Komiteen viser til proposisjonens omtale av videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet. Komiteen har merket seg at søkningen til ulike tilbud er lavere enn forventet, og trolig lavere enn det reelle behovet og interessen. Komiteen har merket seg at de lærerne som har gjennomført studier som en del av denne strategien, har gitt svært gode tilbakemeldinger. Komiteen viser til at det er skoleeiers ansvar å sørge for å ha riktig og nødvendig kompetanse i sine skoler, jf. opplæringsloven § 10-8. Komiteen vil understreke at det er bred politisk enighet om behovet for å løfte lærernes kompetanse.

Kompetanseutvikling blant ansatte er et viktig arbeidsgiveransvar, og komiteen forventer at skoleeierne gir kompetanseutvikling prioritet framover.

Komiteen viser til proposisjonen som varsler en videreføring av satsingen på kompetanseutvikling i skolen gjennom strategien Kompetanse for kvalitet 2012–2015. Komiteen merker seg at regjeringen varsler at det kan være aktuelt å utvide antall deltakere dersom søkningen er større enn det budsjettforslaget rommer. Komiteen er positiv til dette.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil understreke lærerens betydning i skolen. Faglig sterke og kompetente lærere bidrar positivt til elevenes læring og løfter både flinke og svake elever. Rekruttering av nok kvalifiserte læreren en avgjørende faktor i arbeidet med å styrke kunnskapen og kvaliteten i skolen.

Disse medlemmer viser til det store behovet for etter- og videreutdanning blant dagens lærere. Undersøkelser har dokumentert at 7 av 10 lærere ytrer behov for etter- og videreutdanning. Samtidig viser tall fra Utdanningsdirektoratet at i 2012 søkte 3 671 lærere om etter- og videreutdanning innenfor den statlige strategien, og at 1 847 av disse ble prioritert av sine skoleeiere. Disse tallene viser at behovet for og etterspørselen etter tiltaket er stort. Disse medlemmer mener at det er åpenbart at ordningen for kompetanseutvikling allerede burde vært betydelig utvidet, og at staten burde bidratt til en større del av finansieringen av ordningen. Disse medlemmer mener regjeringens manglende satsing er bekymringsfull og et svært dårlig signal om man vil heve læreryrkets status. Disse medlemmer frykter at dette kan gjøre at skolen taper kampen om attraktiv arbeidskraft, bl.a. realister som tilbys langt bedre arbeidsvilkår i andre sektorer. Disse medlemmer mener det er en særlig utfordring å løse mangelen på dyktige realfagslærere, et fagområde hvor både grunnskolen og videregående skole har et raskt økende rekrutteringsbehov i årene fremover. Disse medlemmer mener at en investering i kompetente og motiverte lærere, skoleledere og rådgivere er av avgjørende betydning for å få til det kompetanseløftet en ønsker for utdanningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett, der Fremskrittspartiet foreslår 200 mill. kroner til etter- og videreutdanning.

Komiteens medlemmer fra Høyre tar behovet for kompetanseheving på alvor og foreslår en radikal opptrapping av bevilgningene til etter- og videreutdanning. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjett, hvor bevilgningene til etter- og videreutdanning ble foreslått økt med 500 mill. kroner. Samtidig endres finansieringsnøkkelen for videreutdanning av lærere slik at staten dekker 60 pst. av kostnadene, mens kommunenes og lærernes andel reduseres til 20 pst. på hver. Med denne finansieringsnøkkelen og Høyres forslag til økte bevilgninger, ville anslagsvis 4 300 lærere kunnet få et tilbud om etter- og videreutdanning i 2013. Regjeringens gjennomføringstakt er ingen satsing og betyr i realiteten at det vil gå mange tiår før alle norske lærere har fått tilbud om videreutdanning.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti vil ha en mer ambisiøs satsing på etter- og videreutdanning for lærere og viser til at det i Kristelig Folkepartis alternative budsjett ble foreslått 260 mill. kroner til dette.

Komiteens medlem fra Venstre viser til at det samlet foreslås å bevilge 412,5 mill. kroner knyttet til lærernes kompetanseheving i Venstres alternative statsbudsjett.

Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 350 mill. kroner ut over regjeringens forslag til kompetanseheving av lærere, noe som vil gi langt flere lærere muligheten til kompetansehevende videreutdanning, jf. Dokument nr. 8:81 (2005–2006) og Dokument nr. 8:47 (2007–2008). Dette medlem vil understreke at Venstre har som primærposisjon at alle lærere på alle trinn skal ha rett og plikt til kompetansehevende videreutdanning ved jevne mellomrom – uten reduksjon i lønn, dvs. at stat og lokal skoleeier skal stå for alle kostnader – og at en slik ordning gradvis skal innfases.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at regjeringen i noen grad har etterkommet disse partiers ønske om å få på plass en systematisk ordning for videreutdanning av lærere, men at dimensjonene i ordningen er langt under det disse partier har tatt til orde for. Disse medlemmer vil understreke at det er behov for en forpliktende opptrappingsplan for hvordan man kan øke antallet lærere som omfattes av systemet for videreutdanning ut over regjeringens ambisjonsnivå på ca. 1 850 lærere pr. år. Dersom alle lærere i norsk skole skal få videreutdanning i en eller annen form, vil det ta et sted mellom 30 og 40 år i henhold til regjeringens ambisjoner – og det er ikke godt nok.

Disse medlemmer viser videre til Dokument 8:145 S (2009–2010), jf. Innst. 26 S (2010–2011), om å øke den statlige finansieringen knyttet til dagens ordning for videreutdanning av lærere, for på denne måten å bidra til at flere lærere får videreutdanning. Disse medlemmer merker seg at kunnskapsministeren – til tross for sin gjentatte avvisning av forslag om økt statlig finansieringsandel – i fjor endelig gikk inn for at staten skal ta en noe større del av regningen for videreutdanning av lærere, og således støtter intensjonen i nevnte representantforslag.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at staten har økt sin støtte til videreutdanning av lærere fra 40 til 50 pst., mens lærerne må bidra med 5 pst. mer av kostnadene fra og med høsten 2012. Kommunene må på sin side dekke 25 pst. Etter disse medlemmers mening burde staten bidratt med mer enn 50 pst. av kostnadene i en overgangsperiode for å få opp antallet lærere som tar videreutdanning. Det er også uheldig å skyve en større del av regningen over på lærerne. Disse medlemmer vil bemerke at det ikke er av vond vilje at mange kommuner ikke har evnet å bidra med flere midler til lærernes kompetanseheving.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 62,5 mill. kroner over kap. 226 post 21 for å øke den statlige andelen av videreutdanningskostnadene for lærere fra 50 pst. til 60 pst. fra og med 1. januar 2013, noe som også vil muliggjøre at et høyere antall lærere får videreutdanning innenfor dagens ordning.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil også påpeke at skjerpede kompetansekrav for alle lærere og et system med rett og plikt til etter- og videreutdanning vil stille nye og andre krav til lærerutdanningene i Norge, mht. kapasitet, fleksibilitet og hvor kompetansehevingen skal skje. Mangel på kvalifiserte vikarer tilsier at mye av etter- og videreutdanningen må skje desentralisert og der lærerne arbeider og bor. Disse medlemmer mener generelt det er behov for å legge til rette for faglig oppdatering og hospiteringsordninger som skal sikre at lærerutdanningene og andre som bærer ansvar for etter- og videreutdanning av lærere, holder høy faglig kvalitet og er mer i takt med dagens skole og skolehverdag.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at dette er bakgrunnen for at det i Høyre alternative budsjett ble foreslått å bevilge 50 mill. kroner til utvikling og kvalitetsheving av etter- og videreutdanningstilbudet for lærere.