noe kostbar sammenlignet med de øvrige nordiske landene. Dette kan skyldes at programmet virker indirekte gjennom å skape bedre policy, styrke nettverk, klynger, møteplasser og erfaringsutveksling, og konkrete resultat kan være vanskelig å måle. Komiteen er kjent med det arbeidet IN gjør ved å forbedre norske bedrifters tilgang til midler gjennom CIP. Sentrale prosjekter er Enterprise Europe Network (EEN), Cluster Excellence (EU), GreenConServe, LCB-HealthCare, Female Entrepreneurship in Nordic Region (FEN), Net4Biz (Network for Busnessog Inno Partnering Forum.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil peke på at det er en stor økning i satsingen på dette området, og støtter økningen fra 35 mill. kroner til 100 mill. kroner.

Komiteen viser til at årlig medlemskontingent for norsk deltakelse i EU-programmer fastsettes i Euro av Europakommisjonen på grunnlag av ventet framdrift under de enkelte program. Kontingenter betales samlet av Utenriksdepartementet, mot senere refusjon fra de departementene som er ansvarlige for de enkelte programmene. Komiteen viser som eksempel til Marco Polo-programmet, der hovedmålet er å fremme et mer miljøvennlig godstransportsystem, bl.a. ved å redusere veitransporten og dermed avhjelpe miljø- og kapasitetsproblemene i europeisk transport. Programmet gir støtte til foretak som legger om sine internasjonale godstransporter i en bærekraftig retning, bl.a. ved å overføre transport fra et overbelastet vegnett til sjø- eller banetransport. Komiteen viser til at regjeringen ønsker å videreutvikle et tett samarbeid mellom Norge og Den europeiske union (EU), her gjennom deltakelse i EUs forsknings- og utviklingsprogrammer. Det er positivt at Norge bidrar med økte midler til europeiske programmer som CIP og Marco Polo, og at man på denne måten knyttes nærmere det europeiske fellesskapet både i tanke, ånd og praksis.

2.3.15 Kap. 929 Norsk Designråd

Det foreslås bevilget kr 38 000 000 på kap. 929 post 70 Tilskudd.

Komiteen viser til at Norsk Designråd er en stiftelse som arbeider aktivt for å være et nasjonalt kompetansesenter slik at norske virksomheter kan bruke design som et innovasjonsverktøy for økt konkurranseevne. Norsk design gjør seg stadig mer gjeldende på verdensbasis, og gir et godt bidrag for å skape et mer innovativt næringsliv.

Komiteen vil peke på at Norsk Designråd markedsfører betydningen av design som innovasjonsverktøy både for industri og tjenesteytende næringer og arbeider aktivt gjennom rådgiving og formidling av designkompetanse. Norsk Designråd har faglig ansvar for utvikling og drift av programmet Designdrevet innovasjonsprogram (DIP). DIP bidrar til at bedriftenes erfaringer kommer andre bedrifter til gode samtidig som den enkelte bedrift blir stimulert til å prøve ut nye innovasjonsmetoder og realisere nye prosjekt som ellers ikke hadde blitt gjennomført.

Komiteen er kjent med at design er et verktøy for økt konkurranseevne, og at oppdragsmengden har økt siste året. Komiteen vil også peke på at oppdragene omfatter bl.a. å bidra til økt profesjonalisering av den opplevelsesbaserte reiselivsnæringen.

Komiteen er kjent med at Norsk Designråd i 2011 fikk status som partner i senter for tjenesteinnovasjon (Center for Service Innovation) som har status som Senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI).

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at Norsk Designråd er en stiftelse. Aktiv utnyttelse av design i norsk næringsliv er et vesentlig bidrag for å skape et mer innovativt næringsliv. Disse medlemmer er sterkt opptatt av at Norge styrker sin innovasjonspolitikk.

Disse medlemmer mener at privat næringsliv i større grad bør se fordelen av å bruke midler på slike tiltak. Dette vil være utgifter til senere inntekts ervervelse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med kr 19 000 000 i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Disse medlemmer mener at det må være fullt mulig for Norsk Designråd å kompensere for reduserte offentlige overføringer gjennom økte oppdragsinntekter.

2.3.16 Kap. 934 og kap. 3934 Internasjonaliseringstiltak

Det foreslås bevilget kr 372 000 000 på kap. 934.

Komiteen støttar at det vert gjeve 13 mill. kroner til internasjonaliseringstiltak til dekning av utgifter til eksportfremmande tiltak ved utanriksstasjonane og strategiske internasjonaliseringsprosjekt i 2013.

2.3.17 Kap. 937 Svalbard Reiseliv AS

Det foreslås bevilget kr 2 100 000 på kap. 937 post 71 Tilskudd.

Komiteen viser til at kompetanseoppbygging, kvalitetssikring og fremme av samarbeid står sentralt for selskapet, og at selskapet skal bidra til en kontrollert utvikling av reiselivsnæringen på Svalbard. Reiselivsnæringen er en av tre grunnpilarer for videre samfunnsutvikling på Svalbard. Komiteen vil understreke viktigheten av å videreutvikle reiselivsnæringen som grunnlag for verdiskapning på øygruppen og som grunnlag for bosetningen i Longyearbyen.

Komiteen viser til regjeringens nye reiselivsstrategi, Destinasjon Norge, som slår fast at satsingen på reiselivsnæringen som en av grunnpilarene for samfunnsutviklingen på Svalbard, videreføres.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er videre positiv til videreføringen av satsingen på 2,1 mill. kroner til Svalbard Reiseliv, som skal bidra til å utvikle et reiseliv i tråd med reiselivsnæringens og regjeringens overordnede mål om bærekraftig og miljøtilpasset turisme på Svalbard, som skissert i St.meld. nr. 22 (2008–2009) Svalbardmeldingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er viktig med en økt satsing på det norske reiselivet, herunder Svalbard og nordområdene.

På verdensbasis er konkurransen om turistene blitt tøffere, og det stilles større krav til både kvalitet og pris. Derfor vil disse medlemmer satse ekstra i forhold til regjeringen på reiseliv og markedsføring av Norge som reisemål. Dette vil med riktig bruk av midlene bidra til at ikke bare reiselivet vil vokse, men også nærliggende næringer. Når det gjelder Svalbard spesifikt, er det viktig at man får en vekst som både er bærekraftig og miljøtilpasset.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å øke posten med kr 1 900 000 i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

2.3.18 Kap. 950 og kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap (jf. kap. 3950 og 5656)

90-poster behandles i finanskomiteen.

Det foreslås bevilget kr 25 700 000 på kap. 950 post 21.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, støttar at eigarskapsforvaltninga i NHD vert ytterlegare styrka i 2013. Denne auken vil mellom anna styrke kompetansen på strategisk og økonomisk oppfølging av selskapa, oppfølging av selskapa sitt samfunnsansvar, utvelging og evaluering av styra, eigarstyring og selskapsleiing. Fleirtalet viser til Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eigarskap, der eit fleirtal av Stortinget slo fast at staten sitt eigarskap skal oppretthaldast om lag på dagens nivå, og støttar dette. Vidare vart det slått fast at staten fortsatt skal vera ein aktiv og langsiktig eigar.

Fleirtalet peikar på at eit overordna mål for statens sitt forretningsmessige eigarskap er at selskapa har god industriell utvikling. Det vert også forventa at selskapa arbeider aktivt med å ivareta samfunnsansvaret sitt og at dette bidreg til selskapet si utvikling og langsiktige avkastning over tid. Selskap som skal vera konkurransedyktige over tid må investere tilstrekkeleg i forsking og utvikling og i kompetanseutvikling. Vidare vert det forventa at statleg eigde selskap skal ha langsiktige strategiar for utvikling av verksemda i Noreg. Det vert også forventa god handtering av miljømessige omsyn, og at statlege heil- eller deleigde selskap er blant dei fremste i sine bransjar når det gjeld å nytta miljøvenleg teknologi. Høge etiske standarar i alle forhold er naudsynt for å oppretthalde selskapa sine verdiar og legitimitet.

Fleirtalet viser til at regjeringa i fleire omgangar har stramma inn staten sine retningslinjer for leiarløn, sist i samband med Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt Eierskap. Fleirtalet ser det som lite tilfredsstillande dersom retningslinjene ikkje vert følgt opp av selskapa sine styrer. Fleirtalet legg difor til grunn at eventuelt avvik frå gjeldande retningslinjer som ikkje kan forklarast får konsekvensar for styra si samansetting.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker et sterkt eierskap i Norge. Det betyr at både stat, private investorer og småsparere skal være sterke eiere i norske selskaper. Det er et behov for å begrense statens eierskap i norsk økonomi, fordi mer maktspredning styrker vårt demokratiske samfunn. Eiermakt konsentrert til et fåtall private eiere er like uheldig som eiermakt konsentrert i statens hender. Flere og mer aktive private eiere vil gjøre Norge til et rikere og mer mangfoldig samfunn. Småsparere, industrielle investorer og langsiktige næringsutviklere kan gjøre en glimrende jobb som eiere av norske bedrifter og forvaltere av sin egen kapital. Det er ikke staten som har monopol på god næringsutvikling. Likevel er det behov for å beholde en statlig andel som sikrer at hovedkontorfunksjoner legges til Norge. Dette er basert på et ønske om forankring av de statlige selskapenes hovedkontorfunksjoner, forskning, utvikling, beslutninger mv. Det vises til Høyres merknader i Meld. St. 13 (2010–2011), Innst. 392 S (2010–2011).

Disse medlemmer registrerer at det ofte klages over at privat kapital eller langsiktige kapitaleiere ikke lenger finnes i Norge. De rød-grønne burde ikke være forundret, for uthuling av norsk privat eierskap har vært det ønskede resultatet av syv år med deres politikk. Formuesskatten er et eksempel på dette. Det er en skatt som påfører norske eiere en ekstra byrde fordi de har valgt å pløye pengene sine tilbake i norsk verdiskaping. En utlending som investerer i Norge, slipper unna denne skatten. Det kan gjøres mange grep for å styrke det norskbaserte eierskapet, men regjeringens ideologiske skylapper setter klare grenser for dette.

Disse medlemmer viser til at den rød-grønne regjeringen gjentatte ganger har vist dårlig skjønn i utøvelsen av det statlige eierskapet. Sakene som omhandler Telenor, Kongsberg og Entra viser tydelig problemet med at staten har store eierposter i viktige selskaper.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker et redusert statlig eierskap og et økt privat eierskap i norsk næringsliv. Et økt privat eierskap kan skje gjennom bedre rammevilkår for privat kapital og gjennom reduksjon av eierposisjoner i statlige selskaper. Disse medlemmer viser til at økt privat eierskap i attraktive delvis og heleide statsselskaper gir disse selskapene økt verdiskaping, økt offentlig innsyn og bedre utviklingsmuligheter. Disse medlemmer viser til at Meld. St. 13 (2010–2011) ikke endret nevneverdig på forholdet mellom statlig og privat eierskap i norsk næringsliv og viser for øvrig til sine merknader til eierskapsmeldingen, Innst. 392 S (2010–2011).

Disse medlemmer viser til behandlingen av Meld. St. 13 (2010–2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi.

Disse medlemmer viser til at når man samler det meste av statens eierskapsforvaltning i ett departement, vil dette medføre en mer effektiv organisering. En kan også på en mye mer effektiv måte utnytte den samlede kompetanse innen eierskapsforvaltningen, som i dag finnes spredt over flere departementer. Noe kompetanseøkning er det nok likevel nødvendig å fremskaffe. Dette vil da i særlig grad knytte seg opp imot hva som skal være den langsiktige strategien knyttet opp imot eierskapet.

Disse medlemmer viser til at det ikke legges opp til tilsvarende reduksjon i administrering i forvaltning av statlig eierskap i de øvrige departement, slik disse medlemmer forutsetter.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med kr 10 700 000 i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

2.3.19 Kap. 953 Kings Bay

Det foreslås bevilget kr 27 500 000 på kap. 953.

Komiteen støttar at det overordna målet for Kings Bay er å sikra Ny-Ålesund sin posisjon som ein av verdas fremste arktiske forskingslandsbyar, og er svært glad for auken på 10 mill. kroner på denne budsjettposten. Dei polare strøk er godt egna til mellom anna klimaforsking, og komiteen ser det som svært viktig at Ny-Ålesund opprettheld posisjonen sin. Komiteen er kjend med at 8,5 mill. kroner av årets budsjett skal nyttast i samband med ny tsjekkisk forskingsstasjon.

2.3.20 Kap. 960 Raufoss ASA

Det foreslås bevilget kr 8 200 000 på kap. 960.

Komiteen ser positivt på miljøtiltaka som er gjennomførde i Raufoss Industripark sidan 2004. Desse tiltaka har gjeve betydelig forbetring av miljøkvaliteten i parken, mellom anna ved at meir enn 600 tonn tungmetall og 6 000 liter olje er fjerna frå jordsmonnet og grunnvatnet og frakta til forsvarleg sluttdeponering i godkjende deponi. Komiteen støttar også det føreslegne budsjettframlegget til dekning av varsla pålegg frå KLIF, og at det om naudsynt vert fremja framlegg om tilleggsløyving.

2.3.21 Kap. 1550 og kap. 4550 Konkurransetilsynet

Det foreslås bevilget kr 95 959 000 på kap. 1550 og kr 1 980 000 på kap. 4550.

Komiteen vil understreke at konkurranse bidrar til mangfold, kvalitet og innovasjon i produksjon og omsetning av varer og tjenester. Derfor er det viktig med et sterkt og uavhengig konkurransetilsyn i offentlig regi slik at aktørene overvåkes på en måte som skaper en virksom konkurranse. Komiteen mener derfor det er helt avgjørende at tilsynet har de best mulige rammebetingelser for sin virksomhet og de oppgaver som pålegges tilsynet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil understreke viktigheten av av tilsynet er helt fristilt fra politisk overstyring og påvirkning i enkeltsaker, slik at de kan sørge for en velfungerende konkurranse. På den måten vil god konkurranse gi de beste produkter og de beste priser for forbrukerne over tid. Disse medlemmer vil videre understreke viktigheten av at Konkurransetilsynet får virke i flest mulige sektorer, slik at man får økt effektiviteten, og dermed også det samlede velferdsnivået, i norsk økonomi.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er viktig at Konkurransetilsynet arbeider fristilt fra politisk overstyring og påvirkning i enkeltsaker, slik at de effektivt kan sørge for en velfungerende konkurranse.

Disse medlemmer viser til at en velfungerende konkurranse over tid gir de beste produkter og de laveste priser til forbrukerne, og at Konkurransetilsynet er godt egnet til å løse konkurranseproblematikk i markedet uten politisk inngripen.

Disse medlemmer viser til at Konkurransetilsynets overvåkningssystem ikke fanger opp kryss-subsidiering mellom varegrupper i PU-ordningen eller endringer i marginrommet som følge av økte markedskostnader. Konkurransetilsynet har behov for mer ressurser slik at man blant annet kan få anledning til å følge nærmere opp Tines forskjellige varegrupper og markedssegmenter. For eksempel vil det være rom for å styrke overvåkningen av Tines atferd i tilførselsmarkedet og storhusholdningsmarkedet.

Når det gjelder kontroll og tilsyn med markedstilgang og markedsatferd i matvaremarkedet, avventer komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet at regjeringen skal følge opp matkjedeutvalgets rapport, NOU 2011:4 Mat, makt og avmakt – om styrkeforholdene i verdikjeden for mat, med en egen sak til Stortinget. I den sammenheng forutsetter disse medlemmer at matkjedeutvalgets anbefalinger blir vurdert samt avklaringer rundt Konkurransetilsynets rolle for å sikre en mest mulig effektiv kontroll med matvaremarkedet.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å styrke bevilgningene til Konkurransetilsynet med 10 mill. kroner. Dette bevilges primært for å kunne styrke forskningsarbeidet, men skal også kunne brukes til å øke saksbehandlingskapasiteten. Konkurransetilsynets arbeid sikrer et høyt velferdsnivå, og det er derfor viktig at tilsynet får anledning til faglig utvikling og samarbeid.

Post 1 Driftsutgifter

Det foreslås bevilget kr 85 998 000 på post 1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener at Konkurransetilsynet er viktig for at det skal kunne etableres en sunnest mulig konkurranse. Tilsynet må derfor hele tiden være godt i stand til å utføre sine oppgaver.

Disse medlemmer viser til at konkurranse og markedsbaserte løsninger ofte er en god måte å organisere offentlig finansierte velferdsordninger på, med forbedret kvalitet og bedre utnyttelse av økonomiske ressurser.

Disse medlemmer mener at Konkurransetilsynet skal fristilles fra politisk styring i enkeltsaker, for effektivt å kunne sørge for en fungerende konkurranse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å øke posten med kr 4 000 000 i forhold til regjeringens forslag til budsjett, som øremerkes til utadrettet kontroll- og tilsynsvirksomhet.

2.3.22 Kap. 2421 Innovasjon Norge (jf. kap. 5325)

Det foreslås bevilget kr 1 527 400 000 på kap. 2421 postene 50–79 og kr 60 900 000 på kap. 5325 postene 50–70.

90-poster behandles i finanskomiteen.

Komiteen viser til at Innovasjon Norge har fått nye mål for 2013, og viser til at selskapet sine prioriteringar skal vera i tråd med desse.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, støttar fullt ut dei nye måla som mellom anna gjev tydelegare kopling mellom selskapet sine mål og dei oppdrag og verkemiddel som Innovasjon Norge forvaltar.

Komiteen viser til at dei nye måla skil òg mellom selskapet sine formål og delmål, mellom kva selskapet skal vera, og kva det skal oppnå. Innovasjon Norge sitt nye formål er å vera staten og fylkeskommunen sitt verkemiddel for å realisera verdiskapande næringsutvikling i heile landet. Det nye hovudmålet for Innovasjon Norge er å utløyse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønsam næringsutvikling og utløyse regionen sine næringsmessige moglegheiter. Dette skal oppnås gjennom tre delmål – fleire gode gründarar, fleire vekstkraftige bedrifter og fleire innovative næringsmiljø. Selskapet sine mål er overordna øvrige føringar og styringssignal, mellom anna gjeld dette føringar i ulike oppdrag knytta til satsing på særskilte sektorar og målgrupper. Sjølv om Innovasjon Norge skal prioritera små og mellomstore bedrifter i arbeidet sitt, er det likevel opent for at store bedrifter også kan ta imot støtte.

Komiteen viser vidare til Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF, og ser fram til at det i løpet av våren 2013 vert lagt fram eit nytt mål og resultatstyringsverktøy, slik at ein kan utvikle endå betre og meir treffsikre verkemiddel.

Komiteen merker seg at regjeringa foreslår å styrke Innovasjon Norge sitt internasjonale arbeid med 8 mill. kroner i 2013, ei oppfølging av Meld. St. 22 (2011–2012) «Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF». Komiteen ser det som positivt at midlane skal styrke arbeidet med å gi råd og bistand til små og mellomstore bedrifter som har ambisjonar om å vokse internasjonalt. Innovasjon Norge skal både styrke sin eigen kompetanse når det gjeld internasjonale marknadsmoglegheiter, og samarbeidet med andre aktørar, noko komiteen ser som svært positivt.

Komiteen støttar regjeringa i at det er viktig at det samla tilbodet til næringslivet er heilskapleg, treffsikkert og slagkraftig. Komiteen støttar også igangsette tiltak for at Innovasjon Norge skal verta meir kundevennleg.

Komiteen støttar at Innovasjon Norge framleis skal prioritere etablerarar, unge bedrifter og små- og mellomstore bedrifter med vekstambisjonar og potensial. Innovasjonslåneordninga er spissa mot innovasjon og internasjonalisering, og vert primært nytta i bedrifta si tidleg- og kommersialiseringsfase. Ordninga er sjølvfinansiert ut over det som vert avsett til tapsfond.

Komiteen vil også trekke fram at det er positivt med ei forenkling av Innovasjon Norge sin virkemiddelportefølje, slik regjeringa har kome med framlegg om.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, støttar den nye innretninga av den landsdekkande etablerertilskotsordninga. Innovasjon Norge skal no gje eit mindre beløp til fleire bedrifter, og gjera søknads- og tildelingsprosessen enklare og raskare.

Komiteen støttar også at satsinga på maritim sektor vert vidareført på om lag same nivå som 2012. I tråd med regjeringa sin maritime strategi og Maritim21 er hovudprioriteringane miljø og miljøvenleg energiutnytting, krevjande maritime operasjonar, maritim transport i nordområda og avansert logistikk og forretningsutvikling og maritimt omdømme og profilering.

Komiteen er særs nøgd med at det i Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF, vart foreslått å opprette «Invest in Norway», som vert finansiert over programbevilgninga i 2013. «Invest in Norway» skal vera eit kontaktpunkt og ein koordinator som legg til rette for dialog mellom internasjonale selskap som vurderer å etablera seg i Noreg og norske myndigheiter og verkemiddelaktørar. Det er viktig å legge til rette for meir systematisk og heilskapleg handsaming av spørsmål frå utanlandske selskap som ønske å etablera seg i Noreg.

Fleirtalet i komiteen, alle unnateke medlemene frå Framstegspartiet og Høgre, vil peike på kor viktig det var for industrien å få på plass eit innkjøpskonsortium for kjøp av kraft, og ser at dette er eitt av fleire tiltak for å betra industrien sine kår.

Styrking av norsk industri si konkurranseevne ved å stimulera til fleire prosjekt innan miljøteknologi er eit anna tiltak fleirtalet støttar.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at det er de landsdekkende ordningene i Innovasjon Norge som vil ha høyest innovasjonseffekt. Gode prosjekter kan eksistere i hele landet, og det er viktig at disse prosjektene blir valgt uavhengig av hvor i landet de materialiseres. Disse medlemmer vil derfor styrke den landsdekkende innovasjonslåneordningen og det landsdekkende etablerertilskuddet.

Disse medlemmer vil peke på at hovedmålsettingen for Innovasjon Norge (IN) er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling i hele landet og utløse de ulike distriktene og regionene sine næringsmessige muligheter gjennom å bidra til innovasjon, internasjonalisering og profilering.

Disse medlemmer mener at det er viktig at virkemidlene som er tilgjengelige gjennom IN, i størst mulig grad gjøres tilgjengelige for alle som søker om støtte til ny eller eksisterende næringsvirksomhet. Disse medlemmer viser til de mange politiske føringene som følger med de statlige bevilgningene til IN, og mener at de politiske føringer på INs virkeområde virker ekskluderende for mange gründere og bedrifter i oppstarts- og vekstfasen.

Disse medlemmer mener at hovedprinsippet for bruk av virkemidlene til IN bør være å prioritere de prosjektene som har størst realiserings- og vekstpotensial. Disse medlemmer mener at en slik innretning på virkemidlene ikke reduserer sjansen for å få til nyetableringer i distriktene, eller at man får frem flere kvinnelige gründere, men at man derimot oppnår å åpne for tilgang til virkemiddelapparatet til IN for flere næringsdrivende. Disse medlemmer viser til at det da vil bli en reell konkurranse om statlig støtte mellom alle søkere, og at det da er de mest livskraftige prosjektene som vil få støtte, og som vil være med på å skape de nye fremtidige og varige arbeidsplasser.

Disse medlemmer mener det er rom for en betydelig effektivisering og bedre prioritering innenfor Innovasjon Norges organisasjon. Disse medlemmer mener at rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak vil gi en budsjettmessig effektiviseringsgevinst.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslo i sitt alternative budsjett å øke bevilgningen på kap. 2421 post 50 med 240 mill. kroner.

Såkornfond

Komiteen er glad for løyvingane til dei nye landsdekkande såkornfonda i revidert budsjett 2012, og støttar dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det i forbindelse med evalueringen av Innovasjon Norge, Meld. St. 22 (2011–2012) Verktøy for vekst – Innovasjon Norge og SIVA SF, ble signalisert fra regjeringen at det skal opprettes inntil 6 nye landsdekkende såkornfond over tid. I forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012, Prop. 111 S (2011–2012) ble det bevilget kapital for opprettelse og oppkapitalisering av to av disse såkornfondene i 2012.

Disse medlemmer forutsetter at såkornfondene skal organiseres på bedriftsrettet måte, at de blir landsdekkende og skal ivareta nærings- og innovasjonshensyn. Disse medlemmer forutsetter videre at fondsstyrene blir sammensatt av eksterne medlemmer med relevant kompetanse, uten direkte tilknytning til den offentlige forvaltning.

Disse medlemmer stiller seg positive til dette, men forutsetter at ett av disse såkornfondene øremerkes for virksomheter som befinner seg i det som omtales som «pollenfasen». Dette vil si en veldig tidlig fase av utviklingen der det er svært vanskelig å fremskaffe privat kapital og behovet for rådgivning vil være stort. Det er også grunn til å tro at et slikt fond vil måtte ha et større tapsfond enn det som er utgangspunktet for de andre fondene.

Disse medlemmer har videre merket seg at regjeringen skriver i proposisjonen at disse seks såkornfondene som en legger opp til å etablere, skal lokaliseres til alle landsdeler. Disse medlemmer er av den oppfatning at man må være mer opptatt av å etablere disse fondene i områder med nødvendig kompetanse og med et næringsliv og private som er villig til å gå inn med tilstrekkelig kapital for å «matche» den statlige kapitalen i fondene. Det er videre viktig å legge opp til at man rundt de forskjellige klyngene man har klart å bygge opp i Norge og som er av internasjonal betydning, sikres muligheter til nettopp å fremskaffe fondskapital slik at en vil kunne få den «spin off-effekten» man ønsker rundt nyetableringer og knoppskyting ut fra disse miljøene. Disse medlemmer mener at disse forutsetningene er viktigere enn at man sprer fondene mest mulig ut ifra geografiske hensyn.

Disse medlemmer viser til at det er helt nødvendig at den nye såkornordningen også er i stand til å tiltrekke seg privat kapital. Med den høye risikoen for investorer som finnes i nye innovative og internasjonalt rettede bedrifter, er det av avgjørende betydning at såkornordningen utformes slik at den kan tiltrekke seg privat kapital og kompetanse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens sendrektighet med å etablere nye såkornfond. Det blir lite såkornkapital tilgjengelig før fondene er operasjonelle i 2014. Konsekvensen av forsinkelsen gjør at det blir kapitaltørke frem mot 2014.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet foreslår i sitt alternative statsbudsjett for 2013 at det tilføres ny såkornkapital tilsvarende 600 000 000 kroner til disse fondene.

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å opprette tre mindre fond utover regjeringens forslag. Samlet beløper disse seg til 500 mill. kroner. Det er en utfordring å hente inn privat kapital, og mindre fond vil gjøre det enklere å etablere nye strukturer. Disse medlemmer foreslo derfor i sitt alternative budsjett å bevilge 125 mill. kroner til tapsfond for såkornkapitalfond.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener at budsjettforslaget preges av manglende satsing på innovasjon og nyskaping. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å styrke Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA), såkornfondene og satsingen på forsknings- og utviklingskontrakter (OFU/IFU) med i alt 90 mill. kroner, samt øke bevilgningene til samferdsel med 786 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Klynger

Komiteen er kjent med at det er tatt til orde for å oppretta eit tilbod til dei mest modne og globale klyngene, også kalt Global Centres for Expertice, og at aktørane i virkemiddelapparatet har sett nærare på dette i haust i eit forprosjekt om eit heilhetleg programtilbud for næringsklyngene. I dag baserer Innovasjon Norge sitt klyngetilbod seg rundt programma Bedriftsnettverk (eit samarbeid mellom små- og mellomstore bedrifter), Arenaprogrammet (regionale samarbeid mellom bedrifter og kunnskapsmiljø i tidleg fase) og NCE-programmet (retta mot veletablerte næringsklynger). Komiteen har merka seg at et nytt GCE-program skal bidra til at globale konsern finn det interessant å etablere seg og legge sine framtidige FoU-aktivitetar og investeringar til dei norske kunnskapsmiljøa. Komiteen ser det som viktig at regjeringa i det vidare arbeidet med programmet forsikrar seg om at det er ein god dialog mellom virkemiddelaktørane og målgruppene for klyngeaktiviteten i den vidare prosessen, slik at behova for fleksibilitet, forutsigbarheit og langsiktigheit vert ivareteke. Komiteen støttar dette arbeidet og ser fram til at regjeringa kjem attende til Stortinget om saka på ein egna måte.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker å styrke satsingen på næringsklynger. Dette er en satsing med stor effekt. Disse partier ønsker å opprette to nye NCE-klynger, og minst 1 GCE-klynge. Klyngestatus skal innvilges etter en søknadsprosess. Klyngeprogrammet skiller seg fra den rød-grønne regjeringens næringspolitikk, ved at dette er et program som bygger på initiativ «nedenfra» og legger til rette for nye næringsstrukturer. Det kan også delvis forklare hvorfor programmet er så ettertraktet og virkningsfullt.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår å bevilge 60 mill. kroner mer til denne posten enn regjeringen, jf. Innst. 2 S (2012–2013).

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener det må etableres en ny ordning for globalt ledende norske klynger: Global Centres of Expertise (GCE), samtidig som de eksisterende klyngeprogrammene Arena og NCE videreføres. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det foreslås å sette av 20 mill. kroner til etablering av Global Centres of Expertise.

Post 50 Innovasjon – prosjekter, fond

Det foreslås bevilget kr 233 200 000 på post 50.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at gode ideer og innovasjon kan vokse frem i alle deler av landet. En styrking av de landsdekkende låneordningene og de landsdekkende etablerertilskuddene gjør at innovasjonsvirkemidlene får et større geografisk spillerom. Landsdekkende ordninger gir økt fleksibilitet i tildelinger, og kan således bidra til å styrke innovasjonskraften i den offentlige pengebruken. Derfor økes bevilgningen til denne posten med 240 mill. kroner mer sammenlignet med regjeringens forslag, jf. Innst 2 S (2012–2013).

Post 70 Bedriftsutvikling og administrasjon

Det foreslås bevilget kr 338 500 000 på post 70.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at det er viktig at virkemidlene som er tilgjengelige gjennom Innovasjon Norge, i størst mulig grad gjøres tilgjengelige for alle som søker om støtte til ny eller eksisterende næringsvirksomhet. Disse medlemmer viser til de mange politiske føringene som følger med de statlige bevilgningene til IN, og mener at de politiske føringer på INs virkeområde virker ekskluderende for mange gründere og bedrifter i oppstarts- og vekstfasen.

Disse medlemmer mener at hovedprinsippet for bruk av virkemidlene til IN bør være å prioritere de prosjektene som har størst realiserings- og vekstpotensial. Disse medlemmer mener at en slik innretning på virkemidlene ikke reduserer sjansen for å få til nyetableringer i distriktene, eller for å få frem flere kvinnelige gründere, men at man derimot oppnår å åpne for tilgang til virkemiddelapparatet til IN for flere næringsdrivende. Disse medlemmer viser til at det da vil bli en reell konkurranse om statlig støtte mellom alle søkere, og at det da er de mest livskraftige prosjektene som vil få støtte, og som vil være med på å skape de nye fremtidige og varige arbeidsplasser.

Disse medlemmer mener det er rom for betydelig effektivisering og bedre prioritering innenfor Innovasjon Norges organisasjon. Disse medlemmer mener at rasjonaliserings- og effektiviseringstiltak vil gi en budsjettmessig effektiviseringsgevinst.

Disse medlemmer viser til at man ved å fjerne begrensninger, som krav til bransje, kjønn og geografi, vil kunne samle en større del av virkemidlene i én pott, dette vil gi IN større muligheter til å bidra med støtte til større nasjonale prosjekt. Disse medlemmer mener dette er svært viktig, og at det vil styrke INs totale virkemiddelapparat.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen endre innretningen på Innovasjon Norges virkemidler, slik at de i større grad gjøres landsdekkende og tilgjengelige for alle søkere.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med kr 50 500 000 i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Post 71 Reiseliv, nettverks- og kompetanseprogrammer, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 401 200 000 på post 71.

Reiseliv

Komiteen viser til at regjeringa prioriterer satsing på reiselivsnæringa, og støttar det framlagde forslaget til budsjett på 401,2 mill. kroner til nettverk, profilering og reiseliv i 2013.

Til saman foreslås det å bevilge 283 mill. kroner til reiseliv over Nærings- og handelsdepartementet sitt budsjett i 2013. Av dette foreslås 260 mill. kroner til Innovasjon Norge sitt reiselivsarbeid, 4 mill. kroner til reiselivsforsking under Noregs forskningsråd og 2,1 mill. kroner til Svalbard Reiseliv.

Komiteen ser det som positivt at regjeringa med dette styrker satsinga på reiseliv med 25 mill. kroner, og støttar dette. Komiteen merker seg videre at det vert foreslått å løyve 15 mill. kroner til å etablere ein ny incentivordning for å restrukturere og effektivisere reisemålsselskapa i landet, 8 mill. kroner foreslås bevilget til auka markedsføring av Noreg som reisemål og 2 mill. kroner til tiltak for å legge til rette for bruk av dei norske pilegrimstradisjonane i reiselivssamanheng. Komiteen støttar disse satsingane.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at reiseliv står for en betydelig andel av verdiskapingen i Nord-Norge. Flertallet er tilfreds med den positive utviklingen reiselivet i Nord-Norge har hatt de siste år, og er tilfreds med at regjeringen vil fortsette denne satsingen på reiselivet i nord.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti peker på at det ikke har vært en stortingsmelding dedikert til reiselivsnæringen siden St.meld. nr. 15 (1999–2000) Lønnsomme og konkurransedyktige reiselivsnæringer, som ble lagt frem av regjeringen Bondevik 10. desember 1999. Disse medlemmer mener det nå er på høy tid med en ny reiselivsmelding som i full bredde kan presentere de utfordringer næringen i dag møter nasjonalt og internasjonalt, samt legge grunnlaget for en aktiv norsk reiselivspolitikk.

Disse medlemmer viser til at reiselivsnæringen er en næring i sterk internasjonal vekst, og en næring der Norge har en rekke naturgitte fortrinn som bør utnyttes i tråd med en aktiv næringspolitikk. Flere land har utarbeidet en klar strategi for å legge forholdene til rette for å utvikle reiselivsnæringen som en vekstbransje. Dessverre mangler Norge en slik strategi, til tross for at landet har de beste forutsetninger for en sterk og vekstkraftig næring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener det nå er på høy tid med en ny reiselivsmelding som i full bredde kan presentere de utfordringer næringen i dag møter nasjonalt og internasjonalt, samt legge grunnlaget for en aktiv norsk reiselivspolitikk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser i denne sammenheng til representantforslag fremmet av representanter fra Fremskrittspartiet om utarbeidelse av en stortingsmelding om en samordnet og framtidsrettet strategi for norsk reiselivsnæring, Dokument 8:118 S (2010–2011).

Komiteen viser til at satsingen på Nasjonale turistveier skal styrke Norges attraktivitet som reisemål. Komiteen mener det er viktig at man med utgangspunkt i de nasjonale turistveier i større grad klarer å utvikle attraktive reiselivsopplevelser. Komiteen vil i den forbindelse be regjeringen legge til rette for at Statens Vegvesen, SIVA og Innovasjon Norge i samarbeid med næringslivet, blir gode verktøy for å realisere flere gode reiselivsprosjekter.

Komiteen støttar fullt ut den restuktureringa av reiselivsnæringa som vart fremja i Reiselivsstrategien «Destinasjon Norge». Ein betre struktur er viktig for å få mest mulig nytte av dei offentlege løyvingane til reiseliv, og for å styrke næringa og arbeidsplassane i reiselivet. Komiteen ser det derfor som positivt at det er avsett midlar til dette i budsjettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å bruke kr 30 000 000 på en egen post øremerket til markedsføring av Norge. Et godt velfungerende reiseliv er god distriktspolitikk. For å nå dette målet, trengs det god markedsføring samt forutsigbare rammebetingelser.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å bevilge kr 30 000 000 i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Disse medlemmer vil bemerke at det i forbindelse med arbeidet med å få på plass en finansiering av en ny film knyttet til Epcot-senteret i Disneyland, er det behov for at staten bidrar med 5 mill. kroner slik at planlegging og innsamling av privat kapital kan komme i gang. Prosjektet har en antatt kostnadsramme på 20 mill. kroner, slik at statens andel vil være 25 pst. av totalen. Disse medlemmer vil bemerke viktigheten av at staten deltar i en slik finansiering all den tid dette er et prosjekt rettet mot å selge inn Norge som reisemål og ikke minst merkevarebygging. Disse medlemmer foreslår på denne bakgrunn en øremerket bevilgning på 5 mill. kroner til dette formålet over Innovasjon Norge sitt budsjett.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjennom oppdragsdokumentet til Innovasjon Norge for 2013 sørge for at det avsettes 5 mill. kroner til oppgradering av film knyttet til Epcot-senteret i Disneyland.»

Post 72 Forsknings- og utviklingskontrakter, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 285 000 000 på post 72.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 samt Fremskrittspartiets merknader til Innovasjonsmeldingen, Meld. St. 22 (2011–2012) hvor en i større grad velger å satse på forskning og utvikling (FoU) gjennom blant annet Skattefunn-ordninger samt såkornfond.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med kr 30 000 000 i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Post 74 (Ny)

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen har varslet at det skal legges fram en strategi for økt innovasjon gjennom offentlige anskaffelser, noe som er svært positivt.

Flertallet ser det som viktig at det i strategien kommer insentiver og mekanismer som kan bidra til at offentlig sektor i større grad enn i dag stimulerer til innovasjon i forbindelse med offentlige anskaffelser. Som et ledd i dette er det viktig å se på hvordan ordningen med Offentlige forsknings- og utviklingskontrakter (OFU/IFU) kan utnyttes i større grad enn i dag, og hvordan man kan styrke risikoviljen for å satse på innovative løsninger for offentlig sektor.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre ønsker å satse på å styrke det private, norske eierskapet. Disse medlemmer ønsker derfor å utvikle en ny veileder for offentlig-privat innovasjonssamarbeid. Det offentlige bruker rundt 400 mrd. kroner på anskaffelser, og det å styrke innovasjonsprofilen på disse anskaffelsene vil kunne styrke private innovasjonsbedrifter og gi et grunnlag for satsing for mange grundere. I tillegg ønsker Høyre å utrede opprettelsen av en lav-terskel innovasjonsbørs, slik at gründere med kapitalbehov lettere kan kobles sammen med investorer. Det vises også til Innst. 2 S (2012–2013), der det fremgår at disse partier også ønsker å heve skattefritaket for kjøp av aksjer i bedriften der man arbeider.

Post 76 Miljøteknologi

Det foreslås bevilget kr 260 300 000 på post 76.

Fleirtalet i komiteen, medlemene frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til miljøteknologiprogrammet som er ei 3-årig satsing for perioden 2011–2013 på totalt 500 mill. kroner. Ordninga skal fremje investeringar i kommersialisering av miljøteknologi gjennom tilskot til framtidige løysingar. Miljøteknologiprogrammet gjev støtte til bedrifter som utviklar teknologi, som forbetrar miljøet, og gjev støtte til mellom anna demonstrasjonsanlegg i Noreg. Miljøteknologi omfattar reinseteknologi, meir miljøvenlege produkt og produksjonsprosessar, meir effektiv ressurshandtering, og teknologiske system som reduserer miljøpåverknad. Fleirtalet er kjend med at det er mange søknader under programmet, som er svært populær i næringslivet. Fleirtalet vil påpeike at programmet går inn i sitt siste år, og ber om at ei vidareføring av dette viktige programmet vert vurdert.

For komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er satsing på miljøteknologi svært viktig og noe som på både kort og lang sikt vil være godt anvendte midler. Dette vil styrke norsk industris konkurranseevne. Målsettingen er at alle bedrifter som skal igangsette pilot- og demonstrasjonsprosjekter, skal være bedrifts- og samfunnsøkonomiske lønnsomme. Disse medlemmer viser til at skal Norge være konkurransedyktig overfor utlandet, må det hele tiden bl.a. satses på miljøteknologi.

Disse medlemmer er av den formening at gjeldende vilkår for hvem som kan søke støtte om midler til prosjekter innen miljøteknologi bør utvides, slik at det åpnes for at oppdrettsnæringen kan søke om tilskudd til prosjekter innen forskning og utvikling i havbruksnæringen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å øke posten med 50 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig å satse på miljøteknologi, og at Innovasjon Norge kan være en viktig kanal for å støtte teknologiutvikling på dette feltet. Disse medlemmer ønsker derfor å øke bevilgningen til dette formålet med 25 mill. kroner.

2.3.23 Kap. 2460 og kap. 5460 Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK)

Det foreslås bevilget kr 11 400 000 på kap. 5460.

Komiteen viser til at Garanti-instituttet for Eksportkreditt (GIEK) er et sentralt virkemiddel for å fremme norsk eksport av varer, tjenester og investeringer i utlandet, og understreker betydningen av å legge til rette for gode og konkurransedyktige garantiordninger gjennom GIEK.

Komiteen merker seg at etterspørselen og bruken av ordningene er høy, og ser det derfor som positivt at det i budsjettet prioriteres å styrke GIEK, ved å utvide garantirammen til GIEKs alminnelige garantiordning fra 120 mrd. kroner i 2012 til 135 mrd. kroner i 2013. Komiteen merker seg videre at GIEKs øvrige ordninger foreslås videreført på samme nivå som i 2012, og støtter dette.

Komiteen ser det som viktig at regjeringen følger nøye med på om rammene for GIEK er tilstrekkelig høye, og viser til at dette var et tema som ble tatt opp under den åpne budsjetthøringen i komiteen. Komiteen forutsetter at regjeringen evt. kommer tilbake til Stortinget med saken dersom det blir nødvendig.

Komiteen viser videre til viktigheten av et godt samspill mellom Eksportkreditt Norge AS og GIEK. Komiteen viser til at den krevende situasjonen i Europa vil kunne påvirke våre markedsmuligheter i lang tid framover, og ser det derfor som viktig at regjeringen følger denne situasjonen nøye.

2.3.24 Kap. 2426 og kap. 5326 SIVA (SF)

Bevilgningen behandles av kommunal- og forvaltningskomiteen og finanskomiteen.

SIVA

Komiteen støtter at SIVA sitt budsjett blir styrka med 250 mill. kroner, noko som vil gjøre det mogeleg for selskapet å gå inn i større eigedomsprosjekt.

Komiteen merkar seg at SIVA er ein ettertrakta medspelar i komplekse industrielle eigedomsprosjekt, og ser det derfor som svært positivt at dei blir satt betre i stand til å gå inn i slike prosjekt.

Komiteen viser til at styrkinga er ei oppfølging av Meld. St. 22 (2011–2012) «Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF», og at midlane skal gå til styrking av SIVA sin innskotskapital i 2013. Midlane skal reserveras eigedomsaktiviteten slik at selskapet får auka investeringskapasitet og kan medverke i utviklinga av fleire store eigedomsprosjekt av lokal, regional og nasjonal verdi.

Komiteen viser til at SIVA har fått nye mål, jf. Meld. St. 22 (2011–2012). SIVA sitt formål er å være staten sitt virkemiddel for tilretteleggande eigarskap og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljø over heile landet. SIVA har eit særleg ansvar for å fremme vekstkraft i distrikta.

SIVA sitt hovudmål er å utløyse lønsam næringsutvikling i bedrifter og regionale nærings- og kunnskapsmiljø. Komiteen ser fram til det nye resultat- og målstyringsverktøyet som skal komme, då dette vil betre målstyringa og gje høve til betre oppfølging av resultata.

Komiteen er nøgd med vidareføringa av inkubasjonssatsinga som vart iverksett i 2012, som innebærer ei kvalitetsmessig vidareutvikling av dei tidlegare inkubatorprogramma. SIVA, i samarbeid med Norges forskningsråd og Innovasjon Norge, skal følgje opp og vidareutvikle NCE. Dette er komiteen svært nøgd med.

Komiteen er kjend med vidareføringa av avkastningsmålet for eigedomsverksemda. Komiteen vil peike på viktigheita av at SIVA i 2013 kan styrke eigedomsverksemda ved blant anna å satse på større industriprosjekt av lokal, regional eller nasjonal verdi.

2.3.25 Kap. 2429 og kap. 5329 Eksportkreditt Norge AS

Det foreslås bevilget kr 110 000 000 på kap. 2429 post 70, og kr 25 000 000 på kap. 5329 post 70.

Komiteen viser til at Eksportkreditt Norge AS ble opprettet fra 1. juli 2012, for å sikre et robust og konkurransedyktig eksportfinansieringstilbud for norsk eksportrettet næringsliv. Eksportkreditt Norge AS er et statlig selskap, som forvalter den statlige ordningen for finanstjenester til norsk eksport av kapitalvarer og tjenester, noe som tidligere ble forvaltet av Eksportfinans. På vegne av staten ytes lån til eksportfinansiering i form av statssubsidierte CIRR-lån og CIRR-kvalifiserte markedslån på forretningsmessige vilkår.

Komiteen viser videre til at lånene finansieres av staten, slik at kundene vil være sikret lån også i situasjoner hvor kapitalmarkedene ikke fungerer. Alle søkere som oppfyller kravene skal få tilbud om lån.

Komiteen viser til at selskapet ved oppstart hadde 30 ansatte, og at det er planlagt at selskapet skal ha bemanning på 40 totalt. Komiteen merker seg videre at en stor del av kompetansen fra Eksportfinans fulgte med over til Eksportkreditt Norge, noe komiteen mener var svært viktig, blant annet for å sikre kontinuitet, særlig på utlånssiden.

Komiteen merker seg at selskapet fortsatt er i en oppstartsfase, og at det er et mål at selskapet skal komme i normal drift i løpet av 2013. Komiteen merker seg at man fortsatt venter på avklaringene fra ESA om markedsrentebruken på CIRR-kvalifiserte markedslån, og ser det som viktig at dette avklares så fort som mulig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringens mangel på handlekraft førte til at man måtte endre opplegget for eksportfinansiering og opprette Eksportkreditt Norge AS. Det var manglende initiativ og muligens også manglende vilje fra regjeringens side til å prøve ut muligheten for et varig unntak fra kapitaldekningsdirektivet som etter hvert brakte Eksportfinans ASA i en uholdbar stilling i markedet i løpet av 2011. Disse medlemmer viser til at regjeringen var kjent med situasjonen for Eksportfinans ASA allerede fra senhøsten 2010 og at både Finanstilsynet i et brev av 20. april 2011 til Finansdepartementet og 2 uavhengige juridiske rapporter i november 2011 fastslo at det kunne vært mulig med et slikt unntak, men at et slikt alternativ aldri ble forsøkt benyttet av regjeringen.

Disse medlemmer viser til at følgen av dette var at Eksportfinans ASA høsten 2011 ble nedgradert av internasjonale ratingbyråer, mistet sine konkurransefortrinn og etter hvert kom i en situasjon hvor de ikke lenger kunne yte konkurransedyktige eksportfinansieringstilbud til norske eksporterende bedrifter. Ansvaret for at deler av norsk eksportindustri i lang tid svevde i uvisshet om hva de kunne tilby sine kunder ved kontraktsinngåelser og på den måten mistet konkurransekraft og mulige kontrakter, hviler på regjeringen. Disse medlemmer mener derfor det også i denne innstillingen er grunn til å understreke og vise til den berettigede kritikk som en samlet opposisjon fremmet i Innst. 138 S (2011–2012).

Disse medlemmer viser til at Eksportfinans ASA tilbød både markedslån og CIRR-lån og at mange kunder valgte markedslån i et fallende marked for å bli mer konkurransedyktige ved lavere renter. Det var også etablert praksis at Eksportfinans ASA kunne reforhandle disse og tilby ny rente. Disse medlemmer viser til at det er en betydelig portefølje av slike lån hos eksportbedrifter som ikke lenger kan få reforhandlet disse hos Eksportfinans ASA og hvor heller ikke det nye statsselskapet etter proposisjonen vil ta over lånene fordi de ikke lenger regnes som CIRR-lån, fordi kundene i utgangspunktet valgte det bort. Disse medlemmer viser til at bedriftene da må refinansiere i et svært dyrt lånemarked hvis det i det hele tatt er mulig å få det til, noe som opplagt må være en utilsiktet virkning av endringen fra Eksportfinans ASA til Eksportkreditt Norge AS. Disse medlemmer vil understreke at disse låntakere selv har valgt markedslån, men i tillit til et system som siden 1978 hadde gitt en valgfrihet til den gunstigste løsningen. Disse medlemmer understreker derfor det vil være riktig at Eksportkreditt Norge AS refinansierer slike lån som nå har falt mellom to stoler i systemet, særlig tatt i betraktning av at lånene ikke er annerledes enn de «CIRR-kvalifiserende» og således garantert av andre banker og GIEK. Disse medlemmer viser til at deler av næringskomiteen under sitt arbeid tidligere har tatt opp denne problematikken og håper at regjeringen følger opp dette.

Disse medlemmer viser til at alle utlån ifølge proposisjonen skal være garantert enten av statlige eksportgarantiinstitusjoner eller finansinstitusjoner etter regler som skal fastsettes nærmere. Disse medlemmer forutsetter at både utenlandske og norske banker i utgangspunktet vil være aktuelle som godkjente garantister og at i hvert fall alle norske banker vil bli akseptert som garantister hensett til den enkelte banks størrelse.

Disse medlemmer mener det eksisterer et behov for fornying av den norske flåten med fiskebåter. Det bør vurderes om fiskebåter i større grad bør kunne dra nytte av eksportfinansiering i fremtiden.

2.3.26 Oppsummering av fraksjonenes bevilgningsforslag

I tabellen nedenfor er det laget en oversikt over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde 10 på kapittel- og postnivå.

I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.

Sammenligning av budsjettall, kapitler og poster. Rammeområde 9.