Når det gjelder budsjettkapitler og poster som ikke
er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader
og slutter seg til regjeringens forslag.
Programkategori 07.10 Administrasjon gjelder lønn
og driftsutgifter i Kunnskapsdepartementet, herunder utredning og
utvikling, samt drift av den norske UNESCO-kommisjonen, jf. kap.
288.
En departementsoppnevnt ekspertgruppe i spesialpedagogikk
skal gi sine anbefalinger høsten 2013.
Departementet rapporterer i del III i proposisjonen
om ressursbruken i grunnopplæringen. Videre omtales likestilling
og arbeidet mot diskriminering. Når det gjelder omtalen i del III
av forskning og utvikling i statsbudsjettet som helhet, vises til
et eget punkt 5.1 i denne innstillingen om dette.
Programkategori 07.30 Barnehager under Kunnskapsdepartementet
blir behandlet i Innst. 14 S (2012–2013) fra familie- og kulturkomiteen
(kap. 231).
Det foreslås en bevilgning på kr 264 950 000
under dette kapitlet.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til finansinnstillingens forutsetning
om å redusere kap. 200 post 21 med 0,5 mill. kroner i forbindelse
med behandlingen av netto utgiftsramme for denne komiteens område, jf.
Innst. 2 S (2012–2013), og fremmer forslag til vedtak i samsvar
med dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet har
merket seg at det heller ikke i budsjettet for 2013 er foretatt
nødvendige kutt i driftsutgiftene til departementet. Disse
medlemmer er av den oppfatning at arbeidet i departementet kan
effektiviseres og mener i motsetning til regjeringen at markedsføring
av regjeringens politikk i media ikke bør være en oppgave som det
tilfaller skattebetalerne å finansiere.
For øvrig viser disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til den sterke veksten i statlig administrasjon de senere år og
mener det er behov for å effektivisere driften av statlig administrasjon
og underliggende etater. På denne bakgrunn har Høyre i sitt alternative budsjett
et kutt på til sammen 20 mill. kroner for Kunnskapsdepartementet
og Utdanningsdirektoratet.
Programkategori 07.20 Grunnopplæringen finansierer
nasjonale tiltak for å styrke kvaliteten i grunnskolen og den videregående
opplæringen, jf. særlig kap. 226. Enkelte særskilte skoler og private skoler
som er godkjent etter privatskoleloven, finansieres også her.
Grunnopplæringen blir i all i hovedsak finansiert gjennom
de frie inntektene til kommunene og fylkeskommunene (dvs. rammetilskudd
og skatteinntekter), jf. kap. 571 og 572 under Kommunal- og regionaldepartementet.
I budsjettsammenheng behandles disse kapitlene av finanskomiteen
i Innst. 3 S (2012–2013).
Regjeringen viser til at kommunene og fylkeskommunene
har et selvstendig ansvar for å budsjettere midler til drift, investering
og kvalitetsutvikling av grunnopplæringen i skole eller lærebedrift
etter lokale behov. Ressursinnsatsen i grunnopplæringen er nærmere
omtalt i proposisjonens del III.
Regjeringens hovedprioritering for 2013 på grunnopplæringens
område er å styrke satsingen rettet mot ungdomstrinnet, jf. Meld.
St. 22 (2010–2011) og Innst. S. nr. 145 (2011–2012). Satsingen omfatter innføring
av valgfag på 9. trinn, kompetansetiltak og flere lærere. Økt bevilgning
foreslås til en egen strategi for ungdomstrinnet for bedre klasseledelse
og grunnleggende ferdigheter i regning, lesing og skriving, samt
omprioritering av etterutdanningsmidler til dette.
Regjeringen foreslår en fireårig tilskuddsordning kommuner
kan søke midler fra, som et forsøk med økt lærertetthet på ungdomstrinnet.
Hensikten er å få erfaring og kunnskap om effekten av økte lærerressurser.
Dette kan gi grunnlag for eventuell senere forskriftsfesting av
et forholdstall mellom lærer og elever.
Videre foreslås en bevilgning til fag- og yrkesopplæringen
i 2013 som skal stimulere til at flere elever får læreplass. Her
inngår særlige midler til læreplass for flere minoritetsspråklige
med kort botid og svake norskkunnskaper.
I løpet av 2013 vil alle kommuner delta i prosjektet
NY GIV for økt gjennomføring i videregående opplæring. I tillegg
til dette foreslår regjeringen en egen bevilgning for at fylkeskommunene
skal kunne følge opp elever med særskilte utfordringer. I statsbudsjettet
for 2013 er ytterligere midler faset inn i den åtteårige ordningen
med rentekompensasjon for rehabilitering og investering i skole-
og svømmeanlegg.
Regjeringen foreslår å innføre en uketime med kulturskoletilbud
i skole-/SFO-tiden på barnetrinnet (1. til 4. trinn) som et frivillig
tilbud fra høsten 2013. Skoleeierne kompenseres tilsvarende en ny
uketime med lærerlønn inkludert for- og etterarbeid. Regjeringen
tar sikte på å lovfeste plikt for skoleeier til å gi elevene et
slikt tilbud.
Regjeringen styrker tilskuddet til opplæring
i kriminalomsorgen. Videre inneholder budsjettforslaget økt bevilgning
til vitensentrene. Deler av økningen til Newtonrom skal gå til å
evaluere prosjektet.
Regjeringen har avsatt 30 mill. kroner over Kunnskapsdepartementets
budsjett til kompetansehevende tiltak knyttet til utdanning av minoritetsspråklige.
Det vises i den forbindelse til stortingsmeldingen om en helhetlig
integreringspolitikk fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
Regjeringen følger opp strategien «Kompetanse for Kvalitet» gjennom videreutdanning
for lærere og rektorutdanningen ved å sikre at aktiviteten kan være på
samme nivå i 2013 som i inneværende år.
Komiteen har store
ambisjoner på vegne av alle elever. Fellesskolen skal bidra til
at alle barn og unge møter utfordringer, opplever mestring og blir best
mulig rustet til å lykkes i arbeids- og samfunnslivet. Komiteen mener
at skolen skal møte elevene med forventninger og tydelige læringskrav,
og at skolen skal bidra til å gi like muligheter til alle. Det innebærer
også at skolen skal se hele mennesket slik at elevene får mulighet
til å utvikle seg både teoretisk, praktisk, fysisk og estetisk.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er tilfreds med at tiltakene som iverksettes er kunnskapsbaserte
og har bred tilslutning blant lærere, skoleledere, elever, foreldre
og skoleeiere. Flertalletmener
at skolen er for viktig til å la elevene være gjenstand for politiske eksperimenter.
Skolen må ha tid og ro til å gjennomføre langsiktig utviklingsarbeid
og til å konsentrere seg om de mest sentrale oppgavene.
Komiteen mener at
de viktigste ressurspersonene i skolen er lærere og skoleledere.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er derfor fornøyd med at det er innført ny lærerutdanning med mer
spesialisering på fag og trinn, og mener at etter- og videreutdanningsreformen
er et viktig løft for norske lærere og elever. Flertallet viser
til at det er mye å være stolt over i norsk grunnopplæring, men
er likevel bekymret over at mange elever ikke mestrer grunnleggende
ferdigheter og at frafallet i videregående opplæring er for høyt.
Dette har store konsekvenser for den enkelte og for samfunnet. Flertalletmener at fullført videregående opplæring
gir den beste plattformen for å være rustet til arbeidsliv og videre
utdanning.
Flertalletviser
til at regjeringen har gjennomført og gjennomfører en lang rekke
gode tiltak for å heve kvaliteten i grunnopplæringen. Tidlig innsats
er et grunnleggende prinsipp, og tiltakene er blant annet rettet
mot å øke elevenes ferdigheter i lesing, skriving og regning, utvikle
en mer praktisk, variert og relevant opplæring og å innføre valgfag
på ungdomstrinnet, redusere frafallet i videregående opplæring gjennom
Ny GIV-prosjektet, mer yrkesretting av fellesfagene i fag- og yrkesopplæringen
og kompetanseheving for lærere og skoleledere.
Flertalletviser
til at tiltak som gratis leksehjelp til alle elever på 1.–4. trinn
og en ekstra uketime på barnetrinnet har bidratt til en mer helhetlig
skoledag, og er tilfreds med at det fra høsten 2013 blir innført
en uketime med kulturskoletilbud i 1.–4. trinn.
Komiteenviser til at regjeringen våren 2011 la
frem Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter
om ungdomstrinnet, og komiteen mener at et mer praktisk,
variert, relevant og utfordrende ungdomstrinn vil øke motivasjonen og
læringen hos elevene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,er tilfreds med at det er innført et
nytt valgfag på ungdomsskolen, og at tilbudet utvides til 9. trinn
i 2013.
Flertalletmener
at disse tiltakene, sammen med alt det andre gode utviklingsarbeidet
som foregår i grunnopplæringen, legger til rette for kvalitetsforbedringer
og mer sosial utjevning.
Flertalletviser
til proposisjonen og vil spesielt trekke frem disse hovedprioriteringene:
68,4 mill. kroner
til innføring av valgfag på 9. trinn
80 mill. kroner til en egen strategi for
ungdomstrinnet for å bedre klasseledelse og for å øke elevenes grunnleggende
ferdigheter i regning, lesing og skriving
157 mill. kroner til et fireårig tilskuddsordning for
å øke lærertettheten i ungdomsskolen
30 mill. kroner for å følge opp statens
forpliktelser i Samfunnskontrakten for flere læreplasser
73,8 mill. kroner til innføring av en uketime
med kulturskoletilbud i skole- eller SFO-tiden på 1.–4. trinn fra
høsten 2013
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti og Venstre fremhever det viktige
bidraget private skoler står for som et supplement til den offentlige
skolen. Private skoler bidrar både til å gi elever og foreldre større
valgfrihet, og ikke minst tilbud om alternative pedagogikkformer. Disse medlemmer mener
de private skolene på denne måten fremmer mangfold i det norske
skolesystemet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil igjen understreke betydningen av å
legge om lærerutdanningen til en 5-årig mastergradsutdanning. Det
vil etter disse medlemmers syn både fremme høyere kvalitet
på lærere, men også bidra til å heve statusen som læreryrket har.
Disse medlemmer deler oppfatningen
om at lærerne er de viktigste ressurspersonene i skolen. Disse
medlemmer er derfor ikke fornøyd med den nye lærerutdanningen
som regjeringen har innført da det ikke er høye nok krav til spesialisering
på fag. En må etter disse medlemmers oppfatning stille
høyere kompetansekrav og krav til fordypning enn det regjeringen
tar til orde for. Samtidig er etter- og videreutdanningsreformen
altfor lite ambisiøs, med det resultat at behovet i lærermassen
ikke blir dekket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener regjeringens
bruk av lovfesting for tiltak i skolen, eksempelvis frivillig leksehjelp
1.–4. trinn, frukt- og grøntordning og en uketime med kulturskoletilbud
fra 2013, i realiteten er en ny form for øremerking.
Disse medlemmer vil vise til
evalueringen av kunnskapsløftet og at det fra forskerhold påpekes at
mens sentrale politiske myndigheter i utgangspunktet var opptatt
av å styrke desentraliseringen av beslutnings- og forvaltningsmyndighet
og skoleutvikling basert på tillit til aktørene på underliggende nivå,
har staten etter 2006 gjennom en rekke styringsgrep stadig intervenert
og grepet inn på underliggende nivå. Den sentrale styringen beskrives
som mer aktivitets- og tiltaksorientert enn mål- og retningsorientert. Disse
medlemmer mener det er grunn til å merke seg forskernes
påpekning av at skoleeiere opplever økende statlig regelstyring
og en rekke sentralt initierte tiltak som påtrengende overstyring,
som en innskrenking av det lokale handlingsrommet og som en hemsko
for lokal skoleutvikling.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre vil påpeke at skolen er et veksthus, ikke kun
en kunnskapsproduserende bedrift. Disse medlemmer vil
ha en skole som tar sitt brede danningsmandat på alvor og gir barn
og unge både utdanning og personlig danning.
Disse medlemmer mener skolens
kvalitetsoppdrag er å gi alle barn og unge gylne øyeblikk hver eneste
dag. Fordi hvert barn er unikt og kommer til skolen med hele sin
livsfortelling, er mangfoldet skolens største utfordring. Derfor
er den så viktig som arena for dialog og brobygging der vi som enkeltmennesker
og grupper er og vil være forskjellige. Derfor må kampen mot mobbing
vinnes hver dag på nytt, gjennom systematisk arbeid. Derfor trenger
vi større variasjon mellom teoretiske og praktiske læringsformer.
Derfor trenger skolen ikke bare flere og enda bedre lærere, men
også miljøterapeuter og helsesøstre.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti støtter
ikke et ensidig skolepolitisk fokus på målstyring og kunnskap, krav
og kontroll. Dette medlem mener skolens fremste oppgave
er å gjøre alle barn og unge til vinnere i sitt liv.
Dette medlem viser til at Kunnskapsløftet
er basert på en bred erkjennelse av at vi aldri har lov til å ta
hvileskjær og slå oss til ro med at elevene har svake basiskunnskaper
og ferdigheter i lesing, skriving og regning. Samtidig er dette
medlem av den oppfatning at resultatene i PISA og nasjonale
tester i altfor stor grad får lov til å legge hovedpremissene for
de utdanningspolitiske prioriteringene. Problemet er at det ikke
er læreplanens brede samfunnsmandat som legges til grunn for testene,
men OECDs prioriteringer av hva som er viktig.
Dette medlem mener skolen trenger
et bredere kunnskapssyn. Dette medlem vil løfte fram Unescos
«pillars of education» for å demme opp mot et smalt og ensidig økonomisk
basert kunnskapssyn. All utdanning må hvile på fire bæresøyler:
Learning to know. Kunnskap og viten. Learning to do. Ferdigheter
og praktisk handling. Learning to live together. Fellesskap og sosial
kompetanse. Learning to be. Personlighets- og karakterutvikling.
Slurver vi med en av søylene, svekker vi likevekten og gjør den
norske skolen til forveksling lik det skeive tårn i Pisa.
Dette medlem mener kunnskapsløftet
trenger å støttes opp av et verdiløft. På samme måte som de grunnleggende
ferdighetene, må kjerneverdiene – nedfelt i skolens formålsparagraf
– inngå i den lokale skoles store og forpliktende fellesprosjekt:
Respekt for menneskeverdet og naturen, åndsfrihet, nestekjærlighet,
tilgivelse, likeverd og solidaritet.
Det foreslås en bevilgning på kr 320 752 000
under dette kapitlet.
Komiteen vil påpeke
Utdanningsdirektoratets viktige funksjon i det å sikre implementering
av den nasjonale utdanningspolitikken, både gjennom delegerte forvaltningsoppgaver
og gjennom å føre tilsyn med virksomheten ved skolene.
Komiteenviser
videre til at Utdanningsdirektoratet har et generelt oppfølgingsansvar
for det som er vedtatt ved at det er direktoratet som er det operative
apparatet. Komiteen registrerer at direktoratet bl.a.
skal følge opp tiltak i Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon – Mestring
– Muligheter og Meld. St. 18 (2010–2011) Læring og fellesskap.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det er behov for og ønskelig med en effektivisering av Utdanningsdirektoratet. Disse
medlemmer foreslår derfor en oppstart av dette arbeidet
i 2013. Det forutsettes at dette vil kunne gi større effektiviseringsgevinster
på lang sikt enn det som er fremvist i partiets alternative budsjett
for 2013.
Disse medlemmer legger til grunn
at utarbeidelse av læremidler på samisk skal underlegges samme betingelser
som læremidler for øvrig. Det er skoleeier som er ansvarlig for
å dekke kostnadene til slike læremiddel. Disse medlemmer har
derfor i sitt alternative budsjett foreslått å redusere rammen i
tråd med dette.
Det foreslås en bevilgning på kr 14 322 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) i tillegg til grunnskolen
har ansvaret for det første året i videregående opplæring. Foreldreutvalget
for barnehager (FUB) har felles sekretariat med FUG.
Komiteen mener at et godt samarbeid
mellom hjem og skole bidrar til å gi elevene de beste forutsetninger
for et godt læremiljø. Komiteen mener at det fortsatt
må satses på utvikling av et godt hjem-skole-samarbeid og dyktiggjøring
av alle foreldre til å støtte, motivere og oppmuntre sine barn. Komiteen viser
til den viktige rollen Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG)
har for å styrke foreldreengasjementet og samarbeidet mellom skole
og hjem. Komiteen viser også til den viktige rolle
FUG spiller for å ivareta foreldreperspektivet i sine innspill til
Utdanningsdirektoratet og departementet. FUG har utarbeidet viktig
informasjonsmateriell som på en enkel og god måte gir foreldrene
bedre innsikt i hvordan de kan bidra og påvirke sine barns skolehverdag. Komiteen mener
at alle foreldre kan ha en sentral og aktiv rolle i barnas læring. Komiteen mener
videre at en bevisstgjøring av hjemmets rolle, både hos ansatte
i skolen og hos foreldrene, vil kunne føre til en større grad av
sosial utjevning. Det er viktig å aktivt involvere alle foreldre
og gi kunnskap om fordelen ved et godt samarbeid mellom hjem og
skole. Komiteen er godt fornøyd med at FUG arbeider
aktivt med skole-hjem-samarbeid. Et godt samarbeid mellom skole
og hjem er også svært viktig for å sikre en nær og god oppfølging
av den enkelte elev. Arbeidet med tilpasset opplæring forenkles
dersom foreldrene spiller en viktig rolle i skolens oppfølging av
elevens opplæringsbehov. Dette er viktig både i forhold til elever
som strever med skolen, men også for elever som trenger større faglige
utfordringer. Komiteen har merket seg forskning som
viser at alle foreldre, uansett bakgrunn og utdanning, kan bidra
positivt til barnas motivasjon og læringsutbytte. Foreldres utdanningsnivå
har fortsatt stor betydning for barns læringsutbytte, men uavhengig
av utdanningsbakgrunn og kunnskapsnivå vet vi det har stor betydning
at foreldre er engasjert i og viser interesse for barns læring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil understreke viktigheten av et godt samarbeid
mellom skole og hjem. Foreldrene må få anledning til å ta mer aktiv
del i barnas skolehverdag. Disse medlemmer mener at
dagens ordning, hvor myndighetene overstyrer elever og deres foreldres
myndighet til selv å velge skole, svekker foreldrenes innflytelse
over egne barns oppvekstvilkår. Disse medlemmer mener foreldrenes
bestemmelsesrett over egne barn må styrkes.
Med bakgrunn i dette ønsker disse medlemmer å
fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen fremlegge sak for Stortinget
om å styrke foreldres rett til å velge skole for sine barn gjennom
fritt skolevalg i grunnskolen.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at det er behov for økt kompetanse og flere administrative stillinger
i FUG. I tillegg til ny IKT-struktur er det behov for å høyne honoraret
til utvalgsleder. Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett der det foreslås å øke bevilgningen
til FUG med 5 mill. kroner.
Det foreslås en bevilgning på kr 89 468 000
under dette kapitlet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, mener at statlige
myndigheter har et selvstendig ansvar for å bevare og videreutvikle
samisk kultur, som også er en del av den felles kulturarven i Norge.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til sitt prinsipielle syn på Sametingets virksomhet og den
skolevirksomheten staten har påtatt seg for å drive særskilte skoler
for en liten del av Norges befolkning. Disse medlemmer mener
det er viktig at alle likebehandles og er derfor prinsipielt mot
en slik særbevilgning fra statlig hold. Disse medlemmer mener
derfor at statens samiske videregående skoler bør avvikles. Samtidig er
det viktig å gjennom budsjettet ha en avviklingstid på et halvt
år slik at elevene får mulighet til å fullføre skoleåret.
Disse medlemmer mener hele posten
for større utstyrsanskaffelser og vedlikehold bør strykes, ettersom disse
medlemmer ønsker en avvikling av skoletilbudet.
Det foreslås en bevilgning på kr 37 723 000
under dette kapitlet.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet,mener
statlige myndigheter har et selvstendig ansvar for å bevare og
videreutvikle den samiske kultur, som også er en del av den felles
kulturelle arven i Norge. Det er viktig at nasjonale minoriteter
sikres retten til eget språk, kultur og samfunnsliv slik det er
forankret i internasjonale konvensjoner. Flertallet mener
videre at staten gjennom Grunnloven § 110 a har forpliktet seg til å
legge forholdene til rette for dette.
Flertallet viser til at det stadig
er stor mangel på samiske lærere og samiske læremidler, og er derfor
tilfreds med at det er av høy prioritet å skaffe de samiske elevene
raskere og bedre tilgang til læremidler på eget språk. Flertallet merker
seg at Sametinget både har hatt stort fokus på å øke produksjonen av
læremidler for den samiske skolen, samt å øke tilgjengeligheten
for de læremidlene som fins.
Gjennom prosjektet Ovvtas er det opprettet en læremiddelportal
som bidrar til effektiv informasjon om, samt distribusjon av, tilgjengelige
læremidler. Flertallet ser behovet for at denne læremiddelportalen
sikres finansiering utover 2013.
Flertallet er kjent med at tilskuddsordningen for
samisk undervisning i skolen ikke dekker de reelle kostnadene som
kommunene og fylkeskommunene har ved å tilby samiskundervisning
i skolen. De samiske språkene er truet. Flertallet er
kjent med at departementet arbeider med forslag til ny tilskuddsordning,
som også er til drøfting med Sametinget. Intensjonen med en ny ordning
er å skape bedre samsvar mellom reelle utgifter og kompensasjonen
som gis.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en likebehandling av alle mennesker i Norge uansett kjønn, alder
og etnisk tilhørighet. Disse medlemmer mener at samenes spesielle
rettigheter og egne politiske organ er diskriminerende, og vil ha
slutt på slik særbehandling. De oppgaver som Sametinget har når
det gjelder utdanning skal slik disse medlemmer ser
det utføres i de instanser som har ansvaret for resten av skolesektoren. Disse medlemmer viser
til sitt ønske om å legge ned Sametinget. Disse medlemmer anser
derfor at bevilgninger som vedrører grunnskoleopplæring og videregående
opplæring, og som kanaliseres via Sametinget, opphører gjennom en
avviklingstid over tre måneder. Disse medlemmer forutsetter
at administrative oppgaver og tilsynsoppgaver ivaretas av nødvendige
instanser gjennom avviklingstiden.
Det foreslås en bevilgning på kr 89 565 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at det er et hovedmål i grunnopplæringen at alle elever skal gå
ut av grunnskolen med grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand
til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Bruk og mestring
av digitale verktøy er en slik grunnleggende ferdighet.
Komiteen vil peke på at digitale
ferdigheter er blant de grunnleggende ferdighetene i Kunnskapsløftet,
og vil derfor understreke viktigheten av at alle elever gis reell
mulighet til å tilegne seg slik kompetanse. Komiteen er
opptatt av at IKT i skolen skal være et viktig læringsverktøy. Det
er viktig at samtlige skoler og lærere settes bedre i stand til
å benytte IKT som verktøy i undervisningen. Komiteen mener
at senteret for IKT i utdanningen vil bidra til å sette sektoren
i stand til å benytte IKT mer effektivt for bedre læringsutbytte
og læringsstrategier.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil også peke på
utfordringen knyttet til at de digitale læringsplattformene ikke
er implementert i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven. Ingen
av de fire digitale læringsplattformene som skolene tilbyr er universelt
utformet og medfører dermed en situasjon hvor blinde og svaksynte elever
og foresatte er utestengt fra bruken av disse. Disse medlemmer mener
at det er viktig at disse gruppene også har tilgang på informasjonen
og brukerfunksjonene på disse sidene. Disse medlemmer mener
det må sørges for at disse plattformene blir universelt utformet
av tilbyder, enten gjennom å implementere dette i diskriminerings-
og tilgjengelighetsloven, eller ved å implementere krav i opplæringsloven
om at universell utforming er et kriterium ved anskaffelse av læringsplattform.
Med bakgrunn i dette ønsker disse medlemmer å
fremme følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med sak om hvordan en kan sikre at alle elever og deres foresatte
har tilgang til de digitale læreplattformene som blir benyttet av
skolene.»
Disse medlemmer mener det er
viktig at Senter for IKT i utdanningen, med hovedbase Tromsø, videreutvikles
og kan være en reell pådriver for å kvalitetssikre pedagogisk bruk
av IKT på alle nivåer i skolen og bidra til at betydelige investeringer
i utstyr i norsk grunnopplæring kommer til sin rett.
Universitetet i Tromsø har solide kompetansemiljøer
både innenfor IKT og pedagogikk. Gjennom samhandling med slike miljøer
kan IKT-senteret i enda større grad medvirke til å utvikle og heve
IKT-kompetansen og digitale ferdigheter både hos lærere og elever.
Disse medlemmer mener det er
behov for en mer helhetlig, nasjonal politikk for IKT i utdanningssektoren,
og viser til at både Sverige og Danmark har utviklet offensive og
konkrete planer i denne forbindelse. Disse medlemmer etterlyser derfor
en mer offensiv IKT-satsing innen alle deler av utdanningssektoren. Disse
medlemmer vil påpeke det paradoksale i at det på ulike nivåer
utarbeides ulike planer for bruk av IKT, men at det er mer tilfeldig
om og hvordan planene reelt sett implementeres. Disse medlemmer viser
i denne forbindelse til tidligere henvendelse fra IKT-Norge der
det bl.a. uttales:
«IKT i skolen er et sammensatt bilde. Det gjøres mye
godt arbeid av enkelte lærere og skoler, men dette gode arbeidet
skalerer i liten grad og gjør at vi har et systemisk etterslep.
IKT-Norge mener at noen endringer mht. IKT i skolen krever regulatoriske grep,
mens andre endringer forutsetter økonomiske ressurser. Videre vil
noen endringer kunne gjøres relativt raskt, mens andre endringer
krever en lengre tidshorisont.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er en forutsetning
for at skoleverket skal tilby elevene opplæring i digitale verktøy, at
skolen kan tilby moderne utstyr og teknologi som en del av undervisningen. Disse
medlemmer mener det derfor er behov for løpende investeringer
i IKT i skolesektoren. Disse medlemmer mener det
er behov for en kartlegging av behovet for nye investeringer i IKT
i skolen, slik at politiske myndigheter kan ta hensyn til dette
behovet når rammeoverføringene til kommunene fastsettes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 som reelt
øker handlingsrommet til kommunene med 3 mrd. kroner. Disse
medlemmer mener det muliggjør flere investeringer i viktig
utstyr for at elevene skal tilbys undervisning av høy kvalitet.
Det foreslås en bevilgning på kr 1 156 601 000 under
dette kapitlet.
Komiteen registrerer at andelen
eksamenssvar som leveres elektronisk i Prøvegjennomføringssystemet
(PGS), nå er om lag 62 pst. Det må være et mål å øke denne andelen
ytterligere som ledd i forenkling og for å gjøre eksamensavviklingen
enda mer effektiv. Komiteen har merket seg evalueringen
av eksamen i utvalgte fag og at dette vil medføre endringer i eksamen
i samfunnsøkonomi våren 2013, der adgangen til bruk av hjelpemidler
vil bli innskrenket.
Komiteen har merket seg initiativet
til å opprette en landslinje for natur- og miljøfag ved Rjukan videregående
skole. Det er etablert et samarbeid med Villreinsenter Sør på Skinnarbu,
og landslinjen vil få tilgang på alle senterets fasiliteter som
laboratorium, utstillinger, auditorium og kompetansen på Villreinsenteret.
Det er også etablert et samarbeid med Høgskolen i Telemark på temaene
jakt, fiske og friluftsliv, klima og miljø og naturveiledning og
naturoppsyn. Komiteen vil understreke den muligheten som
ligger i å videreutvikle dette som et landsdekkende tilbud, og på
den måten gjøre nytte av den kompetanse og erfaring som over år
er bygd opp på Skinnarbu.
Komiteen viser til at tilskuddsordningen
til leirskoleopplæring skal stimulere kommunene til å gi alle elever
et leirskoleopphold i løpet av skoletiden. Komiteen er
opptatt av at leirskolene og tilbud som «Hvite busser» er gode pedagogiske
tilbud som det er viktig at elevene får mulighet til å ta del i. Komiteen viser
til tall fra Grunnskolens informasjonssystem som viser at 10,2 pst.
av alle elevene i grunnskolen planla å reise på leirskole i skoleåret 2011–2012
og at dette tallet har vært stabilt siden 2001. Komiteen har
merket seg at Norsk Leirskoleforening uttrykker en bekymring over
at leirskolene rapporterer om reduksjon i elevtallet inneværende år
sammenlignet med forrige.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er derfor tilfreds med at departementet i proposisjonen skriver
at de vil følge utviklingen i tallet på elever som får tilbud om
å reise på leirskole nøye.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at leirskoleopphold
er en verdifull opplevelse for skoleelever. Disse medlemmer vil
oppfordre regjeringen til å gå gjennom praktiseringen av gratisprinsippet
slik at dette tilbudet sikres på en god måte.
Disse medlemmer viser til viktigheten
av at flest mulig elever får nyte godt av et tilbud om leirskole
i løpet av grunnskolen. Disse medlemmer er kjent
med at mange kommuner – til tross for bred politisk enighet om viktigheten
av et godt leirskoletilbud – har problemer med å finansiere slike
tilbud på en god nok måte. En av hovedgrunnene til dette er øvrige
oppgaver som tillegges kommunene, uten tilfredsstillende finansiering
fra statlig hold. Disse medlemmer legger til grunn
at departementet, i samråd med berørte interesseorganisasjoner,
vil se nærmere på tiltak som kan bidra til å sikre at flest mulig
kommuner har mulighet til å prioritere leirskoleopphold for sine
elever.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil påpeke at det
fortsatt er behov for å styrke lærerkompetansen i finsk, for å kunne
oppfylle retten til opplæring i finsk som andrespråk for grunnskoleelever
og elever og lærlinger i videregående opplæring med kvensk-finsk
bakgrunn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at tilskuddet skal medvirke til at kommuner i Troms og Finnmark
skal gi grunnskoleelevene med kvensk-finsk bakgrunn opplæring i
finsk som andrespråk. Etter disse medlemmers syn
er ikke opplæring i finsk som andrespråk en statlig oppgave. Dette
må være et tilbud som kommunene selv tar initiativ til å gi innenfor
de økonomiske rammene de har til disposisjon, i likhet med øvrig
satsning på annet fremmedspråk. På denne bakgrunn ønsker disse
medlemmer å fjerne denne tilskuddsordningen. Disse
medlemmer påpeker at opplæring i kvensk-finsk som andrespråk er
ivaretatt av eksisterende regelverk.
Komiteen er tilfreds med at det
er etablert opplæringstilbud i 51 norske fengsler som planlagt. Det
er positivt at det legges til rette for at innsatte med kortere
dommer kan få tilbud om opplæring og rådgivning. Komiteen har
merket seg at prosjektet «Tilbakeføring gjennom utdanning og arbeid»
blir videreført ut 2013 og imøteser sluttrapport fra prosjektet.
Straffedømte som tar eksamen, inngår lærekontrakter, tar fagbrev
og gjennomfører arbeidskvalifiserende kurs, har langt bedre sjanser
til å komme inn i arbeidslivet og leve et lovlydig liv med egen inntekt.
Komiteen er fortsatt bekymret
over det høye frafallet innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram. Mange
unge trenger særskilt tilrettelegging for å kunne gjennomføre videregående
opplæring helt eller delvis. Komiteen vil peke på
at slik tilrettelegging kan være ressurskrevende, og oppfordrer
departementet til å følge utviklingen nøye og om nødvendig styrke
denne posten.
Komiteenønsker
et sterkere fokus på situasjonen rundt lærlinger og mangelen på
læreplasser i alle sektorer. Komiteenser
det som et mål at flest mulig av de som begynner på en yrkesfaglig
studieretning, gjennomfører og ender opp med fag- eller svennebrev.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens plan for flere læreplasser i statlig forvaltning.
Denne planen, som er vedtatt i regjeringen, framholder at det skal
være en 10 pst. økning i antall lærlinger i virksomheter under statsforvaltningen.
Alle departementene er forpliktet av denne planen. Flertalletmener at statens bidrag til å gi unge
lærlingplass må forsterkes, og er derfor tilfreds med at regjeringen
vil innføre et 3-årig prosjekt med et statlig opplæringskontor for
å bidra til flere statlige læreplasser. Flertallet mener
det er positivt at regjeringen har et sterkt fokus på å øke antall
lærlingplasser og mener det er viktig at alle fagdepartementene
nå rapporterer status og framgang når det gjelder lærlinger på sitt område. Flertallet er
tilhenger av denne type systematisk og målstyrt arbeid.
Flertallet vil også trekke frem
viktigheten av at regjeringen og partene i arbeidslivet har inngått
en samfunnskontrakt for flere læreplasser, og at partene har en
målsetting om å øke antall lærekontrakter med 20 pst. innen 2015. Flertallet mener
at samfunnskontrakten er særs viktig og bidrar til å klargjøre ambisjonsnivået
for de ulike sektorene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener yrkesfagene
trenger nye ideer og bedre løsninger. Frafall er en stor utfordring
i den videregående opplæringen og særlig alvorlig er problemet innenfor
yrkesfagene og i overgangen fra skole til læreplass. Disse
medlemmer vil understreke at læretiden er et sentralt element
i fag- og yrkesopplæringen. For at denne ordningen skal fungere
etter hensikten, er det avgjørende å ha et tilstrekkelig antall
lærlingplasser tilgjengelig for nye lærlinger. Disse medlemmer vil
påpeke at en hyppig årsak til frafall på yrkesfag er elever som
blir stående uten tilbud om lærlingplass.
Disse medlemmer viser til tall
fra Utdanningsdirektoratet som viser at det per 1. oktober 2012 er
totalt 23 519 primærsøkere til læreplass. I overkant av 15 000 av
primærsøkerne har fått godkjent lærekontrakt. I tillegg har 766
søkere som har skoleplass som førsteønske, fått godkjent lærekontrakt. Dette
viser at det er tvingende nødvendig å iverksette flere tiltak for
å skaffe til veie nok lærlingplasser. Disse medlemmer etterlyser
derfor nye virkemidler som kan stimulere til opprettelse av flere
læreplasser og vil foreslå en økning i tilskuddet til lærebedrifter
som tar inn nye lærlinger.
Disse medlemmer mener målet må
være at flest mulig lærlinger kan starte sin opplæring samtidig
med skolestart i august. Elever som ikke får læreplass, må da gis
andre opplæringstilbud.
Disse medlemmer mener målet i
den nye Samfunnskontrakten om 20 pst. flere læreplasser innen 2015
er utilstrekkelig. Disse medlemmer er særlig opptatt
av at statens virksomheter må ta et større samfunnsansvar når det
gjelder å utdanne fremtidens fagarbeidere. Det innebærer at antall
læreplasser i staten må økes vesentlig utover dagens om lag 800
læreplasser. Store statlige virksomheter som f.eks. helseforetakene,
Statens vegvesen, Nav og ligningsetaten må lære av forsvaret som
har cirka 500 lærlinger, innenfor en rekke ulike fagområder. Disse
medlemmer er opptatt av at staten på dette området skal
gå foran og inspirere kommuner og private bedrifter for å få til
et skikkelig løft i antall lærebedrifter.
Disse medlemmer erkjenner at
det er behov for alternativt opplæringsløp. Å tilby yrkesfagelever som
ønsker læreplass, påbygning til studiekompetanse er en utbredt årsak
til frafall og gjør at verdifull faglært arbeidskraft kan gå tapt. Disse
medlemmer vil påpeke at Norge også i fremtiden har et stort behov
for kompetente fagarbeidere.
Disse medlemmer mener den positive
evalueringen av praksisbrevordningen og de muligheter ordningen
gir for god tilpasset opplæring må innebære at flere får dette tilbudet.
Praksisbrevordningen må brukes aktivt til å motivere elever som
ellers ikke ville ha begynt eller greid å fullføre videregående
opplæring.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til disse partiers alternative
budsjetter der det ble foreslått en opptrapping av lærlingtilskuddet
for nye plasser fra høsten 2012 og avsatt 50 mill. kroner til dette
formålet. Disse partier har også foreslått at rekruttering og formidling
av læreplasser må skje tidligere enn i dag, for å unngå at elever
må vente på avklaring om læreplass til november.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative budsjett hvor det er foreslått flere tiltak
for å øke antall læreplasser. Disse medlemmer mener
det er viktig å gi næringslivet insentiver til å ta inn flere lærlinger, og
at det er galt å avgiftsbelegge de bedriftene som påtar seg samfunnsansvar
ved å ta inn lærlinger. Disse medlemmer viser derfor
til sitt alternative budsjett hvor det foreslås å fjerne arbeidsgiveravgiften
på lærlinger til en kostnad på 690 mill. kroner. Videre mener disse
medlemmer at tilskuddet til bedriftene per lærling er for
lavt og må økes i tråd med de reelle kostnadene ved ta inn en lærling. Disse
medlemmer ser behovet for nye løsninger i arbeidet med å
stimulere næringslivet til å ta inn flere lærlinger. Disse
medlemmer mener derfor at en bør vurdere en løsning der
bedrifter som ønsker å bli lærebedrifter, mottar et starttilskudd
eller liknende for å gjøre dette.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
videre til at Høyre har foreslått å innføre et nytt opplæringstilbud:
et toårig løp i regi av skolen med teori og arbeidspraksis som kan
lede frem til fagbrev.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det også foreslås å fjerne
arbeidsgiveravgiften for lærlinger fra 1. januar 2013, noe som har
et beregnet provenytap for staten på 242 mill. kroner.
Komiteen anser det som verdifullt
å tilrettelegge for skolegang og studieopphold i utlandet både for
elever og for lærere. I en globalisert verden, mener komiteen at
tilrettelegging for norsk deltakelse i internasjonale utdanningsprogram
er viktigere enn noen gang. På denne måten kan vi oppnå økt internasjonalisering
av norsk utdanning, å styrke den europeiske dimensjonen og å sikre
at norsk utdanning holder høy kvalitet.
Komiteen viser for øvrig til
proposisjonen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, vil understreke viktigheten av at
det finnes prosjekter som bidrar til økt LHBT-kompetanse blant lærerne
i skolene. Flertallet mener dette bidrar til å trygge
lærere i utfordrende situasjoner, men også at det er en god metode
å bruke i antimobbearbeid og arbeid med økt livskvalitet for en
sårbar ungdomsgruppe.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre, vil understreke viktigheten av økt kompetanse om
seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, og arbeidet for å styrke
kunnskapen om og rettigheter for seksuelle minoriteter.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på viktigheten av supplerende materiale til undervisning
om seksualitet, som kan benyttes av skoler. Flertallet mener
det er viktig at det gis konkrete metoder og øvelser til undervisning
og dialog med elever om bl.a. seksualitet, kjærlighet, prevensjon
og grensesetting. Dette er viktig i det forebyggende og holdningsskapende
arbeidet på mange felt.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Venstre, mener at gode prosjekter i så måte er organisasjonen
Sex og politikks prosjekt «Uke Sex» og LLHs prosjekt «Rosa kompetanse
Skole».
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener det er viktig å ha en god og oppdatert
seksualundervisning i skolen. Flere lærere gir uttrykk for at de opplever
denne undervisningen som mangelfull på grunn av få eller for dårlige
retningslinjer for hvordan denne skal legges opp. Disse medlemmer registrerer
at lærerne selv opplever et misforhold mellom hva som forventes
og hva de faktisk er blitt opplært til å gjøre. Disse medlemmer mener
lærerne har krav på kompetanseheving på dette området slik at kunnskapen
de gir videre til elevene, faktisk er relevant.
Videre ønsker disse medlemmer å
presisere at kunnskap om seksuell orientering, kjønn og inkluderende
undervisning er en viktig del av dette. Ofte opplever en at kunnskap
om de ulike seksuelle legningene skilles ut fra seksualundervisningen,
og at forekomsten av ulike seksualiteter ikke blir ilagt nok vekt
i undervisningen. Disse medlemmer ser det slik at
dårlig undervisning om mangfold og seksualitet er med på å bidra
til mobbing. Ordet «homo» brukes av mange elever som et skjellsord,
og lærerne vet ikke hvordan de skal håndtere slik type seksuell mobbing. Disse
medlemmer er kjent med at Landsforeningen for lesbiske,
homofile, bifile og transpersoner (LLH) allerede i dag gjennomfører
en omfattende skolering i temaet, både på lærerutdanninger over
hele landet og på enkelte skoler. Dette prosjektet, Rosa Kompetanse,
er etter disse medlemmers mening svært viktig, og
tilbakemeldingene er svært positive. Kunnskap er det viktigste verktøyet
vi har i kampen mot mobbing, trakassering og stigmatisering på grunn
av seksuell legning. Disse medlemmer mener skolen
har en viktig rolle i å utbre kunnskap og bryte ned fordommer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
videre at en ikke kan lukke øynene for påvirkningen økt innvandring
har for sakens aktualitet. Flere Oslo-skoler har en stor andel elever
fra kulturer hvor andre seksuelle legninger enn heterofili blir
møtt med mindre aksept og forståelse enn i det norske samfunnet
for øvrig. For disse ungdommene er det særdeles viktig at skolen
blir en trygg arena.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
en likebehandling av alle mennesker i Norge uansett kjønn, alder
og etnisk tilhørighet. Disse medlemmer mener at spesielle skoler
kun for samer er diskriminerende, og vil ha slutt på slik særbehandling
(post 62).
Disse medlemmer har merket seg
at tilskuddet til samisk i grunnopplæringen blant annet går til
å styrke den økonomiske evnen til kommunene til opplæring i og på
samisk. Disse medlemmer påpeker at vi i Norge har
fire likestilte språk, og det følger av lovverket at elevene har
krav på opplæring i sitt språk og gratis læremidler i grunnskolen.
Samisk er et av disse fire språkene og omfattes, slik disse
medlemmer ser det, av allerede eksisterende lovverk og bevilgninger
gjennom støtte til kommunene. Disse medlemmer vil
ikke særbehandle samisk skriftspråk, og ønsker derfor å fjerne post
63.
Disse medlemmer mener det er
nødvendig å redusere barns oppholdstid i statlige asylmottak (post
64). Kortere oppholdstid vil redusere behovet for grunnopplæring. Disse
medlemmer peker på at med Fremskrittspartiets politikk vil
antallet unge asylsøkere til landet gå ned. Tilstrømmingen av asylsøkere
vil reduseres med 25 pst., og behovet for tilskudd vil synke tilsvarende.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at mange ulike instanser rundt om i kommunene skal ta seg av det
forebyggende arbeidet knyttet til barn og unge med problemer, uten
noe koordinerende eller overordnet styring. Dette medlem ønsker
derfor å styrke forebyggingsarbeid og samhandling på en rekke områder
for å forhindre fattigdom og gi alle så like levekår som mulig.
For å gjøre samarbeidet bedre ønsker dette medlem å
prøve ut prosjekter med koordinering av barnevern, helsetjeneste og
skole rundt den enkelte elev for dermed å redusere frafall i skolen. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det i første omgang ble foreslått å bevilge 25 mill. kroner over
kap. 225 post 51 (ny) til disse tiltakene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det er nødvendig
å styrke kvaliteten og kompetansen i rådgivningstjenesten, og viser
i denne forbindelse blant annet til den brede omtalen av skolerådgivning
i Innst. S. nr.164 (2006–2007), jf. St.meld. nr. 16 (2006–2007).
Komiteens medlem fra Venstre viser også
til forslag fra Venstre om å innføre en egen profesjonsutdanning
for karriereveiledere, jf. Dokument 8:111 S (2011–2012). Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det på denne bakgrunn ble foreslått å styrke rådgivningstjenesten med
25 mill. kroner over kap. 225 post 78.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
er bred enighet om at en av skolens viktigste oppgaver er å lære
alle barn å lese, skrive og regne skikkelig. Dette er avgjørende
basisferdigheter for å kunne mestre fremtidig arbeids- og samfunnsliv.
På bakgrunn av dette er disse medlemmer overrasket
over at regjeringen fortsatt opprettholder kuttet i tilskuddet til
hjelpemidler til elever med dysleksi.
Disse medlemmer mener at når
det foreligger et enkeltvedtak på en elev, skal dette automatisk føre
til de nødvendige læremidlene som kreves for den eleven kommer på
plass.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett hvor det under kap. 2661 post 75
(Nav) ble foreslått bevilget 20 mill. kroner for å gjeninnføre tilskuddet
til hjelpemidler til elever med dysleksi.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at betydelig andel elever i norsk skole har lese- og skrivevansker.
I en stadig mer teoribasert skole kan dette føre til manglende kompetanse
og dermed vanskeligheter med å komme inn på arbeidsmarkedet. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 25 mill. kroner over kap.
226 for å igangsette en prøveordning med prosjektstøtte for ytterligere
å hjelpe elever med lese- og skrivevansker. Ordningen skal administrereres
av Utdanningsdirektoratet, og alle skoler kan søke om støtte til
mindre prosjekter – gjerne i samarbeid med frivillige organisasjoner.
Innsatsen skal også sees i sammenheng med forslaget om bedre samhandling
mellom barnevern, helsetjeneste og skole.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til innspill
fra Norges Handikapforbund på høringen med komiteen 23. oktober
2012 vedrørende behovet for universell utforming av skolebygg. Disse
medlemmer vil understreke viktigheten av at skolebygg er
universelt utformet. Disse medlemmer viser til at
Kommunal- og regionaldepartementet i 2010 fikk utarbeidet en rapport
fra VISTA for å beregne kostnadene ved å innføre krav til universell
utforming av undervisningsbygg. Dersom målet skulle nås innen utgangen
av 2025, ble kostnadene for universell utforming av skolebygg anslått
å utgjøre om lag 1,8 mrd. kroner for kommunene og 0,9 mrd. kroner
for fylkeskommunene.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
forslag i Venstres alternative statsbudsjett om å bevilge 225 mill.
kroner som en begynnelse på arbeidet med å bidra til at skolebygg
er universelt utformet, nærmere omtalt under rammeområde 18 i finansinnstillingen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at læreren i dag har svært
mange roller og funksjoner som går langt utover kjerneområdet som
pedagog. Sosialarbeider, administrator, kurator, mekler, litt mamma
og pappa osv. er noen av oppgavene en lærer utfordres på i løpet
av skoledagen. Disse medlemmer mener vi i sterkere
grad må ta på alvor at det samfunnet vi ser utenfor skolen også
gjenspeiles i skolen. Et barns behov for voksenkontakt, en å snakke
med, en som ser, stopper ikke utenfor skoledøra. Lærere ønsker å
bety noe for barna de møter og gi dem det de trenger for resten
av livet. Da kan det ikke være overraskende at de tar på seg oppgaver
fordi samfunnet ellers svikter. Disse medlemmer mener
skolen og dens elevmasse vil speile det lokalsamfunnet den er en
del av. Derfor er disse medlemmer av den oppfatning
at også generelle familiepolitiske tiltak vil være et bidrag til
å kunne skape gode læringsmiljøer på skolen. Satsing på foreldreveiledning,
barne- og ungdomspsykiatri, familierådgivning o.l. vil være med
å skape gode oppvekstsvilkår og ha en positiv effekt på elevens
fokusering på læring.
Det foreslås en bevilgning på kr 1 458 992 000 under
dette kapitlet.
Komiteen viser til
at kapitlet omfatter bevilgninger til kvalitetsutvikling i grunnopplæringen.
Dette omfatter både finansiering av ulike nasjonale strategiske
tiltak og bevilgninger til forsøksordninger. Komiteen vil
understreke betydningen av at det kontinuerlig foregår kvalitetsutvikling
lokalt, og at dette er en kjerneoppgave for den enkelte skole og
de lokale myndigheter som skoleeiere.
Komiteen er kjent med at det
er store forskjeller når det gjelder kommunenes evne og forutsetninger
til å drive kvalitetsutviklingsarbeid, og at de tiltakene som finansieres
over dette kapittelet har betydning både for den lokale skoleutviklingen
og bidrar til å implementere nasjonale satsinger.
Komiteen viser til proposisjonen
og har merket seg at statlige støttetiltak for å forbedre den lokale kapasiteten
i kvalitetsutviklingsarbeidet er definert som et sentralt mål også
for 2013.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til proposisjonen og er tilfreds med at måloppnåelsen i grunnopplæringa
er forbedret de siste årene. Flertallet viser til omtalen
i proposisjonen som viser at arbeidet med kvalitetsutvikling i grunnopplæring
blir fulgt opp gjennom et omfattende sett av strategiske virkemidler
for å nå de ulike sektormålene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til finansinnstillingens forutsetning
om å redusere kap. 226 post 21 med 1,5 mill. kroner i forbindelse
med økninger over kap. 310 og kap. 1590, jf. Innst. 2 S (2012-2013). Flertallet viser
videre til sin merknad under kap. 228 post 71 om å øke tilskuddet
til Kongshaug Musikkgymnas med 1,65 mill. kroner, mot tilsvarende reduksjon
av kap. 226 post 21. Flertallet fremmer forslag til
vedtak i samsvar med dette idet post 21 er redusert med i alt 3,15
mill. kroner.
Komiteen viser til proposisjonens
omtale av videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet. Komiteen har
merket seg at søkningen til ulike tilbud er lavere enn forventet,
og trolig lavere enn det reelle behovet og interessen. Komiteen har
merket seg at de lærerne som har gjennomført studier som en del
av denne strategien, har gitt svært gode tilbakemeldinger. Komiteen viser
til at det er skoleeiers ansvar å sørge for å ha riktig og nødvendig
kompetanse i sine skoler, jf. opplæringsloven § 10-8. Komiteen vil
understreke at det er bred politisk enighet om behovet for å løfte
lærernes kompetanse.
Kompetanseutvikling blant ansatte er et viktig arbeidsgiveransvar,
og komiteen forventer at skoleeierne gir kompetanseutvikling
prioritet framover.
Komiteen viser til proposisjonen
som varsler en videreføring av satsingen på kompetanseutvikling i
skolen gjennom strategien Kompetanse for kvalitet 2012–2015. Komiteen merker
seg at regjeringen varsler at det kan være aktuelt å utvide antall
deltakere dersom søkningen er større enn det budsjettforslaget rommer. Komiteen er
positiv til dette.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke lærerens
betydning i skolen. Faglig sterke og kompetente lærere bidrar positivt
til elevenes læring og løfter både flinke og svake elever. Rekruttering
av nok kvalifiserte læreren en avgjørende faktor i arbeidet med
å styrke kunnskapen og kvaliteten i skolen.
Disse medlemmer viser til det
store behovet for etter- og videreutdanning blant dagens lærere. Undersøkelser
har dokumentert at 7 av 10 lærere ytrer behov for etter- og videreutdanning.
Samtidig viser tall fra Utdanningsdirektoratet at i 2012 søkte 3 671
lærere om etter- og videreutdanning innenfor den statlige strategien,
og at 1 847 av disse ble prioritert av sine skoleeiere. Disse tallene
viser at behovet for og etterspørselen etter tiltaket er stort. Disse medlemmer mener
at det er åpenbart at ordningen for kompetanseutvikling allerede
burde vært betydelig utvidet, og at staten burde bidratt til en
større del av finansieringen av ordningen. Disse medlemmer mener
regjeringens manglende satsing er bekymringsfull og et svært dårlig
signal om man vil heve læreryrkets status. Disse medlemmer frykter
at dette kan gjøre at skolen taper kampen om attraktiv arbeidskraft,
bl.a. realister som tilbys langt bedre arbeidsvilkår i andre sektorer. Disse
medlemmer mener det er en særlig utfordring å løse mangelen
på dyktige realfagslærere, et fagområde hvor både grunnskolen og
videregående skole har et raskt økende rekrutteringsbehov i årene
fremover. Disse medlemmer mener at en investering
i kompetente og motiverte lærere, skoleledere og rådgivere er av
avgjørende betydning for å få til det kompetanseløftet en ønsker
for utdanningen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der Fremskrittspartiet
foreslår 200 mill. kroner til etter- og videreutdanning.
Komiteens medlemmer fra Høyre tar behovet
for kompetanseheving på alvor og foreslår en radikal opptrapping
av bevilgningene til etter- og videreutdanning. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative budsjett, hvor bevilgningene til etter- og
videreutdanning ble foreslått økt med 500 mill. kroner. Samtidig
endres finansieringsnøkkelen for videreutdanning av lærere slik
at staten dekker 60 pst. av kostnadene, mens kommunenes og lærernes andel
reduseres til 20 pst. på hver. Med denne finansieringsnøkkelen og
Høyres forslag til økte bevilgninger, ville anslagsvis 4 300 lærere
kunnet få et tilbud om etter- og videreutdanning i 2013. Regjeringens
gjennomføringstakt er ingen satsing og betyr i realiteten at det
vil gå mange tiår før alle norske lærere har fått tilbud om videreutdanning.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
ha en mer ambisiøs satsing på etter- og videreutdanning for lærere
og viser til at det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett
ble foreslått 260 mill. kroner til dette.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at det samlet foreslås å bevilge 412,5 mill. kroner knyttet til
lærernes kompetanseheving i Venstres alternative statsbudsjett.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 350 mill. kroner
ut over regjeringens forslag til kompetanseheving av lærere, noe
som vil gi langt flere lærere muligheten til kompetansehevende videreutdanning,
jf. Dokument nr. 8:81 (2005–2006) og Dokument nr. 8:47 (2007–2008). Dette
medlem vil understreke at Venstre har som primærposisjon
at alle lærere på alle trinn skal ha rett og plikt til kompetansehevende
videreutdanning ved jevne mellomrom – uten reduksjon i lønn, dvs.
at stat og lokal skoleeier skal stå for alle kostnader – og at en
slik ordning gradvis skal innfases.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at regjeringen
i noen grad har etterkommet disse partiers ønske om å få på plass
en systematisk ordning for videreutdanning av lærere, men at dimensjonene
i ordningen er langt under det disse partier har tatt til orde for. Disse
medlemmer vil understreke at det er behov for en forpliktende
opptrappingsplan for hvordan man kan øke antallet lærere som omfattes
av systemet for videreutdanning ut over regjeringens ambisjonsnivå på
ca. 1 850 lærere pr. år. Dersom alle lærere i norsk skole skal få
videreutdanning i en eller annen form, vil det ta et sted mellom
30 og 40 år i henhold til regjeringens ambisjoner – og det er ikke
godt nok.
Disse medlemmer viser videre
til Dokument 8:145 S (2009–2010), jf. Innst. 26 S (2010–2011), om
å øke den statlige finansieringen knyttet til dagens ordning for
videreutdanning av lærere, for på denne måten å bidra til at flere
lærere får videreutdanning. Disse medlemmer merker
seg at kunnskapsministeren – til tross for sin gjentatte avvisning
av forslag om økt statlig finansieringsandel – i fjor endelig gikk
inn for at staten skal ta en noe større del av regningen for videreutdanning
av lærere, og således støtter intensjonen i nevnte representantforslag.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til at staten har økt sin støtte
til videreutdanning av lærere fra 40 til 50 pst., mens lærerne må
bidra med 5 pst. mer av kostnadene fra og med høsten 2012. Kommunene
må på sin side dekke 25 pst. Etter disse medlemmers mening
burde staten bidratt med mer enn 50 pst. av kostnadene i en overgangsperiode
for å få opp antallet lærere som tar videreutdanning. Det er også
uheldig å skyve en større del av regningen over på lærerne. Disse
medlemmer vil bemerke at det ikke er av vond vilje at mange
kommuner ikke har evnet å bidra med flere midler til lærernes kompetanseheving.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 62,5
mill. kroner over kap. 226 post 21 for å øke den statlige andelen
av videreutdanningskostnadene for lærere fra 50 pst. til 60 pst.
fra og med 1. januar 2013, noe som også vil muliggjøre at et høyere
antall lærere får videreutdanning innenfor dagens ordning.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre vil også påpeke at skjerpede kompetansekrav
for alle lærere og et system med rett og plikt til etter- og videreutdanning
vil stille nye og andre krav til lærerutdanningene i Norge, mht.
kapasitet, fleksibilitet og hvor kompetansehevingen skal skje. Mangel
på kvalifiserte vikarer tilsier at mye av etter- og videreutdanningen
må skje desentralisert og der lærerne arbeider og bor. Disse
medlemmer mener generelt det er behov for å legge til rette
for faglig oppdatering og hospiteringsordninger som skal sikre at
lærerutdanningene og andre som bærer ansvar for etter- og videreutdanning
av lærere, holder høy faglig kvalitet og er mer i takt med dagens
skole og skolehverdag.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at dette er bakgrunnen for at det i Høyre alternative budsjett
ble foreslått å bevilge 50 mill. kroner til utvikling og kvalitetsheving
av etter- og videreutdanningstilbudet for lærere.
Komiteener enig i at innføringen
av valgfag er et viktig element i arbeidet med å utvikle ungdomstrinnet.
Men for å nå målene om en opplæring der elevene lærer gjennom å
gjøre, bruke og erfare selv, er det nødvendig med flere tiltak,
slik regjeringens femårige strategi for ungdomstrinnet innebærer. Komiteen støtter
strategiens prioritering av kompetanseheving innen klasseledelse
og erfaringsutveksling om praktisk og varierte metoder.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at elevene på 8. trinn fra og med inneværende skoleår
har anledning til å velge ulike valgfag. Intensjonen er at dette vil
bidra til en mer praktisk og variert skoledag. Skolene tilbyr i
inneværende skoleår minst to valgfag blant de åtte valgfagene det
til nå er utarbeidet læreplaner for. Flertallet har
merket seg at regjeringen i proposisjonen følger opp den varslede
opptrappingen av valgfagene til også å gjelde 9. trinn i skoleåret
2013/2014.
Flertallet mener denne utbyggingen
av ordningen vil gi flere elever tilbud om valgfag som appellerer
til deres interesser og derigjennom øke mestringsfølelsen og motivasjonen
for øvrig skolearbeid.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er kjent med at valgfagstilbudet har vist seg å
bli svært begrenset ved mange skoler og vil uttrykke bekymring over
at valgfag med realfaglig innhold sjelden tilbys. Å innføre valgfag
uten at elevene gis et reelt valg, kan neppe være i tråd med intensjonen
bak innføringen av et slikt fag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre er positive til innføringen
av valgfag i ungdomsskolen, og mener dette er avgjørende for at flere
elever skal oppleve motivasjon og mestring i skolehverdagen. Samtidig
mener disse medlemmer det er viktig å understreke
praktiske valgfags egenverdi og at de er til fordel for alle elever
uansett utgangspunkt. Videre mener disse medlemmer at
det ikke er nok valgfag på ungdomstrinnet. Disse medlemmer mener
også at elevene på 10. trinn bør får ta del i valgfagene.
Disse medlemmer er uenig i den
sterke styringen av hvilke valgfag som skal tilbys, som regjeringen
har innført. Disse medlemmer mener det bør være fleksibilitet
i hvilke valgfag den enkelte skole velger å tilby lokalt. Disse
medlemmer viser til at det på den enkelte skole og i lokalmiljøet rundt
skolene finnes mye kompetanse en med fordel kan dra nytte av for
å tilby forskjellige valgfag. Disse medlemmer viser
til Innst. 145 S (2011–2012) hvor disse partier fremmet følgende
forslag: «Stortinget ber regjeringen åpne for lokale tilpasninger
når det gjelder hvilke valgfag som skal tilbys ved den enkelte skole.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig til
partienes merknader vedrørende den nye ordningen med valgfag, slik
disse fremkommer av Innst. 145 S (2011–2012), jf. Meld. St. 22 (2010–2011).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at kommunene siden 2010 har kunnet søke om stimuleringstilskudd for
å utvikle samarbeidet mellom kulturskolene og skolen/SFO som en
del av Kulturløftet II. Flertallet er svært tilfreds
med at regjeringen fra høsten 2013 foreslår en gratis, frivillig
kulturskoletime for alle elever i løpet av de fire første klassetrinnene.
Flertallet er kjent med at etterspørselen
etter plass i kulturskolen er svært høy, og mange barn står på venteliste.
Samtidig er mange av de ansatte i kulturskolene tilsatt i små stillingsbrøker. Flertallet ser
at dette tiltaket både vil kunne gi flere barn et tilbud, samtidig
som det gir rom for å utnytte de samlede ressursene bedre ved at
kulturskoleansatte bruke sin kompetanse inn i skolen/SFO. Flertallet er glad
for at regjeringen med dette tar et grep for å gjøre kulturskoletilbudet
tilgjengelig for alle.
Flertallet støtter forslaget
om at kommunene skal få stor handlefrihet til å utforme tilbudet.
Det kan være forskjellig fra skole til skole hvilken kompetanse
man har blant lærerne og hva det er mulig å tilby ved den lokale
kulturskolen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre støtter regjeringens intensjon om
et bedre kulturtilbud for barn og unge, og mener dette ivaretas
best ved å styrke kulturskoletilbudet i kommunene, og barn og unges
tilbud om en kulturskoleopplæring av høy kvalitet.
Disse medlemmer viser til at
det er store ulikheter i det kommunale kulturskoletilbudet og at kvaliteten
på innholdet varierer sterkt fra kommune til kommune. I dag står
30 000 barn i kø og det er dermed langt fram til målet om et godt
kulturskoletilbud for alle som ønsker det. Disse medlemmer viser til
at regjeringen foreslår å innlemme en uketime med kulturskoletilbud
i skole-/SFO-tiden på barnetrinnet (1.–4. trinn). Disse medlemmer mener
én time gratis kulturskole i skoletiden ikke løser problemet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
regjeringens prioritering av gratis kulturtime, fremfor f.eks. mer
fysisk aktivitet, for alle elever fra 1. til 4. trinn i SFO er uheldig. Fremskrittspartiet
er at den oppfatning av skolens primæroppgave er å utruste elevene
med grunnleggende ferdigheter som lesing, skriving og regning, samt
engelsk og IKT. Særlig er basiskompetansen viktig i de laveste trinnene,
da det er i disse årene grunnlaget for fremtidig læring finner sted.
Tiden brukt på skolen må derfor benyttes til opplæring i de viktigste
fagene, og til andre aktiviteter som bidrar til økt kognitiv kapasitet
og læring, eksempelvis fysisk aktivitet.
Disse medlemmer finner regjeringens
forslag kostnadskrevende og lite hensiktsmessig. Samtidig lytter disse
medlemmer til signaler fra flere ansatte, ledere med videre
på de lokale kulturskolene rundt om i landet. Disse frykter de konsekvensene
regjeringens forslag kan få. Både disse, og Kulturskolerådet, peker
på de lange køene kulturskolen allerede har i dag, hvor 30 000 barn
ønsker, men ikke får plass på kulturskolene. Å innføre tilbud om
kulturskole i SFO vil tappe lærekrefter og tid fra kulturskolene. Disse
medlemmer registrerer også at flere kulturskoler frykter
dette vil tappe ressurser fra deres ordinære tilbud, som igjen vil
kunne føre til økt egenbetaling og bortfall av mulighet for skolen
til å igangsette større prosjekter og oppsettinger. Lederen for
Norsk kulturskoleråd pekte også på at dette er en utvanning av hva
kulturskolen faktisk handler om. Disse medlemmer mener
at midlene avsatt til dette bør kanaliseres til å styrke læringen
i skolen, gjennom å implementeres i de midler som er avsatt til videre-
og etterutdanning av lærere.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til sitt alternative budsjett der det ble foreslått å omdisponere
midler avsatt til kulturskoletilbud innenfor skole-/SFO-tiden til
en styrking av kulturskolenes utviklingsmidler ved Norsk kulturskoleråd, for
å få en best mulig utvikling av Norges kulturskoler, også med tanke
på å redusere køene. Videre vil disse medlemmer foreslå
å inkludere et pilotprosjekt for å løfte utviklingen av unge særlige
kulturtalenter uavhengig av deres økonomiske og sosiale kår.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre er redd for at dette vil kunne føre til at kommuner
vil stille spørsmål ved om de skal betale for parallelle organisasjoner
for skole og kulturskole hvis kulturskolens hovedtilbud skal gis
som en del av det ordinære skoletilbudet. Disse medlemmer mener
hele ideen med kulturskole er at den skal være et supplement til
den obligatoriske skolen. Kulturskolen har med dette en unik rolle
og betydning for byer og lokalsamfunn over hele landet. Den skal
være et ressurssenter lokalt og fungere som et kraftsenter for det
frivillige kulturlivet. Disse medlemmer mener regjeringen
ser helt bort fra disse verdiene med det grepet som nå tas.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
det i stedet bør være en opptrapping gjennom øremerkede statlige
bevilgninger, og Kristelig Folkeparti foreslo derfor i sitt alternative budsjett
å omprioritere 72,1 mill. kroner til dette.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett, hvor det gås mot forslaget fra
regjeringen om å innføre en gratis uketime med kulturskoletilbud
i skole- eller SFO-tida på barnetrinnet fra høsten 2013. Dette
medlem oppfatter dette forslaget som en del av den rødgrønne
heldagsskolesatsingen. Dette medlem viser til at
flere kommuner allerede har et slikt opplegg, basert på lokale prioriteringer. Dette
medlem viser for øvrig til Venstres prioriteringer under
rammeområde 3 i finansinnstillingen vedr. et forsterket kulturtilbud
– også rettet mot barn og unge.
Komiteen viser til at tilskuddet
på denne posten er en del av satsingen rettet mot elever med svake grunnleggende
ferdigheter gjennom Ny GIV, og er et viktig element i arbeidet mot
å redusere frafallet i videregående opplæring. Komiteen har
merket seg at tallene for gjennomføring i videregående opplæring
viser en positiv utvikling. Nye tall viser at gjennomføringsgraden
i overgangene mellom trinnene på videregående nivå, indikerer at
det nasjonale målet om en økning på to pst. i løpet av 2013 vil
bli nådd.
Komiteen er kjent med at Ny GIV-ordningen dette
skoleåret er utvidet til å gjelde alle kommuner i landet, slik at
alle ungdomsskoler nå tilbyr ekstra intensivopplæring i tiende klasse
til elever som sliter faglig. Opplæringen for disse elevene er lagt
opp ekstra variert og praktisk.
I Overgangsprosjektet får de svakest presterende elevene
på 10. trinn tilbud om avtale om ekstra innsats det siste halve
året på ungdomsskolen for å bedre lese-, skrive- og regneferdigheter. Komiteen viser til
betydningen av lærerens kompetanse til å møte denne elevgruppen
for å vekke deres motivasjon for å styrke grunnleggende ferdigheter. Komiteen er derfor
tilfreds med at Ny GIV-ordningen i tillegg er utvidet slik at skolene
nå tilbys å sende to lærere på kurs i hvordan opplæringen kan gjøres
mer praktisk og relevant. Det er positivt, etter komiteens mening,
at alle norske kommuner skal delta i prosjektet fra 2013. Totalt
13 000 elever vil da omfattes av tiltaket i løpet av de tre årene
prosjektet varer og tilsammen 3 600 lærere få skolering i metodebruk
tilpasset denne elevgruppa.
Komiteen er kjent med at flere
kommuner har høstet gode erfaringer med intensivopplæring i basisfag
i skolens sommerferie, og er tilfreds med at regjeringen i år har
bevilget ca. 20 mill. kroner til sommeraktiviteter i alle fylker.
Komiteen er kjent med at ved
siste eksamen i matematikk for 10. trinn fikk om lag en tredel av elevene
karakterene 1 eller 2. Det er langt flere enn tilfellet er i norsk
og engelsk. Svake ferdigheter i matematikk er en av de viktigste
årsakene til at elever ikke gjennomfører videregående opplæring.
Komiteen vil derfor påpeke at
det å styrke matematikkundervisningen gjennom hele opplæringsløpet
er av avgjørende betydning for å forhindre frafall og er tilfreds
med at regjeringen vektlegger dette i oppfølgingen av ungdomstrinnmeldingen,
blant annet gjennom en egen regnesatsing.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til regjeringens langsiktige arbeid for å styrke de grunnleggende
ferdighetene. Fra høsten 2009 ble det innført en plikt for kommunene
til tidlig innsats i norsk, samisk og matematikk på 1.–4. trinn,
særlig rettet mot elever med svake ferdigheter i lesing og regning.
Flertallet viser til at Kunnskapsdepartementet
har satt i gang et delprosjekt innenfor Ny GIV for å gjøre opplæringen
i norsk-, engelsk- og matematikkfaget mer relevant og yrkesrettet.
Etter flertallets mening vil dette være et viktig
bidrag for å bekjempe frafallet på de yrkesfaglige linjene.
Flertallet mener det fremdeles
er for få som velger realfaglig fordyping i videregående opplæring,
og er kjent med at Kunnskapsdepartementet vil videreføre arbeidet
med å øke rekrutteringen til utdanning, forskning og yrkesvalg innenfor
realfagene. Flertallet viser til tiltakene i strategien
«Realfag for fremtiden» og læringsressursen «Den virtuelle matematikkskolen».
Flertallet mener satsingen på
vitensentrene er et svært viktig bidrag for å styrke holdninger
til og kunnskap i realfag, og er tilfreds med at denne satsingen
styrkes i 2013. Flertallet mener dette vil bidra til
rekruttering til et kompetanseområde Norge trenger både nå og i
fremtiden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil rette oppmerksomheten mot
det faktum at våren 2012 gikk 10,3 pst. av landets 10. klassinger
ut av grunnskolen med karakteren 1 i matematikk skriftlig eksamen.
I videregående opplæring ville denne karakteren kvalifisert til
stryk eller ikke bestått. Det innebærer at nesten seks tusen ungdommer
starter i videregående opplæring med så svake kunnskaper i matematikk,
at de vil ha små sjanser til å fullføre om det ikke settes inn ekstra
tiltak for dem. Sviktende matematikkunnskaper er dramatisk for den
enkelte elev, men også for samfunnet som helhet, fordi det truer
tilgangen på kvalifisert arbeidskraft.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at et av
de viktigste grepene for å øke matematikkompetansen i hele utdanningsløpet
handler om å styrke læreren.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
grunnlaget for gode matematikkunnskaper først og fremst må legges
i barneskolen. For å styrke opplæringen i matematikk og grunnleggende
ferdigheter i regning vil Høyre innføre en undervisningstime ekstra
i dette faget på barnetrinnet. Samtidig vil disse medlemmer understreke
betydningen av høyt kvalifiserte lærere og at det må satses målrettet
på kompetanseheving for matematikklærere på de laveste trinnene
i skolen. Disse medlemmer viser til Høyres forslag
i alternativt budsjett om å forsterke satsingen på etter- og videreutdanning
for lærere.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre viser til at disse partier ønsker å utvide grunnskolelærerutdanningene
til en femårig mastergrad, samt øke opptakskravene til utdanningen.
I tillegg må det etableres en ordning som gir lærerne rett og plikt
til kompetanseheving, dette ut fra erkjennelsen om at formell kompetanse
er avgjørende for elevenes læringsresultater.
Yrkesretting av fellesfag er påpekt å være en
utfordring i yrkesfaglige utdanningsprogram i videregående opplæring. Komiteen viser
til at hvert fylke nå har en knutepunktskole for yrkesretting av
fellesfagene norsk, engelsk og matematikk. Skolene skal danne nettverk
for å utvikle opplæringen i fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram
slik at elevene opplever disse som relevante for det yrket de har
valgt. Komiteen støtter denne satsingen.
Komiteen har registrert satsingen
på «Den naturlige skolesekken» hvor naturen brukes som klasserom. Komiteen vil
understreke at bruk av naturen og nærmiljøet i undervisningssammenheng
kan bidra til å øke interessen for naturfag, natur, friluftsliv
og fysisk aktivitet.
Komiteen viser til det initiativ
som er tatt i Nordisk råd for å få en fortgang i arbeidet med å
samordne utdanningstilbudene for håndverksfagene, og forutsetter
at Norge følger opp dette arbeidet slik at norsk ungdom fortsatt
kan sikres utdanningstilbud innenfor viktige håndverksfag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at mange
små og tradisjonelle håndverksfag er i ferd med å dø ut, og at vi i
Norge mangler utdanningstilbud i mange av disse fagene. Disse
medlemmer mener disse håndverksfagene må holdes i hevd som
en viktig del av norsk håndverkstradisjon. Disse fagene representerer kunnskap
som for eksempel er en forutsetning for å kunne ta vare på og restaurere
eldre kulturminner. Blant annet er urmakerutdanningen i Norge i
en svært sårbar situasjon. Slike nisjefag kan legge grunnlag for
ulike typer næringsvirksomhet. Disse medlemmer viser
til endringene i privatskoleloven som åpner for at utdanningstilbud
innen små og verneverdige håndverksfag nå kan drives av private og
godkjennes etter privatskoleloven. Dette er et grep disse medlemmer
har etterlyst.
Flere av de andre nordiske land har de samme
utfordringene, og Nordisk Håndverksforum har pekt på at de nordiske
land kan samarbeide om å tilby utdanning for disse fagene. Nordisk
Håndverksforum har dokumentert at så mange som 50 håndverksfag kan inngå
i et samarbeid mellom de nordiske land. Disse medlemmer mener
tettere nordisk samarbeid om utdanning innenfor små og verneverdige
fag er viktig for å øke rekrutteringsgrunnlaget og for å bygge sterkere
fagmiljøer.
Disse medlemmer er opptatt av
å bevare gamle håndverksfag og viser i denne forbindelse til omtalen
i budsjettproposisjon for Kunnskapsdepartementet for 2008 hvor bl.a.
følgende ble påpekt:
«Fleire gamle handtverksfag er i ferd med å forsvinne.
Dette kan føre til at viktig kompetanse går tapt. Faga er viktig
å halde på, både i seg sjølve og som ein del av den norske kulturarven.»
Disse medlemmer viser til at
Norsk handverksutvikling (NHU) siden 1995 – på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet
– har hatt det faglige og administrative ansvaret for en treårig
stipendiatordning for håndverkere. Disse medlemmer har
i flere sammenhenger støttet det arbeidet Senter for immaterielt
kulturvern (tidligere Norsk Håndverksregister) gjør for å ivareta
de små og verneverdige håndverksfagene. Disse medlemmer har
i tidligere budsjettbehandlinger foreslått å gjøre stipendordningen
for disse fagene permanent. Dette har ikke blitt støttet av flertallet. Disse
medlemmer er kjent med at det arbeides med mulige koblinger
mot høyskoler som vil jobbe med dette temaet. Disse medlemmer er
positivt avventende til regjeringens forslag på dette feltet og
mener at det uansett ordning er viktig å ivareta den nære og direkte
kontakten i undervisningssituasjonen som håndbåren kunnskapsoverføring
krever. Disse medlemmer mener også at det er viktig
å ha en desentralisert struktur som gjør at vi reelt sett bidrar
inn mot alle aktuelle miljøer.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, merker seg at det i forslaget til
statsbudsjett for 2013 foreslås innført et fireårig statlig tilskudd
til ca. 600 nye lærerårsverk i ungdomsskolen.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
har merket seg at tilskuddet skal målrettes inn mot skoler med lav
lærertetthet (mer enn 20 elever per lærer) og som faglig skårer
under gjennomsnittet målt i grunnskolepoeng.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet, Kristelig
Folkeparti og Venstre, viser til behandlingen av Meld. St.
22 (2010–2011) Mestring – Muligheter – Motivasjon, og mener dette
forslaget følger opp sentrale utfordringer som ble adressert i meldingen. Flertallet er
enig i at flere lærere på ungdomstrinnet gir større muligheter for
tettere oppfølging av hver enkelt elev og er et gjennomslag for
kravet fra lærere, foreldre og elever om økt lærertetthet. Flertallet viser
til at forskning tyder på at lærertetthet har betydning, særlig
for de svakeste elevene. Selv om lærertettheten i seg selv ofte
ikke er avgjørende for elevenes læringsutbytte, så vil økte lærerressurser gi
mulighet for mer variert og tilpasset undervisning. Med flere kompetente
lærere vil skolen bedre kunne følge opp hver elev og gi en variert
og tilpasset opplæring av høy faglig kvalitet.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
mener at forslaget om 600 nye stillinger derfor vil gjøre det mulig
for skolene å jobbe mer variert, praktisk og relevant. Det at om
lag 170 skoler i 100 kommuner med dette vil kunne øke lærertettheten
med ett til fem årsverk, vil etter flertallets menig
være et viktig og målrettet tiltak.
Flertallet er glad for dette
forslaget og mener dette vil øke kvaliteten i undervisningen, noe
som igjen vil øke læringsutbyttet for den enkelte elev. Flertallet deler
regjeringens intensjon om at tiltaket på sikt kan bidra til å redusere
behovet for spesialundervisning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, har merket seg at regjeringen, basert
på erfaringer med denne tilskuddsordningen, vil vurdere videre opptrapping
gjennom forskriftsfesting av et forholdstall mellom antall elever
og antall lærere. Regjeringen foreslår på denne bakgrunn endring
av opplæringsloven for senere å kunne forskriftsfeste en minstenorm
for lærertetthet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre konstaterer at regjeringen bryter sitt
valgløfte om å innføre en generell lærernorm og ender opp med et
prøveprosjekt som involverer et beskjedent antall skoler, noe som
virker lite gjennomtenkt og som har en rekke svakheter. Disse
medlemmer mener en slik lærernorm er urealistisk så lenge
det ikke utdannes flere lærere enn dem som forlater skolen. Å innføre
en lærernorm når Norge opplever knapphet på pedagoger, gir lite
mening og vil medføre at andelen ufaglærte lærere i norsk skole
øker. Det er en uønsket utvikling.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til budsjetthøringen og stiller seg undrende
til en prøveordning med lærerstillinger som tildeles enkeltskoler,
uten at skoleeierne er blitt konsultert. Tiltaket er presentert som
en prøveordning i fire år og kostnadsberegnet til over 1 mrd. kroner.
Tiltaket får virkning for 170 av landets mer enn 3 000 skoler og
kommer et lite mindretall av landets elever til gode. Tiltaket vil
skape mer byråkrati for skoleeierne fordi det kreves årlige søknader
og årlige rapporteringer fra berørte kommuner. Regjeringen skriver
i budsjettet at «den fireårige tilskuddsordningen skal brukes til
å høste erfaring og kunnskap om effekten av økte lærerressurser».
Likevel presenteres tiltaket uten at det er avsatt midler til oppfølging
og evaluering. Dette ble konkret tatt opp av KS under budsjetthøringen.
Disse medlemmer finner det oppsiktsvekkende
at regjeringen så totalt har overkjørt skoleeierne, og viser til
at KS under høringen ytret seg kritisk både til hvordan prøveprosjektet
var lagt opp og selve fordelingen av lærerstillingene. Det ble stilt spørsmål
ved om kriteriene for valg av skoler var treffsikker nok. Mange
skoleeiere var uforstående til utforming av ordningen fra departementets
side. Det ble konkret påpekt at utvelgelse av skoler basert på ett
enkelt år kan slå svært tilfeldig ut. Hovedfokus på antall elever
pr. lærer og mindre vektlegging av hvilke resultater skolene oppnår,
har også gitt en rekke merkelige utslag i forhold til hvilke skoler
som inkluderes og hvilke skoler som ekskluderes. Disse medlemmer mener
det er grunn til å utfordre regjeringen på hvordan den kan forsvare
tiltaket og hva man faktisk ønsker å oppnå med prøveprosjektet,
når et fylke som Finnmark som topper frafallsstatistikken i videregående
opplæring og sliter med svake elevprestasjoner fra grunnskolen,
avspises med 3 stillinger til 1 skole i Hammerfest.
Disse medlemmer opplever det
også som problematisk når en stor andel stillinger kommer på skoler
i byer og på større steder. Det må være åpenbart at utkantskoler
og distriktskommuner som sliter med å rekruttere kvalifiserte lærere,
vil oppleve enda større problemer når det er stor knapphet på ferdigutdannede
lærere og enda flere skal konkurrere om de samme lærekreftene. Disse
medlemmer er overrasket over at regjeringen ikke har tatt
hensyn til dette, og mener lærermangel er en selvstendig begrunnelse
for at andre lærertiltak ville vært klokere, om man er opptatt av
å begrense andelen ufaglærte i norsk skole.
Etter disse medlemmers oppfatning
er regjeringens tiltak for økt lærertetthet ikke et svar på skole-Norges
fremste utfordring: å heve lærerenes kompetanse som viktigste byggestein
for å øke norske elevers læringsutbytte.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
og Høyres alternative budsjett, der midler til økt lærertetthet
ble foreslått omdisponert til fordel for forsterket satsing på etter-
og videreutdanning, noe som kan komme lærere i alle landets kommuner
og langt flere elever til gode.
Disse medlemmer er opptatt av
kvalitetsutvikling og kompetanse i skolen. Det viktigste er å sørge
for at elevenes grunnleggende kunnskaper styrkes. Dagens situasjon
hvor 1 av 5 gutter ikke kan lese og skrive ordentlig er alvorlig.
Tidlig innsats er avgjørende for at elevenes grunnleggende ferdigheter skal
komme på plass, og disse medlemmer mener regjeringens
satsing i ungdomsskolen kommer altfor sent. Disse medlemmer er
positive til at regjeringen her viser vilje til å satse på lærere,
men mener at disse midlene er feil rettet og kommer for sent. Disse
medlemmer mener vi må ha en forskningsbasert tilnærming
til nye tiltak i skolen, og at eventuelle endringer og nysatsinger
må være vitenskapelig forankret. Internasjonal erfaring og forskning
viser at antall lærere pr. elev er en faktor av mindre betydning
for elevenes læring, og at andre tiltak gir bedre effekt. Det tiltaket
som gir størst effekt er å investere i de allerede eksisterende
lærernes kompetansenivå. Det nytter ikke, etter disse medlemmers syn,
å øke antall lærere i klasserommet dersom disse ikke har den kompetansen
som kreves. Disse medlemmer mener derfor midlene
til økt lærertetthet i ungdomsskolen heller bør brukes til det solide
løftet i videre- og etterutdanning av lærere som disse partier legger
opp til i sine alternative budsjetter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
kvalitet er viktigere enn kvantitet, og Fremskrittspartiet ønsket
derfor i sitt alternative budsjett å kutte hele beløpet regjeringen
vil bruke til å øke lærertettheten og i stedet øke midlene til videre-
og etterutdanning av lærere, rådgivere og skoleledere med 200 mill.
kroner. Dette vil gi et kompetanseløft for ytterligere 1 000 lærere
i skolen, og bidra til en kvalitetsheving.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti er
positiv til at regjeringen foreslår å ansette flere lærere. Dette
medlem mener regjeringen de siste årene gjennomgående har
prioritert feil gjennom å bruke milliarder på flere undervisningstimer
for de aller minste i stede for å satse på lærerne. Dette
medlem vil ha en ny kurs i skolepolitikken hvor vi i stedet
for flere timer satser på flere og enda bedre lærere, en bedre ungdomsskole
og kamp mot frafallet i videregående. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått
å øke lærertettheten gjennom å bevilge 250 mill. kroner til flere
lærere.
Dette medlem er imidlertid kritisk
til hvordan regjeringen har valgt å legge opp det nye tilskuddet
for lærertetthet. Dette medlem viser til at utvalgskriteriene
for kommuner som kan søke om tilskudd er statistikk fra ett skoleår. Dette
medlem er enig med Kommunenes Sentralforbund (KS) som på
høringen uttalte at det hadde vært ønskelig med mer solide grunnlagstall,
for eksempel et snitt for fem år, slik at utvalget ikke blir for
tilfeldig. Ved kun å ta utgangspunkt i ett skoleår, kan man risikere
å få med skoler som det ene året tilfredsstiller kriteriene, men
der dette er en tilfeldig variasjon for dette ene året og ikke et
trekk ved skolen. Dette medlem er også kritisk til
at regjeringen med sin innretning i realiteten belønner skoler og
kommuner som ikke har prioritert elever og skole, på bekostning
av de som har gjort det motsatte. Dette medlem mener
det er et grunnleggende faktum at skoleeierne vet best hvilke av
deres skoler som har størst utfordringer og hvor det er behov for
økte ressurser. Dette medlem stiller seg undrende
til at regjeringen velger å ikke konsultere skoleeierne når ressursene
skal fordeles, og mener at dette undergraver det lokale selvstyret
og kommunenes rolle som skoleeier.
Komiteens medlem fra Venstre støtter regjeringen
i synet på at det er behov for økt lærertetthet på ungdomstrinnet,
samt bevilgningen til dette tiltaket på 157 mill. kroner i statsbudsjettet
for 2013. Dette medlem er imidlertid kritisk til
innretningen av ordningen. Gjennom en 100 pst. statlig finansiering
av lærerstillinger i bestemte skoler i bestemte kommuner belønner
i realiteten regjeringen skoler og kommuner som ikke har prioritert
elever og skole, men andre tiltak, på bekostning av kommuner som har
gjort det motsatte. Dette medlem mener at det ville
være langt bedre å innrette ordningen slik at den innebærer statlig
tilbud om 50 pst. finansiering av lærerstillinger i kommuner med
lav lærertetthet. En slik innretning vil ha flere fordeler i forhold
til regjeringens opplegg; den vil utløse og være insentiv til lokal
prioritering, den vil gi større fleksibilitet innenfor den enkelte
kommune og de bevilgede midlene vil strekke dobbelt så langt. En
slik innretning vil dermed være bedre enn den foreslåtte, sett i
forhold til det dette medlem oppfatter også er regjeringens
intensjon – nemlig generelt økt lærertetthet på ungdomstrinnet. Dette
medlem viser til at også KS uttrykte seg kritisk til innretningen
av ordningen under høringen om statsbudsjettet 2013.
Dette medlem viser til finansinnstillingen hvor
det på denne bakgrunn ble fremmet forslag om å endre innretningen
av tilskuddsordningen slik at det gis et tilbud om 50 pst. finansiering
av lærerstillinger i kommuner med lav lærertetthet.
Komiteen mener at vitensentrene,
som er populærvitenskapelige opplevelses- og læringssentre for teknologi,
matematikk, naturvitenskap og realfag, har en viktig funksjon i
å vekke elevenes interesse for realfag og bedre rekrutteringen til
viktige kompetanseområder for Norge. Komiteen viser
til at vitensentrene skal være et tilbud til allmennheten, men også
være et tilbud overfor skolene som kan vekke nysgjerrighet og gi
eksempler på praksisretting i realfagene på en måte som engasjerer
elevene.
Komiteen viser til at den statlige
finansieringen av vitensentrene utgjør om lag 20 pst. av driftsutgiftene.
Privat næringsliv og kommuner/fylkeskommuner bidrar, mens den største
andelen er sentrenes egeninntekter. Den statlige støtten representerer
derfor en stabil inntektskilde og er en viktig forutsetning for
midler fra andre givere.
Komiteen viser til at 20 pst.
av de som valgte realfag i 2008 forteller at inspirasjon fra vitensentrene
var årsak til utdanningsvalget. Dette viser at de 8 regionale vitensentrene
er et viktig virkemiddel for å øke interessen for og rekrutteringen
til realfag. Komiteen mener det er en riktig strategi
å utvikle de regionale vitensentrene slik at flere elever og lærere kan
benytte disse som en arena for undervisning.
Komiteen er kjent med at tilbudet
som gis ved vitensentrene er i tråd med gjeldende læreplaner i matematikk
og naturfag og sørger for en praktisk tilnærming til fagene. Vitensentrene
tilbyr aktiviteter utenom skoletiden og i helgene, samt at de har
kurs for lærere og ulike nettilbud. Vitensentrene fungerer dermed
som et godt supplement til realfagsundervisningen i skolen og har
derfor en viktig plass i regjeringens realfagsstrategi.
Komiteen viser til at budsjettforslaget
innebærer en økning i bevilgningene til vitensentrene på hele 34
pst. fra 2012 og mener dette er en viktig satsing.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke behovet
for at norsk skole må satse mer på realfag. Regjeringen har i sitt
forslag til statsbudsjett foreslått å øke bevilgningene til vitensentrene
og Newton-rommene. En slik opptrapping av støtten har disse partier
etterlyst de senere årene fordi det er blitt flere sentre og for
å anerkjenne den rollen vitensentrene kan spille for konkretisering
og fornyelse av realfagsundervisningen.
Disse medlemmer vil fremheve
vitensentrene som en viktig arena for inspirasjon og motivasjon
og der elevene gjennom egenaktivitet kan få oppleve hvordan realfag
kommer til anvendelse i samfunnet. For mange elever er dette en
langt mer motiverende måte å lære på enn det som er mulig å få til
i et klasserom. På vitensentrene får mange elever aha-opplevelser
om hvordan realfag faktisk anvendes i hverdagen. Norsk næringsliv
er avhengig av at norske elever ønsker å fordype seg i realfag.
Dette er viktig for fremtidig kunnskap og konkurransekraft.
Disse medlemmer er av den oppfatning
at vitensentrene og Newton-rommene bidrar til at stadig flere barn
og unge oppdager hvordan realfag kan brukes – og mange lærere får
verdifull kursing i hvordan realfagene kan gjøres mer interessante.
Det må være en målsetting å sikre god tilgjengelighet til denne
type alternative læringsarenaer i alle deler av landet, også der
det i dag er etablert tilbud som ikke har statlig medfinansiering.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre mener det er nødvendig å øke bevilgningen utover
regjeringens forslag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at partiet i sitt alternative budsjett foreslo å øke bevilgningen
til vitensentrene med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre ønsker
derfor å styrke vitensentrenes og Newton-rommenes muligheter til
å videreutvikle det pedagogiske tilbudet de har til barn og unge,
og viser til Høyres alternative budsjett der det ble foreslått ytterligere
4 mill. kroner til dette formålet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å peke på
problematikken knyttet til frafall i skolen. Den store majoriteten av
dette er i de yrkesfaglige studieretningene, og skal en heve kvaliteten
i grunnutdanningen i Norge må det satses også spesifikt på yrkesfagopplæringen.
Det har vært et tverrpolitisk ytret ønske om mer praksis- og yrkesretting
av fellesfagene på yrkesfaglig opplæring. Disse medlemmer registrerer
samtidig at signaler fra skoleverket peker på at en stor andel yrkesfaglærere
ikke har den nødvendige kompetansen innenfor fagdidaktikk. Disse
medlemmer ønsker også å peke på viktigheten av at programfagene er
tilpasset den arbeidshverdagen elevene møter i det de skal ut i
lære eller som vanlig ansatt. Felles for flere av de yrkesfaglige
studieretningene er at det er yrker og bransjer i kontinuerlig endring
og utvikling, noe som fører til at programfagslærernes praktiske kunnskap
om dagens yrkesutøvelse kan bli foreldet. Det er viktig at disse
lærerne får ta del i den teknologiske utviklingen som skjer på sine
områder, og disse medlemmer ønsker derfor å etablere
en hospiteringsordning.
Disse medlemmer har bitt seg
merke i at regjeringen nå har ytret seg positivt til en prøveordning med
dette, men kan ikke se at det er avsatt midler til dette. Disse
medlemmer mener en slik hospiteringsordning må etableres
permanent snarest.
Disse medlemmer viser til rådgivningstjenestens
viktige funksjon i skolen når det kommer til forebygging av frafall.
Størstedelen av frafallet i videregående skole skjer på yrkesfagene,
og mye av dette sies å være på grunn av feilvalg. Rådgivningstjenesten
i ungdomsskolen er således svært viktig for å sørge for at elevene
veiledes til å velge rette studier for videregående. I dag stilles
det ingen formelle krav til de som innehar denne stillingen ved
skolene, og en har flere eksempler på at personene i stillingen
mangler tilstrekkelig eller oppdatert kunnskap på feltet. Disse
medlemmer mener det er viktig at personene i denne tjenesten
får ervervet seg denne kunnskapen gjennom egne innførings- og oppdateringskurs.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
vise til at Fremskrittspartiet fremmet representantforslag om etablering
av hospiteringsordning i allerede i 2010, men den gang ble det nedstemt
av regjeringspartiene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er viktig
at leksehjelpen settes inn der skolen vurderer det som pedagogisk
riktig og mest virkningsfullt. Lovfesting av leksehjelp på 1.–4.
trinn har skapt mange praktiske problemer for skoleeierne og oppleves
som lite fleksibel. Samtidig advares det mot at foreldrene kobles av
skolearbeidet og at elevene de første skoleårene ikke opparbeider
gode leksevaner hjemme som vil være viktig senere i skoleløpet.
Disse medlemmer har merket seg
at Foreldreutvalget for grunnopplæringen er klar i sin anbefaling
om at leksehjelpen heller bør settes inn senere i skoleløpet og
mener behovet for leksehjelp er størst i ungdomsskolen. Disse
medlemmer støtter dette og mener opplæringsloven må endres
slik at leksehjelpen kan settes inn der det vil være mest virkningsfullt.
Mange foreldre opplever at deres evne til å hjelpe blir mindre jo
eldre elevene blir.
Med bakgrunn i dette vil komiteens
medlemmer fra Høyre legge til rette for om lag 4 uketimer
leksehjelp på ungdomstrinnet fra høsten 2013.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at regjeringen de siste årene gjennomgående
har prioritert feil gjennom å bruke milliarder på flere undervisningstimer for
de aller minste og gratis timer i SFO. Disse medlemmer mener
regjeringen kommer nærmere og nærmere den rød-grønne drømmen om
en heldagsskole.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti gikk imot å lovfeste en plikt for kommuner
og private skoler til å tilby gratis leksehjelp for elever på 1.–4.
årstrinn.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det i stedet for å innføre
8 timers gratis SFO i form av leksehjelp ble foreslått å blant annet
prioritere 25 mill. kroner på ulike tiltak knyttet til frivillig
leksehjelp i kommunal og frivillig regi. Dette medlem viser
til at blant andre Røde Kors Leksehjelp driver et viktig arbeid
som bidrar til å forhindre frafall fra videregående skole.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i budsjettbehandlingene i foregående periode gjennomgående
har foreslått høyere bevilgninger enn regjeringen til leksehjelpstiltak. Dette medlem mener
at leksehjelp er et viktig tiltak som gir bedre tilrettelegging
av opplæringen for den enkelte elev. Dette forutsetter imidlertid
at leksehjelpen er riktig innrettet.
Dette medlem viser til at Stortingets
flertall har lovfestet gratis leksehjelp for elever på 1.–4. trinn og
SFO, men at Venstre har stemt mot dette, jf. Innst. 279 L (2009–2010). Dette
medlem mener at leksehjelpsordningen som er innført i beste
fall kan karakteriseres som en uklar ordning som er «pådyttet» skoleeierne. Dette
medlem er kjent med at mange er kritiske til innretningen
av dagens lovfestede ordning. Dette medlem mener
at det er betenkelig å innføre en lovfestet ordning som skal gi
leksehjelp med ufaglærte, og endog binde denne opp i leksehjelp
kun for 1.–4. trinn når mange elever, foreldre og skoler ser det
som mer hensiktsmessig med leksehjelp på ungdomstrinnet.
Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett hvor partiet på denne bakgrunn gikk imot
forslaget om bevilgningen til regjeringens leksehjelpopplegg i 2013. Dette
medlem viser til at det i Venstres alternative statsbudsjett
i stedet ble foreslått å bevilge 175 mill. kroner til leksehjelpstiltak
i regi av skoleeiere og frivillige organisasjoner, hvor kommunene
skal være den koordinerende part. Kommunene bør prioritere å tilby
leksehjelp på ungdomstrinnet fremfor 1.–4. trinn, og sikre at leksehjelperne
har tilfredsstillende faglig kompetanse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke at
leksehjelp er et viktig frivillig tiltak for mange elever. Disse medlemmer vil
likevel advare mot å fjerne hjemmeleksene. Disse medlemmer vil
påpeke at dersom en fjerner hjemmeleksene, så fjerner en et av de
siste møtepunktene hvor foreldrene kan engasjere seg i barnas skolehverdag.
Det er ikke snakk om at foreldrene skal fungere som lærere når de
hjelper barna med leksene. En må ikke være professor i matematikk
eller naturfagsforsker for å kunne hjelpe sine barn med leksene.
Det er like viktig at foreldrene støtter, motiverer, oppmuntrer
og bryr seg om sine barns skolegang. Disse medlemmer mener
lekser kan være et godt pedagogisk virkemiddel for barns læring
hvis det brukes bevisst. Det er for eksempel mulig å la lekser fungere
mer som repetisjon av det som er lært på skolen enn som tilegning
av nytt stoff.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener manglende mestring
og motivasjon får ekstra store utslag på ungdomsskoletrinnet. Undervisningen
er i for liten grad praksisrettet, og det er mange steder store
utfordringer knyttet til bråk og uro. Det er grunn til å tro at
dette er ting som forplanter seg videre og fører til at vi har en
dramatisk høy frafallsprosent i videregående. Disse medlemmer mener
det ikke hjelper med tidlig innsats, hvor alle skal med i de første
årene, når tiltakene avsluttes og elevene glemmes så snart de kommer
til ungdomsskolen. Ungdomsskolen må bli en mestringsarena for barn
og unge. Disse medlemmer vil ha mer praktisk arbeid
og praksisrettet teori, og tilføring av ressurser for å kunne møte
de store utfordringene.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
nok en gang påpeke at regjeringen de siste årene gjennomgående har
prioritert feil gjennom å bruke milliarder på flere undervisningstimer for
de aller minste og gratis timer i SFO. Dette medlem stiller
seg tvilende til at det er mulig å gjennomføre nødvendige endringer
i ungdomsskolen uten å tilføre større økonomiske midler. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått
å bevilge 25 mill. kroner gjennom prosjektet Ny GIV til kvalitetsutvikling
i ungdomsskolen. Det skal brukes til en mer praktisk rettet undervisning
samt å få flere yrkesgrupper inn i ungdomsskolen.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
sine merknader om ungdomstrinnet slik disse fremkommer av Innst.
145 S (2011–2012), tilhørende Meld. St. 22 (2010–2011) Motivasjon
– Mestring – Muligheter.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
ordningen med gratis frukt og grønt på enkelte ungdomsskoler ikke
fører til økt bruk den dagen elevene er ferdige på ungdomsskolen.
Det er mer målrettet å satse på holdningsskapende undervisning og
halvering av moms på frukt og grønt. Dette medlem vil
derfor innføre en abonnementsordning for de elever som i dag omfattes
av ordningen med gratis frukt og grønt. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett på rammeområde 6
hvor dette ble foreslått. Det ble videre foreslått lavere moms på
frukt og grønnsaker (8 pst.).
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at Venstre i sitt alternative statsbudsjett gikk imot regjeringens
opplegg for gratis frukt og grønt i skolen, jf. bl.a. Venstres merknader
i Innst. S. nr. 230 (2006–2007), og foreslår å avvikle dagens ordning f.o.m.
høsten 2013. Dette medlem viser til at mange kommuner
ikke ønsker den lovpålagte ordningen med frukt og grønt i skolen
og opplever ordningen som byråkratisk og overstyrende. Dette medlem mener
at det ut fra dagens budsjettsituasjon vil være mer hensiktsmessig
å foreta en omlegging av mva.-systemet ved å fjerne mva. for frukt, grønt
og økologiske mat f.o.m. 1. juli 2013, jf. omtale under rammeområde
21 i finansinnstillingen. Dette vil gagne hele befolkningen, også
elevene, og er et viktig helse- og forbrukerpolitisk grep.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener at mangelen
på lærere en av de største utfordringene norsk skole står overfor
i årene som kommer. Selv om SSB-anslagene for forventet lærermangel
i 2020 viser noe forbedring siden sist beregning foretatt i 2008,
er det utvilsomt alvorlig med en forventet lærermangel på ca. 11 200 årsverk
i 2020.
Disse medlemmer mener at det
ut over GNIST-kampanjen må etableres andre tiltak for å sikre tilstrekkelig
mange lærere i norsk skole. Disse medlemmer viser
i denne sammenheng til Dokument nr. 8:68 (2006–2007), jf. Innst.
S. nr. 239 (2006–2007), om å utarbeide forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner
for å sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og
videregående skole. I representantforslaget påpekes det at minimum
fire elementer må vektlegges i utarbeidelsen av en nasjonal rekrutteringsplan
for lærere. For det første må planen inneholde strategier for å
gjøre læreryrket mer attraktivt og dermed få flere til å velge å
bli lærere. For det andre må det utvikles strategier for å rekruttere
lærere fra andre relevante yrker, for eksempel gjennom å etablere
særskilte pedagogiske kvalifiseringsstipend. For det tredje må man
styrke og sikre systematisk kompetanseheving hos lærere. For det fjerde
må man igangsette målrettede seniortiltak for å beholde verdifull
kompetanse lengst mulig i skolen.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at regjeringen har innført en frivillig veiledningsordning som
kun enkelte nyutdannede lærere får benyttet seg av. Dette
medlem mener den frivillige ordningen er altfor lite forpliktende
og ambisiøs med hensyn til kompetanse og struktur.
Dette medlem ser det som avgjørende
for å beholde lærere i skolen, at de gis en best mulig start på
jobbkarrieren. Det er en meget krevende oppgave å fungere godt som
lærer – en utfordring som utvilsomt har økt. Vi må unngå det praksissjokket
mange nyutdannede lærere opplever når de møter virkeligheten i klasserommet. Dette
medlem mener regjeringen dessverre ikke i stor nok grad
løser denne utfordringen. For å styrke koblingen mellom teori og praksis
kommer vi ikke utenom strukturelle grep. Det er behov for bedre
praksis, men det er også behov for mer praksis. Dette medlem mener
en obligatorisk mentorordning i form av et introduksjonsår vil være
et avgjørende bidrag til dette.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått å bevilge
75 mill. kroner til igangsetting av et obligatorisk introduksjonsår
for nye lærere.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås
å bevilge 75 mill. kroner over kap. 226 post 21 til utarbeidelse
og oppstart av forpliktende nasjonale rekrutteringsplaner for å
sikre tilstrekkelig antall kvalifiserte lærere i grunn- og videregående
skole. Hovedfokuset skal legges på å etablere stipendordninger for
å tiltrekke potensielle lærere fra andre yrker, samt ulike seniortiltak
for å beholde lærerne som allerede er i skolen lengst mulig i yrket.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener skolehelsetjenesten
tilbyr viktige basistjenester som kan bidra mye i folkehelsearbeidet,
da de har direkte kontakt med mange. Disse medlemmer mener
personellinnsatsen i skolehelsetjenesten må styrkes, særlig sett
i sammenheng med behovet for forebyggende innsats som ligger til
grunn i Samhandlingsreformen. Disse medlemmer mener
skolehelsetjenesten og helsestasjon for ungdom er viktige arenaer
for å veilede om prevensjon og å sette egne grenser, forebygge uønskede
graviditeter, og forebygge helseplager hos barn og unge, og da særlig
psykiske lidelser. Disse medlemmer viser videre til
at Helsedirektoratet anbefaler å styrke helsestasjons- og skolehelsetjenesten
gjennom en tydeliggjøring av kravene til innhold i tjenestene.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
vise til Kristelig Folkepartis alternative budsjett og forslag om
å styrke skolehelsetjenesten med 40 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å samlet
bevilge 125 mill. kroner til en styrking av skolehelsetjenesten,
nærmere omtalt under hhv. rammeområde 15 og rammeområde 18 i finansinnstillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
å bli mobbet kan sette varige spor. Seks av ti barn og unge som
blir henvist til barnepsykiatriske institusjoner, har opplevd å
bli mobbet. Flere tusen elever gruer seg hver eneste dag til å gå
på skolen. De vet at de igjen skal bli plaget, fornedret og trakassert,
bli utstøtt og ensomme. Mange bruker hele livet til å bearbeide
vonde opplevelser fra barne- og ungdomsårene. Disse medlemmer viser
til at flere undersøkelser som er lagt frem de siste år viser at
andelen som mobbes i skolen fortsatt er på et for høyt nivå.
Disse medlemmer viser til at
mobbing i skolen er komplisert og følelsesladet, og det er krevende
for involverte parter å løse situasjonen. Disse medlemmer mener
at det, når foreldre og elever opplever at de ikke blir tatt på
alvor, er viktig å ha et sted å henvende seg til og få hjelp.
Disse medlemmer har merket seg
at mobbing fortsatt er et stort problem i den norske skolen. En
forsterkning av arbeidet for å forebygge mobbing er derfor nødvendig. Disse
medlemmer registrerer at lite er blitt gjort fra regjeringens
side i denne saken. Det er bevilget en liten sum til Barneombudet som
har fått i mandat å «jobbe med mobbing». Samtidig ser en at Barneombudet
selv er skeptiske til dette da midlene er for små, mandatet for
utydelig og arbeidsoppgavene ukjent.
Disse medlemmer ønsker en langt
større satsing på forebygging av mobbing. Dette er viktig for å
sikre et godt læringsmiljø for elevene og således fremme bedre læring.
Videre viste et tilsyn med alle landets kommuner tidligere i år
at langt over 90 pst. av kommunene bryter med én eller flere deler
av opplæringsloven. Denne loven er å regne som elevenes arbeidsmiljølov,
og brudd på denne må medføre sanksjoner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti viser videre til at færre
nye skoler tar i bruk antimobbeprogram. Disse medlemmer mener dette
understreker at kampen mot mobbing ikke er gjort en gang for alle,
men at den må føres hele tiden.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker
derfor langt bedre informasjonstiltak enn det som finnes i dag vedrørende
forebygging og håndtering av mobbesituasjoner på skolen, samt opprettelse
av et eget skoleombud som skal sørge for ivaretakelse av hele opplæringsloven.
Disse medlemmer mener at § 9a
om elevenes psykososiale miljø i opplæringsloven er en så viktig
bestemmelse at det må opprettes et eget skoleombud for å påse at
loven følges. Dette ombudet skal være en juridisk instans som skal
bistå både elever og deres foresatte i situasjoner hvor den enkelte
opplever brudd på opplæringsloven.
Derfor mener komiteens medlem
fra Kristelig Folkeparti at det må innføres et mobbeombud
i hvert fylke, slik partiet har fått gjennomslag for i Buskerud.
Det vil være et sted hvor det er lett for foreldre å henvende seg
på et tidlig tidspunkt for å få hjelp til hvordan det skal bli slutt
på mobbingen. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å bevilge 12 mill.
kroner til dette i sitt alternative budsjett.
Det foreslås en bevilgning på kr 114 074 000
under dette kapitlet.
Komiteen ser Russland som en
stadig viktigere samarbeidspartner i nordområdene og et viktig nærmarked
for norsk eksport. Derfor er det positivt når regjeringen fra 2013
etablerer et fast tilskudd over statsbudsjettet til drift av Murmanskskolen.
Dynamisk utvikling i nordområdene fordrer økt satsing på språk og
kulturforståelse. Flere norske elever bør stimuleres til å ta russisk
ved de to etablerte skoletilbudene Moskvaskolen i regi av Akershus
fylkeskommune og norsk-russisk videregående skole i Murmansk i regi
av Troms fylkeskommune. Skolen i Murmansk har 15 elevplasser, hvorav
5 forbeholdt norske elever. Komiteen er kjent med
at Troms fylkeskommune ønsker å utvide elevtallet fra 5 til 10 norske
elever, slik at det blir like mange norske og russiske elever i
klassen. Den norske skolen i Murmansk har hatt statlig medfinansiering
gjennom en treårig prosjektperiode som utløp våren 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener undervisning
i fremmedspråk og økt internasjonalisering er viktige satsingsområder. Disse
medlemmer vil vise til de positive erfaringene fra forsøket
med norsk-russisk videregående skole i Murmansk og mener etablering av
en permanent norsk-russisk videregående skole i Murmansk er fremtidsrettet
nordområdesatsing. Bedre språk- og kulturkompetanse er nøkkelkompetanser
om vi vil videreutvikle og lykkes bedre med samhandel med Russland
og styrke grunnlaget for samarbeid innen utdanning og forskning
mellom Norge og Russland – og mellom Nord-Norge og Nordvest-Russland.
Med bakgrunn i dette ønsker komiteens medlemmer
fra Høyre å imøtekomme anmodningen fra Troms fylkeskommune
om å øke antall norske elever fra 5 til 10 og viser til at Høyre
i sitt alternative budsjett foreslo å øke driftstilskuddet til Murmanskskolen
med 1 mill. kroner i året.
Komiteen vil understreke betydningen
av å sikre driftsgrunnlaget for de private skolene Signo og Briskeby
for funksjonshemmede elever, og viser til at det i revidert nasjonalbudsjett
ble vedtatt at skolene skal gis et ekstra tilskudd for at det samlede
tilskuddet skal komme opp på samme nivå som tidligere. Komiteen har
også merket seg at regjeringen har fulgt opp finanskomiteens merknad
der departementet ble bedt om å vurdere pensjonskostnadene til skolene
og forventede ekstra utgifter til arbeidsgiverandel etter at skolene
ble godkjent etter privatskoleloven.
Komiteen viser for øvrig til
proposisjonen.
Det foreslås en bevilgning på kr 3 284 125 000 under
dette kapitlet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener friskoler er
et viktig supplement til den offentlige skolen. Disse medlemmer mener
videre at det er et viktig prinsipp i norsk utdanning at alle har
lik tilgang til utdanning uavhengig av økonomi og sosial bakgrunn.
Derfor mener disse medlemmer at det er viktig å tilrettelegge
for informasjon og veiledning til alle elever om det etablerte friskoletilbudet.
Disse medlemmer mener at friskoler
bidrar med nytenkning og gir nye erfaringer om pedagogikk og organisasjonsformer,
samtidig som de gir familier valgfrihet til å finne det undervisningstilbudet
som passer best for egne barn.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyrevil peke på at de private
fagskolene er lagt under dette kapittel, og at det fra flere politiske
hold har vært varslet ønske om økt satsing på fagskoletilbudet,
også finansielt. Disse medlemmer mener at det må
være like vilkår for offentlige og private godkjente fagskoler,
og derfor bør de godkjente private fagskolene ha tilgang på offentlig
finansiering på samme måte som de offentlige fagskolene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartietønsker
en opptrapping av den offentlige finansieringsandelen av friskolene,
og viser til at Fremskrittspartiet har økt postene 70, 73, 74, 76 i
sitt alternative budsjett.
Disse medlemmer mener at også
kompletterende undervisning bør gis samme tilskudd som offentlig
opplæring i Norge, og vil også trappe opp finansieringsandelen av
faktiske kostnader til 100 pst., og viser til at Fremskrittspartiet
har økt post 78 i sitt alternative budsjett
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at friskolene
er forskjellige og har forskjellige elevgrupper. Elevene sliter
med de samme utfordringene som elevene i den offentlige skolen. Disse
medlemmer vil særlig påpeke at manglende støtte til husleie
og kapitalutgifter har ført til en økonomisk presset situasjon for mange
friskoler. Disse medlemmer mener en gjeninnføring
av kapitaltilskuddet vil være et helt avgjørende grep for å sikre
en likere behandling av offentlige skoler og friskoler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at gjeninnføring
av kapitaltilskudd har vært et prioritert krav fra friskoleorganisasjonenes
side, i tillegg til ønsket om at avskrivninger må tas inn i skolenes
tilskuddsgrunnlag og økt tilskuddsprosent.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det foreslås
å bevilge 50 mill. kroner for å opprette et kapitaltilskudd for
friskoler. Det ble videre foreslått å bevilge 10 mill. kroner til
etter- og videreutdanning av lærere ved friskoler.
På sikt ønsker komiteens medlem
fra Venstre en offentlig finansiering av friskolene tilsvarende
90 pst. av driftstilskuddet en offentlig skole får, i tillegg til
dekning av kapitalkostnader, og vil komme tilbake til dette i senere
budsjettbehandlinger. Dette medlem viser til Venstres
alternative statsbudsjett, hvor det i denne budsjettbehandlingen foreslås
å bevilge 15 mill. kroner over kap. 228 post 70 til en begynnende
opptrapping av dekning av friskolenes kapitalkostnader.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
registrerer at departementet foreslår å avvikle ekstra tilskudd
til Kongshaug Musikkgymnas på bakgrunn av hensynet til likebehandling
av skoler. Flertallet ser at forslaget vil sikre
at alle skoler som er godkjent etter utdanningsprogrammet Musikk,
dans og drama får tilskudd på samme nivå. Flertallet mener
imidlertid det er uheldig at skolen får redusert tilskudd midt i skoleåret
2012–2013.
På denne bakgrunn fremmer flertallet følgende
forslag til endring i bevilgningsvedtaket: Kap 228 post 71 økes
med 1,65 mill. kroner og bevilges med 1 299,125 mill. kroner, mot
tilsvarende reduksjon av kap. 226 post 21.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
departementet foreslår å avvikle et ekstra tilskott til Kongshaug Musikkgymnas,
og vil bemerke at dette vil få negative konsekvenser for elevenes
opplæringstilbud. Kuttet på 3,2 mill. kroner begrunnes i likebehandling
etter at Oslo By Steinerskole fikk avslag på sin søknad om samme
tilskudd. Disse medlemmer vil her vise til at det
ekstra tilskuddet i 2001 ble innført for å oppnå likebehandling
av Kongshaug Musikkgymnas og de fylkeskommunale skolenes musikklinjer. Disse
medlemmer har forstått at det er etablert dialog mellom
skolen og departementet og vil appellere til departementet å finne
en løsning som sikrer at kvaliteten på musikkundervisningen ved
Kongshaug Musikkgymnas kan opprettholdes slik at elevene ikke blir
skadelidende.
Disse medlemmer viser til regjeringspartienes
forslag om å rette opp kuttet til Kongshaug Musikkgymnas for inneværende
skoleår og støtter forslaget til omdisponering av midler. Disse
medlemmer vil imidlertid understreke viktigheten av at man
finner en permanent løsning som sikrer kvaliteten på dette utdanningstilbudet
også for senere skoleår.
Disse medlemmer viser til at
det siden 2001 har vært tverrpolitisk enighet om et ekstratilskudd
til Kongshaug Musikkgymnas til dekning av kostnadene ved instrumentalopplæring.
Tilskuddssatsen som er beregnet til Musikk, dans og drama (MDD)
dekker ikke disse kostnadene. Disse medlemmer er kritisk
til at regjeringen foreslår å fjerne tilskuddet og det midt i skoleåret
i et forsøk på likebehandling mellom Kongshaug Musikkgymnas og Oslo
By Steinerskole. Disse medlemmer viser til at disse
pengene er noe av det som har gjort at Kongshaug kan være musikkgymnas. Disse
medlemmer vil påpeke at Kongshaug er en drivkraft i musikk-Norge
og at de er en skole med god kvalitet. Disse medlemmer mer
at tilskuddet er helt nødvendig for å kunne drive skolen, og disse
partier foreslo derfor i sine alternative budsjetter å bevilge 3,2
mill. kroner for å gjeninnføre tilskuddet.
Disse medlemmer viser til følgende
merknad i Innst. 12 S (2011–2012):
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med at enkelte videregående
skoler, godkjent etter privatskoleloven, og som driver likeartet
virksomhet med lik fagplan, mottar ulik statsstøtte pr. elev. Dette
dreier seg bl.a. om musikklinje på henholdsvis Kongshaug Musikkgymnas
og Oslo By Steinerskole. Disse medlemmer reagerer på at ikke like
tilfeller behandles likt i tilskuddssammenheng, og vil henstille
departementet om reell likebehandling ved tildeling av midler til
skoler godkjent etter privatskolelova.
Disse medlemmer
vil i denne forbindelse understreke at det er forutsatt i merknad
nr. 37, kunngjort den 8. desember 1999 fra FNs komité for økonomiske,
sosiale og kulturelle rettigheter, at like tilfeller skal behandles
likt – også i økonomisk sammenheng. Dette henger sammen med det
gjennomgående prinsipp om ikke-diskriminering på alle nivåer og
områder, også økonomisk. Etter disse medlemmers mening plikter departementet
at en slik likebehandling av like tilfeller blir ivaretatt»
Disse medlemmer er i utgangspunktet
tilfreds med at departementet, jf. proposisjonen, erkjenner at private
videregående skoler som gir like tilbud til elever, skal behandles
likt i tilskuddssammenheng. Disse medlemmer er derimot
ikke tilfreds med at regjeringen foreslår å trekke tilbake et mangeårig
tilskudd til Kongshaug Musikkgymnas, fremfor å gi tilsvarende driftsvilkår
for andre skoler, herunder Oslo By Steinerskole, som er godkjent
for å gi tilsvarende utdanning for toppmusikkutøvere.
Disse medlemmer mener at slike
skoler må få fastsatt et tilskuddsgrunnlag for toppmusikkelever som
samsvarer med kostnadene knyttet til denne studieretningen. Dette
ble fremhevet av daværende flertall under budsjettbehandlingen for
2001 da Kongshaug Musikkgymnas var den eneste videregående skolen
som ga et slikt tilbud, jf. Innst. S. nr. 12 (2000–2001):
«Flertallet registrerer at departementet ikke har beregnet
egen sats for skoler med rene linjeløp på lik linje med offentlige
skoler, herunder Kongshaug musikkgymnas. Flertallet mener det bør
være egne satser for slike gymnas.»
Disse medlemmer merker seg at
departementet ikke har fulgt opp denne forutsetningen fra Stortingets
side, og heller ikke har begrunnet hvorfor det ikke er gjort når
det tilkom flere skoler med samme godkjente tilbud.
På denne bakgrunn legger disse medlemmer til
grunn at departementet snarest, og senest i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett, kommer tilbake med en sak til Stortinget om hvordan
man kan sikre at musikktilbudene både ved Kongshaug Musikkgymnas
og ved Oslo By Steinerskole på like vilkår kan opprettholdes og
videreføres.
Komiteen mener skoleskipene M/S
Sjøkurs i regi av Sørlandets Maritime Videregående skole og M/S
Gann i regi av Rogaland videregående aspirantskole, representerer
et verdifullt supplement til opplæringstilbud på land og vil vise
til at disse utdanningene har svært beskjedent frafall. Etter det komiteen er
kjent med, har styrket finansiering gjort det mulig å drifte skipene
på en forsvarlig måte og slik at opplæringen holder akseptabel kvalitet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er imidlertid kjent
med at M/S Sjøkurs har ledig kapasitet og har søkt om å få utvide elevtallet
for å kunne imøtekomme flere av søkerne til dette populære tilbudet. Disse
medlemmer mener derfor departementet bør vurdere økt elevtall som
et tiltak for å forebygge frafall i videregående opplæring.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at de to skoleskipene M/S Gann og M/S Sjøkurs driver et viktig
arbeid med utdanning av sjøfolk. Dette medlem viser
til at den økonomiske situasjonen er dårlig for begge skipene. I
tillegg til store investeringer ved kjøp av båt er det heller ikke
tatt hensyn til at de både trenger lokaler på land og har ekstra
driftsutgifter ved seiling. Kristelig Folkeparti mener det ligger
et stort potensial gjennom å styrke tilbudet og foreslo å øke bevilgningen med
6 mill. kroner i sitt alternative budsjett.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil bemerke at bevilgningen
til toppidrettsgymnas ikke reflekterer at nye skoler er godkjent
og at antall elevplasser har økt. Disse medlemmer viser
til at toppidrettsgymnasene er svært populære utdanningstilbud og
har nasjonal utbredelse med tilbud i halvparten av landets fylker. Det
innebærer at stadig flere elever kan få et tilbud nærmere hjemstedet. Disse
medlemmer mener det er viktig at toppidrettsgymnasene sikres
en finansiering som gjør det mulig for utøverne, uavhengig av foreldrenes
økonomi, å velge dette skoletilbudet. Det følger særskilte kostnader
med idrettsdelen av utdanningen som kan virke ekskluderende om ikke toppidrettsgymnasenes
økonomi styrkes.
Disse medlemmer viser til det
gode og viktige utdanningstilbudet som foregår i regi av skoler som
i tillegg til godkjenning etter privatskoleloven, er godkjent som
toppidrettsgymnas av Norges idrettsforbund (NIF). Disse medlemmer mener at
NIF fortsatt skal ha en streng praksis med å godkjenne nye skoler,
men mener at alle skoler som er godkjent må komme inn i tilskuddsordningen.
Målet med tilskuddet er å medvirke til at de skolene som er omfattet
av ordningen, kan legge bedre til rette for at toppidrettsutøvere
kan kombinere trening med videregående opplæring.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre er kjent med at slik godkjenning foreligger bl.a.
for Haugesund Toppidrettsgymnas. På denne bakgrunn gikk disse partier inn
for å øke kap. 228 post 79 toppidrett bør økes med inntil 2 mill.
kroner i sine alternative budsjett.
Det foreslås en bevilgning på kr 23 528 000
til Vea – Statens fagskole for gartnere og blomsterdekoratører.
Komiteen viser til at målsettingen
til skoler er å utdanne kompetente yrkesutøvere i den aktuelle bransjen.
Fagskolen her har tre hovedretninger, blomsterdekoratør, gartner-
og anleggsgartnerfaglige utdanningsprogram, og har seks NOKUT-godkjente fagskoletilbud.
Vea ønsker å fortsette arbeidet med å utvikle en god fagskoleutdanning
på dette området og øke antallet på studenter.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, slutter seg til
proposisjonen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at flere videregående skoler tilbyr eller ønsker å tilby fagopplæring
innen gartner og blomsterdekoratørfaget. Disse medlemmer mener
derfor det kan stilles spørsmål ved berettigelsen av en egen statlig
skole som skal drive denne typen opplæring. Disse medlemmer vil
derfor at Statens gartner- og blomsterdekoratørskole skal legges
ned. Disse medlemmer mener det er godt grunnlag for
at fylkeskommunen kan overta driften av skolen etter nærmere bestemmelser
og avtale med departementet. Disse medlemmer mener
det må sørges for at elevene ved skolen kan fullføre påbegynt utdanning
frem til fagbrev.
Det foreslås en bevilgning på kr 687 147 000
til Statped som nå er en virksomhet under Utdanningsdirektoratet,
samt enkelte råd og prosjekter knyttet til spesialpedagogikk. Forslaget
omfatter 10 mill. kroner til den videre omorganiseringen av Statped
og til en kompetansestrategi for de ansatte i PP-tjenesten, jf.
Innst. 50 S (2011–2012).
Bevilgningen under kapitlet er regulert som
følge av at Briskeby og Signo nå er godkjent som private skoler
for funksjonshemmede og overført til kap. 228 og kap. 227. Skolenes
arbeid som kompetansesentre og veiledere for kommuner og fylkeskommuner godtgjøres
fortsatt under kap. 230, og tilhørende pensjonskostnader er lagt
inn her.
Komiteen viser til
at Statped er et nettverk av spesialpedagogiske sentre under Utdanningsdirektoratet.
Bevilgningene skal blant annet sørge for videre drift av Statpeds
tolv statlige kompetansesentre og kjøp av tjenester fra to private
institutter. Komiteen mener Statpeds arbeid som tjenesteyter
av spesialpedagogiske tjenester og kunnskaps- og kompetansespredning
er viktig og må opprettholdes.
Videre peker komiteen på oppfølgingen
av NOU 2009:18 Rett til læring, hvor virksomheten skal omorganiseres
for å bli et felles nasjonalt støttesystem med lik kvalitet over
hele landet. Fra 1. januar 2013 skal de organiseres med en sentral
ledelse og fire flerfaglige regionssenter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at det
er lagt vekt på at denne omorganiseringen skal fungere. Det bekymrer
derfor at bevilgningene til denne posten er redusert, og disse
medlemmer forventer at økte utgifter knyttet til omorganiseringen
ivaretas på en tilfredsstillende måte.
Disse medlemmer ser med bekymring
på at de midler regjeringen har bevilget til Statped, gir en realnedgang
i bevilgningene. Beregninger etter elementer som husleieutgifter,
pris- og lønnsvekstjustering mv. viser nesten en hel prosent ekstra
i forverring. Disse medlemmer mener arbeidet Statped gjør
er av avgjørende betydning og er opptatt av at de får de nødvendige
midler til å følge opp arbeidet. Fra og med 1. januar neste år omorganiseres
Statped, og det er etter disse medlemmers mening
urealistisk av regjeringen å ikke ta høyde for økte kostnader knyttet
til dette. Således ser en at de reelle midlene Statped får nyttiggjøre
seg til neste år er desto mindre. Disse medlemmer er
redd for at dette skal gå utover det viktige arbeidet Statped gjør,
og kunne gå utover de elevene som er avhengig av deres tilbud og
tjenester. Disse medlemmer mener ekstrakostnadene
knyttet til omorganiseringen må tas høyde for og ikke tas fra potten
som skal brukes til de tjenester Statped skal yte, noe som vil gå
ut over elevene.
Programkategori 07.50 Voksenopplæring m.m. omfatter
deltakelse i EUs program for livslang læring 2007–2013, tilskuddsordninger
for folkehøyskoler, studieforbund, fjernundervisnings- og voksenopplæringsorganisasjoner,
samt drift av Vox – Nasjonalt senter for læring i arbeidslivet og
tilskudd til ulike freds- og menneskerettssentre. Program for basiskompetanse
i arbeidslivet (BKA) skal bidra til å styrke grunnleggende ferdigheter
blant voksne arbeidstakere og arbeidssøkere. I forbindelse med Ny
GIV-satsingen vil departementet legge bedre til rette for at voksne
kan ta videregående opplæring.
Det foreslås en bevilgning på kr 242 402 000
under dette kapitlet. Økningen følger av økt kontingent til EUs
livslang læring-program LLP, som omfatter programmene Comenius (tverrgående samarbeid), Erasmus (høyere utdanning), Leonardo da Vinci (fag- og yrkesopplæring)
og Grundtvig (voksenlæring).
Komiteen viser til
at Norge gjennom EØS-avtalen deltar i EUs program for livslang læring
og at EUs program for livslang læring (LLP) skal bidra til økt utveksling,
samarbeid og mobilitet mellom utdanningssystemene i Europa. Programmet
består av fire sektorprogrammer; Comenius for barnehage, grunnskole
og videregående, samt lærerutdanning; Erasmus for samarbeid mellom
høyere utdanningsinstitusjoner; Grundtvig for voksenopplæring og
Leonardo da Vinci for yrkesopplæring og yrkespraksis, samt samarbeid
mellom utdanningssektoren og næringslivet.
Komiteen ser det som gledelig
at nærmere 21 000 studenter har vært på utveksling gjennom Erasmus,
og norske læresteder har mottatt over 25 000 studenter. Videre har
over 12 500 elever deltatt i skolesamarbeid gjennom Comenius-programmet. Komiteen merker
seg allikevel at det har vært en negativ utvikling i deltakelsen
på enkelte av programmene og imøteser et sterkere fokus på å få
økt deltakelsen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
er av stor betydning at institusjoner, elever, studenter og ansatte
tilegner seg internasjonal språkkompetanse og kulturforståelse.
Dette er kunnskap som arbeidslivet har stort behov for i et globalisert
marked. Disse medlemmer vil derfor understreke viktigheten
av at ordningen gjøres godt kjent for aktuelle brukere.
Det foreslås en bevilgning på kr 718 206 000
under dette kapitlet. Økningen har bakgrunn i økt elevtall på langkursene.
Komiteen ser folkehøyskolene
som et godt supplement til å fremme allmenndanning og folkeopplysning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter de prioriteringer og deler i stor grad de vurderinger departementet har
lagt til grunn for folkehøyskolene.
Flertallet er svært fornøyd med
at regjeringen i dette budsjettet bevilger 10 mill. ekstra til folkehøyskolene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er positive til at
flere av folkehøyskolene ønsker å satse på undervisningsopplegg for
frafallselever. Disse medlemmer registrerer at det
i 2011 ble arrangert sommerkurs ved 5 folkehøyskoler for unge elever,
og at dette i 2012 er økt til 18 skoler. I tillegg utføres det pilotprosjekt
med undervisning på langkursene for elever som mangler studiekompetanse.
Folkehøyskolene melder om at 1/3 av alle elevene på langkurs mangler
studiekompetanse.
Disse medlemmer registrerer at
skoleslaget har endret innhold i sitt tilbud til elevene og at de
gjør en viktig jobb for elever som mangler studiekompetanse. Disse
medlemmer registrerer også at folkehøyskolene ikke har fått
en økning etter antall elever.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre mener folkehøyskolene er en viktig
del av vårt utdanningssystem. Skolene er med på å utvide horisonten,
skape nysgjerrighet på nye områder og lære studentene mye om menneskelige
relasjoner. Disse medlemmer vil videre påpeke at
folkehøyskolene gjør en svært viktig innsats i å få elever som av
ulike grunner har droppet ut av videregående opplæring, tilbake
til skolen etter et år på folkehøyskole.
Disse medlemmer viser til at
det flere steder i landet, blant annet Kristiansand og Tustna, jobbes
for å opprette folkehøyskoler, og mener det må være et mål å opprette
flere skoler. Disse medlemmer har merket seg at Folkehøgskolerådet
har prioritert Kristiansand folkehøgskole som nr. 1. Disse
medlemmer mener det er viktig at det gis forutsigbarhet
gjennom konkrete svar til de som søker om støtte til drift av nye
folkehøyskoler, og at det settes av tilstrekkelige midler til drift
av disse skolene.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått
å øke bevilgningen til folkehøyskolene med 4 mill. kroner for å
opprette en ny folkehøyskole i Kristiansand.
Det foreslås en bevilgning på kr 219 951 000
under dette kapitlet, jf. også flytting av midler fra kap. 258.
Kapitlet omfatter studieforbund, nettskolene, Studiesenteret Finnsnes
og voksenopplæringsorganisasjoner.
Komiteen registrerer
at det ser ut til å være en økning i deltakelse på både kortere
og lengre kurs innenfor voksenopplæringen og vil fremholde dette som
positivt, da voksenopplæring er viktig for å understøtte både demokratiske
og utdanningspolitiske mål.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
støtter de vurderingene og prioriteringene som departementet har
lagt til grunn for voksenopplæringen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre vil prioritere kompetansegivende utdanningstilbud
og viser til at bare en viss andel av kurstilbudene er av relevant
kompetansegivende karakter. Disse medlemmer mener
at tilskuddsordningen bør endres slik at tilbudet konsentreres om
relevant kompetansegivende kursvirksomhet med vekt på grunnleggende
ferdigheter, videregående og høyere utdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet forutsetter
at voksenopplæring knyttet til å mestre funksjonshemning eller kronisk sykdom,
samt kurs spesielt rettet mot pensjonister, ivaretas på dette kapittel. Disse
medlemmer viser til sitt alternative budsjett der tilskudd
til studieforbund over post 70 er redusert med 20 mill. kroner, jf.
merknad nedenfor, og post 71 økt med 10 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
blant annet til sin merknad under kap. 257 og at Høyre i sitt alternative
budsjett foreslo å styrke tiltak for etterutdanning av voksne i
arbeidslivet. Disse medlemmer mener det er svært
viktig med en målrettet og treffsikker aktivitet rettet mot voksne som
trenger et godt grunnlag for videre arbeid og utdanning og har foreslått
å finansiere dette gjennom en reduksjon av posten for studieforbund
med 25 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre legger et bredt kunnskapssyn til grunn. Disse
medlemmer merker seg at regjeringen har uttrykt ønske om
«å videreutvikle de uformelle arenaene for læring», men likevel i
realiteten reduserer tilskuddet til studieforbundene. Disse
medlemmer mener studieforbundene er en viktig representant
for samfunnets uformelle læringsarenaer, og at det er viktig å sikre
studieforbundene gode og forutsigbare rammevilkår. Disse medlemmer viser
til at frivillige organisasjoner gjennom studieforbundene bidrar
med samfunnsnyttig innsats og kompetanseheving rettet mot voksne og
målgrupper med spesielle behov. Disse medlemmer mener
studieforbundene driver et uvurderlig arbeid når det gjelder bl.a.
demokratiopplæring, å skape møtesteder og å ta vare på kultur, tradisjoner og
mangfold.
Disse medlemmer viser til disse
partiers alternative budsjetter for 2013 hvor det foreslås å øke tilskuddene
til studieforbundene over post 70 med 5 mill. kroner, noe som er
nødvendig for å opprettholde aktiviteten i året som kommer.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at nettskoler
har voksne som sin målgruppe og har lang erfaring i å nå ut til voksne
over hele landet. Nettskolene tilbyr høyere utdanning i samarbeid
med høyskoler og universiteter. Det er høyskolene og universitetene
som har det faglige ansvaret. Disse er også ansvarlige for gjennomføring
av eksamen. Videre må det nevnes at nettskolene er profesjonelle
når det gjelder pedagogisk bruk av Internett.
Disse medlemmer viser til at
nettstudier kan kombineres med fysiske eller nettbaserte samlinger.
I mange tilfeller oppnår nettstudenter like gode, og ofte bedre,
resultater enn ordinære studenter. Disse medlemmer mener
det er viktig å styrke studieforbundene på generelt grunnlag, og
videre i forbindelse med livslang læring og for å bedre samarbeidet
mellom nettskolene, universiteter og høyskoler.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der det ble foreslått
å bevilge 10 mill. kroner til fjernundervisning, slik at nettskolene
i samarbeid med andre aktører innen voksenutdanningen kan utarbeide
en felles nasjonal strategi som vil gi fleksibilitet og en helhetlig
politikk for voksnes læring innen alle utdanningsnivåer.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til merknad under kap. 260 vedrørende nettbasert utdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at utdanningstilbudet gjennom
nettskoler er under stadig utvikling, og at stadig flere tar sin
utdanning gjennom et slikt tilbud. Disse medlemmer vil
derfor påpeke viktigheten av at regelverk og finansieringsordninger
må tilpasses både leverandører og brukere av nettskoler. Disse
medlemmer vil spesielt peke på at studiefinansiering må
kunne tildeles studenter ved studiestart uavhengig av når på året
det skjer.
Komiteen viser til at det er
etablert ulike former av studiesentre som fungerer som nettverk
og tilretteleggere av infrastruktur for desentraliserte studier
fra flere høyskoler.
Komiteen ber departementet komme
tilbake til Stortinget i statsbudsjettet for 2014 med en vurdering
av bevilgningen over posten som en generell tilskuddsordning i tråd
med økonomiregelverket og statsstøtteregelverket.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår å øke kap. 254 post 72 med 2,0 mill. kroner til i alt 6,128
mill. kroner. Posten fordeles med 4,128 mill. kroner til Studiesenteret
Finnsnes som foreslått og 2,0 mill. kroner til studiesenteret.no.
Flertallet viser til reduksjon
av kap. 281 post 1 med 2,0 mill. kroner i den forbindelse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil vise til at «studiesentermodellen»
slik den er forvaltet av studiesenteret.no, må sies å være i ferd
med å bli en suksess for effektiv desentralisert utdanning. Skal
kompetanseutfordringene utenfor de mest urbane deler av landet løses,
må større deler av befolkningen enn 18- og 19-åringene mobiliseres
til høyere utdanning. For å klare å mobilisere etablerte familiefolk
må studietilbud som innebærer å ta hele eller store deler av utdanningen
nært hjemstedet etableres. For denne jobben er den modellen studiesenteret.no
legger opp til svært effektiv. Studiesenteret tilbyr ikke selv høyere
utdanning, men legger infrastruktur til rette for at en rekke universiteter
og høyskoler kan tilby høyere utdanning utenfor egne campuser uten
å selv måtte bruke ressurser på etablering av desentralisert infrastruktur. Disse medlemmer er
kjent med at mange av de fysiske sentrene er etablert i offentlig
eid infrastruktur, og mener dette er god ressursutnyttelse. Disse
medlemmer forutsetter at studiesenterets arbeid med å styrke
tilbudet av høyere utdanning videreføres i lys av utdanningsinstitusjonenes
arbeid med en samfunnskontrakt, som skal være en konkretisering
av den rolle norsk høyere utdanning skal spille som kompetanseleverandør.
Disse medlemmer forutsetter også
at studiesenterets utdanningsportefølje innen fleksible og desentraliserte
studier videreutvikles og forsterkes for å gi forutsigbarhet i dekningen
av kompetansebehovene i regionens næringsliv og offentlig forvaltning. Disse
medlemmer vil understreke at internettbasert utdanning er
et verdensomspennende fenomen med globale tilbydere. Derfor ønsker
ikke disse medlemmer at studiesentre i de forskjellige
regionene skal måtte hente sine utdanningstilbud fra en eller flere
konkrete utdanningsinstitusjoner, men at studiesentrene må få tilby
de utdanninger de selv ønsker fra hvor som helst i Norge og i verden,
og at et fremtidig finansieringssystem må ta høyde for dette.
Det foreslås en bevilgning på kr 67 856 000
under dette kapitlet. Tilskuddene til stiftelsene forvaltes av Vox,
nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk. Unntaket er tilskuddet
til Det europeiske Wergelandsenteret som får støtte direkte fra
departementet.
Komiteen viser til det betydelige
engasjementet for menneskerettigheter Raftostiftelsen klarer å skape
særlig når det gjelder barn og unge. Komiteen imøteser
en tett dialog mellom Raftostiftelsen og departementet med sikte
på å skape stabile rammebetingelser for kjernevirksomheten til stiftelsen.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til den sterke posisjon Raftostiftelsen
har på menneskerettighetsområdet gjennom tilknytningen til Raftoprisen,
og at stiftelsen dermed kan formidle undervisning som er aktuell
og levende. Disse medlemmer viser til at Raftostiftelsen
etter åpning av nye lokaler for undervisning har nær seksdoblet
antall elever som får slikt tilbud, og derfor har behov for større
midler til faste undervisningsstillinger. Disse medlemmer ber
regjeringen legge til rette for at tilskuddet til Raftostiftelsen
kan økes i tråd med dette i kommende budsjetter.
Komiteen mener det er viktig
å satse på historieformidling, menneskerettigheter og fredsbygging og
vil peke på at Stiftelsen Narviksenteret er et godt tiltak i så
måte. Komiteen peker på betydningen av å styrke forskningskapasiteten
ved senteret. Senteret ble bevilget et engangstilskudd til dette
formålet i 2012.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
foreslår nå å videreføre dette tilskuddet på 0,3 mill. kroner til
Narviksenteret over kap. 281 post 70, på permanent basis.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at freds-
og dokumentasjonssentrene er veldig ulikt finansiert. Et av sentrene
som mottar en lav bevilgning, er Narviksenteret. Disse medlemmer viser
til at Narviksenteret pr. i dag har bare tre og et halvt årsverk
knyttet til historieformidling, forskning og menneskerettigheter.
Mens søndre og midtre del av landet har etablert minneinstitusjoner,
har Nord-Norge ennå ikke fått sitt dokumentasjonssenter for landsdelens
krigs- og fangehistorie.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at norsk krigserindringshistorie har vært preget av det politiske
flertallet som har styrt landet i mesteparten av etterkrigstiden.
I deres bilde passet minnet om general Fleischer som advarte mot
nedrustning i hele mellomkrigstiden dårlig inn. Dette forhold har
ikke bare rammet Fleischer selv, men hele den nordnorske krigsinnsatsen.
Denne tiden burde nå være forbi, og nordnorsk krigshistorie, herunder
general Fleischer, 6. divisjon og de mange russiske krigsfangene
i Nord-Norge, bør nå få sin rettmessige plass i norsk moderne krigserindringshistorie.
Narviksenteret kan spille en sentral rolle for å rette opp den urett
som i norsk krigserindring er begått mot de offiserer og mannskap
som sloss i Narvik i 1940 og mot de mange krigsfanger, særlig russere, som
ikke overlevde tysk krigsfangenskap i Nord-Norge.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge 2 mill. kroner
utover regjeringens forslag på post 74 til Narviksenteret.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Stiftelsen
Arkivet ble etablert i 1998 og er et senter for fredsarbeid, menneskeverd
og samfunnsforståelse som huser flere organisasjoner. I tillegg
er det bevart en Gestapo-kjeller slik den var under okkupasjonen.
Den fungerer som et formidlingssenter og viser historien fra andre
verdenskrig. Arkivet har mange besøkende og får på den måten gitt
viktig historisk refleksjon og historieformidling mellom generasjoner. Disse
medlemmer erkjenner at generasjonene av personer med egen
erfaring fra krigsokkupasjonen i Norge 1940–1945 tynnes ut. Dette
stiller nasjonale myndigheter og etterkommende generasjoner overfor
et vesentlig ansvar for at kommende generasjoner får mulighet til
å bli kjent med denne viktige del av Norges historie.
Disse medlemmer viser til at
Stiftelsen Arkivet i 2011 fikk i oppdrag å formidle de norske krigsseilernes
historie både om bord på den restaurerte båten D/S Hestmanden og
nasjonalt. I tillegg til krigsårene 1939–1945 regnes både opptakten
til krigen og ikke minst tiden etter 1945 som en del av formidlingsoppgaven.
Disse medlemmer viser videre
til at nettstedet neveragain.no ble lagt ned 3. juli 2009 på grunn av
regjeringens manglende bevilgninger. Disse medlemmer mener
regjeringen på den måten ikke erkjenner et statlig ansvar for opprettholdelse
av Norges eneste kanal for publisering av rettighetsbeskyttet film
på nett til gratis bruk i historieformidling. Disse medlemmer mener
at arbeidet med å ivareta og tilgjengeliggjøre historien for å hindre
gjentagelse er en viktig oppgave for vår nasjon.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sin merknad i Innst. 22 S (2011–2012) om at «det fra ulikt hold
stilles spørsmål ved om andre verdenskrig generelt og krigsseilernes
innsats spesielt er tilstrekkelig belyst og vektlagt i læreplaner,
pensum og undervisning». I debatten i Stortinget 11. november 2011
ble det viktige og gode arbeidet som Stiftelsen Arkivet står for,
trukket frem og brukt som eksempel på godt materiell for å belyse
krigsseilernes historie til elever i ungdomsskolen. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets forslag i Innst.
22 S (2011–2012) om å utarbeide undervisningsmateriell om norske
krigsseileres innsats under andre verdenskrig. Med bakgrunn i den
store enighet som kom frem i debatten om hvor viktig det er at historien
blir kjent blant ungdomsskoleelever, viser disse medlemmer til
Fremskrittspartiets alternative budsjett der det ble foreslått 1,5
mill. kroner til Stiftelsen Arkivet til utarbeidelse av skolemateriell
om krigsseilerne.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått
å bevilge 2 mill. kroner til Stiftelsen Arkivet.
Komiteens medlem fra Venstre er kjent
med behovet for et styrket driftstilskudd for Stiftelsen Arkivet,
og viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått
å øke bevilgningen over dette kapitlet med 3,4 mill. kroner.
Det foreslås en bevilgning på kr 65 346 000
under dette kapitlet, jf. nedjustert inntektskrav under kap. 3256
som følge av at læringsmateriell mv. blir gjort gratis tilgjengelig
digitalt.
Vox er et kompetansepolitisk fagorgan under Kunnskapsdepartementet,
med særlig vekt på opplæring i grunnleggende ferdigheter og voksnes
læring, et helhetlig system for vurdering av realkompetanse og god
karriereveiledning. Vox har forvaltningsansvar for ulike tilskuddsordninger
innenfor programkategorien.
For andre departementer har Vox ansvar for de faglige
sidene ved opplæringen i norsk og samfunnskunnskap for voksne innvandrere,
samt forvaltningsansvar for prosjektmidler for reduksjon av ufrivillig deltid.
Komiteen anerkjenner den viktige
oppgaven Vox har med å øke deltakinga blant voksne i samfunns- og
arbeidsliv gjennom å heve kompetansenivået hos voksne. Komiteen ser
også at Vox har en nøkkelrolle som sekretariat for Fagskolerådet,
og mener det er positivt at det har vært jobbet med å opprette en
studentorganisasjon for fagskolene.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Høyre, støtter ellers de vurderingene
som departementet har lagt til grunn for prioriteringene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet legger
stor vekt på betydningen av voksenopplæring og livslang læring,
og vil derfor at det skal utarbeides en helhetlig plan for voksenopplæring
som tydelig viser hvilke tilbud som finnes, hvor de finnes og hvilke
kriterier som ligger til grunn for inntak på aktuelle opplæringer.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative statsbudsjett der tilskuddet på kap. 254 post 71 økes
med 10 mill. kroner for å utarbeide en helhetlig plan for voksenopplæring
i samarbeid med statlige organer og andre voksenopplæringsaktører. Disse
medlemmer anser Vox, som nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
med særlig vekt på voksnes læring, som en viktig aktør i dette arbeidet.
Det foreslås en overførbar bevilgning på kr 91 888 000
i tilskudd til Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA).
Det er et prioritert mål at opplæringen skal nå voksne med svake
grunnleggende ferdigheter. De særskilte driftsmidlene går til å
utvikle kvaliteten med sikte på at flere voksne, og ulike bransjer
og grupper av arbeidstakere, kan delta i programmet.
Komiteen viser til
at det hvert år siden starten av programmet har vært en stor økning
i antall søknader. Det store antallet kvalifiserte søknader som
de siste årene ikke har fått tilskudd viser at det fortsatt er et
stort behov for tilbudet. Komiteen viser også til at
programmet ble evaluert i 2011, og at evalueringen viser at deltakerne
i programmet etter deltakerbedriftenes mening gjør en bedre arbeidsinnsats
og viser større trygghet i hverdagen etter fullført kurs. Det er et
tankekors at deltakerne selv ikke synes å ha samme positive respons
på resultatene, og komiteen er derfor positiv til
at deler av tilskuddet benyttes til å løfte kompetansen til de som
underviser på kursene. Komiteen merker seg videre
at 60 pst. av bedriftene sier de ikke ville gjennomført opplæringen
dersom de ikke hatt fått tilskudd gjennom programmet. Dette understreker
viktigheten av programmet.
Komiteen peker på at det er viktig
å fortsette arbeidet med å få på plass gode modeller for samarbeid
mellom Nav, fylkeskommuner, næringslivets organisasjoner og enkeltbedrifter,
et samarbeid som må gjøre tilbudet tilgjengelig for flere arbeidssøkere og
nye grupper ansatte med lav eller manglende utdanning i lesing,
skriving, regning og IKT.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
det er bekymringsfullt at et stort antall voksne fortsatt har problemer
knyttet til sviktende lese- og skriveferdigheter.
Disse medlemmer vil vise til
de meget positive erfaringene med programmet Basiskompetanse i arbeidslivet.
Programmet er et viktig tilbud til voksne for å utvikle nødvendige
grunnleggende ferdigheter og styrke tilknytningen til arbeidslivet.
Disse medlemmer viser til at
stadig flere arbeidsplasser i dag krever utdanning utover grunnskole.
Det å kunne lese og skrive er av stor betydning både for å kunne
ta del i arbeidslivet og for å fungere godt i privatlivet. Disse
medlemmer vil også vise til at dersom en ikke har basiskompetansen
inne så er det nesten ikke mulig å ta en videreutdanning. Disse
medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett
for 2013, der post 70 ble økt med 20 mill. kroner slik at flere
av de kvalifiserte søknadene kan gjennomføres.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at et stort antall voksne fortsatt har problemer knyttet til
sviktende lese- og skriveferdigheter, noe som gjør det vanskelig
for mange av dem å mestre arbeidsoppgaver og hverdagsliv. Disse
medlemmer mener derfor det er viktig at virksomheter som tar
initiativ for å involvere sine ansatte i BKA-programmet, har en
reell mulighet for å få tilskudd.
Disse medlemmer viser til at
Høyre på denne bakgrunn i sitt alternative budsjett foreslo å øke bevilgningene
til BKA-programmet med 25 mill. kroner slik at flere søknader kan
imøtekommes.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at svake leseferdigheter er tredje viktigste årsak til utstøting
fra arbeidslivet etter alder og helse. 430 000 voksne i Norge mangler grunnleggende
ferdigheter i lesing og tallforståelse. En av fem arbeidstakere
behersker ikke data. Dette medlem har merket seg
at mange gjennom Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)
får opplæring i grunnleggende lesing, skriving, regning og data. Dette
medlem ser dette som et viktig tiltak og viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å styrke
bevilgningen til dette med 20 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at det er stor pågang fra virksomheter om støtte via BKA. Samtidig
er det bekymringsfullt at et stort antall voksne fortsatt har problemer
knyttet til sviktende lese- og skriveferdigheter. Dette fører ofte
til problemer med å mestre jobb og hverdagsliv. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det – på bakgrunn av
de positive erfaringene med programmet og de mange kvalifiserte
søknadene – ble foreslått en ytterligere styrking av bevilgningene
til BKA-programmet med 15 mill. kroner.
Det foreslås en bevilgning på kr 52 968 000
under dette kapitlet til tiltak og dokumentasjon på området livslang
læring, jf. også flytting av midler mellom dette kapitlet og kap.
254, kap. 281 og kap. 288.
For å øke kvaliteten i voksenopplæringen vil
regjeringen sette av 20 mill. kroner over fire år til å utvikle
tiltak som skal få fram mer etter- og videreutdanning blant lærere
i voksenopplæringen. Rammebevilgningen til Utdanning2020 økes. Evalueringen av
forsøk med utprøving av nye modeller for videregående opplæring
vil bli fulgt opp i 2013. Det arbeides videre med å utvikle statistikk
på feltet voksenopplæring.
Komiteen viser til
at mennesker er Norges viktigste ressurs. I Statistisk sentralbyrås
framskriving av kunnskapsbehovet i arbeidslivet kommer det frem
at behovet for ufaglært arbeidskraft vil bli kraftig redusert i
fremtiden. I 2011 hadde halvparten av de som var arbeidsløse ikke
fullført videregående opplæring. I tillegg endres innholdet i etablerte
yrker, og stadig utvikling av nye arbeidsmetoder krever at mange
må tilegne seg ny kompetanse. Verden er i stadig utvikling, og livslang
læring og kompetanseutvikling er derfor en nødvendighet innen alle
utdanningsnivåer og de fleste typer yrker.
Komiteen mener det er viktig
at endringer av politikk på området er fundert i analyser og forskning,
og mener det er viktig å få frem statistikk, dokumentasjon og utredninger
som viser dagens og fremtidens kompetansebehov.
Komiteen mener at kompetente
lærere og godt utarbeidet innhold i voksenopplæringen er av vesentlig
betydning for å gi best mulig utbytte til deltakerne. Komiteen er
derfor positiv til at utviklingsarbeid og kompetanseheving for lærerne
innen voksenopplæring blir prioritert.
Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd, konstaterer
at det er stort behov for fagarbeidere innen helse- og omsorgssektoren. Komiteen viser til
forsøket med ufaglært arbeidskraft i helse- og omsorgssektoren og
har forventninger til at dette vil gi flere fagarbeidere til sektoren. Komiteen ser
derfor frem til at forsøket blir gjort til et nasjonalt permanent
tilbud.
Komiteen har store forventninger
til samarbeidet mellom Vox og Nav, som har til hensikt å gjøre ansatte
i Nav bedre rustet til å kartlegge brukernes behov for grunnleggende
ferdigheter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil
understreke viktigheten av at det skal tilbys et helhetlig og godt
tilbud som ivaretar voksnes behov for livslang læring uansett hvor
en bor i landet. Disse medlemmer registrerer at flere av
utdanningstilbyderne påpeker at dagens utdanningstilbud innen voksenutdanning
er uoversiktlig og at ansvaret for dette er veldig fragmentert.
For å legge forholdene best mulig til rette
for et helhetlig tilbud innen voksenopplæring viser disse medlemmer til
at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett bevilget
2 mill. kroner på post 21 for å utarbeide en helhetlig plan for
voksenopplæring/livslang læring i samarbeid med andre aktuelle aktører.
På bakgrunn av dette fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen tilrettelegge for
utarbeidelse av en nasjonal strategi for en helhetlig og fleksibel
politikk for voksnes læring på alle utdanningsnivåer.»
Regjeringen foreslår en bevilgning på 114,7
mill. kroner i 2013 til opptak av nye kull for ca. 1 000 nye studieplasser
opprettet i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2012.
Videre foreslås 178,9 mill. kroner til opptak av nye kull for studieplasser
opprettet i forbindelse med budsjettene for 2009 og 2011. Samlet
gir dette ca. 3 250 flere studieplasser i 2013 og totalt over 22 000
flere plasser i 2017.
Den resultatbaserte uttellingen til universiteter og
høyskoler øker med ca. 260 mill. kroner i 2013. Økt studenttall
drar opp antall avlagte studiepoeng.
Regjeringen er opptatt av god kvalitet i høyere utdanning
og foreslår 70 mill. kroner til ulike tiltak som kan bidra til dette.
Tre nye sentre for fremragende utdanning foreslås opprettet. Tilsynet
gjennom Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) foreslås
styrket.
Teknologi- og ingeniørmiljøene ved universiteter
og høyskoler foreslås styrket med ca. 27 mill. kroner til engangsinvesteringer
i vitenskapelig utstyr.
Bevilgningen til nasjonale og regionale SAK-prosesser
videreføres med 50 mill. kroner. Bevilgningen til Prosjektet «eCampus»
økes for å sikre tilgang til fleksibel og desentralisert utdanning
i universitets- og høyskolesektoren.
Regjeringen gir ellers i proposisjonen en overordnet
tilstandsvurdering for hvert av de fem sektormålene for universiteter
og høyskoler. Disse dreier seg om at de skal holde høy internasjonal
kvalitet og om deres samfunnsrolle. Tilsvarende rapport er gitt for
fagskoleutdanningen. Det vises til omtalen under programkategoriens
innledning.
Når det gjelder bygg, foreslår regjeringen 18,5 mill.
kroner i startbevilgning til rehabilitering av Urbygningen ved Universitetet
for miljø- og biovitenskap, vesentlig for utdanningsformål. Samlet
kostnadsramme er 368,6 mill. kroner. Videre foreslås 940 mill. kroner
til videreføring av seks igangsatte byggeprosjekter i universitets-
og høyskolesektoren, samt 147,5 mill. kroner til utstyr og inventar
for tre av disse (Bergen, Tromsø og Oslo). Til å sikre vikingsamlingene
i Kulturhistorisk museum ved Universitetet i Oslo foreslås en bevilgning
på 30 mill. kroner over tre år.
Hva angår forskning, vises til nærmere omtale nedenfor
under punkt 5 (forskning i hele statsbudsjettet, forskning under
Kunnskapsdepartementet og deretter forskningskapitler under ytterligere
tre fagdepartementer).
Komiteen vil vise til debatten
om overdriven bruk av mellombels tilsetting innan høgare utdanning.
Sidan det synest å vere lite endring i stoda, vil komiteen vise
til tilrådinga frå Rindalutvalet. Dette partssamansette utvalet
hadde klare tilrådingar til kva både departementet og institusjonane
burde gjere med problemet.
Dei siste tilbakemeldingane viser at i sektoren ligg
fortsatt nivået på rundt 20 pst. Komiteen vil understreke
at dette er uakseptabelt høgt og forventar at institusjonane tek
dei tydelege politiske signala om dette.
Det foreslås en bevilgning på kr 27 538 941 000 under
dette kapitlet.
Komiteen vil peike
på dei omforeinte måla for den høgare utdanningssektoren om at universitet
og høgskular i tråd med sin eigenart skal utføre forsking, kunstnarleg
og fagleg utviklingsarbeid og gi utdanning av høg internasjonal
kvalitet.
Universitet og høgskular skal vere tydelege
samfunnsaktørar og medverke til internasjonal, nasjonal og regional
utvikling, formidling, innovasjon og verdiskaping.
Universitet og høgskular skal ha effektiv forvaltning
av verksemda, kompetansen og ressursane i samsvar med samfunnsrolla
si.
Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, Universitetet
i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Stavanger og Universitetet
i Tromsø skal byggje opp, drive og halde ved like museum med vitskaplege
samlingar og utstillingar for publikum.
Komiteen vil vise til NIFU si
evaluering av norsk forskarutdanning som slår fast at utdanninga held
høg kvalitet. Finansieringa og organiseringa er god, og utdanninga
gir kandidatane gode moglegheiter for karriere. Evalueringa viser
vidare at omfanget av utdanninga er dobla på under ti år utan merkbart fall
i kvaliteten.
Komiteen vil likevel peike på
at det bør opprettast nye rekrutteringsstillingar, stipendiatar/post.doc.,
knytte opp mot matematisk-naturvitskapelege og teknologiske fag.
Dette vil vere i tråd med regjeringa sine realfags- og
teknologistrategiar og passar godt med EU sine forskingsprioriteringar. Komiteen meiner
difor at dette vil kunne medverke til å styrke Norge sin posisjon
innanfor den EU-finansierte forskinga. Ei satsing på MNT-stipendiatar
vil såleis ha høg samfunnsrelevans.
Komiteen vil vidare peike på
behovet for ein auke i rekrutteringsstillingar knytte opp mot dei
breie profesjonsutdanningane, lærarutdanningane, helse- og sosialfagutdanningane
og ingeniørutdanningane.
Gode kandidatar i så måte vil vere mellom anna Universitetet
i Stavanger, Universitetet i Nordland og Universitetet i Agder.
Komiteen meiner det også vil
vere i tråd med intensjonen om auka forsking innan velferdsyrka som
vart signalisert i Meld. St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd.
Komiteen vil peike på at muskel-
og skjelettlidingar utgjer eit stort helseproblem og legg beslag på
store ressursar i alle deler av helsetenestene.
Komiteen meiner difor at det
er eit stort behov for auka kompetanse på førebygging, utredning
og behandling av desse lidingane. Ei norsk kiropraktorutdanning
vil leggje grunnlaget for eit kraftsenter innan ryggforsking og
føre til auka forskingsaktivitet på muskel- og skjelettlidingar.
Komiteen viser difor til Meld.
St. 13 (2011–2012) Utdanning for velferd, og ser føre seg ei snarleg
etablering av ei norsk kiropraktorutdanning.
Fleirtalet i komiteen, medlemene frå
Arbeidarpartiet, Framstegspartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, meiner at det er føremålstenleg at i ny
målstruktur frå 2012 ligg ei vesentleg delegering frå departementet
til universitet og høgskular, ved at institusjonane sjølve skal
definere verksemdsmåla sine. Det gir dei større handlingsrom og
sjølvstendig ansvar for å tilpasse mål- og resultatstyringa betre
til eigenarten, strategiane og utfordringane for den einskilde institusjonen.
I tildelingsbreva til institusjonane har departementet sett betrakteleg
færre nasjonale styringsparameter, både for å auke handlingsrommet til
institusjonane og for å gi tydelegare politiske signal og retning
i den overordna styringa.
Eit anna fleirtal, medlemene
frå Arbeidarpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
er nøgd med at regjeringa legg særskild vekt på og prioriterer auka
kapasitet i høgre utdanning, særskilt i profesjonsfaga, auka forskingsinnsats
i realfag, teknologifag og profesjonsfag, og auka samarbeid, arbeidsdeling
og konsentrasjon i sektoren.
Fleirtaletviser
elles til dei vurderingane og prioriteringane som ligg i budsjettframlegget
for universiteta og høgskulane.
Fleirtalet registrerer at det
politisk har vore signalisert overfor universitets- og høgskolesektoren at
det er ønskjeleg med betre tilbud av Y-vegar, men at tilbodet fortsett
er avgrensa. Fleirtalet merkar seg at regjeringa
no vil stimulere til Y-vegar innanfor helse- og sosialfag.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener vi må satse
på kunnskap, utdanning og forskning. Disse medlemmer mener
det er meget bekymringsfullt at dagens regjering i løpet av sine
budsjetter systematisk har nedprioritert universitets- og høyskolesektoren.
For sektoren er det spesielt provoserende at dette har skjedd i
en tid hvor det har vært en eventyrlig vekst i norsk økonomi, noe
som har medført at regjeringen har hatt et historisk stort økonomisk
handlingsrom.
Disse medlemmer viser til at
det de senere år er opprettet en rekke nye studieplasser. Disse medlemmer mener
det at flere tar høyere utdanning er positivt så lenge kvaliteten
på utdanningen er god. Disse medlemmer mener imidlertid
det er behov for sterkere ambisjoner rundt temaet kvalitet i utdanningen
parallelt med opptrappingen av flere studieplasser. Disse
medlemmer mener det er avgjørende å styrke undervisningsdelen
av sektoren gjennom økt grunnbevilgning. Vi trenger å styrke fagmiljøene,
øke veiledningen gjennom studiet, tilby pedagogisk kompetanseheving
til de vitenskapelig ansatte, samt sikre relevant praksis. Disse
medlemmer mener et viktig tiltak for å øke kvaliteten på
høyere utdanning er større fokus på veiledning gjennom hele studiet.
God veiledning hjelper den enkelte student til å utvikle seg faglig,
og til å mestre og å fullføre studiet, samtidig som det forebygger
at studentene blir forsinket i studiene. Disse medlemmer mener
videre at god praksis og samarbeid med arbeidslivet øker relevansen
i utdanningen, noe som er en viktig kvalitetsindikator. Dette er
spesielt viktig i de korte profesjonsutdanningene. Praksis gjennom samarbeid
med arbeidslivet kan også bidra til å styrke bachelorgraden.
Disse medlemmer er enig med regjeringen i
at universiteter og høyskoler skal tilby utdanning av høy internasjonal
kvalitet.
Disse medlemmer har merket seg
at ungdomskullene vokser, samtidig som studietilbøyeligheten går
opp. Samtidig har arbeidsmarkedet stort behov for flere arbeidstakere
med relevant høyere utdanning, særlig innen real- og teknologifag
og helsefag. Disse medlemmer merker seg at regjeringen
legger opp til å videreføre økningen i studieplasstildelingen fra
inneværende år. Men disse medlemmer mener dette ikke
vil være tilstrekkelig i forhold til den forventete økningen i årskullene og
sammenfallende økt studietilbøyelighet.
Disse medlemmer merker seg at
budsjettforslaget heller ikke denne gangen legger opp til et løft
for finansieringen av de teknologiske utdanningene. Disse
medlemmer mener at en nødvendig kvalitetsheving av de teknologiske
utdanningene av kortere varighet enn masternivå, er avhengig av
bedre finansiering.
Disse medlemmer har også merket
seg at norske universiteters plassering på internasjonale rankinger
tilsynelatende har en negativ trend og at ingen norske universiteter
lenger er på topp 200 på Times Higher Educations rangering av verdens
beste høyere utdanningsinstitusjoner. Fall i studiekvalitet sammenlignet
med de institusjonene vi burde konkurrert med, synes å forklare
mye av den relative tilbakegangen. Disse medlemmer mener
videre det er behov for sterkere ambisjoner rundt temaet kvalitet
i utdanningen parallelt med opptrappingen av flere studieplasser. Disse
medlemmer mener det er avgjørende å styrke undervisningsdelen
av sektoren gjennom økt grunnbevilgning. Disse medlemmer mener
videre at god praksis og samarbeid med arbeidslivet øker relevansen
i utdanningen, noe som er en viktig kvalitetsindikator.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at mange av landets sykepleierutdanninger har mer enn to primærsøkere
pr. studieplass og en gjennomføringsgrad på normert tid på over
90 pst. Samtidig vil landet i årene som kommer trenge langt flere
kompetente hender i omsorgssektoren. Likeledes viser disse
medlemmer til at det allerede mangler i størrelsesorden
12 000–18 000 kandidater innen teknologifagene. Å bare videreføre
antallet studieplasser innen teknologiutdanningene i 2013, er ikke
i nærheten av svaret på de kompetanseutfordringene norsk næringsliv
og forvaltning står overfor i årene som kommer. Disse medlemmer mener
det er svært gledelig at det norske arbeidslivet tilsynelatende
er attraktivt for personer fra andre land med teknologifaglig bakgrunn.
Det er allikevel betenkelig at norsk arbeidsliv gjøres avhengig
av denne kompetanseinnvandringen. Disse medlemmer frykter
at i en knallhard konkurranse om realfaglig og teknologisk kompetanse
i årene fremover, vil kommunene bli de største taperne i konkurransen
om arbeidskraften.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett hvor post 50 ble foreslått bevilget med 170 mill.
kroner mer enn regjeringens forslag fordelt slik:
11,24 mill. kroner
til etablering av nye studieplasser:
Sivilingeniør
(master i teknologi): 40 plasser
Ingeniør (bachelor i teknologi): 125 plasser
Helsefag (bachelor): 150 plasser
Petroleumslogistikk: 15 plasser
78,76 mill. kroner til styrking av Resultatbasert omfordeling
(RBO)
70 mill. kroner til styrking av studiekvalitet
10 mill. kroner til forkurs ingeniør
Basert på antallet primærsøkere og fullføringsgrad
på normert tid på den enkelte institusjon ønsker disse medlemmer å
tildele de nye studieplassene finansiert over posten etter følgende
fordeling mellom institusjonene:
Ingeniørutdanninger: | |
| |
NTNU (Master) | 40 |
Universitetet i Stavanger | 30 |
Høgskolen i Sør-Trøndelag | 30 |
Universitetet i Agder | 25 |
Høgskolen i Bergen | 20 |
Høgskolen i Østfold | 10 |
Høgskolen i Ålesund | 10 |
| |
Petroleumslogistikk: | |
Høgskolen i Molde | 15 |
| |
Sykepleierutdanninger: | |
Høgskolen i Oslo og Akershus (heltid) | 25 |
Høgskolen i Oslo og Akershus (deltid) | 15 |
Universitetet i Nordland | 20 |
Diakonhjemmet høgskole | 20 |
Høgskolen i Buskerud | 20 |
Høgskolen i Gjøvik (heltid) | 15 |
Høgskolen i Molde | 15 |
Høgskolen i Sogn og Fjordane | 10 |
Høgskolen Stord/Haugesund | 10 |
Disse medlemmer viser til at
Norge i årene som kommer vil trenge langt flere kompetente hender
i omsorgssektoren. Videre viser disse medlemmer til
at det allerede mangler mellom 12 og 16 000 kandidater innen teknologifagene.
Den minimale økningen av studieplasser innen teknologiutdanningene
i 2012 og 2013 er ikke i nærheten av å løse de kompetanseutfordringene
norsk næringsliv og forvaltning står overfor i årene som kommer. Disse
medlemmer anser dette som svært alvorlig, og mener det nå
er på høy tid å få på plass en forpliktende og langsiktig opptrappingsplan
for studieplasser innenfor helsefag og ingeniørfag.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Venstre mener det er svært viktig å øke studiekapasiteten
ved universiteter og høyskoler, men merker seg at regjeringen heller
ikke i budsjettforslaget for 2013 bevilger midler til nye studieplasser. Disse medlemmer mener
det er forunderlig at det ikke settes av midler til nye studieplasser
neste år all den tid vi bl.a. fra ulike SSB-framskrivinger vet at
studenttallet vil øke dramatisk i årene som kommer. Videre har søkertallene
økt med 7 150 bare fra 2011 til 2012. Det er med andre ord helt
nødvendig å øke antallet studieplasser i 2013.
Dette tydeliggjør etter disse medlemmers mening
behovet for både en langsiktig plan for hvordan studentbølgen skal
håndteres, økt antall studieplasser og ikke minst solide basisbevilgninger
til institusjonene som skal motta studentene slik at kvaliteten
opprettholdes.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der Høyre totalt foreslo en styrking
av sektoren med 310 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti derfor foreslo i alternativt budsjett
å bruke 270 mill. kroner på å styrke grunnbevilgning til utdanningsinstitusjonene.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn ble
foreslått å øke bevilgningene med 73 mill. kroner ut over regjeringens
forslag, forholdsmessig fordelt på offentlige og private institusjoner, noe
som tilsvarer ytterligere 2 000 nye studieplasser fra og med høsten
2013.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre er enig med regjeringen i målet om
utdanning av høy internasjonal kvalitet, og mener det som et ledd
i dette arbeidet må satses målrettet for å etablere universitetsmiljøer
i verdenstoppen. Friske midler må derfor inn for å utvikle de beste
miljøene til å bli enda bedre.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det ble foreslått å tilføre
50 mill. kroner til dette over post 50.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil også vise til
at mens den resultatbaserte finansieringen av studieplasser baseres på
et fast beløp pr. avlagt studiepoeng, er den resultatbaserte finansieringen
av publiseringspoeng en lukket post. Det er gledelig at resultatbasert
finansiering har gjort at det publiseres mer ved norske høyskoler
og universiteter. Men disse medlemmer finner det
svært problematisk at belønningen pr. publiseringspoeng har gått
kraftig ned.
Disse medlemmer vil fremheve
betydningen av insentivbaserte systemer i forskningen, og vil styrke
satsingen på RBO (resultatbasert omfordeling) som et signal om anerkjennelse
av den produktivitetsveksten som har funnet sted ved lærestedene, og
for å sikre motivasjon og insentiver til fortsatt produksjonsvekst.
Videre vil disse medlemmer peke på at mange høyskoler
med ingeniørutdanning gjennom etablering av forkurs gjør en viktig
jobb for å kvalifisere flere til opptak på ingeniørutdanningene.
I dag gjøres dette uten kompensasjon, hverken fra fylkeskommunene,
som har ansvaret for videregående utdanning, eller fra staten, som
har ansvaret for høyere utdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkepartiog Venstre viser til at når basisbevilgningene
til universiteter og høyskoler over lengre tid ikke oppleves som
tilstrekkelige av institusjonene, kan ikke dette sees på som noe
annet enn et alvorlig anslag mot institusjonenes handlingsrom og
frihetsgrad. Dette vil høyst sannsynlig medføre at institusjonene
vil få ytterligere vanskeligheter med å følge opp Kvalitetsreformen,
at forskningsinnsatsen svekkes og at både studenter og ansatte gis
et dårligere tilbud. Når studenttallet i tillegg stiger, og øvrige
utgifter ikke kompenseres tilstrekkelig, sier det seg selv at institusjonene
fort vil komme i en varig skvis med hensyn til pålagte oppgaver
og finansieringen av disse.
Komiteens medlemmer fra Høyre registrerer
at det reduserte handlingsrommet til universitet og høyskoler heller
ikke i dette budsjettet rettes opp. Tilbakemeldingen fra sektoren
om at dette på flere områder reduserer muligheten for å levere god kvalitet
til studentene har ikke gitt uttelling. Disse medlemmer mener
det er avgjørende for kvaliteten at basisfinansieringen styrkes,
og viser til Høyres alternative budsjett der posten ble foreslått
økt med 143 mill. kroner.
Som et ledd i styrkingen av handlingsrommet
vil disse medlemmer også påpeke behovet for at den
resultatbaserte finansieringen av publiseringspoeng må innrettes
slik at økt aktivitet gir økt finansiering, og ikke regnes ut fra
et fast beløp slik tilfellet er i dag. Den foreslåtte økningen må
derfor også kunne benyttes til en slik justering.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått
å bruke 270 mill. kroner på å styrke grunnbevilgning til utdanningsinstitusjonene.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å samlet
bevilge 200 mill. kroner ut over regjeringens forslag til en direkte
styrking av basisbevilgningene i universitets- og høyskolesektoren, hvorav
15 mill. kroner av styrkingen (7,5 pst.) øremerkes private høyskoler. Dette
medlem vil understreke at denne bevilgningen også skal finansiere en
opptrapping av basisbevilgningene til de «nye» universitetene –
Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder og Universitetet
i Nordland – i tråd med innmeldte behov, slik at man i løpet av
en viss tid oppnår en likeverdig finansiering mellom de nye og de
allerede etablerte universitetene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker at flest mulig
arbeidstakere motiveres og gis mulighet til faglig påfyll i kombinasjon
med deltagelse i arbeidslivet. Mange arbeidstakere hverken ønsker
eller kan gå ut av arbeidslivet for å fylle på sin kompetanse. Derfor
må det utvikles gode etter- og videreutdanningstilbud der den ansatte
kan kombinere jobb og utdanning. Dette vil stiller krav om at flere
kan tilbys utdanningstilbud i nærheten av der de bor eller arbeider.
Videreutvikling av slike tilbud må bygge på
allerede etablerte aktører på dette området.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative statsbudsjett på bakgrunn av dette
har foreslått 10 mill. kroner i utviklingsmidler til kompetansesentre
for nettbasert utdanning.
Komiteens fleirtal,alle
unnateke medlemene frå Høgre, vil vise til debatten om Stjernøutvalet
sine forslag om strukturen i høgare utdanning. Konklusjonane frå
dette utvalet peika på at dersom ein skulle auke kvaliteten på undervisninga
og forskinga, så måtte ein gå i retning av meir samarbeid, arbeidsdeling
og konsentrasjon i sektoren. SAK-midlane skal brukast til å støtte
opp under ei slik utvikling gjennom tilskot til dei som sjølv tek
initiativ til samarbeid, arbeidsdeling og konsentrasjon. Fleirtalet ser
at dette gir resultat, men at utviklinga i den retning må halda
fram, gjerne i eit høgare tempo.
Evalueringar viser at det er viktig å utvikle
meir profilerte og robuste fagmiljø og at det er viktig med økt
konsentrasjon og arbeidsdeling for å heve kvaliteten i både utdanninga
og forskinga i sektoren.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
erfaringene tilsier at SAK-midlene har resultert i store administrative
prosesser som ikke nødvendigvis har bidratt til styrket kvalitet
i universitets- og høyskolesektoren. Midlene har heller ikke gitt
nevneverdige resultater mht. arbeidsdeling. Disse medlemmer viser
til Høyres alternative budsjett der 50 mill. kroner ble foreslått
kuttet og omprioritert for å styrke kvaliteten i tilbudet universitetene
og høyskolene gir studentene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Universitetet
i Stavanger, Universitet i Agder og Universitetet i Nordland har
endret status fra regionale høyskoler til universitet. Disse
medlemmer viser videre til at de som statlige høyskoler
har hatt andre rammevilkår enn de etablerte universitetene og vitenskapelige høyskolene,
spesielt når det gjelder forskningsfinansiering. De nye universitetene
har med sine særpreg en mulighet til å styrke forskningen i profesjonsfagene,
men dagens finansiering gir en uønsket forskjellsbehandling av deres
forskningsinnsats.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre har merket seg at etter at Stortinget vedtok en
felles universitets- og høyskolelov, jf. Innst. O. nr. 48 (2004–2005),
har norsk universitets- og høyskolesektor utviklet seg til å bli en
enda mer heterogen gruppe institusjoner. Disse medlemmer mener
denne utviklingen er bra og støtter regjeringens strategi om å gi
den enkelte institusjon større handlingsrom til å utvikle og ikke
minst spisse sine faglige profiler. Disse medlemmer mener
imidlertid «historiske bevilgninger» er et lite fruktbart parameter
å allokere ressurser etter. Disse medlemmer mener
bevilgningene til de høyere utdanningsinstitusjonene bør allokeres
først og fremst på bakgrunn av strategiske vurderinger og politiske
prioriteringer, ikke på bakgrunn av hvor mye de tilfeldigvis fikk
et gitt tidligere år.
På denne bakgrunn fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen evaluere finansieringen
av de statlige høyskoler og universiteter generelt og i forbindelse
med statsbudsjettet for 2014 legge frem forslag til hvordan forsknings-
og utdanningsresultater samt strategiske vurderinger og politiske
prioriteringer kan erstatte ‘historiske bevilgninger’ som parameter
for finansiering av UH-sektoren.»
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått
å øke bevilgningen til Universitetet i Stavanger, Universitetet
i Agder og Universitetet i Nordland med 15 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å samlet bevilge
200 mill. kroner til en direkte styrking av basisbevilgningene i
universitets- og høyskolesektoren, og at denne bevilgningen også
skal finansiere en opptrapping av basisbevilgningene til de «nye»
universitetene – Universitetet i Stavanger, Universitetet i Agder
og Universitetet i Nordland – i tråd med innmeldte behov, slik at
man i løpet av en viss tid oppnår en likeverdig finansiering mellom
de nye og de allerede etablerte universitetene.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti registrerer at regjeringen heller
ikke i 2013 har satt av midler til rekrutteringsstillinger. Institusjonenes
behov for slike stillinger er stort, og mangelen er nok en trussel
for kvaliteten i sektoren. Spesielt er dette en utfordring for de
nye universitetene som gjennom slike stillinger kan gis mulighet
for å styrke forskningsinnsatsen og bygge opp sterke kompetansemiljøer.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det ble foreslått 50 mill. kroner
til stipendiater og post.doc.- stillinger.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, hvor det ble foreslått
å bevilge 49,8 mill. kroner til 110 nye stipendiatstillinger, fordelt
på 100 til offentlige universiteter og høyskoler og 10 til private
høyskoler.
Komiteens medlem fra Venstre merker seg
at det i regjeringens budsjettforslag ikke er satt av midler til
noen nye rekrutteringsstillinger i 2013. Dette vil potensielt sett
kunne innebære at det ikke blir bevilget midler til noen nye rekrutteringsstillinger
de fire siste ordinære budsjettbehandlingene. Sett i lys av at behovet
for forskerutdannet personale ved institusjonene er stort og vil
øke betydelig i årene som kommer, er dette svært underlig. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det
ble foreslått å bevilge 151 mill. kroner til opprettelse av ca.
500 nye stipendiatstillinger fra høsten 2013, forholdsmessig fordelt
på offentlige og private institusjoner. De nye universitetene skal
hensyntas særskilt i forbindelse med tildeling av rekrutteringsstillinger,
i tråd med innmeldte behov.
Etter dette medlems mening er
det også viktig å sikre et tilstrekkelig antall postdoktorstillinger, slik
at doktorgradsstipendiater etter avlagt doktorgrad har mulighet
til å få en rekrutteringsstilling ved en utdannings- eller forskningsinstitusjon
i påvente av en fast stilling. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det ble foreslått å bevilge
30,2 mill. kroner til opprettelse av ca. 100 nye postdoktorstillinger
f.o.m. høsten 2013, forholdsmessig fordelt på offentlige og private
institusjoner. De nye universitetene skal hensyntas særskilt i forbindelse
med tildeling av rekrutteringsstillinger, i tråd med innmeldte behov.
Dette medlem viser til regjeringens
forslag til videreføring av 57 stipendiatstillinger innen MNT-fagene,
hvis finansiering skjer ved at institusjonenes basisfinansiering
svekkes tilsvarende. Dette medlem har forståelse
for at mange institusjoner opplever dette som et betydelig kutt
i en tid der de faktisk hadde forventet tilførsel av friske midler
til nye rekrutteringsstillinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at det er
store utfordringer med å skaffe nok kvalifisert personale innen helsesektoren,
og viser til Meld. St. 13 (2011–2012), jf. Innst. 320 S (2011–2012)
om utdanning til velferdsyrkene. For å følge opp meldingen trengs
det enda mer målrettet satsing på disse utdanningene. Disse
medlemmer er glad for den varslede stortingsmeldingen om
helse og teknologi, og viser til at Norsk Sykepleierforbund har
påpekt behovet for utdanning av helsepersonell med god kunnskap
om eHelse. Implementeringen av teknologi i helsevesenet vil være
en sentral faktor for å utløse effektive løsninger og god oppfølging
av den enkelte pasient og må derfor ha stor oppmerksomhet. Disse
medlemmer viser i den sammenheng til at det ved enkelte
universitet er satset på å utvikle tilbud knyttet til eHelse. Blant
annet er det ved NTNU et naturlig kompetansemiljø som tilbyr utdanning
i helseinformatikk spesielt rettet mot helsepersonell, og ved Universitetet
i Agder er det opprettet et «Senter for eHelse og omsorgsteknologi»
med et eHelselaboratorium. Disse kompetansemiljøene gir godt grunnlag
for forskning og utvikling av fremtidens omsorgsteknologi, og disse
medlemmer ber regjeringen bidra til å legge til rette for
satsingene.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det tas til orde for å etablere
et Nasjonalt senter for velferdsteknologi, lokalisert til Gjøvik,
og at det skal bevilges 10 mill. kroner til dette formål.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er en samfunnsutfordring
å legge bedre til rette for funksjonshemmede studenter i høyere
utdanning. Det er viktig å understreke at personer med funksjonsnedsettelse
ikke er en homogen gruppe. Deres problemer kan også skyldes samfunnsskapte
barrierer og ikke selve funksjonsnedsettelsen. Forskning har vist
at høyere utdanning fungerer som en viktigere inngangsbillett til
arbeidsmarkedet for personer med funksjonshemning enn for andre. Disse
medlemmer vil her henvise til SSB-tall som påviser en positiv
sammenheng mellom utdanningsnivå og yrkesdeltagelse for funksjonshemmede.
Å sikre funksjonshemmede bedre tilgang til høyere utdanning vil
derfor være et effektivt hjelpemiddel til å komme ut i arbeid og
bedre samfunnsdeltakelsen.
Disse medlemmer vil derfor understreke betydningen
av at universiteter og høyskoler tar sitt tilretteleggeransvar på
større alvor og bidrar til at unge funksjonshemmede gis mulighet
til å gjennomføre høyere utdanning på linje med funksjonsfriske studenter.
Behovet for kvalifisert arbeidskraft tilsier at det vil være en
gevinst både for den enkelte og for samfunnet om flere funksjonshemmede
kan ta høyere utdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
i dag er større grad av likeverdighet mellom offentlige og private universiteter
og høyskoler, men på enkelte områder er det fortsatt et stykke igjen. Disse
medlemmer vil presisere at målet om full likebehandling
mellom private og offentlige høyskoler, også hva gjelder finansieringsordninger,
må følges nøye opp slik at eventuelle negative utslag kan korrigeres. Disse medlemmerviser særlig til manglende tilskudd til infrastruktur
for private høyskoler og mener det er nødvendig å gjøre endringer
i finansieringen.
Disse medlemmer vil peke på utfordringene
private høyskoler har med å opprettholde en god infrastruktur for
studentene, og mener det er nødvendig å gjøre endringer i finansieringen
som gir dem mulighet til å gjennomføre dette uten at kostnadene blir
overført til studentene gjennom økte studieavgifter.
Disse medlemmer fremmer på denne
bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, i samråd med institusjonene,
finne en rimelig ramme for tilskudd til private høyskoler med henblikk
på etablering av nye studieplasser og tilskudd til infrastruktur
i private høyskoler.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett har foreslått
å styrke post 70 med 30 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge 7 mill.
kroner ekstra til private høyskoler. Disse medlemmer vil
også peke på viktigheten av at de private høyskolene får sin naturlige
andel av rekrutteringsstillinger og andre tiltak rettet mot høyere utdanning.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
at private høyskoler er en viktig del av det høyere utdanningssystemet. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor private høyskoler
fikk sin rettmessige andel av både bevilgningen til bedre studiekvalitet med
20 mill. kroner og 10 stipendiatstillinger.
Dette medlem viser til at Ansgar
teologiske høgskole, Fjellhaug Misjonshøgskole og Høgskolen i Staffeldtsgate
i 2005 gikk over fra å være friskoler til å bli godkjente som høyskoler.
Dette gav en tyngre faglig profil på skolene. Dette medlem viser
videre til at denne overføringen har vist seg å ikke lønne seg økonomisk.
Tilskuddet de nå får er lavere enn tilskuddet de hadde fått dersom
de hadde forblitt friskoler. Dette medlem mener det
ikke er riktig at skoler som ønsker en faglig tyngre profil på sine
tilbud skal bli straffet økonomisk. Dette medlem vil
peke på viktigheten av tilbudet som gis av private høyskoler i Norge
og at kuttet i St.prp. nr. 1 Tillegg nr. 1 (2005–2006) har satt
flere institusjoner i en vanskelig situasjon. Særlig rammer dette
Mediehøgskolen Gimlekollen fordi kuttet fjerner økningen som kom
i revidert nasjonalbudsjett for 2005 som følge av faktiske studenttall
institusjonen hadde.
Dette medlem viser til Kristelig
Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge
10 mill. kroner til å rette opp i kuttene.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å samlet bevilge
200 mill. kroner til en direkte styrking av basisbevilgningene i
universitets- og høyskolesektoren, hvorav 15 mill. kroner øremerkes
private høyskoler. Dette medlem viser for øvrig til
forslag i nevnte budsjettalternativ om å øke bevilgningene tilsvarende
2 000 nye studieplasser og til sammen 600 rekrutteringsstillinger,
som forholdsmessig skal fordeles på offentlige og private institusjoner.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og
Kristelig Folkeparti, er godt kjent med lokalsituasjonen
for Høgskolen i Sør-Trøndelag og vil vise til budsjettmerknaden
for inneværende budsjettår. Høgskolen i Sør-Trøndelag gjør et godt
arbeid for å få til en enda mer samlet og fremtidsrettet lokalisering
sentralt i Trondheim.
Flertallet forventer en snarlig
startbevilgning og realisering av dette viktige bygget og vil derfor forsterke
merknaden fra i fjor.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er glad for startbevilgning
til opprustning av Urbygningen ved Universitet for Miljø- og biovitenskap
på Ås.
Disse medlemmer har imidlertid
merket seg at regjeringen ikke foreslår oppstartsbevilgning til
nytt teknologibygg ved Høyskolen i Sør-Trøndelag. Dette finner disse
medlemmer svært overraskende og viser til merknad i Innst.
12 S (2011–2012): «I den samanhengen har komiteen mellom anna merka
seg at planane for ei samlokalisering av HiST er klare, og understrekar
særleg behovet for igangsetting av nytt teknologibygg for høgskulen».
Videre viser disse medlemmer til
at Statsbygg har sluttført forprosjektet for rehabiliteringen av
museumsbygningen ved Universitetet i Bergen, uten at dette har medført
at det fra regjeringens side foreslås å bevilge penger til oppstart
av rehabiliteringen. Dette til tross for at det har vært en uttalt
målsetting både for kirke-, utdannings- og forskningskomiteen og
for Kunnskapsdepartementet at den monumentale museumsbygningen skulle
være ferdig rehabilitert til grunnlovsjubileet. I denne sammenheng
viser disse medlemmer til merknaden fra en enstemmig
komité fra Innst. 12 S (2011–2012):
«Komiteen har merket seg at Statsbygg er i gang med
forprosjektet for rehabiliteringen av museumsbygningen ved Universitetet
i Bergen med mål om at museumsbygningen kan gjenåpnes i anledning grunnlovsjubileet
i 2014».
Museumsbygningen ved Universitetet i Bergen er
en monumental bygning av nasjonal karakter og betydning. Den står
midt i Bergen sentrum som et symbol på det norske nasjonsbyggingsprosjektet. Etableringen
av kunnskapsmiljøene var en bevisst del av landets myndigheters
satsing på bygging og utvikling av den nye nasjonen. At museumsbygningen
og universitetets aula ble reist i anledning Grunnlovens 50-årsjubileum
i 1864, var ingen tilfeldighet.
Disse medlemmer mener at målet
om å åpne i alle fall Sydfløyen i forbindelse med grunnlovsjubileet,
er et mål som bør opprettholdes.
Disse medlemmer viser til det
store vedlikeholdsetterslepet som har oppstått på bygg som forvaltes
av institusjonene. Bygninger av stor verdi og kulturhistorisk interesse
står i fare for å bli ødelagt, og tjenlige lokaler kan i dag ikke
brukes på grunn av manglende vedlikehold og investeringer. Disse medlemmer mener
det må utarbeides en langtidsplan for å sikre slike lokaler og bygninger,
og at det som en del av en slik plan også sees på godkjenning av
prosjekter med annen finansiering eller avklart mellomfinansiering. Disse
medlemmer mener videre at investering i nye bygg i sektoren
må styrkes for å ivareta kvaliteten i utdanningen for de store studentkullene.
Disse medlemmer merker seg at
Høgskolen i Buskerud heller ikke i budsjettet for 2013 tildeles husleiekompensasjon
for sine lokaler i Drammen, noe som gir et redusert handlingsrom
for et spennende kompetansemiljø. Disse arealene utgjør en viktig del
av høyskolen, og det er urimelig at regjeringen ikke ivaretar høyskolens
behov for lokaler gjennom husleiekompensasjon.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser for øvrig til den vanskelige
arealsituasjonen for Kunst- og Designhøgskolen i Bergen, som er
lokalisert flere steder, og til at flere leieavtaler utløper i 2015/2016.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor kap. 1580 post
30 ble foreslått styrket med 120 mill. kroner, fordelt med 50 mill. kroner
til oppstart av teknobygg til HiST, 30 mill. kroner til oppstart
av Life Science Center til UiO, og 40 mill. kroner til oppstart
av rehabiliteringen av museumsbygningen ved UiB.
Komiteens medlem fra Venstre merker seg
at regjeringen foreslår en rekke bevilgninger til ulike byggeprosjekter
i UH-sektoren i sitt budsjettforslag for kommende år. Til tross
for dette er det likevel en rekke prosjekter som er høyt prioritert
som ikke får den ønskede fremdriften som en følge av regjeringens
budsjettforslag.
Dette medlem foreslår på denne
bakgrunn å samlet bevilge 150 mill. kroner i ekstrabevilgning for å
sikre hurtigere fremdrift i realisering av følgende bygg- og utviklingsprosjekter,
med tentative bevilgninger:
Oppstartsbevilgning
nytt veksthus på Tøyen (UiO): 25 mill. kroner
Utlysing av arkitektkonkurranse og forberedelse Life
Science-prosjekt (UiO): 20 mill. kroner
Oppstartbevilgning nytt teknologibygg (Høgskolen
i Sør-Trøndelag): 40 mill. kroner
Oppstartbevilgning rehabilitering/ny aula
(UiB): 40 mill. kroner
Forprosjektering Ocean Space Senter (Trondheim):
15 mill. kroner
Etablering av Nasjonalt senter for velferdsteknologi
(Høgskolen i Gjøvik): 10 mill. kroner
Dette medlem viser til nærmere
omtale av hhv. nytt teknologibygg ved HiST samt rehabilitering av
aulaen ved UiB, over. Dette medlem vil i tillegg
til dette ytterligere understreke betydningen av å sikre fortgang
i prosessen med å realisere et nytt veksthus på Tøyen, samt å forprosjektere
et nytt anlegg for anlegg for livsvitenskap inkludert kjemi og farmasi
ved UiO.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre mener det i tillegg er behov for et nytt
forskningssenter for skip, offshore og annen maritim og marin forskning –
slik dette er tenkt realisert gjennom planene om Ocean Space Center
i Trondheim.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
tidligere forslag fra Venstre om å øke kompetansen i barnevernet,
jf. Dokument 8:85 S (2010–2011). Alle partier på Stortinget var
i debatten om dette representantforslaget enig i at det er viktig
å styrke førstelinjetjenesten i barnevernet og at kompetanse er
en av de aller viktigste byggesteinene i et godt barnevern. Dette
medlem viser til at barnevernspedagogutdanningen i dag er
plassert i den laveste finansieringskategorien (kategori F). I praksis
betyr dette at studentene får lite individuell oppfølging, det er
få seminarer i smågrupper og lite veiledning. Dette medlem mener
det er uheldig at det ikke satses på å øke fagkompetansen til fremtidige
barnevernsansatte og mener at en satsing på bedre barnevernsutdanning
er en måte å øke kompetansen i barnevernet på. Dette medlem viser
til forslaget i Venstres alternative statsbudsjett om at innplassering
av barnevernspedagogutdanning endres fra finansieringskategori F
til kategori D, og at det bevilges 44,7 mill. kroner til dette formål.
Dette medlem viser til at Venstre
har foreslått å opprette femårig lærerutdanning flere ganger i løpet
av forrige og inneværende periode på Stortinget. Dette medlem viser
i denne forbindelse til at Høgskolen i Østfold har et nasjonalt
senter for fremmedspråkopplæring, og at høyskolen har et særlig godt
utgangspunkt for å tilby en femårig lærerutdanning innen disse fagene. Dette
medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor
det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 6,4 mill. kroner til oppstart
av forsøk med femårig grunnskolelærerutdanning (5–10) med fokus
på fremmedspråk ved Høgskolen i Østfold.
Det foreslås en bevilgning på kr 340 667 000
under dette kapitlet. Av dette gjelder 250 mill. kroner tilskudd
til å bygge ca. 1 000 nye studentboliger. Studentsamskipnader som
har studentbarnehager, får fortsatt ekstra tilskudd. Fra 2013 bortfaller
støtte til mindre studentorganisasjoner etter nærmere angitte kriterier,
bl.a. overlappende medlemskap gjennom landsomfattende organisasjoner.
Regjeringen vil inn mot 2014 vurdere regelverket
knyttet til oppføring av studentboligene, inkludert nivået på kostnadsramme
og tilskudd.
Komiteenpåpeker
at det framover blir stadig viktigere å inneha internasjonal kompetanse.
I tillegg kan internasjonal mobilitet for studenter og forskere bidra
positivt til studie- og forskningskvalitet fordi det gir impulser
som kan være nyttig for studenter og forskningsinstitusjoner. Komiteen vil
påpeke betydningen av at den internasjonale mobiliteten særlig foregår
i områder som er strategisk viktig for Norge, og at det skjer på
fagområder hvor Norge har særskilte programsatsinger.
Komiteen mener at studentvelferdstiltak
er en viktig forutsetning for å rekruttere de beste hodene, og viser
til at studentvelferd er et prioritert område i budsjettet gjennom
studentsamskipnadene. Levekårsundersøkelsene som forteller om studentenes hverdag
viser at antall som har avbrudd i studiene har gått ned, og at studentene
er noe mer til stede på studiestedet. De trives bra ved studiestedet.
Samtidig ser vi at en rekke studenter er avhengige av foreldrene for
å ha økonomi til å studere. En måte å få bedre studentøkonomi på,
er å bedre studiefinansieringen, en annen måte å få færre til å
være avhengig av foreldrene, er å gi studentene bedre tilgang til
boligmarkedet. Dette vil bedre studentøkonomien, og bygging av studentboliger
vil bidra til redusert press i boligmarkedet.
Komiteen vil påpeke viktigheten
av kontinuerlig målrettet arbeid for psykisk helse blant studenter.
Det er av betydning for hver enkelt student, og har betydning også
sett i lys av at vi er et kunnskapssamfunn og må forvalte den totale
mentale kapitalen også til studenter på en god måte.
Komiteen viser til Statistisk
sentralbyrås levekårsundersøkelse for studenter 2010. Den viser
at forekomstene av psykiske lidelser hos studenter har økt siden
2005. Årsakene til dette kan være mange. Det er blant annet blitt
pekt på manglende sosiale rettigheter, prestasjonspress og dårlig
økonomi. Komiteen mener at sykdom, fravær grunnet
sykdom og manglende eksamensavlegging grunnet sykdom også er sentrale
elementer som kan medføre et økende press på studenter. Komiteen mener
det er behov for å se nærmere på modellene for tildeling av midler
til psykososialt arbeid. Målet må være å sikre alle studentsamskipnadene
gode, langsiktige og forutsigbare driftsvilkår for å sikre drift
av blant annet psykososial seksjon.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har
merket seg at studentene ved universitetene i Agder og Stavanger
og høyskolene i Oslo og Akershus ikke får midler til psykisk helse
for studenter. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge 3 mill. kroner
til det psykiske helsetilbudet for studentene tilknyttet Samskipnaden
i Agder, Samskipnaden i Stavanger og Oslo- og Akershushøgskolenes
studentsamskipnad over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett
rammeområde 15.
Komiteenviser
at det på lang sikt vil være behov for flere unge i Norge. Da det
i 1967 var fire yrkesaktive per pensjonist, vil det i 2029 være
to. Barn er en berikelse for hele samfunnet og for den enkelte familie. Komiteen understreker
derfor betydningen av tiltak for at studenter skal kunne være foreldre i
studietiden. Blant annet er det slik at foreldre i ferier i mange
tilfeller er avhengig av å arbeide i stedet for å være sammen med
familien.
Komiteen ønsker derfor satsing
på studentbarnehager velkommen og ønsker at det fortsatt skal satses
på tiltak som kan hjelpe familier som studerer, eller som nettopp
er ferdig med å studere.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at nedgangen i tilskuddet til studentbarnehager over Kunnskapsdepartementet
de senere år, og at dette medlem har uttrykt bekymring
over dette. Dette medlem er bekymret for hvilke konsekvenser
dette kan ha for ulike grupper av studenter, og prinsippet om lik
mulighet til utdanning. Dette medlem viser til at
studentbarnehagene er tilpasset studentenes studiesituasjon på en helt
annen måte enn det andre barnehager er. Dette medlem viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det ble foreslått
å øke bevilgningen til studentbarnehager med 10 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
at 23 studentsamskipnader i Norge driver til sammen om lag 2 400
barnehageplasser for barn av studenter. Studentsamskipnadenes barnehagetilbud er
spesielt rettet mot barn av foreldre som er i høyere utdanning,
med de spesielle behov deres situasjon medfører. Dette medlem vil
understreke betydningen studentbarnehagene har som velferdstilbud, og
viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor bevilgningen til
studentbarnehager over kap. 270 post 74 økes med 5 mill. kroner.
Komiteen viser til at det er
i perioden siden 2006 bygget 1 000 nye studentboliger hvert år.
Samtidig har antall studenter økt kraftig. Komiteenvil understreke betydningen av fortsatt
satsing på bygging av studentboliger i regi av studentsamskipnadene. Komiteen er
kjent med at regjeringen arbeider med en stortingsmelding om boligpolitikken
og legger til grunn at økt bygging av studentboliger vil være et
tema i denne meldingen.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,er opptatt av å få vurdert om statstilskuddet
bør økes, om kostnadsrammene er tilstrekkelige, om de tekniske forskriftene
bremser bygging av studentboliger, om studentboliger bør bli eget
reguleringsformål i Plan- og bygningsloven og hvordan kommunene
kan bidra mer aktivt til bygging av studentboliger.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, og Senterpartiet,
viser til at regjeringen har prioritert bygging av studentboliger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
aldri har stått så mange studenter uten boligtilbud ved studiestart,
og støtter Norsk Studentorganisasjons krav om at målet for årlig
bygging av nye studentboliger økes for å møte det økte behovet. Disse
medlemmer vil peke på at boligsituasjonen for studenter
i dag er svært vanskelig. Økt studietilbøyelighet i befolkningen,
økte priser og høy tilflytting til pressområder og en sterk økning
i antall utenlandske studenter, er faktorer som bidrar til dette.
I tillegg kommer strengere byggekrav som er innført de siste årene,
der særlig TEK 10 har gjort det dyrere å bygge, både for private og
offentlige aktører. Disse medlemmer forventer derfor
at regjeringen legger frem en ny plan for bygging av studentboliger
for å nå målet om 20 pst. dekning.
Disse medlemmer mener det er
helt nødvendig å vurdere stimuleringsordninger for å utløse rask
utbygging av egnede boliger for studenter, og mener samarbeid mellom
utbyggere med egnet lokalisering og samskipnadene som etablerte
drivere av slike boliger må vurderes.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet er
kjent med at det i 2012 er bygget rundt 1 000 nye studenthybler,
og at den foreslåtte bevilgningen for 2013 er på samme nivå. Disse medlemmer mener
imidlertid at økende kostnader ved nybygg, blant annet forårsaket
av nye byggeforskrifter, ikke vil gjøre det mulig å bygge 1 000
nye hybler for de midlene som er foreslått bevilget til studenthybler,
innenfor maksgrensen for å kvalifisere til støtte. Disse
medlemmer mener at i dagens marked må både kostnadsramme
og tilskudd heves. Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative
budsjett og forslag i finansinnstillingen om å øke tilskuddet til
bygging av studentboliger med 310 mill. kroner, hvorav 30 mill.
kroner til å øke tilskuddet pr. boenhet fra 250 000 til 280 000,
og 280 mill. kroner til 1 000 boenheter flere enn regjeringens forslag.
Disse medlemmer viser også til
at staten i Husbanken har et eget organ som har som virkeområde
å bidra til sosial boligutbygging. Husbanken har også tyngre og
bredere faglig kompetanse på boligbygging og vurdering av byggeprosjekter
enn det kan forventes at Kunnskapsdepartementet besitter. Disse
medlemmer mener derfor at ansvaret for studentboligbyggingen,
herunder finansieringen, burde overføres til Kommunaldepartementet
ved Husbanken.
Komiteens medlemmer fra Høyre mener
at regjeringens satsing på studentboliger må økes, og viser til
Høyres alternative budsjett der det ble foreslått 50 mill. kroner
til 200 ekstra studentboliger i pressområdene.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at regjeringen vil finansiere om lag
1 000 studentboliger i 2013. Gitt presset på leiemarkedet mener disse
medlemmer at det er behov for en kraftig økning i bevilgningene
til studentboliger ut over dette de kommende årene.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
det bygges for få studentboliger i forhold til behovet. Ifølge NSOs
studentboligundersøkelse 2012 har kun 13,84 pst. av studentene mulighet
til å bo i en studentbolig. Dette medlem mener det
er en viktig samfunnsoppgave å bygge tilstrekkelig antall rimelige
studentboliger tilpasset en studentøkonomis husleienivå. Dette
medlem vil påpeke at studentboliger er viktige og gode langsiktige
investeringer som med lavere husleie enn det private markedets leiligheter
gir plass til flere i boligmarkedet. En lav husleie kan også gi
studenten mer tid på lesesalen og mindre behov for mye deltidsarbeid. Dette
medlem viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett
hvor det ble foreslått å bevilge 250 mill. kroner ut over regjeringens
forslag til bygging av 1 000 nye studentboliger.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn bevilges
250,2 mill. kroner for å sikre en dobling i utbyggingstakten ut
over regjeringens forslag allerede neste år, dvs. at det skal bygges
2 000 studentboliger i 2013.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til innspill
fra Samskipnadsrådet til komiteen om tiltak for å øke utbyggingstakten
av studentboliger – herunder behovet for økt statstilskudd per HE,
økning av kostnadsramme, samt mulige endringer i tekniske forskrifter
og plan- og bygningsloven. Disse medlemmer er enig
i mange av vurderingene fra Samskipnadsrådet, og mener det åpenbart
er fornuftig å legge disse momentene til grunn i den videre diskusjonen
om hvordan man kan øke antallet nye studentboliger som realiseres
årlig.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig til forslaget
i disse partiers alternative statsbudsjetter om å doble antallet
studentboliger som bygges i 2013.
Komiteen er tilfreds med at Bodø
fra 2013 defineres som pressområde, og dermed får økt tilskuddssats
og kostnadsramme ved tildeling av tilskudd for bygging av studentboliger.
Komiteen vil vise til at Høgskolen
i Narvik har en nøkkelrolle i utdanning av flere ingeniører i nord.
Næringsutvikling i nordområdene er i hele Norges interesse og potensialet
for økt verdiskapning innenfor olje- og gassnæringen, fiskeri- og
havbruksnæringen og mineralnæringen er stort.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil vise til spørretimen 17. oktober 2012, der kunnskapsministeren
understreket betydningen av studietilbudet på Høgskolen i Narvik.
Statsråden peker også på høyskolens høye andel utenlandsstudenter
som et argument for at man skal ha bedre dekning av studentboliger
i Narvik enn ved andre studiesteder.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er kjent med de utfordringer studentsamskipnaden
i Narvik har. Disse medlemmer vil vise til spørretimen
17. oktober 2012 der kunnskapsministeren understreker betydningen av
det studietilbudet Høgskolen i Narvik gir. Statsråden peker også
på høyskolens høye andel utenlandsstudenter som et argument for
at man skal ha bedre dekning av studentboliger i Narvik enn ved
andre studiesteder.
Disse medlemmer vil advare mot
konsekvensene dersom departementet tvinger gjennom salg av 40 pst.
av studentboligene i Narvik, fordi dette vil bety en dramatisk forverret
boligsituasjon for narvikstudentene og kunne true bærekraften i
studentsamskipnaden. Disse medlemmer er av den oppfatning
at mangel på studentboliger vil sette den viktige satsingen på ingeniørutdanning
i Narvik i fare og kunne undergrave et nordområdetiltak det er bred enighet
om nødvendigheten av. Disse medlemmer mener dessuten
det vil være galt å iverksette et boligsalg i 2013 som vil ramme
studenter som er uten ansvar for tidligere problemer i studentsamskipnaden.
Med bakgrunn i dette fremmer disse medlemmer følgende
forslag:
«Stortinget ber regjeringen avstå fra å kreve
salg av studentboliger i Narvik, bl.a. for å legge til rette for
flere ingeniørstudenter som ledd i nordområdesatsingen.»
Det foreslås en bevilgning på kr 71 236 000
under dette kapitlet. Regjeringens mål for fagutdanning er at den
godkjente utdanningen skal være av høy kvalitet og gi studentene
et kvalitetssikret, fleksibel og arbeidsmarkedsrettet tilbud om
utdanning.
Bevilgningen er et rammestyrt tilskudd til i
alt 16 fagskoler i ulike fag (tidligere kap. 6A i privatskoleloven,
siden akkreditert som fagskoleutdanning). Bårdar Akademiet er flyttet
hit fra kap. 228.
Komiteen viser til
at denne posten kun omhandler de 16 fagskolene som får direkte støtte
over statsbudsjettet, og ikke de som finansieres gjennom rammetilskudd
til fylkeskommunen eller over budsjettet til Helse- og omsorgsdepartementet. Komiteen registrer
videre at støtten til disse skolene videreføres.
Komiteen merker seg at departementet
gir en fyldigere rapport for hele fagskolesektoren under innledningen
til programkategori 07.60, og at det her gjøres rede for etableringen
av DBH-Fagskolestatistikk i 2011. På bakgrunn av denne databasen
lager departementet en egen tilstandsrapport for fagskolesektoren
som bidrar til kunnskapsgrunnlaget om sektoren, tilsvarende som
for høyere utdanning. Komiteen er fornøyd med at
det for kommende år vil være et informasjons- og datagrunnlag som
er bedre enn tidligere. Dette som følge av den nye databasen. Komiteen imøteser
neste tilstandsrapport for fagskolesektoren som er ventet medio
desember 2012. Komiteen støtter ellers departementets
vurderinger.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Høyre viser til at fagskoletilbudet har en sentral plass
i fagutdanning og videreutdanning, og til at skoleslaget trenger
forutsigbare rammer.
Disse medlemmer peker på det
urimelige i at fylkeskommunen som skoleeier skal fordele penger
til egne og andre eieres fagskoletilbud. Erfaringen viser at de
private fagskoletilbudene i flere tilfeller kommer dårlig ut av
denne fordelingen. Disse medlemmer forventer derfor
at regjeringen sørger for at alle fagskoler fra neste studieår sikres
forutsigbare rammer ved at finansiering av fagskoletilbudet tilbakeføres
til staten.
Det foreslås en bevilgning på kr 391 794 000
under dette kapitlet.
Komiteen viser til
at kapitlet finansierer viktige oppgaver som kvalitetssikringsorganet
NOKUT, koordineringen av opptak til høyere utdanning gjennom Samordna
Opptak (SO) og utvikling av fleksibel utdanningstilbud i UH-sektoren
gjennom Norgesuniversitetet (NUV). BIBSYS som driver UH-sektorens
biblioteksystem, er i hovedsak brukerfinansiert men mottar også
støtte over kapitlet.
Komiteen merker seg at utvikling
og elektronisk publisering av naturinformasjon og naturtypeinndeling
gjennom Artsdatabanken også finansieres over posten og har merket
seg at det til Artsdatabankens prosjekt «Artsobservasjoner», som
er både et kunnskapsinnhentingsprosjekt og et formidlingsprosjekt,
er meldt inn hele 1,2 millioner artsfunn i 2011.
Komiteen er tilfreds med den
kvalitet og utvikling Artsdatabanken har vist. Artsdatabanken produserer
nå rødlister over hvilke arter og naturtyper som er truet i Norge,
og en svarteliste over skadelige fremmede organismer. Komiteen er
tilfreds med at bevilgningene til Artsdatabanken er foreslått økt med
2 mill. kroner for 2013, og ser fram til utviklingen av ArtiPedia
som skal bli en nettbasert tjeneste med kvalitetssikret og oppdatert
informasjon om de 41 000 artene i norsk natur. Komiteen er
tilfreds med at Artsdatabanken har fått en stadig mer sentral rolle
som kunnskapsleverandør for miljøforvaltningen.
Komiteen har registrert at det
er behov for å øke kompetanseutviklingen innen taksonomi, og sikre
stabil taksonomisk kompetanse på universitetene.
Komiteen merker seg også CRISTIN,
der fellessystemet for informasjon om forskning ved universiteter
og høyskoler får bevilgninger over posten, og understreker viktigheten
av at arbeidet med avklaringer rundt lisenser og abonnementer på
elektroniske ressurser får oppmerksomhet også i 2013.
Det foreslås en bevilgning på kr 364 911 000
under dette kapitlet.
Kunnskapsministeren har i brev 16. oktober 2012
til Stortinget meddelt to mindre rettelser til proposisjonen: Tilskuddet
til Komité for kjønnsbalanse i forskning (Kif-komiteen), der Universitets-
og høgskolerådet er sekretariat, skal være 1,5 mill. kroner over
post 70. Den nordiske avtalen om tilgang til høyere utdanning er
avklart, men blir formelt forlenget først senere på høsten 2012.
Komiteen viser til
at målet med midlene under dette kapitlet er å medvirke til kvalitetssikring
og kvalitetsutvikling, samordning av prioriterte områder og andre
fellestiltak for å nå målene for universitets- og høgskolesektoren. Komiteen ønsker
å framheve noen av satsingene.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
slutter seg til forslagene i proposisjonen.
Komiteen understreker viktigheten
av det arbeidet som gjøres og er gjort for å styrke lærerrollen, da
læreren er den viktigste faktoren for elevenes læring. Midlene medvirker
til å videreføre den nasjonale satsingen på videreutdanning av rettledere
for nyutdannede og nytilsatte lærere. Videre er det sendt ut tre
reviderte og to nye forslag til forskrifter på høring.Komiteen ser positivt
på å ta opp studenter etter de nye rammeplanene høsten 2013.
Komiteen har merket seg at regjeringen
har vektlagt en rekke tiltak for å styrke kvaliteten på grunnskoleutdanningen.
Det er positivt at rapportene finner at det er mye bra, særlig i
samarbeidet med praksisskolene. Komiteen peker på
behovet for å gjøre noe med svak rekruttering og sårbare fagmiljøer
ved flere av institusjonene i distriktene. Det må vurderes tiltak
for å ha fagmiljøer som ikke er sårbare. Komiteen er
positiv til at det er opprettet et Senter for fremragende utdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener lærerutdanningen
må tilføre studentene de kunnskapene de trenger for å mestre læreryrket.
Økte kompetansekrav til lærere og en mer krevende skolehverdag krever
at lærerutdanningene rustes ytterligere opp. Sviktende matematikkunnskaper
hos lærerstudentene har medført bekymringsfullt høy strykprosent
i et av skolens nøkkelfag. Samtidig viser internasjonale undersøkelser, eksamensresultater
fra grunnskolen og evalueringen av Kunnskapsløftet, at skolen ikke
lykkes godt nok med tidlig innsats og i arbeidet med å lære elevene grunnleggende
ferdigheter. Dette gjelder både de mer klassiske ferdighetene og
digitale ferdigheter, der skolen på alle områder forventes å spille
en sosialt utjevnende rolle. Disse medlemmer mener det
påhviler lærerutdanningene et stort ansvar for at nyutdannede lærere
både behersker IKT som ferdighet og som pedagogisk verktøy – og
aktivt kan motvirke at det får utvikle seg digitale skiller blant
elevene.
Disse medlemmer vil videre påpeke
at disse partier vil skjerpe kompetansekravene for alle lærere og
viser til disse partiers merknader i Innst. 321 L (2011–2012) der
disse medlemmer fremholdt at etter- og videreutdanning skal være
både en plikt og en rettighet.
Komiteens medlemmer fra Høyre har merket
seg at det hersker usikkerhet om hvorvidt lærerutdanningene har
evnet å fornye seg i pakt med Kunnskapsløftet. Disse medlemmer mener
lærerutdanningene må videreutvikles faglig og metodisk for å kunne
gi et kvalitativt bedre og mer utfordrende utdanningstilbud til
fremtidens lærere og viser til at posten «kompetanseheving i lærerutdanningen»
i Høyres alternative budsjett ble foreslått styrket med 50 mill.
kroner. Det må i denne sammenheng legges til rette for faglig oppdatering
og hospiteringsordninger som skal sikre at lærerutdannerne holder høy
faglig standard og er mer i takt med den skolen og skolehverdagen
de skal utdanne lærere til.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ser det som en stor
utfordring å rekruttere nok lærere til norsk skole i årene fremover.
Ifølge prognoser fra Statistisk sentralbyrå kan vi komme til å mangle
11 000 lærere i 2020. Dette innebærer at det nå er viktig å iverksette
tiltak for å heve læreryrkets status og for at skolen skal fremstå som
en attraktiv arbeidsplass. Disse medlemmer mener
innføring av mastergradsutdanning for lærere, rett og plikt til
etter- og videreutdanning, lærersertifisering og nye karriereveier
i klasserommet er et knippe tiltak som har det til felles, at de
tar læreren som kunnskapsarbeider på alvor og kan løfte læreryrkets
status.
Disse medlemmer vil understreke
at samfunnet trenger mer offensive skoleeiere og en skole der flinke
lærere kan få lov til å utfolde seg faglig og utvikle seg videre
sammen med elevene. Disse medlemmer mener det skal
være mulig å gjøre karriere i klasserommet og mener dette er veien
å gå for å beholde dyktige lærere der elevene er.
Disse medlemmer har merket seg
at lærerorganisasjonene har etterlyst flere karrieremuligheter og
mener målet med nye karriereveier i klasserommet må være å lokke
flere unge ambisiøse søkere til lærerutdanningen og forhindre at
flinke pedagoger forsvinner ut av klasserommene og over i skoleadministrative
funksjoner eller til andre yrker. Disse medlemmer ser
faren for lærermangel i Norge og mener arbeidet med nye karriereveier
i skolen må igangsettes nå.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil her
vise til at Høyre i sitt alternative budsjett foreslo å bevilge
10 mill. kroner til et prosjekt for å utvikle nye karriereveier
og utviklingsmuligheter for gode lærere – i klasserommet – til beste
for elevene.
Komiteen merker seg at det er
et mål å øke tallet på kandidater med realfaglig og teknologisk
kompetanse i samsvar med strategiplanen Realfag for fremtiden. Tall
viser at det har vært en gradvis økning i antall søkere på fagfeltet.
Komiteen mener det er viktig
at det fortsatt satses på å få flere til å velge realfag, og at
det er studieplasser tilgjengelige for de som ønsker å ta en slik utdanning.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til at det i 2011 ble utdannet 6 000 kandidater innenfor de
matematiske, naturvitenskapelige og teknologiske fagene, det høyeste
resultatet som er registrert de siste ti årene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at det
i 2005 ble utdannet 3 612 kandidater innen teknologifagene. Samtidig
har antallet studenter og antallet deltakere i det norske arbeidslivet
steget markant. Med andre ord er antallet uteksaminerte ingeniører
fallende, både som relativ andel av den norske arbeidslivsstyrken
og som andel av kandidatene som kommer ut av høyere utdanning. I
Norge er mellom 5,5 pst. og 6,3 pst. av de uteksaminerte kandidatene
teknologer i perioden 2005–2011. I Kina er rundt 25 millioner kandidater under
utdanning, mer enn 7 millioner fullfører sin utdanning hvert år,
av disse er mer enn en fjerdedel teknologikandidater, herav mer
enn 700 000 med en tre- eller femårig ingeniørutdanning. Dessverre
er trenden i Norge negativ også hva gjelder kandidater med matematisk
og naturvitenskapelig kompetanse fra andre disipliner. Disse
medlemmer mener dette er svært bekymringsfullt med tanke
på hvor mye disse fagområdene har betydd, betyr, og vil bety for norsk
velferd, vekst og verdiskapning.
Komiteen viser til at det som
oppfølging av St.meld. nr. 14 (2008–2009) Internasjonalisering av utdanning,
ble bevilget midler til utvikling og etablering av internasjonale
fellesgrader i 2011. Tallet på søknader og prosjekter som fikk støtte
er lavere enn ønsket, bl.a. grunnet for dårlig kvalitet på søknadene. Komiteen mener
det er viktig å se på grunner til dette. Komiteen vil
framheve betydningen av programmet Erasmus Mundus, som legger til
rette for økt samarbeid mellom norske og utenlandske institusjoner
om master- og doktorgradsutdanning. Samtidig vil komiteen påpeke
betydningen av samarbeidet som universitet og høyskoler har med
institusjoner i India, Brasil, Kina og Russland.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til Dokument
8:113 S (2011–2012) og Innst. 41 S (2012–2013) om en strategi for
økt internasjonalisering i utdanning og arbeidsliv. Disse
medlemmer mener fremtidig kunnskap og konkurransekraft forutsetter
et utdanningssystem som evner å tilpasse seg utviklingen i en globalisert
verden. Norske elever og studenter vil i fremtiden måtte forholde
seg til stadig økende internasjonal konkurranse både på utdanningsfeltet
og i arbeidslivet. For å gjøre norske elever best mulig rustet for
dette vil disse medlemmer satse mer på internasjonalisering
i utdanning. For øvrig viser disse medlemmer til
sine forslag i Dokument 8:113 S (2011–2012), Innst. 41 S (2012–2013).
Komiteen merker seg satsingen
på kvalitet og entreprenørskap i utdanning. Det er positivt at det
benyttes midler til å utvikle et felles innhold i de helse- og sosialfaglige
utdanningene, og for å få på plass en handlingsplan for å heve kvaliteten
i praksisstudiene, og til å prøve ut Y-veien. Komiteen vil
trekke fram at det satses på å opprette nye sentre for fremragende utdanning.
Komiteen mener det fortsatt er
viktig å satse på rekruttering til maritim utdanning.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at Norge
er en nasjon med en stolt maritim historie og er en internasjonal stormakt
på det maritime området. Arbeidsplassene i den maritime næringen
er spredt over hele landet og sysselsetter over 100 000 mennesker,
hvorav 25 000 er sjøfolk. Behovet for maritim kompetanse er økende.
Norges Rederiforbund har to ganger doblet anslaget for arbeidskraft
de siste fem årene. Bransjen trenger flere tusen ansatte hvert år
fremover. Skipsfarten vil øke i pakt med globalisering, verdenshandel
og befolkningsøkning, samt politiske målsettinger om transport bort
fra veg og fly og over til sjø. Disse medlemmer mener
at når målet er å være en ledende sjøfartsnasjon, bør norsk maritim
profesjonsutdanning være i verdenstoppen. Det er en stor utfordring
å rekruttere nok kvalifiserte lærere med yrkesfaglærerutdanning
eller praktisk-pedagogisk utdanning til maritim fagutdanning i videregående
skoler og fagskoler. Sjøfartsdirektoratet har uttrykt bekymring
for kvaliteten på maritim utdanning i Norge, etter 150 avvik i forbindelse
med revisjoner de to siste årene.
Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig
Folkeparti og Venstre viser til Dokument 8:10 S (2012–2013),
Representantforslag om en styrket maritim utdanning i Norge.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
for øvrig til Høyres forslag om en egen stortingsmelding om en styrket
maritim utdanning som følger opp forslag fremsatt av Aasen-utvalget,
en arbeidsgruppe nedsatt av stiftelsen Maritim utvikling (MARUT).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til sin merknad under kap. 255 om at det bevilges 0,3 mill.
kroner til Narviksenteret innenfor bevilgningsrammen for kap. 281
post 70.
Flertallet viser til sin merknad
under kap. 254 om bevilgning på 2 mill. kroner til studiesenteret.no, mot
tilsvarende reduksjon av kap. 281 post 1.
Flertallet viser også til sin
merknad under kap. 2410 under avsnittet om BRIK-landene og reduksjon
på 0,4 mill. kroner av kap. 281 post 1 i den forbindelse.
Flertallet viser videre til finansinnstillingens forutsetning
om å redusere kap. 281 post 1 med 1 mill. kroner i forbindelse med
behandlingen av netto utgiftsramme for denne komiteens område, jf.
Innst. 2 S (2012–2013).
Flertallet fremmer forslag til
vedtak i samsvar med ovenstående, idet post 1 foreslås redusert med
til sammen 3,4 mill. kroner.
Det foreslås en bevilgning på kr 31 402 494 000 under
dette kapitlet (inklusiv overslagsbevilgningen på kr 20 229 985 000
for økte lån under post 90, som behandles av finanskomiteen).
Regjeringen mener det er viktig å opprettholde kjøpekraften
til elever, studenter og lærlinger, og har regulert satsene i støtteordningene
for utdanning i takt med prisstigningen hvert år. Basisstøtten for
undervisningsåret 2013–2014 økes fra 92 500 kroner til 94 400 kroner.
Regjeringen foreslår å justere fristene i ordningen
med å omgjøre utdanningslån til stipend. I dagens konverteringsordning
kan man omgjøre ekstra studiepoeng og ta igjen faglig forsinkelse
i inntil åtte år. Fristene foreslås satt til fire år og bevilgningen
redusert tilsvarende for 2013.
Regjeringen foreslår at renteinntektene fra
Boligsparing for Ungdom (BSU) unntas fra kravet om at kapitalinntekter
skal regnes med i grunnlaget for behovsprøving av stipend. Bevilgningen
er økt tilsvarende.
Komiteen registrerer
at Statens lånekasse for utdannings omfattende arbeid med digitalisering
av virksomheten har gitt gode resultater og bedre service til brukerne.
Fullføring av de siste hovedleveransene på IKT vil gjøre Lånekassen
til en effektiv, fleksibel og kundevennlig organisasjon for håndtering
av studiefinansiering til stadig større student- og elevkull. Lånekassen
hadde ifølge proposisjonen ved siste årsskifte omtrent 922 000 kunder,
hvorav 560 700 er i tilbakebetalingsfasen og 381 000 mottok støtte.
Komiteen peker på behovet for
å etablere forutsigbare ordninger som sikrer at kjøpekraften til
studenter og elever opprettholdes slik at intensjonen om at alle
fritt skal kunne velge utdanning uavhengig av geografiske forhold,
alder, kjønn, funksjonsevne og økonomiske og sosiale forhold er
reell.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til endringene
i regelverket for konvertering av studielån til stipend. Disse endringene
medfører at en students kapitalinntekter tas med i beregningen av
inntekten. Inntektstaket for studenter ble ikke økt for å ta høyde
for dette. Disse medlemmermener
også det er urimelig at det ikke er netto kapitalinntekter som legges
til grunn for beregningen, slik praksis er for andre skattytere.
Dermed brytes et viktig prinsipp i beregningen av inntekt. Den nye
ordningen regjeringen har innført, gir urimelige utslag og rammer
for eksempel studenter som har investert i egen bolig.
På bakgrunn av dette fremmes følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen endre regelverket
slik at det er netto kapitalinntekt som tas med i inntektsberegningen
som danner grunnlaget for studiestøtte.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre vil påpeke viktigheten av at studiefinansieringsordningen
er mest mulig uavhengig av størrelsen på statstilskuddet til den
enkelte utdanningsinstitusjon. Større statstilskudd reduserer behovet
for studieavgift, og dette kan ha konsekvenser for rekrutteringen.
Alle de godkjente institusjonene, private eller offentlige, bør
ha de samme mulighetene til å rekruttere studenter og dermed samme
mulighet for å utvikle seg og ta posisjon både nasjonalt og internasjonalt.
Disse medlemmer viser til gjeldende
ordning for konvertering av studielån til stipend der 40 pst. av
studielånet konverteres til stipend ved fullført utdanning. Studenter
som må betale studieavgift får lån til å dekke dette, men denne
delen av lånet er ikke med i beregningen av stipendet. Dette resulterer
i at disse studentene sitter igjen med en større lånebelastning
etter endt utdanning. Disse medlemmer mener dette
er urimelig og bør ryddes opp i.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen vurdere endringer
i studiestøttesystemet for studenter ved private institusjoner slik
at en del av tilleggslånet til studieavgifter kan gjøres om til
stipend dersom eksamen er bestått innen normert tid.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre mener det er urimelig at
studentene får siste utbetaling i mai, all den tid eksamen i stor
grad er i juni. Dette gir mange en vanskelig økonomisk situasjon
i denne perioden. Disse medlemmer viser til at nær
sagt alle partier på Stortinget har gått inn for å utvide støtten
til 11 måneder.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortinget
med en egen sak om å utvide studiestøtten til 11 måneder fra og
med høsten 2013.»
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at alle de tre rød-grønne partiene både i 2005 og i 2009 gikk
til valg på å øke studiestøtten fra 10 til 11 måneder, altså med
10 pst. utover pris- og lønnsvekst. Disse medlemmer viser
til at med budsjettforslaget for 2013 vil studentenes reelle kjøpekraft
i løpet av åtte år med rød-grønt styre har økt med 0,2 pst. eller
fattigslige 0,1 pst. for hver fireårsperiode. Den relative kjøpekraften
har i samme periode blitt redusert med i størrelsesorden 20 pst.
sammenlignet med andre grupper i samfunnet. Dette er etter disse
medlemmers oppfatning ikke å kommunisere at studentene gir
viktige bidrag til å styrke norsk velferd og konkurransekraft. Disse
medlemmer viser til at med dagens utvikling av kjøpekraften
vil det ta 400 år å innfri de rødgrønne partienes løfte om å øke
den reelle kjøpekraften med 10 pst.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre merker seg at regjeringen, til tross for lovnader
fra samtlige rød-grønne partier i valgkampen 2009, heller ikke denne
gang foreslår å innføre 11 måneders studiestøtte for studenter.
Dette punktet, som både Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet har programfestet, er heller ikke en del av Soria
Moria II. Det er etter disse medlemmers mening en
gåte hvordan regjeringspartiene har forhandlet bort et punkt i regjeringserklæringen
som de samme partiene har programfestet.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor 11 måneders studiestøtte
for studenter innfases.
Dette medlem mener videre at
studiestøtten for 2013/2014 må indeksreguleres med utgangspunkt i
støttenivået i 2005, og viser til Venstres alternative statsbudsjett
hvor det foreslås å bevilge 50,3 mill. kroner til dette formål.
Dersom basisstøtten prisjusteres for studieåret 2005/2006 og alle
påfølgende år, vil dette innebære en økning av basisstøtten i 2013
med om lag 1 700 kroner i året i forhold til nivået i foreslått
budsjett.
Dette medlem viser til behovet
for å oppdatere regelverket for sykmelding av studenter, jf. Dokument
8:86 S (2011–2012). Dagens sykestipend gjennom Lånekassen gis inntil
4,5 måneder pr. undervisningsår. Dette medlem ønsker
å utvide denne ordningen til 12 måneder, og viser til Venstres alternative
statsbudsjett hvor det ble foreslått å bevilge 5,6 mill. kroner
til dette formålet.
Dette medlem viser til ordningen
med ikke-behovsprøvd læremiddelstipend. Dette medlem er
enig i intensjonen om gratis læremidler i den videregående skolen,
men mener at den eksisterende ordningen ikke er god nok, og i praksis
er blitt en byråkratisk utlånsordning som er ressurskrevende for
administrasjonen og upraktisk for elevene. Dette medlem viser
til Venstres alternative statsbudsjett hvor det heller foreslås
å innføre behovsprøvd stipend for læremidler i videregående skole.
Maksimalt stipend økes til 600 kroner pr. måned. Dette er et mer målrettet
tiltak som vil hjelpe dem som trenger det mest.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil minne om Stortingets
målsetting om flere utenlandsstudenter. Regjeringen har gjentatte
ganger pekt på økt antall utenlandsstudenter som en del av løsningen
i forhold til det økende behovet for studieplasser som de nye, store
ungdomskullene utløser, samt verdien av slik utveksling både for
institusjonene og for den enkelte student. Disse medlemmer vil
minne om at første år (Freshman year) ved studier i USA og ikke-vestlige
land fortsatt ikke er finansiert. Finansiering av dette vil etter disse
medlemmers mening kunne utløse langt større andel studenter
som velger studier i utlandet.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til partiets alternative budsjett hvor det ble foreslått bevilget
25 mill. kroner til formålet.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der det ble foreslått 13 mill. kroner
til dette.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
det er verdifullt at norske studenter tar hele eller deler av studiet
i utlandet. Dette medlem viser til Kristelig Folkepartis
alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge 11,6 mill. kroner
til stipend og lån gjennom Lånekassen til førsteåret av bachelorgrad
i de landene der slik støtte ikke gis i dag, inkludert USA.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å samlet bevilge
12,9 mill. kroner for å gjeninnføre støtte til freshman-året i USA
og gi studenter reell mulighet til første års utdanning i ikke-vestlige
land.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
vil peke på at regjeringen i fjor åpnet for at Lånekassen kan gi
støtte til førsteåret av bachelorgrad ved utvalgte læresteder av særlig
høy kvalitet i BRIK-landene (Brasil, Russland, India og Kina). Dette
var et viktig og riktig grep for tilretteleggelse av økt mobilitet
og rekruttering av norske studenter til disse landene.
Flertallet ser det som en naturlig
konsekvens at det derfor blir åpnet for støtte til førsteåret av
bachelorgrader ved læresteder av høy kvalitet i ikke-vestlige land
fra og med undervisningsåret 2013–2014. Dette er viktig av næringspolitiske
og samfunnpolitiske grunner. Aktuelle land er Sør-Korea, Argentina,
Chile, Mexico, Japan m.fl. Samtidig mener flertallet at
det må åpnes for en vurdering av støtte til freshman-året i USA
i neste års budsjett. Flertallet mener at dette vil
fjerne et betydelig mobilitetshinder til vekstøkonomier av stor
interesse for Norge.
Flertallet foreslår på denne
bakgrunn å øke kap. 2410 post 50 med 0,2 mill. kroner og post 71 med
0,2 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av kap. 281 post
1 på 0,4 mill. kroner. Med samme bakgrunn økes kap. 2410 post 90
med kr 658 00, jf. Innst. 5 S (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at dagens
vekstøkonomier i stor grad ligger utenfor den tradisjonelle vesteuropeiske
kultursfære og at det særlig i land som Brasil, Russland, India
og spesielt Kina (BRIK-landene) og noen av de afrikanske landene,
særlig Sør-Afrika, er høy årlig økonomisk vekst over tid. Disse
medlemmer mener det er viktig for en svært eksportrettet
økonomi som den norske at vi har både språklig, faglig og kulturell
kompetanse som setter norsk næringsliv og forvaltning i posisjon
til å delta i den veksten ikke-europeiske land nå opplever. Samtidig
er fortsatt verdens økonomiske supermakt USA ledende på innovasjon,
gründervirksomhet, teknologi og en svært viktig handelspartner for
Norge. Disse medlemmer er kjent med at de yngste
studentene ofte er de mest mobile, og at det å ha tatt en bachelorgrad
i et annet land signifikant øker mulighetene for at studenten senere
reiser ut for å ta hele eller deler av sin masterutdanning eller
ph.d.-utdanning i utlandet. Allikevel innvilges ikke norske studenter støtte
til 1. året av en bachelorgrad i veldig mange land utenfor Europa,
herunder Sør-Afrika og USA. Det samme gjelder også for en rekke
universiteter i BRIK-landene som ikke åpenbart holder lavere kvalitet
enn institusjoner i Norge og Europa som det innvilges studiestøtte
til.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti
og Venstre viser til at regjeringen i 2012 innførte en ny
ordning med språkopplæring for studenter i BRIK-landene. Dette var
positivt og lenge etterlyst, men innebærer ikke en fullgod støtteordning
for studenter som ønsker å ta første års utdanning ved NOKUT-akkrediterte
læresteder i alle ikke-vestlige land. Disse medlemmer registrerer
at flertallet nå – etter syv år, og gjentatte forslag om dette fra
opposisjonen – endelig foreslår å åpne for en støtte til sistnevnte. Disse
medlemmer legger til grunn at flertallets formulering om
«læresteder av høy kvalitet i ikke-vestlige land» er ensbetydende
med NOKUT-akkrediterte læresteder. Videre registrerer disse
medlemmer at flertallet åpner for «en vurdering av støtte
til freshman-året i neste års budsjett». Disse medlemmer mener
at det ikke er behov for en «vurdering» i denne forbindelse, men
at en slik støtte bør gjeninnføres så snart som mulig.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti mener
det er verdifullt at norske studenter tar hele eller deler av studiet
i utlandet. Kristelig Folkeparti foreslo derfor å bevilge 11,6 mill. kroner
i sitt alternative budsjett til stipend og lån gjennom Lånekassen
til freshman-året i USA og første års utdanning i ikke-vestlige
land.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å samlet bevilge
12,9 mill. kroner for å gjeninnføre støtte til freshman-året i USA
og gi studenter reell mulighet til første års utdanning i alle ikke-vestlige land.