Søk
Søk i saker og publikasjoner fra Stortinget og regjeringen og redaksjonelle artikler tilbake til 1996. For historiske saker, se eget søk.
Du bruker en gammel nettleser. For å kunne bruke all funksjonalitet i nettsidene må du bytte til en nyere og oppdatert nettleser. Se oversikt over støttede nettlesere.
Det foreslås en bevilgning på kr 2 773 611 000 under dette kapitlet. Av dette utgjør posten forskningsformål ca. 1,3 mrd. kroner. Proposisjonen gir en vurdering av hvordan bevilgningene bidrar til å nå målene for Norges forskningsråd, og gjennomgår bl.a. den frie prosjektstøtten FRIPRO, de sju store programmene og grunnforskningsprogram, sentersatsingene og nasjonal satsing på infrastruktur.
Bevilgningene til overordnede forskningspolitiske prioriteringer på tvers av sektorer og til infrastruktur av nasjonal, strategisk interesse er en videreføring av avkastningen fra Fondet for forskning og nyskaping som ble avviklet i 2012.
Norges forskningsråd får tildelinger over 16 departementers budsjetter og målene i siste forskningsmelding ligger til grunn for disse, jf. punkt 5.1 foran.
Norges forskningsråd er nylig evaluert. Resultatene blir behandlet i den varslede nye forskningsmeldingen, jf. punkt 5.1.
Komiteen tar rapport fra 2011 til etterretning og slutter seg til de overordnede mål for 2013, som slår fast at Norges forskningsråd skal medvirke til at Norge utvikler seg som kunnskapssamfunn, være blant de fremste samfunn når det gjelder å utvikle, dele og ta i bruk ny kunnskap, samt at forskningen skal skaffe kunnskap som kan øke verdiskapning og velferd, svare på samfunnsutfordringer og utvide grensene for erkjennelse.
Komiteen merker seg at overordnede mål samt delmålene om økt kvalitet, kapasitet og relevans, god ressursutnytting, hensiktsmessig arbeidsdeling, samhandling og struktur i forskningssystemet og at forskningsresultater blir tatt i bruk av næringsliv, samfunnsliv og forvaltning i hele landet – er i samsvar med målene fastsatt i St.meld. nr. 30 (2008–2009) Klima for forskning, jf. Innst. S. nr. 354 (2008–2009).
Komiteen viser for øvrig til at regjeringen vil legge frem ny forskningsmelding for Stortinget våren 2013.
Komiteen viser til nærmere omtale av Forskningsrådets rolle og koordinering av forskningspolitikken under punkt 5.1.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre merker seg at forslaget til statsbudsjett for 2013 ikke utnytter et historisk mulighetsrom til å ta inn på forspranget til de nasjonene vi handler og konkurrerer med, og at særlig de mest næringsrettede forskningssatsningene kommer dårlig ut. Dette er ikke en egnet politikk til å løse utfordringene Norge står overfor knyttet til verdiskaping i fremtiden. Disse medlemmer vil påpeke at analysene av verdien av forskningsinvestering er samstemte i at investering i forskning gir høy samfunnsmessig avkastning. I denne sammenhengen er det også viktig at Norge har et omfang på forskningsproduksjonen som gjør det mulig å importere og anvende ny kunnskap og teknologi produsert i andre land. Det er fortsatt slik at det i Norge investeres mindre i forskning enn de øvrige nordiske landene, og innsatsen ligger også under gjennomsnittet blant OECD-landene målt som andel av BNP. Disse medlemmer mener derfor det er behov for større overføringer til Forskningsrådet.
Forskningsrådets hovedoppgave er å fordele midler til forskningsprosjekt av høy kvalitet og å være et virkemiddel for Stortingets satsing innen forskningspolitikken. Disse medlemmer mener derfor det er viktigst å styrke Forskningsrådet som nasjonal konkurransearena.
Disse medlemmer vil gjeninnføre gaveforsterkningsordningen. I denne ordningen, som ble fjernet for budsjettåret 2012, bidro næringslivet eller andre private givere med 4/5 av finansieringen av hvert enkelt professorat. Således bidro ordningen både til økt privat medfinansiering og økt oppmerksomhet om forskning og høyere utdanning i næringslivet. Norge fikk rett og slett mer forskning for pengene og et godt verktøy i arbeidet for å øke næringslivets forskningsinnsats i Norge.
FORNY2020 har blitt etablert for å styrke offentlig finansiert forsknings påvirkning på samfunnet, særlig gjennom å legge til rette for mer forskningsbasert innovasjon og nyskapning i næringslivet. FORNY2020 finansierer blant annet universitetenes teknologioverføringskontor (TTOene). Disse kontorene er hovedinstrumentet i å bidra til at forskningsresultater fra universitetene, og til dels helseforetakene, kommersialiseres. Dette er et program som etter disse medlemmers oppfatning bør forsterkes.
Disse medlemmer viser til at regjeringens forslag for tredje året på rad ikke gir realvekst i Forskningsrådets budsjett. Etter disse medlemmers mening er dette svært uheldig, og symptomatisk for regjeringens prioriteringer innenfor forskningsfeltet.
Disse medlemmer viser til at de globale klimautfordringene er store, og krever økt forskningsinnsats. Etter disse medlemmers mening trenger vi mer forskning både på klimaendringer og virkningene av disse.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett hvor den nasjonale forskningsinnsatsen ble foreslått styrket med 787,9 mill. kroner fordelt på:
Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) (OED) | 50 mill |
Petroleumsforskning (OED) | 144 mill |
Helseforskning (HOD) | 90 mill |
Resultatbasert omfordeling (KD) | 78,6 mill |
Brukerstyrt innovasjonsarena (NHD) | 90 mill |
Basisfinansiering til de tekniske instituttene (NHD) | 15 mill |
FORNY2020 (NHD+KD) | 45 mill |
Gaveforsterkningsordningen (KD) | 70 mill |
Styrking av de nasjonale konkurransearenaene i NFR (KD) | 205 mill |
Komiteens medlemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre mener at det er positivt at regjeringen i fjorårets statsbudsjett valgte å øke bevilgningen til fri prosjektstøtte fordelt av Norges forskningsråd, men etter disse medlemmers mening er ikke dette nok. Disse medlemmer viser til disse partiers alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å styrke Norges forskningsråd med ytterligere 50 mill. kroner, for dermed å skape større handlingsrom når potten med frie midler skal fordeles.
Komiteens medlem fra Venstre viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det foreslås å bevilge 75 mill. kroner til en forsterket forskningssatsing på fornybare energiformer og klimatiltak over Forskningsrådets budsjett.
Dette medlem vil understreke at institusjonene sliter med et stort etterslep i form av vedlikehold og innkjøp av nytt vitenskapelig utstyr, utskiftingstakten er økende, og det er liten tvil om at man må prioritere også dette området dersom man vil satse på forskning og kunnskap. Dette krever langsiktig opptrapping. Dette medlem viser til Venstres alternative statsbudsjett hvor det på denne bakgrunn foreslås å styrke utstyrssatsingen over Forskningsrådets budsjett med ytterligere 75 mill. kroner.