Det foreslås bevilget kr 249 190 000 på kap. 1050.

Komiteen har merket seg at regjeringen foreslår å bevilge i overkant av 69 mill. kroner til diverse fiskeriformål. Et av områdene som mottar bevilgninger under dette kapitlet er sikkerhetsopplæringen for fiskere. Dette er et svært viktig område all den tid det å drive fiskeri til tider kan være svært utfordrende. Det er derfor viktig at man til enhver tid har fokus på sikkerhet for dermed å kunne vite hvordan en skal opptre i krevende situasjoner. Regjeringen foreslår at det bevilges 14,15 mill. kroner til dette formålet i 2013.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har videre merket seg at regjeringen foreslår at det bevilges 50 mill. kroner som tilskudd til næringstiltak i fiskeriene. Dette er det samme beløpet i kroner som ble bevilget for inneværende år. De områdene som det foreslås bevilget midler til på dette feltet er blant annet garantitilskudd, føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner, tilskudd til selfangst og opprydding av tapte fiskeredskap. Disse medlemmer er bekymret for den synkende oppslutningen knyttet til selfangsten. Det er svært viktig å opprettholde en så stor fangstkapasitet innenfor selfangstnæringen som mulig. I den forbindelse er det viktig å sørge for at det er god nok økonomi i næringen til å kunne utruste skutene, samt at det finnes et mottaksapparat på land. Selfangstnæringen er hardt rammet ved at EU i sin tid innførte et omsetningsforbud av selkjøtt og selprodukter. Norge har klaget saken inn for WTO, men saken er ennå ikke endelig avgjort. Mens det i 2011 ble fangstet 10 334 sel i Vesterisen var det tilsvarende tallet for 2012 kun 5 592 sel. Det er viktig at regjeringen fortsatt jobber internasjonalt for å oppheve dette EU-forbudet all den tid sel ikke er en truet dyreart. Det er svært viktig å få til en betydelig reduksjon av selbestanden da selen spiser enorme mengder fisk. Skal vi lykkes med å få til et stort nok uttak av sel er vi også avhengige av at det er et betydelig antall skuter som drar på fangstfeltet. Det er dessverre det motsatte som skjer.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen på basis av de erfaringer man har høstet gjennom ordningen om føringstilskudd i forbindelse med evalueringen av ordningen i 2008 og etter å ha sett på hvordan den har fungert i 2009 og 2010, nå har startet en gjennomgang av både organiseringen og administreringen av føringstilskuddet. Formålet er å få på plass en mer effektiv og harmonisert forvaltning av tilskuddet. Disse medlemmer mener at når det gjelder mottak og føring av fisk fra mottaksstedet og frem til kjøper må dette være en del av avtalen som treffes partene imellom uten at det skulle være nødvendig at staten subsidierer både mottak og selve føringen av fangstene til annet mottakssted. Disse medlemmer vil vise til at norsk fiskerinæring er meget effektiv og konkurransedyktig og leverer varer av meget høy kvalitet. Det skulle dermed være fullt ut mulig å klare seg også uten føringstilskudd og tilskudd til mottaksstasjoner i fremtiden.

Post 60 (Ny) Tilskot til fylkeskommunar

Det foreslås bevilget kr 180 000 000 på post 60.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til fremleggelse av Prop. 1 S Tillegg 2 (2012–2013) Endring i Prop. 1 S (2012–2013) om statsbudsjettet 2013, grønne løyver til oppdrett av laks, ørret og regnbueørret, og til at proposisjonen foreslår å avsette 4 mill. kroner til aktuelle fylkeskommuner. Midlene skal utbetales etter tallet på nye løyver som blir tildelt i de enkelte fylker der løyvene blir etablert. I tillegg vises det til at det er beregnet at tildelingsrunden kan gi inntekter på anslagsvis 450 mill. kroner. De 30 løyvene til fast pris vil gi inntekter på 300 mill. kroner, mens det er mer usikkert hvilken pris som blir oppnådd for de resterende løyvene i lukket budrunde.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen ved fremleggelsen av Prop. 1 S Tillegg 2 (2012–2013) Endring av Prop. 1 S (2012–2013) om statsbudsjettet 2013 (grøne løyver til oppdrett av laks, aure og regnbogeaure) foreslår å avsette 4 mill. kroner til aktuelle fylkeskommuner der det blir tildelt nye grønne konsesjoner. Det er imidlertid en forutsetning at dette tilskuddet ikke blir utbetalt før vederlaget for konsesjonen er innbetalt. Disse medlemmer er forundret over at man ikke i denne tilleggsproposisjonen legger noen føringer for hvordan disse pengene eventuelt skal brukes og til hvilke formål. Det er etter disse medlemmers mening den enkelte kommune der oppdrettsanleggene fysisk er plassert som er de som må tilrettelegge for næring – ikke fylkeskommunen. Det er viktig at man i fremtiden gir de kommunene som skal være vertskap for de enkelte konsesjoner et insitament til å legge til rette for det å fremskaffe gode lokaliteter. Når de kommuner som har slakteri og «settefiskanlegg» tjener gode penger i form av arbeidsplasser og skatteinntekter, føler selve vertskommunene (for konsesjonene) ofte at de sitter igjen med utfordringene. Disse medlemmer mener på denne bakgrunn at det ikke er fylkeskommunene som skal ha disse inntektene, men at disse skal fordeles mellom de kommuner som blir vertskap for selve konsesjonene.

Disse medlemmer fremmer følgende forslag:

«Kap. 1050 post 60 skal lyde:

Post 60 (Ny) Tilskudd til kommuner.»

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at regjeringen skal selge «grønne konsesjoner» for lakseoppdrett. Deler av salgssummen skal gå til fylkeskommuner, men det er imidlertid mulig å få en annen og bedre innretning. Midlene kan isteden gå til de kommunene som berøres av de nye oppdrettskonsesjonene. Når man blir vertskommune for et oppdrettsanlegg, vil det oppstå både positive og negative ringvirkninger. Nye arbeidsplasser og økt økonomisk aktivitet er positivt. Miljøutfordringer og en økning i behovet for å gjøre investeringer i infrastruktur og kommunale bygg vil imidlertid belaste kommuneøkonomien. Høyre ønsker å åpne for at deler av salgsinntekten fra konsesjonene går til de kommuner som blir direkte berørt av de nye konsesjonene. Med «berørt» kan det for eksempel menes at kommunen er lokalitet for oppdrettsanlegg eller slakteri. Midlene kan brukes til å forbedre konkurransekraften i vertskommunen og omkringliggende strøk, f.eks. gjennom investeringer i vei og annen nødvendig infrastruktur. At kommuner blir mottaker av disse midlene, vil gi et sterkere lokalt insentiv for å legge til rette for oppdrett.

Post 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres

Det foreslås bevilget kr 50 000 000 på post 75.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at bevilgningene på posten er 50 mill. kroner som benyttes til føringstilskudd, tilskudd til selfangst, garantilott og garnopprydding.

Flertallet er fornøyd med at ordningene videreføres. Formålet med garantiordningen er å sikre fiskerne en viss minsteinntekt i de ulike fiskeriene, dersom fisket av ulike årsaker skulle slå feil. Nofima leverte i juni 2012 en evaluering av garantiordningen. Konklusjonen er at ordningen ser ut til å fungere etter formålet. Føringstilskuddet er viktig for å bidra til å holde oppe en variert flåtestruktur og lokale fiskemiljø og bidra til at ressursene blir utnyttet i flere områder, selv om det ikke er mottak i nærheten. I tillegg skal ordningen bidra til et mer effektivt fiske ved å føre fisk ut fra overskuddsområder slik at avtaksproblemer ikke fører til stans i fiske.

Flertallet viser til at det er svak lønnsomhet i selfangstnæringen, og at næringen fortsatt er avhengig av offentlig tilskudd for å opprettholdes. Formålet med ordningen er å bidra til at de fastsatte kvotene på grønlandssel blir tatt og å legge til rette for en mer lønnsom selfangstnæring.

Flertallet er fornøyd med at tilskudd til opprydding av tapte fiskeredskaper videreføres.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen foreslår å bevilge 50 mill. kroner innenfor dette området. Midlene er tenkt brukt til å øke lønnsomheten innenfor den del av fangst- og fiskerinæringen som regjeringen mener sliter med lønnsomheten. Bevilgningen tenkes også benyttet til tilskudd til garantilott, føring og frakt av fisk, mottaksstasjoner, selfangst og opprydding av tapte fiskeredskaper.

Disse medlemmer viser til at kapitlet omfatter tilskudd til ulike formål knyttet til fiskeri- og fangstnæringen, medregnet ordninger som tidligere var finansiert over fiskeriavtalene.

Disse medlemmer vil også vise til at det dessverre blir stadig færre selskuter som drar ut og fangster. Disse medlemmer er av den oppfatning at regjeringen på egnet måte må legge frem en sak for Stortinget knyttet til den fremtidige selfangsten og hvordan denne skal finansieres. I den saken må en også kunne gjøre greie for hvordan en tenker å få på plass et stabilt og langsiktig mottaksapparat. Disse medlemmer er opptatt av at uttaket av sel må økes betydelig dersom en skal kunne klare å holde bestanden noenlunde i sjakk.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det ikke skulle være nødvendig å bevilge så mange millioner statlige kroner knyttet til mottaksstasjoner og føringstilskudd i en tid der fiskeriene er svært gode hva gjelder ressurssituasjonen, og der det må være mulig å kunne få finansiert leveranser (føringstilskuddet) og mottak gjennom de inntekter som bl.a. salgslagene rår over gjennom sin monopolvirksomhet for førstehåndsomsetning av fisk, eller gjennom avtaler med kjøper.

Disse medlemmer anser det som viktigere at næringsdrivende innenfor fiskerisektoren får forutsigbare og gode rammevilkår gjennom konsesjoner, regelverk og lavere skatter og avgifter enn at det skal gis subsidier i form av føringstilskudd.

Disse medlemmer viser for øvrig til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 slik det fremkommer i Innst. 2 S (2012–2013) hvor Fremskrittspartiet fremmet forslag om å redusere posten med 25 000 000 kroner i forhold til regjeringens forslag til budsjett.

Disse medlemmer mener det er underlig at sjømats betydning for folkehelsen blir så lite fokusert på av offentlige myndigheter. Disse medlemmer mener fisk i større grad bør markedsføres som mat i Norge, og viser i denne forbindelse til markedsføringsordningene for jordbruksprodukter.

Post 76 (Ny)

Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker å fremme omsetning av norsk fisk, og bevilger derfor 10 mill. kroner til Norges Sjømatråd til bruk for markedsføring, innenlands.