| | | (i 1 000 kroner) |
Kap. | Saldert budsjett 2012 | Prop. 1 S (2012–2013) | Pst. endring 2012/13 |
| | | |
456 | 2 009,902 | 1 234,883 | -38,6 |
3456 | 121,553 | 96,559 | -20,6 |
Kap. 456 post 1 Driftsutgifter foreslås bevilget med
339,7 mill. kroner. Bevilgningen dekker statens kostnader forbundet
med drift av Direktoratet for nødkommunikasjon og statens forpliktelser
som følge av utbyggingen og drift av nødnettet.
Som følge av Stortingets vedtak om landsdekkende
Nødnett, omfatter bevilgningen bl.a. prosjekteringskostnader i direktoratet
knyttet til trinn 2 og driftskostnader for Innføringsprosjekt brann.
Kostnader til drift av første og andre trinn av nødnettet inkluderer
kostnader til leie av datalinjer og innplassering av nytt utstyr
i eksisterende radiostasjoner. Det foreslås at Justis- og beredskapsdepartementet
i 2013 får fullmakt til å kunne overskride bevilgningen på kap.
456 post 1 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3456 post 2.
Post 45 Større utstyrsanskaffelser foreslås
bevilget med 895,1 mill. kroner. Bevilgningen dekker bl.a. statens
kostnader forbundet med investering i radionett, utstyr til nødetatenes
kommunikasjonssentraler og terminaler i 2013 knyttet til utbyggingen
av trinn 2 av Nødnett. Det foreslås at Justisdepartementet i 2013
får fullmakt til å kunne overskride bevilgningen på kap. 456 post
45 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3456 post 2.
Kap. 3456 post 1 Brukerbetaling foreslås bevilget
med 75,709 mill. kroner. Forventet brukerbetaling er basert på de
prinsipper for brukerbetaling som ble redegjort for i St.prp. nr.
30 (2006–2007) og Prop. 100 S (2010–2011).
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet, slutter seg til forslag til bevilgning under
kap. 456 og kap. 3456.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, vil
vise til Dokument 8:19 S (2012–2013) om utbygging av nytt digitalt
nødnett. Dette flertallet understreker at Prop. 1 S
(2012–2013) ikke i god nok grad belyser problemstillingene som det
siste året har kommet frem om utbyggingen av nødnettet. Dette
flertallet viser i denne forbindelse blant annet til at
det også gjennom budsjettspørsmålene har vært vanskelig å få nok
fakta på bordet til å sikre en forsvarlig behandling. Dette
flertallet skulle helst hatt muligheten til å stemme for posten,
men samtidig tatt saken om utbyggingen av nødnettet ut fra behandlingen
av Prop. 1 S (2012–2013) og behandlet dette som egen sak. Da dette
ikke er mulig etter Stortingets budsjettregler, ønsker dette
flertallet at saken belyses gjennom videre behandling i
Dokument 8:19 S (2012–2013).
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietviser
til Stortingets beslutning av 9. juni 2011 om fullføring av utbygging
og drift av Nødnett i hele Fastlands-Norge. Som en følge av dette
inngikk staten en forpliktelse til å motta leveranser og betale
for disse. Utbyggingen av Nødnett pågår og leverandøren har forpliktet
seg til å bygge ut Nødnett i hele Norge innen utgangen av 2015.
Basert på framdriftsplanen er det utarbeidet betalingsmilepæler
som staten må betale for ikke å misligholde kontrakten. Disse
medlemmerviser videre til at
budsjettforslaget for 2013 bl.a.er basert på statens kontraktsfestede
utgifter knyttet til framdriftsplanen.
Kontrakten om utbygging og drift gir staten
rett til å kansellere ulike leveranser. Dette er en standard avtalemekanisme
i langvarige avtaler. En kanselleringsrett uten grunn motsvares
imidlertid av at leverandøren vil ha rett til kompensasjon. Disse
medlemmerunderstreker at dersom
bevilgningen for 2013 foreslås redusert nå, vil dette medføre at
staten kansellerer avtalen uten grunn, og dermed medføre at staten
må betale leverandøren en nærmere avtalt kompensasjon både for de
planlagte investeringer og for en kansellering av den langsiktige
operatøravtalen, som løper til 2026.
Disse medlemmerpåpeker
at i tillegg til kompensasjonsutgifter vil kansellering av avtaler kunne
føre til økte kostnader for drift av første utbyggingsområde. Dette
fordi leverandøren har forutsatt å skulle oppnå stordriftsfordeler
gjennom en langsiktig kontrakt. Videre vil en eventuell kansellering
av nødnettkontrakten medføre at nødetatene vil få betydelige kostnader
knyttet til framtidige kommunikasjonsbehov, samt til kryptering
av dagens analoge samband.
Disse medlemmer viser til at
bevilgningene i 2012 har blitt redusert for å tilpasse seg anbefalt
og kontraktsfestet fremdriftsplan, jf. Prop. 111 S (2011–2012) og
Innst. 375 S (2011–2012). Som opplyst i Prop. 100 S (2010–2011),
jf. Innst. 371 S (2010–2011) anbefalte ekstern kvalitetssikrer å
forsøke å få utvidet utbyggingsperioden. Justis- og beredskapsdepartementet
varslet Stortinget i Prop. 1 S (2011–2012) om eventuelle endringer
i bevilgningsbehovet i 2012 og for påfølgende utbyggingsår for Nødnett gitt
at en enighet med leverandøren om utvidet utbyggingsperiode ble
oppnådd. I nevnte Prop. 111 S(2011–2012) ble det opplyst at enighet
var oppnådd.
Prisøkningen er om lag 30 pst. ift. proposisjonen fra
2004 gitt at trinn 2 realiseres innfor rammen på 4,7 mrd. kroner. Disse
medlemmer er på nåværende tidspunkt ikke kjent med at prisen
vil øke, så fremt kravene til nettet ikke økes.
Disse medlemmer er kjent med
at forlengelsene i byggetid skyldes primært to forhold, en leverandør
som ikke skapte resultater eller fremdrift i god nok grad, samt
en evalueringsstopp etter første byggetrinn som skapte forlenget
prosjekttid. Disse medlemmer mener at med vedtaket
om landsdekkende utbygging og byttet av leverandør i februar 2012
er Nødnettprosjektet bedre stilt enn tidligere. Disse medlemmer kan
ikke se at det på nåværende tidspunkt er noe som skulle tilsi at
nettet ikke vil være landsdekkende i løpet av 2015 eller at det skal
komme kostnadsoverskridelser. Disse medlemmer mener
at usikkerhetsavsetningen i prosjektet på totalt 750 mill. kroner
også har redusert risikoen i prosjektet, jf. Prop. 100 S (2010–2011)
og Innst. 371 S (2010–2011)
Disse medlemmer mener at et kutt
i bevilgningen vil kunne føre til store konsekvenser for nødnettprosjektet.
Utbyggingen pågår for fullt, og det er vanskelig å se at utbyggingen
kan fortsette uten at det er enighet om at regningene skal betales
iht. kontrakt og avtalt plan.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til departementets svar på budsjettspørsmål 305 fra finanskomiteen/Fremskrittspartiets
fraksjon av 9. oktober 2012 til statsbudsjettet for 2013, der det
kommer frem at departementet ikke kan tallfeste de budsjettmessige
konsekvensene av å stoppe utbyggingen av nødnettet, og at eventuell
kompensasjon knyttet til å bryte inngåtte forpliktelser er forretningshemmeligheter.
Komiteens medlemmer fra Høyre
og Kristelig Folkeparti vil påpeke bekymring vedrørende
manglende resultater i forbindelse med utbyggingen av Nødnett. Nødnett
er svært viktig for å sikre sikker og god kommunikasjon for den
enkelte nødetat samt mellom etatene. Prosjektet har blitt utsatt
og regjeringen har selv kuttet i bevilgningen fordi utbyggingen
går saktere enn planlagt.
Disse medlemmer viser til at
utbygging av nytt Nødnett allerede er tre år forsinket og vesentlig dyrere,
enn opprinnelig antatt. Disse medlemmer er også bekymret
for fremgangen i utbyggingsprosjektet, og om det vil være mulig
å nå full utbygging innen 2015.
Disse medlemmer viser til Stortingets
behandling av interpellasjon nr. 11 (2012–2013), og den informasjon
som Justis- og beredskapsministeren har gitt i spørretimen. I denne
sammenheng viser disse medlemmer til at regjeringen
har bekreftet at Stortingets forutsetning om dekningsgrad på 79 pst.
ligger fast.
Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser
til at Kristelig Folkeparti i sitt budsjettalternativ, samt i finansinnstillingen,
foreslo å halvere bevilgningen som ble foreslått av regjeringen. Dette
medlem mener regjeringen må komme tilbake til Stortinget
med forslag om utbedringer og en fullverdig gjennomføringsplan i
god tid før revidert nasjonalbudsjett for å sikre en forsvarlig
utbygging av Nødnettet. Dette medlem vil avvente behandlingen
av en slik sak før resten av bevilgningen gis.
Komiteen understreker at utbygging
av Nødnett er en stor og viktig satsing på samfunnssikkerhet over
hele landet, og vil bli grunnmuren i Norges beredskapsevne. Nødnett
skal sikre at nødetatene får et felles kryptert telesambandssystem
slik at man kan kommunisere trygt på tvers av og internt i etatene. Det
skal være avlyttingssikkert, gi god funksjonalitet, talekvalitet,
dekning og kapasitet. Komiteen understreker videre
at det er de tre nødetatene brann, helse og politi som er kjernebrukere
av Nødnett, men det skal så langt som mulig legges til rette for
at bl.a. frivillige organisasjoner som driver med redningsarbeid,
kan bruke det nye Nødnettet. Komiteen er derfor fornøyd
med at det pågår utprøvinger hos flere av disse og at bl.a. Redningsselskapet
i Oslo nå er med som prøvebruker.
Komiteen har merket seg at Nødnett
i dag har ca. 8 600 brukere. Erfaringene er i all hovedsak gode. Komiteen understreker
viktigheten av at der svakheter avdekkes, må det hele tiden arbeides
med å forbedre systemet.
Komiteen understreker at målsettingen
om et generelt flatedekningskrav på 79 pst. og nær 100 pst av befolkningen
må ligge fast, og at Nødnett skal være landsdekkende i løpet av
2015.
Komiteen har merket seg at 22. juli-kommisjonen
påpeker behovet for at personell i nødetatene må trenes for å utnytte
potensialet i nødnettsystemet bedre, og at de må sikres midlertidige
løsninger som ivaretar behovet for tilfredsstillende samband inntil Nødnett
er etablert i hele landet. Komiteen forutsetter at
dette følges opp.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, er
bekymret for det som fremstår som manglende åpenhet rundt Nødnettets
svakheter og forbedringspotensialer. Flertallet viser
til Direktoratet for nødkommunikasjon (DNK) egenevaluering av bruk
av Nødnettet 22. juli 2011, og at kildematerialet i denne rapporten
var rene systemdata, uten informasjonsinnhenting direkte fra operative brukere. Flertallet viser
til rapportens punkt 2.2.9 og at DNK skriver:
«Foreløpig har ikke DNK kjennskap til så mye mer
om brukernes erfaringer, men ser frem til å gjennomgå evalueringsrapportene
når disse foreligger, blant annet fra politiet».
Flertallet viser videre til at
det sentralt i politiets ledelse ikke er kjennskap til at noen slik
videre evaluering av bruken er fulgt opp av DNK. Flertallet mener
særlig det burde være interessant å se nærmere på brukernes opplevelse
av bruken, og eventuelle andre hjelpemidler som ble benyttet. Innhenting
av disse subjektive opplysningene er vel så viktige grunnlag for
forbedring og videreutvikling, som statistisk informasjon. Flertallet understreker
at DNK må legge større vekt på dialog med brukerne og legge deres
erfaringer til grunn for videreutvikling.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietunderstreker
at brukerinvolveringen fra brann, helse og politi har vært helt
sentral i Nødnettprosjektet siden oppstarten. Det er nødetatene
som har spesifisert det systemet de nå får levert.
Disse medlemmerhar
registrert at Direktoratet for nødkommunikasjon vektlegger og vil
ytterligere styrke dialogen med brukere når det gjelder tilpassinger
i systemet, brukeropplevelsene, forbedringer og videreutvikling. Disse
medlemmerer kjent med at det
i juni 2012 ble gjennomførte erfaringssamling med alle etatene for
å vinne erfaringer fra både 22. juli og andre spesielle hendelser
der Nødnett har vært i bruk. Videre er disse medlemmerfornøyd med at det er etablert faste
møteplasser mellom Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap,
Helsedirektoratet, Politidirektoratet og Direktoratet for nødkommunikasjon,
og at ytterligere tiltak knyttet til dialog med sluttbrukerne vil
bli vurdert.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, er kjent med at siste versjon av TETRA-standarden
som inkluderer TEDS skal leveres i Norge, noe som gir bedre dataoverføringskapasitet.
Videre er flertallet kjent med at det i 2013 vil
bli gjennomført en TEDS-pilot. Flertallet regner
med at dette vil gi svar på hvilke kritiske dataoverføringsbehov
som kan dekkes.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartietunderstreker
at anskaffelsen av Nødnett var teknologinøytral og basert på nødetatenes
krav. Tilbyderne var oppfordret til å tilby fremtidige løsninger
for datatrafikk. Det viste seg at ingen tilbydere kunne tilby både
hurtig gruppekommunikasjon og høyhastighets dataløsninger. Dette
ble også bekreftet av Gartner så sent som i 2010.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser
til at nødetatene i dagens Nødnett ikke har mulighet for verken
å sende eller motta bilder av relevant kvalitet, og dette er i strid med
svaret daværende justisminister Dørum ga FrPs Ulf Erik Knudsen på
skriftlig spørsmål 57 (2002–2003) i november 2002:
«4. Datakapasitet Nødetatenes behov for datakommunikasjon
er oppgitt til hovedsakelig å gjelde oppslag i tekst- og bildedatabaser
samt overføring av EKG og kjøretøyposisjon. Overføringshastighetene
i TETRA er tilstrekkelige til å dekke dette behovet. Standardiseringsorganet
ETSI, som har ansvaret for TETRA, arbeider mot å øke datahastigheten
noe. Dersom brukerne i framtiden skulle få behov for overføring
av informasjon som krever svært høy datahastighet (video), må TETRA
suppleres med annen teknologi lokalt (WLAN).»
Disse medlemmer viser til at
Stortinget i 2004 behandlet spørsmålet om Nødnett i Budsjett-innst.
S. nr. 4 (2004–2005), der Fremskrittspartiet gikk inn for en teknologinøytral
anbudsrunde med vekt på dataoverføringskapasitet som åpner for direktesendte
bilder, medisinsk data og posisjoneringsinformasjon for alle enheter
på et ulykkessted. Begrunnelsen for dette var at det hadde vært
for mye fokus på en teknologi (TETRA) til fortrengsel for de behov
etatene har, og muligheter som ligger i stadig nye teknologiske
vinninger. Disse medlemmer vil i den forbindelse
vise til Fremskrittspartiets merknader til Budsjett-innst. S. nr.
4 (2004–2005):
«Disse medlemmer mener det er viktig å balansere
dagens behov for å få på plass et tidsriktig nødnett, med de muligheter
som finnes ved å velge et nett som er "fremtidssikkert". Disse medlemmer
mener at fokus må være på både de behov etatene har i dag og de behov
som kan dekkes ved en videreutvikling av det system man velger.
Det har tidligere vært for mye fokus på en teknologi (TETRA) til
fortrengsel for de behov etatene har, og muligheter som ligger i
stadig nye teknologiske vinninger. Man kan bare forestille seg verdien
av for eksempel direktesendte bilder, medisinsk data og posisjoneringsinformasjon
for alle enheter på et ulykkessted, eller i andre sammenhenger som
identifikasjon med mer. Det bør etterspørres et digitalt nett som
har en dataoverføringskapasitet som mestrer de systemer nødetatene
har, eller i nær fremtid vil kunne ha nytte av å ha i de operative
enheter. Fremskrittspartiet ønsker en åpen anbudsrunde som er teknologinøytral.
Slik vil det være nødetatenes behov og muligheter som kommer i
fokus, i stedet for å begrense nødetatenes utviklingspotensial til de
muligheter som ligger i én teknologi. Ved et totalt teknologinøytralt
anbud vil man kunne få flere tilbydere og det vil påhvile tilbydere
å vise at deres system og teknologi tilfredsstiller krav og behov,
samt hvilke muligheter som videre ligger i å benytte deres tilbud.»
Disse medlemmer viser til at
nødnettet har vært gjenstand for uforsvarlig behandling i Stortinget. Disse
medlemmer vil i den forbindelse vise til protokolltilførsel
fra medlemmene fra Fremskrittspartiet og Høyre i transport- og kommunikasjonskomiteens
møte 8. juni 2009 etter å ha tapt voteringen om ikke å behandle
St.prp. nr. 83 (2008–2009) om økt kostnadsramme for første byggetrinn
i vårsesjonen:
«Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre
avviser behandling av ytterligere nye saker før Stortinget 19. juni
2009 avslutter før sommeren. Med to uker igjen til avslutningen
av flere saker og debatt om disse sakene i Stortinget, vil behandling
av ytterligere saker etter disse medlemmers oppfatning ikke kunne
gjennomføres på en forsvarlig måte.»
Komiteens flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, viser
til at det har vært en betydelig svakhet for bruken av nødnettet
at radioene ikke har vært utstyr med muligheten for «Gateway repeater», og
at det er av stor betydning at dette kommer på plass snarest mulig.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet viser til at
Direktoratet for nødkommunikasjon tidligere har opplyst at det i
sin tid ble innhentet tilbud på «Gateway/repeater». Nødetatene vurderte
disse løsningene som for tungvinte i bruk. Disse medlemmer er
kjent med at det har nå kommet bedre løsninger på markedet, og at
direktoratet vil anskaffe «Gateway/repeater»-radioer til stort sett
alle uniformerte kjøretøyer.
Komiteen vil peke på at for å
sikre høye datarater i nærmeste framtid, kan en integrasjon med
de kommersielle mobilnettene være en løsning. Komiteen viser
til at DNK har opplyst at de ønsker å se nærmere på dette.
Komiteens medlemmer fra Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti og Senterpartieter
kjent med at Direktoratet for nødkommunikasjon har samtaler med
ulike aktører om en mulig fremtidig integrasjon mellom Nødnett og
kommersielle nett. Disse medlemmer viser likevel
til at nødetatene har et ufravikelig krav om at nødnettet må støtte
hurtig gruppekommunikasjon. Disse medlemmer er ikke
kjent med at det er noe annet land som har fraveket dette kravet
ved anskaffelse av sambandssystem til sine nødetater. Disse
medlemmer er heller ikke kjent med at det finnes tilgjengelig
teknologi som tilbyr både høye hastigheter for dataoverføring og
hurtig gruppekommunikasjon. Disse medlemmer viser
til at man internasjonalt nå ser for seg en teknologiutvikling hvor
både høyhastighets data og hurtig gruppekommunikasjon i fremtiden
vil kunne tilbys i fjerde generasjons mobiltelefonsystem (LTE /
4G). Standardiseringen er langt unna ferdigstillelse, og eventuelle
løsninger forventes ikke kommersielt tilgjengelige før tidligst
om 10–15 år.
Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet mener
at fokuset fremover først og fremst bør være på hvordan nødnettet
kan integreres med datatjenester fra private leverandører, slik
at funksjonaliteten utvides.
Disse medlemmer mener at Stortinget
trenger et best mulig faktagrunnlag for å vurdere den videre fremdriften
av nødnettet. Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet
derfor arrangerte et seminar på Stortinget om nødnettet 15. november 2012
der en lang rekke representanter for nødnettbrukere, nødnettutbyggere,
og telekommunikasjonsselskaper fikk presentere sitt syn på saken. Disse medlemmer vil
også vise til at seminaret ble fulgt opp med representantforslag
Dokument 8:19 S (2012–2013) om å få fremlagt en melding om status og
fremdriften av utbyggingen av Nødnett sett i forhold til fremdriftsplan,
budsjett og måloppnåelse, ut ifra de kriterier som opprinnelig lå
til grunn for vedtaket om utbygging.
Komiteens flertall, medlemmene
fra Arbeiderpartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet
og Kristelig Folkeparti, er opptatt av at andre brukere med
nød- og beredskapsansvar og de frivillige organisasjoner skal kunne
bli brukere.
Flertallet er fornøyd med at
det allerede er brukere i Nødnett fra Stortinget, Departementenes servicesenter
og Norges Bank, og at Forsvarets 330-skvadron har kommet langt i
sine forberedelser for installasjon av TETRA-utstyr i Sea King.
Det pågår prosjekt for å få andre grupper inn. Det gjelder blant annet
NSB, Sivilforsvaret, Tollvesenet, NVE og energibransjen. Forsvaret
har også et prosjekt for å se på bruk av Nødnett i sin støtte til
det sivile samfunn. Når det gjelder hovedredningssentralen, lokalisert
til Sola og Bodø, pågår det et eget prosjekt. Når det gjelder de
frivillige organisasjoner, er flertallet også fornøyd
med at det det pågår utprøvninger hos bl.a. Norsk Folkehjelp, Røde
Kors, Redningsselskapet og Norske Redningshunder. Frivillige hjelpeorganisasjoner
har brukt ca. 150 radioer i nær 2 år som et prøveprosjekt. Flertallet ser
fram til evalueringen av dette. Den blir viktig i det videre arbeidet
med integrering av nye brukere.
Et annet flertall, medlemmene
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, fremmer
følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette
for at organisasjoner som driver med redningsarbeid, gis anledning
til å benytte det nye Nødnett.»
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak som omhandler
de økonomiske konsekvensene for kommunene og etatene i forbindelse
med innføring og drift av det nye Nødnett. Saken må også synliggjøre hvordan
de eventuelle merutgiftene skal finansieres.»