Når det gjelder kapitler og poster som ikke
er omtalt nedenfor, har komiteen ingen merknader og
slutter seg til regjeringens forslag.
Under programkategori 8.15 Samfunns- og frivillighetsformål
behandles bare kap. 310 i denne innstillingen. Kapitlet gjelder
tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Øvrige kapitler
behandles av familie- og kulturkomiteen. Kirkesakene sorterer under
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, se punkt 4.2
nedenfor.
Det foreslås en bevilgning på 244 980 000 kroner
under dette kapitlet. Tilskuddet til trossamfunn og livssynssamfunn
er en lovhjemlet overslagsbevilgning, beregnet ut fra medlemstall.
Tilskuddet til private kirkebygg er videreført på samme nivå som
i 2012. Tilskudd til tre råd er flyttet fra post 76 til post 78
Ymse faste tiltak.
Regjeringen styrker arbeidet med livssynsnøytrale
seremonirom med 3 mill. kroner.
Regjeringen har besluttet ikke å foreslå et
offentlig register over gaver fra utlandet til tros- og livssynssamfunn,
siden dette vil være relativt lett å omgå. Det vurderes i stedet
skjerpede dokumentasjonskrav for de som mottar tilskudd. Utvidet
regnskapsplikt for samfunnene er også aktuelt.
Det bredt sammensatte utvalget som gjennomgår tros-
og livssynspolitikken avgir innstilling i begynnelsen av 2013.
Komiteen viser til
at tilskuddet til trossamfunn og livssynssamfunn er en lovhjemlet
overslagsbevilgning, beregnet ut fra medlemstall. Komiteen viser
til at nær 80 pst. av folket tilhører Den norske kirke, men tallet
på personer som tilhører andre tros- og livssamfunn er økende. Samarbeidsrådet
for tros- og livssynssamfunn, Norges Kristne Råd og Islamsk Råd
Norge bidrar aktivt til dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunn
i Norge.
Komiteens flertall,
alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen ønsker
å bidra til dialog og derfor foreslår å øke tilskuddene til de tre
rådene for tro og livssyn.
Et annet flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til flertallsmerknaden i finansinnstillingen om å styrke bevilgningen til
trossamfunn med 0,14 mill. kroner som følge av kravet om realistisk
budsjettering, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Dette flertallet fremmer
forslag til vedtak i tråd med dette, idet kap. 310 post 70 økes med
0,14 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av kap. 226 post
21.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at endring
i tellemåten for medlemmer i Den norske kirke nå er gjennomført gjennom
beregning av hvor mange medlemmer i utlandet som skal regnes som
en del av kirken. Fordi det totale tilskuddet til kirken så regnes
om til et tilskudd pr. medlem som danner grunnlaget for tildeling
til andre trossamfunn, har denne endringen fått som følge at andre
trossamfunn får redusert sin støtte. Disse medlemmer mener
at siden endringen i telling er en ren teknisk beregning og ikke
medfører noen endring i kirkens virksomhet, er det urimelig at andre
trossamfunn rammes på en slik måte. Selv om økte overføringer til
kirken gir som resultat et økt kronebeløp også til andre trossamfunn,
er det en realitet at beregningen gir et redusert grunnlag. Dette
er også varslet i brev til organisasjonene.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at det i tilskuddet for 2013 til tros- og livssynssamfunn burde
være lagt inn nok midler til at samfunnene kan finansiere egne paraplyorganisasjoner,
slik at dette ikke lenger er en post på statsbudsjettet. Disse
medlemmer mener at finansiering av Brønnøysundregistrenes
system for kontroll av fødselsnummer og dobbeltmedlemskap bør ivaretas
av denne posten.
Disse medlemmer mener at bevilgningen under
post 78 Ymse faste tiltak, som gir tilskudd til Norges Kristne Råd,
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og Islamsk Råd Norge,
i sin helhet burde vært overført post 70.
Disse medlemmer mener støtte
til paraplyorganisasjoner som Islamsk råd, Norges Kristne Råd og
Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn ikke bør bevilges over
statsbudsjettet. Disse medlemmer mener menighetene
selv bør ta ansvar for å finansiere slike paraplyorganisasjoner.
Komiteens medlemmer fra Høyre viser
til Høyres alternative budsjett der redusert støtte beregnet til
5,8 mill. kroner er foreslått tilbakeført til andre trossamfunn.
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det er foreslått
å øke støtten til andre trossamfunn med 5,2 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre legger til grunn
at departementet retter opp beregningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.
Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at formålet
med bevilgningen er å gi trossamfunn utenfor Den norske kirke og
private stiftelser og frivillige organisasjoner innenfor Den norske
kirke anledning til å kjøpe eller bygge kirkebygg med lavere egenfinansiering.
Det blir gitt tilskudd pr. kvadratmeter til nybygg, kjøp av lokaler
eller utvidelse av lokaler. Tilskuddet er på 825 kroner pr. kvadratmeter. Disse
medlemmer viser til at byggekostnadene for det enkelte bygg
har vært gjenstand for stor økning de senere årene. Disse
medlemmer kan ikke se at dette er tatt høyde for i de senere
års bevilgning, og mener det er behov for å vurdere om tilskuddet
er tilstrekkelig.
Disse medlemmer fremmer derfor
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett, vurdere nærmere om tilskuddet pr. kvadratmeter
til private kirkebygg i tilstrekkelig grad tar høyde for økningen
i byggekostnader de senere år.»
Den offentlige finansieringen av Den norske
kirke er delt mellom staten og kommunene. Kommunene har det finansielle
ansvaret for drift og vedlikehold av kirker, kirkegårder og andre
lokalkirkelige utgifter. Programkategorien 01.90 omfatter de statlige
bevilgningene til Den norske kirke.
Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den
norske kirke hører inn under Kulturdepartementet, jf. punkt 4.1
foran.
Rentekompensasjons-ordningen for kirkebygg administreres
av Husbanken med bevilgning under Kommunal- og regionaldepartementet
(kap. 582 post 61), jf. Innst. 16 S. (2012–2013) fra kommunal- og forvaltningskomiteen.
Siden ordningen ble etablert i 2005 er det gitt tilsagn til prosjekter
ved i alt 789 kirker i 283 kommuner. Det foreslås ikke ny investeringsramme
for 2013.
Programkategorien 01.90 omfatter driftsutgiftene
til de regionale og sentralkirkelige organer (Kirkerådet, Kirkemøtet,
biskopene og bispedømmerådene), prestetjenesten og Det praktisk-teologiske
seminar. Videre hører tilskudd til kirkelig virksomhet, bl.a. til
kirkens trosopplæring, Sjømannskirken og døvemenighetene til her,
samt utgifter til det bygningsmessige vedlikeholdet av Nidaros domkirke
og Erkebispegården og utgifter til krigsgravtjenesten. Fornyings-,
administrasjons- og kirkedepartementet forvalter det kirkelige lovverket,
kirkeloven og gravferdsloven, og har etatsansvaret for bl.a. Opplysningsvesenets
fond.
Etter Stortingets vedtak 21. mai 2012 om endringer
i Grunnloven i tråd med kirkeforliket fra 2008, jf. Innst. 233 S
(2011–2012), vil staten fortsatt ha det formelle arbeidsgiveransvaret
for proster og biskoper. Men som følge av endringene skal de nå
ansettes av hhv. bispedømmerådene og Kirkerådet.
Regjeringen vil i løpet av våren 2013 komme
tilbake til Stortinget med egen sak om valgordning for Den norske
kirke, jf. forutsetningen i kirkeforliket fra 2008 om demokratireform
i kirken og Stortingets vedtak under behandlingen av Innst. 292
L (2011–2012).
Regjeringen redegjør i proposisjonen for utfordringer
og utviklingstrekk i kirkeordningen, kirkens virksomhet og økonomi,
samt Kirkemøtets mål og strategier. I regi av Kirkerådet pågår nå
et arbeid med å utrede forslag til en ny helhetlig kirkeordning.
Det tas sikte på at Kirkemøtet 2013 behandler den videre utvikling
av kirkeordningen og kirkens organisering.
Regjeringen ser det som naturlig, i lys av Den norske
kirkes arbeid med disse spørsmålene, å gjennomgå og evaluere enkelte
hovedelementer i kirkeloven. En nærmere vurdering av dette vil bli
drøftet med kirkelige instanser.
Regjeringen arbeider med revisjon av forskriftene
til gravferdsloven, jf. Innst. 393 L (2010–2011). Et utvalg som
skal vurdere enkelte rettslige og økonomiske spørsmål på gravferdsområdet
ble oppnevnt i august 2012.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til rapporten
«Kirkekontroll 2009–2010» fra Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon
(KA) om tilstand og sikring av kirkebygg. Rapporten peker på at
fellesrådenes innsats for å bedre vedlikeholdet av kirkebyggene
har økt betydelig de siste årene. Ifølge rapporten har rentekompensasjonsordningen
vært et viktig bidrag for økte kommunale bevilgninger til vedlikehold
av kirkebygg.
Disse medlemmer viser til at
rapporten fra KA påpeker at det er for dårlig brann- og innbruddssikring
i flertallet av kirkebyggene. Disse medlemmer er
særlig bekymret for dårlig sikring av fredede og verneverdige kirker.
Mange av disse har også inventar med store kulturminneverdier. Kommunene
har det grunnleggende økonomiske ansvaret for drift og vedlikehold
av kirker. Ut fra statens ansvar for kulturminner med nasjonal verdi
ser disse medlemmer det likevel som nødvendigmed statlige bidrag for et nasjonalt
løft i sikringsarbeidet av fredede og verneverdige kirker.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett der kap. 582 post 61,
rentefrie lån til kirkebygg gjenopprettes med en ramme på 400 mill. kroner.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har
merket seg at regjeringen ikke øker rammen for rentefrie lån til
oppussing av kirkebygg i 2012. Dette medlem mener
det er behov for sterkere grep for å sette i stand kirkene og viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått
å øke rammen for rentefrie lån med 1 mrd. kroner, samt å bevilge
15 mill. kroner til sentrale tiltak for kirkebygg.
Komiteens medlem fra Venstre viser til
Venstres alternative statsbudsjett hvor rentekompensasjonsordningen
for kirkebygg videreføres, og det foreslås å utvide rammen for rentekompensasjon til
vedlikehold av kirkebygg til 1 mrd. kroner.
Det foreslås en bevilgning på 691 400 000 kroner
under dette kapitlet. Teknisk er tilskudd til domkirker og til kirkeforvaltning
nå samlet under post 71.
Komiteen viser til
at det er Kirkemøtets oppgave å foreta prioriteringer av de ulike
satsingsområder i kirken. Bevilgningene under kapitlet skal understøtte
Kirkemøtets mål for Den norske kirke som en bekjennende, misjonerende,
tjenende og åpen folkekirke. Komiteen har merket
seg at Kirkemøtet har vedtatt følgende satsingsområder for Den norske kirke
i perioden 2009–2014: Fornyelse av kirkens gudstjenesteliv, videreføring
og utvikling av trosopplæringsreformen, styrke menighetenes diakonale omsorgstjeneste,
videreutvikling og styrking av rollen som kulturformidler og utvikling
av samisk kirkeliv i pakt med samiske tradisjoner og samisk selvforståelse. Komiteen er
enig med departementet i at Den norske kirke skal være en landsdekkende,
lokalt forankret kirke. Kirken bidrar til å styrke lokalsamfunn,
målbære menneskeverdet og utfordre til solidaritet.
Komiteen viser til viktigheten
av at kirken har tilgang til nye verktøy og virkemidler for å ivareta sitt
samfunnsoppdrag. Moderne teknologi vil gjøre det mulig å koordinere
innsatsen til kirkens ansatte og mange tusen tillitsvalgte og frivillige
på nye og mer effektive måter. Kirkens IKT-strategi er i tråd med
regjeringens kommunikasjons- og IKT-politikk.
Komiteen viser til at Kirkerådet
og KA (Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon) i mer enn
to år har forberedt en felles plattform for kirkens digitale kommunikasjon.
Arbeidet er godt forankret i hele organisasjonen. Anskaffelsen har
vært ute på anbud, og valg av leverandør er nå inne i sluttfasen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
planene for en enhetlig nettsatsing for Den norske kirke nå står
i fare for å stoppe helt opp og at viktig kompetanse og investeringer
dermed kan gå tapt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti er forundret over at regjeringen
ikke følger opp de tiltak knyttet til utvikling av og investering
i felles IKT-løsninger i kirken som den selv har satt i gang og
finansiert forberedelse av. Store deler av dette arbeidet vil måtte
gjøres på nytt dersom det ikke settes av midler til innkjøp i budsjettet
for 2013.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til sitt alternative statsbudsjett der det bevilges 20 mill. kroner
til IKT i Den norske kirke.
Disse medlemmer registrerer at
nytt system for elektronisk kirkebokføring ikke er i stand til å
gi noen særlig effektiviseringsgevinst på grunn av gammelt IKT-system. Disse
medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett der det
bevilges 1,5 mill. kroner til elektronisk kirkebok.
Komiteens medlemmer fra Høyre vil stimulere
kirken til videre utvikling på området, og sikre verdien av det
arbeidet som er gjort, og viser til Høyres alternative budsjett
der det ble foreslått 10 mill. kroner til investering i felles plattform
for IKT i kirken.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått
å bevilge 20 mill. kroner til IKT-satsingen i Den norske kirke.
Komiteen registrerer at Sjømannskirken
ved sin tilstedeværelse i mer enn 80 land og på alle kontinent ved
siden av sin ordinære sjømannskirkedrift representerer en viktig
trygghetsfaktor for både turister og nordmenn bosatt i utlandet. Komiteen vil understreke
betydningen av dette arbeidet.
Komiteen har merket seg at det
diakonale behovet ved flere stasjoner er økende og at saker der barn
er involvert krever særlige ressurser og kompetanse. Videre har komiteen merket
seg at Sjømannskirkens virksomhet de siste årene er redusert med
ca. ti stillinger og at den verdensvide tilstedeværelse i dag krever
ca. 40 stillinger utover de som finansieres av tilskuddet.
Komiteen har merket seg at Sjømannskirken fortsatt
ønsker en finansieringsordning basert på at staten dekker personalkostnadene
og at organisasjonen dekker øvrige driftskostnader.
Komiteen har også merket seg
den enstemmige innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen, Innst.
396 S (2010–2011) Bistand til nordmenn i utlandet:
«Komiteen vil særlig trekke fram det viktige arbeidet
Sjømannskirken gjør for nordmenn i utlandet. Kirken ivaretar et
åndelig behov samtidig som den bidrar positivt i en rekke konsulære
saker. Det er etter komiteens mening viktig at Sjømannskirkens tilbud ikke
svekkes.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet,
viser til flertallsmerknaden i finansinnstillingen om å styrke bevilgningene
til Sjømannskirken med 1,36 mill. kroner utover regjeringens forslag,
til bruk blant norske barn i utlandet, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Flertallet viser til
et økende behov for å sette inn hjelpetiltak for norske barn i utlandet
på grunn av vanskelige familieforhold og omsorgssvikt. Sjømannskirken
er et kjent og viktig kontaktpunkt for nordmenn i utlandet.
Flertallet fremmer forslag til
vedtak i tråd med dette og øker kap. 1590 post 71 med 1,36 mill. kroner,
mot en tilsvarende reduksjon av kap. 226 post 21.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at det
i budsjettforslaget for 2013 ikke er økning i antall stillinger
til tross for det økende behovet for Sjømannskirkens tjenester som
har vært de siste årene, og til tross for den enstemmige merknaden
sitert ovenfor.
Disse medlemmer viser til at
Sjømannskirken, gjennom Familieveiviseren i Spania, står i fare for
å miste den ene stillingen de har, som ivaretar norske barn med
behov for akutt krisehjelp i Spania. Denne stillingen har også samarbeidet
med spansk barnevern. Bortfall av TV-aksjonsmidler fører til at Sjømannskirken
ikke lenger er i stand til å opprettholde stillingen.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til Fremskrittspartiets alternative budsjett der post 71 er styrket
for å opprettholde og videreføre dette viktige arbeidet.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil
ytterligere understreke det gap som er mellom antall årsverk i utearbeidet
til Sjømannskirken og det antall som ligger til grunn for tilskuddet over
statsbudsjettet. Dette medlem vil derfor øke antall
årsverk det gis støtte og viser til Kristelig Folkepartis alternative
budsjett hvor det ble foreslått en økning i bevilgningen med 14
mill. kroner.
Komiteen vil understreke det
viktige arbeidet som utføres av Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle
overgrep. Ressurssenteret gjør et faglig godt arbeid som det er
behov for. Virksomheten har en forståelse for og tverrfaglig kompetanse
knyttet til hvordan religiøsitet, teologi og det kristne miljøet
har spesielle utfordringer når overgrep og krenkelser skjer.
Komiteen viser til at det i forståelse
med Kirkerådet og Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon
(KA) de senere år har vært avsatt midler til sentrale tiltak som
kan gi utgiftsbesparelser, effektiviseringsgevinster eller lettelser
for den lokale kirkeforvaltningen.
Komiteen har merket seg Riksrevisjonens
undersøking av vedlikehald og sikring av kyrkjebygg (Dokument 3:10
(2010–2011)) samt rapporten «Kirkekontroll 2009–2010» fra KA om
tilstand og sikring av kirkebygg. Rapportene viser at vedlikeholdstilstanden
for kirkebyggene i Norge er bedret de senere år, men også at et
stort antall kirker er preget av manglende vedlikehold og sikring.
586 kirker er vurdert å ha utilfredsstillende tilstand. 60 pst.
av disse, til sammen 354 kirker, er fredet eller vurderes å ha særlig
verneverdi. Komiteen vil advare mot at manglende
sikring kan føre til at uerstattelige kulturverdier går tapt.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at
departementet fra 2006 har kuttet 86 mill. kroner på post 71. Målsettingen
med tilskuddet har vært å styrke det økonomiske grunnlaget for kirkens
lokale virksomhet utover det som følger av kommunenes utgiftsforpliktelser
etter kirkeloven.
Disse medlemmer viser til at
det er for dårlig brann- og innbruddssikring i flertallet av kirkebyggene. Disse
medlemmer er særlig bekymret for dårlig sikring av fredede
og verneverdige kirker. Mange av disse har også inventar med store
kulturminneverdier. Kommunene har det grunnleggende økonomiske ansvaret
for drift og vedlikehold av kirker, men ut fra statens ansvar for
kulturminner med nasjonal verdi ser disse medlemmer det
likevel som nødvendig med statlige bidrag for et nasjonalt løft
i sikringsarbeidet av fredede og verneverdige kirker.
Disse medlemmerfremmer
på denne bakgrunn følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2013 legge fram en helhetlig plan
for statlige tiltak for brann- og innbruddssikring av fredede og
verneverdige kirker. Planen bør beskrive de største utfordringene
på feltet, gjennomgå gjeldende lov- og regelverk, og inneholde forslag om
hensiktsmessige statlige tiltak.»
Disse medlemmer viser
til at ifølge rapporten «Vel bevart» som ble utført av Kirkelig
arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, har kontrollen av de elektriske
anleggene avdekket feil i 81,4 pst. av kirkene. Det er kirker med
høy vernestatus, eldre enn 1850, som kommer dårligst ut. Disse avvikene
øker risikoen for brann og kan gi alvorlige personskader ved berøring.
32,3 pst. av kirkene har ikke installert automatisk brannvarslingsanlegg
og 58 pst. mangler utvendig branndeteksjon for å fange opp utvendig påtenning
av kirkebygget. Andelen som har automatisk slokkeanlegg er lav;
kun 3,5 pst. har vannsprinkleranlegg, 3,1 pst. har tørrsprinkleranlegg.
Disse medlemmer viser til sine
merknader foran om rentekompensasjonsordningen for istandsettelse
av kirker og om bevilgningsforslag i de respektive partienes alternative
statsbudsjetter.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
også til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der kap.1590
post 71 ble styrket med 100 mill. kroner til nasjonale tiltak for
kirkebyggene og til å opprettholde tilbudet ved Sjømannskirken i
Spania.
Komiteen viser til at målsettingen
med tilskuddet er å styrke den kirkelige og musikalske virksomheten
ved domkirkene. Statstilskuddet har bakgrunn i Nidarosdomens karakter
av nasjonalhelligdom og i at Oslo domkirke har enkelte riksdekkende oppgaver.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
videre til at Kristelig Folkeparti foreslo å øke bevilgningen til
Nidaros domkirke med 2 mill. kroner og til Oslo domkirke med 2 mill.
kroner. Dette medlem mener begge disse domkirkene
ivaretar viktige nasjonale oppgaver.
Komiteen mener at i et stadig
mer flerkulturelt samfunn vil dialog og fruktbar sameksistens på
tvers av kulturelle og religiøse forskjeller være nært knyttet til
den enkeltes kunnskap om egen tro og religiøse identitet. Komiteen mener
Trosopplæringsreformen i Den norske kirke er et viktig bidrag til
dette. Komiteen viser til at opplæringen skal legge
til rette for at alle som er døpt, får kunnskap om, erfaring med
og forståelse av hva dåpen og troen innebærer. Trosopplæringen i
kirken, på samme måte som tros- og livssynsopplæringen i andre tros-
og livssynssamfunn, skal stimulere til identitetsbygging og forståelse
av egen kultur og tradisjon. Kjennskap og trygghet i forhold til
eget livssyn er en viktig forutsetning for toleranse og respekt
for andres tro og livssyn. Komiteen mener trosopplæringen
er en forutsetning for å opprettholde en bred og engasjert folkekirke
og at det er viktig at reformen gjøres landsdekkende. Komiteen viser
til at Stortinget har fastsatt at Trosopplæringsreformen skal være
et 5-årig prosjekt løpende fra 1. januar 2004 og i fem år, og at
reformen så skulle trappes opp de neste fem årene. Komiteen viser
til at 406 menigheter foreløpig ikke er innfaset i reformen. I St.meld.
nr. 7 (2002–2003) ble det anført et budsjettmål på 250 mill. kroner
til reformen i 2003-kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at mange menigheter
fortsatt ennå ikke har fått tatt del i reformen, fordi regjeringen
ikke har fulgt Stortingets vedtatte opptrappingsplan.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at reform av trosopplæringen i Den norske kirke ble igangsatt
fra 2004 med bakgrunn i Innst. S. nr. 200 (2002–2003) og St.meld. nr.
7 (2002–2003) Trusopplæring i ei ny tid. Disse medlemmer vil
minne om at endringer i grunnskoleloven når det gjelder dåpsopplæring
og endringer i kristendomsfaget i skolen gjør at skolen ikke lenger
har ansvar for dåpsopplæring, og at Den norske kirke, som statskirke
i Norge, har fått et forsterket ansvar for dåpsopplæring. Dette
ansvaret har ikke kirken ressurser til å følge opp.
Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets
alternative budsjett der kap. 1590 post 75 foreslås økt med 16 mill.
kroner slik at flere prostier kan få ta del i opplæringen.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslo å øke
bevilgningen med 50 mill. kroner.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at lokale menigheter står overfor store utfordringer knyttet
til stat/kirke-reformen, og viser videre til at gravferdsforvaltningen
har behov for økt kompetanse i møte med det økende livssynsmangfoldet. Disse
medlemmer foreslår å opprettholde post 76 på kap. 1590 og
viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der det ble foreslått 1,5
mill. kroner til gjennomføring av kurs, informasjonstiltak og rådgivning
for å styrke gravferdsforvaltningens kompetanse.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått
å øke bevilgningen til lokal omstilling i forbindelse med stat/kirke-forliket og
styrking av gravferdsforvaltningens kompetanse i møte med nye religioner
med 2 mill. kroner.
Det foreslås en bevilgning på 911 748 000 kroner under
dette kapitlet. Foruten prestetjenesten omfatter kapitlet det praktisk-teologiske
seminar og Kirkelig utdanningssenter i nord.
Komiteen mener Den norske kirke
som en landsomfattende åpen folkekirke er avhengig av en prestetjeneneste
som er nærværende i alle lokalsamfunn.
Komiteen registrerer at hovedmålet
for bevilgningene til prestetjenesten er at alle menigheter i Den
norske kirke skal være betjent av prest. Prestenes oppgave er å
holde gudstjenester og forrette ved kirkelige handlinger, delta
i dåps- og konfirmasjonsopplæring, utøve sjelesorg, forestå syke-
og hjemmebesøk, og ellers utføre forkynnende og menighetsbyggende
arbeid.
Komiteen vil peke på at det er
spesielt utfordrende å ivareta både en tilfredsstillende prestedekning
i områder med stor folkevekst, og en tilfredsstillende og tilgjengelig
prestetjeneste i spredtbygde strøk. Det er fremdeles også store
utfordringer når det gjelder prestenes alderssammensetning. Komiteen vil
derfor påpeke at det fortsatt er viktig med rekrutteringstiltak
for å ivareta en tilfredsstillende prestetjeneste.
Komiteen ser frem til resultatet
av den igangsatte evalueringen av prostereformen slik at en får
et samlet grunnlag for videre oppfølging av reformen.
Komiteen registrerer at sykefraværet
blant prestene er lavt. Dette selv om den siste arbeidsmiljøundersøkelsen
fra Arbeidsforskningsinstituttet viser at en av fem prester står
i fare for å bli utbrent.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er oppmerksom på
at det økte antallet prestestillinger som det refereres til i proposisjonen,
også inneholder stillinger som er finansiert av andre enn staten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti mener at Den norske kirke som en
landsomfattende og åpen folkekirke er avhengig av en prestetjeneste som
er nærværende i alle lokalsamfunn.
Disse medlemmer viser til at
i forbindelse med høringen som ble avholdt om statsbudsjettet, presenterte
Presteforeningen en rapport fra Bispedømmene som viser at det er
gjennomført og planlagt nedskjæringer av ca. 14 prestestillinger
i inneværende år eller neste år. Tallet på prestestillinger har
også i tidligere år blitt redusert.
I tillegg så blir mange lokalt finansierte stillinger regnet
sammen med de som staten finansierer, dette kan etter disse
medlemmers syn virke misvisende.
Disse medlemmer mener også at
disse opplysningene står i stor kontrast både til regjeringens Soria
Moria-erklæring og til departementets uttalelse om at betjeningssituasjonen
i 2011 er generelt vurdert som tilfredsstillende i alle bispedømmer.
De gjennomførte og planlagte nedskjæringer viser, sammen med den
siste arbeidsmiljøundersøkelsen fra Arbeidsforskningsinstituttet,
at mange bispedømmer har store utfordringer ved at en av fem prester står
i fare for å bli utbrent. Undersøkelsen dokumenterer sammenheng
mellom utbrenthet og stort arbeidspress. Dårlig økonomi medfører
at det ikke er mulig å sette inn vikar ved sykdom og vakanser mange
steder. Etter disse medlemmers syn gir dette økt
arbeidsbelastning og generelt en strammere arbeidssituasjon for
prestene. Dette kan på sikt svekke Den norske kirke som en landsomfattende
og åpen folkekirke.
Disse medlemmer viser til at
disse partier i sine alternative budsjetter foreslo 30 mill. kroner
for å styrke prestetjenesten.
Det foreslås en bevilgning på kr 54 064 000
under dette kapitlet, vesentlig til restaureringsarbeider.
Komiteen viser til
at bevilgningen under dette kapitlet bl.a. gjelder Nidaros domkirkes
restaureringsarbeider, som har ansvaret for Nidaros domkirke og
Erkebispegården i Trondheim. Til sammen utgjør bygningsmassen nær
17 000 kvm, i tillegg kommer uteområdene. Kapitlet omhandler også
bevilgninger til vedlikehold av utenlandske krigsgraver i Norge.
Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR) har som mål at bygningene
skal bevares, utvikles og formidles som levende kulturminner og
kirkelige byggverk.
Komiteenslutter
seg til proposisjonen.