Det foreslås bevilget 9 031,600 mill. kroner for 2013, mot 8 952,500 mill. kroner i saldert budsjett for 2012.

Komiteen mener at kort saksbehandlingstid og raske beslutningsprosesser er viktig å tilstrebe. Forutsigbarhet og rask avklaring av arbeidsrelaterte stønader og hjelpetiltak har stor betydning både for arbeidssøker og arbeidsgiver.

Komiteen merker seg at det nå iverksettes flere ulike tiltak fra partenes og Nav sin side for å informere bedre om de ulike tiltakene som kan benyttes for å tilrettelegge på arbeidsplassen. Komiteen legger stor vekt på betydningen av holdningsskapende arbeid for å sikre at partene vurderer potensielle arbeidstagere ut fra kandidatens kompetanse.

Komiteens flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, støtter det fremlagte forslaget til satser for 2013.

Komiteens medlemmer fra Høyre og Kristelig Folkeparti merker seg at det er en nedgang i antallet mottakere av grunn- og hjelpestønad det siste året, noe som kan skyldes innstramminger i ordningene.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener det er viktig at arbeidsgivere ser bort fra menneskers funksjonshindringer og at de ikke oppfatter det som en belastning med tilrettelegging og kjøp av spesialutstyr.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti mener det er viktig å se hele arbeidsmarkedet under ett, og at ulike tiltak og tilrettelegging skal kunne benyttes, uavhengig av hvor personen jobber. Bruken av utgiftsdekning til fysisk tilrettelegging har gradvis blitt redusert, og det fremkom under komiteens budsjetthøring at ordningen blir oppfattet som byråkratisk, og at mange bedrifter fremdeles ikke har nok kunnskap om den. Disse medlemmer mener det er viktig at arbeidsgivere får god informasjon om hva Nav yter av tilrettelegging, tilskudd og bistand, og at ordningene avbyråkratiseres. Dette er problemstillinger som er tatt opp tidligere, sist i forbindelse med fjorårets budsjettbehandling.

Disse medlemmer er kjent med at ventetid og uklarhet når det gjelder hjelpetiltak eller tilrettelegging har ført til at mange har mistet jobbtilbudet.

Komiteen mener det er viktig å finne gode rutiner for hvordan søknadsprosessen kan forenkles slik at man unngår ventetider og usikkerhet.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til sine merknader vedr. en forenklet tilretteleggingstilskuddsordning, «Grønt kort», under kap. 634 post 21.

Post 70 Grunnstønad

Komiteen viser til at grunnstønad er en rettighet regulert i folketrygdloven, og skal være kompensasjon for merutgifter ved nedsatt funksjonsevne.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti påpeker at grunnstønaden har vært underregulert over flere år, noe som svekker ordningen. Det er stadig flere som har rett til grunnstønad, og disse medlemmer forventer at søknadsmengden vil øke betydelig nå som skatteloven § 6-83, særfradraget for høye utgifter i forbindelse med sykdom, fases ut. Disse medlemmer er kjent med at ordningen hvor det er spesifisert hvilke ekstrautgifter som dekkes, virker ekskluderende på en del sykdomsgrupper. Dette gjelder blant annet epileptikere som ofte har store ekstrautgifter fordi ting ødelegges under anfall.

Komiteen viser til behandlingen av Dokument 15:28 (2011–2012) hvor statsråden i sitt svarbrev til representanten Vigdis Giltun uttaler at Arbeidsdepartementet skal ha en gjennomgang av grunnstønadsordningen for å kartlegge nærmere hvilke formål som er omfattet av denne i lys av at ordningen med særfradrag for store sykdomsutgifter nå skal fases ut.

Denne gjennomgangen ble gjort våren 2012 i et samarbeid med Finansdepartementet.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet etterlyser en gjennomgang av grunnstønadsordningen med tanke på utvikling i satsene, og mener at forbedringer av ordningen bør tre i kraft fra 2013.

En slik utvidelse vil også ha relativt store budsjettmessige konsekvenser, og disse medlemmer ber derfor regjeringen sørge for at denne budsjettposten tilføres nødvendige midler i revidert budsjett.

Disse medlemmer viser til at regjeringen i Prop. 1 S (2012–2013) foreslår en økning av grunnstønaden med 1,6 pst. – noe disse medlemmer anser som lavt i forhold til kostnadsutviklingen i samfunnet for øvrig og den utvikling som kan forventes.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, hvor bevilgningen under kap. 2661 post 70 økes med 24 mill. kroner, slik at grunnstønaden blir økt i takt med anslått lønnsstigning på 4 pst.

Post 71 Hjelpestønad

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, hvor bevilgningen under kap. 2661 post 71 økes med 24 mill. kroner, slik at hjelpestønaden blir økt i takt med anslått lønnsstigning på 4 pst.

Post 73 Hjelpemidler mv. under arbeid eller utdanning

Komiteen er positiv til at ordningen med arbeids- og utdanningsreiser nå blir en permanent ordning. Det vil gjøre ordningen mer forutsigbar.

Komiteen flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, ser det som svært positivt at budsjettrammen er økt fra 28 mill. kroner til 63 mill. kroner, noe som gir rom for at flere kan benytte ordningen. Flertallet viser til at en gjennomgang av prøveprosjektet viste til svært gode resultat for ordningen som helhet Viser til omtale av tiltaket i kap. 634 post 78.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til at det fremdeles kan oppstå en situasjon hvor noen får avslag hvis ordningen ikke åpnes opp for flere brukere.

Disse medlemmer viser for øvrig til sine merknader i denne innstilling under kap. 634 post 78.

Disse medlemmer viser til at ordningen med funksjonsassistent skal sikre funksjonshemmede praktisk bistand i arbeidssituasjonen for å kunne stå i jobb.

Disse medlemmer viser til evalueringen av funksjonsassistentordningen gjennomført av Econ Pöyry på vegne av Nav. I rapporten «Med litt bistand kan flere jobbe» fra 2008 konkluderes det blant annet med at evalueringen, sitat:

«viser at funksjonsassistentordningen bidrar til at personer med sterke funksjonsnedsettelser kommer i, og blir værende i jobb».

Disse medlemmer viser videre til rapportens konklusjoner når det gjelder ordningens manglende forutsigbarhet. Sitat fra rapporten:

«Det oppleves som svært negativt at ordningen kun innvilges for ett år av gangen. Mange uttrykker at dette fører til usikkerhet og bekymring. At assistanse bare innvilges for ett år av gangen gjør det også mer komplisert å ansette assistent. Det oppfattes som urimelig at ordningen ikke er rettighetsfestet.»

Disse medlemmer har merket seg at funksjonsassistentordningen har vært en forsøksordning siden 1997, og at det nå må kunne antas at det vesentlige av erfaring og kunnskap i tilknytning til ordningen er fremkommet i løpet av denne forsøksperioden.

Disse medlemmer ber regjeringen gjøre ordningen med funksjonsassistent om til en permanent ordning.

Disse medlemmer fremmer på den bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen gjøre ordningen med funksjonsassistent permanent.»

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet ønsker å bidra til at flere personer med nedsatt funksjonsevne får realisert drømmen om et liv fylt av arbeidsglede og muligheter, og viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, hvor tiltaket med funksjonsassistent styrkes med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer ønsker videre å legge til rette for at flere kan få lese- og skrivehjelp i jobbsammenheng, og foreslår derfor i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 å styrke et slikt tiltak med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer har merket seg at regjeringen har lagt til grunn en volumvekst på 2 pst. og en prisøkning på 3,3 pst. når det gjelder hjelpemidler under arbeid og utdanning.

Disse medlemmer ønsker en langt mer ambisiøs politikk for å lykkes med å få flere funksjonshemmede inn i arbeidslivet, og mener gode hjelpemidler og riktig tilrettelegging for flere funksjonshemmede er helt nødvendig for å oppnå dette. Fremskrittspartiet foreslår derfor i sitt alternative statsbudsjett for 2013 å styrke hjelpemidler og tilrettelegging under arbeid og utdanning med 30 mill. kroner utover regjeringens forslag.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, hvor det foreslås å øke kap. 2661 post 73 med til sammen 50 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Høyre viser til Høyres alternative statsbudsjett for 2013, der bevilgningen til funksjonsassistentordningen styrkes med 30 mill. kroner, som representerer en dobling sammenliknet med regjeringens forslag.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2013 hvor bevilgningen under kap. 634 post 21 økes med 14 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag, hvorav 10 mill. kroner går til å styrke ordningen vedrørende funksjonsassistent.

Dette medlem vil også vise til Kristelig Folkepartis alternative budsjett for 2013 hvor bevilgningen under kap. 2661 post 73 økes med 1 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag for å få flere offentlige skrivetolkere, samt etablere en egen skrivetolkutdanning.

Post 74 Tilskudd til biler

Komiteen mener at gode transportordninger ofte er en forutsetning for at de med nedsatt funksjonsevne skal kunne leve et aktivt og mer sosialt liv.

Komiteen er positiv til den foreslåtte endringen om at tildelingskriteriene for stønad til spesialtilpasset bil (gruppe 2-bil) endres, da gruppe 1-bil med henger har vist seg å være et uaktuelt alternativ for mange. Denne endringen vil gi flere med begrenset gangfunksjon med sterk funksjonsnedsettelse rett til klasse 2-bil.

Komiteen påpeker at ordningen med stønad til bil er regelstyrt, og at alle som oppfyller vilkårene for bilstønad vil få innvilget stønaden uavhengig av bevilgningsnivået i budsjettet. Komiteen viser til at hvis den vedtatte bevilgningen til bilstønad blir disponert før budsjettåret er omme, skal regjeringen foreslå å øke bevilgningen i løpet av året slik at brukerne får oppfylt de rettighetene de har krav på.

Komiteen viser til at omorganiseringen til fem regionale kontorer for behandling av vedtak om bilstønad i en periode har ført til utfordringer med hensyn til saksbehandlingstiden, og ser det som positivt at saksbehandlingstiden nå går ned. Lang saksbehandlingstid medfører at spesielt nye brukere får svekket sin mulighet til samfunnsdeltakelse, som følge av at de må vente for lenge på å få vedtak om bil. Komiteen mener det er viktig at etaten oppfyller målet om å tildele bilstønad til personer som oppfyller vilkårene innenfor normert saksbehandlingstid.

Komiteen ser frem til at den varslede orienteringen om utviklingen for de fem bilsentraene blir fremlagt.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet registrerer at bevilgningene til bilområdet fortsetter å synke. Fra 2010 til 2011 var det en nedgang på 5,8 pst. og for 2013 foreslår regjeringen en reduksjon på 43,5 mill. kroner sammenliknet med revidert budsjett for 2012.

Disse medlemmer registrerer videre at regjeringen begrunner reduksjonen med omleggingen til regionale bilsentra, og at dette har ført til redusert saksbehandlingskapasitet. Disse medlemmer forutsetter at denne situasjonen nå snus, og vil peke på historiske tall som viser en halvering av antall innkjøpte biler fra 2008 til 2010, jf. FFOs høringsuttalelse til arbeids- og sosialkomiteens budsjetthøring for budsjettet 2013.

Disse medlemmer konstaterer at denne utviklingen fortsetter og understreker at nedgangen ikke skyldes reduserte behov i brukergruppene.

Disse medlemmer er svært positive til at tildelingskriteriene for gruppe 2-bil foreslås endret fra 1. januar 2013, noe som innebærer at også personer over 18 år med sterkt begrenset gangfunksjon kan tildeles gruppe 2-bil.

Disse medlemmer er imidlertid kritiske til at denne utvidelsen delfinansieres ved å redusere størrelsen på tilskuddet til de som omfattes av gruppe 1-bil, fra 151 620 kroner til 147 980 kroner.

Disse medlemmer har også i tidligere års budsjetter påpekt at det er gjort betydelige innsparinger i bilstønadsordningen de siste årene.

For at brukerne skal få anledning til å kjøpe en hensiktsmessig bil, går disse medlemmer blant annet inn for at maksimal stønadssats for gruppe 1-biler økes med forventet prisstigning.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, hvor kap. 2661 post 74 økes med 50 mill. kroner.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti påpeker viktigheten av bil som hjelpemiddel for mange mennesker med nedsatt funksjonsevne, for å komme seg til og fra arbeid eller utdanning. I regjeringens forslag til statsbudsjett har egenandelen for gruppe 1-bil blitt redusert for å utvide ordningen for de som har behov for gruppe 2-bil. Det er fornuftig å utvide ordningen for gruppe 2-bil, men dette medlem mener at det ikke bør gå utover de som har rett på gruppe 1-bil. Dette medlem viser derfor til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2013, hvor bevilgningen under kap. 2661 post 74 økes med 11,7 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag til dette formål.

Post 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler

Komiteen viser til Budsjett-innst. S. nr. 15 (2007–2008) hvor det ble uttrykt forventninger til en varslet gjennomgang av hjelpemiddelområdet. Utvalgets forslag ble presentert i juni 2010 med høringsfrist oktober 2010, og mandatet var å legge frem forslag til mulige langsiktige grep som kan gi effektive og langvarige kvalitetsforbedringer i systemet for forvaltning og formidling av hjelpemidler. Komiteen er kjent med at det kom inn mange høringsuttalelser som var sterkt kritiske til de fremlagte forslagene.

Komiteen viser til NOU 2010:5 Aktiv deltakelse, likeverd og inkludering, og understreker at det er nødvendig å se hele hjelpemiddelområdet under ett. Komiteen mener det kan være rom for forbedringer på hjelpemiddelområdet i lys av samfunnsutviklingen, ny teknologi og kostnadsnivå, slik at man kan møte de utfordringene som kommer. Komiteen viser til innspill fra funksjonshemmedes organisasjoner, og understreker viktigheten av å ta brukerne med på råd når hjelpemiddelsortimentet skal revideres. Komiteen har de siste årene minnet om at eventuelle organiseringer må bedre kompetansen og tilretteleggingen slik at de med behov for hjelpemidler får hensiktsmessige hjelpemidler, nødvendig hjelp og opplæring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg den foreslåtte endringen hvor ansvaret for behandlingshjelpemidler overføres til regionale helseforetak (RHF), noe som innebærer at disse hjelpemidlene ikke lenger er rettighetsbasert og stønadsberettiget i folketrygden. Disse medlemmer ønsker å sikre likebehandling, og at det er den enkeltes behov for et hensiktsmessig behandlingshjelpemiddel som er avgjørende, og ikke helseforetakets økonomiske vurderinger. Disse medlemmer er på denne bakgrunn skeptiske til den foreslåtte endringen.

Komiteen har merket seg nedgangen i utgifter til hjelpemidler, som er begrunnet med at flere av hjelpemidlene nå blir vurdert som vanlige også for personer uten nedsatt funksjonsevne. Komiteen mener det er riktig at produkter som er vanlige forbruksvarer tas ut av hjelpemiddelområdet. Komiteen er kjent med at også spesialprodukter og hjelpemidler som ikke brukes av funksjonsfriske er tatt ut av hjelpmiddelområdet med begrunnelsen av at de er rimelige.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti viser til at dette medfører at mange nå påføres ekstra utgifter som følge av sin funksjonsnedsettelse.

Komiteen mener at økningen i antallet eldre og den teknologiske utviklingen vil føre til at behovet for hjelpemidler også vil øke.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener derfor at utgiftene til dette formålet må følges opp i budsjettsammenheng.

Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, viser til at ordningen med stønad til innkjøp av standard datautstyr ble avviklet fra 1. juli 2010. Ordningen ble avviklet fordi prisene på datautstyr hadde gått ned og at standard datautstyr ikke lenger kan anses som et hjelpemiddel i folketrygdlovens forstand, da dette er noe de fleste husholdninger har. Flertallet er tilfreds med at det likevel kan gis stønad til ordinært datautstyr i de tilfellene brukeren på grunn av behov for spesiell programvare gjør det mest hensiktsmessig å tilstå en totalløsning, som for eksempel at installasjonen av nødvendig programvare krever en spesiell harddisk. Flertallet viser for øvrig til at det på samme måte som før gis stønad til spesielle dataprogrammer for lesing, skrivestøtte og talestyring.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre viser til det felles mål å få personer i alle aldre til å drive mer fysisk aktivitet, og hvor viktig det er for mennesker med funksjonsnedsettelser å delta i trening, stimulering og sportsaktiviteter. For foreldre flest, også de med nedsatt funksjonsevne, er det ønskelig og viktig å være aktivt sammen med sine barn i fritiden. Disse medlemmer viser videre til at en enstemmig komité under behandlingen av statsbudsjettet for 2003 gikk inn for å heve aldersgrensen for barns og ungdoms rett til hjelpemidler for trening, stimulering og aktivisering fra 18 til 26 år, og til behandlingen av Representantforslag 160 S (2009–2010), jf. Innst. 210 S (2010–2011). Mange hjelpemidler til fysisk aktivitet og friluftsliv er kostbart spesialutstyr som krever spesialtilpasning og er svært dyrt for brukeren å anskaffe selv. Ikke alle har økonomiske forutsetninger for å kunne anskaffe slikt utstyr.

Disse medlemmer fremmer på denne bakgrunn følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen fjerne aldersgrensen for stønad til hjelpemidler for trening, stimulering og aktivisering av personer med nedsatt funksjonsevne fra og med 1. juli 2013.»

Komiteens medlemmer fra Høyreviser til Høyres alternative statsbudsjett for 2013, der aldersgrensen foreslås fjernet fra og med 1. juli 2013, og der kapittel 2661 post 75 er styrket med 30 mill. kroner til dette formål.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at man i Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013 foreslår å fjerne aldersgrensen fra 1. januar 2013, noe som tilsvarer en kostnadsøkning på 54 mill. kroner.

Disse medlemmer viser også til at regjeringen de siste årene har kuttet utgifter til hjelpemidler med begrunnelse at flere av hjelpemidlene nå blir vurdert som vanlige også for personer uten nedsatt funksjonsevne.

Disse medlemmer ser imidlertid et økende behov for hjelpemidler på grunn av økningen i antallet eldre og nye hjelpemidler som kommer på markedet. Grensen mellom hva som defineres som hjelpemiddel og hva som er vanlig forbruksvare vil endre seg over tid, men disse medlemmer mener at behovet for og tilgangen på nye hjelpemidler vil øke.

Disse medlemmer viser til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2013 foreslår å styrke bevilgningen til dette formålet med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, hvor kap. 2661 post 75 økes med til sammen 64 mill. kroner.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti viser til regjeringens avvikling av ordningen med stønad til innkjøp av datautstyr i 2010 til elever med dysleksi. Egen PC er et helt nødvendig hjelpemiddel for denne gruppen. Dysleksi har en høy arvelig komponent og dyslektikere er overrepresentert i lavinntektsfamilier. Avviklingen av ordningen kan derfor forsterke sosiale forskjeller på sikt. Avviklingen er også stikk i strid med enhver satsing på bedre basisferdigheter i lesing og skriving og målet om tidlig innsats for elever med særskilt behov for oppfølging de første årene i skolen.

Komiteens medlemmer fra Høyre foreslår derfor å gjenopprette ordningen med tilskudd til kjøp av nødvendig PC for elever med dysleksi. Det vises til Høyres alternative statsbudsjett for 2013, der bevilgningen under kap. 2661 post 75, styrkes med 20 mill. kroner til dette formålet.

Komiteens medlem fra Kristelig Folkeparti viser igjen til at regjeringen i det inneværende året har kuttet bevilgningen til hjelpemidler for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Begrunnelsen var at flere av hjelpemidlene nå blir vurdert som vanlige også for personer uten nedsatt funksjonsevne. Dette medlem ser imidlertid et økende behov for hjelpemidler på grunn av økning i antall eldre og nye hjelpemidler på markedet. Grensen mellom hva som defineres som hjelpemiddel og hva som er vanlig forbruksvare vil endres over tid, samtidig som behovet vil øke. Dette medlem viser derfor til Kristelig Folkepartis alternative statsbudsjett for 2013, hvor bevilgningen under kap. 2661 post 75 økes med 14 mill. kroner sammenlignet med regjeringens forslag.

Post 76 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester

Komiteen ber regjeringen vurdere om ordningen med lese- og sekretærhjelp bør ses i sammenheng med andre ordninger, som for eksempel funksjonsassistanse.

Det er viktig å sikre nødvendig ledsagelse i en arbeidssituasjon, til utdanning og ved utøvelse av tillitsverv. Komiteen ber regjeringen komme tilbake med en vurdering på egnet måte. Komiteen legger til grunn at alle funksjonshemmede og deres pårørende må sikres et likeverdig tilbud når det gjelder behov for opplæring og tilpasning til å mestre sitt arbeids- og dagligliv, herunder bevare og utvikle sitt naturlige familienettverk.

Komiteens medlemmer fra Høyre mener det er viktig å legge til rette for at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal kunne delta i samfunnet på lik linje med andre, og ønsker derfor å styrke ordningene som bidrar til dette. Det vises til Høyres alternative statsbudsjett for 2013 hvor kap. 2661 post 76 samlet styrkes med 5 mill. kroner, hvorav 2 mill. kroner er til servicehundordningen, 1 mill. kroner til å styrke ordningen for tolkehjelp til døve, 1 mill. kroner for å styrke ordningen med lese- og sekretærhjelp, og 1 mill. kroner til å styrke skrivetolkordningen.

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at det fortsatt er et stykke igjen til målet om 100 pst. tolkedekning er nådd. Ifølge statistikk for 2010 var den generelle dekningsgraden på 88 pst. I 2011 steg dekningsgraden til 90 pst. Tallene beskriver en situasjon der 10 pst. av brukerne ikke får dekket sitt behov.

Disse medlemmer viser til at det over flere år har pågått et omfattende arbeid for å kartlegge tolkeområdet og å belyse utfordringer i dagens system og praksis. Både i Tolkeutredningen fra 2008, og i rapporten «Fornying av Tolketjenesten» fra 2010, er det påpekt et klart behov for en gjennomgang av frilanstolkenes rammebetingelser.

Disse medlemmer vil på denne bakgrunn fremme følgende forslag:

«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om et bedre takstsystem for frilanstolkene i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2013, samt at det i tillegg legges frem forslag til en ordning hvor frilanstolkene gis forhandlingsrett.»

Disse medlemmer viser videre til at Fremskrittspartiet i sitt alternative statsbudsjett for 2013 foreslår å øke bevilgningene til tolketjenesten med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer har også merket seg de nye retningslinjene for bruk av døvblindtolk, og vil uttrykke skuffelse over at brukerorganisasjonene ikke ble invitert til å komme med sitt syn i form av en høring før retningslinjene ble iverksatt.

Disse medlemmer viser til at retningslinjene kan oppfattes som vage og upresise, og at de ikke på en tilstrekkelig måte imøtekommer døvblindes grunnleggende behov for tolk/ledsager.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, hvor man foreslår å styrke tilbudet til tolk og ledsaging for døvblinde med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer mener også det er viktig at antall timer til lese- og skrivehjelp i dagliglivet økes slik at synshemmede får dekket sitt behov for assistanse, og foreslår i sitt alternative statsbudsjett for 2013 å styrke ordningen med 10 mill. kroner.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, hvor kap. 2661 post 76 økes med til sammen 30 mill. kroner.

Post 78 Høreapparater

Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet viser til at regjeringen i statsbudsjettet for 2012 reduserte satsene på tilskudd til høreapparater, og at forslaget innebar at egenandelen økte mest for barn, studenter og voksne i yrkesaktiv alder.

Disse medlemmer mener det er viktig at det legges til rette for at barn og unge med hørselshemming gis muligheter til å lykkes i skolehverdagen, noe som er en forutsetning for ikke å bli stående utenfor arbeidslivet senere i livet.

Disse medlemmer viser til Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett for 2013, hvor det foreslås å øke kap. 2661 post 78 med 23 mill. kroner, slik at man kan øke satsene på tilskudd til høreapparater.