Det foreslås bevilget kr 110 000 000 på kap. 2429 post 70, og kr 25 000 000 på kap. 5329 post 70.

Komiteen viser til at Eksportkreditt Norge AS ble opprettet fra 1. juli 2012, for å sikre et robust og konkurransedyktig eksportfinansieringstilbud for norsk eksportrettet næringsliv. Eksportkreditt Norge AS er et statlig selskap, som forvalter den statlige ordningen for finanstjenester til norsk eksport av kapitalvarer og tjenester, noe som tidligere ble forvaltet av Eksportfinans. På vegne av staten ytes lån til eksportfinansiering i form av statssubsidierte CIRR-lån og CIRR-kvalifiserte markedslån på forretningsmessige vilkår.

Komiteen viser videre til at lånene finansieres av staten, slik at kundene vil være sikret lån også i situasjoner hvor kapitalmarkedene ikke fungerer. Alle søkere som oppfyller kravene skal få tilbud om lån.

Komiteen viser til at selskapet ved oppstart hadde 30 ansatte, og at det er planlagt at selskapet skal ha bemanning på 40 totalt. Komiteen merker seg videre at en stor del av kompetansen fra Eksportfinans fulgte med over til Eksportkreditt Norge, noe komiteen mener var svært viktig, blant annet for å sikre kontinuitet, særlig på utlånssiden.

Komiteen merker seg at selskapet fortsatt er i en oppstartsfase, og at det er et mål at selskapet skal komme i normal drift i løpet av 2013. Komiteen merker seg at man fortsatt venter på avklaringene fra ESA om markedsrentebruken på CIRR-kvalifiserte markedslån, og ser det som viktig at dette avklares så fort som mulig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringens mangel på handlekraft førte til at man måtte endre opplegget for eksportfinansiering og opprette Eksportkreditt Norge AS. Det var manglende initiativ og muligens også manglende vilje fra regjeringens side til å prøve ut muligheten for et varig unntak fra kapitaldekningsdirektivet som etter hvert brakte Eksportfinans ASA i en uholdbar stilling i markedet i løpet av 2011. Disse medlemmer viser til at regjeringen var kjent med situasjonen for Eksportfinans ASA allerede fra senhøsten 2010 og at både Finanstilsynet i et brev av 20. april 2011 til Finansdepartementet og 2 uavhengige juridiske rapporter i november 2011 fastslo at det kunne vært mulig med et slikt unntak, men at et slikt alternativ aldri ble forsøkt benyttet av regjeringen.

Disse medlemmer viser til at følgen av dette var at Eksportfinans ASA høsten 2011 ble nedgradert av internasjonale ratingbyråer, mistet sine konkurransefortrinn og etter hvert kom i en situasjon hvor de ikke lenger kunne yte konkurransedyktige eksportfinansieringstilbud til norske eksporterende bedrifter. Ansvaret for at deler av norsk eksportindustri i lang tid svevde i uvisshet om hva de kunne tilby sine kunder ved kontraktsinngåelser og på den måten mistet konkurransekraft og mulige kontrakter, hviler på regjeringen. Disse medlemmer mener derfor det også i denne innstillingen er grunn til å understreke og vise til den berettigede kritikk som en samlet opposisjon fremmet i Innst. 138 S (2011–2012).

Disse medlemmer viser til at Eksportfinans ASA tilbød både markedslån og CIRR-lån og at mange kunder valgte markedslån i et fallende marked for å bli mer konkurransedyktige ved lavere renter. Det var også etablert praksis at Eksportfinans ASA kunne reforhandle disse og tilby ny rente. Disse medlemmer viser til at det er en betydelig portefølje av slike lån hos eksportbedrifter som ikke lenger kan få reforhandlet disse hos Eksportfinans ASA og hvor heller ikke det nye statsselskapet etter proposisjonen vil ta over lånene fordi de ikke lenger regnes som CIRR-lån, fordi kundene i utgangspunktet valgte det bort. Disse medlemmer viser til at bedriftene da må refinansiere i et svært dyrt lånemarked hvis det i det hele tatt er mulig å få det til, noe som opplagt må være en utilsiktet virkning av endringen fra Eksportfinans ASA til Eksportkreditt Norge AS. Disse medlemmer vil understreke at disse låntakere selv har valgt markedslån, men i tillit til et system som siden 1978 hadde gitt en valgfrihet til den gunstigste løsningen. Disse medlemmer understreker derfor det vil være riktig at Eksportkreditt Norge AS refinansierer slike lån som nå har falt mellom to stoler i systemet, særlig tatt i betraktning av at lånene ikke er annerledes enn de «CIRR-kvalifiserende» og således garantert av andre banker og GIEK. Disse medlemmer viser til at deler av næringskomiteen under sitt arbeid tidligere har tatt opp denne problematikken og håper at regjeringen følger opp dette.

Disse medlemmer viser til at alle utlån ifølge proposisjonen skal være garantert enten av statlige eksportgarantiinstitusjoner eller finansinstitusjoner etter regler som skal fastsettes nærmere. Disse medlemmer forutsetter at både utenlandske og norske banker i utgangspunktet vil være aktuelle som godkjente garantister og at i hvert fall alle norske banker vil bli akseptert som garantister hensett til den enkelte banks størrelse.

Disse medlemmer mener det eksisterer et behov for fornying av den norske flåten med fiskebåter. Det bør vurderes om fiskebåter i større grad bør kunne dra nytte av eksportfinansiering i fremtiden.