4.1 Kulturdepartementet – tilskudd til trossamfunn m.m.

Under programkategori 8.15 Samfunns- og frivillighetsformål behandles bare kap. 310 i denne innstillingen. Kapitlet gjelder tros- og livssynssamfunn utenfor Den norske kirke. Øvrige kapitler behandles av familie- og kulturkomiteen. Kirkesakene sorterer under Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet, se punkt 4.2 nedenfor.

Kap. 310 Tilskudd til trossamfunn m.m.

Det foreslås en bevilgning på 244 980 000 kroner under dette kapitlet. Tilskuddet til trossamfunn og livssynssamfunn er en lovhjemlet overslagsbevilgning, beregnet ut fra medlemstall. Tilskuddet til private kirkebygg er videreført på samme nivå som i 2012. Tilskudd til tre råd er flyttet fra post 76 til post 78 Ymse faste tiltak.

Regjeringen styrker arbeidet med livssynsnøytrale seremonirom med 3 mill. kroner.

Regjeringen har besluttet ikke å foreslå et offentlig register over gaver fra utlandet til tros- og livssynssamfunn, siden dette vil være relativt lett å omgå. Det vurderes i stedet skjerpede dokumentasjonskrav for de som mottar tilskudd. Utvidet regnskapsplikt for samfunnene er også aktuelt.

Det bredt sammensatte utvalget som gjennomgår tros- og livssynspolitikken avgir innstilling i begynnelsen av 2013.

Komiteen viser til at tilskuddet til trossamfunn og livssynssamfunn er en lovhjemlet overslagsbevilgning, beregnet ut fra medlemstall. Komiteen viser til at nær 80 pst. av folket tilhører Den norske kirke, men tallet på personer som tilhører andre tros- og livssamfunn er økende. Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn, Norges Kristne Råd og Islamsk Råd Norge bidrar aktivt til dialog og samarbeid mellom tros- og livssynssamfunn i Norge.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, viser til at regjeringen ønsker å bidra til dialog og derfor foreslår å øke tilskuddene til de tre rådene for tro og livssyn.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til flertallsmerknaden i finansinnstillingen om å styrke bevilgningen til trossamfunn med 0,14 mill. kroner som følge av kravet om realistisk budsjettering, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Dette flertallet fremmer forslag til vedtak i tråd med dette, idet kap. 310 post 70 økes med 0,14 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av kap. 226 post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at endring i tellemåten for medlemmer i Den norske kirke nå er gjennomført gjennom beregning av hvor mange medlemmer i utlandet som skal regnes som en del av kirken. Fordi det totale tilskuddet til kirken så regnes om til et tilskudd pr. medlem som danner grunnlaget for tildeling til andre trossamfunn, har denne endringen fått som følge at andre trossamfunn får redusert sin støtte. Disse medlemmer mener at siden endringen i telling er en ren teknisk beregning og ikke medfører noen endring i kirkens virksomhet, er det urimelig at andre trossamfunn rammes på en slik måte. Selv om økte overføringer til kirken gir som resultat et økt kronebeløp også til andre trossamfunn, er det en realitet at beregningen gir et redusert grunnlag. Dette er også varslet i brev til organisasjonene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener at det i tilskuddet for 2013 til tros- og livssynssamfunn burde være lagt inn nok midler til at samfunnene kan finansiere egne paraplyorganisasjoner, slik at dette ikke lenger er en post på statsbudsjettet. Disse medlemmer mener at finansiering av Brønnøysundregistrenes system for kontroll av fødselsnummer og dobbeltmedlemskap bør ivaretas av denne posten.

Disse medlemmer mener at bevilgningen under post 78 Ymse faste tiltak, som gir tilskudd til Norges Kristne Råd, Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn og Islamsk Råd Norge, i sin helhet burde vært overført post 70.

Disse medlemmer mener støtte til paraplyorganisasjoner som Islamsk råd, Norges Kristne Råd og Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn ikke bør bevilges over statsbudsjettet. Disse medlemmer mener menighetene selv bør ta ansvar for å finansiere slike paraplyorganisasjoner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett der redusert støtte beregnet til 5,8 mill. kroner er foreslått tilbakeført til andre trossamfunn.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett der det er foreslått å øke støtten til andre trossamfunn med 5,2 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre legger til grunn at departementet retter opp beregningen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett.

Private kirkebygg

Komiteen medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at formålet med bevilgningen er å gi trossamfunn utenfor Den norske kirke og private stiftelser og frivillige organisasjoner innenfor Den norske kirke anledning til å kjøpe eller bygge kirkebygg med lavere egenfinansiering. Det blir gitt tilskudd pr. kvadratmeter til nybygg, kjøp av lokaler eller utvidelse av lokaler. Tilskuddet er på 825 kroner pr. kvadratmeter. Disse medlemmer viser til at byggekostnadene for det enkelte bygg har vært gjenstand for stor økning de senere årene. Disse medlemmer kan ikke se at dette er tatt høyde for i de senere års bevilgning, og mener det er behov for å vurdere om tilskuddet er tilstrekkelig.

Disse medlemmer fremmer derfor følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen, senest i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, vurdere nærmere om tilskuddet pr. kvadratmeter til private kirkebygg i tilstrekkelig grad tar høyde for økningen i byggekostnader de senere år.»

4.2 Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet – Den norske kirke

Den offentlige finansieringen av Den norske kirke er delt mellom staten og kommunene. Kommunene har det finansielle ansvaret for drift og vedlikehold av kirker, kirkegårder og andre lokalkirkelige utgifter. Programkategorien 01.90 omfatter de statlige bevilgningene til Den norske kirke.

Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke hører inn under Kulturdepartementet, jf. punkt 4.1 foran.

Rentekompensasjons-ordningen for kirkebygg administreres av Husbanken med bevilgning under Kommunal- og regionaldepartementet (kap. 582 post 61), jf. Innst. 16 S. (2012–2013) fra kommunal- og forvaltningskomiteen. Siden ordningen ble etablert i 2005 er det gitt tilsagn til prosjekter ved i alt 789 kirker i 283 kommuner. Det foreslås ikke ny investeringsramme for 2013.

Programkategorien 01.90 omfatter driftsutgiftene til de regionale og sentralkirkelige organer (Kirkerådet, Kirkemøtet, biskopene og bispedømmerådene), prestetjenesten og Det praktisk-teologiske seminar. Videre hører tilskudd til kirkelig virksomhet, bl.a. til kirkens trosopplæring, Sjømannskirken og døvemenighetene til her, samt utgifter til det bygningsmessige vedlikeholdet av Nidaros domkirke og Erkebispegården og utgifter til krigsgravtjenesten. Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet forvalter det kirkelige lovverket, kirkeloven og gravferdsloven, og har etatsansvaret for bl.a. Opplysningsvesenets fond.

Etter Stortingets vedtak 21. mai 2012 om endringer i Grunnloven i tråd med kirkeforliket fra 2008, jf. Innst. 233 S (2011–2012), vil staten fortsatt ha det formelle arbeidsgiveransvaret for proster og biskoper. Men som følge av endringene skal de nå ansettes av hhv. bispedømmerådene og Kirkerådet.

Regjeringen vil i løpet av våren 2013 komme tilbake til Stortinget med egen sak om valgordning for Den norske kirke, jf. forutsetningen i kirkeforliket fra 2008 om demokratireform i kirken og Stortingets vedtak under behandlingen av Innst. 292 L (2011–2012).

Regjeringen redegjør i proposisjonen for utfordringer og utviklingstrekk i kirkeordningen, kirkens virksomhet og økonomi, samt Kirkemøtets mål og strategier. I regi av Kirkerådet pågår nå et arbeid med å utrede forslag til en ny helhetlig kirkeordning. Det tas sikte på at Kirkemøtet 2013 behandler den videre utvikling av kirkeordningen og kirkens organisering.

Regjeringen ser det som naturlig, i lys av Den norske kirkes arbeid med disse spørsmålene, å gjennomgå og evaluere enkelte hovedelementer i kirkeloven. En nærmere vurdering av dette vil bli drøftet med kirkelige instanser.

Regjeringen arbeider med revisjon av forskriftene til gravferdsloven, jf. Innst. 393 L (2010–2011). Et utvalg som skal vurdere enkelte rettslige og økonomiske spørsmål på gravferdsområdet ble oppnevnt i august 2012.

Rentekompensasjonsordningen

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til rapporten «Kirkekontroll 2009–2010» fra Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) om tilstand og sikring av kirkebygg. Rapporten peker på at fellesrådenes innsats for å bedre vedlikeholdet av kirkebyggene har økt betydelig de siste årene. Ifølge rapporten har rentekompensasjonsordningen vært et viktig bidrag for økte kommunale bevilgninger til vedlikehold av kirkebygg.

Disse medlemmer viser til at rapporten fra KA påpeker at det er for dårlig brann- og innbruddssikring i flertallet av kirkebyggene. Disse medlemmer er særlig bekymret for dårlig sikring av fredede og verneverdige kirker. Mange av disse har også inventar med store kulturminneverdier. Kommunene har det grunnleggende økonomiske ansvaret for drift og vedlikehold av kirker. Ut fra statens ansvar for kulturminner med nasjonal verdi ser disse medlemmer det likevel som nødvendigmed statlige bidrag for et nasjonalt løft i sikringsarbeidet av fredede og verneverdige kirker.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der kap. 582 post 61, rentefrie lån til kirkebygg gjenopprettes med en ramme på 400 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti har merket seg at regjeringen ikke øker rammen for rentefrie lån til oppussing av kirkebygg i 2012. Dette medlem mener det er behov for sterkere grep for å sette i stand kirkene og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å øke rammen for rentefrie lån med 1 mrd. kroner, samt å bevilge 15 mill. kroner til sentrale tiltak for kirkebygg.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor rentekompensasjonsordningen for kirkebygg videreføres, og det foreslås å utvide rammen for rentekompensasjon til vedlikehold av kirkebygg til 1 mrd. kroner.

Kap. 1590 Kirkelig administrasjon

Det foreslås en bevilgning på 691 400 000 kroner under dette kapitlet. Teknisk er tilskudd til domkirker og til kirkeforvaltning nå samlet under post 71.

Komiteen viser til at det er Kirkemøtets oppgave å foreta prioriteringer av de ulike satsingsområder i kirken. Bevilgningene under kapitlet skal understøtte Kirkemøtets mål for Den norske kirke som en bekjennende, misjonerende, tjenende og åpen folkekirke. Komiteen har merket seg at Kirkemøtet har vedtatt følgende satsingsområder for Den norske kirke i perioden 2009–2014: Fornyelse av kirkens gudstjenesteliv, videreføring og utvikling av trosopplæringsreformen, styrke menighetenes diakonale omsorgstjeneste, videreutvikling og styrking av rollen som kulturformidler og utvikling av samisk kirkeliv i pakt med samiske tradisjoner og samisk selvforståelse. Komiteen er enig med departementet i at Den norske kirke skal være en landsdekkende, lokalt forankret kirke. Kirken bidrar til å styrke lokalsamfunn, målbære menneskeverdet og utfordre til solidaritet.

IKT-satsing

Komiteen viser til viktigheten av at kirken har tilgang til nye verktøy og virkemidler for å ivareta sitt samfunnsoppdrag. Moderne teknologi vil gjøre det mulig å koordinere innsatsen til kirkens ansatte og mange tusen tillitsvalgte og frivillige på nye og mer effektive måter. Kirkens IKT-strategi er i tråd med regjeringens kommunikasjons- og IKT-politikk.

Komiteen viser til at Kirkerådet og KA (Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon) i mer enn to år har forberedt en felles plattform for kirkens digitale kommunikasjon. Arbeidet er godt forankret i hele organisasjonen. Anskaffelsen har vært ute på anbud, og valg av leverandør er nå inne i sluttfasen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at planene for en enhetlig nettsatsing for Den norske kirke nå står i fare for å stoppe helt opp og at viktig kompetanse og investeringer dermed kan gå tapt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti er forundret over at regjeringen ikke følger opp de tiltak knyttet til utvikling av og investering i felles IKT-løsninger i kirken som den selv har satt i gang og finansiert forberedelse av. Store deler av dette arbeidet vil måtte gjøres på nytt dersom det ikke settes av midler til innkjøp i budsjettet for 2013.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til sitt alternative statsbudsjett der det bevilges 20 mill. kroner til IKT i Den norske kirke.

Disse medlemmer registrerer at nytt system for elektronisk kirkebokføring ikke er i stand til å gi noen særlig effektiviseringsgevinst på grunn av gammelt IKT-system. Disse medlemmer viser til sitt alternative statsbudsjett der det bevilges 1,5 mill. kroner til elektronisk kirkebok.

Komiteens medlemmer fra Høyre vil stimulere kirken til videre utvikling på området, og sikre verdien av det arbeidet som er gjort, og viser til Høyres alternative budsjett der det ble foreslått 10 mill. kroner til investering i felles plattform for IKT i kirken.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått å bevilge 20 mill. kroner til IKT-satsingen i Den norske kirke.

Sjømannskirken (post 71)

Komiteen registrerer at Sjømannskirken ved sin tilstedeværelse i mer enn 80 land og på alle kontinent ved siden av sin ordinære sjømannskirkedrift representerer en viktig trygghetsfaktor for både turister og nordmenn bosatt i utlandet. Komiteen vil understreke betydningen av dette arbeidet.

Komiteen har merket seg at det diakonale behovet ved flere stasjoner er økende og at saker der barn er involvert krever særlige ressurser og kompetanse. Videre har komiteen merket seg at Sjømannskirkens virksomhet de siste årene er redusert med ca. ti stillinger og at den verdensvide tilstedeværelse i dag krever ca. 40 stillinger utover de som finansieres av tilskuddet.

Komiteen har merket seg at Sjømannskirken fortsatt ønsker en finansieringsordning basert på at staten dekker personalkostnadene og at organisasjonen dekker øvrige driftskostnader.

Komiteen har også merket seg den enstemmige innstillingen fra utenriks- og forsvarskomiteen, Innst. 396 S (2010–2011) Bistand til nordmenn i utlandet:

«Komiteen vil særlig trekke fram det viktige arbeidet Sjømannskirken gjør for nordmenn i utlandet. Kirken ivaretar et åndelig behov samtidig som den bidrar positivt i en rekke konsulære saker. Det er etter komiteens mening viktig at Sjømannskirkens tilbud ikke svekkes.»

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til flertallsmerknaden i finansinnstillingen om å styrke bevilgningene til Sjømannskirken med 1,36 mill. kroner utover regjeringens forslag, til bruk blant norske barn i utlandet, jf. Innst. 2 S (2012–2013). Flertallet viser til et økende behov for å sette inn hjelpetiltak for norske barn i utlandet på grunn av vanskelige familieforhold og omsorgssvikt. Sjømannskirken er et kjent og viktig kontaktpunkt for nordmenn i utlandet.

Flertallet fremmer forslag til vedtak i tråd med dette og øker kap. 1590 post 71 med 1,36 mill. kroner, mot en tilsvarende reduksjon av kap. 226 post 21.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre registrerer at det i budsjettforslaget for 2013 ikke er økning i antall stillinger til tross for det økende behovet for Sjømannskirkens tjenester som har vært de siste årene, og til tross for den enstemmige merknaden sitert ovenfor.

Disse medlemmer viser til at Sjømannskirken, gjennom Familieveiviseren i Spania, står i fare for å miste den ene stillingen de har, som ivaretar norske barn med behov for akutt krisehjelp i Spania. Denne stillingen har også samarbeidet med spansk barnevern. Bortfall av TV-aksjonsmidler fører til at Sjømannskirken ikke lenger er i stand til å opprettholde stillingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der post 71 er styrket for å opprettholde og videreføre dette viktige arbeidet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil ytterligere understreke det gap som er mellom antall årsverk i utearbeidet til Sjømannskirken og det antall som ligger til grunn for tilskuddet over statsbudsjettet. Dette medlem vil derfor øke antall årsverk det gis støtte og viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett hvor det ble foreslått en økning i bevilgningen med 14 mill. kroner.

Kirkens ressurssenter mot vold og overgrep (post 71)

Komiteen vil understreke det viktige arbeidet som utføres av Kirkens ressurssenter mot vold og seksuelle overgrep. Ressurssenteret gjør et faglig godt arbeid som det er behov for. Virksomheten har en forståelse for og tverrfaglig kompetanse knyttet til hvordan religiøsitet, teologi og det kristne miljøet har spesielle utfordringer når overgrep og krenkelser skjer.

Nasjonale tiltak for kirkebyggene m.m. (post 71)

Komiteen viser til at det i forståelse med Kirkerådet og Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon (KA) de senere år har vært avsatt midler til sentrale tiltak som kan gi utgiftsbesparelser, effektiviseringsgevinster eller lettelser for den lokale kirkeforvaltningen.

Komiteen har merket seg Riksrevisjonens undersøking av vedlikehald og sikring av kyrkjebygg (Dokument 3:10 (2010–2011)) samt rapporten «Kirkekontroll 2009–2010» fra KA om tilstand og sikring av kirkebygg. Rapportene viser at vedlikeholdstilstanden for kirkebyggene i Norge er bedret de senere år, men også at et stort antall kirker er preget av manglende vedlikehold og sikring. 586 kirker er vurdert å ha utilfredsstillende tilstand. 60 pst. av disse, til sammen 354 kirker, er fredet eller vurderes å ha særlig verneverdi. Komiteen vil advare mot at manglende sikring kan føre til at uerstattelige kulturverdier går tapt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg at departementet fra 2006 har kuttet 86 mill. kroner på post 71. Målsettingen med tilskuddet har vært å styrke det økonomiske grunnlaget for kirkens lokale virksomhet utover det som følger av kommunenes utgiftsforpliktelser etter kirkeloven.

Disse medlemmer viser til at det er for dårlig brann- og innbruddssikring i flertallet av kirkebyggene. Disse medlemmer er særlig bekymret for dårlig sikring av fredede og verneverdige kirker. Mange av disse har også inventar med store kulturminneverdier. Kommunene har det grunnleggende økonomiske ansvaret for drift og vedlikehold av kirker, men ut fra statens ansvar for kulturminner med nasjonal verdi ser disse medlemmer det likevel som nødvendig med statlige bidrag for et nasjonalt løft i sikringsarbeidet av fredede og verneverdige kirker.

Disse medlemmerfremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013 legge fram en helhetlig plan for statlige tiltak for brann- og innbruddssikring av fredede og verneverdige kirker. Planen bør beskrive de største utfordringene på feltet, gjennomgå gjeldende lov- og regelverk, og inneholde forslag om hensiktsmessige statlige tiltak.»

Disse medlemmer viser til at ifølge rapporten «Vel bevart» som ble utført av Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon, har kontrollen av de elektriske anleggene avdekket feil i 81,4 pst. av kirkene. Det er kirker med høy vernestatus, eldre enn 1850, som kommer dårligst ut. Disse avvikene øker risikoen for brann og kan gi alvorlige personskader ved berøring. 32,3 pst. av kirkene har ikke installert automatisk brannvarslingsanlegg og 58 pst. mangler utvendig branndeteksjon for å fange opp utvendig påtenning av kirkebygget. Andelen som har automatisk slokkeanlegg er lav; kun 3,5 pst. har vannsprinkleranlegg, 3,1 pst. har tørrsprinkleranlegg.

Disse medlemmer viser til sine merknader foran om rentekompensasjonsordningen for istandsettelse av kirker og om bevilgningsforslag i de respektive partienes alternative statsbudsjetter.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser også til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der kap.1590 post 71 ble styrket med 100 mill. kroner til nasjonale tiltak for kirkebyggene og til å opprettholde tilbudet ved Sjømannskirken i Spania.

Virksomheten ved Nidaros og Oslo domkirke (post 71)

Komiteen viser til at målsettingen med tilskuddet er å styrke den kirkelige og musikalske virksomheten ved domkirkene. Statstilskuddet har bakgrunn i Nidarosdomens karakter av nasjonalhelligdom og i at Oslo domkirke har enkelte riksdekkende oppgaver.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser videre til at Kristelig Folkeparti foreslo å øke bevilgningen til Nidaros domkirke med 2 mill. kroner og til Oslo domkirke med 2 mill. kroner. Dette medlem mener begge disse domkirkene ivaretar viktige nasjonale oppgaver.

Trosopplæring (post 75)

Komiteen mener at i et stadig mer flerkulturelt samfunn vil dialog og fruktbar sameksistens på tvers av kulturelle og religiøse forskjeller være nært knyttet til den enkeltes kunnskap om egen tro og religiøse identitet. Komiteen mener Trosopplæringsreformen i Den norske kirke er et viktig bidrag til dette. Komiteen viser til at opplæringen skal legge til rette for at alle som er døpt, får kunnskap om, erfaring med og forståelse av hva dåpen og troen innebærer. Trosopplæringen i kirken, på samme måte som tros- og livssynsopplæringen i andre tros- og livssynssamfunn, skal stimulere til identitetsbygging og forståelse av egen kultur og tradisjon. Kjennskap og trygghet i forhold til eget livssyn er en viktig forutsetning for toleranse og respekt for andres tro og livssyn. Komiteen mener trosopplæringen er en forutsetning for å opprettholde en bred og engasjert folkekirke og at det er viktig at reformen gjøres landsdekkende. Komiteen viser til at Stortinget har fastsatt at Trosopplæringsreformen skal være et 5-årig prosjekt løpende fra 1. januar 2004 og i fem år, og at reformen så skulle trappes opp de neste fem årene. Komiteen viser til at 406 menigheter foreløpig ikke er innfaset i reformen. I St.meld. nr. 7 (2002–2003) ble det anført et budsjettmål på 250 mill. kroner til reformen i 2003-kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at mange menigheter fortsatt ennå ikke har fått tatt del i reformen, fordi regjeringen ikke har fulgt Stortingets vedtatte opptrappingsplan.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at reform av trosopplæringen i Den norske kirke ble igangsatt fra 2004 med bakgrunn i Innst. S. nr. 200 (2002–2003) og St.meld. nr. 7 (2002–2003) Trusopplæring i ei ny tid. Disse medlemmer vil minne om at endringer i grunnskoleloven når det gjelder dåpsopplæring og endringer i kristendomsfaget i skolen gjør at skolen ikke lenger har ansvar for dåpsopplæring, og at Den norske kirke, som statskirke i Norge, har fått et forsterket ansvar for dåpsopplæring. Dette ansvaret har ikke kirken ressurser til å følge opp.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der kap. 1590 post 75 foreslås økt med 16 mill. kroner slik at flere prostier kan få ta del i opplæringen.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til at Kristelig Folkeparti i alternativt budsjett foreslo å øke bevilgningen med 50 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at lokale menigheter står overfor store utfordringer knyttet til stat/kirke-reformen, og viser videre til at gravferdsforvaltningen har behov for økt kompetanse i møte med det økende livssynsmangfoldet. Disse medlemmer foreslår å opprettholde post 76 på kap. 1590 og viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett der det ble foreslått 1,5 mill. kroner til gjennomføring av kurs, informasjonstiltak og rådgivning for å styrke gravferdsforvaltningens kompetanse.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative budsjett, der det ble foreslått å øke bevilgningen til lokal omstilling i forbindelse med stat/kirke-forliket og styrking av gravferdsforvaltningens kompetanse i møte med nye religioner med 2 mill. kroner.

Kap. 1591 Presteskapet

Det foreslås en bevilgning på 911 748 000 kroner under dette kapitlet. Foruten prestetjenesten omfatter kapitlet det praktisk-teologiske seminar og Kirkelig utdanningssenter i nord.

Komiteen mener Den norske kirke som en landsomfattende åpen folkekirke er avhengig av en prestetjeneneste som er nærværende i alle lokalsamfunn.

Komiteen registrerer at hovedmålet for bevilgningene til prestetjenesten er at alle menigheter i Den norske kirke skal være betjent av prest. Prestenes oppgave er å holde gudstjenester og forrette ved kirkelige handlinger, delta i dåps- og konfirmasjonsopplæring, utøve sjelesorg, forestå syke- og hjemmebesøk, og ellers utføre forkynnende og menighetsbyggende arbeid.

Komiteen vil peke på at det er spesielt utfordrende å ivareta både en tilfredsstillende prestedekning i områder med stor folkevekst, og en tilfredsstillende og tilgjengelig prestetjeneste i spredtbygde strøk. Det er fremdeles også store utfordringer når det gjelder prestenes alderssammensetning. Komiteen vil derfor påpeke at det fortsatt er viktig med rekrutteringstiltak for å ivareta en tilfredsstillende prestetjeneste.

Komiteen ser frem til resultatet av den igangsatte evalueringen av prostereformen slik at en får et samlet grunnlag for videre oppfølging av reformen.

Komiteen registrerer at sykefraværet blant prestene er lavt. Dette selv om den siste arbeidsmiljøundersøkelsen fra Arbeidsforskningsinstituttet viser at en av fem prester står i fare for å bli utbrent.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre er oppmerksom på at det økte antallet prestestillinger som det refereres til i proposisjonen, også inneholder stillinger som er finansiert av andre enn staten.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener at Den norske kirke som en landsomfattende og åpen folkekirke er avhengig av en prestetjeneste som er nærværende i alle lokalsamfunn.

Disse medlemmer viser til at i forbindelse med høringen som ble avholdt om statsbudsjettet, presenterte Presteforeningen en rapport fra Bispedømmene som viser at det er gjennomført og planlagt nedskjæringer av ca. 14 prestestillinger i inneværende år eller neste år. Tallet på prestestillinger har også i tidligere år blitt redusert.

I tillegg så blir mange lokalt finansierte stillinger regnet sammen med de som staten finansierer, dette kan etter disse medlemmers syn virke misvisende.

Disse medlemmer mener også at disse opplysningene står i stor kontrast både til regjeringens Soria Moria-erklæring og til departementets uttalelse om at betjeningssituasjonen i 2011 er generelt vurdert som tilfredsstillende i alle bispedømmer. De gjennomførte og planlagte nedskjæringer viser, sammen med den siste arbeidsmiljøundersøkelsen fra Arbeidsforskningsinstituttet, at mange bispedømmer har store utfordringer ved at en av fem prester står i fare for å bli utbrent. Undersøkelsen dokumenterer sammenheng mellom utbrenthet og stort arbeidspress. Dårlig økonomi medfører at det ikke er mulig å sette inn vikar ved sykdom og vakanser mange steder. Etter disse medlemmers syn gir dette økt arbeidsbelastning og generelt en strammere arbeidssituasjon for prestene. Dette kan på sikt svekke Den norske kirke som en landsomfattende og åpen folkekirke.

Disse medlemmer viser til at disse partier i sine alternative budsjetter foreslo 30 mill. kroner for å styrke prestetjenesten.

Kap. 1592 Nidaros domkirke m.m.

Det foreslås en bevilgning på kr 54 064 000 under dette kapitlet, vesentlig til restaureringsarbeider.

Komiteen viser til at bevilgningen under dette kapitlet bl.a. gjelder Nidaros domkirkes restaureringsarbeider, som har ansvaret for Nidaros domkirke og Erkebispegården i Trondheim. Til sammen utgjør bygningsmassen nær 17 000 kvm, i tillegg kommer uteområdene. Kapitlet omhandler også bevilgninger til vedlikehold av utenlandske krigsgraver i Norge. Nidaros domkirkes restaureringsarbeider (NDR) har som mål at bygningene skal bevares, utvikles og formidles som levende kulturminner og kirkelige byggverk.

Komiteenslutter seg til proposisjonen.