Komiteen viser til at ordningen med arbeidsavklaringspenger erstattet rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestønad fra og med 1. mars 2010. Arbeidsavklaringspenger gis til personer som har fått sin arbeidsevne redusert med minst halvparten.

Komiteen viser til at det i 2011 i gjennomsnitt var 174 373 personer som mottok arbeidsavklaringspenger, og at departementet for 2013 har lagt til grunn at et gjennomsnittlig antall mottakere blir 171 000, med en gjennomsnittlig utbetaling på 211 560 kroner. Komiteen viser til at reduksjonen i antallet mottakere først og fremst skyldes økt avgang, særlig til uførepensjon.

Komiteen vektlegger betydningen av gode arbeidsevnevurderinger for å kartlegge den enkeltes muligheter for å skaffe seg eller beholde arbeid. En helt avgjørende del av arbeidsavklaringsreformen var at alle brukere skulle få en individuell arbeidsevnevurdering og en aktivitetsplan.

Komiteen mener aktivitetsplaner er et avgjørende bidrag for å få flere tilbake til arbeidslivet, og mener det er viktig at flest mulig får tilbud om egnet tiltak.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser positivt på utviklingen med at stadig flere har fått aktivitetsplan. Flertallet legger til grunn at Nav forsterker denne innsatsen i 2013. Flertallet viser til reduksjonen i antall mottakere, særlig blant de unge. Flertallet mener det er riktig å prioritere gruppen under 30 år i forsøket som blir igangsatt med å bruke arbeidsavklaringspenger som lønnstilskudd. Det er viktig å understøtte utviklingen hvor flere mottakere går over i arbeid. Samtidig er det viktig å understreke betydningen av at de mottakerne som har for dårlig helse til å arbeide får dette avklart, får innvilget uføretrygd og dermed en permanent inntektssikring. Flertallet mener at ordningen med arbeidsavklaringspenger er viktig for å motkjempe fattigdom blant dem med store helseutfordringer og et uavklart forhold til arbeidslivet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at selv om utviklingen går i riktig retning er det fortsatt mange brukere som ikke har fått en aktivitetsplan.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at blant de som mottar arbeidsavklaringspenger er det, ifølge Nav, rundt 73 pst. som har fått en godkjent aktivitetsplan. Det har vært en vekst i antallet som får aktivitetsplan, men fortsatt er det for mange som ikke får denne hjelpen til å komme seg videre til rehabilitering, utdanning eller arbeidsliv.

Disse medlemmer vil understreke at Nav må sikre at brukerne får den oppfølging de har behov for. Samtidig er det viktig at fokus på kvantitet ikke går på bekostning av kvalitet. Individuell oppfølging og tilrettelegging var en av hovedambisjonene med Nav-reformen. Fremover må Nav ikke bare sikre at flere får oppfølging, men også sikre kvaliteten på tilbudet som blir gitt. Det er viktig at alle får en aktivitetsplan, men det avgjørende neste steg er å sikre at aktivitetsplanene som gis, og tiltakene som settes inn, faktisk får brukerne tilbake i arbeidslivet. Disse medlemmer vil særlig peke på betydningen av individuelt tilpassede arbeidsmarkedstiltak som iverksettes på riktig tidspunkt, og viser til sine merknader under kap. 634.

Komiteen merker seg at det er i underkant av 30 000 mottakere av arbeidsavklaringspenger som er under 30 år.

Komiteen viser til at Riksrevisjonen avdekket feil i 13 pst. av de kontrollerte utbetalingene av arbeidsavklaringspenger i 2011, med den konsekvens at det var feil ved utbetaling til bruker og i regnskapet. Komiteen understreker at selv små feil i utbetalingene kan være av stor betydning for mottaker, og ber regjeringen arbeide for å begrense omfanget av feilutbetalinger.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet vil peke på de positive resultatene som må forventes ved at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 inneholder en betydelig økt satsing på rehabilitering, både helsereiser, rehabiliteringstiltak for rusmiddelmisbrukere og rehabiliteringsinstitusjoner. Disse medlemmer mener at denne satsingen vil føre til kortere rehabiliteringsløp for mange og redusert behov for arbeidsavklaringspenger.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets tiltakspakke for å få flere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeid. Ut fra et forsiktig anslag mener disse medlemmer det er realistisk at man skal kunne nå målsettingen om å få inkludert 5–8 000 flere med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet.

Disse medlemmer viser til sine merknader under kap. 2655, hvor man mener at ingen personer under 40 år skal uføretrygdes permanent med mindre det er helt åpenbart at de aldri vil kunne komme i en arbeidssituasjon. Disse medlemmer ønsker at Nav, gjennom tett oppfølging av den enkelte bruker, skal bidra til habilitering eller rehabilitering i den grad den enkeltes eventuelle arbeidsevne kan aktiveres gjennom trening, opplæring eller kvalifisering. Disse medlemmer viser til sitt forslag til alternativt statsbudsjett for 2013, hvor bevilgningen under kap. 2651 post 70 økes med 309,8 mill. kroner.