(90-poster behandles av finanskomiteen utenfor rammesystemet)
I
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 2 |
| | | |
| | | |
Utgifter i hele kroner |
|
Fiskeri- og kystdepartementet |
| | | |
1000 | | Fiskeri- og kystdepartementet | 177 240 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 128 540 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter, kan overføres | 39 200 000 |
| 71 | Tilskudd til kystkultur, kan overføres | 9 500 000 |
1001 | | Deltakelse i internasjonale organisasjoner | 10 580 000 |
| 70 | Tilskudd, kan overføres | 10 580 000 |
1030 | | Fiskeridirektoratet | 375 800 000 |
| 1 | Driftsutgifter | 369 000 000 |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 5 100 000 |
| 45 | Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres | 1 700 000 |
1050 | | Diverse fiskeriformål | 249 190 000 |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner | 180 000 000 |
| 71 | Sosiale tiltak, kan overføres | 2 000 000 |
| 72 | Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere | 14 150 000 |
| 74 | Erstatninger, kan overføres | 2 140 000 |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan
overføres | 50 000 000 |
| 79 | Informasjon ressursforvaltning, kan
overføres | 900 000 |
|
Statsbankene |
| | | |
2415 | | Innovasjon Norge, fiskeri- og andre
regionalpolitiske tiltak | 40 000 000 |
| 75 | Marint verdiskapingsprogram, kan
overføres | 40 000 000 |
| | | |
| | Sum utgifter rammeområde 10 | 852 810 000 |
|
| | | |
Inntekter i hele kroner |
|
Inntekter under departementene |
| | | |
4000 | | Fiskeri- og kystdepartementet | 10 000 |
| 1 | Refusjoner | 10 000 |
4030 | | Fiskeridirektoratet | 474 530 000 |
| 1 | Refusjoner og diverse inntekter | 105 000 |
| 4 | Fangstinntekter Overvåkingsprogrammet | 10 000 |
| 5 | Saksbehandlingsgebyr | 18 405 000 |
| 6 | Forvaltningssanksjoner | 900 000 |
| 13 | Inntekter vederlag oppdrettskonsesjon | 450 000 000 |
| 22 | Inntekter ordningen fiskeforsøk og veiledning | 5 110 000 |
| | | |
| | Sum inntekter rammeområde 10 | 474 540 000 |
| | | |
| | Netto rammeområde 10 | 378 270 000 |
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2013 kan:
overskride bevilgningen under | mot tilsvarende merinntekt under |
kap. 1000 post 21 | kap. 4000 post 4 |
kap. 1030 post 21 | kap. 4030 post 22 |
VI
Garantifullmakt
Stortinget samtykker i at Fiskeri- og kystdepartementet
i 2013 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å reetablere en garantiavtale
med Norges Råfisklag i 2013, på følgende vilkår:
1. Samlet ramme for
garantiavtalen kan være på inntil 320 mill. kroner, hvorav Innovasjon
Norge kan forplikte for inntil 240 mill. kroner.
2. Tapsavsetning skal være en tredjedel
av Innovasjon Norges andel av garantiavtalen, og dekkes innenfor
tidligere bevilget tapsavsetning.
3. Ubenyttede tapsavsetninger innbetales
til statskassen etter utløpet av den utvidede avtaleperioden 31.
desember 2013.
Ved Stortingets vedtak av 27. november 2012
er netto utgiftsramme for rammeområde 10 satt til kr 377 270 000.
Dette er kr 1 000 000 mindre enn regjeringens forslag i Prop. 1
S (2012–2013) med Prop. 1 S Tillegg 2 (2012–2013).
Fleirtalet i komiteen, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Noreg er ein havnasjon med havområde som er sju gonger større
enn Fastlands-Noreg. Rike fiskeressursar har skapt grunnlag for
fiskeri og vidareforedling av fisk langs vår langstrakte kyst. Norsk
sjømatnæring har eit godt utgangspunkt for vidare utvikling. Forskingsprosjektet
«Et kunnskapsbasert Norge» (2012) viser at målt i verdiskaping har
sjømatnæringa vore ein av dei store vekstnæringane i norsk økonomi
dei siste åra. I dei ti åra mellom 2000 og 2009 auka verdiskapinga
for heile landet med 1,9 pst. årleg. For fiskeri og havbruk var
auken nesten tre gonger så stor - på 5,5 pst.
Berekraftig forvalting av fiskeressursane og
hav- og kystområda er ein ufråvikeleg føresetnad for norsk fiskeripolitikk
og for vidare vekst i sjømatnæringa. Fiskeressursane tilhøyrer fellesskapet og
skal forvaltast til beste for fellesskapet og for lokalsamfunna
langs kysten. Det er derfor viktig med ein heilskapleg politikk
som tar vare på desse grunnleggande omsyna, og ei forvaltning som
samla sett sikrar best mogleg verdiskaping i heile verdikjeda.
Regjeringa har som visjon at Noreg skal bli
den fremste sjømatnasjon i verda, og fleirtalet sluttar
seg til dette. Vidareforedling er ein viktig del av strategien for
å nå dette målet. For å legge til rette for vidareforedling er det
ønskjeleg med jamnare leveranse av råstoff og vektlegging av kvalitet,
samstundes som vi tar vare på ein variert flåtestruktur. Bifangstordning,
ferskfiskbonus og kvotestimulering av levandelagring er tiltak regjeringa
har innført for å medverke til dette. Økonomisk tilskot til mottaksstasjonar
og føring av fisk er også tiltak som medverkar til ein desentralisert
mottaksstruktur som er viktig for kystflåten, for ein variert flåtestruktur
og for lokale fiskerimiljø.
90 pst. av ressursane vi haustar av er frå bestandar
vi deler med andre land, og regjeringa har ei aktiv rolle internasjonalt.
Noreg har i mange år arbeidd for å redusere utkast av fisk både
nasjonalt og internasjonalt. På bakgrunn av norsk initiativ er det
blitt internasjonalt gjennomslag for havnestatskontroll og for retningsliner
for utkast og bifangst.
Fleirtalet konstaterer at utsiktene
for eksportnæringa framleis er usikre, og at ein ikkje kan sjå bort
ifrå at det kan bli behov for å sette inn tiltak for fiske etter
torsk også i vintersesongen 2013. Fleirtalet merker
seg at regjeringa foreslår å gi fullmakt til Fiskeri- og kystdepartementet
til å inngå garantiavtale med Noregs Råfisklag på nærare bestemte
vilkår, og støttar dette.
Norsk havbruk har gjennom ein periode på 40
år blitt en stornæring som produserer én million tonn sunn sjømat
i året og skaper store verdier langs kysten. Havbruksnæringa har
vokse svært raskt. På ti år er produksjonen nær dobla. I dag er eksportverdien
for oppdrettsfisk vesentleg større enn eksportverdien for viltfanga
fisk, respektive 31 mrd. kroner og 22 mrd. kroner i 2011. Samstundes
blir det importert for 7,5 mrd. kroner i fiskeprodukt, hovudsakleg
til fòr til oppdrettsfisk. Oppdrettsnæringa har ein sentral plass
i norsk sjømatnæring. Om lag 5 800 personar er direkte tilsett i
havbruksnæringa, og næringa er viktig for mange lokalsamfunn langs
kysten frå Agder til Finnmark.
Den raske veksten i havbruksnæringa har på fleire
område skapt utfordringar når det gjeld miljømessig berekraft i
forhold til berekraftstrategien. Utfordringane gjeld særleg lakselus
og rømming. En føresetnad for å utnytte potensialet for vidare vekst
i havbruksnæringa er at det kan dokumenterast at havbruksnæringa
vert driven innan miljømessige akseptable rammer. Fleirtalet viser
til at regjeringa foreslår å tildele inntil 45 grøne laksekonsesjonar
som skal medverke til utvikling av ei meir miljøvenleg havbruksnæring.
Det er viktig å legge klare føringar som sikrar at dette blir eit
miljømessig løft for næringa, slik at vi oppfyller berekraftskriteria.
Forsking er eit viktig verkemiddel for å nå
målet om å bli den leiande sjømatnasjon i verda. Regjeringa har
som mål at Noreg skal ha ein internasjonalt leiande posisjon innan
marin forsking og innovasjon, og fleirtalet støttar
dette. Det er viktig å ha god kunnskap om økosystema i havet for
å forvalte dei viltlevande ressursane. Det er også viktig å ha slik
kunnskap for å skape ei ressursmessig og miljømessig berekraftig
oppdrettsnæring.
I oppdrettsnæringa og i samband med levande lagring
av villfisk er det behov for å auke kunnskapen om fiskehelse. For
å auke lønsemda i fiskeria og fiskeindustrien er det også behov
for forsking på fangst- og produksjonsteknologi, og på marknadsføring.
Næringslivet finansierer ein firedel av den marine forskinga, noko
som er lågare enn i andre sektorar.
Det er venta høgare aktivitet i dei nordlege havområda
i åra som kjem. Dette kan skape utfordringar for fiskeria, for sjøtryggleiken,
og for beredskapen mot forureining frå transport og oljeaktivitet.
Som del av regjeringa sitt nordområdearbeid har Kystverket fått
i oppdrag å etablere Barents-Watch, eit heilskapleg informasjonssystem
for dei norske hav- og kystområda. Regjeringa foreslår å auke løyvingane
til BarentsWatch med 16 mill. kroner, og fleirtalet støttar
dette.
Fleirtalet merker seg at regjeringen
i statsbudsjettet for 2013 avvikler kystavgiften, noe som er svært
positivt for næringen. Tiltaket gir en avgiftsreduksjon på hele
32,9 mill. kroner.
Fleirtalet ser det som viktig
å satse på maritim infrastruktur, og reduksjon av denne avgiften
vil bidra til å styrke sjøtransportens konkurranseevne, noe som
er svært positivt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at norsk fiskeri og havbruksnæring er den næringen som
skaper de høyeste eksportinntektene til Norge etter olje og gassvirksomheten.
Dette er også en fornybar ressurs som også i fremtiden vil generere
store inntekter til landet dersom en klarer å utnytte de mulighetene
disse næringene har på en optimal og bærekraftig måte. Etterspørselen
etter fisk kommer bare til å øke i omfang etter hvert som at også
verdens befolkning øker, og ikke minst sette i det lys at også stadig
flere får råd til å kjøpe de produktene vi ønsker å selge. Selv
om verden i dag er inne i en finanskrise som til de grader også
påvirker norsk fiskeeksport, så vil dette på sikt endre seg og norsk
fiskeeksport vil kunne oppleve en betydelig økning samt at prisene
vil kunne bedre seg. Dagens situasjon, særlig innen hvitfiskområdet,
er preget av fulle fryselager og manglende betalingsvilje i flere
av våre tradisjonelle markeder. Dette skjer i en tid der Norge og
Russland har fastsatt et rekordstort uttak av biomasse av torsk
i Barentshavet. Det er imidlertid viktig at man hele tiden har kontroll med
det fisket som foregår i norsk økonomisk sone til enhver tid. I
Norge er det Fiskeridirektoratet som er ansvarlig for å håndheve
kontrollen med fiskerinæringen i samarbeid med Kystvakta og salgslagene.
Kystvakta har en helt sentral rolle i denne forvaltningen da det
er de som foretar selve inspeksjonene til sjøs og dermed er de som
kan avdekke fiskedumping, bruk av feil redskap etc. Det er derfor
meget bekymringsfullt at regjeringen foreslår å redusere bevilgningene
til Kystvakten som igjen vil kunne medføre færre seilingsdøgn og
derigjennom dårligere kontroll.
Disse medlemmer er bekymret over
hvilke konsekvenser regjeringens innskjerping av importvernet innenfor
enkelte landbruksprodukter vil kunne få for andre norske næringer
som er eksportrettede, slik som fiskerinæringen er. Det er svært
mange aktører innenfor denne næringen som nå frykter at særlig EU
vil kunne svare Norge med samme mynt når en del avtaler innenfor
fiskeeksporten skal reforhandles. Disse medlemmer stiller
ikke spørsmål ved om det er lovlig eller ikke å gjøre den omleggingen
fra kronetoll til prosenttoll, da dette er hjemlet innen WTO handlingsrommet,
det som er spørsmålet er hvorvidt det er lurt å gjøre det. Disse
medlemmer mener denne omleggingen var en meget uklok beslutning
og har derfor i sitt alternative budsjett reversert regjeringens
forslag til økt importvern av hensyn til de bedrifter som er helt
avhengig av å kunne eksportere sine varer i et marked med minst
mulig proteksjonisme. Dette er svært viktig særlig for et lite land
som Norge som er så eksportavhengig som vi er.
Disse medlemmer er
skuffet over den manglende satsingen knyttet til de maritime næringer og
hvilke muligheter som her ligger. Det er nå viktig at man intensiverer
forskningen knyttet til hva som er lakselusens virkelige påvirkning
på villaksbestanden, gjøre større tokt med mageprøvetaking for å
se på hva de enkelte bestander spiser nå når vi har fått til dels
store endringer i bestandssammensetningene de senere år der vi når
har svært store bestander av torsk og makrell, vi må også få enda
mere data knyttet til de enkelte bestanders vandringsmønster ettersom havtemperaturene
har økt.
Disse medlemmer vil
imidlertid påpeke at dersom vi fortsatt skal kunne være en betydelig aktør
innenfor oppdrett av både laks, ørret og andre fiskeslag, så må
en også klare å løse noen av de utfordringer som denne næringen
står overfor. Norsk oppdrettsnæring er en suksesshistorie som viser
at Norge har betydelige fortrinn hva gjelder naturgitte forutsetninger
og ikke minst muligheter. Vi har en langstrakt kyst som kan tilby
svært gode lokaliteter knyttet til forskjellige typer oppdrettsanlegg,
og som har god vanngjennomstrømning som er en forutsetning for at
en ikke skal få for store miljøutfordringer under anleggene. Det
er imidlertid viktig å påpeke at innsatsen for å redusere rømming
fra anlegg og problemstillingen knyttet til for høye lusetall i anleggene
er nødt til å finne sin løsning dersom det ikke skal gå utover Norges
omdømme som oppdrettsnasjon som leverer fisk av svært høy kvalitet. Disse
medlemmer mener at det per i dag ikke er noen løsning å
gå over til lukkede anlegg all den tid at dette fortsatt ikke er
mulig å få til da energibehovet som skal til dersom de skal bli
landbaserte er bortimot uoverkommelige og når det gjelder flytende
lukkede anlegg så er dette et godt stykke unna å kunne realiseres
ut ifra dagens teknologi dersom en ser hen til kostnader og mengder
fisk som skal kunne få plass i disse anleggene. Det er nå viktig
å få på plass regelverket som regulerer størrelsen på settefisken
som skal settes ut i anleggene. Fremskrittspartiet støtter forslaget
om å øke størrelsen på settefisken opp til inntil 1 000 gram før
den settes ut i sjø dersom en har mulighet til dette. Det at man
åpner for dette vil kunne gjøre at enkelte anlegg vil kunne redusere
den tiden som fisken står i sjø. Dette vil kunne gjøre det lettere i
enkelte områder å redusere omfanget av lakselus i den perioden særlig
smolten fra elvene skal vandre ut i havet. Dette vil imidlertid
kreve at en har tilgang til et relativt stort område på land. Videre
mener disse medlemmer at det er viktig at man intensiverer
arbeidet med å finne frem til en vaksine som gjør at lakselusen
ikke fester seg til oppdrettsfisken. Disse medlemmer mener også
det er viktig at det forskes på hvordan en skal kunne forhindre
at rømt oppdrettslaks formerer seg med vill laks. Et tiltak vil
her kunne være å forske frem en effektiv metode som steriliserer
oppdrettslaksen, men da samtidig heller ikke medfører deformert
fisk slik det kan se ut som om dagens teknologi kan føre til. Et
annet tiltak kan også være å bare tillate oppdrett av ørret, som
ikke kan formere seg med vill laks i særlig sårbare områder. Dette
var et tiltak som var drøftet allerede i NOU 1999:9 Til laks åt
alle kan ingen gjera, også kalt Rieber Mohn-utvalget. Disse
medlemmer vil også åpne for at det skal gis flere oppdrettskonsesjoner
i områder som har kontroll på lusesituasjonen og at det også skal
åpnes for en økning på 5 prosent i MTB (Maksimalt Tillatt Biomasse)
i oppdrettsanlegg også utenfor Troms og Finnmark når en kan fremvise
at antallet voksne lus per fisk er minst i tråd med forskriftene.
I Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2013 åpner disse
medlemmer for at det kan tildeles 10 nye laksekonsesjoner.
Dette kommer i tillegg til de såkalte grønne konsesjoner som regjeringen
åpner for i sin tilleggsproposisjon til statsbudsjettet. Disse nye
45 såkalte grønne konsesjoner har i tillegg en del krav på seg knyttet
til lokalisering og omgjøring av tidligere gitte konsesjoner som
ikke skulle være nødvendig. Disse medlemmer mener
også bruken av begrepet grønne konsesjoner om disse 45 nye er merkelig all
den tid at all oppdrett burde kunne bli omtalt som grønn næring.
Regjeringen legger videre opp til i denne tilleggsproposisjonen
at man skal kunne kreve inn kompensasjon på 10 mill. kroner per
konsesjon. Dette innebærer en inntektsøkning under Fiskeridirektoratet
på 450 mill. kroner. Det legges videre opp til at en under kap. 1050
Diverse fiskeriformål, oppretter en ny post der en velger å overføre
4 mill. kroner per konsesjon til fylkeskommunene der disse konsesjonene
blir etablert uten at det redegjøres for hva disse midlene er tenkt
brukt til. Disse medlemmer mener at det ikke er fylkeskommunene som
bør få disse midlene men at de i stedet skal fordeles mellom de
kommuner som blir vertskap for konsesjonene. Det er i de hjemmehørende kommuner
at det oppstår utfordringer og problemer som må finne sin løsning
og ikke på fylkeskommunalt nivå.
Disse medlemmer mener
det er viktig at en har en variert flåtestruktur innenfor fiskerinæringen
når det gjelder villfanget fisk slik at en er i stand til å utnytte
fiskebestandene på en mest mulig optimal måte. Dette gjør en best
ved å gi næringen så gode rammevilkår som mulig. Dette vil igjen
skape gode og trygge arbeidsplasser både til sjøs og på land i industrien. Disse medlemmer vil
vise til at det fins svært mange fiskeriavhengige kommuner i landet
og disse plassert langs hele norskekysten. Fiskerinæringen er også
en næring som ofte ikke bare utnytter ressursene i sitt eget nærområde,
men drar dit det beste og mest lønnsomme fisket til enhver tid er. Dette
gjør at man også selvfølgelig konkurrerer seg imellom om ressursene. Disse
medlemmer mener at det er viktig å legge forholdene til rette
slik at en har stor lønnsomhet i næringen slik at man evner å tenke
langsiktig og ikke minst være i stand til å stå på egne bein. Det
er derfor av mindre betydning hva som er eiernes bostedsadresse. Disse
medlemmer mener videre at det er på tide å se fiskerinæringen
som en samlet næring der alle aktørene har gode rammevilkår uavhengig
av hvilket fylke man har sin bopel i. Disse medlemmer mener
at regjeringens forslag om en innskjerping i regelverket knyttet
til leveringsplikt, kjøpsplikt og bearbeidingsplikt mer minner om
et valgkamputspill enn en forståelse av viktigheten for å ha en
økonomisk lønnsom fiskerinæring. Det er viktig at de som har fått
tildelt konsesjoner etter unntaksbestemmelsen i deltakerloven, som
åpner for at fiskeindustrien i noen tilfeller kan få konsesjon til
å eie fiskefartøy, overholder disse. Disse medlemmer mener
imidlertid at det ville være mer hensiktsmessig om man i stedet
for å knytte disse forpliktelsene til spesielle anlegg og kommuner
opprette litt større regioner. En samling av flere kommuner eller
f.eks. et helt fylke som Finnmark, Troms og Nordland ville kunne
være slike regioner. På denne måten vil en kunne sikre stabil råstoff
tilgang samtidig som man vil kunne investere og planlegge for en
lønnsom fiskeindustri i et langsiktig perspektiv.
Disse medlemmer ser
med stor uro på det faktum at man ennå ikke har klart å komme til enighet
om makrellkvotene i forhandlingene mellom Norge, EU, Island og Færøyene.
Det at man ikke har klart å komme til enighet gjør at det foregår
et for stort uttak av biomasse av makrellbestanden. Dette vil kunne
føre til et så stort overfiske at man i fremtiden vil kunne ta ut
betydelig lavere kvoter enn det som er tilfelle i dag. Norge har
i dag innført et landingsforbud av makrell fra Island og Færøyenes
sone. Dette forbudet blir imidlertid ikke så effektivt som ønsket før
man klarer å få med EU på dette. Det eneste en oppnår med et slikt
ensidig landingsforbud er at både Færøyene og Island nå bygger opp
sin egen industri innen pelagiske bestander. Disse medlemmer vil
påpeke viktigheten av at Norge ikke viker i denne striden om makrellbestanden
selv om både Island og Færøyene nå bare setter sine egne kvoter
uten å sette dette inn i det totale bildet over hva bestandene vil
kunne tåle.
Disse medlemmer er
bekymret for den synkende oppslutningen knyttet til selfangsten.
Det er svært viktig å opprettholde en så stor fangstkapasitet innenfor
selfangstnæringen som mulig. I den forbindelse er det viktig å sørge
for at det er god nok økonomi i næringen til å kunne utruste skutene,
samt at det finnes et mottaksapparat på land. Selfangstnæringen
er hardt rammet ved at EU fattet i sin tid et omsetningsforbud av
selkjøtt og selprodukter. Norge har klaget denne saken inn for WTO,
men saken er ennå ikke endelig avgjort. Mens det i 2011 ble fangstet
10 334 sel i Vesterisen, så var det tilsvarende tallet for 2012 kun
5 592 sel. Det er viktig at regjeringen fortsatt jobber internasjonalt
for å oppheve dette EU- forbudet all den tid sel ikke er en truet
dyreart. Det er svært viktig å få til en betydelig reduksjon av
selbestanden da selen spiser enorme mengder med fisk. Skal vi lykkes
med å få til et stort nok uttak av sel er vi også avhengige av at
det er et betydelig antall skuter som drar på fangstfeltet, men
det er dessverre det motsatte som skjer.
Disse medlemmer har
merket seg at regjeringen har varslet at det vil blir fremlagt en
egen sjømatmelding for Stortinget som vil omhandle mange og viktige
områder innenfor produksjon og forvaltning av sjømatfeltet. Det
er viktig at den meldingen som nå skal fremlegges på dette feltet
tar for seg både de utfordringer og ikke minst de muligheter som
dette feltet har. Det er svært viktig at landets største eksportartikkel,
etter olje og gass, får en sentral plass i det arbeidet som må skje
fremover for å kunne skape fremtidens satsingsområder innen norsk
eksport. Hver eneste dag eksporterer man fra Norge ca. 35 millioner
måltider mat.. Dette står i grell kontrast til regjeringens målsetting
slik den fremkommer i landbruksmeldingen om at landet må bli mer
selvforsynt med mat. Disse medlemmer mener at det
er viktig både å ha fokus på landbrukspolitikken og fiskeri- og
havbrukspolitikken da begge disse områdene handler om å fremskaffe
mat til befolkningen, dog med vidt forskjellig utgangspunkt. Fiskerinæringen
er en meget lønnsom og eksportrettet næring som drives uten subsidier.
Slik har det ikke alltid vært, og fiskerinæringen måtte for en del
år siden gjennom svært tunge omstillinger for å kunne fremstå slik
den gjør i dag. Det har vært struktureringer, omlegginger, effektiviseringer
og ikke minst en betydelig innovasjon. Disse medlemmer mener
at landbrukssektoren har mye å lære av den omstilling som har funnet
sted innen fiskerinæringen.
Disse medlemmer vil
ikke fremme forslag innenfor budsjettrammen, grunnet uenighet om fordeling
av totalrammene i statsbudsjettet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at fiskerinæringen bidrar med arbeidsplasser og verdiskaping
i mange samfunn langs kysten. Samtidig er næringen en stor eksportnæring,
noe som betyr at den er sårbar for finanskrise og uro i de internasjonale
finansmarkedene. Disse medlemmer viser til at også
fiskerinæringen er avhengig av stabil kronekurs og et stramt budsjett.
Samtidig vil disse medlemmer understreke at næringens
rammevilkår skapes på flere felt enn i finanspolitikken, og disse
medlemmer vil vise til at Høyre tidligere har fremmet en rekke
forslag i Stortinget for å bedre næringens rammevilkår. Dette er
for eksempel forslag om bedre kvotefleksibilitet for havfiskeflåten,
jf. Dokument 8:120 (2007–2008) og en gjennomgang av rettssikkerheten
til fiskerne, jf. Dokument 8:120 S (2010–2011). Det samme gjelder forslag
om endring av kvoteåret for å oppnå fleksibilitet, effektivitet
og tilpasning til markedets ønske om fersk fisk hele året og om
samfiske for kystflåten, jf. Dokument 8:132 S (2009–2010). Disse
medlemmer har også fremmet forslag om samfiske for kystflåten,
jf. Dokument 8:58 S (2009–2010). Disse medlemmer viser
også til representantforslag om like struktureringsmuligheter for
kystfiskefartøy over 15 meter, jf. Dokument 8:33 S (2011–2012). Disse medlemmer viser
også til Høyres forslag Dokument 8:38 S (2011–2012) om økt tilgang
til fersk fisk for norsk landindustri og forbrukere.
Disse medlemmer mener
havbruksnæringen er svært viktig for Norge, både i form av aktivitet langs
kysten og i form av store bidrag til vår velferdsøkonomi. Disse
medlemmer har derfor ved flere anledninger funnet grunn
til å kritisere regjeringen Stoltenbergs håndtering av næringen i
form av rot ved tildeling av konsesjoner, regelverksendringer som
utfordrer rettssikkerheten og svært blandede signaler fra ulike
ministre om næringens utviklingsmuligheter. Dette har til en viss
grad bedret seg nå som regjeringen har lyst ut såkalte «grønne konsesjoner»,
men fortsatt er mye uavklart om disse. Disse medlemmer mener
det er rom for videre vekst i havbruksnæringen, men vil understreke
at det er viktig at veksten skjer på en bærekraftig og miljøvennlig
måte.
Disse medlemmer registrerer
at Norge ikke har klart å få gjennomslag internasjonalt for det norske
synet på viktigheten av også å kunne beskatte den stadig voksende
bestanden av sjøpattedyr på en bærekraftig måte. En bærekraftig forvaltning
er viktig, blant annet fordi disse dyrene spiser store mengder fisk. Disse
medlemmer registrerer også at Norge etter lang tids nøling
fra regjeringen Stoltenberg har valgt å benytte muligheten til et
såkalt WTO-panel i tvistesaken med EU om eksport av selprodukter.
Dette mener disse medlemmer er positivt, og det forutsettes
at regjeringen har en mer proaktiv holdning i denne saken enn det
man så langt har kunnet observere. Disse medlemmer vil
særlig vise til den sviktende involvering fra regjeringens side
forut for EUs vedtak. I forhold til norsk hvalfangst er det synergier
å oppnå på et enklere regelverk, særlig i forhold til fangstsoner
og -perioder.
Disse medlemmer vil
understreke betydningen av internasjonal markedsadgang for den eksportrettede
norske sjømatnæringen. Disse medlemmer mener Norge
må prioritere arbeidet med et avtaleverk med EU og andre nasjoner,
da norske fiskeriinteresser er avhengig av avtaler som gir langsiktighet
både av hensyn til bærekraftig forvaltning og økonomi. Disse medlemmer er
bekymret over de signaler som kommer fra ledende personer i den
rød-grønne regjeringen, knyttet til bruk av veto i flere EØS-saker. Disse
medlemmer mener selvfølgelig ikke at den såkalte vetoretten
ikke skal benyttes, men mener det er uheldig at det trues med vetorett
i så mange saker. Disse medlemmer er bekymret for
at dette på sikt kan undergrave EØS-avtalen og forholdet til EU. Disse
medlemmer vil også vise til økningen av tollen på mat som
regjeringen har gjennomført i dette statsbudsjettet. Det kan vanskeliggjøre
Norges forhandlingsposisjon overfor våre naboer og land lengre unna.
Sjømatnæringen er avhengig av god markedsadgang, og regjeringens
politikk gjør at vi risikerer å møte økte tollmurer.
Disse medlemmer viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett bevilget 10 mill. kroner
til markedsføring av fisk som mat i Norge. Disse medlemmer viser
til at det viktig å stimulere til fiskekonsum i hjemmemarkedet.
De nasjonale kostholdsrådene underbygger også viktigheten av å spise
sunn sjømat for å oppnå en bedre folkehelse.
Disse medlemmer viser
til konfliktene som kan oppstå mellom oppdrettsnæringen og andre interesser. Disse
medlemmer er også kjent med den faglige uenighet som eksisterer
knyttet til hvorvidt oppdrettsnæringen utgjør en trussel mot villaksen,
blant annet som en følge av rømming og lakselus. Disse medlemmer mener oppdrettsnæringen
har en viktig rolle å spille langs kysten vår, både i form av jobber
og store skatteinntekter. Samtidig er det viktig at miljøinteresser
ivaretas. Disse medlemmer viser til at Høyre bevilget
10 mill. kroner for oppstart av en genbank for villaksen i sitt
alternative budsjett.
Komiteens medlem fra Kristelig
Folkeparti understreker at fiskeri- og havbruksnæringen
er avgjørende for verdiskaping og sysselsetting langs kysten. Det
er gledelig at en god norsk fiskeriforvaltning ført under skiftende regjeringer
har gjort at fiskebestandene nå stort sett er høye. Dette
medlem viser imidlertid til at den globale finanskrisen
også har gitt ringvirkninger i Norge, særlig for eksportrettede næringer.
Med en eksportandel på over 90 pst. er fiskeri- og havbruksnæringen
direkte påvirket av endringer i kjøpekraften internasjonalt.
Dette medlem ønsker
en sterk oppdrettsnæring i Norge. En miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring
er fullt mulig, og Norge har alle forutsetninger for å sørge for
at oppdrettsnæringen blir verdensledende på miljø. Bærekraft er
en forutsetning for at Norge skal være verdensledende på eksport
av sjømat og bidra til å sikre økt verdiskaping langs kysten. Økonomisk
bærekraft går hånd i hånd med miljømessig bærekraft, men dette
medlem mener det er avgjørende at oppdrettsnæringen innen
kort tid gjennomgår strukturelle endringer for å sikre bærekraft.
Oppdrettsnæringen må industrialiseres, og regjeringen må sørge for
at dette skjer før det er for sent for Norges villaksbestander og
næringen selv.
Dette medlem viser til regjeringens bærekraftstrategi
fra 2009 der det legges vekt på fem hovedområder der oppdrettsindustrien
påvirker miljøet; genetisk påvirkning og rømming, sykdom, forurensning
og utslipp, arealbruk og bruken av fôr. De fem hovedområdene har
vært problemområder siden oppstarten av oppdrettsindustrien, og
etter 40 års drift er det nå viktig at man får til faktiske endringer. Dette
medlem mener det må være en prioritert oppgave å løse disse
problemene innen 2013 og er bekymret for at regjeringens strategi
ikke vil løse miljøutfordringene før det er for sent.
Dette medlem mener strategien
mangler klare indikatorer på hva som er akseptabel miljøpåvirkning
fra lakseoppdrett, samt at strategien heller ikke har tidsfrister
for når en skal ha på plass de ulike tiltakene. Det er avgjørende
å ha en helhetlig tilnærming til oppdrettsnæringen, hvor hensynet
til både miljø, næring og arbeidsplasser blir ivaretatt. Frem til
nå har kortsiktige næringsinteresser overkjørt langsiktige hensyn
til naturen.
Dette medlem mener en rekke konkrete
tiltak må iverksettes for å sikre en bærekraftig lakseoppdrettsnæring. Dette
medlem mener at det må innføres forpliktende miljøtiltak
som innebærer en kraftig forbedring av miljøtilstanden i oppdrettsnæringen
innen 2013. Tiltakene må innebære kvantitative krav når det gjelder
genetisk påvirkning og rømming, sykdom, forurensning og utslipp.
Samtidig må det bevilges mer penger til forskning og utvikling,
og da spesielt til utvikling og demonstrasjonsanlegg for lukkede
systemer i sjø, eller anlegg med tilsvarende sikkerhetsnivå.
Dette medlem viser til at lukkede
anlegg allerede er i drift i Kina og Canada. Lukkede systemer kan
bidra til å redusere problemene med rømming og sykdoms- og parasittspredning. Dette
medlem mener at lukkede oppdrettsanlegg i sjø kan ivareta
både næringsutvikling og kravet om en miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring,
og at en eventuell fremtidig kapasitetsøkning for eksempel kan forbeholdes
dem som driver lukkede anlegg eller anlegg med tilsvarende sikkerhetsnivå.
Dette medlem viser til at havbruksnæringen er
en stor eksportnæring, og at eksporten utgjorde 29,3 mrd. kroner
i 2011. Dette medlem mener derfor at oppdrettsnæringen
har råd til å pålegges de tiltak som må til for å sikre en miljøvennlig
næring som er bygget på fornybare ressurser og som kan bidra til
verdiskaping langs kysten i Norge i mange år fremover. Dette medlem mener
forpliktende miljøtiltak er avgjørende både for å sikre oppdrettsnæringens omdømme
og muligheter for bærekraftig og lønnsom produksjon på sikt, og
for å bevare villaksen og sjøørreten i Norge.
Dette medlem mener det ikke bør
innvilges nye oppdrettskonsesjoner før lakselusproblemene og rømningene
er under kontroll. Dette medlem peker på at det er
et faktum at større oppdrettsenheter og mer eksponerte lokaliteter utgjør
større risiko for rømming og spredning av lakselus, og gjør at det
må utvikles ny kunnskap, forbedret teknologi samt mer robuste operasjoner
for å mestre lusesituasjonen og forhindre rømming i fremtidens lakseoppdrett.
Dette medlem mener at Norge har
alle forutsetninger for å sørge for at oppdrettsnæringen blir verdensledende
på miljø. For å oppnå det må regjeringen legge frem en plan for
langsiktige, strukturelle endringer i reguleringen av oppdrettsnæringen.
Næringen må kontrolleres og stilles krav til på samme måte som tidligere
SFT, nå KLIF, gjør overfor landbasert industri. Dette medlem viser
til at situasjonen på Herøya i dag, i motsetning til i 1980, er
det beste eksempelet på effekten av tydelige krav.
Dette medlem ser positivt på
den villaksinnsatsen det legges opp til i 2013. Det er viktig at
man klarer å opprettholde tempoet i bekjempelsen av lakseparasitten
Gyrodactylus salaris i tråd med den nasjonale handlingsplanen.
Videre vil dette medlem anmode
regjeringen om å vurdere innføring av en forskriftsfestet ordning
med dobbeltmerking av oppdrettslaks med bruk av fettfinneklipping
kombinert med en form for elektronisk individmerking. Fettfinneklipping
av oppdrettsfisk vil gjøre det enkelt å identifisere rømt oppdrettsfisk
mens med en elektronisk individmerking vil rømt fisk kunne spores
tilbake til anlegget hvor fisken har rømt fra.
Dette medlem har merket seg utviklingen
når det gjelder lukkede flytende oppdrettsanlegg, og viser i den
sammenheng til Dokument 8:38 S (2010–2011) forslag fra Line Henriette
Hjemdal, Rigmor Andersen Eide og Øyvind Håbrekke om forpliktende
miljøtiltak for oppdrettsnæringen, og Innst. 239 S (2010–2011).
I forslaget bad Kristelig Folkeparti regjeringen fremme forslag om
forpliktende miljøtiltak som innebærer kraftig forbedring av miljøtilstanden
i oppdrettsnæringen innen 2013, samt at det skulle legges frem en
plan for overgang til en miljømessig bærekraftig oppdrettsnæring
med lukkede sjøanlegg, alternativt tiltak for å oppnå et tilsvarende
sikkerhetsnivå innen 2020.
Rømt oppdrettsfisk og utfordringene med lakselus
for de ville laksefiskene medfører behov for omfattende tiltak. Dette
medlem mener regjeringen bør vurdere å innføre en miljøavgift for
oppdrettsnæringen der avgiftsmidlene øremerkes nødvendige tiltak
for å sikre en bærekraftig forvaltning av de ville laksefiskene.
Dette medlem viser til at Kristelig
Folkeparti, i alternativt budsjett, foreslår å bevilge 50 mill. kroner
utover regjeringens forslag til forskning og teknologiutvikling
for bærekraftig fiskeoppdrett under rammeområde 16.
I tabellen nedenfor er de ulike fraksjonenes primærstandpunkter
under rammeområde 10 presentert.
Tabellen viser budsjettforslaget fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet innenfor vedtatt ramme,
jf. Innst. 2 S (2012–2013), og primærbudsjettene til Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti, slik de framkommer i finansinnstillingen.
Bare kapitler/poster med avvikende forslag til bevilgning er tatt
med. Avvik i forhold til regjeringens forslag i parentes.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med
Tillegg 2 | A, SV, Sp | FrP | H | KrF |
| | | | | | | |
Utgifter rammeområde
10 (i hele tusen kroner) |
1000 | | Fiskeri- og kystdepartementet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 128 540 | 128 540 (0) | 110 000 (-18 540) | 113 540 (-15 000) | 128 540 (0) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 39 200 | 38 200 (-1 000) | 39 200 (0) | 39 200 (0) | 39 200 (0) |
| 71 | Tilskudd til kystkultur | 9 500 | 9 500 (0) | 0 (-9 500) | 9 500 (0) | 9 500 (0) |
1030 | | Fiskeridirektoratet | | | | | |
| 1 | Driftsutgifter | 369 000 | 369 000 (0) | 330 000 (-39 000) | 369 000 (0) | 369 000 (0) |
1050 | | Diverse fiskeriformål | | | | | |
| 60 | Tilskudd til fylkeskommuner | 180 000 | 180 000 (0) | 180 000 (0) | 0 (-180 000) | 180 000 (0) |
| 61 | Tilskudd til kommuner | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 180 000 (+180 000) | 0 (0) |
| 75 | Tilskudd til næringstiltak i
fiskeriene | 50 000 | 50 000 (0) | 25 000 (-25 000) | 50 000 (0) | 50 000 (0) |
| 76 | Tilskudd til Norges sjømatråd, markedsføring av sjømat
i Norge | 0 | 0 (0) | 0 (0) | 10 000 (+10 000) | 0 (0) |
2415 | | Innovasjon Norge, fiskeri- og andre
regionalpolitiske tiltak | | | | | |
| 75 | Marint verdiskapingsprogram | 40 000 | 40 000 (0) | 50 000 (+10 000) | 40 000 (0) | 40 000 (0) |
| | Sum utgifter rammeområde 10 | 852 810 | 851 810 (-1
000) | 770 770 (-82
040) | 847 810 (-5
000) | 852 810 (0) |
Inntekter rammeområde 10 (i hele
tusen kroner) |
4030 | | Fiskeridirektoratet | | | | | |
| 13 | Inntekter vederlag oppdrettskonsesjon | 450 000 | 450 000 (0) | 0 (-450 000) | 450 000 (0) | 450 000 (0) |
| 13 | Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner | 0 | 0 (0) | 510 000 (+510 000) | 0 (0) | 0 (0) |
| | Sum inntekter
rammeområde 10 | 474 540 | 474 540 (0) | 534 540 (+60
000) | 474 540 (0) | 474 540 (0) |
| | Sum netto rammeområde 10 | 378 270 | 377 270 (-1
000) | 236 230 (-142
040) | 373 270 (-5
000) | 378 270 (0) |
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til regjeringen Stoltenberg IIs forslag i Prop. 1 S (2012–2013)
med Prop. 1 S Tillegg 2 (2012–2013) hvor ikke annet fremgår av merknadene under
det enkelte kapittel.
Det foreslås bevilget kr 177 240 000 på kap. 1000
og kr 10 000 på kap. 4000.
Komiteen viser til
de respektive fraksjoners generelle merknader under kapittel 3.3.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre, er kjent
med at Veterinærinstituttet med basis i tilskudd fra Fiskeri- og
kystdepartementet og Landbruks- og matdepartementet, bruker om lag 850 000
kroner årlig for å ivareta driften av sekretariatet for medlemsorganisasjonen
NORECOPA. Organisasjonen arbeider for å raffinere og redusere bruken
av dyr og fisk i forsøk. Flertallet ber om at sekretariatsfunksjonen
styrkes med til sammen 500 000 kroner, fordelt med 200 000 kroner
innenfor Fiskeri- og kystdepartementets og 300 000 kroner innenfor
Landbruks- og matdepartementets bevilgning til tilskudd til Veterinærinstituttet.
Det foreslås bevilget kr 128 540 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det fra regjeringens side legges opp til økning i
departementets budsjett under postene 1–20 Driftsutgifter fra kr 111 544 000
i saldert budsjett 2012 til kr 128 540 000 i 2013. Dette tilsvarer
en vekst i budsjettet på 15,2 pst. i endring 12/13.
Disse medlemmer vil påpeke viktigheten
av at det også i departementene gjøres et arbeid med å se på hvordan
en kan klare å utnytte de midlene en har til rådighet på en mer
effektiv og hensiktsmessig måte. En har over flere år merket seg
at det kan virke som om departementene er forskånet for innsparinger
og effektiviseringer, mens de ytre etater opplever å få sine rammer
kuttet. Disse medlemmer mener at det må være fullt mulig
å effektivisere deler av driften i departementet uten at dette i
nevneverdig grad vil måtte gå utover det tilbudet som i dag gis
til næringen. Det er fullt mulig å spille mer på den kompetanse og
arbeidskraft som finnes både i diverse direktorater og i ytre etater
for å kunne avlaste departementet på en del områder. Det forventes
også effektiviseringsgevinster innen rasjonalisering blant annet
knyttet til tiltak innen ENØK og gjennom mer gunstige rammeavtaler
ved offentlige anskaffelser.
Disse medlemmer viser til at
forslag om et enklere næringsregelverk vil gi departementet færre
arbeidsoppgaver. På bakgrunn av blant annet regelforenklings-, rasjonaliserings-
og effektiviseringstiltak forventer disse medlemmer en
effektiviseringsgevinst innen fiskeriforvaltningen. Disse
medlemmer mener at arbeidet med ressurskontroll skal prioriteres
innenfor rammen. Regjeringen oppgir at blant annet arbeidet med
NTP (Nasjonal transportplan) og regjeringens arbeid med en nærskipsfartsstrategi er
hovedårsaken til den store økningen på denne posten. Disse
medlemmer mener at det er fullt ut mulig å gjøre dette arbeidet
innenfor de relativt store rammer departementet rår over i utgangspunktet.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med kr 18 540 000 i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremlegge en strategi for
avbyråkratisering av fiskeri- og havbruksnæringens rammevilkår.
Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2013.»
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av særavgiftsbelastningen pålagt fiskeri- og havbruksnæringen med
sikte på opprydding og reduksjoner.»
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for vekst i havbruksnæringen gjennom etablering av nye konsesjoner.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av lov om omsetning av råfisk og deltakerloven med sikte på modernisering
og forenkling.»
Det foreslås bevilget kr 39 200 000 på post
21.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til det arbeidet som
gjøres sammen med Russland for å redusere overfiske og annet ulovlig
fiske i Barentshavet samt andre samarbeidstiltak fra norsk side
knyttet til fiskeriforvaltningen. Dette er et meget viktig arbeid
som også viser seg å ha positive resultater. En har de siste 2 år
ikke registrert ulovlig fiske i Barentshavet med norske og russiske
fartøy. Dette viser at man har lyktes med å få til noe positivt
innen den felles fiskeriforvaltningen i dette området, sammen med
det faktum at Kystvakten har gjort en meget god jobb over en rekke
år med å kontrollere og patruljere dette farvannet. Det er imidlertid
viktig at vi ikke sier oss fornøyde med det vi har opplevd og slår
oss til ro med dette. Skal en komme det ulovlige fisket til livs,
enten det er overfiske, utkast eller feil maskevidde, er dette et
konstant arbeid som krever gode samarbeidsløsninger med andre land. Disse
medlemmer har også merket seg at regjeringen foreslår å
øke bevilgningen på denne posten fra kr 9 721 000 til kr 39 200 000.
Dette er en meget stor økning og midlene er bl.a. tenkt brukt til
25 mill. kroner knyttet til forskning og utredning knyttet til NTP
og oppfølging av regjeringens nærskipsfartsstrategi.
Det foreslås bevilget kr 9 500 000 på post 71.
Komiteen mener at
det er viktig å ta vare på den fantastiske kystkulturen som finnes
langs norskekysten slik at en kan bringe dette videre til senere
generasjoner. Det er viktig at vi kan formidle videre den variasjon
og det mangfold som har vært med å bringe Norge dit vi er i dag
gjennom blant annet å høste fra havet på en god og bærekraftig måte.
Vi har en meget variert og spennende kultur som også er svært forskjellig
ut fra hvilke landsdeler en har sin tilhørighet.
Det er imidlertid, slik komiteens
medlemmer fra Fremskrittspartiet ser det, viktig at man
sørger for at ansvaret for denne kulturen blir ivaretatt på samme
måten som den øvrige kulturen blir tatt hånd om og med de samme
muligheter for finansiering som der finnes.
Disse medlemmer mener på denne
bakgrunn at ansvaret for de tiltakene som finansieres innenfor Fiskeri-
og kystdepartementets område, skal finansieres via Kulturdepartementets
budsjetter og tilskuddsordninger.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet
forslag om å redusere posten med kr 9 500 000 i forhold til regjeringens
forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 10 580 000 på kap.
1001 post 70.
Komiteen viser til
at mange av verdenshavenes fiskebestander er truet av overfiske. Komiteen viser
til at internasjonalt samarbeid er avgjørende for å sikre en bærekraftig
forvaltning av verdenshavenes fiskebestander. Komiteen er
derfor svært opptatt av at Norge, med vår gode og bærekraftige fiskeriforvaltning,
skal bidra positivt i kampen mot globalt overfiske gjennom vår deltakelse
i internasjonale organisasjoner. Komiteen har merket
seg at regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner har fått økt
betydning de siste årene, blant annet gjennom regelverksutvikling
og utvidet samarbeid mot UUU-fiske.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Norge er
medlem av en rekke forskjellige internasjonale organisasjoner. Dette medfører
at man betaler et betydelig beløp inn til de forskjellige internasjonale
organisasjonene i kontingent. Det er åpenbart at man har stor nytte av
å være med innen de mange organisasjoner som er med på å utforme
den fremtidige fiskeri- og havbrukspolitikken internasjonalt, eller
er med på å danne grunnlaget for fastsettelse av fremtidige kvoter.
Disse medlemmer viser til at
det imidlertid er blitt slik at vi også er medlem av, og derigjennom
finansierer, organisasjoner som direkte motarbeider norske interesser.
Dette dreier seg i første rekke om hvorvidt Norge er tjent med å være
medlem av organisasjonen IWC (Den internasjonale hvalfangstkommisjonen),
som er på kollisjonskurs med det standpunkt og den forvaltning Norge
ønsker når det gjelder hvalfangst. Denne organisasjonen preges nå
av å være på linje med de som ønsker et totalforbud mot hvalfangst
og ikke en fornuftig fangsting og forvaltning av en stor bestand
som Norge ønsker. Disse medlemmer vil på denne bakgrunn
be om at regjeringen foretar en vurdering av om Norge fortsatt er
tjent med å være medlem av denne organisasjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti fremmer på denne bakgrunn følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere hensiktsmessigheten
av å være medlem av Den internasjonale hvalfangstkommisjonen (IWC)
sett i lys av at denne organisasjonen motarbeider norske interesser
i hvalfangstsaken.»
Det foreslås bevilget kr 375 800 000 på kap. 1030.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at Fiskeridirektoratet er det sentrale utøvende forvaltningsorganet
for fiskeri- og havbruksnæringen. Fiskeridirektoratets hovedmål
er å fremme lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet gjennom bærekraftig
og brukerrettet forvaltning av marine ressurser og marint miljø.
Flertallet viser til at kontrollarbeid
er en vesentlig del av direktoratets daglige virke, både når det
gjelder operativ kontroll og kontinuerlig utvikling av kontrollverktøy
og juridisk rammeverktøy. Flertallet viser til at
Kystvaktens kapasitet er forbedret som følge av moderniseringen,
blant annet ved at de nye fartøyene løser hele spennet av Kystvaktens
oppgaver. Forslaget til bevilgningsreduksjon for 2013 skyldes innsparing
og reversering av engangsbevilgning i forbinelse med klassifisering
av KV Senja. Flertallet er tilfreds med at budsjettet
til Kystvakten er videreført på samme høye nivå og at det ikke legges
opp til noen reduksjon i Kystvaktens aktivitet når det gjelder seilingsnivå
og evne til oppdragsløsning.
Flertallet viser til
at Fiskeri- og havbruksforvaltningen skal bidra til at havbruksnæringen
utvikles og drives slik at miljøpåvirkningen er innenfor akseptable
rammer, og at konflikter med det omkringliggende miljøet, lovlig
ferdsel og annen viktig utnyttelse av kystområdene minimeres. Flertallet er
tilfreds med at arbeidet med å følge opp strategien for en miljømessig bærekraftig
havbruksnæring er den høyest prioriterte oppgaven i 2013. Flertallet viser
til at det foreslås å øke bevilgningene til Fiskeridirektoratet
med 10 mill. kroner for å styrke havbrukstilsynet, og støtter dette.
Flertallet viser til
at Fiskeridirektoratet skal fortsette arbeidet med å utvikle og
tilrettelegge stedfestede data i kartverktøy til bruk i egen saksbehandling,
og gjøre kartfestede data tilgjengelige for offentlige og private
brukere. Fiskeridirektoratet skal prioritere arbeidet med digitalisering
av kystnære fiskeridata og mer detaljert og nøyaktig stedfesting
av havbruksanlegg. Dette blir sett i sammenheng med arbeidet med
utvikling av BarentsWatch, som er et helhetlig informasjonssystem
for hav- og kystområdene. Fiskeridirektoratet skal også lede programgruppen
for MAREANO. Flertallet viser til at det i samarbeid
med andre beredskapsmyndigheter ivaretar samfunnets og fiskeri-
og havbruksnæringens behov for krisehåndtering i nære sjøområder.
Flertallet viser til at det er
en prioritert oppgave for Fiskeridirektoratet i 2013 å delta i arbeidet
med forvaltningsplanene for de norske havområdene, som også vil
kreve ressurser i 2013.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen
foreslår å øke budsjettet til Fiskeridirektoratet fra 347 080 000 kroner
i saldert budsjett til 369 000 000 kroner i budsjettet for 2013
på post 1 Driftsutgifter. Når det gjelder øvrige poster på Fiskeridirektoratets område
er det kun mindre endringer. Post 1 Driftsutgifter går i all hovedsak
til å dekke lønns- og driftsutgifter til direktoratet. En har også
valgt å styrke havbrukstilsynet med en bevilgning på 10 mill. kroner. Disse
medlemmer mener at Fiskeridirektoratet er en meget viktig
aktør innenfor området havressursforvaltning, og har på dette feltet
en rekke forskjellige oppgaver. Det fremkommer av proposisjonen
at Fiskeridirektoratet i den forbindelse har en rekke delmål i tillegg
til hovedmålet om å fremme en lønnsom og verdiskapende næringsaktivitet
gjennom bærekraftig og brukerrettet forvaltning av marine ressurser
og marint miljø. Dette innebærer selvsagt at en trenger kompetanse
på mange forskjellige felt enten man har dette innenfor egne rekker
eller ved at man innhenter kunnskap fra andre kilder. Disse delmålene
er blant annet:
en kunnskapsbasert
havressursforvaltning
regelverk og reguleringsmodeller som sikrer
en bærekraftig forvaltning og lønnsomhet i fiskeriene
ressursuttak i overensstemmelse med fastsatte nasjonale
og internasjonale reguleringsbestemmelser
et internasjonalt samarbeid om ressursforvaltning
og ressurskontroll som ivaretar Norges interesser som havnasjon
Disse medlemmer har merket seg
at direktoratet har valgt å videreføre sin organisasjonsstruktur
og opprettholder sitt hovedkontor i Bergen og vil fortsatt ha regionkontor
i Vadsø, Tromsø, Bodø, Trondheim, Ålesund, Måløy og Egersund.
Disse medlemmer vil vise til
at i forbindelse med Fiskeridirektoratets arbeid med å regulere og
kontrollere fiske og fangst på en måte som sikrer bærekraftig høsting
og tilstrekkelig beskyttelse av yngel og småfisk, sårbare bestander
og marine habitat, er det viktig at man finner fram til gode reguleringsmodeller
som også ivaretar interessene til aktørene innenfor fiskerinæringen.
Det er svært viktig at reguleringer som foretas også sikrer et mest
mulig optimalt uttak av den biomasse som de enkelte bestander kan
tåle. I den forbindelse vil disse medlemmer uttrykke
bekymring over den situasjon som er oppstått knyttet til en manglende avtale
mellom Norge, EU; Island og Færøyene om hvor mye en skal kunne beskatte
makrellbestanden. Dette er nå en konflikt som har gått over flere
år og som gjør at det er fare for en betydelig overbeskatning av
denne bestanden. Dette vil igjen kunne medføre at en i årene som
kommer vil kunne ta ut betydelig mindre biomasse enn det som gjøres
i dag. Norge og EU har inngått en bilateral avtale seg imellom,
men Island og Færøyene har valgt å sette egne svært høye kvoter
som ikke i tilstrekkelig grad tar hensyn til de anbefalte totalkvoter
for bestanden.
Fiskeridirektoratet har hovedansvaret for ressurskontrollen
i Norge sammen med Kystvakten og salgslaga. Disse medlemmer mener
det er svært viktig at man opprettholder den intensiteten man har
hatt knyttet til kontroll med fiskeriressursene og gjerne styrke
denne over tid all den tid det dreier seg om svært store verdier for
landet. Det er på denne bakgrunn med undring en kan konstatere at
regjeringen foreslår et betydelig kutt innenfor Kystvaktens budsjett. Dette
vil nettopp kunne medføre en svekket kontroll med det som skjer
ute på fiskefeltet all den tid det er Kystvakten som har ansvaret
for ressurskontrollen på havet. Disse medlemmer vil også
påpeke viktigheten av et tett samarbeid med Havforskningsinstituttet
slik at en med så stor grad av sikkerhet som mulig kan beregne hvor stort
uttak av biomasse de enkelte bestander kan tåle. Det er i den forbindelse
også viktig at man intensiverer forskningen innenfor de enkelte fiskebestander
slik at en kan ha et best mulig materiale for å kunne planlegge
kvotene innen de forskjellige bestander på en mest mulig korrekt måte.
Et slikt viktig prosjekt kan være å få innhentet mageprøver innenfor
fiskeriene for å kunne se hvilke bestander som spiser hva. Dette er
viktig for å kunne foreta reguleringer innenfor de enkelte fiskeslag.
Disse medlemmer har videre merket
seg de oppgaver som Fiskeridirektorat har fått i forbindelse med
at det fra 1. januar 2010 ble innført krav om fangstsertifikat for
villfanget fisk ved eksport til EU. I tillegg er det oppgaver knyttet
til både innføringen av elektronisk fangstdagbok og det faktum at
samarbeidet med Kystvakten er forsterket gjennom videreutvikling
av inspeksjonsdatabasen og innføring av elektronisk operativ risikovurdering. Disse
medlemmer vil påpeke viktigheten av at man også fra direktoratets
side viser stor grad av smidighet når en skal gjennomføre sine kontroller
innenfor fiskeriene. Dette være seg krav til lokaliteter på land og
ikke minst dersom man skal være med under inspeksjoner på båter
som ofte er bygget med tanke på et gitt antall fiskere og ikke nødvendigvis
har tatt høyde for lugarkapasitet til andre enn de som til enhver
tid er ventet å skulle være om bord i fartøyet. Det er viktig at
konfliktnivået mellom næringsutøvere og kontrollerende og regulerende
myndigheter holdes på et så lavt nivå som mulig.
Disse medlemmer har også merket
seg de mange oppgaver Fiskeridirektoratet har, knyttet til havbruksforvaltningen
og de utfordringene en her står overfor. Havbruksnæringen har vært
en næring med relativt høy lønnsomhet og derigjennom stor verdiskaping
for nasjonen. Direktoratet har følgende delmål innenfor havbruksforvaltningen:
en kunnskapsbasert
havbruksforvaltning
et regelverk som fremmer ei lønnsom og bærekraftig
havbruksnæring
oppfølging og risikobasert tilsyn som sikrer
at regelverk følges
Disse medlemmer mener det arbeidet
som gjøres innenfor havbruksforvaltningen er svært viktig. Arbeidet
med å få til et så lavt konfliktnivå som mulig mellom næringsaktørene
og de som arbeider for villaksens fremtidige eksistens må få høy
prioritet. Det er svært viktig, slik det påpekes i proposisjonen,
at vi har en kunnskapsbasert havbruksforvaltning. Det er dessverre
ofte man kan lese i mediene om saker som skaper et betydelig konfliktnivå,
der offentlige direktorat og institusjoner har betydelig forskjellig
oppfatning om hva som er de faktiske forhold når det gjelder havbruksnæringen.
Her er det rom for en betydelig forbedring slik at man ikke skaper
unødige konflikter.
Disse medlemmer viser til at
det er et faktum at det vil være avtrykk i naturen i forbindelse med
oppdrett av marine arter, slik det også blir i forbindelse med næringsaktivitet
på land. Det som er viktig i den forbindelse er å sørge for at dette
avtrykket er innenfor akseptable grenser. Det er imidlertid viktig
at de vedtak som fattes og reguleringer som innføres skjer ut ifra kunnskapsbasert
forskning og utredning, og der alle parter blir hørt. I den forbindelse
knytter det seg nå store forventninger til den varslede sjømatmeldingen
der man forventer å få signaler om den fremtidige sjømatpolitikken
og det potensial som der finnes. Det er også viktig at man i den
meldingen tar for seg hvilke avtrykk i naturen som vil være akseptable
og hvor grensene vil gå. Dersom det skal stå til troende at Norge skal
være en betydelig sjømatnasjon også i fremtiden og at fisk og fiskeprodukter
er noe av det viktigste vi skal kunne leve av når olje- og gassvirksomheten
gradvis reduseres, så må vi ha gode rammevilkår og vekstmuligheter.
Regjeringen varsler at en i løpet av 2012 vil vurdere om det skal
tillates en økning i MTB (maksimalt tillatt biomasse) også i oppdrettsanlegg
sør for Troms og Finnmark, og komme tilbake til dette i 2013. En
av forutsetningene må da være at lusesituasjonen knyttet til fjordene
med stort innslag av oppdrett er kommet ned på et akseptabelt nivå. Disse
medlemmer har videre merket seg det viktige og kompliserte
arbeidet som gjøres innenfor marin arealforvaltning og de utfordringer
en der står overfor. Det er viktig at man i dette arbeidet har fokus
på å ha en brukerrettet, rasjonell og effektiv saksbehandling. Dette
er svært viktig i en tid der beslutninger innen næringslivet ofte
må fattes relativt raskt for å kunne være konkurransedyktig. Disse
medlemmer er videre av den oppfatning at direktoratet må
ha sterkt fokus på forenkling og effektivisering. Direktoratet må
bestrebe seg på å gi brukerne en kostnadseffektiv og tidsbesparende
tjenesteleveranse.
Det foreslås bevilget kr 369 000 000 på post
1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det arbeidet
som pågår knyttet til forenklings- og effektiviseringstiltak av
næringens rammevilkår vil gi mindre behov for administrasjon. Disse
medlemmer mener videre at arbeidet med ressurskontroll og
ulovlig fiske skal prioriteres innenfor rammen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for
2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 39 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 24 530 000 på kap. 4030.
Det foreslås bevilget kr 450 000 000 på post
13.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at regjeringen mener det er rom for vekst i havbruksnæringen
i 2013. Regjeringen vil åpne for å tildele inntil 45 nye grønne
løyver, for å stimulere til utvikling av nye teknologiske løsninger
som legger til rette for å redusere miljøutfordringene i næringen.
Miljøutfordringene i lakseoppdrett er nå særlig knyttet til lus
og rømming. Flertallet er enig i at utviklingen av
nye og mer miljøvennlige løsninger er et viktig bidrag til å redusere
miljøutfordringene havbruksnæringen står overfor.
Flertallet merker seg at i Tillegg
2 (2012–2013) Endring av Prop. 1. S (2012–2013) om statsbudsjettet
2013 (grøne løyve til oppdrett av laks, aure og regnbogeaure) foreslår
regjeringen å tildele 45 nye grønne oppdrettskonsesjoner på gitte
vilkår som fremkommer i proposisjonen. Dette er konsesjoner som
blir gitt til aktører som vil bruke teknologiske løsninger og driftsformer som
er mer miljøvennlige enn de som brukes i dag. Det stilles imidlertid
også en del andre vilkår til disse ekstrakonsesjonene. 35 av de
nye grønne konsesjonene betinger at man løser inn en gjeldende konsesjon
i en grønn og får dermed en ekstra med på kjøpet. Det vil også bli
satt minimumskrav knyttet til lakselus eller redusert risiko for
rømming av oppdrettsfisk. 20 av disse 35 konsesjonene settes til
10 mill. kroner per stk. og tildeles i Troms og Finnmark. De resterende 15
av disse 35 grønne konsesjonene vil tildeles over hele landet i
lukket budrunde. I tillegg skal det tildeles 10 nye konsesjoner
som ikke krever innløsning av en eksisterende konsesjon. Disse konsesjonene
settes til en pris av 10 mill. kroner per stk. Dette gir en inntekt
under dette kapitlet på anslagsvis 450 mill. kroner på ny post 13.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at Fiskeridirektoratet
har en rekke forskjellige inntektsposter som er med på å finansiere
deler av virksomheten. Det er imidlertid et faktum at det på dette
området er mindre å hente i 2013 all den tid man ikke legger opp
til noen økning i antallet oppdrettskonsesjoner utover det som fremkommer
i Prop. 1 S Tillegg 2 (2012–2013) Endring av Prop. 1S (2012–2013)
om statsbudsjettet 2013 (grøne løyve til oppdrett av laks, aure
og regnbogeaure). I denne tilleggsproposisjonen foreslår regjeringen
å tildele 45 nye grønne oppdrettskonsesjoner på gitte vilkår som
fremkommer i proposisjonen. Dette er konsesjoner som blir gitt til
aktører som vil bruke teknologiske løsninger og driftsformer som
er mer miljøvennlige enn de som brukes i dag. Det stilles imidlertid
også en del andre vilkår til disse ekstrakonsesjonene. 35 av de
45 nye grønne konsesjonene betinger at man løser inn en gjeldende
konsesjon i en grønn og får dermed en ekstra med på kjøpet. Det
vil også bli satt minimumskrav knyttet til lusetall eller redusert
risiko for rømming av oppdrettsfisk. 20 av disse 35 konsesjonene
skal fordeles likt mellom de to nordligste fylkene. Vederlaget for
konsesjonene settes til 10 mill. kroner per stk. De resterende av
disse 35 grønne konsesjonene vil kunne tildeles over hele landet.
I tillegg skal det tildeles 10 nye konsesjoner som ikke krever innløsning
av en eksisterende konsesjon. Alle konsesjoner settes til en pris
av 10 mill. kroner per stk. Dette gir en inntekt under dette kapitlet
på 450 mill. kroner på ny post 13. Disse medlemmer mener
det også burde vært lagt opp til en utvidelse av MTB-en i de områdene
som kan dokumentere lave og akseptable lusetall og lite rømning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener at det også vil kunne være rom for å tildele
nye konsesjoner til oppdrett av laks og ørret i de områder der en
kan fremvise at en har kontroll på lusesituasjonen. Disse
medlemmer mener at dersom en i områder verken har lus som
er resistente mot de avlusningsmedikamenter som brukes og at oppdrett
kan drives på en god og bærekraftig måte, skulle det ikke være grunn
til av prinsipielle grunner å si nei til nye konsesjoner eller utvidelse
av eksisterende. Disse medlemmer mener at det er
på høy tid å intensivere arbeidet med å redusere konfliktnivået
mellom tilhengere og motstandere av oppdrett. Det viktigste ankepunktet
mange fremviser i den sammenheng er at dersom det rømmer mye oppdrettslaks,
er det en fare for at denne fisken vil kunne formere seg med villfisken
og derigjennom endre villfiskens gener. Disse medlemmer mener
at dette er en helt naturlig frykt i de områder der en har en villaksbestand. Disse
medlemmer mener det er på tide å skille mellom oppdrettskonsesjoner
for laks og ørret. Dagens system tilsier at dersom en får en oppdrettskonsesjon
for laksefisk omfatter denne både laks og ørret. Det er med andre
ord helt opp til den enkelte selv å velge hva en vil satse på. Disse medlemmer mener
at i de områder der villaksen er særlig utsatt bør det kunne tildeles
rene ørretkonsesjoner, all den tid den ørret som brukes i oppdrettsnæringen
ikke kan formere seg med villaksen i elvene.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen foreslå endringer
i konsesjonsbestemmelsene for oppdrett av laksefisk slik at det
kan tildeles rene ørretkonsesjoner i områder der villaksen er særlig
utsatt.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
til grunn at det for 2013 gis ti nye oppdrettskonsesjoner i de områder
hvor en har kontroll på fiskesykdommer og lakselus-situasjonen.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å øke posten med 60 000 000 kroner i forhold
til regjeringens forslag til budsjett.
Det foreslås bevilget kr 249 190 000 på kap. 1050.
Komiteen har merket
seg at regjeringen foreslår å bevilge i overkant av 69 mill. kroner
til diverse fiskeriformål. Et av områdene som mottar bevilgninger
under dette kapitlet er sikkerhetsopplæringen for fiskere. Dette
er et svært viktig område all den tid det å drive fiskeri til tider
kan være svært utfordrende. Det er derfor viktig at man til enhver
tid har fokus på sikkerhet for dermed å kunne vite hvordan en skal
opptre i krevende situasjoner. Regjeringen foreslår at det bevilges
14,15 mill. kroner til dette formålet i 2013.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har videre merket seg at regjeringen
foreslår at det bevilges 50 mill. kroner som tilskudd til næringstiltak
i fiskeriene. Dette er det samme beløpet i kroner som ble bevilget
for inneværende år. De områdene som det foreslås bevilget midler
til på dette feltet er blant annet garantitilskudd, føringstilskudd
og tilskudd til mottaksstasjoner, tilskudd til selfangst og opprydding
av tapte fiskeredskap. Disse medlemmer er bekymret
for den synkende oppslutningen knyttet til selfangsten. Det er svært
viktig å opprettholde en så stor fangstkapasitet innenfor selfangstnæringen
som mulig. I den forbindelse er det viktig å sørge for at det er god
nok økonomi i næringen til å kunne utruste skutene, samt at det
finnes et mottaksapparat på land. Selfangstnæringen er hardt rammet
ved at EU i sin tid innførte et omsetningsforbud av selkjøtt og
selprodukter. Norge har klaget saken inn for WTO, men saken er ennå
ikke endelig avgjort. Mens det i 2011 ble fangstet 10 334 sel i
Vesterisen var det tilsvarende tallet for 2012 kun 5 592 sel. Det
er viktig at regjeringen fortsatt jobber internasjonalt for å oppheve
dette EU-forbudet all den tid sel ikke er en truet dyreart. Det er
svært viktig å få til en betydelig reduksjon av selbestanden da
selen spiser enorme mengder fisk. Skal vi lykkes med å få til et
stort nok uttak av sel er vi også avhengige av at det er et betydelig
antall skuter som drar på fangstfeltet. Det er dessverre det motsatte
som skjer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen på
basis av de erfaringer man har høstet gjennom ordningen om føringstilskudd
i forbindelse med evalueringen av ordningen i 2008 og etter å ha
sett på hvordan den har fungert i 2009 og 2010, nå har startet en
gjennomgang av både organiseringen og administreringen av føringstilskuddet.
Formålet er å få på plass en mer effektiv og harmonisert forvaltning av
tilskuddet. Disse medlemmer mener at når det gjelder
mottak og føring av fisk fra mottaksstedet og frem til kjøper må
dette være en del av avtalen som treffes partene imellom uten at det
skulle være nødvendig at staten subsidierer både mottak og selve
føringen av fangstene til annet mottakssted. Disse medlemmer vil
vise til at norsk fiskerinæring er meget effektiv og konkurransedyktig
og leverer varer av meget høy kvalitet. Det skulle dermed være fullt
ut mulig å klare seg også uten føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner
i fremtiden.
Det foreslås bevilget kr 180 000 000 på post
60.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til fremleggelse av Prop. 1 S Tillegg 2 (2012–2013) Endring
i Prop. 1 S (2012–2013) om statsbudsjettet 2013, grønne løyver til
oppdrett av laks, ørret og regnbueørret, og til at proposisjonen foreslår
å avsette 4 mill. kroner til aktuelle fylkeskommuner. Midlene skal
utbetales etter tallet på nye løyver som blir tildelt i de enkelte
fylker der løyvene blir etablert. I tillegg vises det til at det
er beregnet at tildelingsrunden kan gi inntekter på anslagsvis 450
mill. kroner. De 30 løyvene til fast pris vil gi inntekter på 300
mill. kroner, mens det er mer usikkert hvilken pris som blir oppnådd
for de resterende løyvene i lukket budrunde.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen
ved fremleggelsen av Prop. 1 S Tillegg 2 (2012–2013) Endring av Prop.
1 S (2012–2013) om statsbudsjettet 2013 (grøne løyver til oppdrett
av laks, aure og regnbogeaure) foreslår å avsette 4 mill. kroner
til aktuelle fylkeskommuner der det blir tildelt nye grønne konsesjoner.
Det er imidlertid en forutsetning at dette tilskuddet ikke blir
utbetalt før vederlaget for konsesjonen er innbetalt. Disse medlemmer er
forundret over at man ikke i denne tilleggsproposisjonen legger
noen føringer for hvordan disse pengene eventuelt skal brukes og
til hvilke formål. Det er etter disse medlemmers mening
den enkelte kommune der oppdrettsanleggene fysisk er plassert som
er de som må tilrettelegge for næring – ikke fylkeskommunen. Det
er viktig at man i fremtiden gir de kommunene som skal være vertskap
for de enkelte konsesjoner et insitament til å legge til rette for
det å fremskaffe gode lokaliteter. Når de kommuner som har slakteri
og «settefiskanlegg» tjener gode penger i form av arbeidsplasser
og skatteinntekter, føler selve vertskommunene (for konsesjonene)
ofte at de sitter igjen med utfordringene. Disse medlemmer mener
på denne bakgrunn at det ikke er fylkeskommunene som skal ha disse
inntektene, men at disse skal fordeles mellom de kommuner som blir
vertskap for selve konsesjonene.
Disse medlemmer fremmer følgende
forslag:
«Kap. 1050 post 60 skal lyde:
Post 60 (Ny) Tilskudd til kommuner.»
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen skal selge
«grønne konsesjoner» for lakseoppdrett. Deler av salgssummen skal
gå til fylkeskommuner, men det er imidlertid mulig å få en annen
og bedre innretning. Midlene kan isteden gå til de kommunene som
berøres av de nye oppdrettskonsesjonene. Når man blir vertskommune
for et oppdrettsanlegg, vil det oppstå både positive og negative
ringvirkninger. Nye arbeidsplasser og økt økonomisk aktivitet er
positivt. Miljøutfordringer og en økning i behovet for å gjøre investeringer
i infrastruktur og kommunale bygg vil imidlertid belaste kommuneøkonomien. Høyre
ønsker å åpne for at deler av salgsinntekten fra konsesjonene går
til de kommuner som blir direkte berørt av de nye konsesjonene.
Med «berørt» kan det for eksempel menes at kommunen er lokalitet
for oppdrettsanlegg eller slakteri. Midlene kan brukes til å forbedre konkurransekraften
i vertskommunen og omkringliggende strøk, f.eks. gjennom investeringer
i vei og annen nødvendig infrastruktur. At kommuner blir mottaker
av disse midlene, vil gi et sterkere lokalt insentiv for å legge
til rette for oppdrett.
Det foreslås bevilget kr 50 000 000 på post
75.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at bevilgningene på posten er 50 mill. kroner som benyttes
til føringstilskudd, tilskudd til selfangst, garantilott og garnopprydding.
Flertallet er fornøyd med at
ordningene videreføres. Formålet med garantiordningen er å sikre
fiskerne en viss minsteinntekt i de ulike fiskeriene, dersom fisket
av ulike årsaker skulle slå feil. Nofima leverte i juni 2012 en
evaluering av garantiordningen. Konklusjonen er at ordningen ser
ut til å fungere etter formålet. Føringstilskuddet er viktig for
å bidra til å holde oppe en variert flåtestruktur og lokale fiskemiljø
og bidra til at ressursene blir utnyttet i flere områder, selv om
det ikke er mottak i nærheten. I tillegg skal ordningen bidra til
et mer effektivt fiske ved å føre fisk ut fra overskuddsområder
slik at avtaksproblemer ikke fører til stans i fiske.
Flertallet viser til at det er
svak lønnsomhet i selfangstnæringen, og at næringen fortsatt er avhengig
av offentlig tilskudd for å opprettholdes. Formålet med ordningen
er å bidra til at de fastsatte kvotene på grønlandssel blir tatt og
å legge til rette for en mer lønnsom selfangstnæring.
Flertallet er fornøyd med at
tilskudd til opprydding av tapte fiskeredskaper videreføres.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen
foreslår å bevilge 50 mill. kroner innenfor dette området. Midlene er
tenkt brukt til å øke lønnsomheten innenfor den del av fangst- og
fiskerinæringen som regjeringen mener sliter med lønnsomheten. Bevilgningen
tenkes også benyttet til tilskudd til garantilott, føring og frakt
av fisk, mottaksstasjoner, selfangst og opprydding av tapte fiskeredskaper.
Disse medlemmer viser til at
kapitlet omfatter tilskudd til ulike formål knyttet til fiskeri-
og fangstnæringen, medregnet ordninger som tidligere var finansiert
over fiskeriavtalene.
Disse medlemmer vil også vise
til at det dessverre blir stadig færre selskuter som drar ut og fangster. Disse
medlemmer er av den oppfatning at regjeringen på egnet måte
må legge frem en sak for Stortinget knyttet til den fremtidige selfangsten
og hvordan denne skal finansieres. I den saken må en også kunne
gjøre greie for hvordan en tenker å få på plass et stabilt og langsiktig mottaksapparat. Disse
medlemmer er opptatt av at uttaket av sel må økes betydelig
dersom en skal kunne klare å holde bestanden noenlunde i sjakk.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det ikke skulle være nødvendig å bevilge så mange millioner statlige
kroner knyttet til mottaksstasjoner og føringstilskudd i en tid
der fiskeriene er svært gode hva gjelder ressurssituasjonen, og
der det må være mulig å kunne få finansiert leveranser (føringstilskuddet)
og mottak gjennom de inntekter som bl.a. salgslagene rår over gjennom
sin monopolvirksomhet for førstehåndsomsetning av fisk, eller gjennom
avtaler med kjøper.
Disse medlemmer anser det som
viktigere at næringsdrivende innenfor fiskerisektoren får forutsigbare
og gode rammevilkår gjennom konsesjoner, regelverk og lavere skatter
og avgifter enn at det skal gis subsidier i form av føringstilskudd.
Disse medlemmer viser for øvrig
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet
fremmet forslag om å redusere posten med 25 000 000 kroner i forhold til
regjeringens forslag til budsjett.
Disse medlemmer mener det er
underlig at sjømats betydning for folkehelsen blir så lite fokusert
på av offentlige myndigheter. Disse medlemmer mener
fisk i større grad bør markedsføres som mat i Norge, og viser i
denne forbindelse til markedsføringsordningene for jordbruksprodukter.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å
fremme omsetning av norsk fisk, og bevilger derfor 10 mill. kroner
til Norges Sjømatråd til bruk for markedsføring, innenlands.
Det foreslås bevilget kr 40 000 000 på kap.
2415 post 75 Marint verdiskapningsprogram.
Komiteen viser til
at hovedmålet for Innovasjon Norge er å fremme bedrifts- og samfunnsøkonomisk
lønnsom næringsutvikling i hele landet. Marint verdiskapingsprogram
er rettet mot særskilte utfordringer i marin sektor. Programmet
skal styrke sjømatnæringens evne til å utnytte konkurransefortrinnene
som ligger i marint kvalitetsråstoff og det generelt høye kompetansenivået
i Norge. Komiteen registrerer at nettverk utgjør
programmets kjernevirksomhet for å fremme markedsorientering som
skal stimulere til bedre markedstilpasning gjennom verdikjeden,
i tillegg til andre programmer og tiltak rettet mot økt markedsorientering
og markedsrettet kompetanse.
Programmet er siden starten i 2006 blitt kontinuerlig
justert i tråd med erfaringene med programmet.
Komiteen er tilfreds med at hele
programmet er blitt evaluert i 2011/2012 og at evalueringen vil
danne grunnlag for en vurdering av hvordan programmet skal videreutvikles.
Komiteen viser til at som følge
av finansuroen vedtok Stortinget i 2009 tre ekstraordinære ordninger
over Fiskeri- og kystdepartementet. Ordningen med garantier for
førstehåndsomsetning ble forlenget i 2011, og som følge av fortsatt
betydelig usikkerhet i viktige sjømatmarkeder vedtok Stortinget
i mars 2012 å gjenopprette ordningen. Ordningen går frem til 31. desember 2012.
Denne ordningen bidrar til å opprettholde fiske gjennom hovedsesongen,
ved å gi økt kreditt til kjøperne.
Komiteen registrerer med bekymring
at utsiktene for norsk eksportnæring fortsatt er usikre, og at det
ikke kan utelukkes at det blir nødvendig å sette inn tiltak for
vintersesongen 2013.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, er derfor tilfreds
med at regjeringen bruker «føre-var prinsippet» og foreslår å gi
fullmakt til Fiskeri- og Kystdepartementet til å inngå en garantiavtale med
Norges Råfisklag. Dette for at tiltak må kunne settes inn raskt
dersom det skulle bli nødvendig.
Flertallet registrerer at i følge
Innovasjon Norge har garantiavtalene med fiskesalgslagene fungert
etter hensiktene i 2011, og at det bare er registrert mindre tap
på ordningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik
det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet
forslag om å øke posten med kr 10 000 000 i forhold til regjeringens
forslag til budsjett, som øremerkes markedsføring av sjømat overfor
konsumenter innenlands så vel som utenlands.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre fremmer følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for
bedre samordning av marin forskning med fiskerinæringen slik at
næringens behov i større grad vektlegges enn hva tilfellet er i
dag. Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2013.»
I tabellen nedenfor er det laget en oversikt
over de ulike partienes forslag til bevilgning innenfor rammeområde
10 på kapittel- og postnivå.
I henhold til Stortingets forretningsorden § 19 kan
det i fagkomiteene ikke utformes forslag til bevilgningsvedtak som
avviker fra de rammer Stortinget har vedtatt.
Sammenligning av budsjettall,
kapitler og poster. Rammeområde 10.
Kap. | Post | Formål | Prop. 1 S med Tillegg 2 | A, SV, Sp |
Utgifter rammeområde
10 (i hele tusen kroner) |
1000 | | Fiskeri- og kystdepartementet | 177 240 | 176 240 (-1
000) |
| 21 | Spesielle driftsutgifter | 39 200 | 38 200 (-1 000) |
| | Sum utgifter rammeområde 10 | 852 810 | 851 810 (-1
000) |
Inntekter rammeområde
10 (i hele tusen kroner) |
| | Sum inntekter rammeområde 10 | 474 540 | 474 540 (0) |
| | Sum netto rammeområde 10 | 378 270 | 377 270 (-1
000) |