Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.

Stortinget.no

logo
Hopp til innholdet
Til forsiden
Til forsiden

2.3.6 Kap. 905 og kap. 3905 Norges geologiske undersøkelse

Det foreslås bevilget kr 258 600 000 på kap. 905 og kr 73 800 000 på kap. 3905.

Regjeringa foreslår å løyve 258,6 mill. kroner på denne budsjettposten for 2013. Det er ein auke på 18,1 mill. kroner frå saldert budsjett for 2012.

Norges Geologiske Undersøkelse (NGU) skal med sin fagkunnskap bidra til langsiktig verdiskaping frå ressursar av industrimineralar, metall, naturstein, grus, pukk, energimineraler, grunnvatn og grunnvarme.

Komiteen merker seg at det fireårige programmet (2011–2015) med geofysiske målingar frå fly og helikopter i Nord-Noreg er foreslått vidareført innafor ei årleg ramme på 25 mill. kroner. Programmet inngår i satsinga «Nye byggesteinar i nord». Komiteen merker seg vidare at det er foreslått 10 mill. kroner slik at NGU i 2013 også kan starte kartlegging av mineralressursar i Sør-Noreg. Komiteen konstaterer at dette er kartlegging som er viktig for framtidig verdiskaping innan mineralnæringa her i landet.

NGU skal medverke til auka bruk av geofysisk kunnskap i arealplanlegging og utbygging. Komiteen merker seg at NGU i samarbeid med Havforskingsinstituttet og Statens kartverk skal vidareføre MAREANO-programmet. Hovudvekta blir lagt på havbotnkart og kart over forureining. NGU skal også bidra til å utvikle marine grunnkart for kystsona. Vidare skal NGU mellom anna medverke til å sikre grunndata for tunelldrift og medverke med kunnskap om spreiing av miljøgifter.

Komiteen konstaterer at NGU har ei rekke viktige oppgåver knytt til innsamling, lagring og bruk av geologiske data, inkludert å gjere data tilgjengelege på Internett.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er lite imponerte over kartleggingsgraden av geologien i Fastlands-Norge. Mens våre naboland Sverige og Finland ligger på 90 og 100 pst., har Norge så vidt passert en kartleggingsgrad på ca. 20 pst. Disse medlemmer skulle gjerne sett at denne fremdriften hadde blitt intensivert.

Disse medlemmer mener at også Svalbard bør inkluderes i kartleggingsprosjektet i Nord-Norge. Disse medlemmer er av den formening at det i utvidelsen av det pågående kartleggingsprosjektet bør utarbeides plan for kartlegging for mineralforekomster på norsk kontinentalsokkel.

Disse medlemmer vil understreke viktigheten av arbeidet som gjøres av NGU. Mineralnæringen har fremtiden foran seg og kan legge til rette for verdiskaping i hele landet. Det er derfor viktig å frembringe kunnskap om de faktiske geologiske forholdene.