| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2012 | Prop. 1 S (2012–2013) | Pst. endring 2012/13 |
| | | |
1561 | 26,505 | 27,195 | 2,6 |
Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet
legger til rette for en samordnet gjennomføring av IKT-politikken.
Departementet utarbeider også strategier, samfunnsanalyser, oversikter
og statistikk for utvikling og bruk av IKT i Norge, samt koordinerer
Norges internasjonale deltakelse på IKT-området.
Kap. 1561 post 22 Samordning av IKT-politikken
foreslås bevilget med 13,027 mill. kroner. Bevilgningen skal nyttes
til politikkutvikling samt tverrsektorielle tiltak på IKT-politikkens
område. Bevilgningen skal dekke bl.a. arbeidet med digitalt førstevalg,
samordning av IKT i kommunene og tiltak for å legge til rette for
markedsbasert utbygging av bredbånd.
Post 71 Tilskudd til fri programvare foreslås
bevilget med 4,5 mill. kroner. Post 72 Tilskudd til forebyggende
informasjonssikring foreslås bevilget med 6,86 mill. kroner. Post
73 Tilskudd til digital kompetanse forslås bevilget med 2,108 mill.
kroner.
Komiteen mener det er viktig
at innbyggere og næringsliv skal kunne møte en effektiv og brukervennlig
elektronisk forvaltning. Det er derfor viktig at myndighetene koordinerer
innsatsen i utviklingen slik at fellesløsninger kan tas i bruk.
Komiteen er enig i departementets
vektlegging av programutvikling basert på åpne standarder slik at
bindingen til leverandører blir redusert.
Likeledes vil arbeidet med å ta i bruk fri programvare
i offentlig sektor være til nytte for organisasjoner, bedrifter
og innbyggerne. Komiteen ser positivt på det som
gjøres innenfor dette området.
Komiteen vil peke på at den digitale
informasjonsflyten i årene som kommer vil stille stadig sterkere
krav til samordning og samvirke mellom myndigheter, tjenesteutøvere
og andre interessenter. Hensynet til effektiv ressursbruk vil øke
behovet for mer samordnende tilnærminger til utvikling, forvaltning og
drift av nye systemløsninger. De kommende årene vil bruk av IKT
potensielt være den største enkeltbidragsyteren til effektivisering
og brukerretting av offentlig sektor.
Komiteen merker seg at departementet
vil prioritere det videre arbeidet for digitalt førstevalg, slik
at elektronisk kommunikasjon skal bli den foretrukne måten å kommunisere
med offentlig sektor på.
Videre har komiteen forventninger
til departementets arbeid med å fremme samordnet bruk av IKT i kommunene,
samt bruk av felles løsninger som eID og e-signatur.
Komiteen vil peke på at Norge
er blant de land i verden som har høyest digital deltakelse og kompetanse
i befolkningen. Her går imidlertid utviklingen svært raskt, og det
er viktig at vi ikke får et klasseskille mellom de som har tilegnet
seg slik kompetanse og de som blir stående utenfor. Komiteen ser derfor
positivt på departementets arbeid med å stimulere eldre til å øke
sin kompetanse knyttet til den elektroniske hverdagen.
Komiteen mener fri programvare
vil få stor betydning i utviklingen i bruk ev. elektroniske løsninger.
Nasjonalt kompetansesenter for fri programvare har her gjort et
viktig arbeid. Komiteen er fornøyd med at departementet
også for 2013 gir et driftstilskudd for senteret.
Komiteen mener at videre bruk
av offentlige data har et stort potensial og merker seg at departementet
vil videreføre arbeidet på dette området i 2013.
Komiteen merker seg at departementet
har nedsatt en arbeidsgruppe for å styrke informasjonssikkerheten.
Dette arbeidet mener komiteen bør tillegges stor
vekt ikke bare for å sikre informasjon mot uautorisert tilgang,
men også for å sikre samfunnskritisk IKT-infrastruktur.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, mener
det haster med å få framdrift i arbeidet for å styrke informasjonssikkerheten,
og ser fram til at regjeringen i løpet av 2013 legger fram en nasjonal
strategi for informasjonssikkerhet.
Komiteen mener at bredbåndsutbygging
er noe av det viktigste som gjøres for at vi skal kunne ha et variert
næringsliv og bosetting i hele landet. Utviklingen i datatrafikken
har i de senere årene nærmest eksplodert, og det ser ut til at denne
trenden vil fortsette i årene framover. Det er særlig økningen i
bildeoverføringer som er årsaken.
Dekningsgraden for bredbånd med hastigheter som
departementet har lagt til grunn for definisjonen «bredbånd», er
i dag tilnærmet 100 pst. Denne definisjonen ble satt i St.meld.
nr. 49 (2002–2003).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, påpeker
at mye har skjedd siden St.meld. nr. 49 (2002–2003) ble lagt frem,
og at 640/128 kbit/s ikke lenger kan betraktes som fullverdig bredbånd.
Både i EU og i våre naboland Sverige og Finland foreligger det klare
planer om en storstilt utbygging av høyhastighetsbredbånd til innbyggerne. Flertallet mener
det haster med å ta et offensivt skritt på dette området slik at
vi ikke blir liggende etter.
Flertallet mener at det snarest
bør utarbeides en ny standard for hva som kan betraktes som fullverdig
bredbånd, og at en utbyggingsplan for dette utarbeides.
Flertallet mener at bredbåndsutbygging
er noe av det viktigste som gjøres for at vi skal kunne ha et variert
næringsliv og bosetting i hele landet og peker på at regjeringen
i statsbudsjettet for 2012 ikke prioriterer midler til bredbånd
over denne posten.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at bredbåndsutbygging er noe av det viktigste som gjøres for at
vi skal kunne ha et variert næringsliv og bosetting i hele landet. Disse
medlemmer peker på at regjeringen i statsbudsjettet for
2013 ikke prioriterer midler til bredbånd over denne posten. Disse
medlemmer har derfor som ambisjon å øke kapasiteten til
minst 100 mbit/s innen 2015 for å nå et mål om at Norge skal ha et
av verdens beste bredbånd til sine innbyggere. Disse medlemmer viser
til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett, hvor det foreslås
60 mill. kroner ut over regjeringens forslag for 2013.
| | | (i mill. kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2012 | Prop. 1 S (2012–2013) | Pst. endring 2012/13 |
| | | |
1562 | 34,175 | 38,183 | 11,7 |
Kap. 1562 post 1 Driftsutgifter foreslås bevilget med
4,43 mill. kroner og dekker utgifter til lønn og drift for nasjonale
eksperter til EU-kommisjonen som del av deltakelse i EU-programmene.
Post 70 Tilskudd til internasjonale program
foreslås bevilget med 33,753 mill. kroner.
Komiteen er positiv til at Norge
deltar i det omfattende europeiske samarbeidet på IKT-området, og
at Norges innsats er særlig rettet mot EU og OECD. Komiteen påpeker
at fremveksten av felleseuropeiske elektroniske løsninger i offentlig
forvaltning er et viktig bidrag i moderniseringen (fornyingen) av
offentlig sektor. Komiteen vil også peke på at EU
legger sterk vekt på verdien av IKT som en driver for økonomisk
vekst. Komiteen merker seg at bevilgningsforslaget
legger opp til deltagelse i følgende EU-programmer:
CIP-IKT (rammeprogram
for konkurranseevne og innovasjon)
ISA (Elektroniske tjenester mellom forvaltning, næringsliv
og innbyggere)
ENISA (Europeisk nettverks- og informasjonssikkerhetsbyrå).
Safer Internett Programme (program for
trygg bruk av internett for barn og unge).