Det foreslås bevilget kr 1 600 000 000 på kap. 909 post 73.

Komiteen viser til at tiltak for sysselsetting av sjøfolk ble innført slik den ligger i dag, i 2008. Den ble etablert for å sikre maritim kompetanse og rekruttering av norske sjøfolk.

Komiteen viser videre til at dette er et viktig bidrag til at norske rederier gis konkurransedyktige rammevilkår i forhold til vilkårene i andre land. Komiteen viser til at ordningen innebærer at rederier som er innenfor ordningen mottar refusjon tilsvarende summen av innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift, begrenset oppad til 198 000 kroner.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at da regjeringen tok over i 2005, overtok den et uforutsigbart kaos i den maritime politikken. Regjeringen vedtok å lage en egen strategi for maritim politikk, der blant annet rederiskatteordningen og tilskuddsordningen for sjøfolk, var viktige tiltak sammen med en rekke andre.

Flertallet viser til at det med dagens regjering har vært en forutsigbarhet overfor næringen, og er svært opptatt av at denne ordningen også videreføres.

Flertallet viser til at det er mange positive tilbakemeldinger fra hele næringen, og kan konkret si at antall skip som inngår i den norske rederiskatteordningen stiger kraftig. I løpet av de fire siste årene har flåten økt med vel 64 pst. og nærmer seg nå 1 100 skip. Det viser en god utvikling. Flertallet viser til at med disse grepene er en negativ trend snudd.

Flertallet merker seg at regjeringens aktive maritime politikk virker godt og gir effekt. Stø kurs er en politisk plattform, for en offensiv nasjonal satsing og stabile rammevilkår for den maritime næringen. Flertallet viser til egen tiltakspakke for verfts - og utstyrsindustrien, som inneholdt konkrete tiltak som virket raskt. Flertallet ser klart behov for en offensiv politikk for å legge forutsigbarhet i bunn kombinert med gode tiltak underveis, tilpasset den situasjonen næringen står i.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti understreker at Norge har en lang og stolt tradisjon som skipsfartsnasjon. Denne tradisjonen holdes i hevd den dag i dag. Den norske maritime klyngen inneholder hele verdikjeden, og slik må det være også i fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at den forrige borgerlige regjeringen la et godt fundament for Norges maritime politikk gjennom Meld. St. 31 (2003–2004) Vilje til vekst.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil også understreke at den rød-grønne regjeringen forsøkte å avskaffe rederiskatteordningen. I Høyesterett gikk regjeringen på et nederlag og endringen ble stoppet. I en verden med flyttbar kapital og i en bransje der realkapitalen har perfekt mobilitet, blir rederiskatteordningen en av forutsetningene for å beholde en helhetlig maritim klynge i Norge.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har merket seg at regjeringen i forslaget til budsjett for 2013 velger å videreføre gjeldende ordning knyttet til tiltak for sysselsetting av sjøfolk etter de samme kriterier som er gjeldende for inneværende år. Dette medfører at de rederier som er innenfor ordningen mottar refusjon tilsvarende summen av innbetalt inntektsskatt, trygdeavgift og arbeidsgiveravgift, begrenset oppad til 198 000 kroner. Ordningen forvaltes av Sjøfartsdirektoratet på grunnlag av forskrift om forvaltning av tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, veiledninger fastsatt av Nærings- og handelsdepartementet og brev med nærmere presisering om rapporteringsrutiner og maler. Dette fremkommer av proposisjonen. I forslaget til budsjett for 2013 foreslås det å avsette 1 600 mill. kroner til dette formålet. Dette er det samme beløpet i kroner som en foreslo i budsjettet for 2012. Dersom en tar med den årlige lønns- og prisveksten i samfunnet vil dette innebære en reell nedgang i bevilgningen til sysselsettingen av sjøfolk. Regjeringen skriver selv i proposisjonen at grunnen til dette er at man ønsker å begrense veksten innenfor dette området.

Disse medlemmer vil videre påpeke at de rederier som er en del av ordningen også må delta i tiltak for opplæring av sjøfolk. Dette innebærer at alle rederier må betale inn et beløp per ansatt til et kompetansefond under Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse. Det beløp som betales inn er 500 kroner per ansatt. Disse midlene fordeles til flere formål som er redegjort for i proposisjonen. Regjeringen skriver selv i budsjettproposisjonen at de legger til grunn at ca. 11 000 sjøfolk vil omfattes av ordningen i 2013. Det er dette som danner grunnlaget for bevilgningen på 1 600 mill. kroner. Det knytter seg stor usikkerhet til bevilgningens størrelse hva gjelder tiltak for sysselsetting av sjøfolk, da dette vil være avhengig av både lønnsutviklingen for sjøfolkene og ikke minst det antallet sjøfolk som blir omfattet av ordningen. Disse medlemmer vil bemerke at det refusjonstaket som ligger til grunn for ordningen og som er satt til 198 000 kroner per sysselsatt, ikke har vært regulert siden innføringen av denne begrensningen – gjeldende fra 1. juli 2008, jf. St.prp. nr. 59 (2007–2008). Dette ble av flertallet gjennomført for å begrense ytterligere vekst for de samlede utgifter under refusjonsordningen. Disse medlemmer vil vise til at refusjonsordningen er svært viktig for de rederiene dette gjelder all den tid disse opererer i et internasjonalt marked der mange av de land vi konkurrerer med har betydelig bedre ordninger enn det vi nå har i Norge. Mens man fra norsk side har valgt denne ordningen med en refusjonsordning begrenset oppad til 198 000 kroner, har flere av de land vi konkurrerer med valgt en modell med en ren nettolønnsordning. Dette innebærer selvfølgelig at så lenge vi fra norsk side har et refusjonstak begrenset oppad til 198 000 kroner, og som ikke har vært justert siden 2008, mens andre opererer med en ren nettolønnsordning, medfører dette tapt konkurransekraft for de norske rederiene.

Disse medlemmer mener det nå må iverksettes et arbeid som har som siktemål å lovfeste en fullverdig nettolønnsordning for sjøfolk slik at en er sikret en bedre konkurranseevne overfor de land vi konkurrerer med og samtidig gir næringen større forutsigbarhet og ikke minst sikkerhet for at en får refundert de faktiske utgiftene en har, på lik linje med våre konkurrenter. Inntil man får vedtatt en lovfestet fullverdig nettolønnsordning for norske sjøfolk må man sørge for at det refusjonstaket som i dag gjelder innenfor dette feltet blir lønns- og prisjustert slik at en opprettholder det faktiske nivået en hadde på ikrafttredelsestidspunktet 1. juli 2008.

Disse medlemmer er av den mening at det bør jobbes internasjonalt for å avskaffe denne formen for næringssubsidier. Inntil det kan oppnås enighet på dette området bør imidlertid også Norge ha en ordning som er konkurransedyktig av hensyn til sysselsetting av norske sjøfolk. Disse medlemmer vil i den sammenheng vise til representantforslag Dokument 8:9 S (2011–2012) fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold og Torgeir Trældal om en lovfestet, fullverdig nettolønnsordning for sjøfolk. Dette forslaget ble i forbindelse med stortingsbehandlingen ikke vedtatt. Disse medlemmer vil likevel be regjeringen i løpet av vårsesjonen 2013 legge frem forslag om en lovfestet, fullverdig nettolønnsordning for norske sjøfolk som faller inn under kriteriene for dagens refusjonstak ordning på 198 000 kroner.

Disse medlemmer ber videre regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av revidert budsjett for 2013 legge frem forslag om en justering av refusjonstaket slik at dette blir justert i samsvar med den lønns- og prisveksten som har funnet sted da til og med lønnsoppgjørene våren 2013, frem til at en eventuell nettolønnsordning er kommet endelig på plass.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i løpet av vårsesjonen 2013 legge frem forslag om en lovfestet, fullverdig nettolønnsordning gjeldende for de som oppfyller dagens kriterier for å bli omfattet av refusjonstaket på 198 000 kroner.»

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med fremleggelsen av revidert budsjett for 2013 legge frem forslag om en justering av refusjonstaket knyttet til sysselsetting av sjøfolk slik at dette tar høyde for lønns- og prisveksten fra og med innføringen 1. juli 2008 og frem til og med lønnsoppgjørene våren 2013.»

Frem til en lovfestet fullverdig nettolønnsordning er på plass, vil disse medlemmer at dagens refusjonsordning skal lønns- og inflasjonsjusteres i forhold til det maksimaltak for refusjon som ble fastsatt fra og med 1. januar 2008.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å øke posten med kr 63 000 000 i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å opprettholde kompetansen hos norske sjøfolk og vil at ordningen skal eksistere. Det er imidlertid viktig å understreke at den har en konkurransevridende effekt i forhold til andre næringer, best uttrykt ved sammenligning med fiskerinæringen. Det er foreslått brukt 1 600 mill. kroner til ordningen for 2012 og regjeringen foreslår som tidligere en begrensning av de enkelte støttebeløp. Faktisk bevilget beløp havner vanligvis lavere. I 2011 ble det budsjettert med utbetalinger på 1 600 mill. kroner, men faktisk utbetalt rundt 1,49 mrd. kroner. Disse medlemmer mener det er behov for en ordning som gir sysselsetting av norske sjøfolk, videreutvikling av den maritime klyngen og større incentiver for kompetanseutvikling. For samlet å kunne oppnå dette, er det klart behov for en omlegging av dagens ordninger. Disse medlemmer viser også til at de norske skipsregistrene spiller en viktig rolle i forhold til antallet norske sjøfolk på norske båter og viser til at Høyre og Kristelig Folkeparti tidligere har fremmet forslag til endringer i områdebegrensningene for NIS-registret – endringer som burde vært nærmere vurdert i sammenheng med mer fleksible regler.

Disse medlemmer mener konkurransekraften til norsk skipsfart bør styrkes, og at vi må styrke Norges attraktivitet som vertsland for maritim aktivitet. Derfor bør det arbeides med å styrke attraktiviteten til norske registre. Det bør innføres en nettolønnsordning i NIS-registeret, og fartsområdebegrensningene bør gradvis mykes opp. Det vises for øvrig til Dokument 8:59 S (2009–2010), der det ble foreslått å gjøre Norsk Internasjonalt Skipsregister (NIS) mer attraktivt og konkurransedyktig. Disse medlemmer mener også at det må jobbes internasjonalt for å redusere omfanget av næringsspesifikke tiltak som nettolønnsordningen er et eksempel på.

Disse medlemmer mener det totale tilskuddsbeløp kan reduseres ved innføring av en endret modell som ivaretar norske sjøfolks kompetanse. Disse medlemmer viser til at de norske skipsregistrene også spiller en viktig rolle i forhold til antallet norske sjøfolk på norske båter.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett også foreslår å sette maksimalt refusjonsberettiget lønn i nettolønnsordningen til innslagspunktet for toppskatt, samt begrense omfanget av ordningen til kun å omfatte sertifikatpliktige stillinger («kompetansemodellen»). Dette gir innsparinger på 537 mill. kroner for 2012.