5.1 Forskning og utvikling i statsbudsjettet som helhet

Budsjettproposisjonen for Kunnskapsdepartementet inneholder en egen del III med omtale av regjeringens samlede satsing på forskning i forslaget til statsbudsjett for 2013. Forskning finansieres under alle 17 departementer, som hver på sine områder skal være med på å nå regjeringens forskningspolitiske mål, jf. St. Meld. nr. 30 (2008–2009) og Innst. S. nr. 354 (2008–2009). Fordelingen av FoU-bevilgninger på departementene og prioriteringene i statsbudsjettet som helhet framgår av del III i proposisjonen.

Regjeringen styrker den nasjonale forskningsinnsatsen i statsbudsjettet for 2013. FoU-innsatsen i budsjettforslaget, inkludert Skattefunn, er foreløpig beregnet til 27,4 mrd. kroner. Siden 2005 har realøkningen i den offentlige FoU-innsatsen vært 32,1 pst. Det vises til proposisjonens omtale av utviklingen i den offentlige forskningsinnsatsen totalt og innenfor de ulike sektorene.

Proposisjonen omtaler videre de fem oppsatte strategiske målene for forskningspolitikken, med vekt på velferdsutfordringene og det globale perspektivet, og de fire tverrgående målene som handler om å få et velfungerende forskningssystem, med høy kvalitet, internasjonalisering og effektiv bruk av resultater og ressurser.

Regjeringens hovedprioriteringer på forskningsområdet for 2013 er klimaforskning, forskning på samfunnssikkerhet og beredskap, europeisk forskningssamarbeid, nanoteknologi og et nytt isgående forskningsfartøy.

Regjeringen foreslår 42 mill. kroner til klimaforskning i 2013 over Norges forskningsråds budsjettkapitler under fire ulike departementer. Satsingen bygger på anbefalingene i Klima21-strategien og den internasjonale evalueringen av norsk klimaforskning fra våren 2012. Satsingen skal omfatte samfunnsvitenskapelig og humanistisk klimaforskning, samt grunnforskning knyttet til klimaendringene i Arktis, klimasystemet og klimatilpasset matproduksjon. Det internasjonale miljøet ved Senter for klimadynamikk (SKD) ved Bjerknessenteret får økt tildeling. Startbevilgning til å bygge nytt isgående forskningsfartøy vil være viktig bl.a. for ressurskartlegging i nordområdene. Samlet kostnadsramme for fartøyet er 1,42 mrd. kroner. Under Olje- og energidepartementet opprettes et forsknings- og kompetansesenter for arktiske utfordringer.

Regjeringen foreslår at det opprettes et nytt forskningsprogram i regi av Forskningsrådet innenfor samfunnssikkerhet og beredskap fra 2013, med et budsjett på 20 mill. kroner over fire departementers budsjetter. Forskningsrådets femårige program SAMRISK ble avsluttet i 2011.

Når det gjelder internasjonalisering, har forskningssamarbeid gjennom EUs rammeprogram blitt stadig mer omfattende. Norges kontingent er beregnet økt til 1,7 mrd. kroner i 2013. Regjeringen foreslår 113,6 mill. kroner til norsk deltakelse i nye programmer i den europeiske romorganisasjonen ESA over Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Arbeidet med felles europeiske forskningsprogram, JPI, er styrket gjennom Forskningsrådets budsjett under Miljøverndepartementet.

Regjeringen følger opp teknologistrategiene med satsing på NANO2021 og på BIOTEK2021 under Nærings- og handelsdepartementets budsjett. Under samme departement prioriterer regjeringen brukerstyrt innovasjonsarena, BiA, som et virkemiddel innrettet mot bredden av norsk næringsliv.

Regjeringen styrker programmet for praksisrettet FoU i helse- og velferdstjenestene under Kunnskapsdepartementets budsjett. Tildelingene i revidert nasjonalbudsjett 2012 til dette programmet under Arbeidsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet, er videreført som en varig styrking av programmet.

Ordningen med Senter for fremragende forskning (SFF) tilrettelegger for å utvikle forskningsmiljøer i verdensklasse. Siden 2008 har 21 sentre fordelt på åtte vertsinstitusjoner vært i full drift. Regjeringen foreslår å styrke ordningen og nye sentre i 2013 med midler innenfor tildelingen til Norges forskningsråd. Regjeringens budsjettforslag sikrer også Kavli Institute for Systems Neuroscience stabile rammevilkår.

Over Kunnskapsdepartementets budsjett økes videre tildelingen til satsingen for å fremme kjønnsbalanse i forskningen, BALANSE, samt til programmene for utdanningsforskning, Utdanning2020 og PRAKUT. Spesialpedagogisk forskning er også tilgodesett, jf. Meld. St. 18 (2010–2011).

Som en oppfølging av landbruks- og matmeldingen foreslår regjeringen å styrke matforskningen, særlig med tanke på å få bidrag til innovasjon og konkurranseevne innenfor de mange næringene under Landbruks- og matdepartementet, jf. Meld. St. 9 (2011–2012).

Over Helse- og omsorgsdepartementets budsjett foreslår regjeringen å øke tildelingen til Rusmiddelforskningsprogrammet under Forskningsrådet, som en oppfølging av meldingen om rusmiddelpolitikk, jf. Meld. St. 30 (2011–2012).

Regjeringen viser til at dagens samfunn krever forskningsbasert kunnskap på stadig flere områder. Regjeringen vil fortsette å satse på forskning i årene framover og tar sikte på å legge fram en stortingsmelding om forskning i 2013.

Kunnskapsdepartementet har et overordnet ansvar for å koordinere regjeringens forskningspolitikk, bl.a. ved å samordne budsjettprosessene på forskningsområdet og forskningssamarbeidet med EU. Koordineringen skjer også gjennom arbeidet med strategier på ulike tverrgående forskningsområder. Dette gjelder f.eks. arbeidet med strategiene for bioteknologi, nanoteknologi og IKT. Riksrevisjonen har gjennomført en forvaltningsrevisjon av den overordnede koordineringen departementet har ansvaret for.

En evaluering av Norges forskningsråd, gjennomført av Technopolis, ble lagt fram i september 2012. Den overordnede konklusjonen er at Forskningsrådet fungerer godt. Regjeringen vil følge opp resultatene og anbefalingene bl.a. i den kommende forskningsmeldingen.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, vil trekke fram den nye klimasatsinga som en strategisk og viktig satsing. Samtidig er flertallet svært tilfreds med at regjeringen har besluttet å bygge et nytt isgående forskningsfartøy som skal eies av Polarinstituttet til 1,42 mrd. kroner. Til sammen vil satsingene bidra til at Norge etablerer seg som en ledende nasjon på klima, is og polarforskning, med evne til å bidra med viktig kunnskap inn i det internasjonale klimaarbeidet.

Flertallet er tilfreds med at det gjøres noen gode prioriteringer innenfor sektoren. Det er gledelig at klimaforskningen nå får et viktig og helt nødvendig løft. En vekst på 42 mill. kroner til klimaforskning gjennom Forskningsrådet og en samlet vekst på 47 mill. kroner til klimaforskning følger opp Forskningsrådets hovedprioriteringer og er viktig for samfunnets evne til å håndtere klimaendringene. Det er positivt at de første bevilgningene til nytt isgående forskningsfartøy er på plass.

Flertallet mener det er betydningsfullt at det nå bevilges 20 mill. kroner til et nytt program for forskning om samfunnssikkerhet, og det er bra at teknologistrategiene følges opp med økt satsing på 30 mill. kroner til nano- og bioteknologi. Flertallet mener at 47,5 mill. kroner til sentre for fremragende forskning (SFF) og Kavli-senteret gir vekst til videre satsing på forskningssentre som virkemiddel. Disse sentrene er viktige for å heve kvalitet og skape gode forskningsmiljøer.

Flertallet viser til at regjeringen følger opp Norges forpliktelser i budsjettet og har satt av 318 mill. kroner i økt kontingent til EUs forskningsprogram. I årene framover må norske forskningsmiljøer hente mer av sin finansiering fra utlandet. Da må norsk forskning være internasjonalt orientert og konkurransedyktig. Selv om det er realvekst i forskningsbudsjettet, er det viktig å være oppmerksom på at alle signaler peker på store omstillingsbehov i norsk økonomi i et 20–25 års perspektiv. Flertallet mener at dette må drøftes i den kommende forskningsmeldingen.

Et annet flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er tilfreds med at bevilgningene til forskning øker kraftig i årets budsjett. Innenfor et reelt handlingsrom på 12,5 pst. har regjeringen prioritert å løfte satsingen på FoU med 32 pst. reelt. Det betyr at forskning og utvikling har økt mer enn 2,5 ganger så mye som resten av budsjettet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at økonomisk krise i Europa raskt også kan bli alvorlig for norsk næringsliv, og særlig for konkurranseutsatte bedrifter og arbeidsplasser. Siden Norge har et høyere kostnadsnivå enn mange konkurrentland, er det kun gjennom høyere kvalitet og mer innovative produkter og tjenester at Norge kan styrke sin konkurransekraft. Det er derfor viktig at det satses ambisiøst på å utvikle ny kunnskap gjennom forskning og utvikling, og at resultatene av forskningen vektlegges.

Disse medlemmer mener at regjeringens forskningspolitikk ikke legger nok vekt på disse forholdene, og at regjeringens forskningsbudsjett ikke er ambisiøst nok til å styrke kunnskap og konkurransekraft og dermed trygge morgendagens velferd. Disse medlemmer viser til at Norges posisjon på internasjonale rankinger over lands konkurranseevne og innovasjonsevne bekrefter dette.

Disse medlemmer viser til at Norge ligger lavest i Norden når det gjelder forskningsinnsats både i pst. av BNP og pr. innbygger, og er bekymret for at regjeringen ikke synes å mene alvor med målsettingen om at 3 pst. av BNP skal gå til forskning.

Disse medlemmer mener det er behov for en sterkere satsing på forskning og utvikling gjennom vekt på kvalitet, internasjonalisering, sterkere samarbeid mellom akademia og bedrifter, økt vekt på kommersialisering av forskningsresultater og økt satsing på forskning og innovasjon i næringslivet.

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre viser til disse partiers alternative statsbudsjetter og forskningssatsingene slik disse fremkommer der, og i merknader under respektive kapitler og poster i denne innstilling.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative budsjett, der norsk FoU totalt styrkes med 986 mill. kroner.

Koordinering av forskningspolitikken

Komiteen registrerer at det er stor forskjell mellom de forskjellige departementene når det gjelder egen forskningsinnsats. Komiteen imøteser derfor at regjeringen i forbindelse med den varslede forskningsmeldingen vil redegjøre for de ulike departementenes forskningsstrategi og kunnskapssystem. De ulike departementenes politikk for bestilling av forsknings- og utredningsoppdrag, hvor stor andel av oppdragene som konkurranseutsettes og hvor stor andel som bestilles på andre måter er sammen med departementenes bruk av og styring av egne institutter en viktig del av denne redegjørelsen. Komiteen vil understreke at en sterk forskningssatsing krever at forskning er høyt prioritert i alle sektorer.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har med særlig interesse merket seg anbefalingen i evalueringen av Norges forskningsråd om at den forskningspolitiske koordineringen på nivået over departementene bør styrkes. Disse medlemmer er av den oppfatning at det ville vært et viktig signal om forskningens samfunnsmessige betydning, samt bidratt til betydelig bedre koordinering av forskningspolitikken, dersom det opprettes et innovasjons- og forskningspolitisk råd på nivået over departementene. Etter disse medlemmers mening bør et slikt råd ledes av den til enhver tid sittende statsminister.

Nærmere om Forskningsrådets rolle og koordinering

Komiteen vil understreke den viktige rollen som Forskningsrådet har i å finansiere særlig de tverrgående hovedprioriteringene i forskningspolitikken, og for å realisere de fire tverrgående forskningspolitiske målene; et velfungerende forskningssystem, høy kvalitet i forskningen, internasjonalisering av forskningen og effektiv utnytting av resultater og ressurser.

Komiteen viser til at evaluering av Forskningsrådet nå er gjennomført, og viser til at evalueringsrapporten fra Technopolis skal legges til grunn for regjeringens arbeid med ny forskningsmelding.

Komiteen merker seg at et sentralt tema i evalueringsrapporten er Forskningsrådets rolle som koordinator av forskningspolitikken, og at denne må sees i sammenheng med det ansvar Kunnskapsdepartementet har for å koordinere forskningspolitikken på departementsnivå.

Likestilling

Komiteen er bekymret for den lave andelen kvinner i forskningen. Dette står i kontrast til den utviklingen som har vært innenfor utdanningen, der flertallet nå er kvinner. Komiteenimøteser forslag som både ivaretar menns rolle i utdanningen, og som ivaretar kvinners mulighet til å forske.

Forskningsfondet

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at regjeringen avviklet fondsmekanismen for å skjerme forskningsbevilgningene mot uforutsigbare svingninger i rentenivået. Fondet for forskning og nyskaping var viktig for norsk forskning, men selve fondskonstruksjonen hadde iboende svakheter. Flertallet mener det er uholdbart at det er rentenivået som skal bestemme hvor mye vi skal investere i forskning – særlig i en sektor som er spesielt avhengig av langsiktige og forutsigbare rammer. Hvis vi skulle videreføre fondet slik det var, ville avkastningen blitt redusert dramatisk årene etter. I statsbudsjettet for 2012 foreslo derfor regjeringen å avvikle fondsmekanismen og videreføre avkastningen som vanlige bevilgninger. Dette for å skjerme forskningsbevilgningene fra den ustabiliteten og usikkerheten som fondsmekanismen ville ha skapt.

Flertallet mener at opposisjonens modell for forskningsfond ikke løser problemet med at pengene til forskning mister verdi for hvert år. De milliardene opposisjonens fond vil gi til forskning per år vil ikke justeres i tråd med pris- og lønnsveksten, slik regjeringens modell sikrer. Opposisjonens modell vil derfor gi mindre til forskning for hvert år, siden midlene ikke vil bli pris- og lønnsjustert. For å sikre realvekst vil det dermed også være nødvendig å stadig øke den delen av oljefondet hvor avkastningen er øremerket forskning. Opposisjonens forslag sikrer derfor ikke den nødvendige langsiktighet. Det kan stilles spørsmål ved hvorfor man skal lage en slik komplisert løsning, når regjeringens løsning både sikrer videreføring av fondsavkastningen og pris- og lønnskompensasjon for fremtiden.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen la ned Fondet for forskning og nyskaping i statsbudsjettet for 2012. Disse medlemmer var sterkt imot dette, og viser til at en samlet opposisjon foreslo en ny type fondskonstruksjon innenfor rammen av Statens pensjonsfond utland (SPU), hvilket bl.a. innebærer at det innenfor SPU øremerkes et forskningsfond på minst 100 mrd. kroner. Hvert år kan avkastning tilsvarende 4 pst. benyttes til forskningsformål over statsbudsjettet. Retningslinjene for bruken av forskningspengene videreføres, men det legges til grunn at grønn teknologi skal være et prioritert område. Øremerking av pengene påvirker ikke forvaltningen av pengene i SPU, men innebærer at handlingsregelens intensjon om bruken av oljepenger i større grad oppfylles.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser for øvrig til forslag om dette i disse partiers alternative statsbudsjett, samt i finansinnstillingen.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at regjeringen avviklet Forskningsfondet i budsjettet for 2012. Regjeringens begrunnelse var at renten på statsobligasjoner er fallende, og at avkastningen dermed vil gå ned. Disse medlemmer viser til at Forskningsfondet ble opprettet i 1999 med en kapital på 3 mrd. kroner, som siden har økt til 80 mrd. kroner. Formålet med fondet har vært å sikre langsiktighet og forutsigbarhet i forskningsbevilgningene uavhengig av de årlige statsbudsjettene.

Disse medlemmer viser til at avviklingen av Forskningsfondet skapte negative reaksjoner i forskningsmiljøene. Mange fryktet at nedleggelsen vil skape usikkerhet om de fremtidige bevilgningene. Disse medlemmer viser til at regjeringen Stoltenberg II har strammet inn Skattefunn-ordningen i budsjettet for 2012 også foreslo å avvikle gaveforsterkningsordningen. Frykten for manglende satsing på forskning viste seg ikke å være ubegrunnet. I budsjettet for 2013 er veksten i bevilgningene til forskning lavere enn veksten i budsjettet samlet sett. Disse medlemmer viser til at Høyre fremmer flere forslag som skal styrke forskningen.

Disse medlemmer mener at den alternative modellen for et forskningsfond gir et godt svar på de innvendinger regjeringen har hatt mot den gamle fondskonstruksjonen, og sikrer forskningen forutsigbarhet.

Gaveforsterkningsordningen

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at gaveforsterkningsordningen ble etablert i 2006 for å stimulere privat medfinansiering av langsiktig grunnleggende forskning. Staten ga gjennom ordningen 25 pst. gaveforsterkning for private gaver til forskning på 3 mill. kroner eller mer. Med unntak av oppstartsåret var ordningen lite brukt de første årene, og midler fra ordningen ble omprioritert til forskningsinfrastruktur. Gaveforsterkningsordningen ble avviklet i statsbudsjettet for 2012. Da hadde ordningen en ramme på 60 mill. kroner.

Begrunnelsen for avviklingen var dels en budsjettprioritering og dels at det var usikkert om ordningen utløste nye gaver og at ordningen var lite brukt.

Flertallet viser til at gaveforsterkningsordningen ofte fremstilles som et sentralt virkemiddel for å øke næringslivets forskningsinnsats. Det er ikke riktig. Gaveforsterkningsordningen var ikke et virkemiddel for forskning i næringslivet eller for næringslivet – det var et virkemiddel for å få næringslivet til å finansiere langsiktig, grunnleggende forskning. Virkemiddelet forsterket gaver fra private med offentlige midler.

Det er fortsatt mulig for privatpersoner og næringslivet å gi gaver til langsiktig, grunnleggende forskning, men flertallet har prioritert andre virkemidler enn gaveforsterkningsordningen for å styrke denne forskningen. Blant annet ble budsjettet til Fri prosjektstøtte (FRIPRO) økt med 100 mill. kroner i 2012. Regjeringen har også øremerket 289 mill. kroner til forskningsinfrastruktur, mer enn en dobling fra 140 mill. kroner i 2010. Flertallet viser til at enkeltpersoner fortsetter å gi store summer til forskning, uavhengig av om gaveforsterkningsordningen eksisterer eller ikke.

Flertallet ønsker at private skal gi gaver til forskning, men mener det er mer fornuftig at bruken av offentlig midler på forskning skal være basert på faglige og forskningspolitiske prioriteringer, ikke ut fra hvilke institusjoner som får gaver fra privatpersoner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til at regjeringen avviklet gaveforsterkningsordningen fra og med budsjettåret 2012. Begrunnelsen for dette var, ifølge budsjettproposisjonen for Kunnskapsdepartementet for 2012, at «det er usikkert i kva grad gåveforsterkningsordninga løyser ut ekstra gåver frå det private».

Disse medlemmer stiller seg uforstående til påstanden om at ordningen ikke har bidratt til å øke gavene fra private givere til forskning. Blant annet uttalte daværende statsråd Aasland følgende til DN 17. oktober 2011:

«Det er to viktige grunner til at vi har foreslått å avvikle gaveforsterkningsordningen. Vi så at pengene vi bevilget årlig, ikke ble brukt opp. For det andre er vi litt usikre på hvor godt vi har truffet med ordningen. Det er usikkert om den har bidratt til å øke gavene fra private givere til forskning.»

Siden 2006 har privatpersoner, bedrifter og stiftelser gitt ca. 1 289 mill. kroner til forskning ved ulike offentlige institusjoner. Gavene har ført til at staten har lagt 322 mill. kroner på toppen i gaveforsterkning. Det er således helt åpenbart at gaveforsterkningsordningen har vært essensiell for å bidra til en rekke viktige FoU-prosjekter i Norge. I den grad det finnes en motivasjon for å legge ned ordningen må det, etter disse medlemmers mening, være at den rød-grønne regjeringen av ideologiske årsaker ikke ønsker private bidrag til norsk FoU.

Disse medlemmer registrerer at rammen for gaveforsterkningsordningen ikke har blitt benyttet fullt ut senere år. En naturlig konsekvens av dette burde, etter disse medlemmers mening, være å forsterke insentivene for private givere, herunder å vurdere innretningen på beløpsgrenser og å inkludere høyskoler og universitetssykehus i ordningen fremfor å legge den ned.

Disse medlemmer viser til de respektive partiers alternative statsbudsjetter, der det er foreslått å bevilge 60 mill. kroner, samt til disse partiers forslag i finansinnstillingen, om å gjeninnføre og styrke gaveforsterkningsordningen.

5.2 Kunnskapsdepartementet – forskning

Programkategorien forskning under Kunnskapsdepartementet omfatter bevilgninger til forskning gjennom Norges forskningsråd, internasjonale samarbeidstiltak, forskningsinstitutter og andre tiltak, samt meteorologiformål. De nasjonale forskningsetiske komiteene er i budsjettforslaget lagt til et nytt kap. 284.

Direkte forskningsbevilgninger til universiteter og høyskoler ligger under programkategorien for disse, se punkt 3.4 foran. Forskningsbevilgninger i statsbudsjettet som helhet er omtalt under punkt 5.1 foran.

Fondsmekanismen i Fondet for forskning og nyskaping ble avviklet i 2012 og avkastningen videreført som ordinær bevilgning under kap. 285. De regionale fondene gjenfinnes under kap. 287. Bakgrunnen for avviklingen var at det forventet lave rentenivået framover ikke ville sikre stabil og forutsigelig finansiering av forskning. Rentenivået har fortsatt å falle.

Regjeringen gir under programkategorien en tilstandsvurdering av norsk forskning ut fra de tverrgående målene for et velfungerende forskningssystem, med høy kvalitet, internasjonalisering og effektiv utnyttelse av resultater og ressurser.

Når det gjelder strategier og tiltak, trekker regjeringen fram satsingen på klimaforskning, det europeiske forskningssamarbeidet, nye Senter for fremragende forskning og sikringen av Kavli Institute for Systems Neuroscience, samt styrket forskning på helse- og velferdstjenestene og satsingen på bedre kjønnsbalanse i forskning, jf. punkt 5.1 foran.

Ordningen med statlig basisfinansiering av forskningsinstituttene er evaluert av Damvad etter å ha virket i tre år. Regjeringen kommer tilbake til oppfølgingen av dette i forbindelse med den varslede forskningsmeldingen. I kunnskapsgrunnlaget for videre utforming av forskningspolikken inngår også to utredninger om instituttsektoren, den ene om SAK-prosesser, den andre om oppdragsforskning i ulike land.

Proposisjonen omtaler planer om å legge fram et nytt forskningsbarometer i løpet av våren 2013. Videre er det redegjort for regjeringens oppfølging av henstillingen fra Stortinget 16. februar 2010 om å tydeliggjøre den akademiske friheten for ansatte ved institusjoner utenfor universitets- og høyskolesektoren.

Akademisk frihet

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre har merket seg orienteringen om hvordan departementet har fulgt opp Stortingets henstilling om å tydeliggjøre den akademiske friheten for ansatte ved institusjoner som ikke omfattes av universitets- og høyskoleloven.

Disse medlemmer merker seg at det er gjort vurderinger i forhold til mulige endringer i Forskningsrådets vilkår for støtte, samt at standardavtalen for forskningsoppdrag er revidert. Disse medlemmer merker seg videre at departementet vil «vurdere om ei tydeliggjøring av retten til akademisk fridom for tilsette ved forskningsinstitutta bør takast inn i retningslinjene for finansieringssystemet for instituttsektoren». Disse medlemmer legger til grunn at Stortingets oppmodingsvedtak reelt følges opp, og at «vurderingen» som departementet anfører skal gjøres, ikke bidrar til å svekke Stortingets intensjon bak vedtaket. Disse medlemmer legger videre til grunn at departementet vil komme tilbake til Stortinget vedrørende dette forhold snarest, og senest i forbindelse med forskningsmeldingen som skal legges frem våren 2013.

Kap. 283 Meteorologiformål

Det foreslås en bevilgning på kr 336 463 000 under dette kapitlet. 12,5 mill. kroner er avsatt til ny værradar på Helgelandskysten; finansieringen blir 25 mill. kroner over to år. Internasjonale samarbeidsprosjekter er satt litt lavere enn i 2012 ettersom finanskrisen i Europa har ført til endringer i deler av satellittprogrammene under EUMETSAT.

Komiteen er positiv til at departementet foreslår å bygge ny værradar på Helgelandskysten. Når denne kommer i drift, vil hele norskekysten være dekket av værradarnettet. Værradaren vil koste 25 mill. kroner og blir finansiert over to år.

Komiteen slutter seg til proposisjonen.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre mener Meteorologisk institutt gjør en viktig og nødvendig innsats i samband med meteorologifaglig forskning og utvikling, klimastudier og beredskap. I en tid da vi opplever uvanlig kraftige værfenomener, er instituttets innsats særlig viktig. Instituttet ivaretar også andre viktige oppgaver knyttet til den norske fiskerisonen, samt for eksisterende og framtidige olje- og gassaktiviteter inn mot Barentshavet. Disse medlemmer er også opptatt av at instituttets innsats i nordområdene opprettholdes for framtiden, og sees i sammenheng med nordområdeinnsatsen for øvrig.

Kap. 284 De nasjonale forskningsetiske komiteene (Ny)

Det foreslås en bevilgning på kr 16 300 000 under dette nyopprettede kapitlet for drift av de tre nasjonale forskningsetiske komiteene. Det dreier seg om komiteen for hhv medisin og helsefag, samfunnsvitenskap og humaniora, samt naturvitenskap og teknologi. I tillegg kommer Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning (Granskingsutvalget) og det felles sekretariatet. Dette foreslås organisatorisk flyttet fra Norges forskningsråd.

Regjeringen foreslår at de forskningsetiske komiteene blir et ordinært forvaltningsorgan under Kunnskapsdepartementet fra 1. januar 2013. Arbeidsmengden har økt. Regjeringen foreslår en betydelig styrking av driftsbudsjettet.

Komiteen slutter seg til proposisjonen.

Kap. 285 Norges forskningsråd

Det foreslås en bevilgning på kr 2 773 611 000 under dette kapitlet. Av dette utgjør posten forskningsformål ca. 1,3 mrd. kroner. Proposisjonen gir en vurdering av hvordan bevilgningene bidrar til å nå målene for Norges forskningsråd, og gjennomgår bl.a. den frie prosjektstøtten FRIPRO, de sju store programmene og grunnforskningsprogram, sentersatsingene og nasjonal satsing på infrastruktur.

Bevilgningene til overordnede forskningspolitiske prioriteringer på tvers av sektorer og til infrastruktur av nasjonal, strategisk interesse er en videreføring av avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping som ble avviklet i 2012.

Norges forskningsråd får tildelinger over 16 departementers budsjetter og målene i siste forskningsmelding ligger til grunn for disse, jf. punkt 5.1 foran.

Norges forskningsråd er nylig evaluert. Resultatene blir behandlet i den varslede nye forskningsmeldingen, jf. punkt 5.1.

Komiteen tar rapport fra 2011 til etterretning og slutter seg til de overordnede mål for 2013, som slår fast at Norges forskningsråd skal medvirke til at Norge utvikler seg som kunnskapssamfunn, være blant de fremste samfunn når det gjelder å utvikle, dele og ta i bruk ny kunnskap, samt at forskningen skal skaffe kunnskap som kan øke verdiskapning og velferd, svare på samfunnsutfordringer og utvide grensene for erkjennelse.

Komiteen merker seg at overordnede mål samt delmålene om økt kvalitet, kapasitet og relevans, god ressursutnytting, hensiktsmessig arbeidsdeling, samhandling og struktur i forskningssystemet og at forskningsresultater blir tatt i bruk av næringsliv, samfunnsliv og forvaltning i hele landet – er i samsvar med målene fastsatt i St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning, jf. Innst. S. nr. 354 (2008–2009).

Komiteen viser for øvrig til at regjeringen vil legge frem ny forskningsmelding for Stortinget våren 2013.

Komiteen viser til nærmere omtale av Forskningsrådets rolle og koordinering av forskningspolitikken under punkt 5.1.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at forslaget til statsbudsjett for 2013 ikke utnytter et historisk mulighetsrom til å ta inn på forspranget til de nasjonene vi handler og konkurrerer med, og at særlig de mest næringsrettede forskningssatsningene kommer dårlig ut. Dette er ikke en egnet politikk til å løse utfordringene Norge står overfor knyttet til verdiskaping i fremtiden. Disse medlemmer vil påpeke at analysene av verdien av forskningsinvestering er samstemte i at investering i forskning gir høy samfunnsmessig avkastning. I denne sammenhengen er det også viktig at Norge har et omfang på forskningsproduksjonen som gjør det mulig å importere og anvende ny kunnskap og teknologi produsert i andre land. Det er fortsatt slik at det i Norge investeres mindre i forskning enn de øvrige nordiske landene, og innsatsen ligger også under gjennomsnittet blant OECD-landene målt som andel av BNP. Disse medlemmer mener derfor det er behov for større overføringer til Forskningsrådet.

Forskningsrådets hovedoppgave er å fordele midler til forskningsprosjekt av høy kvalitet og å være et virkemiddel for Stortingets satsing innen forskningspolitikken. Disse medlemmer mener derfor det er viktigst å styrke Forskningsrådet som nasjonal konkurransearena.

Disse medlemmer vil gjeninnføre gaveforsterkningsordningen. I denne ordningen, som ble fjernet for budsjettåret 2012, bidro næringslivet eller andre private givere med 4/5 av finansieringen av hvert enkelt professorat. Således bidro ordningen både til økt privat medfinansiering og økt oppmerksomhet om forskning og høyere utdanning i næringslivet. Norge fikk rett og slett mer forskning for pengene og et godt verktøy i arbeidet for å øke næringslivets forskningsinnsats i Norge.

FORNY2020 har blitt etablert for å styrke offentlig finansiert forsknings påvirkning på samfunnet, særlig gjennom å legge til rette for mer forskningsbasert innovasjon og nyskapning i næringslivet. FORNY2020 finansierer blant annet universitetenes teknologioverføringskontor (TTOene). Disse kontorene er hovedinstrumentet i å bidra til at forskningsresultater fra universitetene, og til dels helseforetakene, kommersialiseres. Dette er et program som etter disse medlemmers oppfatning bør forsterkes.

Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag for tredje året på rad ikke gir realvekst i Forskningsrådets budsjett. Etter disse medlemmers mening er dette svært uheldig, og symptomatisk for regjeringens prioriteringer innenfor forskningsfeltet.

Disse medlemmer viser til at de globale klimautfordringene er store, og krever økt forskningsinnsats. Etter disse medlemmers mening trenger vi mer forskning både på klimaendringer og virkningene av disse.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor den nasjonale forskningsinnsatsen ble foreslått styrket med 787,9 mill. kroner fordelt på:

Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det er positivt at regjeringen i fjorårets statsbudsjett valgte å øke bevilgningen til fri prosjektstøtte fordelt av Norges forskningsråd, men etter disse medlemmers mening er ikke dette nok. Disse medlemmer viser til disse partiers alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å styrke Norges forskningsråd med ytterligere 50 mill. kroner, for dermed å skape større handlingsrom når potten med frie midler skal fordeles.

Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 75 mill. kroner til en forsterket forskningssatsing på fornybare energiformer og klimatiltak over Forskningsrådets budsjett.

Dette medlem vil understreke at institusjonene sliter med et stort etterslep i form av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr, utskiftingstakten er økende, og det er liten tvil om at man må prioritere også dette området dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever langsiktig opptrapping. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å styrke utstyrssatsingen over Forskningsrådets budsjett med ytterligere 75 mill. kroner.

Kap. 287 Forskningsinstitutter og andre tiltak

Det foreslås en bevilgning på kr 476 817 000 under dette kapitlet. De regionale forskningsfondene er flyttet hit fra tidligere kap. 286. Tilskuddsbeløpet er som i 2012.

Komiteen peker på at forskningsinstituttene spiller en viktig rolle i det norske forskningssystemet, og at resultatene fra forskningsinstituttene ofte utgjør viktig kunnskapsgrunnlag for beslutninger fattet av Stortinget og regjeringen, men også for næringslivet og fylker og kommuner. Komiteen viser til at formålet med grunnbevilgningen er å bygge opp langsiktig kompetanse og bidra til kunnskapsutvikling i forskningsinstituttene. Komiteen har merket seg at Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI), som får finansiering over to av postene i kapitlet, oppnår gode resultater i formidlingen av instituttets forskningsaktivitet. Komiteen har særlig merket seg NUPIs satsing på å spre informasjon om utenrikspolitisk forskning og hendelser til barn og unge, samt fokus på publisering av populærvitenskapelige artikler på plattformer som leses av en større del av befolkningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til behovet for å sikre forskningsinstituttene en tilfredsstillende basisfinansiering, for på denne måten å styrke anvendt forskning. Disse medlemmer viser i denne forbindelse at instituttsektorens anvendte forskning synes å sakke etter i forhold til andre sektorer. I tillegg er det slik at basisfinansiering til norske institutter synes noe lavere enn hva som er tilfellet ellers i Europa. Disse medlemmer legger til grunn at denne problemstillingen vil drøftes i forbindelse med den kommende forskningsmeldingen, og at det legges en plan for å styrke instituttsektorens basisfinansiering ut over dagens nivå.

Disse medlemmer viser for øvrig til felles forslag i finansinnstillingen fra opposisjonspartiene om å sikre forskningsinstituttene status som allmennyttige institusjoner med skattefritak.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til at Norges forskningsråds evalueringer viser at det regionale fokuset og den regionale ressursallokeringen i norsk forskning er for dominerende og medfører at miljøer som ikke når kritisk masse allikevel blir opprettholdt. Disse medlemmer mener en større andel av forskningsmidlene bør allokeres innenfor rammen av en større og bredere nasjonal konkurransearena. Nasjonal forskningspolitikk må ha som hovedmålsetting at størst mulig del av norske forskningsmidler går til miljøer som leverer internasjonalt relevant forskning og er kvalifiserte til å delta i internasjonalt forskningssamarbeid.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil derfor legge ned de regionale forskingsfondene og heller styrke Norges forskningsråds nasjonale konkurransearenaer.

Kap. 288 Internasjonale samarbeidstiltak

Det foreslås en bevilgning på kr 1 945 993 000 under dette kapitlet.

Norges kontingent til EUs 7. rammeprogram har økt med 317,6 mill. kroner og er beregnet å utgjøre 1,69 mrd. kroner i 2013. Dette skyldes en budsjettert økning på 28 pst. fra Kommisjonens side i 2013, men også etterberegning av for lite innbetalt kontingent i 2011.

Regjeringen foreslår ny tilskuddsordning for UNESCO-formål under ny post 76. Midlene til dette hentes fra kap. 200, kap. 258 og annen post under kap. 288.

Komiteen vil understreke betydningen av at norske forskere, forskningsinstitusjoner og miljøer deltar i internasjonalt forskningssamarbeid. Komiteen tar rapport for 2011 til orientering, og understreker viktigheten av at norske forskere sikres tilgang til forskningsinfrastruktur i verdensklasse, slik at norsk forskning videreutvikler seg når det gjelder kvalitet, internasjonalisering, rekruttering og konkurranseevne. Komiteen viser til at deltakelse i de europeiske grunnforskningsorganisasjonene er med på å sikre dette.

Komiteen vil særlig understreke betydningen av Norges deltakelse i EUs 7. rammeprogram for forskning, teknologisk utvikling og demonstrasjonsaktiviteter, som er verdens største forskningssamarbeid.

Komiteen viser til at det 7. rammeprogram utløper i 2013 og at regjeringen vil legge frem sak om norsk deltakelse i det 8. rammeprogrammet (Horizon 2020) for Stortinget.

Komiteen viser til at den økte betydningen Det europeiske forskningssamarbeidet ERA (European Research Area) vil kunne få for europeisk forskning i fremtiden, og at Horizon 2020 skal bidra til å realisere visjonene for ERA.

Komiteen forutsetter derfor at regjeringen i arbeidet med ny forskningsmelding gir en nærmere vurdering av den norske deltakelsen i ERA.

Komiteen viser til at evalueringer av norsk deltakelse i rammeprogrammet særlig peker på utfordringer for norske bedrifter og private forskningsinstitutter knyttet til finansiering av egenandeler i prosjektene, og ser positivt på ordningen STIM- EU som tilfører instituttsektoren økte midler til dette formålet.

Komiteens medlemmer fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre viser til den store og økende betydning deltakelse i internasjonalt forskningssamarbeid har for å fremme kvalitet og øke resultatene av norsk forskningsinnsats.

Disse medlemmer vil understreke at norsk deltakelse i EUs 7. rammeprogram for forskning og teknologi er den klart viktigste internasjonale samarbeidsavtale Norge har.

Disse medlemmer etterlyser en klarere overordnet strategi fra regjeringen om på hvilken måte norsk forskning klarere kan samvirke med EU-programmets forskningssatsinger, slik at synergieffektene kan bli enda større.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at kontingenten for å delta i EUs 7. rammeprogram i budsjettet for 2013 øker med ca. 300 mill. kroner, og at tidligere evalueringer har vist at Norge klarer å få ca. 80 pst. av kontingenten tilbake som tilskudd til norske prosjekter.

Komiteens medlemmer fra Høyre synes derfor det er overraskende at ikke regjeringen styrker de tiltak som kan bidra til å øke denne returen. Disse medlemmer viser til Høyres alternative budsjettforslag, der ordningen STIM-EU økes med 40 mill. kroner.

5.3 Nærings- og handelsdepartementet – Forskning, innovasjon og internasjonalisering

Under programkategorien 17.20 Forskning, innovasjon og internasjonalisering behandles bare Nærings- og handelsdepartementets bevilgninger gjennom Norges forskningsråd (kap. 920) i denne innstillingen. Andre kapitler behandles av næringskomiteen.

Skattefunnordningen behandles av finanskomiteen, jf. Prop. 1 LS (2012–2013) Skatter og avgifter.

Regjeringen ønsker å styrke utviklingen av et mer kunnskapsbasert næringsliv. Proposisjonen redegjør for forholdet mellom generelle og tematiske virkemidler under forskningsprogrammene, og for oppfølgingen av de sju store programmene som er etablert i Norges forskningsråd, og som kopler grunnforskning, anvendt forskning og innovasjonstiltak på prioriterte nasjonale områder.

Regjeringen vil videreføre tidligere års langsiktige prioriteringer og styrke utvalgte områder som kan bidra til utvikling av nytt næringsliv, omstilling og økt verdiskaping. Særlig viktige er områder hvor Norge har spesielle forutsetninger eller muligheter til å hevde seg på den internasjonale forskningsarenaen.

For 2013 foreslår regjeringen økte rammer til næringsrelevant forskning, bl.a. oppfølging av regjeringens FoU-strategier for nanoteknologi og bioteknologi. Størstedelen av midlene som går fra dette departement til Norges forskningsråd, brukes til å medfinansiere forskningsprosjekter som er styrt av næringslivet selv. Bevilgningen omfatter også støtte til forskningsinfrastruktur, kommersialisering av forskningsresultater, tiltak for å sikre god samhandling mellom næringsliv og kunnskapsleverandører, samt deltakelse i internasjonalt, næringsrelevant forskningssamarbeid. 12 teknisk-industrielle forskningsinstitutter mottar basisbevilgning fra Nærings- og handelsdepartementet, med fortsatt 10 pst. omfordeling.

Det vises for øvrig til proposisjonen og til omtalen av regjeringens forskningspolitikk under punkt 5.1 ovenfor.

Kap. 920 Norges forskningsråd

Det foreslås en bevilgning på kr 1 413 900 000 kroner under dette kapitlet.

Komiteen tar rapport fra 2011 samt de overordnede mål for 2013 til etterretning, og vil understreke viktigheten av at det tilrettelegges og stimuleres til økt forskningsinnsats i næringslivet, samt et tettere samarbeid mellom offentlig finansierte forskningsinstitusjoner og næringslivet.

Komiteen merker seg at norsk næringslivs forskningsinnsats kommer svakt ut på internasjonale rangeringer, og at det særlig vil være behov for økt fokus på tiltak for å styrke denne delen av forskningen dersom målet om en høyere forskningsinnsats i pst. av BNP skal kunne realiseres.

Komiteen vil understreke betydningen av brukerstyrte programmer som Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) og tiltak for å stimulere til økt kommersialisering av forskningsresultater som for eksempel FORNY2020.

Komiteen ser positivt på ordningen med Nærings-ph.d. og merker seg at interessen fra næringslivet nå er sterkt økende.

Komiteen understreker at ordningen fortsatt har et potensial for vekst ved å gjøres bedre kjent for aktuelle bedrifter.

Komiteen viser til at det i 2012 er utarbeidet nye nasjonale strategier for nanoteknologi og bioteknologi som begge vil ha stor betydning for økt næringsrettet forskning på de respektive områder.

Komiteen ser positivt på at regjeringen følger opp med økte bevilgninger til realisering av strategiene i 2013.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre vil peke på at benchmarking av norsk forskning og innovasjon gir Norge brukbare tilbakemeldinger på forskningsinnsats. Men evaluering av hvordan en omsetter forskningsbasert kunnskap til verdiskapning viser at Norge har mye å gå på. Derfor mener disse medlemmer at også en sterkere satsing på forskningsdrevet innovasjon vil være fornuftig.

Disse medlemmer viser til at Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) for norsk næringsliv representerer en viktig medfinansieringskilde for forsknings- og utviklingsprosjekter. I Fiskeri- og kystdepartementets budsjettfremlegg fremkommer det at for hver krone bevilget over BIA-ordningen genereres det 2,2 kroner i privatfinansiert forskningsinnsats. Disse medlemmer mener denne brukerstyrte nasjonale konkurransearenaen burde vært styrket og er kjent med at det finnes gode prosjekter som ikke innvilges støtte innenfor dagens ramme.

FORNY2020 har blitt etablert for å styrke offentlig finansiert forsknings påvirkning på samfunnet, særlig gjennom å legge til rette for mer forskningsbasert innovasjon og nyskapning i næringslivet. FORNY2020 finansierer blant annet universitetenes teknologioverføringskontor (TTOene) Disse kontorene er hovedinstrumentet i å bidra til at forskningsresultater fra universitetene, og til dels helseforetakene, kommersialiseres.

Disse medlemmer viser til at de teknisk-industrielle instituttene er etablert for å styrke kommersialiseringen av teknologisk forskning og å støtte norsk næringsliv med forskning og utredning. De norske teknisk-industrielle instituttene har allerede en basisfinansiering som ligger langt under finansieringsnivået for sine konkurrenter i øvrige europeiske land. En anstrengt økonomisk situasjon i mange europeiske land gjør også at ordretilfanget fra utlandet kan bli ytterligere redusert. I denne situasjonen mener disse medlemmer at det er underlig at regjeringen foreslår nominell nullvekst i basisfinansieringen av disse instituttene.

Disse medlemmer viser til at alle analyser peker på at det er forskningsinnsatsen i næringslivet som er årsak til at Norge scorer middels i Europa og på bunn i Norden når det gjelder forskningsinnsats regnet i pst. av BNP.

Disse medlemmer er derfor overrasket over at regjeringen ikke har fremmet noen nye eller forsterkete tiltak for å stimulere til økt forskningsinnsats i næringslivet i den inneværende stortingsperioden.

Disse medlemmer viser til disse partiers alternative budsjett der både Skattefunn-ordningen og Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA) styrkes betydelig.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative budsjett hvor Brukerstyrt innovasjonsarena ble foreslått økt med 90 mill. kroner og FORNY2020 med 45 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til at programmet FORNY2020 er den eneste finansieringskilden for kommersialisering av forskningsresultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner.

Disse medlemmer mener det er et paradoks at bare 0,5 pst. av offentlig forskningsinnsats går til kommersialisering av resultatene, og viser til at Norge har dårligere resultater enn sammenlignbare land på dette området.

Disse medlemmer viser til Dokument 8:148 (2010–2011) om styrket innsats for kommersialisering av forskningsresultater samt til Høyres alternative budsjett, der det er foreslått 100 mill. kroner mer til FORNY2020.

Komiteens medlem mener nærings-ph.d.-ordningen – som skal bidra til å øke kunnskapsintensiteten i næringslivet og skape et tettere samspill mellom akademia og nærings- og samfunnsliv – må styrkes utover regjeringens forslag. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å bevilge 7,6 mill. kroner, noe som tilsvarer det offentliges andel av 50 nye nærings-ph.d. fra høsten 2013.

Dette medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å styrke den næringsrettede forskningen gjennom Forskningsrådets programmer på kap. 920 med en samlet sum på 200 mill. kroner, herunder 75 mill. kroner øremerket Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA).

Videre mener dette medlem at det er et stort potensial for FoU knyttet til arbeidskraftsbesparende teknologi til bruk i offentlig sektor, og særlig i helsesektoren. Dette vil øke effektiviteten i sektoren og dermed bedre både behandlingskapasitet og ikke minst frigjøre tilstrekkelig antall hender som det er og vil bli behov for i tiden som kommer. Dette medlem viser til forslaget i Venstres alternative statsbudsjett om at Forskningsrådet skal igangsette et program for forskning på arbeidskraftsbesparende teknologi i helsesektoren, med en ramme på 50 mill. kroner.

Dette medlem mener også det er et behov for en styrking av Forskningsrådets program for å bringe resultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner fram til markedet (FORNY2020). Programmet gir støtte til nystartede bedrifter og kommersialiseringsaktører (TTO-er). Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningen til FORNY2020 med 50 mill. kroner.

Dette medlem viser for øvrig til Venstres alternative statsbudsjett og den målrettede satsingen i dette budsjettalternativet på næringsrettede virkemidler i Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva, samt forslag om forbedrede ordninger for risikokapitalaktører og en satsing på forbedret innovasjonseffekt av offentlige anskaffelser. I tillegg foreslås det flere forbedringer av Skattefunn-ordningen i dette budsjettalternativet.

5.4 Fiskeri- og kystdepartementet – Forskning og innovasjon

Programkategorien 16.20 Forskning og innovasjon omfatter Fiskeri- og kystdepartementets bevilgninger til både forvaltningsrettet og næringsrettet forskning, samt innovasjon. De tilskuddene som behandles i den foreliggende innstillingen gjelder Norges forskningsråd, forskningsinstitutter og drift av forskningsfartøy. Kap. 2415 om bl.a. Innovasjon Norge behandles av næringskomiteen.

Proposisjonen redegjør for regjeringens mål og strategier for forskning på de tre områdene hav og kyst, mat og sikkerhet til sjøs. De tverrgående forskningsprioriteringene gjelder klima, teknologi og samfunn, ny næringsvirksomhet og forskningens relevans, kvalitet og internasjonalisering. Videre omtales Norges forskningsråds evaluering av bl.a. de biologiske fagene, samt evalueringene av Havforskningsinstituttet og NIFES.

Regjeringen foreslår under denne programkategorien en startbevilgning i 2013 på 75 mill. kroner til å bygge et nytt isgående forskningsfartøy. Bevilgningen til klimaforskning over Fiskeri- og kystdepartementets tilskudd til Norges forskningsråd foreslås økt med 3,5 mill. kroner. Økningen på 1 mill. kroner til Veterinærinstituttet skal gå til å styrke arbeidet med fiskehelse.

Det vises for øvrig til proposisjonen og til generell omtale av regjeringens forskningspolitiske prioriteringer under punkt 5.1 ovenfor.

Kap. 1020 Havforskningsinstituttet

Det foreslås en bevilgning på kr 715 410 000 under dette kapitlet. Fra post 01 er 6 mill. kroner omdisponert til (ny) post 70 Erstatningsutbetaling. Forliket etter konkursen i Nærøysund AS innebærer at staten ved departementet betaler dette beløpet til kreditorfellesskapet.

Komiteen viser til at Havforskningsinstituttet (HI) er et rådgivende forskningsinstitutt med forvaltningsoppgaver. HI har det nasjonale ansvaret for rådgiving knyttet til de marine økosystemene og representerer Norge i Det internasjonale rådet for havforskning (ICES). Komiteen slutter seg til regjeringens prioritering av målet om å «skaffe kunnskapsgrunnlag og gi forvaltningsråd for å sikre at havbruksproduksjonen skjer på en bærekraftig og miljøvennlig måte». Oppnåelsen av dette målet er etter komiteens oppfatning en forutsetning for videre vekst i oppdrettsnæringen. En forutsetning for å utnytte potensialet for videre vekst i havbruksnæringen er at havbruksnæringen drives innenfor miljømessige akseptable rammer.

Komiteen vil også peke på det viktige arbeidet HI gjør i arbeidet med olje/fisk-konflikter og legger til grunn at god kunnskap og felles virkelighetsoppfatning er av stor viktighet for å dempe konfliktene. Komiteen merker seg at MAREANO-programmet skal videreføres og støtter det. Komiteen er kjent med at HI nyter stor respekt for sin faglige tilnærming til alle næringene, og mener at HIs engasjement innenfor olje/fisk-konflikt er av stor betydning.

Komiteen har merket seg at fartøykapasiteten til Havforskningsinstituttet er sentral for å opprettholde den virksomheten HI driver, selv om HI også har mulighet for å leie inn ekstra fartøykapasitet. Komiteen har merket seg Fiskeridepartementets mål for HIs maritime virksomhet om «å inngå ytterligere samarbeidsavtaler for fartøyer og/eller vitenskapelige instrumenter med andre statlige institusjoner» og stiller seg bak denne målsettingen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre peker på at målsettingen best kan nås ved at bruk av fartøyene planlegges av toktkomitéen slik at personell fra andre institusjoner kan delta i toktene. Samtidig kunne disse medlemmer gjerne sett at HI i større grad ble gitt en nasjonal rolle i forhold til å koordinere den samlede statlige forskningsfartøykapasiteten.

Komiteens medlem fra Venstre viser til behovet for en styrking av havforskningen. Avstanden mellom hva som kreves av leveranser fra Havforskningsinstituttet, og hva som er mulig å levere ut fra tildelte økonomiske rammer, er økende. Eksempler på dette er blant annet viktig underlagsmateriale i forbindelse med den forestående oppdateringen av forvaltningsplanene for Barentshavet og Norskehavet, samt økt kunnskap om marginale bestander som er viktige i økosystemet. Dette medlem viser i denne forbindelse til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å øke bevilgningene til ressursforskning med 20 mill. kroner.

Kap. 1021 Drift av forskningsfartøyene

Det foreslås en bevilgning på kr 279 500 000 under dette kapitlet.

Regjeringen foreslår en startbevilgning på 75 mill. kroner til bygging av nytt isgående forskningsfartøy, med hjemmehavn i Tromsø. Fartøyet vil være viktig for polar- og miljøforskningen og ressurskartlegging i nordområdene. Ferdigstilling er ventet i 2015, samlet kostnadsramme for prosjektet 1 423 mill. kroner.

Komiteen vil understreke at det allerede nå må gjøres forarbeider internt i HI og overfor andre statlige aktører som sikrer størst mulig utnyttelse av fartøyets kapasiteter innenfor rammene av tekniske begrensninger.

Komiteen har merket seg at HI på de to store fartøyene «G.O. Sars» og «Dr. Fridtjof Nansen» har høy utnyttelsesgrad med opp mot 300 toktdøgn i året. Fartøy med denne typen kapasiteter er svært kostbare investeringer, og størst mulig utnyttelsesgrad er etter komiteens oppfatning viktig å tilstrebe.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, er godt fornøyd med forslaget om startbevilgning til nytt isgående fartøy med en bevilgning på 75 mill. kroner og en totalramme på 1 423 mill. kroner.

Når det omsider fremsettes forslag om startbevilgning til nytt isgående fartøy, stiller komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, seg bak dette.

Kap. 1022 NIFES

Det foreslås en bevilgning på kr 150 630 000 under dette kapitlet, som gjelder lønns- og driftsutgifter ved Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning.

Komiteen viser til at Nasjonalt Institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES) er et rådgivende forskningsinstitutt med forvaltningsstøtteoppgaver. NIFES er myndighetenes forsknings- og kompetansesenter innen fiskeernæring og trygg og sunn sjømat. Instituttets virksomhet har sin basis i forskning og utvikling og omfatter analyser, beredskap, risikovurdering og referansefunksjoner. NIFES-prioriteringer for 2013 er knyttet til trygg og sunn sjømat, samt å formidle helseeffekter av sjømat og marine næringsstoffer.

Komiteen slutter seg til proposisjonen.

Kap. 1023 Fiskeri-, havbruks- og transportrettet FoU

Det foreslås en bevilgning på kr 503 500 000 under dette kapitlet. De overførbare bevilgningene til Norges forskningsråd gjelder forskningsprogrammer, samt basisbevilgninger og annen institusjonsstøtte til forskningsinstitutter. Det er gjort enkelte tekniske endringer under posten for sjømattiltak.

Departementet foreslår å videreføre bevilgningen under dette kapitlet. Komiteen mener at all forskning skal bidra til at Norge utvikler seg som kunnskapssamfunn. Norge skal være blant de aller fremste når det gjelder å utvikle, dele og ta i bruk ny kunnskap. Forskningen skal fremskaffe kunnskap som kan øke verdiskaping og velferd, svare på samfunnsutfordringene og utvide grensene for vår erkjennelse. Forskning og utvikling knyttet til fiskeri-, havbruks- og transportsektoren vil være av avgjørende betydning. Komiteen legger til grunn at Norges forskningsråd fortsatt skal tildele midler til strategiske og fremtidsrettede satsinger i Havforskningsinstituttet og NIFES. Forskningsinnsats knyttet til nordområdene skal fortsatt prioriteres. Komiteen viser til miljøforskningen som skal sikre grunnlaget for at all produksjon og alle produkter kan utvikles innenfor akseptable rammer for bærekraft, miljø, dyrevelferd og trygg mat. Disse områdene blir stadig viktigere.

Komiteenslutter seg til proposisjonen.

5.5 Landbruks- og matdepartementet – Forskning og innovasjon

Programkategori 15.20 Forskning og innovasjon omfatter Landbruks- og matdepartementets bevilgninger til forskningsprogrammer, vesentlig via Norges forskningsråd, samt basisbevilgninger til forskningsinstitutter.

Regjeringen vil at forskningen skal legge til rette for en kontinuerlig høy kunnskapsproduksjon for å nå de overordnede landbruks- og matpolitiske målene, jf. Meld. St. 9 (2011–2012) Landbruks- og matpolitikken og St.meld. nr. 39 (2008–2009) Klimautfordringene – landbruket en del av løsningen.

Regjeringen foreslår en samlet økning under kategorien Forskning og innovasjon på 16,4 mill. kroner. Regjeringen legger opp til en satsing for å øke matproduksjonen, tilpasse den til et endret klima og fremme konkurranseevnen i næringsmiddelindustrien. Forskning på fornybar energi og klima videreføres på omtrent samme nivå. Det samme gjelder forskningen som bidrar til bærekraftig skogbruk og økt bruk av tre til erstatning for materiale som gir klimautslipp.

Gjeldende system med statlig basisfinansiering av instituttsektoren, der grunnbevilgningene er satt sammen av en fast del og en resultatbasert del, skal evalueres i 2012. Regjeringen foreslår derfor ikke endringer i dette nå. For 2013 videreføres den resultatbaserte omfordelingen på 2,5 pst. for primærnæringsinstituttene.

Det vises for øvrig til proposisjonen og til omtalen av regjeringens forskningspolitikk under punkt 5.1 ovenfor.

Kap. 1137 Forskning og innovasjon

Det foreslås en bevilgning på kr 425 898 000 under dette kapitlet, vesentlig til forskningsaktivitet gjennom Norges forskningsråd og basisbevilgninger til fem landbruks- og matforskningsinstitutter. Omstillingsmidlene på 4,2 mill. kroner har sin bakgrunn i Veterinærinstituttets flytting til Ås og det videre arbeidet med synergi i instituttsektoren.

Komiteenviser til at høy innovasjonsevne i landbruks- og matsektoren er nødvendig for å nå målet om et aktivt og variert landbruk i hele landet. Samfunnsvitenskapelig forskning skal sikre høy og bærekraftig egenproduksjon av trygg mat. Samarbeidet mellom de landbruksfaglige forskningsinstituttene og næringslivet må videreutvikles for å øke konkurranseevne i hele landbruks- og matsektoren.

Komiteenslutter seg til proposisjonen.